Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Framlegget går ut på at dei orda med stammeutgang på -l og -n som i dag får -de [-te], får valfritt -de eller -te i den nye rettskrivinga. Hovuddelen av orda får -te, som før. Oversikta i vedlegg 5 viser kva for følgjer framlegget har for j-verb og e-verb. Under verb med stammeutgang på -n er alle aktuelle verb tekne med, så langt det let seg gjera. 3.4.8 [-d]-bortfall i perfektum partisipp etter har Status i dag Verb med -de i preteritum (dvs. j-verb og e-verb) har klammeform på [-d] i perfektum partisipp etter har: har kjent [kjend], det er kjent [kjend]. Framlegg til ny rettskriving ‣ Svake verb med preteritum på -de skal ha -t i inkjekjønn av perfektum partisipp på -t: har kjent, det er kjent. Klammeforma på [-d] fell bort. ‣ Unntak er verb med -dde, -gde og -vde etter vokal i preteritum; dei skal etter framlegget under punkt 3.4.6.d ha -d i inkjekjønnsforma av perfektum partisipp (typen arbeidd, bygd, kravd). Normhistorikk I årsmeldinga frå Norsk språkråd for 1986 står det: 3 Verb frå dømme- og telje-klassen på l, ld, m, n, nd, r og rd og preteritum på -de får tillaten sideform på -d i supinum og inkjekjønn eintal av perfektum partisipp, t.d. brende har brent [brend], torde – har tort [tord], burde – har burt [burd]. Unntak er gjorde – har gjort. Skriftspråkleg tradisjon og praksis Det er ikkje systematisk undersøkt. Talemålsgrunnlag Det er grunnlag for partisippformer som brend og tord etter har i mange dialektar, særleg nordpå. Vurdering Eit argument for å innføra partisippformer med -d var at mange i talemålet har samsvar mellom preteritums- og partisippformene. Formene med -t var godt innarbeidde før, og 180
det viser seg at formene med -d ikkje er tekne i bruk i skrift i særleg grad. Det synest derfor å vera lite behov for supinumsformene med -d som vart innførte i 1986. 3.4.9 Bøying av nokre enkeltverb Status i dag Nynorsk har ein del verb som blir bøygde som e-verb, men som er a-verb i bokmål, og til dels i mange dialektar. Verba av den typen som er vurderte her, er: arbeida, brøyta, byta, dekkja, drønna, dønna, gremma, knyta, lada, leia, lengja, lønna, merkja, skada, styrkja, stønna og svekkja. I tillegg inneheld dette punktet nokre verb som ofte blir bøygde på ein annan måte enn det mønsteret dei har i nynorsk: trena (er a-verb i nynorsk, men blir ofte blir bøygd som e-verb) skylja (er j-verb i nynorsk, men blir ofte bøygd som e-verb) eiga, nyta, strekkja, veksa Framlegg til ny rettskriving ‣ Nokre verb som i dag berre kan vera e-verb, får no valfri bøying som a- eller e- verb. Døme: drønna, lada, leia. ‣ Nokre andre verb får endra bøying, i dei fleste tilfelle ved at det kjem inn ei valfri form i tillegg til den eksisterande. Døme: eiga, åtte, ått; el. eigde, eigd. Oversynet nedanfor viser kva for verb framlegget gjeld: Dagens rettskriving arbeida arbeider, arbeidde, arbeidd el. arbeidt Desse formene går ut: arbeidt (jf. pkt. 3.4.5.d) Desse formene blir ståande i ny rettskriving: arbeida arbeider, arbeidde, arbeidd Merknad Vurdert, ikkje endra brøyta brøyter, brøytte, brøytt brøyta brøyter, brøytte, brøytt; el. brøytar, brøyta, brøyta Vurdert og endra bøyinga byta byter, bytte, bytt byta byter, bytte, bytt Vurdert, ikkje endra dekkja [dekka] dekkjer dekkja/dekka Vurdert, 181
- Page 129 and 130: verbalabstrakt og ord for ting med
- Page 131 and 132: open - open [opi] - ope/opi [opent]
- Page 133 and 134: Vurdering Sidan nemnda har gått in
- Page 135 and 136: Det ser ut til at dei samandregne k
- Page 137 and 138: herfrå el. herifrå adv. herfrå h
- Page 139 and 140: Dialektgrunnlaget for -an- er noks
- Page 141 and 142: -veges -veges el. -vegs -vend -vend
- Page 143 and 144: Forma -lig er brukt ein god del i t
