Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Vurdering<br />
Ubunde svakt hokjønn på -a finn me stort sett i dei områda som har a-infinitiv, og altså i<br />
delar av Nord-Noreg. Sidan -a er jams<strong>til</strong>t <strong>for</strong>m i infinitiv i skriftspråket, kan <strong>det</strong> tala <strong>for</strong> at<br />
-a og -e bør vera jams<strong>til</strong>te <strong>for</strong>mer i ubunde eintal av svake hokjønnsord. Men i skrift er -a<br />
brukt svært lite i denne posisjonen. Forma var ute av <strong>ny</strong>norsk <strong>rettskriving</strong> frå 1938 <strong>til</strong><br />
1983, og ho er ikkje teken i bruk att i skrift etter 1983. Mange oppfattar ho som ein<br />
markør <strong>for</strong> tradisjonalistisk <strong>ny</strong>norsk.<br />
Ut frå den skriftspråkspraksisen me ser, er a-endinga i ubunden <strong>for</strong>m eintal av svake<br />
hokjønnsord så lite brukt at <strong>det</strong> ikkje er grunnlag <strong>for</strong> å behalda henne i <strong>ny</strong>norsknorma.<br />
3.1.5 Regelrett fleirtalsbøying av svake hokjønnsord<br />
Status i dag<br />
I dag har svake hokjønnsord klamme<strong>for</strong>m på [-or] og [-one] ([visor, visone]) i fleirtal attåt<br />
vanleg hokjønnsbøying.<br />
Framlegg <strong>til</strong> <strong>ny</strong> <strong>rettskriving</strong><br />
Fleirtals<strong>for</strong>mene [-or], [-one] av svake hokjønnsord går ut or <strong>rettskriving</strong>a.<br />
Bøyingsmønsteret viser, visene blir eine<strong>for</strong>m i fleirtalsbøyinga av svake hokjønnsord.<br />
Normhistorikk<br />
Aasen bøygde svake hokjønnsord slik i fleirtal: Visor, Visorna. I 1917 kom viser inn ved<br />
sida av visor. Formene -er og -ene slo <strong>for</strong>t gjennom, og i 1938 vart dei hovud<strong>for</strong>mer,<br />
mens -or og -one etter framlegg frå Arne Bergsgård skulle kunna brukast i skuleslag som<br />
ikkje førebudde <strong>for</strong> offentleg teneste, dvs. dei vart klamme<strong>for</strong>mer. Det har dei vore<br />
sidan.<br />
I 1982 kom Måldyrkingslaget med framlegg om at svake hokjønnsord burde få<br />
jams<strong>til</strong>ling mellom -or og -one og -er og -ene i fleirtal, men <strong>det</strong> vann ikkje fram i<br />
<strong>ny</strong>norskdelen av fagnemnda i Norsk språkråd.<br />
Aasen 1917 1938 1959<br />
Visor, Visorna visor, visone el. viser, visene viser, visene [visor, visone]<br />
Skriftspråkleg tradisjon og praksis<br />
I undersøkinga av skjønnlitterære <strong>for</strong>fattarar finn Vikør (1995b) at tre av <strong>for</strong>fattarane<br />
frå 1930-åra brukte -or og -one i fleirtal av dei svake hokjønnsorda. Det var Per Hilleren,<br />
Tarjei Vesaas og Ragnvald Vaage. Dei andre sju <strong>for</strong>fattarane i Vikørs undersøking hadde<br />
valt dei <strong>ny</strong>innførte klamme<strong>for</strong>mene på -er frå 1917. Blant <strong>for</strong>fattarane frå 1950-åra var<br />
96
Change language