Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Når <strong>det</strong> gjeld orda der m og mm har vore valfrie <strong>til</strong> no, er <strong>det</strong> etter nemnda sitt syn klokt<br />
å halda på valfridommen i dei orda som er frekvente. I mindre frekvente ord bør <strong>det</strong><br />
halda med ei <strong>for</strong>m.<br />
n/nn<br />
Nemnda har fått innspel på at ho bør behalda substantiva drøn, døn og støn dersom<br />
verba drynja, dynja og stynja blir ståande i <strong>rettskriving</strong>a. Formene med -ynj- hadde<br />
eigentleg avleiingane dryn, dyn og styn, med open y. Desse vart seinare normerte <strong>til</strong> ø:<br />
drøn, døn og støn. Tilsvarande bør ein sjå drønn, dønn og stønn som avleidde av drønna,<br />
dønna, stønna.<br />
Det synest elles <strong>for</strong>nuftig å behalda valfridommen i ordpar der begge <strong>for</strong>mer står sterkt,<br />
<strong>til</strong> dømes bøn/bønn, ven/venn.<br />
Andre konsonantar<br />
Utbreiinga <strong>for</strong> både enkel- og dobbelkonsonant er så stor i både tale og skrift at <strong>det</strong> er<br />
rimeleg å halda på valfridommen. Å gå berre etter frekvensen i skrift ville ikkje her ha<br />
gitt noko mønster som var <strong>til</strong> hjelp. Men dersom ein held oppe valfridommen i heile<br />
gruppene, kan flest mogleg orientera seg ut frå talemålet sitt.<br />
Nemnda har likevel ikkje funne grunn <strong>til</strong> å halda oppe <strong>for</strong>mer dersom <strong>det</strong> ikkje har vore<br />
mogleg å dokumentera at dei har vore i skriftleg bruk i prenta tekst.<br />
2.2.2 Annan konsonantvariasjon<br />
Status i dag<br />
Saka gjeld ei rekkje ord som i dag har to valfrie <strong>for</strong>mer med ulike konsonantar, eventuelt<br />
ulike konsonantgrupper eller ei <strong>for</strong>m med og ei <strong>for</strong>m utan konsonant.<br />
Framlegg <strong>til</strong> <strong>ny</strong> <strong>rettskriving</strong><br />
‣ Ord som i dag har to valfrie <strong>for</strong>mer med ulike konsonantar, blir ståande med to<br />
valfrie <strong>for</strong>mer dersom begge er vanlege i bruk. Døme: trua el. truga.<br />
‣ Former som er lite brukte, kan takast ut av <strong>rettskriving</strong>a. Døme: speida el. speia.<br />
Forma speia går ut.<br />
Dagens <strong>rettskriving</strong><br />
Desse<br />
<strong>for</strong>mene går<br />
ut:<br />
Desse <strong>for</strong>mene blir<br />
ståande i <strong>ny</strong><br />
<strong>rettskriving</strong>:<br />
d/0<br />
mo el. mod adj. (trøytt)<br />
mo el. mod adj. (trøytt)<br />
speida el. speia v. speia speida v.<br />
Merknad<br />
58