Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Framlegg til ny rettskriving ‣ Determinativa hennar, deira, annan og nokon blir eineformer. Klammeformene [hennes], [deires], [annen] og [noen] går ut or nynorsk rettskriving.Klammeforma [eigi] heng saman med i-målet og går ut or rettskrivinga. ‣ Nokon får forenkla reglar for fleirtalsbøyinga. ‣ Determinativet sjølv kan framleis heita sjølv eller sjølve i fleirtal. Denne bøyinga gjeld i dag: Desse formene går ut: Denne bøyinga blir gjeldande i ny rettskriving: hennar [hennes] [hennes] hennar deira [deires] [deires] deira annan [annen], anna [onnor], anna, andre [annen] [onnor] annan, anna, anna, andre eigen – eiga [eigi] – eige – eigne [eigi] eigen – eiga – eige – eigne nokon – noka [nokor] – noko – nokon/nokre [noen – noen – noe – noen] sjølv, fl. sjølv el. sjølve [nokor]; noen – noen – noe – noen nokon – noka– noko – nokon/nokre sjølv, fl. sjølv el. sjølve Normhistorikk Oversynet nedanfor seier noko om korleis desse determinativa har utvikla seg gjennom i nynorsk gjennom nesten 150 år: Aasen 1938 1959 1985 hennar hennar [hennes] hennar el. hennes hennar [hennes] deira deira [deires] annan – onnor – annat – andre annan – anna/onnor – anna – andre annan/annen – anna [onnor] – anna – andre annan [annen] – anna [onnor] – anna – andre eigen – eigi – eigen – eiga [eigi] – eiget – eigne nokon – nokor – nokot – nokre eige – eigne nokon – noka (nokor) – noko – nokre [noen] nokon – noka [nokor] – noko – nokon/nokre [noen, noe, noen] sjølv – sjølve sjølv – sjølve sjølv – sjølv(e) 150
Hennar [hennes] Eigeforma hennar er den tradisjonelle i nynorsk. Forma [hennes] kom inn som tilnærmingsform i 1938, men hadde òg godt grunnlag i dialektane. Av den grunn vart ho jamstilt i 1959. Då ho igjen vart klammeform, var det fordi ho hadde hatt lite gjennomslag i skrift. Deira [deires] Eigeforma [deires] kom inn i nynorsknorma som klammeform til deira i 1938, og har vore klammeform sidan. Annan [annen] Annan og annen vart jamstilte i 1959, men i 1985 behandla Norsk språkråd eit framlegg om å ta annen ut or rettskrivinga. Forma vart ståande, men fekk klammeformstatus. Anna [onnor], noka [nokor] I 2002-innstillinga står det om hokjønnsbøying av annan og nokon: Den vanlege hokjønnsforma av pronomenet nokon var i gammalnorsk nokkur. I norske dialektar er dels den gamle forma på -r bevart, dels har pronomenet fått nye former som finst i adjektiv eller i andre pronomen, dels har hokjønnsforma falle saman med hankjønnsforma. For pronomenet annan var hokjønnsforma onnor. Hokjønnsformene anna og noka kom inn i 1917-rettskrivinga og vart då jamstilte med onnor og nokor. Dette var uendra fram til 1959, då vart onnor og nokor gjorde til klammeformer, og den statusen har dei hatt sidan. (2002-innstillinga, s. 130) Eiga [eigi] Eigen er tradisjonelt rekna som adjektiv, men høyrer i dag med i ordklassen determinativ. Det blir bøygd som adjektivet open, bortsett frå at det har berre ei form i inkjekjønn. I samsvar med i-målet har eigen tradisjonelt hatt hokjønnsforma eigi, etter kvart som klammeform til eiga. Sjølv Den ubøygde fleirtalsforma sjølv kom inn i rettskrivinga i 1959. Skriftspråkleg tradisjon og praksis På oppdrag frå Sandøy-nemnda granska Wetås publisert og upublisert materiale for å sjå på formval. Ho fann at hovudforma hennar var heilt dominerande i det publiserte materialet. Også i det upubliserte materialet var det hennar som var brukt (Wetås 2001a og 2001b). Av dei ti forfattarane frå 1930-åra som Lars S. Vikør (1995b) undersøkte, brukte fem hennes og dei andre fem hennar. I 1950-åra skreiv sju forfattarar hennar og to hennes. Blant dei ti 1970-talsforfattarane var det ni som valde forma hennar. 151
