Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
[dekker], dekte, dekt dekkjer/dekker, dekte, dekt ikkje endra bøying [drønna drønner, drønte, drønt] drønna drønner, drønte, drønt; el. drønnar, drønna, drønna Vurdert og endra bøyinga [dønna dønner, dønte, dønt] dønna dønner, dønte, dønt; el. dønnar, dønna, dønna Vurdert og endra bøyinga eiga eig, åtte [eigde], ått [eigd/eigt] [eigt] eiga eig, åtte, ått; el. eigde, eigd Vurdert og endra (for)lengja [(for)lenga] – lengjer [-lenger], -lengde [-lengte], -lengt [-lengd] [-lengte], [-lengd] (for)lengja/ (for)lenga – -lengjer/-lenger, -lengde, -lengt Vurdert, ikkje endra gremma gremmer, gremde [gremte], gremt [gremd] [gremte], [gremd] gremma gremmer, gremde, gremt; el. gremmar, gremma, gremma Vurdert og endra bøyinga knyta knyter, knytte, knytt knyta knyter, knytte, knytt Vurdert, ikkje endra lada lader, ladde, ladd el. ladt ladt lada lader, ladde, ladd; el. ladar, lada, lada Vurdert og endra leia leier, leidde, leidd el. leitt leitt leia leier, leidde, leidd; el. leiar, leia, leia Vurdert og endra bøyinga lima limar, lima, lima; el. limer, limde/limte, limt løna/lønna løn(n)er, lønte, lønt merkja [merka] merkjer [merker], merkte, merkt (setja merke på) limar, lima lima limer – limde/limte – limt løna/lønna løn(n)er, lønte, lønt merkja merkjer, merkte, merkt; el. merka merkar, merka, merka (setja merke på) Vurdert og endra Vurdert, ikkje endra Vurdert og endra bøyinga av merka nyta nyt, naut, note nyta nyt, naut, note el. nytt Vurdert og endra skada skader, skadde, skadt skada skader, skadde, skadd; Vurdert og 182
skadd/skadt el. skadar, skada, skada endra skylja skyl, skylde [skylte], skylt [skyld] [skylte], [skyld] skylja skyl, skylde, skylt skyla skyler, skylte, skylt Vurdert og endra (to oppslag) strekkja [strekka] strekkjer [strekker], strakte el. strekte, strakt/strekt strakte, strakt strekkja el. strekka strekkjer/strekker, strekte, strekt Vurdert og endra styrkja [styrka] styrkjer [styrker], styrkte, styrkt styrkja el. styrka styrkjer/styrker, styrkte, styrkt Vurdert, ikkje endra [stønna stønner, stønte, stønt] stønna stønner, stønte, stønt; el. stønnar, stønna, stønna Vurdert og endra bøyinga svekkja [svekka] svekkjer [svekker], svekte, svekt svekka/svekkja svekker/svekkjer, svekte, svekt; el. svekka svekkar, svekka, svekka Vurdert og endra bøying av svekka trena trenar, trena, trena trena trenar, trena, trena; el. trener, trente, trent Vurdert og endra veksa veks [vekser], voks, vakse/vaksi [vekser], vaksi veksa veks, voks el. vaks, vakse Vurdert og endra Normhistorikk Ein god del verb har tradisjonelt vorte bøygde som e-verb i nynorsk, men er a-verb i bokmål, og til dels i mange dialektar. Verba av den typen som er vurderte her, er: arbeida, brøyta, byta, dekkja, drønna, dønna, gremma, knyta, lada, leia, lengja, lønna, merkja, skada, styrkja, stønna og svekkja. Enkelte verb har i nynorsk hatt avvikande bøyingsmønster som byggjer på eldre forhold, til dømes eiga – åtte. Dei svake fortidsformene eigde – eigd/eigt kom inn som klammeformer ved sida av dei sterke formene åtte – ått i 1977. Skriftspråkleg tradisjon og praksis Tendensen til å bøya tradisjonelle e-verb som a-verb er klart sterkare i nyare tid, dvs. dei siste tjue åra. Det viser treffa i nynorskkorpuset. 183
- Page 131 and 132: open - open [opi] - ope/opi [opent]
- Page 133 and 134: Vurdering Sidan nemnda har gått in
- Page 135 and 136: Det ser ut til at dei samandregne k
- Page 137 and 138: herfrå el. herifrå adv. herfrå h
- Page 139 and 140: Dialektgrunnlaget for -an- er noks
- Page 141 and 142: -veges -veges el. -vegs -vend -vend
- Page 143 and 144: Forma -lig er brukt ein god del i t
- Page 145 and 146: objektsform eller ikkje (han - han
- Page 147 and 148: Form (ykkr), og fordi de øvrige Vo
