Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Men deres/deires er, saman med demses, demme(r)s, doms og dems, den dominerande<br />
austlands- og nordnoregs<strong>for</strong>ma, går <strong>det</strong> fram av undersøkinga. Saman med nokre <strong>til</strong>felle<br />
av deira, dies og deises dominerer <strong>for</strong>ma deires/deres også på Sørlan<strong>det</strong>. (2002-inns<strong>til</strong>linga,<br />
s. 128)<br />
Annan [annen]<br />
2002-inns<strong>til</strong>linga har òg tal <strong>for</strong> utbreiing av talemåls<strong>for</strong>mene annen og annan:<br />
In<strong>for</strong>mantane i TALE99 skulle ta s<strong>til</strong>ling <strong>til</strong> kva talemålsvariant dei ville bruka av <strong>det</strong><br />
ubundne pronomenet annan i setninga ’Dei måtte <strong>til</strong> sist kjøpa ein annan’. Utfallet av <strong>det</strong><br />
vart: annen (61 %), anna (17,5 %), annan (15,5 %), ann (1,5 %), onnor (1 %). (2002-<br />
inns<strong>til</strong>linga s. 129)<br />
Om anna [onnor], noka [nokor] har 2002-inns<strong>til</strong>linga berre tal frå Framlegg <strong>til</strong><br />
læreboknormal 1957. Dei er ikkje tekne med her.<br />
Eiga [eigi]<br />
Det er ikkje undersøkt.<br />
Sjølv<br />
2002-inns<strong>til</strong>linga seier om sjølv og sjølve som fleirtals<strong>for</strong>m: «Resultatet frå<br />
talemålsundersøkinga TALE99 er at fleirtals<strong>for</strong>ma sjølv er brukt av 56,5 % av<br />
in<strong>for</strong>mantane, medan 39,5 % rapporterer at dei seier sjølve.» (2002-inns<strong>til</strong>linga, s. 132)<br />
Vurdering<br />
Hennar [hennes]<br />
Hennes har ikkje slått gjennom i skriftspråket, sjølv om <strong>for</strong>ma står sterkt i talemålet. Ho<br />
bør der<strong>for</strong> takast ut av norma.<br />
Deira [deires]<br />
Ser ein på den geografiske <strong>for</strong>delinga, er deires (deres/deires) mest utbreidd i område<br />
der <strong>ny</strong>norsk ikkje står sterkt. Sjølv om ho er frekvent i talemålet, er <strong>for</strong>ma [deires] lite<br />
brukt i skrift. For dei som bruker <strong>for</strong>ma, er ho eit typisk identitetsuttrykk.<br />
Annan [annen]<br />
Forma annen dominerer i talemålet. Derimot ser <strong>det</strong> ikkje ut <strong>til</strong> at [annen] har særleg<br />
nedslag i skrift. Det same gjeld hokjønns<strong>for</strong>ma [onnor].<br />
Eiga [eigi]<br />
Forma [eigi] heng saman med i-målet, og må behandlast på same måte som i-endinga i<br />
sterkt hokjønn bunden <strong>for</strong>m eintal og inkjekjønn bunde fleirtal.<br />
Anna [onnor], noka [nokor]<br />
Formene [onnor] og [nokor] står nokså svakt i dialektane i dag. Også i skriftspråket er<br />
dei lite i bruk, og <strong>det</strong> er liten grunn <strong>til</strong> å halda på dei to <strong>for</strong>mene i <strong>ny</strong>norsk <strong>rettskriving</strong>.<br />
153
Change language