Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet

More documents

Recommendations

Info

3.5.2 Samsvarbøying av svake partisipp av sterke verb Desse partisippformene skal ikkje ha samsvarbøying: blitt, dradd/dratt, fått, gitt, gått, latt, sett, slått, stått, tatt Døme: Begge laga vart slått ut av cupen. Bøkene er utgitt av Samlaget. 18
1 Ei norm for 2000-talet 1.1 Bakgrunnen for arbeidet med ei ny norm I perioden 1996–1999 arbeidde fagnemnda i Norsk språkråd med ei omfattande rettskrivingsendring både for nynorsk og bokmål. På rådsmøtet i februar 2000 gjekk bokmålsseksjonen inn for å avskaffa systemet med hovudformer og sideformer. Nynorskseksjonen vedtok framlegg til omfattande endringar i læreboknormalen og rettskrivinga for nynorsk, men ville behalda tonivåsystemet. I brev 5. desember 2000 melde Kulturdepartementet at det førebels ikkje ville godkjenna vedtaka, men bad Språkrådet arbeida vidare med saka med sikte på ei meir stabil rettskriving både for nynorsk og bokmål. Vidare gav departementet uttrykk for at det ønskte å unngå hyppige rettskrivingsendringar i framtida. Departementet slutta seg til framlegget frå Norsk språkråd om å avskaffa skiljet mellom hovudformer og sideformer i bokmål, og bad Språkrådet greia ut om skiljet kunne avskaffast også i nynorsk. I 2001 sette så styret i Norsk språkråd ned ei referansegruppe som skulle førebu «framlegga til ei revidert norm for nynorsk skriftmål der det ikkje er skilt mellom ein trong læreboknormal (hovudformer) og ei vid rettskriving (som omfattar både hovudformer og klammeformer/sideformer)» (2002-innstillinga, s. 6). Helge Sandøy var leiar for nemnda, som derfor i framhaldet her er kalla Sandøy-nemnda. Hausten 2002 sende Norsk språkråd innstillinga frå Sandøy-nemnda, Nynorskrettskrivinga. Utgreiing om og framlegg til revisjon av rettskrivinga i nynorsk, ut på høyring. Eit klart fleirtal av dei som leverte høyringsfråsegn, avviste framlegget om å fjerna skiljet mellom hovud- og sideformer. På rådsmøtet i 2003 vedtok nynorskseksjonen, med utgangspunkt i høyringa, at nynorskrettskrivinga framleis skulle vera samansett av ei hovudnorm, som dei ville kalla hovudnormalen, og tillatne sideformer. Seksjonen ville gå tilbake til 2000-vedtaket og leggja det til grunn for rettskrivinga i nynorsk. Nynorskseksjonen ønskte òg å få sett i gang prosjekt med ulike undervisningsopplegg, der ein prøvde ut og jamførte opplæring som var avgrensa til hovudnormalen, og opplæring som tok omsyn til valfridommen i rettskrivinga. Formålet var å få betre kunnskap om kva som er gode læringsvilkår. Det ville ha vore nyttig for arbeidet til denne rettskrivingsnemnda om slike forsøk hadde vorte sette i gang, men dette vart ikkje følgt opp. I 2004 vart Norsk språkråd omdanna, og det nye Språkrådet tok form. Språkrådsdirektør Sylfest Lomheim var på plass 1. januar 2004, og interimsstyret for Språkrådet begynte arbeidet sitt i juni. I brev datert 16. februar 2005 godkjende departementet i all hovudsak rettskrivingsframlegget for bokmål, og den nye bokmålsrettskrivinga vart gjord gjeldande frå 1. juli 2005. Derimot kom departementet 19
Page 1 and 2: Ny rettskriving for 2000-talet Inns
Page 3 and 4: I-mål (sola [soli] (bunden form ei
Page 5 and 6: 2 Lydverket .......................
Page 7 and 8: Samandrag 1 Ei norm for 2000-talet
Page 9 and 10: 2.4 Skrivemåten av ein del enkelto
Page 11 and 12: 3.1.8 Fleirtalsformene av nokre his
Page 13 and 14: ‣ Tre ord med eit substantiv som
Page 15 and 16: 3.4.5 Sterke og svake verb med kort
Page 17: ‣ E-verb med stammeutgang på f,
Page 21 and 22: 4 Grunnlagsmaterialet frå arbeidet
Page 23 and 24: Innspela frå brukarane av nynorsk
Page 25 and 26: 1938-1959 I 1934 føreslo Venstre o
Page 27 and 28: Grunnen til at me treng ei fastsett
Page 29 and 30: Skriftspråket er såleis eit kommu
Page 31 and 32: formbruken vart meir sams innanfor
Page 33 and 34: 4) Lite brukte former skal som hovu
Page 35 and 36: d) Per Vestbøstad: Nynorsk frekven
Page 37 and 38: 2 Lydverket 2.1 Vokalisme 2.1.1 Var
Page 39 and 40: a/å aleine el. åleine adv. aleine
Page 41 and 42: fomlen [fumlen] adj. [fumlen] fomle
Page 43 and 44: sydfrukt el. sudfrukt f. sudfrukt s
