Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Vurdering<br />
Språkbrukarane har tydelegvis ikkje den oppfatninga at lang<strong>for</strong>ma i infinitiv heng saman<br />
med sterk bøying av verba. Av tabellen ovan<strong>for</strong> med <strong>det</strong> vesle søket på gli og by ser me<br />
at presens<strong>for</strong>mene glid og byd prosentvis står sterkare i <strong>for</strong>hold <strong>til</strong> glir og byr enn <strong>det</strong><br />
infinitivane glida og byda gjer i <strong>for</strong>hold <strong>til</strong> gli og by. Det skulle tyda på at ein del<br />
<strong>for</strong>fattarar skriv by – byd, og gli – glid.<br />
Derimot må ein rekna med at dei fleste som bruker den sterke bøyings<strong>for</strong>ma glid i<br />
presens, òg bruker den sterke partisipp<strong>for</strong>ma (har) glide. Spørsmålet blir dermed om me<br />
skal halda på både svak og sterk bøying av desse verba i presens og perfektum partisipp.<br />
Ut frå tabellen ovan<strong>for</strong> og undersøkingar <strong>det</strong> er vist <strong>til</strong> i 2002-inns<strong>til</strong>linga, ser <strong>det</strong> ut <strong>til</strong> at<br />
sterk bøying i presens står såpass sterkt at ho må vera med vidare, jams<strong>til</strong>t med svak<br />
bøying.<br />
Når <strong>det</strong> gjeld by(da), gni, skli, stri(da) og vri, har dei svake preteritums<strong>for</strong>mene av desse<br />
verba vore i <strong>ny</strong>norsk<strong>rettskriving</strong>a iallfall sidan 1959, og både den svake og den sterke<br />
<strong>for</strong>ma er i bruk i skrift.<br />
Dei svake <strong>for</strong>mene [drar – dradd/dratt], [lar – latt] og [tar – tatt] er svært mykje i bruk i<br />
skrift, og dei bør framleis ha ein plass i <strong>rettskriving</strong>a.<br />
Både talemålet og <strong>skriftmålet</strong> gir eit godt grunnlag <strong>for</strong> valfridom mellom sterkt og svakt<br />
presens og perfektum partisipp av dei nemnde verba på éi staving i infinitiv. For<br />
systematikken sin del bør ein behandla alle desse verba mest mogleg som samla gruppe<br />
med alternativ bøying i presens og preteritum. Det kan gi gode pedagogiske reglar.<br />
Verba gni, skli, stri og vri bør framleis ha valfritt svakt og sterkt bøyingsmønster.<br />
3.4.5.c Sluttkonsonant i preteritum av ein del sterke verb<br />
Status i dag<br />
Desse verba har i dag obligatorisk sluttkonsonant i preteritum:<br />
be(da), dra(ga), gi/gje/gjeva, stå [standa]<br />
Preteritums<strong>for</strong>mene er i dag: bad, drog, gav, stod [sto]<br />
Dessutan er <strong>det</strong> nokre verb som i dag har valfri sluttkonsonant etter diftongen ei i<br />
preteritum:<br />
Preteritum:<br />
gli(da), gni(da), li(da), ri(da), skli(da), skri(da), stri(da), svi(da), vri(da)<br />
166