Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Dei sterke bøyingsformene til verbet trå: [trær] – tro(d) – trede/tredi går ut or rettskrivinga. Ny bøying blir: trå – trår – trådde – trådd Normhistorikk Utviklinga desse to verba har vore gjennom, kan lettast framstillast slik: Aasen 1917 1938 1959 1985 1991 traa og traada s. treda trå – trådde trå – trår – trådde – trått trå – trår – trådde/tro(d) – trådd/trått trå – trår [trær] – trådde/tro(d) – trådd/trått/trede/ treda – tred – trod - tradet treda – tred – trod – trode treda – tred – trod – tradi tre(de) – tred/trer – tro(d) – trådd tredi tre(de) – tred[er]/trer – tro(d)/trådde – trede/trådd/trådt tre(de) – tre(de)r/tred – tredde/tro(d) – tredd/tredt/ trede/tredi Skriftspråkleg tradisjon og praksis Eit søk i nynorskkorpuset gir 60 treff på trod – dei aller fleste frå Fedraheimen. Søk på tredde gir ca. 190 treff – svært mykje frå odelstingsproposisjonar og stortingsmeldingar. Det same gjeld trådde, der det òg er ca. 190 treff, mest i offentlege dokument. Begge verba blir brukte mykje i uttrykk som «trådde i kraft». Talemålsgrunnlag Her har me inga undersøking å visa til. Vurdering Det er unødvendig med så mange alternative bøyingsformer for desse to verba som er heller sjeldne i bruk. Me rår til å halda på dei svake (og tradisjonelle) bøyingsmønstera. 3.4.7 Verb med preteritum på -de eller -te Status i dag Dei fleste j-verb og verb med e-bøying og stammeutgang på -l, -ld, -m, -n(n), -nd, -ng, -r og -rd har i dag valfridom mellom -de og -te, men normstatusen åt dei to endingane skiftar noko. 176
Framlegg til ny rettskriving ‣ J-verb har endinga -de som eineform i preteritum. ‣ E-verb med stammeutgang på v, g, d eller m (konsonantane i VM-DAG) får endinga -de i preteritum. To av desse kan i tillegg ha -te: • bestemte, limte ‣ E-verb med stammeutgang på f, l, s, k, p, t eller r (konsonantane i FLASKEPOSTAR) har endinga -te i preteritum. Nokre av desse kan i tillegg ha -de: • neglde, siglde • høyrde, køyrde ‣ E-verb med stammeutgang på n får oftast -te (lånte, minte), men nokre kan i tillegg enda på -de: • brenna, erkjenna, kjenna, renna, tenna og røyna • egna, gjegna, regna, skygna og hemna, nemna, stemna Vedlegg 5 inneheld ei liste over e-verb som har stammeutgang på n. Normhistorikk Preteritumsformene av j-verb og e-verb kan lettast framstillast slik: Aasen 1917 1938 1959 1986 talde talde [talte] dømde dømde/dømte dømde [dømte] melde melde [meldte] kvilde kvilde/kvilte kvilde [kvilte] kvilte tolde tolde/tolte tolde [tolte] tolde el. tolte laante lånte kjende kjende/kjente kjende [kjente] lærde lærde [lærte] lærte 18 lærde/lærte køyrde køyrde [køyrte] Det er særleg etter l, n og r det har vore varierande formval. Grunnen er at det er vanskeleg å finna ein sams regel for kvar av dei tre gruppene. Skriftspråkleg tradisjon og praksis Vikør (1995b) av forfattarskapar viste at -de i preteritum av e-verb på l, n, mm og r dominerte hjå åtte av forfattarane frå 1930-åra. 18 I Ny læreboknormal 1959 vart det slått fast at alle verb frå dømma-klassen med rotutlyd på -l og -r skulle ha -te i preteritum (kvilte, tolte, førte, lærte). Unntaka var høyrde, køyrde, gjorde, torde. 177
- Page 125 and 126: 3.1.18 Kjønn på substantiv med su
- Page 127 and 128: Normhistorikk Hjå Aasen hadde suff
- Page 129 and 130: verbalabstrakt og ord for ting med
- Page 131 and 132: open - open [opi] - ope/opi [opent]
- Page 133 and 134: Vurdering Sidan nemnda har gått in
- Page 135 and 136: Det ser ut til at dei samandregne k
- Page 137 and 138: herfrå el. herifrå adv. herfrå h
- Page 139 and 140: Dialektgrunnlaget for -an- er noks
- Page 141 and 142: -veges -veges el. -vegs -vend -vend
