Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Framlegg <strong>til</strong> <strong>ny</strong> <strong>rettskriving</strong><br />
‣ Hankjønnsord som ut frå etymologisk opphav har hatt fleirtalsbøying -er, -ene<br />
som hovud<strong>for</strong>m (typen benk, vegg), skal ha valfri fleirtalsbøying, dvs. -ar, -ane<br />
eller -er, -ene. Døme:<br />
o benk, benken, fl. benker, benkene, el. benkar, benkane.<br />
‣ Hankjønnsord på -nad og -a (typen bunad, villa) skal ha valfri fleirtalsbøying, dvs.<br />
-ar, -ane eller -er, -ene. Døme:<br />
o bunad, bunaden, fl. bunader, bunadene, el. bunadar, bunadane<br />
o villa, villaen, fl. villaer, villaene, el. villaar, villaane<br />
Normhistorikk<br />
I norrønt var <strong>det</strong> ei gruppe hankjønnsord som fekk -ir i fleirtal – dei såkalla i-stammane<br />
(t.d. bekk, gjest). Aasen tok dei inn i landsmålet som ein eigen bøyingsklasse: bekker,<br />
bekkene. Frå 1901 <strong>til</strong> 1917 var <strong>det</strong> òg mogleg å skriva bekkir, bekkine.<br />
I 1938 fekk denne ordgruppa regelrett hankjønnsbøying som klamme<strong>for</strong>m: bekker,<br />
bekkene [bekkar, bekkane]. Slik har <strong>det</strong> vore fram <strong>til</strong> i dag.<br />
Nokre ord som opphavleg var i-stammar, har fått regelrett hankjønnsbøying alt hjå<br />
Aasen. Det gjeld <strong>til</strong> dømes dal, veg. Nokre ord som hjå Aasen fekk -er, -ene, har seinare<br />
fått regelrett hankjønnsbøying. Det gjeld <strong>til</strong> dømes døl og høl (Aasen: Hyl).<br />
Hankjønnsord på -a hadde obligatorisk fleirtalsbøying med -er og -ene frå 1920, og orda<br />
på -nad fekk obligatorisk -er og -ene i 1959. Slik var <strong>det</strong> i dei to ordgruppene fram <strong>til</strong><br />
1995, då Norsk språkråd vedtok å la dei få vanleg hankjønnsbøying som klamme<strong>for</strong>m.<br />
Aasen seier ikkje noko særskilt om korleis orda på -nad skal bøyast, men i Norsk Ordbog<br />
fører han dei opp med «m.» bak, dvs. som ord med vanleg hankjønnsbøying. Ved gamle i-<br />
stammar, som altså får <strong>det</strong> uregelrette mønsteret -er, -ene, skriv han: «Gris m. (Fl.<br />
Griser)».<br />
Grunnen <strong>til</strong> at hankjønnsord som villa og buddha har hatt fleirtal -er og -ene heile tida<br />
sidan 1920, kan vera at mange synest <strong>det</strong> er rart med to a-ar etter kvarandre (buddaar,<br />
buddaane). Skrivemåten aa var dessutan problematisk i den tida då å framleis ikkje var<br />
heilt innarbeidd <strong>for</strong> aa.<br />
Denne oversikta viser korleis utviklinga har vore:<br />
Aasen 1901 1917 1920 1938 1959 1995<br />
Bekker bekker (bekkir) bekker bekker [bekkar]<br />
Døler døler (dølir) døler<br />
dølar<br />
[dølar]<br />
Bunadar bunader bunader<br />
[bunadar]<br />
88
Change language