Last ned årsmeldingen for 2012 her - Maihaugen

Årsmelding 2012

INNHOLD
Side
Forord ved administrerende direktør 3
Stiftelsen Lillehammer museum 4
Langtidsplan, mål og verdier 5
Aulestad 6
Bjerkebæk 8
Maihaugen 10
Norges Olympiske Museum 14
Postmuseet 16
Senter for immateriell kulturarv – SIKA 18
Maihaugsalen 20
Museumsbutikkene 21
Sommeridyll på Maihaugen.
Foto Lillehammer museum.
Statistikk - besøkstall 22
Statistikk for nettsider og sosiale medier 24
Nasjonale og internasjonale nettverk 25
Organisasjon 26
Ansatte 26
Arbeidsmiljø 29
Sykefravær 29
Likestilling 29
Kontaktinformasjon 30
2

Adm.dir ved Lillehammer museum,
Ågot Gammersvik.
Forord
Året 2012 har vært et begivenhetsrikt år for Stiftelsen Lillehammer
museum. Styret og museet har gjennomført markeringen
av grunnleggeren av De Sandvigske Samlinger og Maihaugen,
Anders Sandvig. Markeringen omfattet jubileumsfest, jubileumsbok,
utstilling, avduking av minnesmerke og vandrespill på hans
fødselsdag 11. mai.
Vi har gjennomført mange vellykkede arrangementer på Lillehammer
museum i 2012. Årets julemarked på Maihaugen og førjulshelg
på Bjerkebæk ble tatt godt imot. Både Barnas sommerdag,
Barnas vinterdag og St. Hans er populære arrangementer som
trekker publikum lokalt.
Lillehammer museum får halvparten av inntektene fra staten.
Resten må vi skaffe selv, blant annet ved billettsalg. Nedgangen i
den internasjonale turisttrafikken til Norge rammer oss hardt, fordi
halvparten av våre gjester er fra utlandet. Derfor blir det veldig
spennende om svikten fortsetter i 2013. Vi jobber fortløpende
med å analysere endringer i reiselivsmønstre, og tilpasse våre
produkter til markedet.
2012 var det andre driftsåret for Stiftelsen Lillehammer museum.
Målet er å tydeliggjøre merkevarene: Aulestad, Bjerkebæk, Maihaugen,
Norges Olympiske Museum, Postmuseet og Senter for
immateriell kulturarv. Merkevarebygging vil gjøre det lettere for
publikum å finne museet de ønsker å besøke. Vi vil satse videre
på digitalisering av samlingene og oppgradering av våre nettsider,
nettopp for å understreke museumsenhetenes særpreg. Digitalt
Museum er blitt et nyttig nettsted, både for publikum og museene.
Vi er dessuten aktive på sosiale medier, med egne Facebook-sider
for besøksstedene.
Museet har fulgt den oppsatte Langtidsplan 2010-2014, og de fire
avdelingene har lagt opp sin strategi og målparametre med utgangspunkt
i felles satsning innenfor vedtatt langtidsplan. Stiftelsen
Lillehammer museums virksomhet omfatter også arbeid i nasjonale
nettverk, hvor vi har ansvar for Samtidsnett og for Handverksnettverket.
I tillegg deltar vi i flere nasjonale og internasjonale nettverk;
Nordisk Fri, Association of European Open-Air Museum, Norsam,
Nordisk nettverk for dikter- og komponisthjem og Nordic Network of
Sports Museums.
Stiftelsen Lillehammer museum gikk med et lite overskudd på om lag
300 000 kroner i 2012, som ble lagt til grunnkapitalen. Det arbeides
videre med en plan for oppbygging av egenkapital over tid, for å gi
museet noe sikkerhet for fremtiden. Vi har også det siste året hatt
en del utfordringer med å få på plass vår nye organisasjon. Endringsprosesser
tar tid, og tilpasninger med nye avdelinger og nye arbeidsmåter
er krevende.
Årsmeldingen presenterer aktivitene som har vært gjennomført i
hver enhet, knyttet opp mot vårt oppdrag innenfor de fire F-er:
Formidling, Forvaltning, Forskning og Fornying.
Adm.dir ved Lillehammer museum
Ågot Gammersvik.
3

Styret for
Stiftelsen Lillehammer museum
• Trygve G. Nordby, styreleder
• Ingjerd lien Kvelstad, nestleder
• Long Litt Woon, styremedlem
• Synnøve Brenden, styremedlem
• Britt Bøhn, styremedlem
• Marit Hosar, ansattes representant
• Trine Holter, ansattes representant
Varamedlemmer:
• Knut Brandrud
• Per Bjørn Brandsæter
• Hanne Bergseth
• Berit Snøan
REVISOR
Ernst & Young v. Lars Løkken
LEDELSE
Administrerende direktør
Ågot Gammersvik
Direktør Maihaugen
Gaute Jacobsen
Direktør Spesialmuseene; Dikterhjemmene,
Postmuseet og Norges Olympiske Museum
Marianne Shaw
Fra 1.5.12: Eivind Falk
Direktør Senter for immateriell kulturarv
Eivind Falk
Direktør Organisasjon og kommunikasjon
Trude Arnesen
Stiftelsen Lillehammer museum
Stiftelsen Lillehammer museum er en vitenskaplig institusjon som
har som formål å samle inn, dokumentere og formidle kunnskap
om materielle og immaterielle kulturminner, fortrinnsvis fra tiden
etter reformasjonen.
Med utgangspunkt i samlingene skal stiftelsen drive forskning
og formidle kunnskap gjennom utstillinger, publikasjoner undervisning
og andre former for informasjon.
Organisasjonskart
Lillehammer museum fikk ny organisering med revidert konsolidering
fra 1.1.2011. Stiftelsen er organisert som en konsernmodell med
fire likeverdige avdelinger: Maihaugen, Spesialmuseene, Senter for
immateriell kulturarv (SIKA) og avdeling for Organisasjon og kommunikasjon.
Organisasjonen ledes av administrerende direktør, og hver
avdeling har sin selvstendige direktør. Til sammen har Lillehammer
museum 84 ansatte og et budsjett på 77 millioner.
4

Mål, verdier og strategier
Visjon
Vi bygger framtidas museum
Verdier
Levende - Modig - Engasjerende
Perspektiv
Kunnskapsbasert
Mål
Vi skal være Norges ledende museum med vekt på håndverk
og formidling
Delmål
Sommer på Maihugen.
Foto Lillehammer museum.
• Etablere fellesmagasin for Oppland
• Etablere senter for immateriell kulturarv
• Øke besøket årlig
• Være ledende på digital utvikling, arbeidsmetodikk og
tilgjengeliggjøring
Strategier
• Satse på kunnskapsoppbygging, formidling og fornying
• Styrke markedstiltak og løfte frem de enkelte enhetenes
identitet og særpreg
• Styrke arbeidet og forståelsen av immateriell kulturarv
• Organisasjonsutvikling med vekt på arbeidsmetodikk og
kompetanseutvikling
• Ha fokus på mangfold og internasjonalt samarbeid
5

Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem
AULESTAD
Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, er et av
Norges best bevarte kunstnerhjem.
Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson kom med sine
fire barn til Aulestad i 1875. De kom rett fra et
lengre opphold i Italia. Bjørnstjerne Bjørnsons
ønske om å eie en gård i Norge var gått i oppfyllelse.
Fortsatt dro familien på lange utenlandsopphold,
men Aulestad ble basen de alltid
vendte tilbake til. Bjørnstjerne Bjørnson bodde
her til sin død i 1910, og Karoline Bjørnson helt
til 1934. Året etter åpnet Bjørnstjerne Bjørnsons
hjem som museum.
Formidling
Besøkstall for 2012: 6917 (- 26,32 %)
Sommersesong
• Hovedsesong fra 21. mai til 31. august, åpent daglig
• September åpent i helger.
• Godt besøkte arrangementer under Norsk Litteraturfestival.
Skole
• De faste tilbudene er videreført, blant annet med opplegget
«Undrer meg på» , tilpasset for ulike skoletrinn.
• Skoleklasser: 664 elever, 31 lærere.
• Samarbeid med komiteen for ”Hans Aanrud 150 år” i Gausdal.
Planlegger visning av Aanrud-filmer og Aanrudutstilling på Stalltrevet.
Foredrag
• Innlegg for studenter i Kulturprosjektledelse på Høgskolen i
Lillehammer. En gruppe studenter ble inspirert til å lage en
markedsføringsplan for Dikterhjemmene.
Konserter
• Folkestua: Edvard Hoems dikt: opplesning, sang og piano.
• Stalltrevet: «Aftenstemning» med Kristin Sevaldsen og
Camilla Granlien.
Aulestad, hovedbygnignen.
Foto LIllehammer museum.
Utstillinger:
• «Vognskjulet». Tilbakeført til vognskjul med Bjørnsons
vogner og utstyr til hester og vogner. Store sorthvitt foto av
Bjørnstjerne Bjørnson og hans vogner. Permanent.
• «Weidemann på Aulestad - En perlende utstilling»
Gyldendal Norsk Forlag utfordret i 1970 Jakob Weidemann til
å velge det han helst ville illustrere av norsk litteratur. «Jeg
velger meg Bjørnson», svarte Weidemann. Resultatet ble en
eksklusiv bok med dikt og illustrasjoner. Alle illustrasjonene
fikk perlens form inspirert av åpningsdiktet som starter med
«Ta disse perler– og takk for dem!» Stiftelsen Ringsveen,
Jakob Weidemanns hjem på Lillehammer, har gitt originalillustrasjonene
til Aulestad. Utstillingen ble åpnet av poet og
Bjørnsonkjenner Edvard Hoem under årets Litteraturfestival,
og den vil henge oppe i minst fem år.
6
Jakob Widemann «Salme». Fra utstillingen «Weidemann på
Aulestad - En perlende utstilling». Foto Lillehammer museum.

Forvaltning
Gjenstander
• Styrket kompetanse innen Primusregistrering med deltakelse
på Primuskurs.
• Flere tekstiler kopiert og registrert. Gjenstandssamlingene er
dermed ferdig registrert.
Bygninger
• Aulestad ble miljøfyrtårn våren 2012. Forarbeid til miljøsertifisering
ble gjort gjennom vinteren.
Hovedhuset
• Gjesterommet og gangen utenfor ble ferdigstilt av håndverkere
fra Maihaugen til 1. mai. Åpnet igjen for publikum ved
sesongenstart etter å ha vært stengt i 2010 og 2011. Noen
detaljer gjenstår.
• Det er bestemt at de to utstillingsrommene i 2. etasje skal
tilbakeføres til soverom som de var i Bjørnsons tid. Som
en start på dette arbeidet ble Bjørnsons oldebarn, Tancred
Ibsen, intervjuet. Han bodde på dette rommet som ung, og
han ga oss mange nyttige opplysninger. Intervjuet ble tatt
opp.
Folkestua
• Forbereder utleie av lokaler i Folkestua.
Drengestua, låven og hagen, sett fra hovedhuset. Foto Lillehammer museum.
Fjøset/Låven
• Arbeidet med ferdigstilling av bygningskonstruksjonen ble
videreført.
Drengestua
• Drengestua kafé ble malt og istandsatt til Weidemannutstilling.
• Kontor i 2. etasje malt.
Fornying
• Etablering av Aulestad Venner med interimsstyre. Leder Olav
Olstad.
• Nye produkter i butikken: Salg av stiklinger og frø fra hagen
7
Blomstrende akeleier i hagen på Aulestad. Foto Lillehammer museum.