- Page 143 and 144: Forma -lig er brukt ein god del i t
- Page 145 and 146: objektsform eller ikkje (han - han
- Page 147 and 148: Form (ykkr), og fordi de øvrige Vo
- Page 149 and 150: Me/vi - oss Det er tydeleg at det h
- Page 151 and 152: Hennar [hennes] Eigeforma hennar er
- Page 153 and 154: Men deres/deires er, saman med dems
- Page 155 and 156: Aasen 1901 1917(-19) 1938 1959 -a -
- Page 157 and 158: Skriftspråkleg tradisjon og praksi
- Page 159 and 160: etter i i rota og e etter andre vok
- Page 161 and 162: e(da), bla(da), blø(da), bre(da),
- Page 163 and 164: I TALE99 vart informantane spurde o
- Page 165 and 166: Om dra, la og ta seier 2002-innstil
- Page 167 and 168: glei(d), gnei(d), lei(d), rei(d), s
- Page 169 and 170: Skal me velja eit gjennomført syst
- Page 171 and 172: Talemålsgrunnlag Inkjekjønnsforma
- Page 173 and 174: Vidare står det s. 91: «Talemåls
- Page 175: Framlegg For verba leggja og seia g
- Page 179 and 180: okmål, blir dei som slår gjennom
- Page 181 and 182: det viser seg at formene med -d ikk
- Page 183 and 184: skadd/skadt el. skadar, skada, skad
- Page 185 and 186: Som for adjektiv får partisippa -e
- Page 187 and 188: Det gjeld til dømes Gudbrandsdalen
- Page 189 and 190: Litteratur og andre kjelder Akselbe
- Page 191 and 192: Nynorskrettskrivinga. Utgreiing om
- Page 193 and 194: Vedlegg 1 Substantiv på -ing og -n
- Page 195 and 196: Vedlegg 2 Oversikt over substantiv
- Page 197 and 198: Vedlegg 3 Oversikt over adjektiv me
- Page 199 and 200: [strider], strei/streid, stride/str
- Page 201 and 202: grø/grøda, grøder/grør, grødde
Framlegg <strong>til</strong> <strong>ny</strong> <strong>rettskriving</strong><br />
‣ J-verb har endinga -de som eine<strong>for</strong>m i preteritum.<br />
‣ E-verb med stammeutgang på v, g, d eller m (konsonantane i VM-DAG) får<br />
endinga -de i preteritum. To av desse kan i <strong>til</strong>legg ha -te:<br />
• bestemte, limte<br />
‣ E-verb med stammeutgang på f, l, s, k, p, t eller r (konsonantane i<br />
FLASKEPOSTAR) har endinga -te i preteritum. Nokre av desse kan i <strong>til</strong>legg ha -de:<br />
• neglde, siglde<br />
• høyrde, køyrde<br />
‣ E-verb med stammeutgang på n får oftast -te (lånte, minte), men nokre kan i<br />
<strong>til</strong>legg enda på -de:<br />
• brenna, erkjenna, kjenna, renna, tenna og røyna<br />
• egna, gjegna, regna, skygna og hemna, nemna, stemna<br />
Vedlegg 5 inneheld ei liste over e-verb som har stammeutgang på n.<br />
Normhistorikk<br />
Preteritums<strong>for</strong>mene av j-verb og e-verb kan lettast frams<strong>til</strong>last slik:<br />
Aasen 1917 1938 1959 1986<br />
talde<br />
talde [talte]<br />
dømde dømde/dømte dømde [dømte]<br />
melde<br />
melde [meldte]<br />
kvilde kvilde/kvilte kvilde [kvilte] kvilte<br />
tolde tolde/tolte tolde [tolte] tolde el. tolte<br />
laante lånte<br />
kjende kjende/kjente kjende [kjente]<br />
lærde lærde [lærte] lærte 18 lærde/lærte<br />
køyrde<br />
køyrde [køyrte]<br />
Det er særleg etter l, n og r <strong>det</strong> har vore varierande <strong>for</strong>mval. Grunnen er at <strong>det</strong> er<br />
vanskeleg å finna ein sams regel <strong>for</strong> kvar av dei tre gruppene.<br />
Skriftspråkleg tradisjon og praksis<br />
Vikør (1995b) av <strong>for</strong>fattarskapar viste at -de i preteritum av e-verb på l, n, mm og r<br />
dominerte hjå åtte av <strong>for</strong>fattarane frå 1930-åra.<br />
18 I Ny læreboknormal 1959 vart <strong>det</strong> slått fast at alle verb frå dømma-klassen med rotutlyd på -l og -r skulle<br />
ha -te i preteritum (kvilte, tolte, førte, lærte). Unntaka var høyrde, køyrde, gjorde, torde.<br />
177
Change language