Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet

Om dra, la og ta seier 2002-innstillinga:
Kortformene i infinitiv med svakt presens som dra – drar og ta – tar kom inn som klammeformer
med 1917-rettskrivinga. Lar som hjelpeverb var jamstilt form, og ein kunne velja
frå ordboka mellom presenskortformene byr (av by), glir (av gli) og gler (av gle) t.d., som
var jamstilte med langformene. Perfektum partisippformene [dradd], [dratt], [latt] og
[tatt] kom inn i 1959, og i 1981 kom [ladd] og [tadd] med i norma som hankjønns-
/hokjønnsform ved samsvarbøying. Fleirtalsformene [ladde] og [tadde] vart òg godkjende
då. (sst. s. 95)
Skriftspråkleg tradisjon og praksis
Søk på gli og by ovanfor tyder på at formene glir og byr er meir i bruk i skrift enn
formene glid og byd. Tilsvarande står dei svake formene glidd og bydd sterkast i
perfektum partisipp.
Verb langf.
inf.
Verb
kortf.
inf.
Verb
pres. -d
Verb
pres. -r
Verb
perf.
part.
-de
Verb
perf.part. -dd
glida/glide 72 gli 370 glid 166 glir 414 glide 27 glidd/glidt 63
byda/byde 7 by 250 byd 180 byr 670 bode 2 bydd/bydt 103
Når det gjeld drar, lar og tar, så er dei klammeformer i dag. I elevarbeid og uformelle
tekstar er dei tre formene truleg brukte meir enn dreg, let og tek.
Blant forfattarskapane som Vikør (1995b) undersøkte, hadde éin forfattar i 1930-åra
teke i bruk formene drar, dradd, lar og tar, mens to (Engvald Bakkan og Lars Berg)
skreiv tatt. Formene dradd, latt og tatt vart ikkje tillatne i nynorsk før i 1959. Blant
forfattarane frå 1950-åra er Halldor Holsvik som bruker drar, tar og tatt, Vegard
Vigerust som vekslar mellom tar og tek, og Ragnar Ulstein og Alfred Hauge som vekslar
mellom drar og dreg. Berre Hauge bruker forma dratt. Forfattarane frå 1970-åra tek i
større grad i bruk dei svake bøyingsformene drar, tar og lar.
2002-innstillinga opplyser: «I denne partisipptypen finn me i Nynorsk frekvensordbok at
dei sterke partisippa blir brukte i 45,5 % av tilfella, dei svake i 54,4 %.» (s. 95)
Talemålsgrunnlag
2002-innstillinga seier om talemålsutbreiinga av sterkt partisipp kontra svakt: «Sterkt
partisipp finst delvis på Vestlandet og i Trøndelag, svakt partisipp er einerådande i
Nord-Noreg og på stordelen av Austlandet, og også vanleg på Vestlandet og i Trøndelag.»
(2002-innstillinga, s. 95)
165