Sigrid Undsets hjem
Bjerkebæk
Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem
Nobelprisvinneren Sigrid Undset bodde på
Bjerkebæk med sine barn fra 1919 til sin død i
1949. Stedet ble åpnet som museum i 2007, og
er gjenskapt slik det så ut på 1930-tallet.
Hun skapte et særpreget hjem med tradisjonsbevisst
og gjennomtenkt innredning. Da det eldste
huset var ferdig innredet i 1924, skrev hun:
”Det nye huset er blitt så vakkert, at du kan ikke
tro det før du har sett det. (…) Jeg kan absolutt
ikke få det mer præsis efter min smag.”
Formidling
Besøkstall: 5866 (- 2,18 %)
Sommersesong
• Hovedsesong fra 21. mai til 31. august, åpent daglig.
• September åpent i helger.
• Godt besøkte arrangementer under Norsk Litteraturfestival.
• Tidligere har det bare vært mulig å gå i hagen i følge med
omviser. I år åpnet vi hagen for alle besøkende med billett.
Dette fungerte veldig godt. Bra med flere tilbud for publikum
mens de venter på neste omvisning.
Skole
• Det faste tilbudet er videreført med blant annet opplegget
«I bøkenes verden» tilpasset for ulike skoletrinn .
• Skolebesøk: 416 elever, 28 lærere
• Planleging av opplegg for Stemmerettsjubileet 2013 for Den
kulturelle skolesekken.
Omvisninger
• Daglige omvisninger hver time
• Spesialomvisninger i hagen for deltakere på «En hagehistorisk
reise omkring Mjøsa» og for medlemmer av Lillehammer
Rotary.
• Lørdager i sommersesongen var det tilbud om hageomvisning
og søndager opplesning fra Undsets novellesamling
«Fattige skjebner» som ble utgitt første gang i 1912. Få
benyttet seg av disse tilbudene.
Utstillinger i Publikumsbygget
• Årets utstillingstema var dukketeater. Samarbeid med Askeladden
barnehage. Barna tegnet portretter av Sigrid Undset
og lagde en illustrert fortelling om livet hennes, i tillegg til et
selvlaget dukketeater med scene og figurer inspirert av Moes
dukketeateret. Moes dukketeater ble også utstilt og har nå
fått en solid, spesialdesignet monter som kan stå i Publikumsbygget.
Moes dukketeater var et samarbeid mellom kunstnere
på Lillehammer. Sigrid Undset skrev teksten til to oppsetninger
på 1920-tallet, mest kjent er «Østenfor sol og vestenfor måne».
• Utstillingen «Det stille rommet» ble tekstet.
Foredrag
• Innlegg for studenter i Kulturprosjektledelse på Høgskolen i Lillehammer.
En gruppe studenter ble inspirert til å lage en markedsføringsplan
for Dikterhjemmene.
Konserter i publikumsbygget
• Vokalgruppa A la Carte (to konserter)
• Vokalruppa Pitsj
• Liv Øistad, sang og piano (to konserter)
Vår. Foto Lillehammer museum.
8
Fra hagen på Bjerkebæk. Foto Lillehammer museum.

Peisestua pyntet til jul. Foto Lillehammer museum.
Andre arrangementer
• I forbindelse med møte for Litteraturnettverket i Norge
utviklet vi en ny litterær omvisning basert på Kristin Lavransdatter.
• Statoil valgte også i år å legge to store samlinger til Lillehammerområdet
der omvisninger og servering på Bjerkebæk
inngikk som en del av programmet.
• Den høytidelige signeringen av kontrakt om Ungdoms-OL
på Lillehammer 2016, fant sted i peisestua på Bjerkebæk
19. juni, med IOC-president Jacques Rogge i spissen for en
delegasjon fra ledelsen i idretts-Norge, inklusive daværende
kulturminister Anniken Huitfeldt.
• Vi arrangerte Førjulshelg på Bjerkebæk for tredje gang 8.
og 9. desember. Vellykket arrangement med salg av blant
annet spesiallaget røkelseslykt av keramiker Johan Mæhlum.
Konsert med Marte Røe Nåvik og Sjur Magnus, foredrag
av teatermannen Morten Jostad om Moes dukketeater og
dukketeaterforestillingen «Noen daler ned i skjul» med Anne
Helgesen. Litt for lite besøk.
Forvaltning
Gjenstander
• Vi har styrket kompetanse innen Primusregistrering med
deltakelse på Primuskurs.
• Gjenstandssamlingene er ferdig registrert.
Bøker
• Bibliotekar Astrid Stuve har vært engasjert 1 – 2 dager per
uke for å registrere boksamlingen
• I alt er ca 600 bøker gjennomgått og ferdigstilt. 227 bøker er
nyregistrert i 2012.
Bygninger
• Det har ikke vært gjennomført takettersyn pga av stort
arbeidspress på snekkeren vår på Maihaugen.
• Bjerkebæk ble miljøfyrtårn våren 2012. Forarbeid til miljøsertifisering
ble gjort gjennom vinteren.
• Besøk av Riksantikvaren i forbindelse med fredningssak av
publikumsbygget
• Vurdering mht universell utforming av Oppland fylkeskommune,
Regionalenheten.
• Flere fagfolk har besøkt Publikumsbygget i forbindelse med
planer om nye kulturhus: Prøysenhuset, Falkbergsenteret ved
Røros og flere grupper av arkitektstudenter.
Hagen
• Hagen ble gravd opp for å skifte ødelagte vann- og kloakkrør.
Det blir en stor jobb å sette den i stand igjen våren 2013.
• Effektiv dugnad 9/5. Ryddet kvist og kratt etter vinterens
skogtynning.
• Begynte forberedelser til urtehagen. Dette er den siste store
delen av hagen som ikke er gjennomført. Grusgangene, staudebedene,
fjellhagen, frukthagen, bærbusker og hagemur er
ferdige.
• Avsluttet skogrydding.
Fornying
• Endret antrekk for sommeransatte fra Rondastakker til sorte
Bjerkebæk-T-skjorter med Sigrid Undsets signatur og sort skjørt
eller bukse.
Broen fra hagen til publikumsbygget på Bjerkebæk. Foto Jan Haug.
9

Maihaugen
Maihaugen er et friluftsmuseum med omtrent
200 kulturhistoriske bygninger fra perioden
1200-2001. Museet er åpent hele året, med
utstillinger, kafe og museumsbutikk, og om
sommeren er det masse liv i friluftsområdet. Om
vinteren er museumsområdet åpent for turgåere
fra kl. 07 - 22.
Maihaugen har 35 ansatte i 3 seksjoner:
• Samlingsforvaltning
• Kulturhistorie
• Bygningsvern og gårdsdrift
Museet har to enheter, Opplandsarkivet avdeling
Maihaugen og det nasjonale Samtidsnett, som
ligger under seksjonen for kulturhistorie. Under
seksjonen for Bygningsvern og gårdsdrift ligger
det nasjonale nettverket Håndverksnett.
I den nye organiseringen av Lillehammer museum
har Maihaugen tre matriseoppgaver: forskning,
samlingsforvaltning og bygningsvern.
Mye av arbeidet i museet er rutinepreget og er
ofte usynlig arbeid. Det gjøres innsats i kundehenvendelser,
registrering, fotografering, magasinering,
innlån, utlån, restaurering osv.
Flere bidrar inn i tverrfaglige prosjekter som utstillinger
og publikasjoner. Maihaugen har også
en gruppe frivillige som arbeider med samlingsforvaltning
og som gjør en uvurderlig innsats for
oss.
Formidling
Besøkstall 108.407 (- 6,7%)
Kunnskapsformidling, levendegjøring og å skape gode opplevelser
for besøkende er et mål for formidlingen og den pedagogiske
virksomheten på Maihaugen.
Anders Sandvig - 150 års jubileum
• Jubileumsutstillingen «Anders Sandvigs verden».
• Festforestillingen «En reise i tid» på jubileumsdagen. Forestillingen
var utarbeidet av Jørgen Damskau og foregikk i
Maihaugsalen.
• «På spor etter Sandvig» en vandring rundt på Maihaugen.
• I sommersesongen innredet vi Lykre tilnærmet slik den var
da den stod i hagen hans.
• Søndagsprogram og vandrespill.
Levendegjøring med aktører
• Øygarden, Olsengården, 50-tallet, 80-tallshuset, og i de
historiske butikkene Falkenberg og Avlangrud. Nytt av året
var at også Apoteket ble bemannet med pilletrillerske eller
apoteker.
• Museets historiske bygninger var åpne med grindporter og
lydguider, eller hadde egen tunvert som i Garmo stavkirke,
skolestua, Bjørnstad og dette året også Lykre.
Omvisninger i bygda og i byen/boligfeltet
• Håndverkerne deltok aktivt i formidlingsarbeidet, både
tilknyttet gardsdrifta og byggeskikk. Også eksterne håndverkere
som pottemaker, tilvirkere innenfor tekstil og tre deltok.
Tilbudet for skoleklasser
• Mange av tilbudene ble videreført også i 2012
• Nye tilbud: 50-talls jul på Jørstad for 6.-7. trinn og, og «Ull – ikke
bare tull» for de yngste.
• I 2012 benyttet ca. 9000 barn og elever seg av Maihaugens
skoletilbud. Halvparten av dette besøket kom fra Lillehammer
og resten kom fra andre kommuner i Oppland.
Møte med minner
• Nytt tilbud utviklet i samarbeid med Lillehammer Helsehus.
Dette er et tilbud utviklet for personer med demens. Maihaugen
har vist seg å være et godt sted for erindring også for de som
har demens. Tilbudet er knyttet til ”Den kulturelle spaserstokken”
som skal sikre kulturtilbud av høy kvalitet for eldre.
Satsning på barnefamilier
• Flere pennende aktiviteter for barna. Mating av grisen,
omvisninger i barnehøyde både i Byen og i Bygda – lek og
moro i Olsengården. Et viktig moment var dyr, som kaninunger
i Olsengården og spretne killinger i Bygda.
• Rebusene Budstikka og Maihaugkoden.
10
Levendegjøring med aktører, i butikken i Byavdelinga. Foto Lillehammer museum.