- Page 99 and 100: Skriftspråkleg tradisjon og praksi
- Page 101 and 102: Aasen 1920 Skard 1945- 1954 Menner
- Page 103 and 104: Normhistorikk Ikkje undersøkt. Skr
- Page 105 and 106: Skriftspråkleg tradisjon og praksi
- Page 107 and 108: el. sentera [senteri] laken - laken
- Page 109 and 110: Fleirtal Ord på -el får samandrag
- Page 111 and 112: jubilea [jubilei] atrium - atriet -
- Page 113 and 114: Skriftspråkleg tradisjon og praksi
- Page 115 and 116: Talemålsgrunnlag Reine verbalsubst
- Page 117 and 118: Skriftspråkleg tradisjon og praksi
- Page 119 and 120: tyngsel el. tyngsle, tyngsla, tyngs
- Page 121 and 122: Nynorskkorpuset gir mange treff på
- Page 123 and 124: fleirtalsforma, som lett blir bloms
- Page 125 and 126: 3.1.18 Kjønn på substantiv med su
- Page 127 and 128: Normhistorikk Hjå Aasen hadde suff
- Page 129 and 130: verbalabstrakt og ord for ting med
- Page 131 and 132: open - open [opi] - ope/opi [opent]
- Page 133 and 134: Vurdering Sidan nemnda har gått in
- Page 135 and 136: Det ser ut til at dei samandregne k
- Page 137 and 138: herfrå el. herifrå adv. herfrå h
- Page 139 and 140: Dialektgrunnlaget for -an- er noks
- Page 141 and 142: -veges -veges el. -vegs -vend -vend
- Page 143 and 144: Forma -lig er brukt ein god del i t
- Page 145 and 146: objektsform eller ikkje (han - han
- Page 147 and 148: Form (ykkr), og fordi de øvrige Vo
- Page 149: Me/vi - oss Det er tydeleg at det h
- Page 153 and 154: Men deres/deires er, saman med dems
- Page 155 and 156: Aasen 1901 1917(-19) 1938 1959 -a -
- Page 157 and 158: Skriftspråkleg tradisjon og praksi
- Page 159 and 160: etter i i rota og e etter andre vok
- Page 161 and 162: e(da), bla(da), blø(da), bre(da),
- Page 163 and 164: I TALE99 vart informantane spurde o
- Page 165 and 166: Om dra, la og ta seier 2002-innstil
- Page 167 and 168: glei(d), gnei(d), lei(d), rei(d), s
- Page 169 and 170: Skal me velja eit gjennomført syst
- Page 171 and 172: Talemålsgrunnlag Inkjekjønnsforma
- Page 173 and 174: Vidare står det s. 91: «Talemåls
- Page 175 and 176: Framlegg For verba leggja og seia g
- Page 177 and 178: Framlegg til ny rettskriving ‣ J-
- Page 179 and 180: okmål, blir dei som slår gjennom
- Page 181 and 182: det viser seg at formene med -d ikk
- Page 183 and 184: skadd/skadt el. skadar, skada, skad
- Page 185 and 186: Som for adjektiv får partisippa -e
- Page 187 and 188: Det gjeld til dømes Gudbrandsdalen
- Page 189 and 190: Litteratur og andre kjelder Akselbe
- Page 191 and 192: Nynorskrettskrivinga. Utgreiing om
- Page 193 and 194: Vedlegg 1 Substantiv på -ing og -n
- Page 195 and 196: Vedlegg 2 Oversikt over substantiv
- Page 197 and 198: Vedlegg 3 Oversikt over adjektiv me
- Page 199 and 200: [strider], strei/streid, stride/str
Hennar [hennes]<br />
