Last ned hele Ã¥rsmeldingen her...

Å R S M E L D I N G 2010 

F O R E N I N G E N N O R D E N N O R G E 

1

INNHOLDSFORTEGNELSE 

FORENINGEN NORDENS PRIORITERINGER 2010 4 

LANDSMØTE I TROMSØ 6 

BRUK SKANDINAVISK! 7 

Språkseminar 7 

Nettside, facebook og brosjyre/plakat 7 

Skrivekonkurranse 7 

Nordiske forfatterbesøk 7 

Nordens språkpris 7 

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 9 

LOKALLAG OG DISTRIKTER 10 

Vennskapskommuner 10 

Vennskapsarrangementer og lokale aktiviteter i Norden 10 

Ungdomsvirksomhet 11 

Frifond 12 

Nordisk gjestebud 12 

Nordisk bibliotek-uke 12 

Norge leser nordisk 13 

Grasrothandel og frivillighetsregisteret 13 

Vervekampanjer 13 

Besøk i lokallag og distrikter 14 

Gustaf Fröding 150 år 14 

Nordkalottkonferansen 15 

Eksempler fra lokallagsvirksomheten 15 

FORENINGEN NORDENS INFORMASJONSVIRKSOMHET 17 

Magasinet Norden 17 

Nettstedet www.norden.no 17 

Nyhetsbrev og Facebook 17 

FORENINGEN NORDENS SKOLEVIRKSOMHET 18 

Kontakt og vennskap 18 

Kunnskap 20 

ARRANGEMENTER FOR SAMARBEIDSPARTNERE 22 

Sommermottagelse 22 

Julemottagelse 22 

PROSJEKTENE 23 

Hallo Norden 23 

Norden i fokus 24 

Nordjobb 25 

LANDSSTYRET OG KONTROLLUTVALGET 26 

FORENINGENE NORDENS FORBUND 27 

ABBEDIENGEN HOVEDGÅRD 28 

FORENINGEN NORDENS ORGANISASJON 29 

Styrende organer i Foreningen Norden 30 

Foreningen Nordens administrasjon 31 

Oversikt over lokallag, distrikt, kommunemedlemmer og samarbeidende medlemmer 32 

3

F O R E N I N G E N N O R D E N S P R I O R I T E R I N G E R I 2 0 1 0 

Foreningen Norden skal styrke den nordiske 

samfølelsen gjennom å formidle kunnskap om 

nordisk kultur og nordiske samfunnsforhold, 

samt gjennom å bidra til å formidle nordiske 

opplevelser. 

I 2010 STO den nordiske språkforståelsen sentralt i alle 

deler av foreningens virksomhet. Språk var hovedtemaet 

og skolene var primærmålgruppen. I foreningens nye 

prinsipprogram for 2010–12, slo Landsmøtet fast at 

foreningen vil arbeide for at den praktiske språkforståelsen 

i Norden skal bli styrket, og for at nordboere i første 

rekke skal kunne kommunisere med hverandre på et 

skandinavisk språk. Vi er derfor glade over å se at den 

nordiske dimensjonen er med i de nye nasjonale retningslinjene 

for grunnskolelærerutdanningen som kom i 2010. 

Her står det at lærerstudentene skal kunne legge til rette 

for møter med dansk og svensk tekst og ha kunnskap om 

svensk, dansk og samisk og kjennskap til andre nordiske 

språk og nasjonale minoritetsspråk. 

Holdningskampanjen Bruk skandinavisk! ble lansert av 

Foreningen Norden i 2010 på et velbesøkt seminar på 

Litteraturhuset i Oslo. Vi ønsket å bidra til å gjøre unge 

mer bevisste på verdien av, og mulighetene som ligger i, 

det skandinaviske språkfellesskapet. Det gir oss tilgang 

til vår egen kultur og er selve grunnlaget for at vi skal 

kunne ha en felles identitet i Norden. Skal vi kunne 

delta i det nordiske kultur- og samfunnslivet, er det en 

forutsetning at vi har et språklig fellesskap. Året ble 

avsluttet med utdelingen av Foreningen Nordens første 

språkpris på Abbediengen hovedgård, og prisen gikk til 

Fredrik Skavlan. Nordens språkpris bidro til å synliggjøre 

foreningens arbeid i media. 

Programleder Fredrik Skavlan mottok Nordens språkpris i 2010. 

Prisen var et trykk av kunstner Magne Furuholmen. 

Skolevirksomheten i Foreningen Norden er sentral når 

det gjelder å spre informasjon, kunnskap og nordiske 

opplevelser til unge mennesker. Det er i skolen og 

gjennom engasjerte lærere at barn og unge får et møte 

4

PRIORITERINGER 2010 

med nabospråkene. Foreningen har et mål om å gi alle 

barn og unge en nordisk opplevelse i løpet av skoletiden. I 

2010 fikk flere hundre elever og lærere muligheten til å få 

nordiske erfaringer gjennom ulike stipender og prosjekter. 

Det har vært et aktivt år i foreningens lokallag, som har et 

mangfold av aktiviteter, og som knytter kontakter på 

tvers av landegrensene. I Nittedal arrangeres Nyårsmoro 

for femte året på rad i samarbeid med innvandrerorganisasjoner 

i kommunen. Her skapes en nordisk møteplass 

for deltagere fra hele verden. 

Språksaken ble tatt opp både i debatten under Nordisk 

råds sesjon i Reykjavik høsten 2010 og i debatten om 

nordisk samarbeid i Stortinget. Det ble blant annet 

vist til det arbeidet Foreningen Norden gjør på dette 

området. Nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud 

sa under debatten at hun ville “berømme Foreningen 

Nordens aktiviteter, som bidrar til å stimulere til økt 

språkforståelse”. Foreningen Norden har imidlertid 

fortsatt en viktig jobb å gjøre med hensyn til å styrke 

nabospråkforståelsen i Norden. 

Debatten om et dypere nordisk samarbeid har engasjert 

mennesker i hele Norden. Nordisk Råds og Ministerråds 

årbok Forbudsstaten Norden ble lansert i forbindelse 

med sesjonen i Reykjavik i november 2010. Foreningene 

Norden oppfordret rådet til å nedsette et utvalg med 

representanter fra forskning, næringsliv, politikk og 

frivillige organisasjoner som skal se nærmere på hvordan 

man kan få til et dypere samarbeid mellom de nordiske 

landene. 

Vi vil gjerne få takke våre bidragsytere og samarbeidspartnere 

for et godt og konstruktivt samarbeid i 2010. En 

varm takk til alle for det engasjementet, den innsatsen 

og det frivillige arbeidet som er lagt ned i lokallag og 

distrikter. 

OLEMIC THOMMESSEN 

styreleder 

Gunnar 

Wetterbergs bok 

Forbundsstaten 

Norden var 

Nordisk Råds 

og Ministerråds 

årbok i 2010 

ESPEN STEDJE 

generalsekretær 

5

L A N D S M Ø T E I T R O M S Ø 

FORENINGEN NORDENS LANDSMØTE ble for første 

gang arrangert i Nord-Norge 5.–6. juni 2010. Gruppen 

Super Strings fikk æren av å åpne landsmøtet, og nordisk 

samarbeidsminister, Rigmor Aasrud, fylkesmannen i 

Troms, Svein Ludvigsen, og varaordføreren i Tromsø, 

Gunhild Johansen, hilste landsmøtet ved åpningen. 

Styreleder Tove Veierød stilte ikke til gjenvalg etter 

å ha sittet to perioder, men overlot ledervervet til 

stortingspolitiker Olemic Thommessen. (Se side 30 for 

tillitsvalgte i foreningen.) 

Landsmøtet vedtok et nytt prinsipprogram for perioden 

2010–12, der det ble slått fast at Foreningen Norden 

vil arbeide for at den praktiske språkforståelsen i 

Norden skal bli styrket, og for at nordboere i første 

rekke skal kunne kommunisere med hverandre på et 

skandinavisk språk. Videre vil foreningen at arbeidet 

med å harmonisere rettskrivningen mellom de fire 

skandinaviske skriftspråkene skal videreføres og 

intensiveres, særlig i forhold til nye ord. I tillegg tok 

landsmøtet inn flere punkter fra Stoltenberg-rapporten, 

blant annet at de nordiske landene gjensidig bør utstede 

en sikkerhetspolitisk erklæring. 

Landsmøtet fikk høre flere flotte foredrag og innlegg, 

blant annet av professor Einar Niemi, som fortalte om 

Nordkalotten som møtested for folk og nasjoner i tusen 

år. Rektor ved universitetet i Tromsø, Jarle Aarbakke, holdt 

et innlegg om universitetet som kraftmotor i regionen. 

Nordisk språkkoordinator, Bodil Aurstad understreket 

i sitt innlegg til landsmøtet hvor viktig det er med et 

språkfellesskap i Norden. 

Fra landsmøtet i Tromsø 

Avtroppende leder, Tove Veierød gir klubba videre til nyvalgt 

leder, Olemic Thommessen 

Landsmøtekomiteen 

Landsmøtekomiteen hadde lagt ned mye arbeid i 

forbindelse med møtet. Det ble arrangert en kulturkveld 

i ølhallen, en konsert i Ishavskatedralen og en tur med 

Hurtigruta. Under landsmøtets festmiddag, som besto av 

en arktisk meny, holdt Nils Magne Knutsen et kåseri der 

han så med skråblikk på Tromsø. 

Konstituert generalsekretær, Espen Stedje, takker Tove Veierød 

for hennes innsats som styreleder i Foreningen Norden. 

6

B R U K S K A N D I N AV I S K ! 

HOLDNINGSKAMPANJEN BRUK SKANDINAVISK! har 

gjennom arbeidet i 2010 hatt som mål å bidra til å 

gjøre unge mennesker (15–30 år) mer bevisste på det 

skandinaviske språkfellesskapet som en viktig verdi og 

ressurs. Gjennom ulike aktiviteter har vi ønsket å vise 

unge at det er naturlig å lese/høre dansk og svensk. Vi 

har også tilrettelagt for at det skal bli enklere å få tilgang 

til relevante tekster, oppgaver og ressurser til bruk i 

utdannings- og formidlingssammenheng, både for lærere, 

bibliotekarer, elever og studenter. 

SPRÅKSEMINAR 

Den 27. mai 2010 arrangerte Bruk skandinavisk! et 

temaseminar på Litteraturhuset i Oslo. Formålet var 

å sette fokus på den skandinaviske språkforståelsen 

og presentere kampanjens ulike aktiviteter. Rundt 

200 lærere, bibliotekarer, studenter, elever og andre 

samarbeidspartnere deltok med viktige innspill i 

språksaken og arbeidet for å styrke det skandinaviske 

språkfellesskapet. Dette ble annonsert i flere aviser og 

bidro til å sette språksaken på agendaen i God morgen 

Norge (TV2) og Kulturnytt (NRK radio). Medvirkende: 

direktør i språkrådet, Sylfest Lomheim, de nordiske 

ambassadørene i Norge, forfatter Lene Kaaberbøl, 

nordisk språkkoordinator, Bodil Aurstad, administrerende 

direktør i Opinion, Ola Gaute Aas Askheim, professor 

Arne Torp og språkpilot Thomas Henriksen. Konferansier 

var Petter Schjerven. 

