Hospitalet 2007 Nr 5.pdf - Helse Bergen

Et tidsskrift for deg som jobber i Helse Bergen
NR5 2007
Uønsket hendelse!
X
En feil har skjedd. Din avdeling kan bli skadelidende!
Meld feil!
Avbryt
Tema: Åpenhet om feil s. 11
Forskningens wonderboy s. 19
Haukeland anno 1912 s. 5
1

Redaksjon
Vi har lov
Linda Hilland
Redaktør / journalist
å gjøre feil
Vi gjør alle feil, både menneskelig og
faglig. Fordelen med å ha levd noen
tiår er all den lærdommen vi har fått
gjennom de feilene vi har gjort. Det vil
si: Dersom vi er villige til å innrømme
våre feil og bruke erfaringene til å bli litt
klokere og bedre i stand til å fungere
både som menneske og fagperson.
Men hva med den store og kompliserte
organisasjonen som et sykehus er? I
hvor stor grad greier vi å nyttiggjøre oss
den lærdommen som ligger i alle de
små og store feil som oppstår ute i en
travel hverdag?
Vi må vel alle erkjenne at vi i helsevesenet
ikke har vært flinke nok til å utnytte
erfaringer fra feil til nyttig lærdom. Det
har heller ikke vært god nok kultur for å
melde fra om feil og avvik.
I mitt over 30 år lange liv som lege
har også jeg gjort feil. Det har vært
personlig feil, systemfeil og diagnostisk
feil. Heldigvis har ikke mine feil ført til
alvorlige konsekvenser for pasientene
det gjaldt.
I ettertid spør jeg meg selv: Ble
erfaringene fra disse feilene brukt på en
god måte? Lærte jeg noe av det? Lærte
systemet noe av det?
Å ha et godt system for å melde fra om
uønskede hendelser, er svært viktig
dersom vi skal klare å fange opp og
nyttiggjøre oss det som skjer.
Vi er nå i ferd med å innføre det
elektroniske avvikssystemet Synergi.
Det vil gjøre det både enkelt og kjapt
å melde fra om uønskede hendelser,
som kanskje er et bedre ord enn feil.
Uønskede hendelser gir signal om at
det ikke bare er de alvorlige feilene som
skal meldes, men også mindre alvorlige
avvik.
Målet er ikke å finne syndebukker blant
de ansatte. Vi skal bort fra det personlige
ståstedet, alt som meldes inn skal
brukes til å finne de bakenforliggende
årsakene til at feil oppstår. Vi må bruke
resultatene til å forbedre systemene
og rutinene våre slik at færre ansatte
opplever å gjøre feil.
Vi skal utvikle en kultur som tar inn over
seg at det er lov å gjøre feil, men at det
ikke er lov å la være å lære av sine feil.
Det skylder vi pasientene våre.
Administrerende direktør Stener Kvinnsland
Ragnhild D. Olsen
Journalist / foto
Ole-Chr. Amundsen
Grafisk / foto
Vi i redaksjonen håper du er fornøyd med
Hospitalet. Men for at vi skal kunne lage
et godt internblad, er vi avhengig av å få
vite hva dere lesere synes. Send ros og ris
og tips til gode saker til
info@helse-bergen.no eller som brev til
Informasjonsavdelingen.
God lesning!
Ansvarlig redaktør:
Informasjonsdirektør Mona Høgli
Redaktør:
Linda Hilland
Redaksjon:
Linda Hilland, Ragnhild Dårflot Olsen,
Ole-Christian Amundsen & Mona Høgli
E-post: info@helse-bergen.no Telefon: 55974719
Grafisk design: Ole-Christian Amundsen
Annonsesalg: Media Bergen
Trykk: Grafisk formidling
Opplag: 6.500
Forside foto: PhotoDisc
© Informasjonsavdelingen, Helse Bergen 2007
Mona Høgli
Ansvarlig redaktør
2

Blodbussen
Bioingeniør Ingvill Botnevik gjer Jan Erik
Karlsen klar til å gje frå seg ein halv liter
blod.
Blodbuss på jobb
– Eg hadde ikkje gitt blod viss ikkje det var for
blodbussen. Det hadde ikkje gått med den jobben eg har.
Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen
Foto: Ole-Christian Amundsen
I ein av fem stolar i Helse Bergen sin
åtte månader gamle blodbuss er brønnoperasjonsleiar
Jan Erik Karlsen i Statoil-
Hydro på Sandsli klar til å gje frå seg ein
halv liter blod. Eit halvt år har gått sidan
sist, då i Blodbanken. Ideelt sett skulle det
vore oftare.
– Arbeidsdagen min blir styrt av aktiviteten
ute. Då er det vanskeleg å planlegge blodgjeving
på Haukeland, forklarar han.
Det kan framleis vere vanskeleg å setje av
tid til å gje blod, men med Blodbussen tar
det Karlsen berre ein halvtime.
– Det er enklare sånn,
smiler han.
– Det blir nok oftare no.
”
Det blir
nok oftare
no.
Kvifor blodbuss?
I midten av oktober var Blodbussen på
StatoilHydro på Sandsli for første gong.
Dette er no ein av 10 stoppestader for
Helse Bergen sin mobile blodbank. Blodbussen
besøker større arbeidsplassar og
sentrale stader i Bergensområdet. Som
for eks empel StatoilHydro på
Sandsli, Toro i Arna, Bergen
Rådhus, BKK på Kokstad, Idrettsplassen
i Knarvik og Sartorsenter
på Sotra.
– Eit aukande
behov for blod og blodgivarar,
og eit ønskje om å
tilpasse seg blodgivarane
3

sin kvardag og behov ligg til
grunn , fortel Jorunn Vadheim,
fagleiar for givar innkalling i
Blodbanken ved Haukeland
Universitetssjukehus.
I tillegg kjem beredskapsomsyn.
Fleire blodgivarar
Blodbussen er ei gåve frå Norges Røde
Kors til Helse Bergen HF. Den er drifta
av Helse Bergen, og er i drift måndag til
torsdag kvar veke.
– Vi fekk ein litt treg start grunna dataproblem,
men no i haust har vi kome
skikke leg i gang, fortel Vadheim.
Berre ved StatoilHydro på Sandsli har
Blodbanken no nærare 120 blodgjevarar.
– Vi får gode tilbakemeldingar på Blodbussen,
og samarbeidet med Røde Kors
går fint.
I alt har Helse Bergen om lag 10.000
blodgjevarar. Nye blodgjevarar er alltid velkomne.
Seksjonsleiar Kjersti Svendheim
har ansvaret på Blodbussen
denne dagen. Kontoret, der
samtale med blodgivarane finn
stad, er bakerst i bussen.
Fakta Blodbussen
* Helse Bergen fekk Noreg sin første
blodbuss i gåve frå Noregs Røde Kors i
februar 2007
* Blodbussen er ein mobil blodbank
* Det er like trygt å gi blod i bussen som
på sjukehus
* Blodbussen besøker større
arbeidsplassar og sentrale stader i
Bergensområdet.
* Blodbussen er i drift fire dagar i veka,
måndag til torsdag.
TRAVLE HVERDAGER
OG VONDE FØTTER?
- Vi har kompetanse og lang erfaring
med tilpassing og veiledning!
Har du boss?
Ring FRANZEFOSS!
Tlf. 55 34 92 00
FRANZEFOSS GJENVINNING AS
www.franzefoss.no
trymaaoy@online.no
kr 899,- kr 499,-
Ansatte ved Helse Bergen får 10% ved kjøp av blant annet sko,
sandaler, innleggsåler, støtte- og kompresjonsstrømper.
Vi ser frem til å
kunne hjelpe deg!
Møllendalsveien 8, 5009 Bergen
Telefon 55 20 64 60
www.drevelin.no – drevelin@drevelin.no
Mandag - Fredag: 08.00 - 16.00 • Lørdag stengt
4

