Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
no el. naa 3 no el. nå no [nå] no [nå]<br />
Skule skule skule [skole] skole el. skule<br />
so el. saa 4 so el. så så så så [so]<br />
Skriftspråkleg tradisjon og praksis<br />
y/ø<br />
I dei fleste gruppene ovan<strong>for</strong> er <strong>det</strong> hovud<strong>for</strong>mene som er dei dominerande <strong>for</strong>mene i<br />
<strong>ny</strong>norsk skriftmål i dag. Det ser me i <strong>det</strong> meste av materialet i <strong>ny</strong>norskkorpuset etter<br />
1959, men <strong>det</strong> er særleg tydeleg i materialet frå dei siste tjue åra.<br />
Når <strong>det</strong> gjeld <strong>for</strong>mene med y/ø, er y og ø i dag valfritt i mange ord (t.d. fyrst/først). Andre<br />
ord har hovud<strong>for</strong>ma y og klamme<strong>for</strong>ma ø (bytte [bøtte]), og atter andre ord har<br />
hovud<strong>for</strong>ma ø og klamme<strong>for</strong>ma y (følgja [fylgja]). Sidan <strong>det</strong> er svært mykje variasjon i<br />
dialektane når <strong>det</strong> gjeld orda med y og ø, er <strong>det</strong> vanskeleg å finna støtte der <strong>for</strong> eitt<br />
system som alle greitt kan retta seg etter. Aasen valde å skriva alle desse orda med y, og<br />
<strong>det</strong> skulle reflektera både uttale med y og med ø. Ein del av dei blir skrivne med y den<br />
dag i dag, både i bokmål og <strong>ny</strong>norsk – t.d. bygd, lykt, stykke o.a.<br />
I ord med valfritt y eller ø er <strong>det</strong> <strong>for</strong>mene med ø som dominerer i skrift i dag, både når<br />
dei er hovud<strong>for</strong>mer, og ofte også når dei er klamme<strong>for</strong>mer. I somme ord står y likevel<br />
sterkt. Det gjeld <strong>til</strong> dømes fylgja, som har vore klamme<strong>for</strong>m dei siste femti åra. Det er<br />
viktig å hugsa på at orda som har vore hovud<strong>for</strong>mer, har hatt ein «<strong>for</strong>del» fram<strong>for</strong><br />
klamme<strong>for</strong>mene, <strong>for</strong>di dei har vore einerådande i lærebøkene.<br />
Da og skole<br />
Da og skole har vore jams<strong>til</strong>te hovud<strong>for</strong>mer sidan 1959, men då og skule står klart<br />
sterkast blant dei som skriv <strong>ny</strong>norsk <strong>til</strong> dagleg. Skole har likevel vore bortimot eine<strong>for</strong>m<br />
i statlege dokument, <strong>for</strong>di <strong>det</strong> er ei felles<strong>for</strong>m med bokmål. Også <strong>for</strong>laga har i stor grad<br />
brukt skole i lærebøker o.a.<br />
Her kan <strong>det</strong> vera interessant å sjå på <strong>rettskriving</strong>smalane <strong>til</strong> <strong>for</strong>skjellige <strong>ny</strong>norske<br />
institusjonar.<br />
Dagens<br />
<strong>rettskriving</strong><br />
Nynorsk<br />
pressekontor<br />
Samlaget<br />
Bibelen<br />
2010<br />
Nynorsk<br />
kultursentrum<br />
berr [bar] bar/berr berr berr berr<br />
berre [bare] bare/berre berre berre berre<br />
da el. då da/då då då då<br />
no [nå] no/nå no no no<br />
skole el. skule skole/skule skule (også skole i (skule?) skule<br />
utdanningsavdelinga)<br />
så [so] så så så så<br />
3 Aasen har naa som eige oppslagsord, men skriv «s. no». Under no står <strong>det</strong>: «I de sydlige Egne: naa.»<br />
4 Aasen har saa som eige oppslagsord, men skriv «s. so». Under so står <strong>det</strong>: «Afvig. so, med aabent o (o’),<br />
Sæt., og saa (med reent aa) i de sydlige og østlige Egne.»<br />
46
Change language