Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
I brev frå departementet 5.12.2000 vart det spurt særskilt om nynorskseksjonen kunne vurdera å jamstilla former som ba, dro, ga og sto med bad, drog, gav og stod. Det er grunnen til at spørsmålet vart reist i 2002-innstillinga og i denne utgreiinga. Skriftspråkleg tradisjon og praksis I alle dei ti forfattarskapane frå 1930-talet som Vikør (1995b) undersøkte, er forma stod skriven med -d. I 1950-åra har Ulstein og Vigerust sto. Hauge og Vigerust brukte dessutan forma ga. Blant 1970-talsforfattarane bruker halvparten -d-lause former. Nynorsk frekvensordbok (1978–84) viser denne fordelinga i bruken: stod 84 %, gav 81 %, bad 77 % og formene utan sluttkonsonant: sto 16 %, ga 19 %, ba 23 %. Søk i nynorskkorpuset på desse preteritumsformene gav desse resultata: stod Ca. 3000 [sto] 970 bad Ca. 350 *ba 15 55 gav Ca. 2900 *ga 185 drog Ca. 4000 *dro 2 Eit søk i nynorskkorpuset gav 300 treff på glei og 280 på gleid. Gleid står naturleg nok litt sterkare i eldre tekstar enn glei gjer, men begge står stadig sterkt i moderne norsk. Talemålsgrunnlag 2002-innstillinga seier om talemålsgrunnlaget for å skriva desse «stumme konsonantane»: Det er ikkje vanleg å uttala d-en i bad og stod. På Sør-Austlandet og Sørlandet især blir drog uttala utan g, men g-lyden er vanleg elles i landet. Ga er den vanlegaste talemålsforma over heile landet, men gav finst i ein del bygder, til dels skiftande med ga. (2002-innstillinga, s. 93) Vurdering Isolert sett kan det synast enklast for folk flest å læra seg formene utan stum -d: ba, sto. Men g-en i drog blir uttala i mange dialektar i tradisjonelle nynorskstrøk. Også v-en i gav blir uttala i somme område. Formene med sluttkonsonant dominerer dessutan i nynorsk rettskriving, og denne konsonanten kjem att i andre former av same ord, t.d. givar, givast og gjev, gjeve til gjeva. Stumme konsonantar er elles ikkje framande i rettskrivinga, jf. land, tid, brød. 15 Formene ba, ga og dro er ikkje tillatne i nynorsk i dag. 168
Skal me velja eit gjennomført system som samtidig ikkje krev at språkbrukarane må læra seg mykje nytt, verkar det fornuftig å gå inn for formene med konsonant: bad, drog, gav. Det gjeld òg preteritumsforma stod, som har hatt klammeforma [sto]. Når det gjeld preteritumsformene med valfri sluttkonsonant etter diftongen ei, ser det ut til at formene med og utan sluttkonsonant står om lag like sterkt i nynorsk skriftmål i dag, og det er vanskeleg å kutta ut den eine framfor den andre. 3.4.5.d Valfri inkjekjønnsform i perfektum partisipp av verb på -0, -d, -g, -v Status i dag Saka gjeld verb der stammen endar på -0, -d, -g eller -v. Det gjeld for det fyrste ein del av verba ovanfor som får svak bøying, og dessutan andre svake verb som endar på desse konsonantane. Verb som berre har kortform i infinitiv, får i dag -dd eller -tt i inkjekjønnsforma av partisippet: nå – nådd/nått sy – sydd/sytt Verb med stamme som endar på -d, og som kan ha kort eller lang form i infinitiv, får -dd eller -dt i inkjekjønnsforma av partisippet: blø/bløda – blødd/blødt li/lida – lidd/lidt Verb med stamme som endar på -g eller -v, går slik: byggja – bygd/bygt leva – levd/levt Framlegg til ny rettskriving ‣ Verb med stamme som endar på -0, -d, -g eller -v, får -dd eller -d som ending i inkjekjønnsforma av perfektum partisipp: sydd, gnidd, bygd, levd. ‣ Partisippformene av seia, legg(j)a, ha og dei svake partisippformene av ta og la får -t: sagt, lagt, hatt, tatt, latt. ‣ Partisippforma av dra kan ha -d eller -t: dradd eller dratt. Normhistorikk Tabellen viser utviklinga i partisippet etter har av verb med stamme som endar på -0, -d, -g eller -v: 169
- Page 117 and 118: Skriftspråkleg tradisjon og praksi
- Page 119 and 120: tyngsel el. tyngsle, tyngsla, tyngs
- Page 121 and 122: Nynorskkorpuset gir mange treff på
- Page 123 and 124: fleirtalsforma, som lett blir bloms
- Page 125 and 126: 3.1.18 Kjønn på substantiv med su
- Page 127 and 128: Normhistorikk Hjå Aasen hadde suff
- Page 129 and 130: verbalabstrakt og ord for ting med
- Page 131 and 132: open - open [opi] - ope/opi [opent]
- Page 133 and 134: Vurdering Sidan nemnda har gått in