Nostalgi
Kort helsing
frå Haukeland
”Kjære Far og søstrende! Her er sygehuset jeg liger
paa”. Eit postkort med motiv frå Gamle hovedbygg
frå 1912 er blant dei eldste i Bjørn B. Totland (77) si
samling av postkort med motiv frå Haukeland.
Bjørn B. Totland framfor Gamle Hovedbygg,
som er ein gjengangar på mange av
postkorta i samlinga hans.
Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen
Foto: Ole-Christian Amundsen
Postkortet er sendt av ein pasient på
Hauke land. På framsida har pasienten
kryssa av kor han ligg. Bygning og cirka
plassering i bygget. Han ”er opereret i gaar
for middag”, og helsar
så mykje til alle heime.
– Eg veit ikkje om det er
det aller eldste kortet,
for eg har ikkje årstal på
alle, seier Totland.
– Dei fleste er ubrukte.
Men dette er stempla i 1912.
”
Korta er
kulturhistorisk
verdifulle
Interessa for Haukeland har Totland i
blodet. Han er fødd på Kvinneklinikken,
døypt på Årstad og budde på gamle Gade
frå 1930 til 1942. Faren var laborant same
stad frå 1926 til 1950. Sjølv hadde Totland
sommarjobb på Bakteriologisk i 1953.
Interessa for postkort er meir tilfeldig.
– Eg møtte Bjørn Milde, formann i foreininga
Postkortsamlere i Vest, på ei
ut stilling for om lag 10 år sidan. Då hadde
eg ikkje byrja å samle, men han spurde om
ikkje det var nokon motiv eg kunne tenke
meg å samle på, fortel
Totland.
Og det var det jo. Totland
hadde alt nokre kort med
motiv frå Haukeland, snart
hadde han endå fleire.
– Eg har bytta til meg nokre
i foreininga. Andre har eg kome over meir
tilfeldig.
I foreininga kan medlemmene skrive seg
på lister over område dei er interesserte i
postkort frå. Totland er heldig, så langt er
det ingen andre som samlar på kort med
Bjørn B. Totland framfor Gamle hovedbygg,
som er ein gjengangar på mange av postkorta
i samlinga hans.
motiv frå Haukeland. I dag tel samlinga
hans om lag 30, i tillegg har han ein del
gamle bilete.
– Eg har ikkje anstrengt meg så veldig for å
få tak i korta eg har, smiler han.
– Dei har kome til meg.
Men det betyr ikkje at han ikkje er interessert
i fleire.
– Eg vil gjerne auke samlinga. Korta har
kanskje ikkje så stor verdi i vanleg forstand,
men dei er kulturhistorisk
verdifulle.
5

Praksiskonsulentordninga:
Skal tenkje
på tvers
– Utgangspunktet for praksiskonsulentordninga er pasientane
sitt ve og vel, seier fastlege Harald Hauge. Korleis kan vi
samarbeide betre, til beste for pasienten?
Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen
Foto: Ole-Christian Amundsen
Hauge er ein av fem erfarne fastlegar
som sidan 1. september har vore tilsett
som praksiskonsulent i 20 prosent
stilling ved Haukeland Universitetssjukehus.
Ordninga er eit sentralt
tiltak for å betre rutinar
og samordning mellom
teneste nivåa. Dei fem
praksiskonsulentane
er tilsett ved kvar sine
avdelingar ved sjukehuset.
Hauge, som også
er praksiskoordinator for
konsulentane ved Haukeland
og Haraldsplass, er
tilsett ved Hudavdelinga.
– Denne hausten skal vi først og framst
bli kjent med avdelingane og finne
innsats område der vi skal setje inn
kreftene, seier han.
Avdelingsdirektør ved Hudavdelinga,
Lisbeth Rustad, stemmer i:
– Dette er ein unik sjanse til å få betre
dialog og samhandling mellom dei
ulike nivåa i helsetenesta. Spesielt vi i
spesialist helsetenesta kan bli betre til å
”
Vi har høge
forventningar
om å få gode
resultat ut av
dette.
tenkje på tvers, å tenkje samhandling.
Derfor trur eg Helse Bergen gjer lurt i å
prøve ut ei praksiskonsulentordning.
Kan bli betre
Det trur viseadministrerande direktør
i Helse Bergen, Anne Sissel Faugstad,
også.
– Dette handlar om betre samarbeid og
samhandling med kommunane, seier
ho.
– Gjennom praksiskonsulentane
får vi ei gjensidig
overføring av kompetanse.
Vi får ei tydelegare
ansvarleggjering og vi får
ei forbetring av behandlingssystema
for pasientar
som treng god oppfølging
frå begge nivå.
I mars 2005 kom dei regionale helseføretaka
og Den norske Legeforening
fram til ein rammeavtale for ei nasjonal
ordning for praksiskonsulentar. Bakgrunnen
for ordninga var at sviktande
samhandling mellom primærhelsetenesta
og spesialisthelsetenesta gir dårlegare
behandlingskvalitet, dårlegare
pasientopplevd kvalitet, ineffektiv bruk
av ressursane og dårleg utnytting av
helse personell sin kompetanse.
– Vår erfaring er at både fagmiljøet i
Helse Bergen og fastlegane har påpeikt
at dialogen ikkje er god nok, og at
systemet kan forbetrast, seier Faugstad.
No satsar føretaket stort på ordninga.
– Vi har høge forventningar om å få
gode resultat ut av dette, understrekar
Faugstad.
– Eg trur desse fem praksis konsulentane
kan vere vårt kontaktledd til å nå mange
fastlegar, og dei kan bidra til å lage
system som betrar kvaliteten på samarbeidet.
Skal sjå på rutinane
Ved Hudavdelinga har dei alt vorte
samde om å starte med å sjå nærare på
henvisingar.
– Betre henvisingar frå fastlegane kan
spare både pasient og sjukehus for
mykje ekstra bry, seier Hauge.
– På same måte som betre epikriser
kan spare pasient og fastlege for mykje
ekstra arbeid. Det er viktig at fastlegane
veit kva behandling pasienten har fått på
sjukehuset og kva oppfølging han treng.
Vi kan sjå på rutinane for både henvisingar,
epikriser, liggetid og behandlingsstrategi.
– Dette er ein ufarleg måte å setje
fingeren på ein del rutinar for korleis
ting vert gjort, påpeikar Rustad.
6

Samarbeid
– Eg har stor tru på at vi skal få til ein del
ting saman. Sjølv om vi no i førstninga stiller
spørsmål meir enn vi har svar, seier praksiskoordinator
Harald Hauge.
– Eg trur vi må ta sjansen på å stille
spørsmålet: finst det betre måtar å gjere
dette på?
Både Hauge og Rustad understrekar at
det er store forventningar til den nye
ordninga, både frå sjukehuset si side og
frå alle fastlegane.
– Derfor er fallhøgda stor. Men eg har
stor tru på at vi skal få til ein del ting
saman. Sjølv om vi no i førstninga stiller
spørsmål meir enn vi har svar, seier
Hauge.
Den første tida skal praksiskonsulentane bruke til å bli kjende med avdelingane og finne innsatsområde
der dei skal setje inn kreftene. Ved Hudavdelinga har praksiskoordinator Harald Hauge
og avdelingsdirektør Lisbeth Rustad alt blitt einige om å sjå nærare på henvisingar.
Fakta Praksiskonsulentordninga
• I Helse Bergen starta
praksiskonsulentordninga 1. september
2007.
• Praksiskonsulentordninga omfattar
både funksjonen praksiskoordinator og
praksiskonsulent.
• Praksiskoordinatoren har ansvar for
å drive praksiskonsulentordninga for
helseføretaket. Han skal blant anna
delta i utveljing av og gi rettleiing til
praksiskonsulentar, og i tillegg vere
rådgjevar for føretaksleiinga.
• Helse Bergen har fem
praksiskonsulentar. Desse har kvar sine
20 prosent stillingar ved Hudavdelinga,
Medisinsk avdeling, Hjerteavdelinga,
Lungeavdelinga og Avdeling for
kreftbehandling og medisinsk fysikk
• Praksiskonsulentane si primæroppgåve
er å bidra til utvikling av eit godt
samarbeid mellom primær- og
spesialisthelsetenesta. Det omfattar
blant anna tiltak som kan forbetre
heilskapen i pasientforløpet, som
å utvikle retningslinjer for god
henvisings- og utskrivingspraksis, og
for skriving av gode epikriser.
• Praksiskonsulenten skal også bidra
til at informasjonsflyten mellom
primærhelsetenesta og helseføretaket
blir betre, blant anna ved å etablere og
rettleie om rutinar for samhandling og
legge til rette for gjensidig hospitering.
7

