Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Samandrag<br />
1 Ei norm <strong>for</strong> 2000-talet<br />
Innleiinga gjer greie <strong>for</strong> mandatet <strong>til</strong> <strong>rettskriving</strong>snemnda, samansetjinga av nemnda og<br />
korleis nemnda har arbeidd. Deretter følgjer ein bolk om <strong>rettskriving</strong>sendringar <strong>for</strong><br />
landsmålet/<strong>ny</strong>norsken frå 1901 og <strong>til</strong> i dag. Vidare inneheld kapittelet ei drøfting av<br />
normomgrepet, om kva valfridom i <strong>rettskriving</strong>a inneber, og om <strong>det</strong> hierarkiet som har<br />
vore gjeldande i norsk <strong>rettskriving</strong>. Til slutt gjer nemnda greie <strong>for</strong> kjelder ho har <strong>ny</strong>tta i<br />
arbei<strong>det</strong>, og <strong>for</strong> disposisjonen som er følgd i drøftingane om kvart emne.<br />
2 Lydverk<br />
Mange av framlegga gjeld ei mengd ord. Fullstendig oversikt over orda som er omfatta<br />
av kvart framlegg, går fram av saka eller av vedlegg.<br />
2.1 Vokalisme<br />
2.1.1 Variasjon mellom to vokalar<br />
Prinsippet er at lite brukte <strong>for</strong>mer går ut, men at <strong>det</strong> så langt som råd er, blir etablert<br />
mønster som kan vera <strong>til</strong> hjelp <strong>for</strong> <strong>ny</strong>norskbrukarane. Særleg <strong>for</strong>mer som i dag er<br />
klamme<strong>for</strong>mer, går ut, men også ein del jams<strong>til</strong>te <strong>for</strong>mer.<br />
‣ For dei fleste ord som i dag har veksling mellom a og o, går <strong>for</strong>ma med o ut.<br />
Døme: harv [horv]. Forma [horv] går ut.<br />
‣ For dei fleste ord som i dag har veksling mellom e og æ, går <strong>for</strong>ma med æ ut.<br />
Døme: seter [sæter]. Forma [sæter] går ut.<br />
‣ Dei fleste ord som i dag kan skrivast med ø eller y, får to jams<strong>til</strong>te <strong>for</strong>mer. Døme:<br />
syster [søster], følgja [fylgja], fyrst/først. Formene med y og ø blir jams<strong>til</strong>te<br />
‣ For å demma opp mot at <strong>det</strong> offentlege og læremiddelprodusentar skal velja dei<br />
mest bokmålsnære <strong>for</strong>mene, går nemnda inn <strong>for</strong> at skule, berr og berre blir<br />
eine<strong>for</strong>mer. Formene skole, [bar] og [bare] går ut or <strong>rettskriving</strong>a.<br />
2.1.2 Diftong eller monoftong<br />
‣ I ord som i dag har to valfrie <strong>for</strong>mer med monoftong eller diftong, blir <strong>for</strong>mene<br />
med diftong fram<strong>for</strong> m, r og st eine<strong>for</strong>mer. Døme: flaum, høyra, røyst.<br />
‣ Ord med diftong fram<strong>for</strong> andre konsonantar får i nokre <strong>til</strong>felle ei valfri <strong>for</strong>m med<br />
monoftong (som jau/jo, lauk/løk), mens dei i nokre få <strong>til</strong>felle får eine<strong>for</strong>m med<br />
monoftong (som greve og bønne).<br />
7
Change language