Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Form (ykkr), og <strong>for</strong>di de øvrige Vokal-Overgange (paa een Side <strong>til</strong> ’i’ og ’e’, og paa en anden<br />
<strong>til</strong> ’ø’ og ’o’) kunne lettest <strong>for</strong>klares af en Form med ’y’. (sst. s. 179)<br />
I norma har de – dykk stått uendra heilt sidan Aasens tid.<br />
Skriftspråkleg tradisjon og praksis<br />
Han – han/honom<br />
Eit søk i <strong>ny</strong>norskkorpuset på honom gir over 700 <strong>til</strong>slag. Det er <strong>for</strong> tidkrevjande å søkja<br />
på han som objekts<strong>for</strong>m, <strong>for</strong>di <strong>for</strong>ma fell saman med subjekts<strong>for</strong>ma. Men bortsett frå<br />
nokre treff i Dag og Tid frå 2000-talet er <strong>det</strong> svært få døme på honom i tekstar etter<br />
1971.<br />
Ho – ho/henne<br />
Det er ikkje granska i <strong>det</strong>alj, men inntrykket er at ho blir brukt stadig meir som<br />
objekts<strong>for</strong>m, sjølv om henne heilt klart er den dominerande <strong>for</strong>ma.<br />
Me/vi – oss<br />
Dei som brukte den såkalla midlandsnormalen, skreiv me. Det same gjorde<br />
landsmåls<strong>for</strong>fattarane på 1800- og fyrstninga av 1900-talet. Me er brukt både av dei som<br />
vil skriva ein tradisjonell <strong>ny</strong>norsk, og av mange som har den <strong>for</strong>ma i talemålet.<br />
Rettskrivingsundersøkinga av <strong>ny</strong>norsk<strong>for</strong>fattarar viser at seks av dei ti <strong>for</strong>fattarane frå<br />
1930-åra valde vi. Vikør peikar på at tre av dei (Kvåle, Mælandsmo og Rongen) har me i<br />
talemålet, «så vi ser ut <strong>til</strong> å ha vore ekspansiv i skriftspråket alt på denne tida, før me<br />
vart degradert <strong>til</strong> klamme<strong>for</strong>m» (Vikør 1995b:21). I 1950-åra valde seks <strong>for</strong>fattarar vi, to<br />
valde me, og ein vakla, men hadde mest me. Alle dei ti <strong>for</strong>fattarane frå 1970-åra valde vi.<br />
Obrestad og Sagen brukte begge delar, men mest vi.<br />
Me har stått relativt sterkt i pressa i område der <strong>det</strong> er talemåls<strong>for</strong>ma. Sjølv om me var<br />
klamme<strong>for</strong>m frå 1938 <strong>til</strong> 1983, og såleis ikkje brukt i lærebøker, har <strong>for</strong>ma halde seg<br />
godt i skrift.<br />
De – dykk<br />
Når <strong>det</strong> gjeld andre person fleirtal, har dei fleste skribentar vore lojale mot norma, og<br />
skrive de/dykk. Men etter som talemåla endrar seg, og stadig fleire dialektar har same<br />
<strong>for</strong>m i subjekt og objekt, er <strong>det</strong> mange <strong>ny</strong>norskbrukarar som ikkje meistrar skiljet<br />
mellom desse <strong>for</strong>mene i skrift. Objekts<strong>for</strong>ma dykk er stadig meir i bruk som subjekt.<br />
Dette kjem mest <strong>til</strong> uttrykk i upublisert tekst, men tendensen slår også så smått inn i<br />
<strong>ny</strong>are avistekst.<br />
Eigedomspronomenet dykkar blir òg brukt at dei fleste <strong>ny</strong>norskskribentar, sjølv om dei<br />
som synest dykk er framandt, truleg òg reagerer på dykkar.<br />
147