NETTSIDE, FACEBOOK OG BROSJYRE/PLAKAT 

Kampanjens brosjyre og plakat ble sendt ut til skoler, 

biblioteker, høgskoler, universiteter og arrangementer 

høsten 2010 for å informere om det skandinaviske 

språkfellesskapet og kampanjens aktiviteter. Nettsiden 

www.brukskandinavisk.no fungerer som en ressursbase for 

lærere, elever og studenter om Norden og det skandinaviske 

språkfellesskapet. Nettsiden inneholder fagstoff, ferdig 

utviklet undervisningsopplegg tilpasset læreplanens kompetansemål, 

oversikt over aktuelle arrangementer og 

lenker til relaterte nettsider, artikler, ordbøker og oppgaver. 

Det er også mulig å bestille skolemateriell fra nettsiden. 

Facebook-siden til kampanjen fikk over 1000 tilhengere 

i løpet av året. Her finner du blant annet morsomme og 

interessante videoklipp, konkurranser og tester relatert til 

de skandinaviske språkene. 

SKRIVEKONKURRANSE 

Bruk skandinavisk! arrangerte en skrivekonkurranse 

med temaet Det skandinaviske språkfellesskapet og 

språkforståelse blant unge. Over 50 flotte bidrag ble sendt 

inn, og en jury kåret én vinner over og én vinner under 19 

år. Vinnerbidragene kan leses på www.brukskandinavisk. 

no. 

NORDISKE FORFATTERBESØK 

I oktober arrangerte Bruk skandinavisk! nordisk forfatterbesøk. 

Forfatterne Sissel Bergfjord fra Danmark og 

Catharina Ingelman-Sundberg fra Sverige holdt foredrag 

på skoler og biblioteker og sørget for at drøye 1000 elever 

på 10. trinn og i den videregående skolen fikk et møte 

med nordisk litteratur og en positiv og konkret erfaring 

med dansk og svensk språk. 

NORDENS SPRÅKPRIS 

Programleder Fredrik Skavlan mottok mandag den 6. 

desember 2010 den nyopprettede Nordens språkpris. 

Skavlan leder Nordens største talkshow og fikk prisen 

7

BRUK SKANDINAVISK! 

for å ha økt bevisstheten rundt det skandinaviske 

språkfellesskapet. 130 gjester var til stede på Abbediengen 

hovedgård ved utdelingen. Prisen fikk stor mediedekning, 

både i aviser, TV og radio, og blåste blant annet liv i 

debatten om “svorsk”. 

Foreningen Norden deler ut Nordens språkpris “til en 

person, institusjon, myndighet, organisasjon, bedrift eller 

ildsjel som på en innovativ og god måte bidrar til å styrke 

den nordiske språkforståelsen.” 

Landsstyrets begrunnelse 

Landsstyret i Foreningen Norden Norge begrunner 

tildelingen slik: “Fredrik Skavlan gir en genuin mulighet 

for norske og svenske seere til å lytte til norsk og svensk, 

da programmets gjester ofte er hentet fra norsk og 

svensk kulturliv, politikk, forskning og underholdning. 

Fredrik Skavlan benytter seg av svenske ord der han 

mener det gjør det lettere for svensker å forstå, men gir 

likevel en mulighet til å lytte til norsk tonefall og språk. 

At programmets skandinavisktalende gjester møtes 

og samtaler på sine respektive morsmål, bidrar til en 

bevisstgjøring om vårt skandinaviske språkfellesskap. 

Like viktig er introduksjonen av norske og svenske 

personligheter innen de allerede nevnte sektorer. At 

nordmenn får innblikk i hvilke artister som er aktuelle i 

Sverige, at svenske seere får høre samfunnskommentarer 

fra norske politikere, eller at svenske og norske 

forfattere og forskere diskuterer sammen, bidrar til felles 

referanserammer og opplevelsen av å dele en felles 

kultur. Dette skaper en felles offentlighet. Fredrik Skavlan 

har selv vært en del av initiativet til å utvide programmet 

til Sverige og svenske gjester og seere. Han er ansiktet 

og navnet som har blitt populært blant et norsk-svensk 

publikum, og derfor fortjener han oppmerksomhet for 

dette.” 

Fredrik Skavlan ble tildelt Nordens språkpris 2010. Her mottar 

han prisen på Abbediengen hovedgård i desember. 

samfunn, vitenskap og underholdning. SVT og NRK 

inngikk etter hvert en samproduksjon av programmet, og 

episodene ble sendt av begge rikskringkasterne. Fredrik 

Skavlans eget produksjonsselskap, Monkberry, selger nå 

programmet til SVT og NRK og består av medlemmer fra 

både den norske og den svenske redaksjonen. Skavlan har 

oppnådd seerrekord med hele tre millioner tv-seere og 

har fått gode kritikker fra tv-anmelderne både i Norge og 

Sverige. 

BRUK SKANDINAVISK! ER STØTTET AV: 

Fredrik Skavlan 

Fredrik Skavlan har de siste årene underholdt et norsk 

og svensk publikum med programmene Først og sist og 

Skavlan. I hvert program inviteres nye norske, svenske 

og internasjonale gjester for å diskutere kultur, politikk, 

8

G R U N N L O V S J U B I L E E T 2 0 1 4 

FORENINGEN NORDEN er en av 26 organisasjoner i 

hovedkomiteen for grunnlovsjubileet som er oppnevnt av 

Stortinget. Den 5. mai inviterte foreningen til et idémøte på 

Abbediengen for å drøfte hvordan sentrale aktører innen 

kultur- og samfunnsfeltet – i og utenfor hovedkomiteen 

– kan bidra til å løfte frem det nordiske perspektivet i 

forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014. 

Stortinget har uttrykt at 200-årsjubileet vil bli den 

største feiringen av grunnloven siden 100-årsjubileet og 

jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914. Hendelsene på 

begynnelsen av 1800-tallet som førte frem til en norsk 

grunnlov, involverte i høy grad våre nordiske naboland. 

Blant annet gjennom bombardementet av København, 

handelsblokaden, rikssprengningen av Sverige-Finland, 

valget av Christian (Carl) August og senere Jean Baptiste 

Bernadotte som svensk kronprins, og valget av Christian 

Fredrik som norsk konge. 

Doktorgradsstipendiat Bård Frydenlund ved Universitetet 

i Oslo orienterte om det historiske bakteppet for 

jubileet. Eva J. Vaagland, som var direktør for Norge 

2005 AS i avslutningsfasen, delte nyttige erfaringer 

fra hundreårsmarkeringen. På Livrustkammaren ved 

Stockholms slott viste man i 2009 utstillingen 1809 

Rikssprängning och begynnelse. Utställningskommissarie 

Per Sandin fortalte om utstillingen og erfaringer fra 

Märkesåret 1809. 

I tillegg til innlederne deltok følgende organisasjoner på 

møtet: Danmarks, Finlands, Islands og Sveriges ambassader, 

Eidsvoll 1814, Finsk-norsk kulturinstitutt, Fondet for 

dansk-norsk samarbeid / Lysebu, Kulturdepartementet, 

Nasjonalbiblioteket, Norsk Folkemuseum, NRK, Riksarkivet, 

Stortinget og Voksenåsen. 

Magasinet Norden har en serie med historiske artikler fra 

begynnelsen av 1800-tallet. Morten Nordhagen Ottosen 

ved Universitetet i Oslo skrev om Prinsen av Skandinavia, 

og Rasmus Glenthøj ved Syddansk Universitet skrev om 

Årene efter 1814. 

HISTORISKE NORDEN 

HISTORISKE NORDEN 

Prins Christian August 

portrettert som kronprins 

Carl August av Sverige. 

tet i mars 1809, så han derfor muligheten til 

å legge til rette for en slik fred gjennom en 

forening av Sverige og Danmark-Norge. 

Etter at forsøket på å få i stand en forening 

under kong Frederik VI av Danmark-Norge 

– noe Christian August oppriktig ønsket – 

havarerte, ble prins Christian August selv 

valgt som svensk tronfølger. Fra svensk side 

var nok hensikten mest av alt å bruke prinsen 

til å erobre Norge, men Christian August 

så seg selv mest av alt som en mulighet 

til å realisere en skandinavisk union. 

ET FORENT SKANDINAVIA? 

Konkret hvordan Carl August som svensk 

kronprins hadde kunnet forene Danmark, 

Norge og Sverige, er i og for seg et åpent 

spørsmål. Han gjorde seg noen tanker om å 

overlate kronen til Frederik VI, men svenskene 

– som overhodet ikke likte Frederik 

VI – hadde neppe godtatt dette. Carl August 

kunne kanskje ha forsøkt å forene de tre 

landene under seg selv, men lojaliteten til 

Frederik VI stakk nok altfor dypt til at han 

ville ha forsøkt noe slik, eller for den saks 

skyld forsøkt å forene Norge med Sverige. 

Slik sett lå nok den største muligheten for et 

forent Skandinavia i napoleonstiden – paradoksalt 

nok – i etterspillet som fulgte Carl 

Augusts død. 

10 

Prinsen av Skandinavia 

Den 28. mai 1810 døde kronprins Carl August av Sverige av hjerneslag under en militærøvelse 

i Skåne, 41 år gammel. Dødsfallet kom helt ut av det blå og satte Skandinavias historie på en 

helt annen kurs enn den nok ellers ville ha tatt. TEKST: MORTEN NORDHAGEN OTTOSEN 

Uten Carl Augusts dødsfall hadde 

ikke Carl Johan blitt svensk kronprins. 

Og uten Carl Johan hadde neppe begivenhetene 

i Norge i 1814 – eller løsrivelsen 

fra Danmark – funnet sted. I stedet kan det 

hende at de tre skandinaviske rikene, på et 

03/2010 www.norden.no 

eller annet tidspunkt og en eller annen måte, 

hadde blitt forent. 

CHRISTIAN AUGUST 

Carl August het opprinnelig Christian August 

og var prins av Augustenborg. Under 

krigen mellom Danmark-Norge og Sverige 

i 1808-09 var han i praksis øverste militære 

og sivile leder i Norge og lyktes derfor i å 

stanse den svenske invasjonen våren 1808. 

Men mest av alt ønsket han fred i Norden. 

Da kong Gustav IV Adolf av Sverige ble styr- 

KONTRAFAKTISKE SCENARIER 

Uten Carl Johan som svensk kronprins i 

1814 er det forsvinnende lite sannsynlig at 

Norge ville ha blitt løsrevet fra Danmark og 

forent med Sverige. Og da Carl Augusts etterfølger 

skulle velges sommeren 1810, var 

Carl Johan (som da het Jean Baptiste Bernadotte) 

i utgangspunktet en svært lite sannsynlig 

kandidat. Vi kan for eksempel tenke 

oss at arveprins Christian Frederik av Danmark-Norge 

i stedet hadde blitt valgt som 

Carl Augusts etterfølger. Det var slett ikke 

et usannsynlig utfall. I så fall ville Christian 

Frederik ha blitt arving til både Danmark- 

Norge og Sverige, som da hadde blitt forent 

ved Frederik VIs død i 1839. 