Formidling for barn. Foto: Fotograf Kathrine as.
De faste årlige arrangementene
• Barnas vinterdag: En aktivitetsdag for barn med aking,
langrenn, skøyter, trugequiz, tømmerhoggerleir og mange
flere aktiviteter. Arrangert 26. februar i perfekt vintervær.
Besøkstallet mer enn doblet seg fra 2011 og endte på 980
personer
• Maihaugenkonferansen: Arrangert 9. og 10. mai. Et samarbeid
mellom Fylkesmannen i Oppland, IMDi og Maihaugen.
Stikkord for konferansen var deltakelse, tillit og tilhørighet.
Fra innvandrer til innbygger. Konferansen samlet ca 550
deltakere med roller og ansvar på integreringsfeltet.
• 17. mai: Småbarnstoget er mer og mer populært. Går fra
Dansarvollen til Byavdelingen. Ca 1000 små og store besøkende
som avslutter med 17. mai-aktiviteter i Byen.
• Eventyrdag: Ble arrangert for første gang 3. juni som en del
av Litteraturfestivalen. Skuespill av ulike eventyr ble spilt ute
i friluftsmuseet.
• Postens dag: Ble arrangert for andre gang søndag 17. juni
sammen med Posten Norge. Mange spennende postrelaterte
aktiviteter publikum kunne være med på. Konsert med Lars
Lillo-Stenberg og Øystein Dolmen på ny scene ved Dansarvollen.
• Sankthans: Et arrangement med tradisjon helt fra museets
start på Maihaugen i 1904. Alle kommunene i Gudbrandsdalen
ble invitert til å bidra i kulturprogrammet og 8 stk. takket
ja. Publikumsoppslutningen kunne vært mye bedre, men
dårlig sommervær med regn i lufta må ta en del av skylden.
Totalt 2250 besøkende.
• Ung husflid: Barnekurs som ble gjennomført for 6. gang siste
uken før skolestart. 50 barn får prøve ulike håndverk- og
husflidsteknikker som spikking, hekling, strikking, spinning,
matlaging og fisking.
• Barnas sommerdag: Tradisjonsrikt arrangement hvor barna
har mer enn 40 ulike aktiviteter å delta på. Vellykket gjennomføring
og ca 2500 besøkende.
• Julemarked: Årets klart største arrangement med 8100
besøkende, noe som er ny rekord. Suksessen skyldes bl. a. et
svært allsidig program med 100 kvalitetsutstillere, julepyntede
hus, ulike aktiviteter og designjuletreet som ble formet
av kunstneren Gunnar Torvund.
Temporære utstillinger
• Jubileumsutstillingen «Anders Sandvigs verden».
• «Polsk innvandring til Norge» i regi av Opplandsarkivet, avd
Maihaugen.
• En fotoutstilling om Maihaugen som en del av samarbeidet med
friluftsmuseet i Lviv, Ukraina ble åpnet der i september.
• «Adventskalendere». En mindre utstilling, åpnet til jul.
Forvaltning
Kunstneren Gunnar Torvund foran designjuletreet 2012. Foto Lillehammer museum.
11

Magasin
• I 2012 var mye av samlingsforvaltningen fokusert på å bygge
et nytt magasin for museets samlinger. I stedet for å leie
lokaler utenfor museets område, valgte styret å investere i
et prefabrikkert telt. Denne løsningen på 800 m2 har vært
veldig vellykket både med hensyn til kostnader og klima.
Planen er at dette magasinet skal være midlertidig inntil
museet får realisert nytt fellesmagasin for Oppland fylke.
Postmuseet, Opplandsarkivet avd. Maihaugen, Norges Olympiske
Museum og Maihaugen har nå flyttet samlinger til det
nye magasinet.
Sandbu gård i Vågå
• Maihaugen har ansvaret for å registrere samlingene som
tilhørte Kjell Holm. Sandbu er en gård i Vågå som inneholder
ca. 7000 gjenstander. På oppdrag registreres det nå og
avsluttes i løpet av året.
Vedlikehold av bygningene i friluftsmuseet
• I 2012 er arbeidet på Bjørnstad fullført. Løytnantstua har fått
nytt tak, gjenoppmurt pipe og peis og ny tørrmur. Andersenstua
har også fått utskiftet tak, stabilisert en utbulet vegg og
ny pipe. En egen utstilling har blitt lagd i fjøset på Bjørnstad
med navn «Bjørnstad – Sandvigs modigste idé».
• Maihaugen har også gjort arbeider på Øygarden, i boligfeltet,
malingsarbeider, og fullført istandsetting av Folkestua samt
pågående istandsetting av låven på Aulestad.
Opplandsarkivet avdeling Maihaugen
• Planlegging og gjennomføring av flere større arrangementer;
Gudbrandsdalsseminaret i januar 2012 og Arkivdagen i
november med Møteplasser som tema. Begge arrangementene
var godt besøkt.
• Arbeidet med ordring og registrering av arkiver er intensivert
og de første arkivene er publisert under Arkivportalen.
Arkivets fjernmagasin i Fakkelgården ble flyttet til Maihaugen
i løpet av sommeren.
• Arkivet mottok støtte fra Fritt Ord og Kulturrådet for ordning,
registrering og formidling av Nansenskolens og Gudbrandsdalens
Folkehøgskules arkiver. Arbeidet sluttføres våren
2013.
• Kulturrådet ga også støtte til en markeds- og brukerundersøkelse
som ble gjennomført høsten 2012. Rapporten vil
foreligge i 2013.
12
Fra restaurering av Bjørnstad. Foto Lillehammer museum.
• Arbeidet med dokumentasjon av migrasjon til Oppland har
fortsatt gjennom Interregprosjektet Ny i indre Skandinavia, et
treårig prosjekt som vil munne ut i en utstilling.
• Arkivet har digitalisert flere arkivkilder og formidlingen via
arkivets hjemmesider, facebook og twitter følges opp.

Internasjonale prosjekter
• I 2012 ble prosjektet i Tbilisi Georgia avsluttet. Prosjektet ble
organisert av UNESCO, med midler fra norske myndigheter.
Her er det arbeidet med å revitalisere samlingsforvaltningen
og å utvikle et historisk miljø for levendegjøring. Flere av
museets fagansatte har bidratt med sin kunnskap og erfaringer.
• Et tilsvarende prosjekt er nå inne i sitt tredje år i Lviv i
Ukraina. Dette er et samarbeid mellom Riksantikvaren og
Maihaugen med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet
som blant annet skal gå til restaurering av historiske
bygninger i friluftsmuseet i Lviv. Det er stor lokal og nasjonal
medieinteresse for prosjektet. Ingen hus er blitt restaurert på
museet siden selvstendigheten i 1991. Folk er veldig positive,
men også nysgjerrig på hvorfor Norge bidrar økonomisk, når
egne politikere ikke gjør noe.
Fiskerkapellet ved Breisjøen.
Foto Lillehammer museum.
Frivillig arbeid
• Maihaugen har ansvar for cirka 50 frivillige arbeidstakere:
Torsdagsvenner og Postvenner. De jobber hver torsdag og
annenhver tirsdag, det utgjør 6 dager pr. måned.
• Vennene utfører viktige arbeidsoppgaver for Maihaugen,
innen foto og arkiv, magasin og tekstilarbeid. Flere jobber
med fotografier, en del registrerer i fotodatabasen. Andre
arbeider med strikking og søm, avskriving av lydbånd, transkribering
av kilder i gotisk håndskrift, tilrettelegging av arkivkilder
for internett/hjemmesider, registrering av kirkebøker,
snekkerarbeid tilknyttet formidlingsoppgaver og annet.
• I 2012 startet også Norges olympiske museum med sin første
Torsdagsvenn, som har sin arbeidsplass på Maihaugen.
Forskning
Anders Sandvig – 150 års jubileum
• Forskning i året som er gått er preget av at Maihaugens
grunnlegger Anders Sandvig feiret 150-år siden hans fødsel
i 1862. I den anledning ble det skrevet en stor publikasjon
«Anders Sandvig og Maihaugen». Forskere fra museet og
eksterne forskere fra Norge og utlandet bidro med totalt 27
kapitler. 7 av museets forskere bidro med artikler.
• Foredrag for lokale grupper og foreninger.
13
Fra friluftsmuseet i Tblisi, Georgia. Foto Lillehammer museum.
Samtidsnett
• Nasjonalt nettverk som skal fremme samarbeid og utvikling ved
samtidsdokumentasjon
• Hovedsatsning var «Samtidskoden». Prosjektet er bygd opp rundt
deltakernes arbeid med samtid og nettverkets faglige program
med seminarer, presentasjoner og tilbakemeldinger.
• Det ble gjennomført to samlinger.
• Resultater skal formidles i 2013.
• Om høsten ble det satt ned en redaksjonskomité, og deltakerne
skrev resymé av artikler. Prosjektleder Lise Emilie Fosmo
Talleraas fulgte opp mål og milepæler og holdt kontakten med
deltakerne.
• 20 museer var innmeldt i Samtidsnett.
• Følgende museer bidrog i Samtidskoden: Telemuseet, Akershusmuseet,
Jærmuseet, Sunnhordland Museum, Kystmuseet
i Sør-Trøndelag, Ringve Museum, Maihaugen, De Heibergske
Samlinger – Sogn Folkemuseum, Preus Museum, Norsk Vasskraft-
og Industristadmuseum og Telemark Museum.

