Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet

Som for adjektiv får partisippa -e i fleirtal, sjølv om dei elles ikkje blir bøygde: dømte
menn / heimkomne barn.
Framlegg til ny rettskriving
1. Svake perfektum partisipp i predikativ stilling kan anten ha samsvarbøying eller
stå i inkjekjønnsforma:
Pakken er løynd/løynt
Resultatet er løynt
Dei er løynde/løynt
Han er presentert.
Det er presentert.
Dei er presenterte/presentert.
2. Sterke perfektum partisipp skal ha obligatorisk samsvarbøying i predikativ
stilling:
Fisken er frosen.
Vatnet er frose.
Bollane er frosne
3. Tilsvarande system gjeld i attributiv stilling. Den ubøygde forma får då
fleirtalsending:
Ein løynd/løynt pakke
løynde/løynte pakkar
frosne bollar
Normhistorikk
Samsvarbøying av partisipp i predikativ og attributiv stilling er det tradisjonelle i
nynorsk frå Aasens tid og fram til i dag.
I 1981 vedtok Norsk språkråd reglar for eit system utan samsvarbøying av perfektum
partisipp. Det vart tillate i rettskrivinga, men ikkje etter læreboknormalen, å bruka
ubøygd partisippform av svake eller av både svake og sterke verb i predikativ stilling
(dvs. etter bli, verta, vera). Ubøygd partisipp i predikativ bruk skulle ha same form som
supinum. Dessutan hadde nokre sterke verb hatt svake partisipp som hittil hadde vore
ubøyelege, [dradd] [dratt], fått, gitt, gått, [latt], slått, stått, [tatt], og desse kunne no
brukast ubøygde eller få vanleg samsvarbøying i læreboknormalen.
I 1982 vart reglane som galdt sideformer med ubøygd partisipp, utvida til å gjelda uekte
partisipp, dvs. adjektiv som er laga direkte av eller til partisipp, jf. t.d. [Egga er nylagt]
eller Egga er nylagde, [Fisken er nydrege/nydregi] eller Fisken er nydregen.
Skriftspråkleg tradisjon og praksis
I tradisjonell nynorsk er samsvarbøying av partisipp heilt gjennomført.
2002-innstillinga viser til ei undersøking Sandøy har gjort:
185