Vi kan også tenke oss et litt mindre fredelig 

scenario. Hertug Frederik Christian 

av Augustenborg – Carl Augusts bror – var 

mildt sagt en høyaktuell kandidat som sin 

brors etterfølger i 1810. Frederik Christian 

hadde ikke det beste forholdet til Frederik 

VI og ville derfor neppe ha overlatt kronen 

til ham. Men vi kan tenke oss at den liberale 

Frederik Christian (hvis han fremdeles 

Prins Christian August som general flankert av sine adjutanter under krigen i 1808. 

hadde levd) eller sønnen Christian August i 

1840-årene kunne ha blitt et mobiliseringspunkt 

for dansker og nordmenn som var lei Christian / Carl August 

av eneveldet. I så fall kunne kanskje Sverige, 

(9. JULI 1768 – 28. MAI 1810) 

Danmark og Norge for eksempel ha blitt Ligger i dag begravet i Riddarholmskyrkan 

i Stockholm. 

forent gjennom opprør og revolusjon i årene 

1848–50. 

Gjorde karriere som offiser og deltok 

PRINSEN AV SKANDINAVIA 

blant annet på østerriksk side i krigene 

Man kan gjerne kalle Christian / Carl August 

for prinsen av Skandinavia, slik hans 

mot Frankrike i 1797–1801. 

Valgt til svensk kronprins i juli 1809 og 

biograf Lee Sather har gjort. Samtidig skal vi 

reiste til Sverige for å ta fatt på gjerningen 

6. januar 1810. 

naturligvis ikke se oss blinde på hans skandinavistiske 

ambisjoner. For Christian / Carl 

August var ikke et forent Skandinavia et mål Monumenter over Christian / Carl 

i seg selv, men snarere et middel for å skape August finnes i dag blant annet på 

fred i Skandinavia – naturligvis uten at det Bygdøy og Kvidinge Hed. 

på noen måte var et mindre nobelt mål. 

www.norden.no 03/2010 11 

Magasinet Norden skrev 

om Prinsen av Skandinavia 

i sin serie “historiske 

Norden” i forbindelse med 

grunnlovsjubileet 2014. 

9

L O K A L L A G O G D I S T R I K T E R 

FORENINGEN NORDEN har 92 lokallag fordelt over hele 

landet. Lagene kan vise til et mangfold av aktiviteter. 

Alle lokallag utarbeider egne årsmeldinger. Et utvalg av 

aktiviteter er presentert i avsnittet Virksomhet i Lokallag 

på side 15. 

I 2010 fikk Foreningen Norden distrikter som dekker hele 

landet, og har nå 13 distrikter: Agder, Buskerud, Hedmark, 

Hordaland / Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nord- 

Norge, Oppland, Oslo/Akershus, Rogaland, Telemark, 

Trøndelag, Vestfold og Østfold. 

I etterkant av landsmøtet i Tromsø, dro en del av delegatene 

på tur med hurtigruten. 

Ve n n s k a p s k o m m u n e r 

GJENNOM VENNSKAPSKOMMUNEKJEDENE får innbyggere, 

foreninger, kommunale tjenestemenn og tillitsvalgte 

en unik mulighet til å ta del i det nordiske samarbeidet 

og knytte personlige og faglige kontakter på tvers 

av landegrensene. 

Ingen vennskapsnettverk i verden kan vise til så mange 

grenseoverskridende kontakter på så mange ulike plan 

som nettverkene i Norden, og i disse nettverkene står 

vennskapsbyer og vennskapskommuner helt sentralt. 

I 2010 har har vi hatt en debatt, både i kommuner og på 

nordisk nivå, om hvordan vennskapskommunesamarbeidet 

skal se ut i årene som kommer. Etter omfattende 

kommunereformer, først og fremst i Danmark, står flere 

vennskapskjeder uten en dansk kommune. 

Ve n n s k a p s a r r a n g e m e n t e r 

o g l o k a l e a k t i v i t e t e r i N o r d e n 

LOKALLAG OG DISTRIKTER kunne i 2010 søke om 

midler til vennskapsarrangementer og lokale aktiviteter i 

Norden. Det ble bevilget rundt 100 000 kroner til følgende 

lag: Hamar, Stange, Trøndelag distrikt, Oslo, Alta, Harstad, 

Nordreisa, Tromsø, Ullensaker, Midtre Gauldal, Asker, 

Trondheim, Gjøvik, Sør-Fron, Nittedal, Østre Toten, 

Stjørdal, Arendal og Lier. 

Aktiviteter i forhold til å gi unge mennesker kunnskap om 

Norden, det nordiske kulturfellesskapet og særlig nordisk 

språkforståelse ble i samsvar med handlingsplanen 

prioritert. 

1 0

LOKALLAG OG DISTRIKTER 

U n g d o m s v i r k s o m h e t 

PÅ FORENINGENS LANDSMØTE i Tromsø i juni 2010 

deltok ungdommer både fra Norge og andre land i 

Norden. De hadde et eget opplegg i forbindelse med 

møtet og ble invitert til å kommentere forslaget til nytt 

prinsipprogram. Sammen med Nordisk studentforening 

på Blindern, som er et lag i Foreningen Norden, ønsker en 

gruppe ungdommer fra ulike deler av landet å formalisere 

ungdomsvirksomheten i foreningen. Gruppen ønsker 

å opprette et styre som skal koordinere aktiviteter for 

foreningsmedlemmer mellom 18 og 30 år. I desember 

møttes en arbeidsgruppe i Rygge for å planlegge den 

videre ungdomsaktiviteten i Foreningen Norden Norge. 

Ungdomsgruppen valgte styre og avholdt sitt første styremøte på konferansen. Fra venstre, bak: Siri Tromsdal, Trondheim, Knut-Ola 

Martinussen, Sande, Fredric Nygård, Rygge, Sofie Skriung, Rygge, Josefine Risrem, Nordisk studentforening (NSF), Line Heltorp, NSF, 

Vigdis Garåsen, Trondheim, Lars Khildahl, Moss, Ronny Valentinsen, Nittedal, Andreas Skauen Pedersen, NSF 

1 1


F r i f o n d 

FRIFOND-MIDLER DELES ut til organisasjoner med 

barne- og ungdomsmedlemmer under 26 år. I 2010 fikk 

Foreningen Norden 148 000 kroner til fordeling. Lokallag 

med aktiviteter for barn og unge kunne søke om midlene. 

Det ble gitt støtte til lokallagene i Rygge, Moss, Lillehammer, 

Nordreisa, Harstad, Tromsø, Nittedal, Trondheim, 

Sande og Foreningen Nordens Studentforening. Noen 

av prosjektene som fikk støtte, var Nordisk Bibliotekuke, 

Kunst og kulturleir, Aktivitetsuke Fritidsklubb, 

lunsjarrangement med foredrag og medlemsmøte, Venner 

i nord, Nordisk Ungdomsfilmfestival, markering av Nordens 

dag, ungdommers deltagelse på tillitsvalgtkonferansen, 

ungdomstreff i regi av FNUF, Skumringstime, internasjonal 

nordisk integrering, foredrag om Kalmarunionen / 

Dronning Margrete, Nordisk gjestebud og sommerleir. 

N o r d i s k g j e s t e b u d 

HELSINGFORSAVTALEN BLE underskrevet den 23. 

mars 1962. Avtalen fungerer som det offisielle nordiske 

samarbeidets “grunnlov”. På denne datoen feires 

Nordens Dag med Nordisk gjestebud. Her serveres 

nordisk mat, ofte ny nordisk mat. Noen steder inviteres 

andre frivillige organisasjoner til å delta, spesielt 

innvandrerorganisasjoner. Nordisk mat har alltid 

hentet impulser utenfra. I møte med andre kulturer 

videreutvikles og berikes de nordiske mattradisjonene. 

Nordisk 

Gjestebud 

N o r d i s k b i b l i o t e k- u k e 

TEMA FOR NORDISK BIBLIOTEK-UKE 2010 var “Det 

magiske Norden”. Blant mange lesere, særlig unge, er 

fantastisk litteratur svært populært. Ringenes herre, 

Harry Potter og, i senere tid, Twilight-serien er blant de 

bøkene som har slått an stort hos barn og unge, men 

også hos voksne lesere. Med temaet Det magiske Norden 

ønsket foreningen å vise at også vi i Norden har tradisjon 

for såkalt “fantasy”-litteratur eller fantastisk litteratur, 

og at det finnes mye magisk og fantastisk i den nordiske 

litteratur- og fortellertradisjonen. I alt 1416 lokallag, 

biblioteker og skoler var registrert som påmeldte under 

prosjektet i 2010, og lokallag over hele landet arrangerte 

Skumringstime i samarbeid med det lokale biblioteket. 

Dette arrangementet ble svært godt dekket i lokale 

medier. Nordisk bibliotek-uke ble arrangert for 14. gang 

den 8.–14. november. 

1 2


N o r g e l e s e r n o r d i s k 

NORDISK INFORMASJONSKONTOR i Sør-Norge har sammen med Foreningen Norden Agder og Aust-Agder bibliotekog 

kulturformidling i en årrekke utarbeidet studiehefter om nordisk litteratur til bruk i lesesirkler i Agder. I 2010 fikk 

interesserte i hele landet mulighet til å ta i bruk studieheftene. Temaet i 2010 var Familien i Norden. Det var også mulig 

å bestille studiehefter fra tidligere år. 

G r a s r o t a n d e l o g 

F r i v i l l i g h e t s r e g i s t e r e t 

FORENINGEN NORDENS lokallag har mulighet til å registre seg i Frivillighetsregisteret i Brønnøysund og ta del i 

Grasrotandelen. Dette er en ordning som gjør det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi en andel på inntil 5 % av 

innsatsbeløpet direkte til en lokal organisasjon. Per 31.12.2010 var følgende lag og distrikter registrert: Oslo, Oslo/ 

Akershus, Risør, Rogaland, Stavanger, Ullensaker og Ørsta/Volda. 

Ve r v e k a m p a n j e r 

ALLE SOM MELDTE seg inn i Foreningen Norden fra og 

med 1. oktober 2009 og ut året, ble med i trekningen om 

to billetter med Hurtigruta i 2010. Til sammen meldte 369 

nye medlemmer seg inn i Foreningen Norden i løpet av 

2009. Vinneren av turen med Hurtigruta ble Knut Georg 

Flo fra Bergen. Han meldte inn hele familien etter å ha 

blitt inspirert av en tur til Finland. 

Nye innmeldingsbrosjyrer ble trykket opp i 2010 med 

utdrag fra prinsipprogrammet for 2010–2012. Høsten 

2010 ble en ny vervekampanje satt i gang, med reiser i 

Norden som premier. Det vil bli utdelt premier til de som 

verver flest personer, og til noen av de som melder seg 

inn. Vinnerne vil bli offentliggjort i 2011. 

VERV OG VINN! 

Delta i Foreningen Nordens vervekampanje. De tre som verver flest nye 

medlemmer*, vinner en tur til et valgfritt sted i Norden til en verdi av 3000 kroner. 

Lykke til! 

