Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet

Me/vi – oss
Det er tydeleg at det har lege ei sterk markering av regional identitet i å bruka pronomenet
me. Det hadde klammeformstatus i nær 50 år, og var mindre i bruk i den
perioden. Etter at det vart jamstilt form att, er det i større grad teke i bruk att.
De – dykk
Andre person fleirtal, de – dykk, er dei pronomenformene som valdar mest problem for
språkbrukarane. Formene er vanskelege å læra både for hovudmåls- og sidemålselevar
fordi mange ikkje har ei slik deling i talemålet sitt. Mange etablerte nynorskbrukarar
seier òg at de/dykk er mellom dei ordformene som kjennest mest framande i den
gjeldande rettskrivinga, og at dei prøver å omgå formene ved å skriva om setninga eller
bruka dialektformer som dokke(r) i skrift.
Nynorsknemnda skal mellom anna ta pedagogiske omsyn, og spørsmålet er om dette
mykje brukte ordet bør få ei ny sidestilt form. Det som talar imot, er at me bør vera
varsame med å ta inn nye former når mandatet vårt er innstramming.
Nemnda har drøfta både om ein skal fjerna skiljet mellom subjekts- og objektsforma, og
om objektsforma bør endrast.
Nemnda bad om innspel om saka på Nynorsk 2011, og fekk mange tilbakemeldingar om
at det var bra me tok opp dette spørsmålet. Fleire støttar tanken om å ha ei sams form
som både subjekts- og objektsform. Nokre meiner at me då bør ha dykk som subjekts- og
objektsform, mens andre meiner me bør velja ei anna form. Det har kome framlegg om
dokk, dokke, dokker, dåkk, dåkker, deko som alternative former til dykk.
Problemet med å velja ei av dei nemnde formene er at dei alle er regionale former. Dei
som seier deko, vil venteleg ikkje oppleva det som betre å kunna skriva dokker enn å
kunna skriva dykk.
Det har òg kome innlegg som tek til orde for at me held på de og dykk.
Ut frå ei totalvurdering der me òg har lagt stor vekt på innspel gjennom prosessen,
ønskjer nemnda at det bør givast høve til å bruka same form som subjekts- og
objektsform i 2. person fleirtal. Som valfritt alternativ til de – dykk som subjekts- og
objektsform i pronomen andre person fleirtal er det nærliggjande å velja den forma som
er innarbeidd som objektsform i nynorsk frå før, og ha dykk – dykk som alternativ til de –
dykk.
3.3.2 Determinativ
Status i dag
Dei fleste determinativa har ei stabil bøying, men her er seks av dei tekne opp til ny
vurdering: eigedomsorda hennar [hennes] og deira [deires], og former av fire andre
determinativ: annan, nokon, eigen og sjølv.
149