Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet

More documents

Recommendations

Info

Vurdering Desse formene har ikkje slått gjennom i skrift. Sidan samsvarbøying generelt synest å vera på retur, ønskjer ikkje nemnda å gjera framlegg om å halda på samsvarbøying av desse svake partisippa av sterke verb. Mange som elles bruker samsvarbøying, bruker inkjekjønnsforma sett av partisippet av å sjå, truleg fordi former som «dei er sedde» verkar framande. 188
Litteratur og andre kjelder Akselberg, Gunnstein 2003. «Praksis og haldning til valfridomen i den nynorske skriftnorma hjå elevar som har nynorsk som hovudmål.» I Omdal og Røsstad 2003 Anderson, Ragnhild 2007. «Nynorskkompetanse og haldningar til nynorsk hjå studentar i ”nynorskland”» i Gunnstein Akselberg og Johan Myking 2007. Å sjå samfunnet gjennom språket : heidersskrift til Helge Sandøy på 60-årsdagen 14.06.2007. Oslo: Novus Beito, Olav T. 1970. Nynorsk grammatikk. Oslo: Det Norske Samlaget Berg, Celia 1999. «Valfridomen og eleven : om korleis nokre elevar i vidaregåande skule opplever ein vid skriftnormal i praksis» i Omdal, Helge (red.) 1999. Språkbrukeren – fri til å velge? : artikler om homogen og heterogen språknorm. Kristiansand: Høgskolen i Agder Bjørnstad, Anders 1980: Skriftspråk og talemål. Ein språkleg og sosiokulturell studie av skriftspråket til skuleelevar i eit bygdesamfunn (Vågå). Universitetet i Oslo. Breidsvoll og Liestøl 1958. Nynorsk ordliste. Oslo: Det Norske Samlaget Den departementale rettskrivningskomite 1918. Den nye rettskrivning. Reglar og ordlistor II Landsmål. Kristiania: Det Malingske Bogtrykkeri Det nynorske tekstkorpuset ved Institutt for lingvistikk og nordiske studium, Universitetet i Oslo Fretland, Jan Olav 2002. Språket i Sogn Avis. Ei undersøking frå hausten 2001. Høgskulen i Sogn og Fjordane, avdeling for lærarutdanning Fretland, Jan Olav 2007.«Aldri har så mange skrive så mykje for så lite…? Om ti års arbeid med nynorsknormalen.» i Gunnstein Akselberg og Johan Myking 2007. Å sjå samfunnet gjennom språket : heidersskrift til Helge Sandøy på 60-årsdagen 14.06.2007. Oslo: Novus Faarlund, Jan Terje 1997. «Nynorskens problem – nynorskens skuld?» I Språklig samling 1997/2 Faarlund, Jan Terje 2008. «Ein brukbar nynorsk» i Aftenposten 4.1.2008 http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2177259.ece Gedde-Dahl, Trine 1999. Undersøking av ymse ord- og bøyingsformer i norsk talemål hausten 1999. Norsk språkråd (upublisert) «Granskingar av valfridomen i nynorsk.» Språknytt 3–4/2002 Hellevik, Alf 1965. Nynorsk ordliste. Oslo: Det Norske Samlaget Hellevik, Alf 2008. Nynorsk ordliste. Oslo: Det Norske Samlaget Holm, Anne Brit 1999. Stebarnet nynorsk. Om holdninger til nynorsk i Larviksskolen. Hovudoppgåve, Universitetet i Oslo 189
Page 1 and 2:
Ny rettskriving for 2000-talet Inns
Page 3 and 4:
I-mål (sola [soli] (bunden form ei
Page 5 and 6:
2 Lydverket .......................
Page 7 and 8:
Samandrag 1 Ei norm for 2000-talet
Page 9 and 10:
2.4 Skrivemåten av ein del enkelto
Page 11 and 12:
3.1.8 Fleirtalsformene av nokre his
Page 13 and 14:
‣ Tre ord med eit substantiv som
Page 15 and 16:
3.4.5 Sterke og svake verb med kort
Page 17 and 18:
‣ E-verb med stammeutgang på f,
Page 19 and 20:
1 Ei norm for 2000-talet 1.1 Bakgru
Page 21 and 22:
4 Grunnlagsmaterialet frå arbeidet
Page 23 and 24:
Innspela frå brukarane av nynorsk
Page 25 and 26:
1938-1959 I 1934 føreslo Venstre o
Page 27 and 28:
Grunnen til at me treng ei fastsett
Page 29 and 30:
Skriftspråket er såleis eit kommu
Page 31 and 32:
formbruken vart meir sams innanfor
Page 33 and 34:
4) Lite brukte former skal som hovu
Page 35 and 36:
d) Per Vestbøstad: Nynorsk frekven
Page 37 and 38:
2 Lydverket 2.1 Vokalisme 2.1.1 Var
Page 39 and 40:
a/å aleine el. åleine adv. aleine
Page 41 and 42:
fomlen [fumlen] adj. [fumlen] fomle
Page 43 and 44:
sydfrukt el. sudfrukt f. sudfrukt s
Page 45 and 46:
pæl el. påle m. pæl m. påle m.
Page 47 and 48:
Talemålsgrunnlag Det at så mange