Fornying
Anders Sandvigs 150 års jubileum
Styringsgruppa for jubileet var styret for Stiftelsen
Lillehammer museum.
Det ble nedsatt en prosjektgruppe med flere
arbeidende team som forberedte de ulike delene
av arrangementet:
• Festforestilling «En reise i tid», med gratis
billetter for lokalbefolkningen. Anders
Sandvigs slekt fra Lillehammer og Halsa
kommune på Stadtlandet var spesielt invitert.
• Avduking av minnesmerket for Anders
Sandvig «Gjengang».
• Vandrespillet: «Til Maihaugen» av Morten
Jostad.
• «Anders Sandvig og Maihaugen», årbok
2012, dedikert Anders Sandvig, med artikler
om hans arbeid.
• Jubileumsutstillingen «Anders Sandvigs
verden».
• Søndagsforedrag om Anders Sandvig
gjennom hele året.
• «På spor etter Sandvig» en vandring rundt på
Maihaugen, med både vinter- og sommeropplegg
for publikum.
Anders Sandvigs 150 års jubileum
• Minnesmerket «Gjengang» tegnet av Ram arkitektur ble
avduket 11. mai.
• I friluftsmuseet ble det satt opp et vandrespill med skuespiller
Nils Ole Oftebro som Anders Sandvig. Vandrespillet
ble skrevet av Morten Jostad og tok i bruk både Lillehammer
by og Maihaugen som en åpen scene. Tre forestillinger ble
satt opp med ca. 1600 besøkende. Maihaugen fikk god støtte
lokalt til arrangementene og ønsker å takke alle offentlige og
private for deres økonomisk bidrag til jubileet.
Prosjektmidler til utvikling av levende historiefortelling
• Maihaugens varemerke er å formidle historien med bruk av
aktører. Dette ønsker museet å utvikle videre, fordi det gir
en helt spesiell opplevelse og mulighet til å forstå historien.
Som Anders Sandvig skrev, skal bsøkende kunne tre inn i en
historisk billedbok. Med støtte fra Innovasjon Norge har vi
fått prosjektmidler til å utarbeide et reiselivsprodukt både
for det internasjonale og det lokale markedet, hvor levende
historieformidling vil være grunnlaget.
Vedlikehold og innredning av bygninger
• Vedlikehold og innredning av bygninger som enda ikke er satt
i stand, vil gi nye opplevelser for besøkende til museet. Dette
vil også hjelpe til med bevaringen. Maihaugen har i tillegg
gamle utdaterte håndverksutstillinger, og har stort behov for
å oppgradere bygningsmassen og bygge nye håndverksutstillinger.
Videreutvikling av Samtidsnett med midler fra Norsk Kulturråd
• Maihaugen søkte og fikk 40 000 kroner til videreutvikling
av Samtidsnett fra Norsk kulturråd. Midlene skal brukes til
formidling av Samtidskoden og planlegging av prosjekter.
Gjennom Norsam – nettverk for samtidsdokumentasjon og
forskning i Norden, bidrog Maihaugen aktivt i forarbeidet til
en nordisk museumskonferanse i 2013.
Stor oppslutning om Vandrespillet «Til Maihaugen». Foto Lillehammer museum.
Fra åpningen av Sandvigmonumentet «Gjengang». Foto Lillehammer museum.
14

Minnesmerket Gjengang
Juryen besto av:
• Trygve G. Nordby, styreleder for Lillehammer
museum
• Arnfinn Engen fra De Sandvigske Samlingers
Venner
• Borgny Svalastog, kunstner
• Ørnulf Opdahl, kunstner
• Marit Arnekleiv, kunstnerisk konsulent
oppnevnt av Kunstutvalget i Oppland/KIO
• Marit Hosar, Maihaugen, sekretær
Juryens begrunnelse:
• Dette utkastet fungerer godt i landskapet og
tar i bruk rommet på en tydelig måte. Det er
valgt en arkitektonisk løsning på minnesmerket
over Anders Sandvig. Utkastet har et godt
gjennomarbeidet konsept.
• Den horisontale linjen i monumentet
kommuniserer med linjene i Garmo stavkirke
og den øvrige bygningsmassen. På den måten
bindes friluftsmuseet og inngangspartiet
sammen. Anders Sandvigs portrett er klart
synlig fra ulike vinkler. Anders Sandvig ønsker
velkommen til Maihaugen.
• Det er juryens håp at minnesmerket vil
berøre, aktivisere og glede publikum som
kommer til Maihaugen.
• De ulike ståstedene hvor portrettet av
Anders Sandvig kommer fram i minnesmerket
er med og skaper en sammenheng.
Portrettet som trer fram mer eller mindre
tydelig ettersom man beveger seg i området,
aktiviserer publikum. Minnesmerket er på
denne måten et interaktivt element som har
stor verdi, og som på en morsom og leken
måte understreker Anders Sandvigs museumsidé:
Maihaugen som et levende museum.
• Det flere meter høye monumentet er som en portal, av
to rader med tilsammen 59 stålsøyler. Det er inspirert av
en skigard, men er opp til seks meter høyt på det høyeste.
Tilsammen veier monumentet 16 tonn.
• Bakgrunnen for monumentet var at De Sandvigske Samlingers
Venner (DSSV) holdt en innsamlingsaksjon for et
minnesmerke over Maihaugens grunnlegger. Tilsammen fikk
de inn en million kroner.
• Styret i Lillehammer Museum bestemte at det skulle lyses ut
en åpen konkurranse om å lage et minnesmerke som skulle
stå ferdig til Anders Sandvigs 150-årsjubileum.
• Tilsammen kom det inn 21 forslag, og forslaget fra Lillehammer-firmaet
RAM Arkitektur ble enstemmig valgt av juryen.
• Det er Ringsaker Industriservice på Moelv som har stått
for selve produksjonen av minnesmerket Gjengang. Ole
Dagsveen har hatt oppgaven med fundamentering og belegningsstein.
• «Gjengang» er laget i kortonstål. Stålet vil etter hvert ruste
og endre farge slik at kontrastene og portrettet av Anders
Sandvig vil komme tydeligere fram. Det vil ta noe tid før den
rustbrune fargen har utviklet seg.
• For å gjøre hovedpersonen enklere å se, vedtok styret for
Lillehammer museum i desember 2012 å sette opp hvite
gjennomskinnelige bannere på nordsiden av minnesmerket.
Bannerne vil bli satt opp våren 2013.
Bildetekster:
Hovedpersonen er ikke lett å se. Fra enkelte steder kan ansiktet oppdages fra veien
nedenfor Garmokirka, fra parkeringsplassen eller som på det øverste bildet; fra
gressplenen, syd for monumentet. Foto Lillehammer museum.
På dager med tåke er Anders Sandvigs profil lettere å se, det midterste bildet er
tatt fra nordsiden av minnesmerket. Foto RAM Arkitektur.
Det flere meter høye monumentet er som en portal, av to rader med tilsammen
59 stålsøyler. Det er inspirert av en skigard, men er opp til seks meter høyt på det
høyeste. Foto RAM Arkitektur.
15

Norges Olympiske museum
Norges Olympiske Museum i Håkons Hall på
Lillehammer er det eneste museet i sitt slag i
Nord-Europa som forteller historien om alle olympiske
leker fra 776 f. Kr. og frem til i dag.
Museet er Norges nasjonale museum for idrett
og forvalter en kulturskatt som har vært viktig for
nordmenn i over 100 år.
Norges Olympiske Museum er konsolidert inn i
Lillehammer museum (LM) og driftsansvaret er
overført til LM gjennom en konsolideringsavtale.
Øverste organ for museet er styret for Norges
Olympiske Samlinger (NOS) som årlig har ett felles
møte med styret for LM.
Ansvar:
Museet har ansvar for å anskaffe, bevare og
utvikle samlingene for å bidra til å sikre samfunnets
kulturarv knyttet til den norske olympiske
historien.
Gjenstandssamling:
Museets gjenstandssamling består i dag av ca.
7000 gjenstander, som i hovedsak er gaver eller
lån. Ved lån opererer museet med en minstetid
på 5 år. Hovedregelen er at museet fokuserer
på gjenstandens historiske verdi, og ikke den
økonomiske.
Innsamling:
Museet jobber tett opp mot idretten i Norge
og idrettsutøverne for å få tak i gjenstander til
utstillingene. Norges Olympiske Museum utvider
sin gjenstandssamling i hovedsak hvert andre år
da vi samler inn gjenstander knyttet til utøvernes
prestasjoner, og andre relevante gjenstander fra
OL.
Formidling
Besøkstall 16 068 (+ 0,76%)
Nye utstillinger:
• «OL i London 2012»: Ny utstilling ble åpnet den 20.12 kl.
12:20, med gjenstander fra sommer-OL i London. Dekning
i blant annet NRKs Kulturnytt. I forkant av åpningen kom
sølvvinner i fekting Bartosz Piasecki sammen med sin far og
trener for å overrekke kårde og drakt, noe som også fikk god
mediedekning.
• Historien bak maskoten Wenlock: «Er William Penny Brookes
den egentlige inspirator til den moderne olympiske bevegelse?»
Skoler:
• Den olympiske spørrekonkurransen for 9. klassetrinnet i
OL-regionen fra 1994 ble arrangert for 11. gang. 11 skoler
deltok i kvalifiseringsrunden. Finalen gikk i museet 8. februar,
med finalelag fra alle 7 OL-kommuner fra Ringebu i nord
til Gjøvik og Hamar i sør. Ener skole på Hamar gikk av med
seieren.
• Besøkestall: 1273 elever og 83 lærere
Forvaltning
• Av museets totale samling på ca 7000 gjenstander er 3500
gjenstander tidligere registrert i Primus, og 2500 gjenstander
er publisert i Digitalt Museum.
• Brita Belsvik startet som torsdagsvenn for Norges Olympiske
Museum høsten 2012. Hun registrerer museets gjenstander
inn i Primus.
• I OL-året 2012 måtte museet bygge om deler av Historisk
avdeling for å gjøre plass til tablå og gjenstander fra London
2012. Det gamle «Filmrommet» måtte vike plass, og en del av
Arnfinn Johnsens fotografier av norske gullvinnere flyttes om.
• Høsten 2012 startet en ryddeprosess på Magasin nord, og
allerede registrerte gjenstander ble flyttet opp i magasinteltet
på Maihaugen.
Sølvvinner i fekting, Bartosz Piasecki, ga bort både kårde og drakt til museet.
Foto Lillehammer museum.
16