Grønt sykehus
Bli enige –
nå også på video
Må du absolutt se vedkommende du skal møte dypt inn i øynene? Beregninger viser
at dersom vi reduserer reiseutgiftene med 20 prosent og i stedet bruker video- og
telefonkonferanser, kan Helse Bergen spare over 10 millioner kroner årlig.
Tekst: Linda Hilland
Foto: Ole-Christian Amundsen
– Et miljøvennlig og tidsbesparende
alterna tiv, sier miljøleder i Helse Bergen,
Linda Eide. Hun jobber nå med å lage
en klimahandlingsplan for Helse Bergen
der de skal kartlegge hvordan de ansatte
kommer seg til og fra jobb, og hvilket
transportmiddel man vanligvis bruker
for å komme seg til og fra møter andre
steder i landet.
– Vi skal også prøve å finne ut hva som
skal til for at de kan velge annerledes.
Det vil si et mer miljøvennlig alternativ,
sier Eide.
Nesten aldri i bruk
Hun har vært i kontakt med Trygg Vesta
som har hatt mye fokus på bruk av videokonferanse
det siste året. Eide forteller
at Trygg Vesta regner i år med å spare
13 millioner kroner i reiseutgifter og 12
millioner i tapt arbeidstid bare på grunn
av økt bruk av videokonferanse.
– Dersom Helse Bergen hadde klart
å redusere reiseutgiftene sine, hadde
det betydd mye både for miljøet, men
også for foretaket som kunne ha brukt
pengene på pasientbehandling i stedet,
sier Eide.
Helse Bergen har flere titalls videokonferansestudio
som bare står og
venter på å bli brukt
– Flere av studioene er så å si aldri i
bruk, selv om de fungerer helt utmerket.
Noe av grunnen til at vi ikke bruker dem
skyldes vel uvitenhet. At de ansatte ikke
vet at vi har slike studioer både på Haukeland
og de fleste andre institusjonene i
Helse Bergen, sier ansvarlig ingeniør fra
Teknisk avdeling, Terje Håland.
Miljøleder Linda Eide og ingeniør Terje Håland håper de ansatte i Helse Bergen skal bli flinkere
å bruke videokonferanse, som møteform.
Håland tror hovedgrunnen til at de ikke
blir brukt, er at de ansatte liker å reise og
treffe de de skal ha møte med.
– Dessuten er det sikkert en del som tror
det er teknisk umulig å få til. Men de
fleste klarer å drifte en videokonferanse
helt selv etter fem minutters opplæring,
sier han.
Kan spare tid og penger
Håland har oversikt over det han tror
er det mest brukte videokonferansestudioet
i Helse Bergen; Videokonferanserommet
i 3. etasje i Sentral blokken.
Fra januar til midten av oktober er det
holdt under 100 videokonferanser her.
– Tallet kunne med letthet vært doblet
og vel så det. Foretaket hadde spart både
tid og penger dersom de ansatte hadde
blitt flinkere til å bruke video konferanse.
Men det tror jeg ikke skjer før det blir
stilt krav fra ledelsen om å bruke møteformen
i de tilfellene det er mulig, sier
Håland.
En kjapp ringerunde rundt til noen av
avdelingene som har videokonferanse
viser at de fleste studioene står og
samler støv. Noen av dem har ikke vært
i bruk på flere år. Avdelingsdirektør ved
yrkesmedisinsk avdeling, Tor Aasen, er
en av få som bruker videokonferanse
som møteform ved sin avdeling.
– I dag skal vi ha møte med Lungeavdelingen
ved Stavanger Universitetssykehus.
Vår avdeling er rådgivende
for hele regionen når det gjelder yrkesmedisinske
spørsmål, så vi har ofte
møter med de andre helseforetakene
i regionen. Videokonferanse fungerer
utmerket til dette formålet. For oss er
dette mye bedre enn telefonmøte, sam-
8

Yrkesmedisinsk avdeling har møte med Lungeavdelingen ved
Stavanger Universitetssykehus. - For oss er dette mye bedre
enn telefonmøte, samtidig som vi sparer tid og penger på å
ikke reise til Stavanger, sier avdelingsdirektør Tor Aasen (t.v).
tidig sparer vi tid og penger på å ikke reise til
Stavanger, sier Aasen.
Ønsker du å bruke videokonferanse i ditt neste
møte? Ta kontakt med Terje Håland;
terje.haaland@helse-bergen.no
BRILLER &
SOLBRILLER
RING OSS FOR
TIMEAVTALE:
Svolten på litt
«ordentleg» mat?
I Kaffistova på Best
Western Hotell
Hordaheimen får du
framleis den gode
heimelaga maten,
som du hugsar frå
mors kjøken.Den
maten som vekkjer
gode minner og
smakar utruleg godt.
Ein liten smugtitt på menyen i Kaffistova:
Vi arrangerer og selskap, både i 2.høgda på hotellet og
i Det Glade Bergen. Velkomen til bords!
Opningstid: Sundag - laurdag 11.00 - 20.00
Laurdagar 11.00 - 18.00
Se siste nytt!
V.TORGGATE 8 - TLF. 55 33 89 70
STR. GATEN 3 - TLF. 55 32 33 99
ARKEN SENTER - TLF. 55 19 38 10
www.oyeoptikk.no
Helse
Mer å gjøre
enn hva sunt er?
Manpower er en erfaren
arbeidsgiver med bred
kunnskap om utleie og
rekruttering av helsepersonell
til sykehus.
Vi finner:
• Helsesekretærer
• Sykepleiere
• Hjelpepleiere
• Spesialsykepleiere
Se www.manpower.no
eller ring Manpower Bergen
v/Karen E. Lie på
tlf: 95 79 88 78
C. Sundtsgate 18, 5004 Bergen
Tlf. 55 30 50 00 / email: booking@hordaheimen.no
9

APOTEKENE VEST HF
Haukeland sjukehusapotek
Sjukehusapoteket, litt
meir
enn eit vanleg apotek
• Utvalet vårt av legemiddel og apotekvarer er tilpassa behovet
til pasientane på sjukehuset
• Vi gjer klar legemidla dine mens du ventar og gir deg råd om
korleis du brukar dei på rett måte
• Vi tek i mot dei gamle legemidla dine og sørgjer for at dei blir
destruerte på ein trygg og miljøvenleg måte
• Sjukehusapoteket produserer legemiddel som ein ikkje kan
skaffe på annan måte. Vi produserer legemiddel til den
enkelte, til sjukehusa og til apotek over heile landet
• Vi forsyner dei fleste avdelingane i Helse Bergen med legemiddel,
apotekvarer og farmasøytiske tenester
• Vi samarbeider med tilsette i Helse Bergen og kommunehelsetenesta
for å sjå til at du som pasient får rett legemiddelbehandling
SJUKEHUSAPOTEKET ER FOR ALLE!
Haukeland sjukehusapotek finn du i Sentralblokka på
Haukeland Universitetssjukehus i Jonas Lies vei 65
Telefon 55 97 53 58 Telefaks 55 29 07 40
E-post: bergen@apotekene-vest.no
Heimeside: www.apotekene-vest.no
10

Åpenhet om feil
Vær åpen
om feil
Han har selv vært skyld i at en pasient fikk en altfor stor dose blodfortynnende
medisin. Nå vil kvalitetssjef Stig Harthug at ansatte i Helse Bergen skal bli flinkere til
å melde fra om feil ved å innføre avvikssystemet Synergi.
Tekst: Linda Hilland
Foto: Ole-Christian Amundsen
– Jeg husker at jeg var svært redd for at
pasienten skulle få blødning, og at det
skulle være min skyld. Selv om det er ti
år siden, husker jeg episoden godt og
jeg syntes det var vanskelig å fortelle
om feilen til min avdelingssjef. Men det
gjorde jeg, uten at det fikk negative følger
for meg som lege. Det ble iverksatt tiltak
for å følge pasienten opp, og heldigvis
fikk feilen ingen konsekvenser for
pasienten, sier Stig Harthug.
Kultur for å melde feil
Det er flere år siden Harthug gjorde
denne og andre, mindre alvorlige feil
da han jobbet som lege på medisinsk
avdeling. Den gangen var det heller
ikke god kultur for å melde fra om feil
og avvik. Kvalitetssjefen i Helse Bergen
vet at mange synes det er vanskelig
å være åpen om feil man har gjort på
sykehuset, men han håper dette er i ferd
med å endre seg.
– Alle mennesker gjør større eller
mindre feil. Det kommer vi aldri bort fra.
Men poenget er at vi har veldig mye å
vinne ved å være åpne om våre feil. Både
når det gjelder alvorlige
hendelser som kan få
varige følger for pasient,
men det er også viktig å
være åpen om små feil,
sier Harthug.
Uansett om det er alvorlige
feil eller små avvik. Fra 1. januar 2008
skal alt registreres i det nye elektroniske
avvikssystemet Synergi.
– Systemet vil gjøre det svært enkelt
å melde fra om uønskede hendelser
i Helse Bergen. Ved hjelp av et klikk
på intranettsiden er du inne på
avviksskjemaet. Det er ukomplisert å
fylle ut og skal sendes til nærmeste leder
i etterkant, sier Harthug.
Føler seg tryggere
Synergi gjelder for alle typer uønskede
hendelser, men man vil også at ansatte
skal melde fra om tilløp til alvorlige
hendelser. Undersøkelser viser at bak
hver alvorlige hendelse ligger det ofte
”
Målet vårt er
ikke å finne
syndebukker
flere hundre mindre alvorlige hendelser.
– Mange vil kanskje betrakte slike
hendelser som bagatellmessige, men det
er de ikke. Alle feilene
som blir registrert
skal brukes til å finne
de bakenforliggende
årsakene til at feil
oppstår. Synergi kan på
den måten brukes til å
forbedre rutinene og
systemene våre. Kjennskap og åpenhet
om feil og svikt kan føre til at både
pasienter og ansatte føler seg tryggere i
Helse Bergen, sier Harthug.
Han legger til at systemet også skal
hjelpe oss til å prioritere oppfølgingen.
– Alvorlige hendelser krever en
annen oppfølging enn tilsynelatende
bagatellmessige hendelser. Slike
hendelser skal fortsatt meldes til
Helsetilsynet i fylket.
For opphengt i skyld
Synergi er et system der
du må oppgi fullt navn
når du melder avvik,
men Harthug påpeker
11