Klipp av og send til Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, 0275 Oslo 

Navn: 

Vervet av: 

Navn: 

Adresse: 

Medlemsnummer: 

Stockholm 

Vervepremier: 

I vervepremie kan du velge mellom 

en Norden-pin eller en utvalgt bok 

med nordisk tema. 

Norden-pin 

Postnr.: 

Bostedskommune: 

E-post: 

Telefon: 

Fødselsdato: 

Sted: 

Åland 

Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling. 

København 

*Vervede medlemmer må være innmeldt i Foreningen Norden i perioden 1. oktober 2010 – 31. mars 2011 og ha betalt kontingent for 2011. Opptelling vil skje 

30. april 2011 og vinnere kontaktet i løpet av mai måned. Familie-,skole- og bibliotek-, samarbeidende- og kommunemedlemskap telles som ett medlemskap. 

VELG MEDLEMSKAPSTYPE: 

Hovedmedlem (kr. 300,–) 

Familiemedlemskap (kr. 400,–) * 

Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–) 

Pensjonistmedlem (kr. 200,–) 

* Ved familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle 

familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år) 

Bok med nordisk tema 

(Ta kontakt for informasjon 

om bok) 

Signatur: 

JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD 

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST. 

1 3


B e s ø k i l o k a l l a g o g d i s t r i k t e r 

DET HAR VÆRT viktig å ha tett kontakt mellom lokallag, distrikter og sentralleddet. I 2010 hadde Vestfold distrikt møte 

med styreleder Olemic Thommessen på Stortinget, og Østfold distrikt møtte med nestleder Tove Hassel på Abbediengen 

hovedgård. Nedre Eiker fikk besøk av landsstyremedlemmene Knut Bjørkmann og Mona Marie Mathisen i forbindelse med 

lagets 40-årsmarkering. 

Konstituert generalsekretær Espen Stedje besøkte følgende lag og distrikter: Oslo, Nannestad, Arendal/Grimstad, lagene på 

Øvre Romerike, Buskerud og Harstad. Det ble arrangert flere møter med lokallaget i Tromsø i forbindelse med planleggingen 

av landsmøtet. I tillegg holdt Stedje foredrag om Nordens glemte historie i Nittedal, Skedsmo, Hole, Ås, Ringerike og 

Rogaland distrikt. 

I arbeidet med foredraget har han sett på historiske hendelser som har ført til et tettere nordisk samarbeid. Fra unioner, 

felles erkebispesete og monarker, skandinavisme, nordiske møterekker på 1800-tallet, myntunion og språksamarbeid til 

etableringen av Foreningen Norden og dagens nordiske grupper på Internett. 

G u s t a f F r ö d i n g 1 5 0 å r 

I 2010 VAR det 150 år siden Gustaf Fröding ble født. Flere 

av Nordens lokallag har markert dette på ulikt vis. Leder 

i Agder distrikt, Arne Bergersen, har holdt et foredrag 

om hans forhold til Norge, blant annet med støtte fra 

Foreningen Norden og Svensk-norska samarbetsfonden. 

Foredraget ble holdt i Foreningen Nordens lokallag 

i Arendal, Kristiansand, Hamar og Grimstad. I tillegg 

har han holdt foredraget for Arendal Y’s Men Club, 

Utdanningsforbundets Pensjonistklubb i Arendal, Fylkesansattes 

pensjonistforening, Bokbyen ved Skagerrak i 

Tvedestrand, Senioruniversitetet i Arendal og på seminar 

på Voksenåsen for diverse organisasjoner. 

Unionspoeten Gustaf Frödings 

150 års dag ble markert på 

ulikt vis i flere av Foreningen 

Nordens lokallag. 

1 4


N o r d k a l o t t k o n f e r a n s e n 2 0 1 0 

NORDKALOTTKONFERANSEN 2010 ble arrangert i 

Ylläs i Kolari den 20.–22. august. Dette var 24. gang 

Norden-foreningene på oppdrag fra Finlands, Norges og 

Sveriges regjering inviterte innbyggere på Nordkalotten, 

organisasjoner, kommunale og regionale politikere for å 

diskutere områdets fremtid. Tema for konferansen var 

Blicken på Kalotten, og man så her på hvordan man kunne 

få ungdommer til å vende tilbake etter studier, hvordan 

tiltrekningskraften i regionen var, og hvordan man tok 

imot folk utenfra i regionen. Det var rundt 200 deltagere 

på konferansen. 

E ksempler fra l o ka l l a g sv i r ksomhete n 

Lokallagene i Foreningen Norden utarbeider egne årsmeldinger. 

Her er noen eksempler på aktiviteter i lagene: 

HAMAR 

Det var stinn brakke og god stemning da Foreningen 

Norden Hamar og Stange sammen med Sons of Norway 

arrangerte årets Nordiske gjestebud på Utvandrermuseet 

på Åkershagan i Stange kommune. Det ble servert nordisk 

mat, og til kaffen fikk gjestene smake Runeberg-tårta etter 

finsk oppskrift. Lederen i Stange lokallag, Steinar Kjeverud 

(gitar og sang), og Jan Arne Berg (trekkspill) fremførte 

nordiske viser, og ellers var det allsang med meget bra 

resultat. Tore Gulbraar leste utvalgte nordiske dikt, og 

Lilja Palovaara Søberg, opprinnelig fra Finland, kåserte 

om nordiske mattradisjoner. 

Nordisk gjestebud på Utvandrermuseet i Stange kommune. 

HARSTAD 

Foreningen Norden Harstad var medarrangører i 

jubileumsutstillingen til Harstad kunstforening og 

Västerbotten konstförening. Denne utstillingen ble senere 

også vist i Harstads vennskapsby Umeå. 

HALDEN 

Det ble en meget vellykket Skumringstime på Halden 

bibliotek mandag den 8. november. Rundt 50 personer 

møtte opp for å høre lektor Per Oddvar Jacobsen fortelle 

om og lese utdrag fra Voluspå. Deretter ble det servert 

kaffe og kringle. Elna Marie Pedersen fra Køhn Libris leste 

og fortalte til slutt om noen av høstens bøker. 

LEVANGER 

Distriktsstyret i Foreningen Norden i Trøndelag har 

gjennom flere år arbeidet med å etablere kontakt 

mellom kommuner på Sør-Island og i Trøndelagsfylkene. 

Kommuner i begge land har vist interesse for kontakt. 

Dette har ført til at kommunene Levanger i Nord- 

Trøndelag og Rangárþing eystra på Island har gått inn 

for å formalisere et vennskapskommunesamarbeid. 

Levanger kommunestyre besluttet å drøfte dette konkret 

med Rangárþing eystra. Ordfører Robert Svarva og 

rådmann Ola Stene reiste derfor sammen med lederen 

for distriktsstyret i Trøndelag til Island 4.–6. mars. 

1 5


Ett av de stedene mange nordmenn har kjennskap til, 

er Hlidarende og Gunnars grønne li, som er omtalt 

i Njålssagaen. Dette stedet ligger i Rangárþing, og i 

kommunesentret Hvolsvöllur ligger det et flott sagasenter 

som viser hovedtrekkene i denne sagaen. Men i samtalene 

kom det fram at en annen av de mer sentrale sagaene, 

sagaen om Gunnlaug Ormtunga, foregår i Levangertraktene. 

Gunnlaug ble faktisk drept på Levanger! 

Dermed er de to mest sentrale sagaene i Snorre koblet 

sammen gjennom vennskapssamarbeidet – uten at denne 

informasjonen var kjent på forhånd! 

Fra distriktsstyret i Trøndelag merket man seg den gode 

kontakten som raskt ble etablert mellom ledelsen i de to 

kommunene. Det er mange fellestrekk når det gjelder bl.a. 

næringsliv og historie, og dette gir gode forutsetninger 

for et godt framtidig nordisk samarbeid. 

NITTEDAL 

For femte gang på rad ble det i år arrangert Nyårsmoro på 

Utheim grendehus i Nittedal. Og også denne gangen var 

det både gamle og nye nordiske innbyggere til stede som 

la fra seg nasjonalitet, kultur og religion for å spise kake 

og synge sanger sammen. – Det er gøy, sier Kanwaljit Kaur 

fra India. Hun og familien var med i fjor også. – Vi sitter 

alle sammen og prater med hverandre. En god måte å bli 

kjent på, utdyper ektemannen Balihar Singh. Matin Tamin 

fra Afghanistan hadde også funnet veien til Utheim. – Jeg 

meldte meg på på skolen, sier han og koser seg med grøt 

og hyggelig selskap. Det ble også musikkunderholdning 

med det lokale bandet Epic Factory, Tommy tryllet frem 

kaniner fra hatten, og selveste Sørlinissen kom med 

pakker til de fremmøtte, noe som vekte stor begeistring. 

– Et vellykket arrangement, konstaterte lokallagsleder 

Thorvald Moi. 

OSLO OG AKERSHUS 

Foreningen Norden Oslo og Akershus arrangerte tur for 

nordenmedlemmer til Karlstad fra 30. april til 2. mai 2010. 

Her skulle de feire Valborgsmesse og samtidig besøke 

Alsters Herregård, hvor Gustaf Fröding ble født for 150 

år siden. 

Fredag kveld var det stor fest i Mariebergskogen. Det var 

nydelig korsang av studentkoret i Karlstad, tale til ære for 

Gustaf Fröding, stort, flott bål og et fantastisk fyrverkeri. 

Lørdag 1. mai reiste vi ut til Alsters Herregård, hvor vi fikk 

en orientering om hovedpersonen av en dyktig ung guide. 

Rundt hovedhuset var det vårmesse, og her var det først 

og fremst svensk brukskunst man solgte i de mange 

bodene. Kvelden tilbrakte vi sammen med medlemmer 

fra Föreningen Norden Karlstad og Hammarö. De hadde 

satt opp et program med temaet Fröding for oss. Gustaf 

Fröding Sällskapets sekretær, Maj-Lis Falck, leste opp 

noen av Frödings dikt og fortalte om livet hans. Kjell 

Kvarnevik, kjent tolker av Frödings viser, spilte og sang 

vakkert for oss. 

Med på turen var nordenmedlemmer fra Oslo og Akershus, 

Buskerud, Østfold og Vestfold. Vi var i alt 44 personer og 

hadde det svært hyggelig og fikk mange nye gode venner. 

Fra Nyårsmoro i Nittedal med 

lokallagsleder Thorvald Moi 

som Sørlinissen. 

1 6

I N F O R M A S J O N S V I R K S O M H E T 

M a g a s i n e t N o r d e n 

DET BLE I 2010 gitt ut fire numre av Magasinet Norden. Gjennomgangstemaet for 2010 har vært språk og litteratur i 

forbindelse med Leseåret 2010. I tillegg har Magasinet Norden formidlet historier om nordisk kultur, historie og identitet. 

magasinet 

NORDENNr. 1 – 2010 

magasinet 


magasinet 


magasinet 


portrettet: 

OLEMIC 

THOMMESSEN 

Gunnar Wetterberg: 

Vil ha en nordisk 

forbundsstat 

Annbjørg Lien: 

Folkemusikk 

forener Norden 

H o l d n i n g s k a m p a n j e n 

Bruk skandinavisk! 