Page 49 and 50:
Dagens rettskriving Desse formene g
Page 51 and 52:
trøtt el. trøytt adj. trøtt trø
Page 53 and 54:
Nedanfor følgjer ei liste som vise
Page 55 and 56:
somme [sume] determ. [sume] somme d
Page 57 and 58:
[drømma] døma døma [dømma] døm
Page 59 and 60:
speidar el. speiar m. speiar speida
Page 61 and 62:
Dei fleste formene med sl og tl har
Page 63 and 64:
Bryggja f. byggja byggjer Byggjing
Page 65 and 66:
Ny rettskriving 1938 gjennomførte
Page 67 and 68:
Aasen 1901 1917 1938 1959 Ynskje n.
Page 69 and 70:
fivreld el. fivrelde n. fivreld el.
Page 71 and 72:
snerk el. snerke m. (hinne) snerk e
Page 73 and 74:
Nedanfor følgjer ei liste over ord
Page 75 and 76:
fortusta el. fortustra adj. fortust
Page 77 and 78:
kvidesam el. kvisam adj. kviksølv
Page 79 and 80:
poda el. pota v. pota poda v. pols
Page 81 and 82:
streta el. stritta v. streta v. str
Page 83 and 84:
Eit moment som har vore framme i re
Page 85 and 86:
Talemålsgrunnlag Me har inga under
Page 87 and 88:
3 Formverket 3.1 Substantiv 3.1.1 H
Page 89 and 90:
villaer villaer [villaar] Skriftspr
Page 91 and 92:
Framlegg til ny rettskriving ‣ Ho
Page 93 and 94:
I bunden form fleirtal fekk inkjekj
Page 95 and 96:
3.1.4 Eintalsbøying av svake hokj
Page 97 and 98:
det berre Olav Berkaak (Sør-Trønd
Page 99 and 100:
Skriftspråkleg tradisjon og praksi
Page 101 and 102:
Aasen 1920 Skard 1945- 1954 Menner
Page 103 and 104:
Normhistorikk Ikkje undersøkt. Skr
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
el. sentera [senteri] laken - laken
Page 109 and 110:
Fleirtal Ord på -el får samandrag
Page 111 and 112:
jubilea [jubilei] atrium - atriet -
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Talemålsgrunnlag Reine verbalsubst
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
tyngsel el. tyngsle, tyngsla, tyngs
Page 121 and 122:
Nynorskkorpuset gir mange treff på
Page 123 and 124:
fleirtalsforma, som lett blir bloms
Page 125 and 126:
3.1.18 Kjønn på substantiv med su
Page 127 and 128:
Normhistorikk Hjå Aasen hadde suff
Page 129 and 130:
verbalabstrakt og ord for ting med
Page 131 and 132:
open - open [opi] - ope/opi [opent]
Page 133 and 134:
Vurdering Sidan nemnda har gått in
Page 135 and 136:
Det ser ut til at dei samandregne k
Page 137 and 138: herfrå el. herifrå adv. herfrå h
Page 139 and 140: Dialektgrunnlaget for -an- er noks
Page 141 and 142: -veges -veges el. -vegs -vend -vend
Page 143 and 144: Forma -lig er brukt ein god del i t
Page 145 and 146: objektsform eller ikkje (han - han
Page 147 and 148: Form (ykkr), og fordi de øvrige Vo
Page 149 and 150: Me/vi - oss Det er tydeleg at det h
Page 151 and 152: Hennar [hennes] Eigeforma hennar er
Page 153 and 154: Men deres/deires er, saman med dems
Page 155 and 156: Aasen 1901 1917(-19) 1938 1959 -a -
Page 157 and 158: Skriftspråkleg tradisjon og praksi
Page 159 and 160: etter i i rota og e etter andre vok
Page 161 and 162: e(da), bla(da), blø(da), bre(da),
Page 163 and 164: I TALE99 vart informantane spurde o
Page 165 and 166: Om dra, la og ta seier 2002-innstil
Page 167 and 168: glei(d), gnei(d), lei(d), rei(d), s
Page 169 and 170: Skal me velja eit gjennomført syst
Page 171 and 172: Talemålsgrunnlag Inkjekjønnsforma
Page 173 and 174: Vidare står det s. 91: «Talemåls
Page 175 and 176: Framlegg For verba leggja og seia g
Page 177 and 178: Framlegg til ny rettskriving ‣ J-
Page 179 and 180: okmål, blir dei som slår gjennom
Page 181 and 182: det viser seg at formene med -d ikk
Page 183 and 184: skadd/skadt el. skadar, skada, skad
Page 185 and 186: Som for adjektiv får partisippa -e
Page 187: Det gjeld til dømes Gudbrandsdalen
Page 191 and 192: Nynorskrettskrivinga. Utgreiing om
Page 193 and 194: Vedlegg 1 Substantiv på -ing og -n
Page 195 and 196: Vedlegg 2 Oversikt over substantiv
Page 197 and 198: Vedlegg 3 Oversikt over adjektiv me
Page 199 and 200: [strider], strei/streid, stride/str
Page 201 and 202: grø/grøda, grøder/grør, grødde
show all

Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?