- Page 135 and 136: Det ser ut til at dei samandregne k
- Page 137 and 138: herfrå el. herifrå adv. herfrå h
- Page 139 and 140: Dialektgrunnlaget for -an- er noks
- Page 141 and 142: -veges -veges el. -vegs -vend -vend
- Page 143 and 144: Forma -lig er brukt ein god del i t
- Page 145 and 146: objektsform eller ikkje (han - han
- Page 147 and 148: Form (ykkr), og fordi de øvrige Vo
- Page 149 and 150: Me/vi - oss Det er tydeleg at det h
- Page 151 and 152: Hennar [hennes] Eigeforma hennar er
- Page 153 and 154: Men deres/deires er, saman med dems
- Page 155 and 156: Aasen 1901 1917(-19) 1938 1959 -a -
- Page 157 and 158: Skriftspråkleg tradisjon og praksi
- Page 159 and 160: etter i i rota og e etter andre vok
- Page 161 and 162: e(da), bla(da), blø(da), bre(da),
- Page 163 and 164: I TALE99 vart informantane spurde o
- Page 165 and 166: Om dra, la og ta seier 2002-innstil
- Page 167: glei(d), gnei(d), lei(d), rei(d), s
- Page 171 and 172: Talemålsgrunnlag Inkjekjønnsforma
- Page 173 and 174: Vidare står det s. 91: «Talemåls
- Page 175 and 176: Framlegg For verba leggja og seia g
- Page 177 and 178: Framlegg til ny rettskriving ‣ J-
- Page 179 and 180: okmål, blir dei som slår gjennom
- Page 181 and 182: det viser seg at formene med -d ikk
- Page 183 and 184: skadd/skadt el. skadar, skada, skad
- Page 185 and 186: Som for adjektiv får partisippa -e
- Page 187 and 188: Det gjeld til dømes Gudbrandsdalen
- Page 189 and 190: Litteratur og andre kjelder Akselbe
- Page 191 and 192: Nynorskrettskrivinga. Utgreiing om
- Page 193 and 194: Vedlegg 1 Substantiv på -ing og -n
- Page 195 and 196: Vedlegg 2 Oversikt over substantiv
- Page 197 and 198: Vedlegg 3 Oversikt over adjektiv me
- Page 199 and 200: [strider], strei/streid, stride/str
- Page 201 and 202: grø/grøda, grøder/grør, grødde
Skal me velja eit gjennomført system som samtidig ikkje krev at språkbrukarane må<br />
læra seg mykje <strong>ny</strong>tt, verkar <strong>det</strong> <strong>for</strong>nuftig å gå inn <strong>for</strong> <strong>for</strong>mene med konsonant: bad, drog,<br />
gav. Det gjeld òg preteritums<strong>for</strong>ma stod, som har hatt klamme<strong>for</strong>ma [sto].<br />
Når <strong>det</strong> gjeld preteritums<strong>for</strong>mene med valfri sluttkonsonant etter diftongen ei, ser <strong>det</strong> ut<br />
<strong>til</strong> at <strong>for</strong>mene med og utan sluttkonsonant står om lag like sterkt i <strong>ny</strong>norsk skriftmål i<br />
dag, og <strong>det</strong> er vanskeleg å kutta ut den eine fram<strong>for</strong> den andre.<br />
3.4.5.d Valfri inkjekjønns<strong>for</strong>m i perfektum partisipp av verb på -0, -d, -g, -v<br />
Status i dag<br />
Saka gjeld verb der stammen endar på -0, -d, -g eller -v. Det gjeld <strong>for</strong> <strong>det</strong> fyrste ein del av<br />
verba ovan<strong>for</strong> som får svak bøying, og dessutan andre svake verb som endar på desse<br />
konsonantane.<br />
Verb som berre har kort<strong>for</strong>m i infinitiv, får i dag -dd eller -tt i inkjekjønns<strong>for</strong>ma av<br />
partisippet:<br />
nå – nådd/nått<br />
sy – sydd/sytt<br />
Verb med stamme som endar på -d, og som kan ha kort eller lang <strong>for</strong>m i infinitiv, får -dd<br />
eller -dt i inkjekjønns<strong>for</strong>ma av partisippet:<br />
blø/bløda – blødd/blødt<br />
li/lida – lidd/lidt<br />
Verb med stamme som endar på -g eller -v, går slik:<br />
byggja – bygd/bygt<br />
leva – levd/levt<br />
Framlegg <strong>til</strong> <strong>ny</strong> <strong>rettskriving</strong><br />
‣ Verb med stamme som endar på -0, -d, -g eller -v, får -dd eller -d som ending i<br />
inkjekjønns<strong>for</strong>ma av perfektum partisipp: sydd, gnidd, bygd, levd.<br />
‣ Partisipp<strong>for</strong>mene av seia, legg(j)a, ha og dei svake partisipp<strong>for</strong>mene av ta og la<br />
får -t: sagt, lagt, hatt, tatt, latt.<br />
‣ Partisipp<strong>for</strong>ma av dra kan ha -d eller -t: dradd eller dratt.<br />
Normhistorikk<br />
Tabellen viser utviklinga i partisippet etter har av verb med stamme som endar på -0, -d,<br />
-g eller -v:<br />
169
Change language