at målet med Synergi ikke er
å finne syndebukker.
– Å utpeke syndebukker
hjelper overhodet ikke pasientene våre. I
vårt samfunn er vi litt for
opphengt i å tenke skyld.
Poenget med det nye
systemet er at vi skal lære
av feilene som oppdages,
og på den måten
forbedre sikkerheten ved
sykehuset, sier Harthug.
”
Alle
mennesker
gjør feil.
Kvalitetssjefen er spent på hvor mange
avviksmeldinger som vil bli registrert
etter innføringen av Synergi. Voss
Sjukehus, Avdeling for mikrobiologi og
immunologi (AMI) og en nevrologisk post
i Helse Bergen har vært pilotavdelinger.
I tillegg har et utvalg ledere fra de fleste
avdelinger fått opplæring i bruken av
systemet. Selv om opplæring
ennå vil pågå i lang tid,
forventer Harthug at antallet
avviksmeldinger vil øke.
– Det er svært
enkelt å sende
melding, derfor
forventer vi at
antallet vil stige.
Alt for lite av
uønskede hendelser blir
rapportert i dag. Jeg håper
det blir en bred forståelse for at selv om
vi gjør vårt beste, går det noen ganger
likevel galt. Og når det gjør det, må vi
være åpne om feilen, sier han.
Fortell pasientene om feil
Kvalitetssjefen har selv erfaring med at
også pasientene setter stor pris på å bli
fortalt når det er gjort en feil.
Kvalitetssjef Stig Harthug forventer at tallet
på avviksmeldinger vil stige etter innføringen
av Synergi. – Jeg tror vi bygger opp tilliten
vår når vi innrømmer feil, sier han.
– Jeg tror vi bygger opp tilliten vår når vi
innrømmer at vi gjør feil. Jeg har enda
til gode å møte en pasient som ikke har
forståelse for at til og med leger kan
gjøre feil, sier han.
Nytt senter for
pasientsikkerhet
Helse Bergen har oppretta eit nytt kvalitetsverktøy:
Senter for pasientsikkerhet.
– Vi skal legge til rette for at Helse Bergen
HF får eit meir heilskapleg arbeid med
pasientsikkerheit og avviksrapportering,
seier Per Otto Svendsby, juridisk
rådgjevar og leiar i det nye Senter for
pasientsikkerhet.
Senteret er ei vidareføring av det
tidlegare sekretariatet for klage og
skadebehandling, og er i første omgang
bemanna med Svendsby, overlege
Sidsel Aardal og sekretær Grete
Hansson. Senteret skal gå gjennom
registrerte pasientrelaterte uønska
hendingar, og finne fram til dei sakene
som skal meldast til Helsetilsynet i
fylket. Vidare skal senteret behandle alle
klager til Norsk pasientskadeerstatning
og dessutan alle klager som er stila til
direktøren.
– Når det oppstår skader og klager skal vi,
i samarbeid med Klage og skadeutvalet,
sørgje for at desse sakene blir behandla
korrekt og bidra til at avdelingane set i
verk nødvendige forbetringstiltak, seier
Svendsby.
12
Frå 1. januar 2008 blir det brukt eit nytt
system for å melde uønska hendingar
i Helse Bergen; Synergi. Dette er eit
felles elektronisk avvikssystem som
etter kvart skal takast i bruk i heile
Helse Vest. Systemet erstattar tidlegare
meldeskjema. Synergi blir Senter
for pasientsikkerheit sitt viktigaste
arbeidsverktøy.
– Med det nye systemet kan vi analysere
dei uønska hendingane på ein heilt
annan måte enn vi tidlegare har
kunna. I tillegg kan vi utarbeide nyttige
statistikkar og sjå på utviklingstrekk.
Negative tendensar kan sporast tidleg,
også på tvers av avdelingane. Vi får
betre oversikt over risikoar, og vi kan
koordinere tiltak, opplyser Svendsby.
Den største delen av arbeidet med
uønska hendingar vil framleis føregå i
dei kliniske avdelingane, men senteret
skal også gi rettleiing i dette arbeidet.
Fakta Skade- og klageutvalet
• Skade- og klageutvalet er eit rådgivande
organ for administrerande direktør
og er oppnemnt for å hjelpe til i
behandlinga av enkeltsaker som
blir meldt frå avdelingane i Helse
Bergen, Helsetilsynet i Hordaland,
Pasientombodet og pasientar/
pårørande eller deira advokatar.
• Utvalet skal også ivareta meldeplikta
overfor Helsetilsynet i Hordaland, og
bidra til at meldingar om skade og
klager blir grundig vurdert i forhold til
årsak og konsekvensar.
• Oppfølging av skadesaker og klager
er også utvalet si oppgåve, det same
er fremjing av forslag til eventuelle
endringar.
• Skadesaker i Helse Bergen blir
behandla i den avdelinga der hendinga
har skjedd, og klagesaker i den avdeling
klagen er retta mot.
• Det er den enkelte avdelingsleiar som
er ansvarlig for å greie ut hendingane,
setje i verk tiltak for å rette opp og /eller
førebygge at uønska hendingar skjer, og
betre dei forholda det blir klaga på.
• Så langt i år har Helse Bergen 209
skadesaker og 201 saker til Norsk
pasientskadeerstatning. Dette tyder på
at tala for 2007 blir nokså like dei frå
2006 (skadesaker 341 og NPE-saker
208). Det har elles i landet vore ein
auke av klager til NPE, men dette ser
altså ikkje ut til å gjelde Helse Bergen.

Åpenhet om feil
Fleire
melder frå
Eit knapt år etter at
Synergi vart innført blir
det registrert stadig fleire
avviksmeldingar ved Voss
Sjukehus.
Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen
Foto: Ole-Christian Amundsen
Synergi er det nye elektroniske
avvikssystemet som i løpet av 2008
skal innførast i heile Helse Bergen. Voss
Sjukehus og Avdeling for mikrobiologi
og immunologi ved Haukeland
Universitetssjukehus er pilotavdelingar.
Auke
På Voss starta opplæringa i desember
2006. No har alle tilsette ved sjukehuset
fått innføring i det nye systemet, og
stadig fleire registrerer uønska hendingar
i Synergi.
– Vi var ikkje så flinke til å registrere
avviksmeldingar før Synergi.
Dermed har vi ikkje noko skikkeleg
samanlikningsgrunnlag, men vi kan
Ved Intensiven på Voss Sjukehus har det vore 22 avviksmeldingar etter at Synergi vart innført.
Sjukepleiar Birte Kyrkjeteig er blant dei mest aktive brukarane.
likevel sjå ein stadig auke, opplyser fagog
kvalitetsleiar Eli Thomassen ved Voss
Sjukehus.
Totalt er det registrert 88 avvik i Synergi
på sjukehuset så langt i år. Foreløpig
skal ikkje avvik som gjeld HMS og
pasientskade meldast,
fordi systemet ikkje er
ferdiglaga for denne typen
meldingar. Men alt anna
skal registrerast.
– Ikkje alle avdelingar er
like aktive, men nokon er veldig flinke,
seier Thomassen.
Lettare for nyutdanna
Intensiven er ei av dei. Der har det vore
22 avviksmeldingar etter at Synergi vart
innført. Tidlegare var det nesten ingen.
Sjukepleiar Birte Kyrkjeteig er blant dei
mest aktive brukarane.
– Eg har meldt både feilmedisinering,
mangelfull bemanning og skade på
pasient, fortel ho.
Skade på pasient kan meldast i Synergi
”
Eit klikk så er
det registrert.
allereie no dersom ein ikkje oppgjev
namn/personnummer på pasienten.
Som ung og relativt nyutdanna (2005),
trur Kyrkjeteig at ho har ein fordel når
det gjeld å melde uønska hendingar.
– Vi som er utdanna no er meir opplærte
til å tenke at det å melde
avvik er ein god ting.
Det er jo ikkje til å legge
skjul på at det har vore
liten kultur for å melde
avvik i helsevesenet.
Det er mange som synest terskelen er
høg. Eg trur nok mange fleire ville meldt
avvik om vi kunne vere anonyme.
Kyrkjeteig trur likevel det vil hjelpe at dei
no kan melde elektronisk.
– Det er veldig lettvint. Så er det veldig
bra at du kan gå inn i systemet og følgje
opp kor langt meldinga har kome, seier
ho.
Vegra seg
Også ved Kirurgisk
fem døgns post har dei
13