Page 45 and 46: pæl el. påle m. pæl m. påle m.
Page 47 and 48: Talemålsgrunnlag Det at så mange
Page 49 and 50: Dagens rettskriving Desse formene g
Page 51 and 52: trøtt el. trøytt adj. trøtt trø
Page 53 and 54: Nedanfor følgjer ei liste som vise
Page 55 and 56: somme [sume] determ. [sume] somme d
Page 57 and 58: [drømma] døma døma [dømma] døm
Page 59 and 60: speidar el. speiar m. speiar speida
Page 61 and 62: Dei fleste formene med sl og tl har
Page 63 and 64: Bryggja f. byggja byggjer Byggjing
Page 65 and 66: Ny rettskriving 1938 gjennomførte
Page 67 and 68: Aasen 1901 1917 1938 1959 Ynskje n.
Page 69 and 70:
fivreld el. fivrelde n. fivreld el.
Page 71 and 72:
snerk el. snerke m. (hinne) snerk e
Page 73 and 74:
Nedanfor følgjer ei liste over ord
Page 75 and 76:
fortusta el. fortustra adj. fortust
Page 77 and 78:
kvidesam el. kvisam adj. kviksølv
Page 79 and 80:
poda el. pota v. pota poda v. pols
Page 81 and 82:
streta el. stritta v. streta v. str
Page 83 and 84:
Eit moment som har vore framme i re
Page 85 and 86:
Talemålsgrunnlag Me har inga under
Page 87 and 88:
3 Formverket 3.1 Substantiv 3.1.1 H
Page 89 and 90:
villaer villaer [villaar] Skriftspr
Page 91 and 92:
Framlegg til ny rettskriving ‣ Ho
Page 93 and 94:
I bunden form fleirtal fekk inkjekj
Page 95 and 96:
3.1.4 Eintalsbøying av svake hokj
Page 97 and 98:
det berre Olav Berkaak (Sør-Trønd
Page 99 and 100:
Skriftspråkleg tradisjon og praksi
Page 101 and 102:
Aasen 1920 Skard 1945- 1954 Menner
Page 103 and 104:
Normhistorikk Ikkje undersøkt. Skr
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
el. sentera [senteri] laken - laken
Page 109 and 110:
Fleirtal Ord på -el får samandrag
Page 111 and 112:
jubilea [jubilei] atrium - atriet -
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Talemålsgrunnlag Reine verbalsubst
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
tyngsel el. tyngsle, tyngsla, tyngs
Page 121 and 122:
Nynorskkorpuset gir mange treff på
Page 123 and 124:
fleirtalsforma, som lett blir bloms
Page 125 and 126:
3.1.18 Kjønn på substantiv med su
Page 127 and 128:
Normhistorikk Hjå Aasen hadde suff
Page 129 and 130:
verbalabstrakt og ord for ting med
Page 131 and 132:
open - open [opi] - ope/opi [opent]
Page 133 and 134:
Vurdering Sidan nemnda har gått in
Page 135 and 136:
Det ser ut til at dei samandregne k
Page 137 and 138:
herfrå el. herifrå adv. herfrå h
Page 139 and 140:
Dialektgrunnlaget for -an- er noks
Page 141 and 142:
-veges -veges el. -vegs -vend -vend
Page 143 and 144:
Forma -lig er brukt ein god del i t
Page 145 and 146:
objektsform eller ikkje (han - han
Page 147 and 148:
Form (ykkr), og fordi de øvrige Vo
Page 149 and 150:
Me/vi - oss Det er tydeleg at det h
Page 151 and 152:
Hennar [hennes] Eigeforma hennar er
Page 153 and 154:
Men deres/deires er, saman med dems
Page 155 and 156:
Aasen 1901 1917(-19) 1938 1959 -a -
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
etter i i rota og e etter andre vok
Page 161 and 162:
e(da), bla(da), blø(da), bre(da),
Page 163 and 164:
I TALE99 vart informantane spurde o
Page 165 and 166:
Om dra, la og ta seier 2002-innstil
Page 167 and 168:
glei(d), gnei(d), lei(d), rei(d), s
Page 169 and 170:
Skal me velja eit gjennomført syst
Page 171 and 172:
Talemålsgrunnlag Inkjekjønnsforma
Page 173 and 174:
Vidare står det s. 91: «Talemåls
Page 175 and 176:
Framlegg For verba leggja og seia g
Page 177 and 178:
Framlegg til ny rettskriving ‣ J-
Page 179 and 180:
okmål, blir dei som slår gjennom
Page 181 and 182:
det viser seg at formene med -d ikk
Page 183 and 184:
skadd/skadt el. skadar, skada, skad
Page 185 and 186:
Som for adjektiv får partisippa -e
Page 187 and 188:
Det gjeld til dømes Gudbrandsdalen
Page 189 and 190:
Litteratur og andre kjelder Akselbe
Page 191 and 192:
Nynorskrettskrivinga. Utgreiing om
Page 193 and 194:
Vedlegg 1 Substantiv på -ing og -n
Page 195 and 196:
Vedlegg 2 Oversikt over substantiv
Page 197 and 198:
Vedlegg 3 Oversikt over adjektiv me
Page 199 and 200:
[strider], strei/streid, stride/str
Page 201 and 202:
grø/grøda, grøder/grør, grødde
show all

Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?