- Page 149 and 150: Me/vi - oss Det er tydeleg at det h
- Page 151 and 152: Hennar [hennes] Eigeforma hennar er
- Page 153 and 154: Men deres/deires er, saman med dems
- Page 155 and 156: Aasen 1901 1917(-19) 1938 1959 -a -
- Page 157 and 158: Skriftspråkleg tradisjon og praksi
- Page 159 and 160: etter i i rota og e etter andre vok
- Page 161 and 162: e(da), bla(da), blø(da), bre(da),
- Page 163 and 164: I TALE99 vart informantane spurde o
- Page 165 and 166: Om dra, la og ta seier 2002-innstil
- Page 167 and 168: glei(d), gnei(d), lei(d), rei(d), s
- Page 169 and 170: Skal me velja eit gjennomført syst
- Page 171 and 172: Talemålsgrunnlag Inkjekjønnsforma
- Page 173 and 174: Vidare står det s. 91: «Talemåls
- Page 175 and 176: Framlegg For verba leggja og seia g
- Page 177 and 178: Framlegg til ny rettskriving ‣ J-
- Page 179 and 180: okmål, blir dei som slår gjennom
- Page 181: det viser seg at formene med -d ikk
- Page 185 and 186: Som for adjektiv får partisippa -e
- Page 187 and 188: Det gjeld til dømes Gudbrandsdalen
- Page 189 and 190: Litteratur og andre kjelder Akselbe
- Page 191 and 192: Nynorskrettskrivinga. Utgreiing om
- Page 193 and 194: Vedlegg 1 Substantiv på -ing og -n
- Page 195 and 196: Vedlegg 2 Oversikt over substantiv
- Page 197 and 198: Vedlegg 3 Oversikt over adjektiv me
- Page 199 and 200: [strider], strei/streid, stride/str
- Page 201 and 202: grø/grøda, grøder/grør, grødde
skadd/skadt el. skadar, skada, skada endra<br />
skylja skyl, skylde [skylte],<br />
skylt [skyld]<br />
[skylte],<br />
[skyld]<br />
skylja skyl, skylde, skylt<br />
skyla skyler, skylte, skylt<br />
Vurdert og<br />
endra (to<br />
oppslag)<br />
strekkja [strekka]<br />
strekkjer [strekker], strakte<br />
el. strekte, strakt/strekt<br />
strakte, strakt<br />
strekkja el. strekka<br />
strekkjer/strekker, strekte,<br />
strekt<br />
Vurdert og<br />
endra<br />
styrkja [styrka] styrkjer<br />
[styrker], styrkte, styrkt<br />
styrkja el. styrka<br />
styrkjer/styrker, styrkte,<br />
styrkt<br />
Vurdert,<br />
ikkje endra<br />
[stønna stønner, stønte,<br />
stønt]<br />
stønna stønner, stønte, stønt;<br />
el. stønnar, stønna, stønna<br />
Vurdert og<br />
endra<br />
bøyinga<br />
svekkja [svekka] svekkjer<br />
[svekker], svekte, svekt<br />
svekka/svekkja<br />
svekker/svekkjer, svekte,<br />
svekt; el. svekka svekkar,<br />
svekka, svekka<br />
Vurdert og<br />
endra<br />
bøying av<br />
svekka<br />
trena trenar, trena, trena<br />
trena trenar, trena, trena; el.<br />
trener, trente, trent<br />
Vurdert og<br />
endra<br />
veksa veks [vekser], voks,<br />
vakse/vaksi<br />
[vekser], vaksi<br />
veksa veks, voks el. vaks,<br />
vakse<br />
Vurdert og<br />
endra<br />
Normhistorikk<br />
Ein god del verb har tradisjonelt vorte bøygde som e-verb i <strong>ny</strong>norsk, men er a-verb i<br />
bokmål, og <strong>til</strong> dels i mange dialektar. Verba av den typen som er vurderte her, er:<br />
arbeida, brøyta, byta, dekkja, drønna, dønna, gremma, k<strong>ny</strong>ta, lada, leia, lengja, lønna,<br />
merkja, skada, styrkja, stønna og svekkja.<br />
Enkelte verb har i <strong>ny</strong>norsk hatt avvikande bøyingsmønster som byggjer på eldre <strong>for</strong>hold,<br />
<strong>til</strong> dømes eiga – åtte. Dei svake <strong>for</strong>tids<strong>for</strong>mene eigde – eigd/eigt kom inn som<br />
klamme<strong>for</strong>mer ved sida av dei sterke <strong>for</strong>mene åtte – ått i 1977.<br />
Skriftspråkleg tradisjon og praksis<br />
Tendensen <strong>til</strong> å bøya tradisjonelle e-verb som a-verb er klart sterkare i <strong>ny</strong>are tid, dvs.<br />
dei siste tjue åra. Det viser treffa i <strong>ny</strong>norskkorpuset.<br />
183
Change language