tilsette tatt det nye systemet
i bruk. Så langt er seks avvik
meldt i Synergi.
Sjukpleiar Åse Hommedal står for ei av
meldingane, sjølv om ho er blant dei
som vegrar seg.
– Det sat langt inne fordi eg følte det
gjekk på person, fortel ho.
– Men til slutt meldte eg ei uønska
hending.
Meldinga gjekk på manglande
dokumentasjon ved overflytting av ein
pasient frå ei avdeling til ei anna.
Eli Thomasssen understrekar at ein
slik type melding ikkje går på person,
men på drift. Det same seier Anne Mari
Finne, også ho sjukepleiar ved Kirurgisk
fem døgns post.
– Eg har òg meldt eit avvik i Synergi. Det
gjekk på rutine ved transport av pasient.
Vi må ikkje vegre oss for å melde frå
når rutinane våre ikkje er gode nok. Vi
melder jo for å forbetre systema våre,
slår Finne fast.
Enklare
Som Kyrkjeteig på Intensiven meiner
både Hommedal og Finne at det er
enklare å melde avvik når ein no kan
gjere det elektronisk.
– Det er fint å kunne bruke data. Eit klikk
så er det registrert, seier Finne.
– I tillegg er det veldig anonymt i forhold
til tidlegare. Du slepp papira som ligg
framme så alle kan sjå.
Thomassen trur òg at auka fokus på
avviksmeldingar gir resultat.
– Først og fremst er det enklare, men
med opplæring og auka fokus kjem også
det å melde uønska hendingar lenger
fram i bevisstheita, påpeikar ho.
– Og vi opplever at det er stor interesse
for det.
Thomassen håpar òg at dei som melder
frå vil oppleve å få svar elektronisk innan
rimeleg tid.
– Kvar avdeling har eigen saksbehandlar.
– Det verkar som om folk synest det er positivt å ha eit slikt meldesystem, seier avdelingsingeniør
Gunn Merete Sævdal ved Produksjonslaboratoriet om Synergi.
Saksbehandlar må gripe fatt i avviket,
eventuelt sende det vidare til ein annan
leiar som blir gjort ansvarleg for at det
blir sett inn tiltak. Ofte er det rutinesvikt,
og då må ein sjå om rutinen er følgt,
eller om den bør endrast, seier ho.
– Og den som meldte frå skal få
tilbakemelding på kva som er gjort.
Når også meldingar om pasientskader
blir ein del av Synergi, vil alvorlege
hendingar bli sendt vidare
til Skade- og klageutvalet
i Helse Bergen. Også
dette vil gå automatisk,
i motsetnad til tidlegare
då ein måtte fylle ut papirskjema.
Utvalet avgjer om
saka skal sendast over til
Helsetilsynet.
Viktig å bruke data
Avdeling for mikrobiologi
og immunologi (AMI) er
Helse Bergen si andre
pilotavdeling i Synergi. Sidan systemet
vart innført i januar har det blitt meldt
kring 800 uønska hendingar. Det er
Jorunn Nygård, sjefbioingeniør ved
avdelinga, godt fornøgd med.
Åse Hommedal og Anne Mari Finne ved
Kirurgisk fem døgns post synest det er
enklare å melde avvik når ein no kan gjere
det elektronisk.
– Då har vi klart å få folk til å bruke
systemet, seier ho.
– Dei føler ikkje at det å melde er å
angi kollegaer. Vi melder for å lære av
erfaringane vi gjer, unngå at det skjer
igjen.
Produksjonslaboratoriet er ein av
seksjonane som brukar systemet flittig.
– Vi leverer utstyr (medier) til
Bakteriologisk seksjon, og dette utstyret
må vere heilt sterilt. Vi kontrollerer
”
Eg har
meldt både
feilmedisinering,
mangelfull
bemanning og
skade på pasient.
mediene heile
tida, men nokre
gonger kan det vere
bakteriar der. Då
melder vi frå, og så
må vi gå tilbake og
finne ut kva som
har skjedd, seier
avdelingsingeniør
Gunn Merete
Sævdal.
– Det verkar som
om folk synest det
er positivt å ha eit
slikt meldesystem. Det er enkelt og
greitt å bruke.
For Nygård er det også viktig at
avdelingane finn ut korleis dei kan bruke
systemet vidare.
– Synergi er eit av dei verktøya som kan
seie noko om korleis det står til hos oss,
understrekar ho.
– Kva rapportar har vi bruk for ? Kva data
er viktig for oss å få ut? Det er viktig å
lage rutinar på dette. Vi må bruke data
som Synergi gir oss.
14

Åpenhet om feil
Mer åpenhet
om feilbehandling
– Enhver klage er en gave, sier seksjonsoverlege Hans Flaatten. I snart ti år har
Intensivmedisinsk seksjon hatt sitt eget anonyme system der ansatte kan melde fra
om feil eller avvik.
Tekst: Linda Hilland
Foto: Ole-Christian Amundsen
På kontoret bak skranken ved
Intensivmedisinsk seksjon står en hvit
postkasse merket ”avviksmelding”.
Hver måned blir postkassen tømt og
et utvalg bestående av en lege og to
sykepleiere går igjennom meldingene og
klassifiserer dem etter alvorlighetsgrad.
– For oss er det en stor verdi i å bruke
innmeldte avvik til å forbedre sikkerheten
på sykehuset. Avvik er noe vi må leve
med. Det er lenge siden jeg sluttet å tro
på at avvik er noe vi vil bli kvitt. Poenget
er å få registrert flest mulig avvik slik
at vi kan bidra til at konsekvensene
for pasientene blir minst mulig, sier
Flaatten.
Talet på avviksmeldinger de siste årene
har lagt stabilt på rundt 400. I tillegg til
Intensivmedisinsk seksjon er de ansatte
på Postoperativ seksjon og Postoperativ
Thoraxseksjon også med på ordningen.
– Jeg er ikke bekymret for at tallet på avvik
ikke har gått ned de årene vi har hatt
systemet. Jeg hadde følt
meg mer utrygg dersom
vi ikke hadde hatt noen
avvik. Det hadde betydd at
vi ikke tok tak i de feilene
som vi visste var der, men
som ingen meldte fra om,
sier Flaatten.
Meldesystemet fungerer
på den måten at den som
oppdager feilen, melder fra. Skjemaet er
lett tilgjengelig på de ulike seksjonene
og den som melder fra er anonym.
”
Jeg er ikke
bekymret for
at tallet på
avvik ikke har
gått ned.
– Jeg hadde følt meg mer utrygg dersom vi ikke hadde hatt noen avvik. Det hadde betydd at vi
ikke tok tak i de feilene som vi visste var der, men som ingen meldte fra om, sier seksjonsoverlege
Hans Flaatten.
– Da vi startet med meldesystemet fant vi
ut, etter en diskusjon med Helsetilsynet,
at oppslutningen
ville bli bedre dersom
helsearbeideren fikk
melde feilen anonymt.
Personalet trengte ikke
være redde for å få kritikk
dersom de meldte fra
om uheldige hendelser.
De som melder i dag
er fremdeles anonyme,
men jeg tror at vi med
letthet kunne ha gått over til et ikkeanonymt
meldesystem med samme
oppslutning. De ansatte er blitt mer
åpne om feil, og de ser at de avvikene
som meldes ikke registreres for finne en
syndebukk, men for å rette opp feil og
forandre prosedyrer, sier Flaatten.
De fleste avvikene som blir meldt, om
lag 80 prosent, har ikke konsekvenser for
pasientene. Det kan være doseringsfeil
av medikament eller feilbruk av
medisinsk-teknisk utstyr. Dersom ikke
feilene har konsekvenser for pasientene,
blir de ikke meldt videre.
De behandlingsfeilene
som har betydning for
pasientene, meldes
videre til skade- og
15