Designhovedstaden 

HELSINGFORS 

Portrettet: 

Michael Nyqvist 

N o r d e n s s t ø r s t e 

samtidsmusikkfestival: 

Ultimafestivalen 

H i s t o r i s k e N o r d e n : 

Prinsen av Skandinavia 

Portrettet: 

Melissa Horn 

Julekunstneren 

Darwin blir opera 

Fokus på Marimekko 

www.norden.no 01/2010 1 

Lars Moa 

Orkester www.norden.no Norden 

02/2010 1 

Bruk skandinavisk! 

Landsmøtet www.norden.no i Tromsø 

03/2010 1 

Nytt i Norden 

Kunstens ridder – Irma Salo www.norden.no Jæger 

04/2010 1 

N e t t s t e d e t w w w. n o r d e n . n o 

NETTSTEDET NORDEN.NO er en viktig informasjonskanal 

for Foreningen Norden. Nettstedet innholder aktuelt stoff for 

tillitsvalgte, medlemmer og andre som leter etter informasjon 

om foreningen og ulike aktiviteter. Lokallag og tillitsvalgte 

kan rapportere inn styresammensetning, finne aktuelle 

skjemaer og bestille materiell via denne siden. I tillegg blir all 

informasjon som sendes ut til lokallagene en gang i halvåret i 

den halvårlige lokallagssendingen, gjort tilgjengelig på sidene 

for tillitsvalgte. I 2010 ble nettsidene kontinuerlig oppdatert 

med relevant informasjon og kunne formidle nyheter av både 

ekstern og intern interesse. 

N y h e t s b r e v o g F a c e b o o k 

NYHETSBREV 

Det har blitt sendt ut nyhetsbrev til de medlemmene 

som har oppgitt e-postadresse. Nyhetsbrevet har fungert 

som en kontinuerlig kontakt med medlemmene og har 

formidlet nyheter fra foreningen sentralt samt inneholdt 

invitasjoner til ulike foredrag og seminarer. 

FACEBOOK 

Foreningen har i 2010 fortsatt å være aktiv på Facebook 

gjennom en egen profil samt en egen gruppe. Facebook 

har blitt benyttet til å formidle nordiske nyheter, og til 

å informere om hendelser, seminarer og tilstelninger i 

nordisk regi. 

1 7

S KO L E V I R K S O M H E T 

FORENINGEN NORDENS målsetting er at alle elever 

skal tilbys en nordisk opplevelse i løpet av skolegangen. 

Foreningen Nordens skolevirksomhet drives med 

tilskudd fra blant annet Kunnskapsdepartementet, via 

Utdanningsdirektoratet. Foreningen Norden har 538 

skoler og biblioteker som medlemmer og tilbyr 

undervisningsmateriell til alle grunnskoler og videregående 

skoler. Kjernen i Foreningen Nordens skolevirksomhet 

er å legge til rette for kontakt mellom elever på 

tvers av landegrensene i Norden, og å formidle kunnskap 

om Norden og nordiske språk til barn og unge. 

Foto: Magnus Fröderberg / norden.org 

Foto: Magnus Fröderberg / norden.org 

K o n t a k t o g v e n n s k a p 

ELEV-/LÆRERSTIPEND 

Grunnkoler og videregående skoler kan søke om stipend 

fra Foreningen Norden til utvekslingsreiser innen Norden. 

Ordningen skal stimulere til at unge knytter vennskapsbånd 

med jevnaldrende i andre nordiske land, og inspirere til 

økt samarbeid mellom norske skoler og andre nordiske 

skoler. I 2010 ble 27 elev- og lærergrupper tildelt stipender 

på totalt 450 000 kroner. Stipendordningen gjelder både 

for klasser (elevgrupper), og for lærere og skoleledere 

som besøker samarbeidsskoler i Norden. 

NORDISKE SOMMERLEIRER 

Foreningen Norden arrangerte to sommerleirer for barn 

og unge i alderen 11 til 15 år i 2010. Den tradisjonsrike 

leiren i Hillerød for barn mellom 11 og 13 år ble holdt 

i perioden 28. juni til 4. juli og hadde i år 98 deltagere 

fra Norden og Baltikum. Den 17.–20. juni var Foreningen 

Norden medarrangør for en bildekunstleir på Biskops 

Arnö utenfor Stockholm. 15 barn fra Norge, Sverige og 

Finland deltok på denne leiren. 

1 8

SKOLEVIRKSOMHET 

Nordenkorrespondentene: Elever fra Ringve videregående skole intervjuer islandske elever. 

NORDENKORRESPONDENTENE 2010 

Foreningen Norden Norge arrangerte i samarbeid 

med Foreningen Norden Sverige stipendiatreisen 

Nordenkorrespondentene 2010 til Island 1.–5. november. 

Korrespondentreisen fant sted i forbindelse med Nordisk 

Råds sesjon og var et tilbud til videregående skoler 

som gikk ut på å sende én lærer og to elever ut som 

nordenkorrespondent. Under oppholdet deltok elevene 

på statsministernes pressekonferanse og var til stede 

under sesjonen. Som en del av opplegget skrev elevene 

artikler og blogginnlegg som ble publisert på Foreningen 

Nordens nettsider og i deltakerskolenes respektive 

lokale medier. Målet med Nordenkorrespondentene er 

å gi elevene kunnskap om og interesse for det nordiske 

samarbeidet. I tillegg er formålet å knytte vennskapsbånd 

over de nordiske landegrensene. I alt deltok 24 elever og 

lærere fra Norge, Sverige og Finland. Elevene har i ettertid 

etablert en Facebook-gruppe, der de holder kontakten. 

Se korrespondentenes artikler på www.norden.no/ 

korrespondentene2010. 

STIPENDER TIL ISLANDSKE UNGDOMMER 

I henhold til samarbeidsavtaler mellom utdanningsdepartementene 

på Island og i Norge, samt Norræna 

félagid, tildeler Foreningen Norden stipender til islandske 

ungdommer som tar utdanning i Norge. Stipendiatene 

innstilles av islandske myndigheter og Norræna félagid. 

Foreningen Norden holder kontakt med stipendiatene 

i Norge og administrerer stipendene. I 2010 ble det 

bevilget 10 stipender til studenter som tar spesialisert 

yrkesutdanning på til sammen 180 000 kroner, og 4 

stipender på totalt 40 000 kroner til folkehøyskoleelever. 

VENNSKAPSKLASSER OG NORDISKE 

SAMARBEIDSSKOLER 

Foreningen Norden jobber kontinuerlig med å opprette 

forbindelser mellom skoler i Norden. Mange skoler 

kontakter foreningen for å få hjelp til å finne en egnet 

samarbeidsskole for faglig samarbeid og utvekslinger. 

Foreningen Nordens ordning med vennskapsklasser 

er en av foreningens eldste. I dag foregår mye av 

kommunikasjonen mellom elevene via e-post og sosiale 

medier, og i 2010 har mye av denne kontakten skjedd 

i forbindelse med kampanjen Bruk skandinavisk!. En 

forutsetning for å kunne søke om bidrag til utvekslinger 

og skolebesøk er at skolene har en vennskapsklasse/ 

samarbeidsskole. 

1 9


K u n n s k a p 

UNDERVISNINGSMATERIELL 

Foreningen Nordens skole- og bibliotekmedlemmer 

mottar hvert år en skolepakke med undervisningsmateriell, 

informasjon, søknadsskjema for utvekslingsstipend samt 

en bok, CD, DVD eller liknende til bruk i undervisningen 

om Norden og nordisk språkforståelse. I år ble det 

sendt ut tre pakker med innhold tilpasset grunnskoler, 

videregående skoler og biblioteker. Medlemsboken 2010 

for barneskoler var Sagostunden 2, en lydbok med klassiske 

eventyr lest på svensk. Ungdomsskoler, videregående 

skoler, høyskoler og folkehøyskoler fikk velge mellom 

e-boken Mod fuldt demokrati og velfærdsstaten – de 

nordiske nationer siden 1800 og filmpakken Norden i Bio 

(se under). Biblioteker kunne velge mellom Sagostunden 

2 og e-boken. Foreningen Norden tilbyr kontinuerlig 

skoler å bestille undervisningshefter, kart, bøker og filmer 

til bruk i undervisningen. 

Dronning Margrete: 

Gjennomgangsfigur i 

undervisningsheftet om 

Norden for grunnskolen. 

UNDERVISNINGSMATERIELL PÅ NETT 

I forbindelse med Foreningen Nordens satsing på 

nabospråksforståelse i 2010 ble det opprettet et nytt 

undervisningsopplegg med tilhørende lærerveiledning 

tilpasset læreplanens kompetansemål om kunnskap om 

nordiske og skandinaviske språk i grunnskoleutdanningen. 

Dette materiellet inngår i Foreningen Nordens 

språkkampanje Bruk skandinavisk! og er gratis tilgjengelig 

på www.brukskandinavisk.no. Les mer om kampanjen på 

side 7. 

NORDISK BIBLIOTEK-UKE 2010 

Foreningene Norden arrangerer hver høst to 

arrangementer i forbindelse med Nordisk bibliotekuke. 

Disse kalles Morgengry og Skumringstime. Dette 

er høytlesningsarrangementer som holdes i klasserom, 

biblioteker og andre forsamlingslokaler til samme tid over 

hele Norden. Man tenner lys, og den samme teksten leses 

på hvert av landenes språk samtidig. Arrangementene skal 

formidle nordisk litteratur og fortellertradisjon til barn 

og unge spesielt (Morgengry), men også befolkningen 

generelt (Skumringstimen). Årets tema var Det magiske 

Norden. 1416 skoler, biblioteker og lokallag i Foreningen 

Norden deltok totalt i Norden. Antallet norske deltagere 

utgjorde 197 registrerte institusjoner. Alle medlemsskoler 

og biblioteker fikk tilsendt informasjon om bibliotekuken 

gjennom medlemspakken, og det ble også sendt ut 

e-post til landets folkebiblioteker. I tillegg sendte Norsk 

Bibliotekforening e-post til sine 3200 medlemmer og la ut 

en annonse på sine nettsider. 

2 0


NORDEN I BIO 

Norden i Bio (NiB) er en av Foreningen Nordens satsinger på 

nabospråksundervisningen i skolen. NiB ble startet i 2006 

og er et fellesnordisk kortfilmsbasert undervisningsprosjekt 

med mål om å øke nordiske skolelevers kunnskap om de 

skandinaviske språkene samt fremme interessen for 

nordisk kultur, film og dagsaktuelle spørsmål. NiB består 

av en DVD med fem nordiske kortfilmer og et tilhørende 

undervisningskompendium. Tilbud om NiB 08/09 inngikk i 

skolepakken (se under avsnittet Undervisningsmateriell). I 

tillegg fikk ungdomsskoler, videregående skoler, høyskoler 

og folkehøyskoler tilbud om å bestille årets NiB, Uppdrag 

REClimate, et samnordisk nettbasert undervisningsprosjekt 

for elever mellom 14 og 19 år. Filmen og kompendiet kan 

lastes ned gratis. 

