Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Aasen 1917 1938 1959<br />
sytt sytt [sydd] sytt el. sydd<br />
gnidt gnidt [gnidd] gnidt el. gnidd<br />
bygt bygt [bygd] bygt el. bygd<br />
levt levt [levd] levt el. levd<br />
Svake verb med obligatorisk -(d)de i preteritum fekk altså valfridom mellom<br />
partisippbøyinga med -(d)d og -(t)t alt i 1917. I 2002-inns<strong>til</strong>linga står <strong>det</strong>:<br />
Tilråding om <strong>ny</strong> rettskrivning 1935 rådde <strong>til</strong> at nådd vart oppført som normal<strong>for</strong>m <strong>for</strong> <strong>det</strong><br />
verbet, og viste <strong>til</strong> at Hans Ross allereie <strong>for</strong> ein mannsalder sidan skreiv at denne bøyings<strong>for</strong>ma<br />
såg ut <strong>til</strong> å vilja breia seg lenger sør- og vestetter slik som ho før hadde lagt under<br />
seg ’de østlandske mål, de nordenfjelske mål og bymålene, og er blitt helt enerådende i<br />
bokmål’. Dessutan brukte <strong>ny</strong>norsk<strong>for</strong>fattarar som Duun, Krokann og Koht desse <strong>for</strong>mene.<br />
Tilrådinga rådde like eins <strong>til</strong> at partisipp<strong>for</strong>mene bygd og levd vart valde som<br />
normal<strong>for</strong>mer. (2002-inns<strong>til</strong>linga, s. 96)<br />
Framlegg <strong>til</strong> læreboknormal 1957 peika på at partisipp<strong>for</strong>mene nådd/nått, vågd/vågt og<br />
levd/levt hadde ei dialektgeografiske <strong>for</strong>deling som <strong>til</strong>sa at dei framleis måtte vera<br />
valfrie.<br />
Skriftspråkleg tradisjon og praksis<br />
Vikørs <strong>for</strong>fattarundersøking (1995b) viser at fire av <strong>for</strong>fattarane frå 30-talet brukte -t(t),<br />
(bygt, levt, nått, trutt), ein var konsekvent i -d(d)-bruken, og dei fem andre valde ulike<br />
kombinasjonar av d(d) og t(t), mellom anna <strong>det</strong> mønsteret at -t vart brukt etter<br />
konsonant og -dd etter vokal (bygt, levt, nådd). I 1950-åra valde fem av<br />
<strong>for</strong>fattarane -d(d), to valde -t(t), og to veksla mellom -d og -t. I <strong>for</strong>fattarskapane frå 1970-<br />
åra finn ein partisipp<strong>for</strong>mer på -d(d) hjå sju, ingen har brukt -t(t)-endinga (levt, nått),<br />
mens tre bruker både -d og -t (bygt, levt, nådd).<br />
Mønsteret med -t etter konsonant og -dd etter vokal, dvs. bygt og levt, men nådd, lidd, er<br />
kjent frå fleire <strong>for</strong>fattarar.<br />
Eit søk i <strong>ny</strong>norskkorpuset på nå, by, byggja, via og leva gir desse treffa:<br />
Verb inf.<br />
-0<br />
Verb inf. -0<br />
el. -d-<br />
Verb inf.<br />
-g-<br />
Verb inf.<br />
-v-<br />
Verb p.p. -dd Verb<br />
p.p. -dt/-tt<br />
nå nådd 1000 nått 12<br />
by/byda bydd 103 bydt 0<br />
byggja bygd 16 800 bygt 1125<br />
vigja vigd 125 vigt 10<br />
leva levd 850 levt 120<br />
16 Partisippet bygd er ikkje tagga som partisipp i Nynorskkorpuset, men kjem opp saman med substantiv.<br />
Det er der<strong>for</strong> mykje arbeid å telja opp døma på partisippet bygd, og <strong>det</strong>te er eit grovt overslag.<br />
170
Change language