klageutvalget i Helse Bergen.
– Vi har også en regel
som sier at feil skal taes opp med
pårørende til pasienter som ligger på
Intensivmedisinsk seksjon. Mitt inntrykk
er at de fleste ansatte sier ifra og at de
pårørende setter pris på at de ansatte er
åpne om feilene de gjør, sier Flaatten.
Svakheten med meldesystemet som
Intensivmedisinsk seksjon er at det
ikke fanger opp avvik i forhold til
diagnostisering.
– Systemet vårt er veldig praktisk
og går nesten utelukkende på
pasientbehandling. I noen tilfeller er
det vanskelig å definere hva som er
feilbehandling. Dersom en lege bruker
lang tid på å finne ut av en diagnose, noe
som kan få konsekvenser for pasienten;
er det en feil? Det er vanskelig å ta med
medisinsk skjønn i et slikt meldesystem,
tror Flaatten.
Flaatten er skeptisk til det nye
avvikssystemet Synergi som skal
innføres. I praksis kan det bety at
Intensiven må slutte med sitt interne
meldesystem. - Jeg er svært glad for at vi
får et meldesystem slik at alle avvik blir
registrert, men hvordan skal man klare
å skreddersy det nye systemet til alle
avdelingene. Jeg er også spent på om det
nye systemet er nok ledelsesforankret i
organisasjonen, sier Flaatten.
Varslingsombud i Helse Bergen
Fra januar 2008 oppretter Helse Bergen en ordning
med varslingsombud. Varslingsombudet skal ta imot
henvendelser fra ansatte som ikke ønsker å si fra om
kritikkverdige forhold via de vanlige kanalene.
– Ved å opprette et varslingsombud sender man et
tydelig signal om at man ønsker at ansatte skal varsle om
kritikkverdige forhold, mener foretakshovedverneombud i
Helse Bergen, Leif Johnsen.
LEVÉR KORTET HOS SATS OG SE HVA DU VINNER!
verdi 3000.-
3 gavekort for
2 personer
verdi 699.-
1 år
GRATIS TRENING
Ta med dette kortet til SATS og få en hyggelig
omvisning. Alle som deltar blir automatisk
med i trekningen.
Prøvetimekort
verdi 200.-
verdi 599.-
Beitostølen
verdi 4000.-
Navn:.........................................................................................................
Adr:...........................................................................................................
Tlf:.............................................................................................................
Bergans jakke
verdi 3600.-
Senter:......................................................................................................
Kampanjeperiode 1-25. november-07.
16

Åpenhet om feil
Brede Aasen og Jill Bjarke er godt fornøgde
med at avdelinga har fått eit felles verktøy
når det gjeld å vurdere risiko for vald.
Betre førebudde
på vald
Korleis kan ein vite om
ein pasient kjem til å bli
valdeleg og aggressiv?
Psykiatrisk akuttmottak
1 på Sandviken har tatt i
bruk eit nytt verktøy for at
personalet skal bli betre til
å forutsjå utageringar.
Tekst: Ragnhild Dårflot Olsen
Foto: Ole-Christian Amundsen
Psykiatrisk akuttmottak 1 (PAM 1) tar imot
pasientar med alle typar og ulike grader av
psykiske lidingar. Å seie på førehand kva
pasientar som kan utgjere ein risiko for
valdeleg åtferd har alltid vore vanskeleg.
– Vi har eit stort og dyktig fagmiljø, men vi
har ofte følt at vi manglar eit felles språk og
verktøy, seier avdelingsleiar Brede Aasen.
– Nokon av dei som jobbar her har
opparbeida seg kompetanse på å vurdere
risiko for vald gjennom lang erfaring. For
tilsette som er heilt ferske i akuttpsykiatrien
er dette vanskelegare, og vi treng eit felles
objektivt verktøy og ei felles forståing.
20 prosjekt
Prosjektet ved PAM1 er eit av 20 pågåande
kvalitetsforbetringsprosjekt i Psykiatrisk
Divisjon i Helse Bergen. Prosjekta er eit
resultat av at fagsjef Bjarte Stubhaug
tidleg i 2007 tok initiativ til systematisk
kvalitetsforbetringsarbeid i divisjonen.
– Alt kvalitetsarbeid tar utgangspunkt i det
daglege kliniske arbeidet. Det handlar om
å finne område der vi ser at vi kan bli endå
betre, seier Stubhaug.
– Vi brukar kjent metodikk for forbetring
og har ein fast struktur i arbeidet.
Ifølgje Stubhaug driv divisjonen forbetring
innanfor eit vidt spekter, men gjerne
innan dei tre hovudfelta Fagleg kvalitet,
Brukartilfredsheit og medverknad og
Befolkningsperspektivet.
– Det som er og bør vere drivkrafta for alt
kvalitetsforbetringsarbeid er omsynet til
pasientane og deira behov, understrekar
han.
Sjekkliste
Observasjon av valdeleg og uønska
åtferd er mangelfullt dokumentert i
sjukepleiedokumentasjonen. Derfor valde
PAM 1 å innføre eit strukturert klinisk
vurderingsverktøy; Brøset Violent Checklist
(sjå faktaboks). For å betre kunne forutsjå
valdeleg og aggressiv åtferd baserer dei
seg dels på informasjonen dei får ved bruk
av dette observasjonsskjemaet og dels på
klinisk vurdering.
– Denne sjekklista for pasientobservasjon
har nokre symptom som er viktige å
følgje opp. Dersom ein pasient har endra
seg i forhold til symptoma, kan det vere
eit signal, seier psykiatrisk sjukepleiar Jill
Bjarke.
Bjarke understrekar at bruk av sjekklista
ikkje vil føre til at avdelinga unngår vald
og aggressivitet, men at det kan gjere dei
tilsette betre førebudd.
– Vi har få valdelege pasientar, men når
det skjer kan det få store konsekvensar.
BVC er eit verktøy for å fange opp når
ekstra tiltak blir nødvendig, og vi kan
unngå at utageringar kjem som lyn frå klar
himmel. Vi kan for eksempel gje pasienten
høgare omsorgsnivå, vurdere rett pleiar
på rett pasient, skjerme pasienten, endre
medisineringa eller i meir alvorlege tilfelle
kan det vere nødvendig med politivakt.
Hovudmålet med innføringa av BVC på
Psykiatrisk akuttmottak er å få ei så trena
personalgruppe at alle fangar opp dei
same symptoma.
– Vi ser at i om lag 90 prosent av tilfella
der vi har utagering, har vi ein BVC-skår i
forkant, seier Aasen.
– Verktøyet blir brukt, og det er bra.
Personleg trur eg dette er eit prosjekt heile
Psykiatrisk divisjon kan ha nytte av.
Fakta
Brøset Violence Checklist (BVC)
• Brøset Violence Checklist er eit korttids
predikasjonsinstrument for valdeleg åtferd
blant psykiatriske pasientar. Sjekklista
skal hjelpe klinikarar til å forutsjå valdeleg
og aggresiv åtferd i løpet av det nærmaste
døgnet.
• Opphavet til BVC er studiet ”100 års
erfaring” ved Regional Sikkerhetsavdeling
Brøset i Trondheim frå 1994.
• Her såg ein blant anna nærmare på kva
typar åtferd som var typiske/rapporterte
like før ei utagering fann stad, og av 56
ulike åtferdsendringar vart dei seks mest
hyppige til det som i dag heiter ”Brøset
Violence Checklist”.
17

Godt jobbet!
--
Godt
jobbet!
September
Kristine Thoresen
Førstesekretær ved Medisin-teknisk avd.
Kjenner du en
hverdagshelt?
En som gir litt ekstra
av seg selv til glede for
pasienter eller kolleger?
Hver måned skal vi gi
”Godt jobbet!”-prisen til en ansatt i Helse Bergen. Prisen
består av diplom til å henge på veggen, bilde i Hospitalet
og et eksemplar av de svært eksklu sive ”Godt jobbet!”-
krusene!
Kandidater til ”Godt jobbet!” sendes til info@helse-bergen.no. Vi trenger navn,
avdeling og selvsagt en god begrunnelse for hvorfor akkurat denne med arbeideren
fortjener ”Godt jobbet!”-prisen.
Kristine Thoresen er en drøm!
Hun er som regel den første du
møter enten du kommer innom
på Medisinsk-teknisk eller ringer til
oss. Kristine er alltid blid, positiv,
hyggelig, imøtekommende og
serviceinnstilt.
Hun tar godt vare på oss alle. Tross
sin unge alder er hun nesten som
en mor for oss :D.
Hun yter MYE for arbeidsmiljøet
og hjelper til med de fleste sosiale
arrangementer for avdelingen.
Kristine har god oversikt over
det meste og liker utfordringer.
Ingenting er for vanskelig å ta tak
i! Og har Kristine bestilt reisen VET
vi at alt er i orden med både reise
og opphold.
Vi vil Kristine skal vite at vi er glade
i henne og at vi setter umåtelig
stor pris både det hun gjør og den
hun er.
Hilsen takknemlige kolleger på MTA
TANNLEGEPRAKSIS
w w w. u t p . n o
Tannlegene Aud Sveen Nygaard og Saeedeh Bagheri Helland ønsker
velkommen til vår nye og moderne tannlegepraksis.
Du finner oss mellom Haukeland sykehus
og Haraldsplass Diakonale Sykehus,
vis a vis Rema 1000 i
Haukelandsveien.
Ulriksdal Tannlegepraksis
Ulriksdal 2, 5009 Bergen
Vi holder til i lyse og trivelige lokaler i det nye helsebygget
Ulriksdal Helsepark, som ligger i kort gåavstand fra Haukeland Sykehus.
Nye pasienter er velkommen og akutt hjelp ytes samme dag.
ÅPNINGSTILBUD til Helse Bergens ansatte:
Gratis undersøkelse og røntgen.
Bleking kr. 2000.
55 29 01 20
18Ulriksdal Tannlegepraksis Ulriksdal 2 5009 Bergen Tlf 55 29 01 20 E-post post@utp.no

