Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet

Det gjeld til dømes Gudbrandsdalen, der det heiter: «Saka er skrive.» Spørsmålet er om
utviklinga går i den lei i mange dialektar, eller om samsvarbøyinga held seg i sterke verb.
Mange kan som sagt samsvarbøyinga enno, og bruker henne, ikkje minst fordi ho har
vore hovudform lenge. Nemnda ønskjer derfor ikkje å fjerna samsvarbøyinga.
3.5.2 Samsvarbøying av svake partisipp av sterke verb
Status i dag
Svake partisipp av sterke verb, dvs. [dradd/dratt], fått, gitt, gått, [latt], stått, [tatt], kan i
dag brukast ubøygde eller få vanleg samsvarbøying i læreboknormalen.
Partisippet sett av å sjå skal i dag samsvarbøyast.
Framlegg til ny rettskriving
Desse partisippformene skal ikkje ha samsvarbøying:
blitt, dradd/dratt, fått, gitt, gått, latt, sett, slått, stått, tatt
Døme: Begge laga vart slått ut av cupen. Bøkene er utgitt av Samlaget.
Normhistorikk
Perfektum partisippformene [dradd], [dratt], [latt] og [tatt] kom inn i rettskrivinga i
1959. I 1981 vart det vedteke at formene [latt] og [tatt] skulle kunna samsvarbøyast:
[ladd – ladde] og [tadd – tadde].
Før 1981 var [dradd/dratt], fått, gitt, gått, [latt], stått, [tatt] ubøyelege.
Skriftspråkleg tradisjon og praksis
Det er ikkje gjennomgåande undersøkt, men inntrykket er at samsvarbøygde former av
desse verba ikkje har slått gjennom i skrift.
Talemålsgrunnlag
Det er ikkje undersøkt, men vedtaket som i si tid vart gjort om å innføra samsvarbøying i
desse verba, bygde på at desse formene finst i mange dialektar.
187