LOKALE NORDISKE SKOLETILTAK 

Foreningen Nordens lokallag arrangerte i 2010 flere 

lokale nordiske skoletiltak. Lokallag deltok blant annet 

på rektormøter, holdt informasjonsmøter for lærere om 

foreningens virksomhet og bidro med andre arrangementer 

for barn og unge. 

SKOLESEMINAR 

27. mai lanserte foreningen språkkampanjen Bruk 

skandinavisk! med et seminar på Litteraturhuset i Oslo. Her 

ble kampanjemateriellet, nettsiden og høstens aktiviteter 

presentert. Seminaret var rettet mot elever, lærere, 

lærerstudenter og foreningens tillitsvalgte i lokallagene. Les 

mer om seminaret på side 7. 

INFORMASJONSVIRKSOMHET 

Foreningen Nordens tilbud til norske skoler blir hvert 

år gjort synlig gjennom flere kanaler. Foreningens 

viktigste informasjonskanaler er den årlige skolepakken, 

nettsidene og Magasinet Norden. Utover dette sender 

foreningen to ganger i året ut informasjon til alle 

landets grunnskoler i form av en brosjyre. Hver høst 

mottar også skolekontorene i kommunene og fylkene 

informasjon per e-post om foreningens skolevirksomhet. 

Mange lokallag er også aktive i forhold til skolene og 

kommunen og besøker skoler, arrangerer informasjonsmøter 

for lærere og deltar på rektormøter. 

RAMMEPLAN FOR LÆRERUTDANNING 

Da en ny rammeplan for lærerutdanningen var under 

utarbeidelse i 2009, var Foreningen Norden opptatt av å 

sikre at de øvrige skandinaviske språkene skulle få en plass i 

opplæringen av fremtidige lærere. Foreningen Norden kom, 

i samarbeid med Språkrådet, med en høringsuttalelse om 

blant annet nabospråkundervisningen. 

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 

ble lagt frem i mars 2010, og i retningslinjene for lærere på 1.–7. 

trinn heter det at læreren skal “kunne leggje til rette for møte 

med tekstar på dansk og svensk, både munnlege og skriftlege, 

og samiske og utanlandske tekstar i omsetjing”, (Læringsutbytte 

norsk 1, s. 30). Læreren skal også kunne “setje sentrale norske 

tekstar inn i ein historisk samanheng, tolke dei og sjå dei i lys 

av nordisk og annan internasjonal litteratur” (Læringsutbytte 

norsk 2, s. 32). 

I retningslinjene for 5.–10. trinn heter det at lærerstudenten 

“har kunnskap om svensk, dansk og samisk 

og kjennskap til andre nordiske språk og nasjonale 

minoritetsspråk” (Læringsutbytte, norsk 2, s.29). 

RØDE KORS NORDISKE UNITED WORLD COLLEGE 

Et nytt prosjekt for felles nordisk morsmålsundervisning er nå i 

gang på Røde Kors Nordisk United World College. Prosjektet er 

et samarbeid med Foreningen Norden og har fått økonomisk 

støtte gjennom Nordplus Språk. Morsmålsfaget inngår i 

pensum som et litteraturstudium. 30 % av elevene på skolen 

kommer fra Norden, og det gis i dag undervisning i dansk, norsk 

og svensk. Som en skole med fellesnordiske ambisjoner vil de 

nordiske elevene fra skolestart 2011 få ta del i nabolandenes 

litteratur innenfor rammene av disse fagene. Gjennom studier 

og faglige diskusjoner skal de gjøre seg kjent med nabolandets 

språk i tillegg til å lære å uttrykke seg bedre på sitt eget. 

Siktemålet for prosjektet er å utvikle et kurs som både 

gir en fullgod morsmålsopplæring og en forståelse for språk 

og kultur i de øvrige skandinaviske landene. Rent praktisk vil 

dette innebære at elevene i løpet av sine to år på RKNUWC 

vil ha ett år i blandede nordiske klasser og ett år der de går i 

en ren morsmålsklasse: norsk, svensk eller dansk. Gjennom 

prosjektet ønsker skolen å være et satsingsområde for nordisk 

samarbeid, slik det kommer til uttrykk gjennom Foreningen 

Norden og Nordisk Råd. Når RKNUWC har høstet erfaring 

med det nye kurset, ønsker de å samarbeide med andre 

skoler som vil kunne ha interesse av en større fellesnordisk 

komponent i morsmålsfaget. 

2 1

ARRANGEMENTER FOR SAMARBEIDSPARTNERE 

S o m m e r m o t t a g e l s e 

FORENINGEN NORDEN inviterte til sommermottagelse på Abbediengen for samarbeidspartnere 16. juni 2010. Over 

70 deltagere møttes i hagen på Abbediengen. Gisle Børge Styves trio sto for underholdningen. Tidligere styreleder Tove 

Veierød ble takket for innsatsen og fikk overrakt et grafisk trykk. 

J u l e m o t t a g e l s e 

JULEMOTTAGELSEN FOR samarbeidspartnere på Abbediengen 

ble holdt 6. desember 2010, og over 130 

personer deltok da foreningens første språkpris ble delt 

ut til Fredrik Skavlan. Åse Kleveland overrakte prisen, som 

var et trykk av Magne Furuholmen. Kunstneren var også 

til stede på mottagelsen. 

Prisvinner Fredrik Skavlan, Åse Kleveland og generalsekretær 

Espen Stedje. 

2 2

P R O S J E K T E N E 

H a l l o N o r d e n 

HALLO NORDEN er Nordisk Ministerråds informasjonstjeneste 

for folk som flytter over grensene i Norden for 

å bosette seg, arbeide eller studere. Hallo Norden har i 

løpet av 2010 mottatt og besvart over 500 henvendelser 

som har kommet inn per telefon, via våre hjemmesider 

eller per e-post. 

Hallo Norden forsøker også å gjøre det nordiske 

regelverket kjent for saksbehandlere i det offentlige, slik 

at saksbehandlingen skal bli enklere. I den forbindelse 

har Hallo Norden i Norge samarbeidet med Hallo Norden 

i Sverige og arrangert to informasjonsseminarer. Titlene 

på seminarene i 2010 var Familienormer og familieformer 

og Fri rørlighet – for hvem?. Tema på disse seminarene 

var trygdeforhold for familier på tvers av de nordiske 

landegrensene og mulighetene for å bevege seg over 

landegrensene for personer med funksjonsnedsettelser. 

Fra seminaret “Familienormer og familieformer” 

I 2010 flyttet Hallo Norden hjemmesidene til Nordisk 

Ministerråds nettportal www.norden.org. Dette førte med 

seg et omfattende oppdaterings- og redigeringsarbeid. 

Bakgrunnen for flyttingen var at de nye sidene skulle bli 

mer dynamiske, brukerrettede og kontinuerlig oppdaterte. 

I tillegg har Hallo Norden arbeidet med grensehindre, 

som også er en viktig del av Hallo Nordens mandat. 

Grensehinderarbeidet går ut på å utrede ulike problemstillinger 

rundt grensehindre og informere relevante 

myndigheter om disse. Dette har blitt gjort i samarbeid 

med blant andre Grensehinderforum, Nordisk InnovasjonsCenter 

og Grensetjenesten. Hallo Norden har også 

samarbeidet med de nordiske ambassadene i Oslo for å 

kartlegge problemer som ofte oppstår for personer som 

flytter til Norge. 

Fra seminaret “Fri rørlighet – for hvem?” 

2 3

PROSJEKTENE 

N o r d e n i F o k u s 

NORDEN I FOKUS er Nordisk Ministerråds kommunikasjonsenhet 

i de nordiske hovedstedene. Prosjektet er 

et tilskudd til Ministerrådets kommunikasjonsarbeid. 

Formålet med Norden i Fokus er å synliggjøre Ministerrådets 

globaliseringsinitiativ og formannskapsprogram 

samt løpende prosesser på nordisk nivå. I 2010 hadde 

Danmark formannskapet. 

Norden i Fokus bidro i 2010 til organisatorisk og 

økonomisk støtte til forskningsmiljøer, forvaltning og 

frivillige organisasjoner i Oslo som ønsket å bygge 

kontakter og kompetanse på tvers av landegrensene. 

Tilbudet fra Norden i Fokus til samarbeidspartnerne 

bestod av prosjektledelse, organisasjonsrådgivning 

og arrangementsutvikling, oppstartsstøtte og hjelp 

til søknadsskriving. Tilbudet ble annonsert gjennom 

sosiale medier, nettsidene, brev, e-postlister, og gjennom 

Norden i Fokus’ seminarserie. Fra 2009 til 2010 så man en 

fordobling av etterspørselen etter Norden i Fokus’ tilbud. 

Nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud åpnet 

årets første seminar (6. mars) om organisering av 

velferdstjenester i de nordiske landene. I panelet satt 

forskere og politikere fra alle nordiske land. Rundt 300 

personer deltok på seminaret. 

På seminaret om den nordiske bistandsmodellen 

(12. april) ble for første gang riksrevisjonene i Norden 

samlet til åpen debatt om bistand. Seminaret ble utviklet 

med støtte fra Fritt Ord og Stortingets delegasjon til 

Nordisk Råd. Seminaret fikk bred omtale i media. 

Norden i Fokus arrangerte også to seminarer for 

henholdsvis Migrasjonsutvalget og Velferdsutvalget 

(7. september) og Inkluderingsutvalget (17. november). 

Førstnevnte seminar tok for seg betydningen og 

konsekvensene av innvandring for velferdsstaten. 

Fokuset var på innvandreres bosettingsmønster i nordiske 

storbyer. Begge seminarene var svært godt besøkte. 

SEMINARSERIE 2010 

I 2010 ble seminarseriekonseptet fra høsten 2009 

videreført. Tidligere NRK-journalist Bjørn Hansen var 

ordstyrer, og seminarene fant sted på Litteraturhuset i 

Oslo. Seminarene kom til i samarbeid med organisasjoner 

i Oslo, og med dagsaktuelle politiske temaer på 

programmet. 

NORDEN I FOKUS’ SEMINARER 2010: 

Nordisk sjenerøsitet, farvel? (6. mars) 

Den nordiske bistandsmodellen (12. april) 

Kompetansekampen (11. mai) 

Etter oljen: grønn teknologi? (25. mai) 

Innvandring: hvor går grensen? (7. september) 

Kulturarven vår – vinn eller forsvinn? (19. oktober) 

Etnisk segregering (17. november) 

Nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud åpnet årets første 

seminar (6. mars) om organisering av velferdstjenester i de 

nordiske landene. Foto: Johnny Syversen. 

Norden i Fokus 

2 4

N o r d j o b b 

NORDJOBB ER ET arbeidsutvekslingsprogram som tilbyr 

ungdom mellom 18 og 28 år jobberfaring i et annet nordisk 

land i tillegg til bolig og et kulturprogram. Nordjobb 

bidrar til å øke kjennskapen til de nordiske landenes 

kultur og språk, og gjør unge kjent med det nordiske 

arbeidsmarkedet. Prosjektet finansieres blant annet av 

Nordisk Ministerråd og i Norge av NAV. I 2010 deltok 757 

ungdommer i Nordjobb-prosjektet i hele Norden. 