Historien bak maskoten Wenlock:
I forbindelse med sommerlekene i London engasjerte
OL-museet seg også i å fortelle historien
om The Wenlock Games. Et arrangement i byen
Little Wenlock satt i gang av Dr William Penny
Brookes på midten av 1800 tallet. Baron Pierre
de Coubertin som blir regnet som grunder av de
morderne olympiske leker har aldri lagt skjul på at
The Wenlock Games var en stor inspirasjonskilde.
Museumspedagog Mari Synnøve Stakston besøkte
Wenlock, møtte nøkkelpersoner og hentet inn
både informasjon og gjenstander som er blitt en
fin tilvekst til museets samling.
Fornying
Nye gjenstander i 2012:
• Billedbok fra Garmisch 1936, fra Kjell Arne Reistad (gave)
• Kårde og overdel drakt fra sølvkampen i London + nettmaske
fra trening, fra Bartosz Piasecki, sølvvinner i OL i London
2012 (gave)
• Trøye og startnummer fra gull-løpet i London, fra Eirik Verås
Larsen (gave)
• Representasjonsantrekk London 2012 for dame og herre fra
Moods of Norway (gave).
• Sølvmedalje fra Wenlock -lekene, John Amund Høistad (lån)
• «1 dag igjen»- T-skjorte fra Lillehammer kommune (lån)
• 5 par ski fra Rustad skifabrikk (lån)
• Deltagerantrekk, London 2012, fra skytter Ole Magnus
Bakken (lån)
• Representasjonsantrekk og deltagerantrekk, Phenix bag og
ryggsekk, i alt 19 gjenstander fra London-OL fra Bente Bjørnstad,
NIF.
• Fakkel, London 2012, lån av Jarle Ambø
2014 – 20 år siden Lillehammer-OL:
• Museet ønsker å bruke denne markeringen til både å flytte
og revitalisere samlingen fra 94. NOM har i 2012 startet en
dialog med Olympiaparken om dette. Gjort mye research
på formidlingsmetoder som kan gi både denne utstillingen
og museet generelt, et mer interaktivt og opplevelsesbasert
tilbud.
Ungdoms-OL 2016
• Mye av kultur- og læringsprogrammet-programmet planlegges
å foregå i Håkons Hall. Det vil forhåpentligvis gi museet
mulighet for å utvikle nye utstillingsløsninger med ungdom,
skoleklasser og idrettslag som målgruppe.
• Formidlingsløsninger med Lillehammer 2016 både som
middel og mål for å fornye museet også før og etter dette
arrangementet.
Ombygging av arbeidsplasser
• Løsningen med å ha museet plassert i flerbruksbygget
Håkons Hall har fra starten bydd på kompromisser og
utfordringer. I løpet av høsten fikk museet gjennomslag for
å bygge om arbeidsplassene for de ansatte, etter at det ved
flere anledninger var påpekt fra Bedriftshelsetjenesten at disse
ikke tilfredsstilte Arbeidsmiljølovens krav til f.eks. lys og luft.
• De ansatte opplever at både trivselen og arbeidsforholdene har
blitt bedre.
Ny leder
• Museet fikk ny leder i februar; Bjarte Ytre-Arne fra Hamar.
Utdannet pedagog og journalist med produsent og ledererfaring
fra ulike medier og institusjoner. De øvrige ansatte er Mari
Synnøve Stakston (museumspedagog) og Sebastian Kühn (museumskonsulent).
Pga. hhv studie og pappapermisjon ble det
mulig å engasjere Julia Hamre i en deltidsstilling som betjener
skranke og butikk på hverdager.
Eierstyre
• Eierstyret for Norges Olympiske Samlinger (NOS) har hatt fem
møter gjennom året, og også deltatt i gode diskusjoner om
OL-museets planer og strategier for de kommende år. NOS
sin oppgave er å forvalte samlingen, skaffe nye gjenstander og
bidra til økonomisk vekst.
OL-president Jacques Rogge og IOC-medlem Gerhard Heiberg besøkte museet i juni
2012, i forbindelse med et møte om Ungdoms-OL i 2016. Foto Lillehammer museum.
17

Postmuseet
Postmuseet ble etablert i 1947. Museet ivaretar
et nasjonalt ansvar for posthistorie.
Her kan besøkende med posthistorisk interesse
følge Postens mer enn 360 årige historie som
viktig aktør i norsk samfunns- og næringsliv. I
sommersesongen er Postgården betjent av en
postmester. Resten av året er utstillingen åpen
på forespørsel. Maihaugen og Postmuseet har
eget stempel, slik at det er mulig å sende brev og
postkort herfra.
Postmuseets leder Helge Sognli på Postens
Harley Davidson 32 VS fra 1932.
Foto Lillehammer museum.
Formidling
Besøkstall 22 462 (+ 19%)
Familiedag, sommer- og søndagsprogram
• Postens familiedag ble arrangert for andre gang 17. juni
2012. En flott dag med mange aktiviteter for store og små.
Alt fra postrelaterte foredrag i auditoriet, veteranbilopptog,
tipping av postpakker til konsert med Lars Lillo Stenberg og
Øystein Dolmen på Dansarvollen. Maihaugen hadde totalt
1156 gjester denne dagen, og vi antar at ca 400-450 av disse
kom på grunn av Postens familiedag.
• I løpet av 2012 har posten vært tema for flere søndagsprogram;
Postens kjøretøy og Post på ville veier.
• «Budstikka» er et posthistorisk rebusløp for hele familien.
Alle som deltok og som svarte riktig fikk en premie. I tillegg
ble det trukket en litt større gevinst ved sesongslutt. Boka
«Den eventyrlige reisen med postbilen Bertram gjennom
historien» ble også i år brukt som gevinst.
Skoleklasser og barnehager
• «Post på ville veier». 50 skoleelever som deltok på dette
opplegget som gir en enkel innføring i norsk posthistorie og
utfordringer knyttet opp mot tradisjonell posthåndtering,
som for eksempel sortere og påføre riktig postnummer.
• «Tøffe tøffe toget» er et opplegg som startet opp 2012 og gis
til de yngste i barnehagen. Konduktør Snillesen tar i mot og
gir omvisning både i lokomotivet og i postvogna før «toget
går» og barna får kjøpe billett og reise av sted med fantasien.
40 barn kom på tre turer.
• 50-tallsjul på Jørstad. Postpensjonistene bidro som informanter.
Elevene ble invitert med til inn på kjøkkenet på storgården
Jørstad hvor de fikk treffe husmoren travelt opptatt
med å ordne alt som skal sendes med postbudet. Rundt 300
elever deltok på dette opplegget.
• I rebusløpet «Maihaugkoden» er Postmuseet en av stasjonene
barna skal innom.
Forvaltning
Magasin
• Gjenstandssamling på mange tusen objekter ble i 2012 flyttet
fra Fakkelgården på Storhove til nyoppført teltmagasin på
Maihaugen.
• Gjenstandene er fordelt slik at den aktive delen (der det er etterspørsel
i forbindelse med utlån og utstillinger, samt de uregistrert
objektene) er lagret lett tilgjengelig. Den passive delen av
samlingen er komprimert og ligger ikke like lett tilgjengelig.
• I samarbeid med Postpensjonistene i Gudbrandsdal har det
også i 2012 blitt jobbet med å registrere og merke alt uregistrert
materiale. Gjenstandene blir fotografert og målt og registrert i
databasen Primus.
Digitalisering
• Arbeidet med digitalisering av samlingene er videreført. Med
hjelp fra våre postpensjonister er nå alle sirkulærer fra 1815 til
1829 transkribert, konvertert til pdf-filer og tilgjengeliggjort på
våre hjemmesider. Scanning og registrering av stempelkatalogen
har god fremdrift.
• Oppdatering av bibliotekbasen Bibsys pågår kontinuerlig.
18
Postens eldste sirkulære. Foto Lillehammer museum.

Fra Postmuseets utstilling i Postgården i Byen
på Maihaugen. Foto Lillehammer museum.
Historisk litteratur
• Bibliotekets samlinger består av mye unikt materiale, og
vi har i løpet av året mottatt mange henvendelser fra bl.a.
posthistorikere og forfattere av lokalhistorisk litteratur. Vi
har også mottatt mange bestillinger gjennom fjernlånssamarbeidet.
• Ny litteratur og tidsskriftutgivelser innen norsk og nordisk
posthistorie og filateli blir fulgt opp og innkjøpt. Vi har nå ca
55 løpende tidsskrifter.
• Kontinuerlig arbeid med å komplettere samlingene og
anskaffe eldre litteratur. Bibliotekets samlinger omfatter
dessuten plakater, brosjyrer og annet materiell som utgis
av Posten. Også i 2012 har vi mottatt bokgaver og foto fra
nedlagte postkontor og privatpersoner.
• Biblioteket deltok på Postens familiedag med salg av posthistorisk
og filatelistisk litteratur. I samarbeid med Maihaugens
bibliotek har det vært arrangert boksalg i forbindelse med
verdens bokdag og en søndag i november.
Filmarkiv
• Posten Norge AS sitt historiske filmarkiv inneholder både
film og video. Videomaterialet foreligger på mange formater.
Materiale på VHS og Betacam er digitalisert. Noe ukurant
videomateriale er ikke digitalisert fordi det har vært vanskelig
å skaffe til veie kompatibelt utstyr.
• Postmuseet har ved flere anledninger i 2012 bistått Posten
Norge AS i forbindelse med behov for historiske filmklipp.
Fornying
Nye formidlingstilbud
• I høst har vi blitt med på et spennende prosjekt i regi av Innovasjon
Norge der Maihaugen og Postmuseet skal utvikle formidlingstilbud
for utenlandske turister. Dette er et prosjekt vi gleder
oss til å jobbe videre med mot 2013.
• Postmuseet er deltager i prosjektet Elektronisk kulturpunkt
som er drevet av KulturIT. Tanken er å formidle posthistorie via
mobiltelefon. Dette har vi jobbet med også i 2012, og opplegget
skal presenteres for publikum sommeren 2013.
Etterutdanning:
• Bibliotekar Gunhild Reiby begynte på en mastergrad i Digital
kommunikasjon. Hun vil være ferdig med denne i 2016.
• Leder og konservator Helge Sognli gikk i gang med studiet
Personalutvikling og Ledelse ved Høgskolen i Lillehammer. Han
vil være ferdig med dette studiet våren 2013.
Forskning
• Postmuseet ved Helge Sognli bidro med arkivstudier i
forbindelse med Terje Emberlands artikkel «Laftetømmerets
germanske raseri – SS, Maihaugen og Norsk bondekultur»
som ble publisert i Maihaugens jubileumsbok «Anders
Sandvig og Maihaugen».
• Postmuseet ved Helge Sognli fortsatte i 2012 sitt samarbeid
med Universitet i Stavanger rundt minnestudier og utgivelsen
av boken «Tause helter» (2011).
Fra utstilling: Ekspedering av post på toget. Foto Lillehammer museum.
19

