Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet

trøtt el. trøytt adj. trøtt trøytt adj.
tø el. tøy m. tø m.
tøy m.
tø el. tøya v. tø v.
tøya v.
ty el. tøy n. ty tøy n.
Ulike oppslag;
tydingsnyansar
Ulike oppslag;
tydingsnyansar
Normhistorikk
Som me ser av oversikta nedanfor, kom formene med monoftong inn i 1917. I 1938 vart
dei færre, men dei kom inn att, stort sett som klammeformer, i 1959.
Aasen 1917 1938 1959 1979
peika peika [peka] peika peika [peka]
Flaum flaum [flom] flaum flaum [flom]
Draum draum [drøm] draum draum [drøm]
drøyma drøyma
(drømma)
drøyma
drøyma
[drømma]
køyra køyra [kjøra] køyra [kjøra] køyra el. kjøra
Ty ty [tøy] ty el. tøy
Skriftspråkleg tradisjon og praksis
I skriftmålet står diftongformene au og øy sterkt samanlikna med monoftongen ø.
I 2002-innstillinga står det s. 40: «Med ein del frekvente ord som reknegrunnlag viser
Nynorsk frekvensordbok at diftongen øy er brukt i 83 % mot ø i 17 % av tilfella i
materialet frå 1978 til 1984.»
Av søka i nynorskkorpuset ser det ut til at diftongane i dei fleste ord står endå sterkare
enn det som går fram av Nynorsk frekvensordbok. Det samsvarar òg med det Wetås
(2001a og b) fann i avismaterialet ho granska. Der stod diftongforma au sterkt jamført
med former med monoftongen ø. I dei upubliserte tekstane såg det ut til å vera noko
meir monoftongbruk, men materialet var for lite til at ein kan seia det sikkert. I ord som
kan ha øy eller ø, dominerte formene med øy både i publiserte og i upubliserte tekstar.
Formene kjøra og trøtt skil seg ut frå andre ord som kan ha diftong eller monoftong. Lars
S. Vikørs gransking (1995b) av ti 1970-talsforfattarar viser at dei monoftongformene
som har fått best gjennomslag, er kjøra og trøtt. Ein grunn til at monoftongformene står
sterkare i ord som kjøra, trøst og trøtt, er at desse formene har vore jamstilte med forma
med diftong i 50 år. Trøtt var jamvel hovudform og trøytt klammeform frå 1959 til 1981.
Mens formene med monoftong er like i substantivet og i verbet, er det ikkje slik med
diftongformene. Ved avleiingar kan mange vera usikre på om det er substantivet eller
verbet som ligg til grunn. Særleg er det aktuelt med avleiingar av draum og drøyma. Det
som med monoftong heiter drømmedag, heiter med diftong draumedag (ein dag som du
har ein draum om å få).
51