Nordjobb har samarbeidet med Adaptus Bemanning og 

Student Consulting i 2010, som har gjort det mulig å ta 

imot flere nordjobbere enn tidligere. Blant de største 

arbeidsgiverne er ISS kantiner, Tusenfryd, Securitas, 

Hunderfossen familiepark, Sommarland i Bø og 

hjemmetjenesten i ulike bydeler i Oslo kommune. 

I 2010 var det 282 nordjobbere i Norge. Den aller største 

gruppen nordjobbere kommer fra Sverige, og et stort 

antall kommer fra Island. I tillegg kom det ungdommer fra 

PROSJEKTENE 

Danmark, Finland og Åland. Fordelingen av nordjobbere 

viser trendene i det nordiske arbeidsmarkedet, med 

relativt stor ungdomsarbeidsledighet i landene det 

kommer flest arbeidere fra. Nordjobb er med på å vise 

hvor fleksibelt det nordiske arbeidsmarkedet er, og kan 

bidra til at ungdom ser mulighetene for å jobbe i et 

naboland. 

Det har vært et uttalt mål og fokus på handikappspørsmål, 

og tre av nordjobberne hadde lettere funksjonshemninger. 

Et annet mål har vært å få med europeere med kunnskap 

i et nordisk språk. I 2010 ble det ansatt to polakker, en 

engelskmann og en tysker. 

Alle nordjobbere som kommer til Norge, får tilbud om å 

leie bolig i perioden de arbeider her. I Oslo har prosjektet 

et samarbeid med studentsamskipnaden i Oslo (SIO) og 

Anker Studentboliger. Visse arbeidsgivere har mulighet til 

å tilby boliger i tilknytning til arbeidsplassen. 

KULTURPROGRAM 

Nordjobb er et viktig verktøy med henblikk på å styrke 

ungdommers språkkunnskaper og engasjement for det 

nordiske samarbeidet. Dette kommer blant annet til 

uttrykk i det finske formannskapsprogrammet for Nordisk 

Ministerråd i 2011. Kulturprogrammet er derfor, i tillegg 

til arbeidslivserfaringen, en viktig komponent i Nordjobb. 

Sommeren 2010 fikk de nordiske ungdommene tilbud om 

språkkurs i norsk, og det ble også tilbudt et eget språkkurs 

for islendinger. I tillegg ble det arrangert et språkseminar 

rettet mot nordjobbere fra andre deler av Europa. En tur 

til den nye operaen i Bjørvika, Holmenkollen og Nobels 

fredssenter stod også på programmet. Ungdommene 

fikk mulighet til å være med på helgetur til Hemsedal 

og prøve seg på aktiviteter som klatring og kanopadling. 

Nordjobbere fra ulike land fikk presentere kultur fra 

sine respektive land i forbindelse med en islandsk aften 

på Islands nasjonaldag. På midtsommerfesten ble det 

presentert svensk kultur. I løpet av sommeren arrangerte 

Nordjobb dagstur til Göteborg, litteraturkveld om magisk 

nordisk litteratur og temakveld om funksjonsnedsetting à 

la Unsicht-Bar i Berlin. 

2 5

LANDSSTYRET OG KONTROLLUTVALGET 

MØTER I LANDSSTYRET 

Landsstyret hadde i 2010 fem møter og behandlet 70 

saker. Under følger noen eksempler på saker som har 

engasjert Landsstyret i løpet av 2010. 

SITUASJONEN PÅ ISLAND 

Foreningen Norden har de seneste årene vært svært 

opptatt av forholdene for befolkningen på Island 

etter finanskrisen. Tómas Orri Ragnarsson, første 

ambassadesekretær ved Islands ambassade i Norge, 

orienterte landsstyret i april 2010 om situasjonen på 

Island, spesielt om de økonomiske forholdene i landet. 

VENNSKAPSKOMMUNESAMARBEIDET 

Det nordiske vennskapskommunesamarbeidet står 

foran nye utfordringer, blant annet på grunn av 

kommunesammenslåinger i Danmark. Landsstyret ønsket 

å innhente informasjon om hvordan kommuner og lokale 

Norden-lag opplevde vennskapskommunesamarbeidet. 

En gruppe i landsstyret bestående av Ole Harald 

Flåten, Kjell Reitan og Børge Fiksdal, utarbeidet en 

spørreundersøkelse som ble sendt ut til distrikter i 

foreningen, og til Kommunens Sentralforbunds distrikter. 

Undersøkelsen viste at det var flere kommuner som 

var med i et nordisk vennskapssamarbeid uten at det 

var noen Norden-forening i kommunen. Flere kjeder 

har faste møter med politikere, og ofte er det liten 

eller ingen kontakt mellom kommunen og Foreningen 

Norden. I kommuner med et aktivt vennskapssamarbeid 

er erfaringene positive. Det rapporteres imidlertid om 

vanskeligheter når kommuner slås sammen. 

Etter landsmøtet satte landsstyret ned en ny gruppe 

som skal se på utviklingsmuligheter i forhold til 

vennskapskjedene. Gruppen består av Børge Fiksdal, Ole 

Harald Flåten og Mona Marie Mathisen. 

BESØK HOS NORDISK MINISTERRÅD OG NORDISK 

KULTURFOND 

Landsstyret deltok på et felles nordisk styreseminar på 

Schæffergården i september 2010. I den forbindelse 

benyttet landsstyret anledningen til å besøke Nordisk 

Ministerråd og Nordisk kulturfond i deres nye lokaler 

sentralt i København. Seniorrådgiver Michael Funch 

orienterte om rådets prioriteringer, direktør Karen 

Bue fortalte om Nordisk Kulturfond, seniorrådgiver 

Hulda Zober Holm fortalte om språksamarbeidet og 

seniorrådgiver Johan Lindblad orienterte om arbeidet 

med å fjerne grensehindre. 

KONTROLLUTVALGET 

Kontrollutvalget avholdt to møter og behandlet 15 saker i 

2010. På landsmøtet la lederen av utvalget, Bjarne Mørk- 

Eidem, frem melding fra kontrollutvalget. 

Idylliske Schæffergården utenfor København. 

2 6

FORENINGENE NORDENS FORBUND 

FORENINGENE NORDENS FORBUND koordinerer samarbeidet mellom de nasjonale Norden-foreningene. I 2010 

arbeidet forbundet blant annet med nordiske spørsmål som å fordype det nordiske samarbeidet, øke språkforståelsen i 

Norden og endre dansk praksis ved utsending av nordiske borgere. Forbundet støttet også tanken om å etablere en ny 

nordisk kulturkanal. FNF administrerte prosjektene Nordjobb, Norden i Bio og Nordisk bibliotek-uke. Under følger noen 

eksempler på FNFs virksomhet i 2010. 

FORBUNDSSTATEN NORDEN 

Den svenske historikeren og samfunnsdebattøren Gunnar 

Wetterberg og generalsekretær i Nordisk Ministerråd, 

Halldór Ásgrímsson, ble invitert på et presidiemøte i FNF 

på Christiansborg slott i København i januar 2010 for å 

diskutere tankene om en moderne nordisk forbundsstat. 

Foreningene Norden oppfordret i juni 2010 Nordisk 

Råds presidium til å sette i gang en forstudie om Gunnar 

Wetterbergs tanker om et dypere nordisk samarbeid. 

Foreningene Norden ønsker at det blir nedsatt et utvalg 

med representanter fra forskning, næringsliv, politikk og 

frivillige organisasjoner som kan se nærmere på hvordan 

man kan fordype samarbeidet mellom de nordiske 

landene. 

På oppdrag fra Nordisk Råd og Nordisk Ministerråds 

årbok 2010 skrev Wetterberg Förbundsstaten Norden. Da 

boken ble lansert 1. november 2010 i Reykjavik, etterlyste 

lederen i Foreningene Nordens Forbund, Ragnheiður H. 

Þórarinsdóttir, svar fra Nordisk Råds presidium. 

Diskusjonen om et dypere nordisk samarbeid vil fortsette. 

FELLESNORDISK STYREMØTE PÅ SCHÆFFERGÅRDEN 

Landsstyret deltok på et fellesnordisk styremøte på 

Schæffergården i Gentofte 11. og 12. september 2010 i 

regi av FNF. Samarbeidet mellom foreningene ble drøftet. 

Det ble holdt foredrag om de nordiske unionstankene, og 

Danmarks nordiske samarbeidsminister, Karen Ellemann, 

holdt et innlegg på møtet. 

ARTE NORDEN 

Foreningene Norden i alle de nordiske landene samlet seg 

rundt forslaget om å etablere en fellesnordisk tv-kanal, 

og vil arbeide aktivt for å få realisert dette. Nordisk Råd 

Gunnar Wetterberg. Foto: Johannes Jansson / Norden.org 

vedtok på sesjonen i Reykjavik i november 2010 å se 

på mulighetene for å etablere en fellesnordisk tv-kanal. 

Ideen ble presentert for de nordiske kulturministrene. De 

var umiddelbart positive til å se nærmere på forslaget. 

Styreleder Olemic Thommessen har løftet frem forslaget i 

flere sammenhenger. 

NORDISKE INFORMASJONSKONTORER 

Foreningen Norden samarbeider med de nordiske 

informasjonskontorene i Nord-Norge og Sør-Norge. 

Foreningen er representert i kontorenes styrer og 

samarbeider om aktiviteter og utarbeider informasjon. 

www.ninn.no 

www.nordeninfo.no 

2 7

ABBEDIENGEN HOVEDGÅRD 

NORDENS HUS - ABBEDIENGEN HOVEDGÅRD 

Foreningen Norden har siden slutten av 1970-tallet holdt til på Abbediengen hovedgård. En rekke ulike lag og 

foreninger over hele landet bidro til Nordens hus ved å kjøpe andeler. I dag holder Foreningen Nordens 

administrasjon til her. I 2010 ble det utført nødvendig vedlikehold på eiendommen, blant annet maling av hovedbygningen. 

2 8

FORENINGEN NORDENS ORGANISASJON 

FINANSIERING 

Foreningen Norden hadde i 2010 en samlet inntekt på kr. 10.597.114. Av dette utgjorde medlemskontingent kr 1.069.699, 

tilskudd fra staten kr 5.689.000, tilskudd fra Nordisk Ministerråd kr 2.323.270 og andre inntekter utgjorde kr 1.515.145. 

MEDLEMMER 

Ved utgangen av året hadde foreningen ca. 5000 medlemmer. 

Medlemmene fordelte seg på følgende kategorier per 31.12.2010: 

1234 hovedmedlemmer 

680 familiemedlemskap (2 eller flere personer) 

1150 pensjonister 

94 ungdomsmedlemmer 

202 livsvarige medlemmer 

538 skoler og biblioteker 

30 kommuner 

71 samarbeidende medlemmer 

MEDLEMSKONTINGENT 

Til sammen fikk Foreningen Norden inn kr. 1.069.699 i 2010. Lokallagene fikk refundert 60 % og distriktene 20 % av 

kontingenten for personlige medlemmer. Av kontingent for skolemedlemskap gikk 30 % til lokallagene. Der det ikke var 

lokallag, gikk refusjonen til distriktet. 

