Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Forord Måndag 5. januar 2010 skreiv Språkrådet i ei pressemelding: «Styret i Språkrådet har oppnemnt ei rettskrivingsnemnd som skal laga ei tydeleg, enkel og stram norm for nynorsk, utan sideformer. (…) Målet er å etablera ei norm som gjer det lettare å vera nynorskbrukar, som er tydeleg for alle som bruker nynorsk som sidemål, og som er stabil over tid. Norma skal vera lett å bruka uavhengig av formell utdanning og språkkompetanse, heiter det i vedtaket frå styret.» Arbeidet er ei oppfølging av St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk, der eitt av dei prioriterte tiltaka er «å setja i gang arbeidet med å førebu ein revisjon av rettskrivingssystemet i nynorsk». Her er nemnda sitt framlegg til ny rettskriving, og vi ber alle som har meiningar om framlegget, om å levere sine innspel innan fredag 25. februar kl. 12.00. Alle innspel må vere skriftlege og helst sendast som vedlegg til e-post. Utgreiingane om kvart emne har fått slik struktur: 1. Status i dag 2. Framlegg til ny rettskriving 3. Normhistorikk 4. Skriftspråkleg tradisjon og praksis 5. Talemålsgrunnlag 6. Vurdering Det er sjølvsagt høve til å kommentere alle framlegga i innstillinga, men nemnda ber særleg om synspunkt på punkta som er lista opp nedanfor: Berre -leg, ikkje -lig (endeleg, ikkje endelig). Berre -stilling, ikkje -stelling (framstilling, ikkje framstelling). Valfri j i verb som leggje/legge og søkje/søke og svake hokjønnsord som bryggje/brygge og enkje/enke. Former med diftong blir eineformer i ord som drøyme, høyre og køyre. Nemnda har særleg fått innvendingar mot å stryke forma kjøre. Former som i dag har hovudform med dobbel konsonant og klammeform med enkel, skal i dei fleste tilfelle berre ha forma med dobbel konsonant i den nye rettskrivinga (ramme, danne). Valfri samsvarbøying i perfektum partisipp av svake verb (Dei er presenterte/presentert). Obligatorisk samsvarbøying i perfektum partisipp av sterke verb (Dei er frosne). Her har nemnda både fått framlegg om å stryke samsvarbøying i sterke verb og framlegg om å innføre full samsvarbøying også i svake verb. Dykk som subjektsform vert jamstilt med de. Her har nemnda òg fått innspel om å velje dialektformer som dokke(r), dåkke(r) eller dokk. I nokre høgfrekvente ord gjer nemnda framlegg om å stryke dei jamstelte formene skole og mye, saman med klammeformene [noe(n)] og [bare]. Vi har både fått kraftige innvendingar mot å stryke mykje brukte former, og samstundes fått mange oppmodingar om å stryke nettopp desse. Kløyvd infinitiv (vera/tenkje) går ut av rettskrivinga. Dette er kanskje det framlegget som har skapt mest diskusjon til no. 2
I-mål (sola [soli] (bunden form eintal), husa [husi] (bunden form fleirtal)) går ut av den offisielle norma. Målet om å sikre ei norm for heile landet, ikkje berre for dei nynorske kjerneområda, tilseier at vi burde halde på mange av tilnærmingsformene, sjølv om dei er mindre brukte i skriftleg nynorsk. Nemnda har i fleire høve likevel gjort eit anna val, nemleg å vere atterhalden med å gi dei status som jamstilte former i den offisielle rettskrivinga, for å demme opp for praksisen til mange offentlege etatar og læremiddelprodusentar med å velje dei mest bokmålsnære formene. Vi ser fram til eit godt ordskifte og vonar på hjelp til å kome fram til den best mogelege rettskrivinga for framtida. Grete Riise (leiar) Unn Røyneland (nestleiar) Åse Wetås Tore Elias Hoel Ragnhild Bjørge Svend Arne Vee Karin Magnetun Aud Søyland (sekretær) 3
- Page 1: Ny rettskriving for 2000-talet Inns
- Page 5 and 6: 2 Lydverket .......................
- Page 7 and 8: Samandrag 1 Ei norm for 2000-talet
- Page 9 and 10: 2.4 Skrivemåten av ein del enkelto
- Page 11 and 12: 3.1.8 Fleirtalsformene av nokre his
- Page 13 and 14: ‣ Tre ord med eit substantiv som
- Page 15 and 16: 3.4.5 Sterke og svake verb med kort
- Page 17 and 18: ‣ E-verb med stammeutgang på f,
- Page 19 and 20: 1 Ei norm for 2000-talet 1.1 Bakgru
- Page 21 and 22: 4 Grunnlagsmaterialet frå arbeidet
- Page 23 and 24: Innspela frå brukarane av nynorsk
- Page 25 and 26: 1938-1959 I 1934 føreslo Venstre o
- Page 27 and 28: Grunnen til at me treng ei fastsett
- Page 29 and 30: Skriftspråket er såleis eit kommu
- Page 31 and 32: formbruken vart meir sams innanfor
- Page 33 and 34: 4) Lite brukte former skal som hovu
- Page 35 and 36: d) Per Vestbøstad: Nynorsk frekven
- Page 37 and 38: 2 Lydverket 2.1 Vokalisme 2.1.1 Var
- Page 39 and 40: a/å aleine el. åleine adv. aleine
- Page 41 and 42: fomlen [fumlen] adj. [fumlen] fomle
- Page 43 and 44: sydfrukt el. sudfrukt f. sudfrukt s
- Page 45 and 46: pæl el. påle m. pæl m. påle m.
- Page 47 and 48: Talemålsgrunnlag Det at så mange
- Page 49 and 50: Dagens rettskriving Desse formene g
- Page 51 and 52: trøtt el. trøytt adj. trøtt trø
I-mål (sola [soli] (bunden <strong>for</strong>m eintal), husa [husi] (bunden <strong>for</strong>m fleirtal)) går ut av den<br />
offisielle norma.<br />
Målet om å sikre ei norm <strong>for</strong> heile lan<strong>det</strong>, ikkje berre <strong>for</strong> dei <strong>ny</strong>norske kjerneområda, <strong>til</strong>seier<br />
at vi burde halde på mange av <strong>til</strong>nærmings<strong>for</strong>mene, sjølv om dei er mindre brukte i skriftleg<br />
<strong>ny</strong>norsk. Nemnda har i fleire høve likevel gjort eit anna val, nemleg å vere atterhalden med å<br />
gi dei status som jams<strong>til</strong>te <strong>for</strong>mer i den offisielle <strong>rettskriving</strong>a, <strong>for</strong> å demme opp <strong>for</strong><br />
praksisen <strong>til</strong> mange offentlege etatar og læremiddelprodusentar med å velje dei mest<br />
bokmålsnære <strong>for</strong>mene.<br />
Vi ser fram <strong>til</strong> eit godt ordskifte og vonar på hjelp <strong>til</strong> å kome fram <strong>til</strong> den best mogelege<br />
<strong>rettskriving</strong>a <strong>for</strong> framtida.<br />
Grete Riise (leiar)<br />
Unn Røyneland (nestleiar)<br />
Åse Wetås<br />
Tore Elias Hoel<br />
Ragnhild Bjørge<br />
Svend Arne Vee<br />
Karin Magnetun<br />
Aud Søyland (sekretær)<br />
3
Change language