- Page 1 and 2:
Ny rettskriving for 2000-talet Inns
- Page 3 and 4:
I-mål (sola [soli] (bunden form ei
- Page 5 and 6:
2 Lydverket .......................
- Page 7 and 8:
Samandrag 1 Ei norm for 2000-talet
- Page 9 and 10:
2.4 Skrivemåten av ein del enkelto
- Page 11 and 12:
3.1.8 Fleirtalsformene av nokre his
- Page 13 and 14:
‣ Tre ord med eit substantiv som
- Page 15 and 16:
3.4.5 Sterke og svake verb med kort
- Page 17 and 18:
‣ E-verb med stammeutgang på f,
- Page 19 and 20:
1 Ei norm for 2000-talet 1.1 Bakgru
- Page 21 and 22:
4 Grunnlagsmaterialet frå arbeidet
- Page 23 and 24:
Innspela frå brukarane av nynorsk
- Page 25 and 26:
1938-1959 I 1934 føreslo Venstre o
- Page 27 and 28:
Grunnen til at me treng ei fastsett
- Page 29 and 30:
Skriftspråket er såleis eit kommu
- Page 31 and 32:
formbruken vart meir sams innanfor
- Page 33 and 34:
4) Lite brukte former skal som hovu
- Page 35 and 36: d) Per Vestbøstad: Nynorsk frekven
- Page 37 and 38: 2 Lydverket 2.1 Vokalisme 2.1.1 Var
- Page 39 and 40: a/å aleine el. åleine adv. aleine
- Page 41 and 42: fomlen [fumlen] adj. [fumlen] fomle
- Page 43 and 44: sydfrukt el. sudfrukt f. sudfrukt s
- Page 45 and 46: pæl el. påle m. pæl m. påle m.
- Page 47 and 48: Talemålsgrunnlag Det at så mange
- Page 49 and 50: Dagens rettskriving Desse formene g
- Page 51 and 52: trøtt el. trøytt adj. trøtt trø
- Page 53 and 54: Nedanfor følgjer ei liste som vise
- Page 55 and 56: somme [sume] determ. [sume] somme d
- Page 57 and 58: [drømma] døma døma [dømma] døm
- Page 59 and 60: speidar el. speiar m. speiar speida
- Page 61 and 62: Dei fleste formene med sl og tl har
- Page 63 and 64: Bryggja f. byggja byggjer Byggjing
- Page 65 and 66: Ny rettskriving 1938 gjennomførte
- Page 67 and 68: Aasen 1901 1917 1938 1959 Ynskje n.
- Page 69 and 70: fivreld el. fivrelde n. fivreld el.
- Page 71 and 72: snerk el. snerke m. (hinne) snerk e
- Page 73 and 74: Nedanfor følgjer ei liste over ord
- Page 75 and 76: fortusta el. fortustra adj. fortust
- Page 77 and 78: kvidesam el. kvisam adj. kviksølv
- Page 79 and 80: poda el. pota v. pota poda v. pols
- Page 81 and 82: streta el. stritta v. streta v. str
- Page 83 and 84: Eit moment som har vore framme i re
- Page 85: Talemålsgrunnlag Me har inga under
- Page 89 and 90: villaer villaer [villaar] Skriftspr
- Page 91 and 92: Framlegg til ny rettskriving ‣ Ho
- Page 93 and 94: I bunden form fleirtal fekk inkjekj
- Page 95 and 96: 3.1.4 Eintalsbøying av svake hokj
- Page 97 and 98: det berre Olav Berkaak (Sør-Trønd
- Page 99 and 100: Skriftspråkleg tradisjon og praksi
- Page 101 and 102: Aasen 1920 Skard 1945- 1954 Menner
- Page 103 and 104: Normhistorikk Ikkje undersøkt. Skr
- Page 105 and 106: Skriftspråkleg tradisjon og praksi
- Page 107 and 108: el. sentera [senteri] laken - laken
- Page 109 and 110: Fleirtal Ord på -el får samandrag
- Page 111 and 112: jubilea [jubilei] atrium - atriet -
- Page 113 and 114: Skriftspråkleg tradisjon og praksi
- Page 115 and 116: Talemålsgrunnlag Reine verbalsubst
- Page 117 and 118: Skriftspråkleg tradisjon og praksi
- Page 119 and 120: tyngsel el. tyngsle, tyngsla, tyngs
- Page 121 and 122: Nynorskkorpuset gir mange treff på
- Page 123 and 124: fleirtalsforma, som lett blir bloms
- Page 125 and 126: 3.1.18 Kjønn på substantiv med su
- Page 127 and 128: Normhistorikk Hjå Aasen hadde suff
- Page 129 and 130: verbalabstrakt og ord for ting med
- Page 131 and 132: open - open [opi] - ope/opi [opent]
- Page 133 and 134: Vurdering Sidan nemnda har gått in
- Page 135 and 136: Det ser ut til at dei samandregne k
- Page 137 and 138:
herfrå el. herifrå adv. herfrå h
- Page 139 and 140:
Dialektgrunnlaget for -an- er noks
- Page 141 and 142:
-veges -veges el. -vegs -vend -vend
- Page 143 and 144:
Forma -lig er brukt ein god del i t
- Page 145 and 146:
objektsform eller ikkje (han - han
- Page 147 and 148:
Form (ykkr), og fordi de øvrige Vo
- Page 149 and 150:
Me/vi - oss Det er tydeleg at det h
- Page 151 and 152:
Hennar [hennes] Eigeforma hennar er
- Page 153 and 154:
Men deres/deires er, saman med dems
- Page 155 and 156:
Aasen 1901 1917(-19) 1938 1959 -a -
- Page 157 and 158:
Skriftspråkleg tradisjon og praksi
- Page 159 and 160:
etter i i rota og e etter andre vok
- Page 161 and 162:
e(da), bla(da), blø(da), bre(da),
- Page 163 and 164:
I TALE99 vart informantane spurde o
- Page 165 and 166:
Om dra, la og ta seier 2002-innstil
- Page 167 and 168:
glei(d), gnei(d), lei(d), rei(d), s
- Page 169 and 170:
Skal me velja eit gjennomført syst
- Page 171 and 172:
Talemålsgrunnlag Inkjekjønnsforma
- Page 173 and 174:
Vidare står det s. 91: «Talemåls
- Page 175 and 176:
Framlegg For verba leggja og seia g
- Page 177 and 178:
Framlegg til ny rettskriving ‣ J-
- Page 179 and 180:
okmål, blir dei som slår gjennom
- Page 181 and 182:
det viser seg at formene med -d ikk
- Page 183 and 184:
skadd/skadt el. skadar, skada, skad
- Page 185 and 186:
Som for adjektiv får partisippa -e
- Page 187 and 188:
Det gjeld til dømes Gudbrandsdalen
- Page 189 and 190:
Litteratur og andre kjelder Akselbe
- Page 191 and 192:
Nynorskrettskrivinga. Utgreiing om
- Page 193 and 194:
Vedlegg 1 Substantiv på -ing og -n
- Page 195 and 196:
Vedlegg 2 Oversikt over substantiv
- Page 197 and 198:
Vedlegg 3 Oversikt over adjektiv me
- Page 199 and 200:
[strider], strei/streid, stride/str
- Page 201 and 202:
grø/grøda, grøder/grør, grødde