Kontingentsatser for 2010: Hovedmedlemskap kr 300, familiemedlemskap kr 400, pensjonistmedlemskap kr 300 og 

ungdomsmedlemskap kr 100. Skolemedlemskap koster kr 450 og kommunemedlemskap kr 500. Samarbeidende 

medlemmer betalte etter nærmere avtale. 

2 9

ORGANISASJON 

S t y r e n d e o r ga n e r fø r j u n i 2 0 1 0 

LANDSSTYRET 

Leder: 

Tove Veierød, Oslo 

Nestledere: 

Gunalf Bækkeli, Gran 

Tove Hassel, Trondheim 

Representanter: 

Inger Mjøsund, Troms 

Børge Fiksdal, Stavanger 

Ole Harald Flåten, Tønsberg 

Elisabeth Tirkkonen, Asker 

Rikke Hauge, Oslo 

Kjell Reitan, Midtre-Gauldal 

Hilde Røen, ansattes representant 

Vararepresentanter: 

Einfrid Halvorsen, Skien 

Karl Olsen, Sør-Fron 

William Gunnesdal, Bærum 

Kåre Sørby, Rygge 

Per Idar Morken, Hamar 


Leder: 

Bjarne Mørk Eidem, Oslo 

Medlemmer: 

Grethe Fossli, Oslo 

Steinar Nygård, Trondheim 


1. Eirik Fiva, Bodø 

2. Erik Evang, Kongsvinger 

3. Hans Lindemann, Bærum 

S t y r e n d e o r ga n e r e t t e r j u n i 2 0 1 0 

LANDSSTYRET 

Leder: 

Olemic Thommessen, Lillehammer 

Nestleder: 

Tove Hassel, Trondheim 

Representanter: 

Inger Mjøsund, Troms 

Børge Fiksdal, Stavanger 

Mona-Marie Mathisen, Ullensaker 

Karl Olsen, Sør-Fron 

Knut E. Bjørkmann, Aurskog-Høland 

Kathrine Eriksen, ansattes representant 


Rikke Elisabeth Hauge, Oslo 

Dagfinn Larsen, Holmestrand 

Johan Solheim, Steinkjer 

Gunnalf Bækkeli, Gran 

Elisabeth Tirkkonen, Asker 


Leder: 

Bjarne Mørk Eidem, Oslo 

Medlemmer: 

Grethe Fossli, Oslo 

Steinar Nygård, Trondheim 


1. Erik Evang, Kongsvinger 

2. Vidar Eng, Tromsø 

3. Jon Lindset, Arendal 

3 0

ORGANISASJON 

Fo re n i n gen Nord e n s a d m i n i st ra s j o n 

GENERALSEKRETÆR PER RITZLER hadde permisjon i 2010, og Espen Stedje var konstituert som generalsekretær i 

perioden. Ritzler sa opp sin stilling i juni, og Stedje ble ansatt som generalsekretær fra og med desember 2010. 

ADMINISTRASJONEN HADDE PER 31.12.2010 FØLGENDE ANSATTE: 

Espen Stedje generalsekretær (fra 1.12.) 

Rune Carlsson skoleansvarlig (permisjon 1.8.–31.10.) 

Kathrine Hytten Eriksen redaktør/grafisk designer 

Grete Hobber sekretær (50 %) 

Hilde Røen konsulent (50 %) 

Arvid Uldal økonomikonsulent (33 %) 

Astrid Grindheim prosjektleder Hallo Norden 

Heidi Lønne Grønseth prosjektleder Bruk skandinavisk! (fra 18.3.) 

Jens Maseng 

prosjektleder Norden i Fokus 

Lina Tørum Hallo Norden-/skolemedarbeider (fra 1.5.) 

________ 

Carl-Mikael Teglund prosjekt Nordjobb (1.1.–31.8.) 

Sara Skovgaard 

prosjektassistent Nordjobb (25 %, mai–april) 

Sjasmin Marie Hoff fritidsleder Nordjobb (1.06.–15.6.) 

Camilla Andres 

Nordjobb Høst (50 %, oktober–desember) 

Karin Christoffersen og Håkon Dalby Trætteberg var engasjert som reiseledere til sommerleiren i Hillerød. 

Nora Marie Matara Uhrig var praktikant i august 2010. 

3 1

ORGANISASJON 

O v e r s i k t o v e r l o k a l l a g o g d i s t r i k t 

FYLKESVIS OVERSIKT OVER LOKALLAG: 

ØSTFOLD 

Eidsberg 

Halden 

Hobøl 

Moss 

Rygge 

AKERSHUS 

Asker 

Aurskog-Høland 

Bærum 

Eidsvoll 

Nannestad 

Nes 

Nittedal 

Rælingen 

Skedsmo 

Sørum 

Ullensaker 

Ås 

OSLO 

Oslo 

Nordisk studentforening 

HEDMARK 

Hamar 

Kongsvinger 

Odal 

Stange 

Trysil 

Åsnes 

OPPLAND 

Gausdal 

Gjøvik 

Gran 

Jevnaker 

Lillehammer 

Nord-Fron 

Sel 

Sør-Fron 

Vestre Toten 

Vågå 

Østre Toten 

BUSKERUD 

Drammen 

Flesberg 

Hole 

Lier 

Modum 

Nedre Eiker 

Ringerike 

Sigdal 

Øvre Eiker 

VESTFOLD 

Holmestrand 

Horten 

Larvik 

Sande 

Svelvik 

Tønsberg 

TELEMARK 

Bamble 

Brevik 

Skien 

Tinn 

AUST-AGDER 

Arendal 

Grimstad 

Risør 

Tvedestrand 

VEST-AGDER 

Kristiansand 

ROGALAND 

Karmøy 

Randaberg 

Sandnes 

Stavanger 

Time 

HORDALAND 

Bergen 

Bømlo 

SOGN OG FJORDANE 

Dalsfjorden 

MØRE OG ROMSDAL 

Molde 

Rauma 

Ørsta/Volda 

Ålesund 

SØR-TRØNDELAG 

Midtre Gauldal 

Oppdal 

Røros 

Skaun 

Trondheim 

Ørland 

NORD-TRØNDELAG 

Levanger/ Verdal 

Namsos 

Steinkjer 

Stjørdal 

NORDLAND 

Bodø 

Narvik 

Rana 

Tysfjord 

TROMS 

Harstad 

Kåfjord/Storfjord 

Nordreisa 

Tromsø 

FINNMARK 

Alta 

Sør-Varanger 

DISTRIKT: 

Agder 

Buskerud 

Hedmark 

Hordaland/ 

Sogn og Fjordane 

Møre og Romsdal 

Nord-Norge 

Oppland 

Oslo/Akershus 

Rogaland 

Telemark 

Trøndelag 

Vestfold 

Østfold 

3 2

ORGANISASJON 

K o m m u n e m e d l e m m e r 

Alta kommune 

Askvoll kommune 

Aurskog-Høland kommune 

Dovre kommune 

Fjaler kommune 

Fredrikstad kommune 

Fylkeskomm. i Sogn og Fjordane 

Gaular kommune 

Gjøvik kommune 

Halden kommune 

Hamar kommune 

Hol kommune 

Hole kommune 

Kongsvinger kommune 

Levanger kommune 

Lier kommune 

Midtre Gauldal kommune 

Møre og Romsdal fylke 

Namsos kommune 

Nannestad kommune 

Nedre Eiker kommune 

Nord-Fron kommune 

Ringerike kommune 

Sande kommune 

Sarpsborg kommune 

Sigdal kommune 

Stange kommune 

Sør-Odal kommune 

Vågå kommune 

Øvre Eiker kommune 

S a m a r b e i d e n d e m e d l e m m e r 

Aja Samiske Senter Ba 


kommunale fritidsklubb 


Kunstforening 

Coop Norge SA 

Den Danske Forening Oslo 

Den norske kirke i Rygge 

Det Brinner En Eld 

Eidsvoll 1814 

Fellesrådet for kunstfagene 

i skolen 

Festspillene i Nord-Norge 

Finlands Ambassade 

Folkeakademienes 

Landsforbund 

Foreningen Norge-Litauen 

Gjøvik Spelemannslag 

Hadeland Seniorforum 

Høland Sparebank 

Idrettens Barentsutvalg 

Industri Energi 

Kgl. Danske Ambassade 

Kommunenes 

Sentralforbund 

Kor Sandra 

Kulturveteranene i Norge 

Landslaget Fysisk 

Fostring i Skolen 

Lederne 

Leikarringen Rakne 

Lilleborg As 

Lillehammer Spel og 

Dansarlag 

LO Norge 

NHO 

Nordisk Informasjonskontor 

Sør-Norge 

Nordisk InnovationsCenter 

Nordisk Kunstnersenter 

Nordisk Råd 

Nordisk Union För 

Musikutbildare 

Noregs Ungdomslag 

Norges Bondelag 

Norges Museumsforb. 

Norges Skogeierforbund 

Norges Speiderforbund 

Norsk Bibliotekforening 

Norsk Litteraturkritikerlag 

Norsk lokalhistorisk institutt 

(NLI) 

Norsk Musikkråd 

Norsk Pensjonistforbund 

Norsk Post- og 

Kommunikasjonsforbund 

Norsk Skuespillerforb. 

Norsk teaterråd 

Norsk transportarbeiderforbund 

Norsk Viseforum 

Norske Billedkunstnere 

Norske Kveners Forbund 

Norsk-estisk forening 

Norsk-Finsk forbund 

Norsk-Finsk Forening / 

Norjalais-Suomalainen 

Yhdistys 

Norsk-færøysk lag 

Norsk-svensk forening 

Ringerike Mannskor 

Senterpartiets 

Hovedorganisasjon 

Senterungdommen 

Språkrådet 

Sveriges Ambassade 

Swea Avd. Oslo 

Teatrets Venner 

Unge Høyres Landsforbund 

Utdanningsforbundet 

Venstre 

Vinterfestuka i Narvik 

Voksenåsen 

Yrkesorganisasjonenes 

Sentralforbund (YS) 

3 3

3 4

3 5

OM FORENINGEN NORDEN 

Foreningen Norden har til sammen 50 000 medlemmer i foreningene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige 

samt Færøyene, Grønland og Åland. Vi er en partipolitisk uavhengig forening for enkeltmedlemmer og organisasjoner. 

Foreningen Norden arbeider for å gjøre det enklere og bedre for mennesker å bo og leve i Norden gjennom å 

påvirke myndigheter og øke samarbeidet mellom landene. Vi er en aktiv organisasjon som formidler kunnskap, 

opplevelser og løsninger. Ved å være bidrar du til et sterkere og smidigere Norden. 

Foreningen Norden i Norge har 5000 medlemmer fordelt på 92 lokallag over hele landet. 

Rundt 60 landsdekkende organisasjoner samarbeider med foreningen, deriblant 

LO og NHO. 540 skoler og biblioteker er også medlemmer. 

Se www.norden.no for mer informasjon 

Se www.norden.no for mer informasjon. 

3 6

Last ned hele Ã¥rsmeldingen her...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?