- Page 145 and 146: objektsform eller ikkje (han - han
- Page 147 and 148: Form (ykkr), og fordi de øvrige Vo
- Page 149 and 150: Me/vi - oss Det er tydeleg at det h
- Page 151 and 152: Hennar [hennes] Eigeforma hennar er
- Page 153 and 154: Men deres/deires er, saman med dems
- Page 155 and 156: Aasen 1901 1917(-19) 1938 1959 -a -
- Page 157 and 158: Skriftspråkleg tradisjon og praksi
- Page 159 and 160: etter i i rota og e etter andre vok
- Page 161 and 162: e(da), bla(da), blø(da), bre(da),
- Page 163 and 164: I TALE99 vart informantane spurde o
- Page 165 and 166: Om dra, la og ta seier 2002-innstil
- Page 167 and 168: glei(d), gnei(d), lei(d), rei(d), s
- Page 169 and 170: Skal me velja eit gjennomført syst
- Page 171 and 172: Talemålsgrunnlag Inkjekjønnsforma
- Page 173 and 174: Vidare står det s. 91: «Talemåls
- Page 175 and 176: Framlegg For verba leggja og seia g
- Page 177 and 178: Framlegg til ny rettskriving ‣ J-
- Page 179: okmål, blir dei som slår gjennom
- Page 183 and 184: skadd/skadt el. skadar, skada, skad
- Page 185 and 186: Som for adjektiv får partisippa -e
- Page 187 and 188: Det gjeld til dømes Gudbrandsdalen
- Page 189 and 190: Litteratur og andre kjelder Akselbe
- Page 191 and 192: Nynorskrettskrivinga. Utgreiing om
- Page 193 and 194: Vedlegg 1 Substantiv på -ing og -n
- Page 195 and 196: Vedlegg 2 Oversikt over substantiv
- Page 197 and 198: Vedlegg 3 Oversikt over adjektiv me
- Page 199 and 200: [strider], strei/streid, stride/str
- Page 201 and 202: grø/grøda, grøder/grør, grødde
Framlegget går ut på at dei orda med stammeutgang på -l og -n som i dag får -de [-te], får<br />
valfritt -de eller -te i den <strong>ny</strong>e <strong>rettskriving</strong>a. Hovuddelen av orda får -te, som før.<br />
Oversikta i vedlegg 5 viser kva <strong>for</strong> følgjer framlegget har <strong>for</strong> j-verb og e-verb. Under verb<br />
med stammeutgang på -n er alle aktuelle verb tekne med, så langt <strong>det</strong> let seg gjera.<br />
3.4.8 [-d]-bortfall i perfektum partisipp etter har<br />
Status i dag<br />
Verb med -de i preteritum (dvs. j-verb og e-verb) har klamme<strong>for</strong>m på [-d] i perfektum<br />
partisipp etter har: har kjent [kjend], <strong>det</strong> er kjent [kjend].<br />
Framlegg <strong>til</strong> <strong>ny</strong> <strong>rettskriving</strong><br />
‣ Svake verb med preteritum på -de skal ha -t i inkjekjønn av perfektum partisipp<br />
på -t: har kjent, <strong>det</strong> er kjent. Klamme<strong>for</strong>ma på [-d] fell bort.<br />
‣ Unntak er verb med -dde, -gde og -vde etter vokal i preteritum; dei skal etter<br />
framlegget under punkt 3.4.6.d ha -d i inkjekjønns<strong>for</strong>ma av perfektum partisipp<br />
(typen arbeidd, bygd, kravd).<br />
Normhistorikk<br />
I årsmeldinga frå Norsk språkråd <strong>for</strong> 1986 står <strong>det</strong>:<br />
3 Verb frå dømme- og telje-klassen på l, ld, m, n, nd, r og rd og preteritum på -de får<br />
<strong>til</strong>laten side<strong>for</strong>m på -d i supinum og inkjekjønn eintal av perfektum partisipp, t.d. brende<br />
har brent [brend], torde – har tort [tord], burde – har burt [burd]. Unntak er gjorde – har<br />
gjort.<br />
Skriftspråkleg tradisjon og praksis<br />
Det er ikkje systematisk undersøkt.<br />
Talemålsgrunnlag<br />
Det er grunnlag <strong>for</strong> partisipp<strong>for</strong>mer som brend og tord etter har i mange dialektar,<br />
særleg nordpå.<br />
Vurdering<br />
Eit argument <strong>for</strong> å innføra partisipp<strong>for</strong>mer med -d var at mange i talemålet har samsvar<br />
mellom preteritums- og partisipp<strong>for</strong>mene. Formene med -t var godt innarbeidde før, og<br />
180
Change language