Senter for immateriell kulturarv
SIKA
Senter for immateriell kulturarv (SIKA)
SIKA rommer Norsk handverksutvikling, som er
den viktigste delen av virksomheten. Vi arbeider
på oppdrag fra Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet,
med ansvar for:
• Det nasjonale registeret over håndverkere
• Opplærings- og dokumentasjonsprosjekter
for overføring av håndverkskunnskap
• Små og verneverdige fag
• Stipendiatordningen for håndverkere
• Nettverket Løfte håndverket
• Organisere fagsamlinger mht. UNESCOs
konvensjon om Vern av den immaterielle
kulturarven
Norsk Håndveksutvikling (NHU)
NHU arbeider med vern, videreføring og utvikling
av håndverk som kunnskap, uttrykksform og yrke.
NHU skal opprettholde og styrke fag som regnes
som små og verneverdige.
UNESCOs konvensjon om immateriell
kulturarv trådte i kraft våren 2007 i Norge.
Norsk handverksutvikling - NHU ble i 2008, som
en av 50 internasjonale NGOer, akkreditert spesielt
for å arbeide med UNESCOs konvensjon om
Vern av den immaterielle kulturarven.
Formidling
Prosjekter for overføring og dokumentasjon av håndverkskunnskap
• NHU viderefører handlingsboren kunnskap gjennom en
modell som bygger på den gamle mester/svenn-relasjonen.
I tillegg dokumenteres håndverkskunnskapen for ettertiden i
form av foto, video og tekst.
• NHU har i løpet av 2012 arbeidet med rundt 40 dokumentasjons-
og opplæringsprosjekter, hvorav 10 er nye prosjekter:
◦◦
To prosjekter om tekstilfagene possementmaking og
plisséteknikk i samarbeid med Sjølingstad Uldvarefabrik.
◦◦
To bokprosjekter, om bygging av skjelterhus og om
båter i Møre og Romsdal.
◦◦
Et filmprosjekt om Bremnes Båtbryggeri.
◦◦
Fire nye prosjekter innen trefag, blant annet tredreiing
og skiproduksjon.
• Tidligere prosjekter som fortsatte i 2012:
◦◦
Grindbygging, tekking med granbark, bruk av leire og
jord som byggemateriale og tradisjonell produksjon av
vinduer og sprosser.
◦◦
Prosjekter innen sølvsmedfagene, kunnskapsoverføring
i vevteknikker, prosjekter med fokus på mattradisjoner
og med fokus på produksjon av verktøy og utstyr.
◦◦
Avsluttet rekonstruksjonen av Roald Amundsens slede
som ble brukt under Sydpolekspedisjonen.
• Løpende prosjekter med samlinger og kurs for håndverkere,
og internasjonalt nettverksarbeid for norske håndverkere.
• NHU formidler fra sine dokumentasjons- og opplæringsprosjekter
på våre nettsider og gjennom vår prosjektdatabase,
ProBas.
Sying av linseil. Pensjonert tysk seilmakermester Detlef Ruhland deler sine kunnskaper
med faglært seilmaker og doktorgradsstipendiat Jörn Bohlmann og seilerinteressert
Gunvor Storaas. Foto: Lillehammer museum.
Sekretariatet for Små og verneverdige fag (SSV)
• Sekretariatet for Små og verneverdige fag (SSV) jobber med
informasjons- og veiledningsarbeid knyttet til de minste håndverkfagene,
for utdanningssøkere, ansatte innen skole, fagopplæring,
kultur, administrasjon og media.
• Listen over hva som regnes som små håndverksfag var uendret
på 42 fag i 2012. Enkelte fag har fått flere nye lærlinger og er
på vei ut av listen, som hovslagerfaget. Andre fag har ikke hatt
noen lærling på over fem år, som bøkker, forgyller, gipsmaker,
gjørtler, gravør, herreskredder, nautisk instrumentmaker, storurmaker
og tredreier. Disse har SSV forsøkt å sette ekstra fokus
på for å bidra til at kunnskapen videreføres, blant annet ved å
arrangere seminar for tredreiere.
20

• Også i 2012 sendte SSV ut brosjyrer med oppdaterte
tilskuddssatser og fagoversikt til alle videregående skoler,
samt en rekke organisasjoner og miljøer som kan ha
interesse av fagutdanning.
• Sekretariatet har deltatt i et nordisk prosjekt om utdanningssamarbeid
(trebåtbyggerfaget og hardingfelemakerfaget).
• SSV var på flere bedriftsbesøk hos utøvere innen ulike små
håndverksfag, deltok på en del seminarer for å få bedre
innsikt i ulike fagområder, skrev fagartikler og ga bakgrunnsinformasjon
til en rekke journalister som har tatt opp ulike
saker innen feltet tradisjonshåndverk.
Stipendiat Tim Benjamin Davidsen. Foto Lillehammer museum.
Fra tredreierseminaret under Sandvig-jubileet i
mai 2012. Bruk av svarvebenk. Foto Lillehammer
museum.
Forvaltning
Det nasjonale registeret over håndverkere NHU
I «Det nasjonale registeret over håndverkere» gir NHU oversikt
over norske håndverkere som kan bestemte typer håndverk eller
teknikker.
• Registeret har vært oppdatert kontinuerlig gjennom hele
2012, og har ved hjelp av KulturIT fått en ny teknisk plattform
for databasen. Lenke til håndverksregisteret
• I den nye tekniske løsningen er det i samarbeid med Rådet
for Folkemusikk og Folkedans, opprettet mulighet for å registrere
eksempler på immateriell kulturarv (IKA-elementer)
Forskning
Stipendiatordningen for håndverkere
• Våren 2012 avsluttete Tim Benjamin Davidsen sitt treårige
stipendiat i urmakerfaget hos NHU. Han har blant annet lært
kunsten å dreie og polere balanseaksler, som er nødvendig for
å restaurere ur og klokker. Som avsluttende oppgave restaurerte
han ei Pihl-klokke som er bevart ved Domkirkeodden på
Hamar. Stipendiaten driver nå sitt eget verksted i Fredrikstad.
• NHU har i 2012 vært med å utrede hvordan etter- og videreutdanningstilbud
i bygningsvern og restaurering kan formaliseres
ved å knytte stipendiatordningen for håndverkere opp mot
Høgskolen i Sør-Trøndelag.
UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven
• SIKA har ansvar for å arbeide med UNESCOs konvensjon om
Vern av den immaterielle kulturarven. Dette skjer i samarbeid
med Kulturrådet og andre fra kulturarvfeltet i Norge.
• SIKA har i løpet av året deltatt som observatører på UNESCOs
ICH Generalforsamling og 7. COM (Seventh session of intergovernmental
committee) i Paris.
• Senteret arrangerte seminaret «Fagmetodikk i praksisfeltet»
i Trondheim, i forbindelse med en konferanse om vern av
den immaterielle kulturarven holdt av Kulturrådet.
• Informasjon om SIKAs arbeid er publisert gjennom senterets
Facebookside, nettside og gjennom «direct mail».
21
Fornying
Nettverk «Løfte håndverket»
• NHU fortsatte i 2012 å administrere nettverket «Løfte håndverket».
Dette er interessenettverk for alle miljøer og enkeltpersoner
i Norge som jobber for å opprettholde, styrke og spre
kunnskap om tradisjonelle håndverksfag.
• Nettverket har holdt to seminarer, og flere formelle og uformelle
møter.
• «Løfte håndverket» har egen side på NHUs nettside, i tillegg
brukes Facebook og «direct mail» som informasjonskanal .
Maillisten består av nærmere 600 adresser.

Maihaugsalen regnes som en av de beste konsert-
og teatersalene mellom Oslo og Trondheim
og har svært god akustikk. Den er fast spillested
for Riksteatret og kan fremvise et variert kulturprogram
hele året.
Salen har 700 plasser og avansert teknisk utstyr.
Teleskoptribunen gir mulighet for flatt gulv og
dermed gode flerbruksmuligheter. I tilknytning til
salen ligger et eget artistområde av høy standard
med foaje, øvingsrom og garderober. Salen egner
seg meget godt for konferanser.
Til bruk for mindre grupper benyttes vårt moderne
auditorium med 70 plasser.
Maihaugsalen
Arrangement Antall Besøkstall
Konserter 13 4 930
Riksteateret 6 2 770
Forestillinger 8 4 640
Skolearrangementer 9 3 950
Næringsliv 23 11 330
Egne arrangement 3 1 360
Totalt 62 28 980
Resultat 2012 Budsjett 2012 Resultat 2011
Omsetning: 3.639.045 2.304.000 2.937.309
Lillehammer symfoniorkester og Lillehammer Janitsjar benytter Maihaugsalen som sitt
øvingslokale.
Maihaugsalen. Foto Lillehammer museum.
Fra festforestillingen i forbindelse med Anders Sandvig150-års jubileum. Foto Lillehammer museum.
22

Museumsbutikkene
I museumsbutikkene selges interiør til hjemmet,
retro leker til minsten og gaverartikler, både moderne
design og klassiske husflidsprodukter.
Her selges spesielle ting som man ikke finner i
alle andre butikker. Det legges en stor innsats i å
gjøre gode innkjøp for å kunne tilby flott design
og god kvalitet.
Dette er noe av det som finnes i museumsbutikkene:
- Norske smykker
- Et bredt utvalg av fagbøker innen håndverk
- Barneleker, slik vi husker dem fra vi var barn
- Silkesjal og strikkede plagg
- Keramikk og glass
- Lin og tre
Butikker
Omsetningstall for butikkene
Resultat 2012 Budsjett 2012 Resultat 2011
Aulestad 411.000 520.000 514.000
Bjerkebæk 445.000 460.000 464.000
Maihaugen 1.984.000 2.000.000 2.233.000
Norges Olympiske Museum 171.000 170.000 151.000
Museumsbutikken i hovedbygningen på Maihaugen
og Norges Olympiske Museum holder åpent
i museets åpningstider. Butikkene på Bjerkebæk
og Aulesad, samt Falkenberg og Avlangrud i Byavdelingen
(Maihaugen) er åpne hele eller deler av
perioden juni - august, og på store arrangementer
ellers i året.
Butikk og kafé på Bjerkebæk. Foto Lillehammer museum. Maihaugens museumbutikk. Foto Lillehammer museum. Fra butikkvindu i Byavdelingen, Maihaugen.
Foto Lillehammer museum.
23

Statistikk - besøkstall
Vi kommer ikke utenom at Lillehammer museum
er sårbar i forhold til endring av reiselivsmønster.
Vi har 80 % av besøket i sommersesongen, hvorav
50 % av besøkende på Maihaugen er utenlandske
gjester.
Endringene i turistnæringen er den største
utfordringen for museene, og særlig for oss som i
mange år har levd godt på turistgrupper og reiselivsstrømmen
gjennom Gudbrandsdalen. Derfor
må vi analysere endringer i reiselivsmønstre og
gjøre omlegginger deretter.
Nedgangen er i det internasjonale markedet.
Etter finanskrisen i USA er det nesten ikke amerikanske
turister i Innlandet. Det var langt færre
besøkende fra Tyskland, Nederland og Frankrike,
men også fra andre europeiske land i 2012. Vi
tror dette skyldes den vanskelige økonomiske
situasjonen i Europa og at Norge er et høykostland
for turister. Derfor blir det veldig spennende
om trenden med at utlendingene svikter Norge
fortsetter eller snur i 2013.
Utfordringen for oss nå er i større grad å tilpasse
oss det norske markedet, og satse enda mer på
norske turister og de som bor i nærområdet. Vi
jobber hele tiden med å utvikle museene våre, og
å tilby spennende arrangementer og utstillinger
som gjør at folk vil komme. Gjestene ved våre
museer får unike opplevelser, og det prøver vi
å få enda bedre fram. Derfor satser vi mye på å
utvikle bedre kommunikasjon og økt markedsføring
av våre museer.
Aulestad
2010 2011 2012
Januar 0 0 0
Februar 0 0 0
Mars 0 0 0
April 0 0 0
Mai 6 644 1 914 539
Juni 4 025 1 681 2 106
Juli 5 029 2 000 1 562
August 4 785 2 562 1 825
September 4 209 914 781
Oktober 1 682 289 91
November 116 28 13
Desember 0 0 0
Totalt 26 490 9 388 6 917
Bjerkebæk
2010 2011 2012
Januar 49 201 0
Februar 0 0 25
Mars 37 0 0
April 342 0 72
Mai 1 217 547 661
Juni 1 671 1 237 1 416
Juli 1 859 1 278 1 169
August 1 774 1 418 1 312
September 1 495 815 959
Oktober 433 196 141
November 0 110 0
Desember 0 192 111
Totalt 8 877 5 994 5 866
24

