28.10.2014 Views

Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet

Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet

Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Når <strong>det</strong> gjeld orda der m og mm har vore valfrie <strong>til</strong> no, er <strong>det</strong> etter nemnda sitt syn klokt<br />

å halda på valfridommen i dei orda som er frekvente. I mindre frekvente ord bør <strong>det</strong><br />

halda med ei <strong>for</strong>m.<br />

n/nn<br />

Nemnda har fått innspel på at ho bør behalda substantiva drøn, døn og støn dersom<br />

verba drynja, dynja og stynja blir ståande i <strong>rettskriving</strong>a. Formene med -ynj- hadde<br />

eigentleg avleiingane dryn, dyn og styn, med open y. Desse vart seinare normerte <strong>til</strong> ø:<br />

drøn, døn og støn. Tilsvarande bør ein sjå drønn, dønn og stønn som avleidde av drønna,<br />

dønna, stønna.<br />

Det synest elles <strong>for</strong>nuftig å behalda valfridommen i ordpar der begge <strong>for</strong>mer står sterkt,<br />

<strong>til</strong> dømes bøn/bønn, ven/venn.<br />

Andre konsonantar<br />

Utbreiinga <strong>for</strong> både enkel- og dobbelkonsonant er så stor i både tale og skrift at <strong>det</strong> er<br />

rimeleg å halda på valfridommen. Å gå berre etter frekvensen i skrift ville ikkje her ha<br />

gitt noko mønster som var <strong>til</strong> hjelp. Men dersom ein held oppe valfridommen i heile<br />

gruppene, kan flest mogleg orientera seg ut frå talemålet sitt.<br />

Nemnda har likevel ikkje funne grunn <strong>til</strong> å halda oppe <strong>for</strong>mer dersom <strong>det</strong> ikkje har vore<br />

mogleg å dokumentera at dei har vore i skriftleg bruk i prenta tekst.<br />

2.2.2 Annan konsonantvariasjon<br />

Status i dag<br />

Saka gjeld ei rekkje ord som i dag har to valfrie <strong>for</strong>mer med ulike konsonantar, eventuelt<br />

ulike konsonantgrupper eller ei <strong>for</strong>m med og ei <strong>for</strong>m utan konsonant.<br />

Framlegg <strong>til</strong> <strong>ny</strong> <strong>rettskriving</strong><br />

‣ Ord som i dag har to valfrie <strong>for</strong>mer med ulike konsonantar, blir ståande med to<br />

valfrie <strong>for</strong>mer dersom begge er vanlege i bruk. Døme: trua el. truga.<br />

‣ Former som er lite brukte, kan takast ut av <strong>rettskriving</strong>a. Døme: speida el. speia.<br />

Forma speia går ut.<br />

Dagens <strong>rettskriving</strong><br />

Desse<br />

<strong>for</strong>mene går<br />

ut:<br />

Desse <strong>for</strong>mene blir<br />

ståande i <strong>ny</strong><br />

<strong>rettskriving</strong>:<br />

d/0<br />

mo el. mod adj. (trøytt)<br />

mo el. mod adj. (trøytt)<br />

speida el. speia v. speia speida v.<br />

Merknad<br />

58

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!