Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet

Talemålsgrunnlag
Det at så mange ord kan skrivast med vekslande vokal, jf. ovanfor, speglar til dels ulike
uttalemåtar i dialektane, til dels viser det ulike måtar å gi att vokalar i skrift. Det gjeld til
dømes e/æ, som begge kan stå for ein open e-lyd.
Orda med stutt y i norrønt har fått svært skiftande utvikling i dialektane, og er den
gruppa der det er klarast skilje mellom nordnorsk, austnorsk og vestnorsk, jf. 2002-
innstillinga s. 35. Det er derfor uråd å laga ein regel om fordelinga av y og ø ut frå
talemålet.
Ved signalord som bare/berre, no/nå og so/så, da/då og skole/skule legg språkbrukarane
særleg stor vekt på uttalen når dei skal velja skrivemåte. Det har såleis kome reaksjonar
på at nemnda vil kutta ut former som bare og skole, med talemålet som grunngiving. Alle
desse formene er utbreidde i dialektane over heile landet.
Skule er så å seia eineform i talemålet i område der nynorsk er hovudmål i skulen, dvs.
på Vestlandet og i dalføra på Austlandet. Skole står sterkt i talemåla i Trøndelag, Nord-
Noreg og på delar av Austlandet, særleg i bynære strøk.
Vurdering
Rettskrivingsnemnda har lagt vekt på at dei formene som står sterkt i nynorsk skriftmål,
skal førast vidare (jf. mandatet for nemnda). Dersom det er to former som står sterkt,
har nemnda stort sett gått inn for valfridom. I nokre tilfelle går nemnda inn for å stryka
vanlege former som fell saman med bokmålsformer, for å hindra at dei skal konkurrera
ut dei tradisjonelle nynorske formene i læremiddel og i offentleg målbruk.
Valfrie former eller to oppslagsord?
Nemnda bak 2002-innstillinga var inne på at ein lettare kunne opna for valfridom i ord
med stor frekvens i språket enn i ord med liten frekvens. Det har òg vore framme som
eit argument i denne nemnda. Dette støyter mot prinsippet om at me skal vera strenge
med bokmålsnære former som kan trengja bort meir tradisjonelle nynorskformer, og
nemnda har prøvd å avstemma desse to omsyna.
Nokre ord bør førast opp som separate oppslagsord, fordi dei ikkje har heilt same
innhald eller ulik bøying. Nemnda har sett opp kriterium for når ho vil tilrå at ord blir
førte opp som separate oppslagsord, jf. punkt 1.6.3.
y/ø
Når det gjeld ord som vekslar mellom y og ø, står dei to variantane i mange tilfelle like
sterkt. Sidan det er så skiftande bruk av former med y og ø, er det enklast for
språkbrukarane at det er høve til å velja mellom formene. Nemnda går derfor inn for at
dei fleste ord med y og ø får valfri skrivemåte, men har teke ut eit par former med y som
kjennest framande i dag: styrd adj. (stør) og klyppar (i tydinga kløppar).
47