Maihaugen
2010 2011 2012
Januar 2 123 1 940 1 790
Februar 3 095 2 675 3 737
Mars 2 213 2 432 2 556
April 2 473 3 221 2 500
Mai 6 893 4 973 4 804
Juni 26 324 23 857 20 791
Juli 32 608 30 819 27 318
August 22 313 22 791 18 990
September 8 442 6 855 9 519
Oktober 5 711 3 203 3 067
November 9 148 10 423 2 222
Desember 2 877 3 075 11 183
Totalt: 124 220 116 264 108 477
Norges Olympiske museum
2010 2011 2012
Januar 1 016 741 320
Februar 854 533 813
Mars 493 371 341
April 283 226 813
Mai 601 618 380
Juni 1 683 1 578 1 660
Juli 3 706 3 381 3 326
August 2 950 2 640 2 170
September 932 648 647
Oktober 551 317 412
November 271 250 150
Desember* 6 100 4 644 5 036
Totalt 19 440 15 947 16 068
* Hvert år i desember justeres besøkstallet for NOM i forhold til aktivitetsnivået i Håkons
Hall. Utifra tall fra Olympiaparken stipulerers det et (prosentvis lavt) antall gjester
som antatt har sett Lillehammer `94-utstillingen ifm arrangement i hallen. Følgende tall
ble lagt til: (2010)5850, (2011)4365, (2012)4800. Registrert som gratisgjester.
25

Media, nettsider og sosiale medier
Media
Lillehammer museum var mye omtalt i media i 2012. Til sammen var det over 120 artikler og
kommentarer i lokalavisene Gudbrandsdølen Dagningen og Lillehammer Byavis. I tillegg var det
saker i ulike regionale og nasjonale medier, som VG og NRK.
Mye av oppmerksomheten var knyttet til feiringen av Anders Sandvig-jubileet og debatten
rundt det nye minnesmerket «Gjengang» på Maihaugen.
Nettsider
Nettsidene www.maihaugen.no, inkludert undersidene for de ulike museene og enhetene,
hadde en liten økning i besøk i 2012 sammenliknet med året før.
2012 2011 Endring i %
Totalt besøk 183 624 179 101 2,5
Unike besøkende 110 259 102 081 8
Noen fakta om de som følger Maihaugen:
• 71 prosent er kvinner
• 90 prosent er nordmenn
• En tredel av følgerne bor i Lillehammer
Noen fakta om Norges Olympiske Museum:
• 56 prosent er kvinner
• 80 prosent er nordmenn
• En tredel av følgerne bor i Lillehammer
• Stadig mer av nettbesøkene skjer fra mobiltelefoner og nettbrett. I 2012 var 13 prosent av
nettbesøket fra slike enheter, mot kun 5 prosent i 2011
• 87 prosent av besøket er fra Norge, de neste landene er USA, Tyskland, Sverige og
Danmark
• Besøket er ganske jevnt gjennom sesongen, med topper under store arrangementer
• Sidene som er mest brukt er poststedsdatabasen, arrangementskalender og åpningstider
Sosiale medier
Stadig flere av avdelingene bruker Facebook aktivt, og Twitter er også noe brukt. Dette er
oversikten per 29.01.13.
Facebook
Antall følgere
Maihaugen 3025
Norges Olympiske Museum 177
SIKA 322
Opplandsarkivet avd. Maihaugen 277
Bjerkebæk (opprettet side, ikke startet aktivitet) 46
Aulestad (opprettet side, ikke startet aktivitet) 40
Twitter
Maihaugen (ikke aktive hele året) 413
Opplandsarkivet 123
26

Resultatregnskap 2012
Driftsinntekter 2012 2011
Salgsinntekt 7 277 435 3 771 717
Billettinntekt 7 867 446 8 526 743
Statustilskudd 46 105 812 44 774 454
Andre tilskudd 3 820 799 3 204 528
Periodisering av tilskudd - 262 193 -650 794
Annen driftsinnekter 15 251 871 18 248 315
Sum driftsinntekter 80 063 170 77 874 963
Driftskostnader
Varekostnad 2 403 863 2 528 083
Lønnskostnad 49 625 026 48 339 342
Avskriving 2 178 785 2 372 426
Annen driftskostnad 41 269 172 794
Energi/vann/renhold 3 174 387 3 402 805
Drift/vedlikehold 10 565 993 7 089 929
Administrasjonskostnader 10 032 312 9 051 390
Markedsføring 1 166 415 1 321 554
Sikring 1 381 013 1 077 304
Sum driftskostnader 80 569 063 75 355 627
Driftsresultat - 505 893 519 336
Finansinntekter og finanskostnader
Inntekt på investering i tilknyttet selskap 260 458 270 329
Annen finansinntekt 1 036 239 1 131 212
Verdiendr. finansielle plasseringer, virkelig verdi 0 0
Annen finanskostnad 95 864 99 934
Netto finansposter 1 392 561 1 501 475
Skattekostnad på ordinært resultat 80 192 89 164
Årsresultat 614 748 3 731 779
27

Balanse 2012
Egenkapital 2012 2011
Innskutt egenkapital:
Grunnkapital 334 215 334 215
Opptjent egenkapital:
Øremerket egenkapital 1 234 999 1 234 999
Annen egenkapital 19 353 711 18 738 965
Sum opptjent egenkapital 20 922 925 20 308 179
Gjeld
Prosjektavsetninger:
Maihaugen 2 616 669 3 220 125
Aulestad 538 713 724 190
Norsk håndverksutvikling 2 579 562 3 214 970
Organisasjon og kommunikasjon 1 153 820 0
Sekr. for Samtidsdokumentasjon 255 271 394 457
Norges Olympiske Museum 56 763 0
Sum prosjektavsetninger 7 200 798 7 553 742
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld 5 330 522 5 158 368
Betalbar skatt 75 000 82 406
Skyldige offentlige avgifter 3 194 078 3 027 836
Påløpte feriepenger 3 941 159 3 910 070
Annen kortsiktig gjeld 2 340 829 1 727 646
Sum kortsiktig gjeld 14 881 588 13 906 326
Sum gjeld 22 082 387 21 460 068
Sum egenkapital og gjeld 43 005 312 41 768 247
28

Nettverk, samarbeidspartnere og kurs
Nasjonale og internasjonale nettverk
• AEOM Association of European Open-Air Museum
• Kulturlandskapsnettverket
• Kommunikasjonsforeningen
• Museumsforum i Oppland
◦◦
Forvaltningsnettverk
• Lillehammer nettverk (lokalt næringsliv)
• «Løfte håndverket» (Nasjonalt interessenettverk for håndverksfag)
• Nettkommunikatørene
• Nordic Network for Sports Museum
• Nordisk Fri (nettverk for friluftsmuseer)
• Nordisk nettverk for dikter- og komponisthjem
• Norsam (Nordisk nettverk for samtidsdokumentasjon)
• Opplandsarkivet (Fagråd for Arkiv)
• Sekretariat for museenes håndverksnettverk
• Virke
◦◦
Administrasjonsnettverket
◦◦
Direktørnettverket for museer
◦ ◦ Reiselivsnettverket
◦◦
Virke Kultur
Samarbeidspartnere
• Akershus fylkesmuseum
• De Sandvigske samlingers venneforening
• Den gamle by, Folkemuseet i Årshus, Danmark
• Folkemuseet
• Fylkesarkivet i Oppland
• Gudbrandsdal Historielag
• Gudbrandsdalsmusea
• Hedmark fylkesmuseum
• Høgskolen i Lillehammer
• Jamtli, Lensmuseet i Østersund, Sverige
• Jobben
• Lillehammer kommune
• Lillehammer kunstmuseum
• Mjøsmuseene
• Museene i Sør-Trøndelag
• Museum Nord
• Museum Vest
• Nansenskolen
• Nasjonalmuseet for kunst
• Norsk Vegmuseum
• Litteraturfestivalen, Sigrid Undseth dagene
• Oppland fylkeskommune
• Randsfjordmuseene
• Valdres folkemuseum
29
Deltagelse på kurs, seminarer og studieturer
• Arkivstudier på Oslo Ingeniørhøgskole. Tema: Utstillingslys.
• Bruk av Wikipedia, kurs i regi av Norsk Kulturråd
• Digital videobehandling, kurs for Opplandsarkivet
• Digitalisering for flere. Seminar, Gøteborgs Universitetsbibliotek
• Etter beste skjønn. Seminar, Kulturrådets årskonferanse, Oslo
• Garborgsenteret på Bryne, åpning 4. og 5. september, med deltagelse
på møte i Litteraturnettverket.
• Google Analytics, kurs i regi av Nettkommunikatørene
• Historisk seminar om Kringen 1612, Otta
• Innspill til fredningspolitikk, Oppland fylkeskommune
• Klimaseminar del 2. Florø. Deltakere: Håndverkere
• Kriblemidler (samarbeid kunstner/skole/museum), arr Oppland fylkeskommune
• Kulturlandskapsnettverket, nettverkssamling, Lofoten
• LLPs forskningskonferanse og jubileumsseminar, Trondheim
• Malingsteknikker. Kurs på Røros. Deltakere: Håndverkere
• Merkevarebygging, kursi regi av Mimir
• Motorsag og ryddesag, sertifiseringskurs
• Museal og arkivale praksiser. Forskningsseminar Oslo. Arr: Kulturrådet
og HIOA
• Museumsbygninger. Seminar på Nasjonalmuseet i Oslo
• Møte med minner. Arrangør: Geria, Oslo
• Nettverksmøte om fotobevaring. Kurs i fotobevaring, registrering og
digitalisering 23. november 2012
• NHU: «Tradisjonens meditative rom – om tradisjonshåndverk»,
Maihaugen
• NHU: «Å finne rette håndverker», Eidsvollsbygningen
• Nordisk Fri. Møte mellom friluftsmuseer i Norden.
• Oppføling av sykemeldte, kurs i regi av Bedriftshelsetjenesten
• Primus, kurs i regi av KulturIT
• Primuskurs for håndverkerne. Deltakere: Håndverkere
• Re-active. Møte i Ungarn. Samarbeid mellom Maihaugen, Beamish,
Jamtli, Hungarian Open Air Museum, Den Gamle By og Bokrijk.
• Sandvigmarkering i Hustad Fræna.
• SIKA: Observatører på UNESCOs ICH Generalforsamling og 7. COM
(Seventh session of intergovernmental committee) iParis.
• Studietur til Jamtli museum. Tema: sommerprogram.
• Studietur til Trondheim, Dikterhjemmene
• Styrearbeid, Kurs i regi av Styreakademiet
• Tekstilhistorie. Seminar påKunsthøgskolen i Oslo.
• Tekstilseminar på Nasjonalmuseet
• Treseminar på Dovre. Deltakere: Håndverkere
• Vindusrestaurering. Kurs på Sverresborg for håndverkere
• Workshop i arkivformidling, København
• Workshop i Lviv, Ukraina