Eige<strong>for</strong>ma hennar er den tradisjonelle i <strong>ny</strong>norsk. Forma [hennes] kom inn som<br />
<strong>til</strong>nærmings<strong>for</strong>m i 1938, men hadde òg godt grunnlag i dialektane. Av den grunn vart ho<br />
jams<strong>til</strong>t i 1959. Då ho igjen vart klamme<strong>for</strong>m, var <strong>det</strong> <strong>for</strong>di ho hadde hatt lite<br />
gjennomslag i skrift.<br />
Deira [deires]<br />
Eige<strong>for</strong>ma [deires] kom inn i <strong>ny</strong>norsknorma som klamme<strong>for</strong>m <strong>til</strong> deira i 1938, og har<br />
vore klamme<strong>for</strong>m sidan.<br />
Annan [annen]<br />
Annan og annen vart jams<strong>til</strong>te i 1959, men i 1985 behandla Norsk språkråd eit framlegg<br />
om å ta annen ut or <strong>rettskriving</strong>a. Forma vart ståande, men fekk klamme<strong>for</strong>mstatus.<br />
Anna [onnor], noka [nokor]<br />
I 2002-inns<strong>til</strong>linga står <strong>det</strong> om hokjønnsbøying av annan og nokon:<br />
Den vanlege hokjønns<strong>for</strong>ma av pronomenet nokon var i gammalnorsk nokkur. I norske<br />
dialektar er dels den gamle <strong>for</strong>ma på -r bevart, dels har pronomenet fått <strong>ny</strong>e <strong>for</strong>mer som<br />
finst i adjektiv eller i andre pronomen, dels har hokjønns<strong>for</strong>ma falle saman med<br />
hankjønns<strong>for</strong>ma.<br />
For pronomenet annan var hokjønns<strong>for</strong>ma onnor. Hokjønns<strong>for</strong>mene anna og noka kom<br />
inn i 1917-<strong>rettskriving</strong>a og vart då jams<strong>til</strong>te med onnor og nokor. Dette var uendra fram <strong>til</strong><br />
1959, då vart onnor og nokor gjorde <strong>til</strong> klamme<strong>for</strong>mer, og den statusen har dei hatt sidan.<br />
(2002-inns<strong>til</strong>linga, s. 130)<br />
Eiga [eigi]<br />
Eigen er tradisjonelt rekna som adjektiv, men høyrer i dag med i ordklassen<br />
<strong>det</strong>erminativ. Det blir bøygd som adjektivet open, bortsett frå at <strong>det</strong> har berre ei <strong>for</strong>m i<br />
inkjekjønn. I samsvar med i-målet har eigen tradisjonelt hatt hokjønns<strong>for</strong>ma eigi, etter<br />
kvart som klamme<strong>for</strong>m <strong>til</strong> eiga.<br />
Sjølv<br />
Den ubøygde fleirtals<strong>for</strong>ma sjølv kom inn i <strong>rettskriving</strong>a i 1959.<br />
Skriftspråkleg tradisjon og praksis<br />
På oppdrag frå Sandøy-nemnda granska Wetås publisert og upublisert materiale <strong>for</strong> å<br />
sjå på <strong>for</strong>mval. Ho fann at hovud<strong>for</strong>ma hennar var heilt dominerande i <strong>det</strong> publiserte<br />
materialet. Også i <strong>det</strong> upubliserte materialet var <strong>det</strong> hennar som var brukt (Wetås 2001a<br />
og 2001b).<br />
Av dei ti <strong>for</strong>fattarane frå 1930-åra som Lars S. Vikør (1995b) undersøkte, brukte fem<br />
hennes og dei andre fem hennar. I 1950-åra skreiv sju <strong>for</strong>fattarar hennar og to hennes.<br />
Blant dei ti 1970-tals<strong>for</strong>fattarane var <strong>det</strong> ni som valde <strong>for</strong>ma hennar.<br />
151
Change language