Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
øyre [øre] – øyret [øret] – øyre [øre] – øyra [øyri] [øra el. øri] el. øyra – øyra – øyro – øyro<br />
Framlegg <strong>til</strong> <strong>ny</strong> <strong>rettskriving</strong><br />
Orda auge, hjarte og øyre skal ha desse bøyingsmønstera:<br />
auge – auget – auge – auga el. auga – auga – augo – augo<br />
hjarte – hjartet – hjarte – hjarta el. hjarta – hjarta – hjarto – hjarto<br />
øyre – øyret – øyre – øyra el. øyra – øyra – øyro – øyro<br />
Normhistorikk<br />
Aasen bøygde desse orda slik: auga – auga – augo – augo. Han hadde fleire ord i gruppa<br />
som fekk ei særskild bøying, ofte kalla svak (eller linn) inkjekjønnsbøying. 2002-<br />
inns<strong>til</strong>linga seier om <strong>det</strong>:<br />
Hjå Aasen (1864) gjaldt <strong>det</strong> desse orda: auga, øyra, <strong>ny</strong>ra, hjarta, okla, noda, <strong>ny</strong>sta, eista.<br />
Seinare vart også hyrna rekna hit, medan Aasen reknar <strong>det</strong> som hokjønnsord. Etter kvart<br />
er fleire av orda flytte ut av denne spesialgruppa og over <strong>til</strong> anten den vanlege<br />
inkjekjønnsbøyinga (node, <strong>ny</strong>ste [nøste]) eller <strong>til</strong> valfri ho- eller vanleg inkjekjønnsbøying<br />
(eiste, <strong>ny</strong>re, okle), slik at gruppa etter 1959 har hatt berre dei tre: auga, hjarta, øyra. (2002-<br />
inns<strong>til</strong>linga, s. 68)<br />
I 1917 kom <strong>det</strong> mønsteret som i dag er den vanlege inkjekjønnsbøyinga, altså auge –<br />
auget – auge – auga. Orda auga, <strong>ny</strong>sta og øyra er i Nynorsk ordbok av Matias Skard i 1920<br />
førte opp som klamme<strong>for</strong>mer. 1935-<strong>til</strong>rådinga argumenterte <strong>for</strong> at <strong>det</strong> dialektgeografisk<br />
ikkje var tvil om at <strong>det</strong> er fleirtals<strong>for</strong>mene auger – augene som går vidast ut over lan<strong>det</strong>:<br />
«de fins i nord og sør, i øst og vest, i ’høgnorske’ mål likeså vel som i flatnorske. Det må<br />
da være god grunn <strong>til</strong> å gi dem rum i <strong>skriftmålet</strong> òg, …». Men 1938-<strong>rettskriving</strong>a<br />
jams<strong>til</strong>te dei to bøyingsmønstra <strong>for</strong> dei svake inkjekjønnsorda. Det var status også etter<br />
1959.<br />
Aasen 1917 1938 1959<br />
Auga auga el. auge auga el. auge auga el. auge<br />
Hjarta hjarta el. hjarte hjarta el. hjarte [hjerte] hjarta el. hjarte [hjerte]<br />
Øyra øyra el. øyre øyra el. øyre øyra el. øyre [øre]<br />
Eista eista el. eiste eiste eiste<br />
hyrna el. hyrne hyrne hjørne el. hyrne<br />
Noda noda el. node noda el. node node<br />
Nyra <strong>ny</strong>ra el. <strong>ny</strong>re <strong>ny</strong>re <strong>ny</strong>re<br />
Nysta <strong>ny</strong>sta el. <strong>ny</strong>ste <strong>ny</strong>sta el. <strong>ny</strong>ste <strong>ny</strong>ste [nøste]<br />
Okla okla el. okle okle okle<br />
98