Organisasjon
Fast ansatte og langtidsengasjerte pr. 31.12.2012
LILLEHAMMER MUSEUM
Navn Stillings % Benevnelse/tittel
Ågot Gammersvik 100 Adm.direktør
Barbro Romstad (til 27.05) 100 Direktørassistent.
Organisasjon og kommunikasjon
Trude Arnesen 100 Direktør
Ingrid Moen 100 Markedskonsulent
Tove W. Strand 100 Butikkleder
Rune Prøven 100 Arrangementsansvarlig
Høiseth Kari-Lotte 25 Koordinator arbeidstøy
Per Martin Gundersen 100 Driftstekniker
Bente Bogren 100 HR-konsulent
Ubesatt 100 HR-konsulent
Silje Bergheim Dahl 100 Sommerkoordinator
Brita Hjelmseth Vindheim 100 Seksjonsleder økonomi, økonomisjef
Berit Holmbakken 10 Regnskapskonsulent
Trine Holter 100 Regnskapskonsulent
Anita W. Rustad 100 Regnskapskonsulent
Gunvor Skaaren 100 Administrasjonskonsulent
Rannveig Urdahl 100 Kommunikasjonsrådgiver
Torger Korpberget 100 Seksjonsleder Drift og sikkerhet, drifts- og sikkerhetssjef
Jan Erik Sektnan 100 Driftstekniker
Frank Andersen 100 Driftstekniker
Hans Grindaker 100 Driftstekniker
Per Morten Granseth 100 Driftstekniker (vikar)
Stein Gunnar Nørsterud 50 Driftsassistent
Kirsi-Marja Laiho 100 Utstillingsvakt m/butikk (vikar)
Liv Irene Bakkom 100 Renholder
Pway Pway P. Hser Htoo 60 Renholder (vikar)
Gøril Kalstad Lien 60 Renholder
Ann Kristin Søreng 100 Renholder
Harry Negaard 76,1 Nattevakt
Per M. Riise 25,4 Nattevakt
Nils Gunnar Riisøen 76,1 Nattevakt
30

MAIHAUGEN
Navn Stillings% Benevnelse/tittel
Gaute Jacobsen 100 Direktør
Else Braut 100 Konservator
Kirsti Krekling 100 Museumskonsulent
Guri Velure 100 Museumsbibliotekar
Camilla Damgård 100 Museumsfotograf
Eriksen Ine 76 Museumsfotograf
Erik Bogfjelldal 40 Museumshåndverker
Olav Taskerud 100 Magasinforvalter
Bjørn Erik Kampen 60 Teknisk konservator
Peter Obel 100 Seksjonsleder Samingsforvaltning, teknisk konservator
Marit Hosar 100 Leder Opplandsarkivet, avd. Maihaugen
Horneman Ebbe K. 100 Museumskonsulent
Helene Ring Teppan 60 Arkivar Opplandsarkivet, avd. Maihaugen (engasjement)
Trond Johnsen 40 Museumshåndverker
Tuoi Dinh Khuong 100 Museumshåndverker
Morten Sandvold 40 Museumshåndverker
Stein Erik Jensen 100 Museumshåndverker
Olav Flaten 100 Museumshåndverker
Rune Volden 100 Museumshåndverker
Ole Marcus Huse 100 Museumshåndverker
Terje Myhre 100 Museumshåndverker
Henning Svensrud 100 Museumshåndverker
Jørn Ulven 100 Museumshåndverker
Johnny Abrahamsen 100 Museumshåndverker (engasjement)
Myrum Tor 100 Museumshåndverker (engasjement)
Kristoffer Olstad 100 Museumshåndverker (engasjement)
Kåre Hosar 100 Konservator
Ubesatt til 28.01.2013 100 Seksjonsleder bygningsvern, arkitekt
Frank Atle Sæhl Larsen 100 Arbeidsformann
Jens Kåre Holen 100 Utstillingssnekker, museumshåndverker
Per Bollviken 100 Gardsarbeider
Truls Strand 100 Utstillingskonsulent
Thorstein Hernes 100 Museumspedagog, fast fra 1.3.2013
Berit Snøan 50 Museumspedagog (også Postmuseet)
Anette H. Simenstad 60 Formidler
Jan Ove Vasaasen 100 Museumskonsulent (engasjement)
Viviann Andersen 25 Koordinering arbeidstøy (vikar)
31

MUSEENES SAMTIDSNETTVERK
Navn Stillings% Benevnelse/tittel
Svein Gynnild 100 Seniorrådgiver
SPESIALMUSEENE
Navn Stillings% Benevnelse/tittel
Marianne Shaw (til 01.08.) 100 Direktør
Bente Forberg 100 Museumskonsulent
Margit Landheim 40 Renhold/kafé sommer
Bjørn Mølmen 100 Gartner
Kjersti Moen 100 Konservator, Seksjonsleder Dikterhjemmene
Helge Sognli 100 Konservator, Seksjonsleder Postmuseet
Gunhild Reiby 100 Museumsbibliotekar
Berit Snøan 50 Museumspedagog (også Maihaugen)
Sebastian Kühn 100 Museumskonsulent
Mari S. Stakston 100 Museumspedagog
Bjarte Ytre-Arne 100 Leder Norges Olympiske Museum
Julia Hamre 68 Resepsjonsmedarbeider
SIKA
Navn Stillings% Benevnelse/titte
Eivind Falk 100 Direktør
Anne Egge 100 Sekretær
Inger Smedsrud 100 Rådgiver
Tore Tøndevold 100 Rådgiver
Hanne Bergseth 100 Rådgiver
Jarle Hugstmyr 100 Rådgiver
Dag Feldborg 100 Rådgiver
Aadne Sollid 5 Dokumentator/rådgiver
32

Årsverk og ansatte 2012
Beskrivelse 2012
Antall årsverk, gjennomsnittlig 73,2
Antall årsverk sommeravvikling og kortere engasjement 9,5
Antall ansatte på heltid pr. 31.12.2012 63
Antall ansatte på deltid pr. 31.12.2012 20
Antall ansatte med delvis AFP 1
Totalt antall ansatte pr. 31.12.2012 83
Andel kvinner pr. 31.12.2012 37 = 45%
Andel menn pr. 31.12.2012 46 = 55%
Gjennomsnittsalder kvinner pr. 31.12.12 48,3
Gjennomsnittsalder menn pr. 31.12.12 51,5
Gjennomsnittsalder kvinner og menn pr. 31.12.2012 50,0
Arbeidsmiljø og personale
Inkluderende arbeidsliv
• Lillehammer museum har avtale med Bedriftshelsetjenesten Innlandet og avtale om
Inkluderende Arbeidsliv.
AMU
• Arbeidstakerne har hatt leder- og nestledervervet i AMU siden mars 2012. Det har
vært avholdt 7 AMU-møter i 2012.
Sykefravær
• Sykefraværet i 2012 var på 5,7%, mot 6,2% i 2011. Langtidsfraværet utgjorde i 2012
4,1% mot 3,8% i 2011. Bruken av egenmeldinger har hold seg på stabilt lavt nivå også
i 2012.
• Det var 1 arbeidsuhell i 2012 – det samme som i 2011.
Likestilling
• Personalet består av 45% kvinner og 55% menn.
• Styret består av 7 kvinner og 5 menn (LLW og DDS?)
• Den gjennomsnittlige årslønnen for kvinner i 2012 var 424.044 kroner og for menn
421.043 kroner, mot respektive 429.961 kroner og 409.224 kroner i 2011.
33

Kontaktinformasjon
STIFTELSEN LlLLEHAMMER MUSEUM
Maihaugvegen 1, 2609 Lillehammer
Telefon: +47 61 28 89 00 - Mandag-fredag kl. 09.00 - 15.30.
E-post: post@maihaugen.no
AULESTAD - KAROLINE OG BJØRNSTJERNE BJØRNSONS HJEM
2656 Follebu - langs RV255 Bjørnsonvegen
Telefon sommer: +47 61 22 41 10
Telefon resten av året: +47 61 28 89 00 - Mandag-fredag kl. 09.00 - 15.30
E-post: aulestad@maihaugen.no
BJERKEBÆK - SIGRID UNDSETS HJEM
Gamle Nordseterveg 1 - inngang Sigrid Undsets veg, 2615 Lillehammer
Telefon sommer: +47 61 25 94 00 - Alle dager i åpningstiden
Telefon resten av året: +47 61 28 89 00 - Mandag-fredag kl. 09.00 - 15.30
E-post: bjerkebek@maihaugen.no
MAIHAUGEN
Maihaugvegen 1, 2609 Lillehammer
Telefon: +47 61 28 89 00 - Mandag-fredag kl. 09.00 - 15.30.
E-post: post@maihaugen.no
NORGES OLYMPISKE MUSEUM
Håkons Hall, 2618 Lillehammer
Telefon: +47 61 05 76 50 - Mandag-fredag kl. 09.00 - 16.00.
Lørdag og søndag i museets åpningstid kl. 11.00 - 16.00.
E-post: post@ol.museum.no
POSTMUSEET
Maihaugveien 1, 2609 Lillehammer
Telefon: +47 61 28 89 00 - Mandag-fredag kl. 09.00 - 15.30
E-post: post@maihaugen.no
Senter for Immateriell Kulturarv (SIKA)
Norsk Håndverksutvikling (NHU)
Maihaugvegen 1, 2609 Lillehammer
Telefon: +47 61 28 89 00 - Mandag-fredag kl. 09.00 - 15.30.
E-post: post@maihaugen.no
34