Portrettet
Forsker
mellom
bleieskift
Mellom bleieskift og nattevåk
oppdaget Helge Ræder en helt
ny form for diabetes.
Tekst: Linda Hilland
Foto: Ole-Christian Amundsen
19

Helge Ræder
Yrke: Forsker og ass.lege ved Barneklinikken
Alder: 35
Sivil status: Gift med Maria Ræder som
jobber som ass.lege på Kvinneklinikken,
to barn, Therese (2) og Toralf (1).
Aktuell: Fikk nylig ung forsker-prisen av
Helse Vest for sitt fremragende bidrag
innen diabetesforsking som resulterte
blant annet til oppdagelsen av en helt ny
diabetesform.
klem.
Vi treffer Helge i
Ravneberget barnehage
der han er på tilvenning
med Toralf. Egentlig
skulle vi ha møtt Helge
på Barneklinikken der han
jobber som assistentlege.
Men det skar seg. Toralf
ville ikke gi slipp på
pappaen sin.
- Jeg liker ikke å gi meg. Det
er vel noe der, sier Helge
Ræder og ler litt mens han
gir sønnen Toralf (1) en god
”
Jeg er på
ingen måte
en sær
forskernerd.
Og det kan vi på mange måter skjønne.
Helge er svært opptatt av å være en god
pappa og trykker sønnen sin inntil seg
så snart han får anledning. Dessuten
beskrives 35-åringen som en av de få
virkelig lovende unge forskere som er
tilknyttet Helse Bergen i dag. Tidligere i år
Pappa og superforsker: - Vi valgte å ikke få barn i den mest kreative fasen av doktorgradarbeidet,
forteller Ræder. Hans kone disputerte i september i fjor, han i oktober, mens Toralf kom til
verden i november.
fikk han Melzerprisen for sin fremragende
forskergjerning og i høst ble han tildelt
ung forsker-prisen fra Helse Vest for å
være sentral i oppdagelsen av en helt ny
form for diabetes.
- Først vil jeg bare si at
denne oppdagelsen er jeg
overhodet ikke alene om.
Jeg har vært heldig som har
fått jobbe i et dynamisk,
støttende og inspirerende
miljø, hvor det har vært
forsket virkelig godt på arvelig diabetes.
Denne oppdagelsen oppstår ikke av intet,
men jeg er utrolig glad for at jeg får ta del
i den, sier Helge.
Helge skulle flytte tilbake til Trondheim
etter han var ferdig med turnustjeneste
i 2000, men da konen hans Maria ennå
ikke var ferdig med legestudiene sine,
begynte han å jobbe på Barneklinikken.
Der traff han overlege Pål Njølstad.
- Pål er en virkelig drivende person med et
smittende engasjement, og lidenskapelig
opptatt av forskning på arvelig diabetes,
så etter en stund spurte jeg om han kunne
gi meg et prøveprosjekt, forteller han.
Helge skulle undersøke en familie fra
Askøy med arvelig diabetes (såkalt
MODY)i jakten på genetiske årsaker til
sykdommen. Dette arbeidet ble hans
doktorgrad.
- Kort fortalt finnes det to hovedtyper av
diabetes, type 1 og type 2. I tillegg finnes
det en type 3, som egentlig er en gruppe
av ulike enkeltstående årsaker. De kan for
eksempel være medisinutløste, de kan
være knyttet til bestemte syndromer, eller
de kan følge et Mendelsk arvemønster.
Det er en undergruppe innen den siste
formen jeg har vært med på å identifisere,
sier Ræder. Han får beskjed om at Toralf
sover søtt, og kan nå virkelig forklare oss
forskergjerningen.
Etter hvert viste det seg at denne familien
med opphoping av diabetes også hadde
fordøyelsesplager. Disse plagene skulle
vise seg å være sentrale i oppdagelsen
av feil i det såkalte CEL-genet som aldri
tidligere har vært forbundet med diabetes.
Etter flere år med intens forskning hadde
- Jeg synes det er veldig spennende å knytte
forskningen min direkte opp mot pasienters
sykdom, for så å komme tilbake til pasienten
med nye terapeutiske muligheter. Drømmeuken
min er minst en dag med forskning og
resterende dager med klinikk.
20

Portrettet
sier Helge.
– Og så har du min kone da. Maria har
virkelig støttet meg, samtidig som hun
har vært en viktig diskusjonspartner da
hun også har jobbet med doktorgraden
sin i molekylær psykiatri de siste årene.
Hun disputerte i september, jeg i oktober
og Toralf kom til verden i november i fjor.
I tillegg har vi Therese på to år. Det sier litt
om hvordan vi levde da.
– Men jeg er på ingen måte en sær
forskernerd slik man ofte blir fremstilt.
Vi blir på mange måter nerdete fremstilt.
Det synes jeg er urettferdig, sier Helge
som i tillegg til små barn, forskning og
full stilling som lege, spiller både fiolin og
tennis. Dessuten går han på Ulriken eller
Fløyen så ofte han kan og liker svært godt
å lese skjønnlitteratur.
– Jeg har nettopp lest ferdig Wonderboy av
Henrik Langeland, forteller superpappaen
som om en uke er ferdig med fire
måneders pappapermisjon.
I følge forskerleder Ernst Omenaas er Helge Ræder et glimrende eksempel på den nye generasjon
legeforskere. Ræder snur ting på hodet. Han starter med å ta en doktorgrad før han begynner
på den kliniske karrieren, og får på den måten en mye lenger forskerkarriere.
forskerne funnet genet som forårsaket
sykdommen og kunne også vise
sammenheng mellom fordøyelsesplagene
og diabetes.
– Du kan selv tenke deg at stemningen i
forskergruppen var rimelig elektrisk da
det gikk opp for oss at vi hadde funnet det
defekte genet. Å lete etter genvarianten var
som å lete etter en nål i en høystakk. Selv
om denne typen diabetes er relativ sjelden,
håper vi på sikt at forskningen vil være
avgjørende for å forstå de mer utbredte
variantene. Drømmen er at vi innen 50
år skal ha effektive behandlingsmetoder
for denne nye diabetesformen og at
kunnskapen har overføringsverdi i forhold
til type 1 og type 2 diabetes, sier Ræder.
Det er mange Helge ønsker å gi en del
av æren for denne oppdagelsen. Blant
annet en gammel bestefar fra Askøy som
var en del av denne familien og som i en
periode besøkte han daglig på kontoret på
Barneklinikken.
- Han var på mange måter unik. Han
hjalp oss å samle sammen over 150
familiemedlemmer som i løpet av en
ettermiddag stilte opp på Barneklinikken
for å la seg teste. Det var bare helt utrolig,
Innen forskning er et av Helge sine
hovedprosjekter videre å forske mer på
registeret over pasienter med denne
spesielle Mendelske typen diabetes.
– I tillegg viderefører jeg musestudiene våre
fra Harvard, der vi utviklet dyremodeller
som kan gi ytterligere kunnskap om denne
diabetesvarianten, sier Helge.
Selv om han er brennende engasjert i
diabetesforskning, gleder han seg veldig
til å komme tilbake igjen til full klinisk
stilling på barneklinikken.
- Jeg synes kombinasjonen av klinikk
og forskning er verdifull fordi jeg kan
knytte forskningen min direkte opp mot
pasienters sykdom og så komme tilbake
til pasienten med nye diagnostiske og
terapeutiske muligheter, sier Helge
Toralf vrir seg på pappas fang. Han
begynner å bli lei av å høre om mendelsk
arvemønster og defekte gen. Han vil
heller ut og leke. Pappa Ræder finner frem
kjeledress, votter og hue, mens mobilen
hans ringer. Samtidig forteller han videre
om forskningen sin.
Uten sammenligning for øvrig, Helge
Ræder kan kanskje fremstå som litt av
en wonderboy selv også. Prøv selv å
kombinere avanserte molekylærbiologiske
metoder med nattevåk og bleieskift på jakt
etter et eneste spesielt gen.
21

