Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Vurdering<br />
Det finst ingen enkel regel <strong>for</strong> kva hankjønnsord som skal ha den uregelrette bøyinga -er,<br />
-ene i moderne <strong>ny</strong>norsk, med unntak av orda som endar på -nad og -a. For dei som ikkje<br />
har skiljet mellom regelrette og uregelrette hankjønnsord i talemålet, er <strong>det</strong> vanskeleg å<br />
gjennomføra den uregelrette bøyinga på riktig måte. Yngre språkbrukarar er i ferd med<br />
å mista <strong>det</strong>te skiljet, og mange bruker fleirtalsbøyinga -ar, -ane gjennomført, kanskje<br />
med unntak av fleirtal av gong og stad.<br />
For dei språkbrukarane som er vane med å skilja mellom dei to bøyingsmønstera, bør<br />
<strong>det</strong> vera høve <strong>til</strong> å halda på <strong>det</strong>te skiljet. Der<strong>for</strong> meiner nemnda at dei to<br />
bøyingsmønstera bør bli jams<strong>til</strong>te.<br />
I ord på -nad og -a bruker dei fleste mønsteret -er, -ene, både <strong>for</strong>di <strong>det</strong> var eine<strong>for</strong>m fram<br />
<strong>til</strong> 1995, og kanskje <strong>for</strong>di dei opplever <strong>det</strong> som litt rart med to a-ar etter kvarandre<br />
(månadar, villaar). Men <strong>for</strong>mene med -ar, -ane i desse orda er truleg meir utbreidde enn<br />
<strong>det</strong> som går fram av materialet i <strong>ny</strong>norskkorpuset.<br />
Jams<strong>til</strong>ler me fleirtalsbøyingane både <strong>for</strong> gamle i-stammar, hankjønnsord på -nad og<br />
på -a, kan alle hankjønnsord bøyast etter hovudmønsteret <strong>for</strong> hankjønn: -en, -ar, -ane.<br />
Det er ei <strong>for</strong>enkling <strong>for</strong> dei som treng nokre faste reglar når dei skal læra seg <strong>ny</strong>norsk.<br />
3.1.2 Sterke hokjønnsord i fleirtal<br />
Status i dag<br />
Desse hokjønnsorda har i dag hovud<strong>for</strong>m i fleirtal på -ar og -ane, og klamme<strong>for</strong>m på [-er]<br />
og [-ene]:<br />
brik<br />
dys<br />
elv<br />
erm<br />
fit<br />
gimmer/gimber<br />
gyger<br />
helg<br />
hei<br />
herd<br />
hes<br />
il<br />
kleiv<br />
kvern<br />
lever<br />
merr<br />
mjødm<br />
myr<br />
møy<br />
never<br />
onder (ski med skinn)<br />
reim<br />
rim (fjøl)<br />
rip (båtrip)<br />
røy<br />
røyr (lyske)<br />
røys<br />
sild<br />
spik<br />
seter<br />
vik<br />
øks<br />
ørn<br />
øy<br />
øyr<br />
år (blodår, år i båt)<br />
90
Change language