Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
I brev frå departementet 5.12.2000 vart <strong>det</strong> spurt særskilt om <strong>ny</strong>norskseksjonen kunne<br />
vurdera å jams<strong>til</strong>la <strong>for</strong>mer som ba, dro, ga og sto med bad, drog, gav og stod. Det er<br />
grunnen <strong>til</strong> at spørsmålet vart reist i 2002-inns<strong>til</strong>linga og i denne utgreiinga.<br />
Skriftspråkleg tradisjon og praksis<br />
I alle dei ti <strong>for</strong>fattarskapane frå 1930-talet som Vikør (1995b) undersøkte, er <strong>for</strong>ma stod<br />
skriven med -d. I 1950-åra har Ulstein og Vigerust sto. Hauge og Vigerust brukte<br />
dessutan <strong>for</strong>ma ga. Blant 1970-tals<strong>for</strong>fattarane bruker halvparten -d-lause <strong>for</strong>mer.<br />
Nynorsk frekvensordbok (1978–84) viser denne <strong>for</strong>delinga i bruken: stod 84 %, gav 81 %,<br />
bad 77 % og <strong>for</strong>mene utan sluttkonsonant: sto 16 %, ga 19 %, ba 23 %.<br />
Søk i <strong>ny</strong>norskkorpuset på desse preteritums<strong>for</strong>mene gav desse resultata:<br />
stod Ca. 3000 [sto] 970<br />
bad Ca. 350 *ba 15 55<br />
gav Ca. 2900 *ga 185<br />
drog Ca. 4000 *dro 2<br />
Eit søk i <strong>ny</strong>norskkorpuset gav 300 treff på glei og 280 på gleid. Gleid står naturleg nok litt<br />
sterkare i eldre tekstar enn glei gjer, men begge står stadig sterkt i moderne norsk.<br />
Talemålsgrunnlag<br />
2002-inns<strong>til</strong>linga seier om talemålsgrunnlaget <strong>for</strong> å skriva desse «stumme<br />
konsonantane»:<br />
Det er ikkje vanleg å uttala d-en i bad og stod. På Sør-Austlan<strong>det</strong> og Sørlan<strong>det</strong> især blir<br />
drog uttala utan g, men g-lyden er vanleg elles i lan<strong>det</strong>. Ga er den vanlegaste<br />
talemåls<strong>for</strong>ma over heile lan<strong>det</strong>, men gav finst i ein del bygder, <strong>til</strong> dels skiftande med ga.<br />
(2002-inns<strong>til</strong>linga, s. 93)<br />
Vurdering<br />
Isolert sett kan <strong>det</strong> synast enklast <strong>for</strong> folk flest å læra seg <strong>for</strong>mene utan stum -d: ba, sto.<br />
Men g-en i drog blir uttala i mange dialektar i tradisjonelle <strong>ny</strong>norskstrøk. Også v-en i gav<br />
blir uttala i somme område. Formene med sluttkonsonant dominerer dessutan i <strong>ny</strong>norsk<br />
<strong>rettskriving</strong>, og denne konsonanten kjem att i andre <strong>for</strong>mer av same ord, t.d. givar, givast<br />
og gjev, gjeve <strong>til</strong> gjeva.<br />
Stumme konsonantar er elles ikkje framande i <strong>rettskriving</strong>a, jf. land, tid, brød.<br />
15 Formene ba, ga og dro er ikkje <strong>til</strong>latne i <strong>ny</strong>norsk i dag.<br />
168
Change language