ORDET ER DITT
Ta vare
på historia
ORDET ER DITT
Hospitalet utfordrar medarbeidarar i Helse
Bergen til å skrive om eit tema dei er opptatt av.
Denne gongen er det Arne Eriksen, rådgiver i
Psykiatrisk divisjon, sin tur.
Av Arne Eriksen
I 2012 er Helse Bergen
10 år og Haukeland
Universitetssjukehus 100 år
- tenk om me då kunne innvia
eit lokalt helsemuseum.
Styret i Helse Bergen gjorde
i juni i år vedtak om at vi skal
få eit nytt og tidsriktig bygg på
Haukelandsområdet. Heile det
medisinske tenestetilbodet til barn
og unge skal etter kvart få plass i eit
senter som ser forlokkande ut både
arkitektonisk og innhaldsmessig.
All ære til dei som har stått på og
fått dette til. Dette vert bra.
Konsekvensen av vedtaket er at
dei eksisterande bygningane på
tomta må bort. Dette gjeld 60-
åringen Barneklinikken, folkegåva
frå Sverige. Det gjeld 40-åringen
Psykiatrisk klinikk. Og det gjeld
ungdommen Klinikk for psykisk
helsevern for barn og unge som
enno ikkje har 30 år på baken.
Oldingen ”Det kvite hus”, som
sannsynlegvis er oppført i 1852, må
flyttast.
For meg gir dette grunn til
ettertanke. Barneklinikken vart
i si tid møtt med ovasjonar. Ja,
dåverande helsedirektør Karl Evang
sa under opninga at Barneklinikken i
Bergen var den beste barneklinikken
i verda. Då Psykiatrisk klinikk starta
opp, valfarta fagfolk til Bergen for
å sjå på korleis moderne psykiske
helsetenester kunne tilretteleggast.
Bergens Tidende meinte ved
overleveringa av Barnepsykiatrisk
klinikk, at dette var eit bygg som
var oppgåva si verdig. Og no skal
altså desse tre institusjonane,
som i nær fortid representerte det
beste innan spesialisthelsetenesta,
skrotast. Det må sannsynlegvis
vera slik. Nye behov og nye
standardar krev bokstaveleg talt
nye rom for behandling og omsorg.
Men i forkant av rivearbeidet
på Haukelandsområdet kan
ein undra seg over om me er
flinke nok til å ta vare på vår eiga
historie - det historiske Helse
Bergen så å seia - midt oppe i alle
endringsprosessane.
Min draum er at me no nyttar høvet
til å etablera nokre historiske rom der
medisinske artefakter og kunnskap
kan samlast og gjerast tilgjengelege
i eit lokalt helsehistorisk museum.
Riv barakkene i Haukelandsbakken
som i si tid husa dei som bygde
Sentralblokken. Flytt ”Det kvite
hus” (Markusplassen) til denne
tomta. Saman med ”Det raude
hus” (Ulriksdal) ville dette nye
tunet kunne bli ein stad der det var
råd å samla vår lokale helsehistorie.
Tunet ville også kunne gje plass til
møte- og representasjonslokale
– og til dømes kontor for forskarar.
Det optimale ville sjølvsagt vore
om me kunne innvia vårt lokale
museum i 2012.
Historia vår forvitrar om me ikkje
sett i verk konkrete tiltak. I ei tid
med stendige endringar i fag,
teknologi og organisasjon må det
systematikk og kontinuitet til om
ein vil sikra at ting vert tekne vare
på.
Eg veit om to stråhattar som ligg
på ei hylle i eit rom på Sandviken.
Ein biverknad av tidlegare tiders
medisinering var nemleg at
psykiatriske pasientar kunne bli
kraftig solbrende, og mottiltaket
mot sterk sol var stråhatt.. Per i
dag er det enno nokon som vaktar
over desse hattane. Men om dei
ikkje vert sikra ei meir permanent
plassering risikerer me vel at ei
lystig, men uvitande sjel får det
for seg at dei kan nyttast på neste
karneval.
Resultatet av ein slik tunskipnad
ville ikkje minst vera at Helse
Bergen tok eit konkret ansvar for to
bygningar med historisk og kulturell
verdi. Dei er begge eit resultat
av at det bergenske borgarskap
bygde lyststader på 1800-talet. Det
er også eit poeng at begge husa
har vore i same familien sin eige.
Christopher og Rikke Marie von
Tangen eigde Markusplassen frå
1874 til Bergen kommune tok over i
1913. Sonen deira - Johan Lyder von
Tangen – bygde Ulriksdal i 1895.
Frå 1914 var ”Det kvite hus” bustad
for Haukelandsdirektør Jørgen
Sandberg.
22

Nest sisteside
Vi har endelig fått tak i Egil Anders Haugen ved Psykisk
helsevern post 1 som vi etterlyste i forrige nummer.
Her kommer hans bidrag til vitsestafetten;
To jegerar møtes ute i skogen under
jakta.
Jeger1 spør; Ja, har du hatt flaks med
jakta i dag då?
Jeger2 svarar; Jau, eg skaut ein hare
på 100 meter.
Jeger 1; Å? da va no ein voldsomme
hare!
Jeger2; Nei, no må du høyre itte, eg
skaut me gevær på 100 meter ein
hare.
Jeger1; Da må eg sei va litt av eit
gevær!
Jeger2; Nei, nei, no må du skjerpe
deg. Eg skaut ein hare med gevær på
100 meter.
Jeger1; Javel? Då va du heldige at
haren ikkje skaut fyst!
Egil Anders Haugen utfordrer Tina Bakkebø, som jobber
på RELIS.
Fotoquiz
Hvor har vi tatt turen denne gang?
Vi trekker ut én vinner som får en Helse Bergen-paraply og en lekker
Helse Bergen-kortholder i børstet stål.
Send svar innen 22. november til olec@helse-bergen.no
Svar på fotoquiz i nr. 4/07: Utsikt fra Sykehusområdet på Haukeland mot Nymarksområdet
med Løvstakken i bakgrunnen. Vinner: Denne gangen var det en utenfor Helse
Bergen som vant. Berit Snipsøyr i Gimleveien stikker denne gangen av med premiene.
Det var
ein gong...
I Ulrik nr. 13 fra 1975,
blir det opplyst om de ansattes
medvirkning i planleggingen av det
nye sykehuset. Ifølge et notat fra
Direktoratet for arbeidstilsynets
tekniske avdeling går det klart
fram at man, når det gjelder
utbyggingsplanene, hele tiden
har forutsatt at uttalelsene fra
ledelse og ansatte ved sykehuset
skal følge med byggeplanene.
Uttalelsene skal være et bidrag til
tilsynets helhetsvurdering.
I Ulrik frå november
1983 blir det meldt om ope hus i
Sentralblokken. Som ein symbolsk
takk for innsatsen og ei markering
av opninga av Sentralblokken
blir alt personale invitert til eit
uformelt arrangement i 3.etasje.
Der vil det vere både musikk, enkle
kanapear, blautkake, alkoholfri vin
og kaffi.
I november 1999
informerer Ulrikke om
testamenter og testamentvitne.
Frå tid til anna blir sjukehustilsette
bedne om hjelp til å sette opp
testament eller vere testamentvitne
på eit alt oppsett testament.
Som sjukehustilsett har alle ei
særskilt plikt til å medverke i slike
situasjonar til pasienten sitt beste.
Men artikkelen i Ulrikke minnar
om at oppsett av testament og
funksjonen som testamentvitne
må skje i bestemte former for at
eit testament skal vere gyldig.
Blodbanken har for tida
svært få blodgjevarar, kan
Ulrikke melde i november 2001.
Blodbanken vender seg derfor
først og fremst til alle tilsette ved
Haukeland. Det er spesielt stort
behov for gjevarar av blodtype 0
positiv og 0 negativ.
23

Returadresse:
Helse Bergen
Haukeland Universitetssykehus
Informasjonsavdelingen
5021 Bergen
Foto: Ole-Christian Amundsen
Nytt trykkammer
Natt til 22. september kom det nye
trykkammeret til Yrkesmedisinsk
avdeling på plass på Haukeland. Det
42 tonn tunge monsteret kom med
trailer fra Tyskland og ble heist på
plass mellom Gamle Medisin B og
Hudavdelingen. I bakgrunnen lyste
Ulriken opp.
6. desember er det offisiell åpning.
24