Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet

det berre Olav Berkaak (Sør-Trøndelag) som heldt på -or og -one. Når det gjeld dei ti
forfattarane frå 1970-åra, er biletet heilt eintydig: Alle har teke i bruk -er og -ene i fleirtal
av svake hokjønnsord.
Wetås skriv i undersøkinga si av publisert materiale på nynorsk:
Samtlege undersøkingar av substantivformer viser at det stort sett berre er hovudformene
som er i bruk. Eitt og anna innslag kan det vera av klammeformene, men det er heilt
marginalt. (Wetås 2001a:22)
Eit søk i nynorskkorpuset på materialet etter 1938 gir desse resultata:
jenter
jentor
950 treff
5 treff
gjenter
gjentor
100 treff
25 treff
viser
visor
66 treff
13 treff
Blant treffa på visor viser tre til svenske tekstar, og fleire er sitat eller metaspråklege
kommentarar (handlar om bøying av svake hokjønnsord).
Talemålsgrunnlag
Dialektgrunnlaget for -or og -one (gator, gatone) er ikkje heilt det same som for -i i
bunde eintal av sterke hokjønnsord (jf. soli). Ei eiga svak fleirtalsbøying av hokjønnsord
finst i fjellbygdene på Austlandet, i delar av Trøndelag og Helgeland, på Nordmøre, i
Romsdal og i delar av Voss og Hardanger.
Vurdering
Fleirtalsbøyinga -or og -one av svake hokjønnsord er svært lite i bruk i skrift, sjølv om ho
heile tida har vore tillaten i skriftmålet. Heller ikkje i område der forma finst i talemålet,
blir ho teken i bruk.
Formene -or og -one har svakare talemålsgrunnlag enn i-målet, som det òg er framlegg
om å ta ut av rettskrivinga. Kombinasjonen av svakt talemålsgrunnlag og marginal bruk i
skrift gjer at det såleis er liten grunn til å halda på endingane -or og -one i svake
hokjønnsord i fleirtal.
3.1.6 Regelrett bøying av nokre inkjekjønnsord
Status i dag
Desse tre orda har denne bøyinga i dag:
auge – auget – auge – auga [augi] el. auga – auga – augo – augo
hjarte [hjerte] – hjartet [hjertet] – hjarte [hjerte] – hjarta [hjarti] [hjerta el. hjerti] el.
hjarta – hjarta – hjarto – hjarto
97