Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
undersøkte også <strong>det</strong> (-lig-<strong>for</strong>ma kom inn som klamme<strong>for</strong>m i 1959, som nemnt ovan<strong>for</strong>). I<br />
1970-åra var <strong>det</strong> oppslutnad om -leg-<strong>for</strong>ma frå alle ti <strong>for</strong>fattarane, med <strong>det</strong> unntaket at<br />
somme av dei brukte -lig i somme adjektiv, som Fløgstad i mulig og mulighet. (2002-<br />
inns<strong>til</strong>linga, s. 123)<br />
Det er ikkje søkt systematisk på -leg [-lig] i <strong>ny</strong>norskkorpuset <strong>for</strong>di <strong>det</strong> framstår som heilt<br />
opplagt at -leg er den dominerande <strong>for</strong>ma. 2002-inns<strong>til</strong>linga hadde med nokre tal frå<br />
Nynorsk frekvensordbok på <strong>til</strong>feldige adjektiv på -leg:<br />
dårleg (287) [dårlig] (8) farleg (82) *fårleg (21) [farlig] (3) *fali (2)<br />
fredeleg (33) [fredelig] (1) herleg (5) [herlig] (2)<br />
hygg(j)eleg (36) livleg (19) [livlig] (2)<br />
lukkeleg el. lykkeleg (27) merkeleg (68) [merkelig] (1)<br />
rimeleg (122) [rimelig] (1) tidleg (673) [tidlig] (7)<br />
Oppslaga under mog(e)leg og mog(e)legheit bør nemnast særskilt. Dette er svært<br />
frekvente ord med mange skrivemåtar:<br />
mog(e)leg (276) [muleg] (25) mog(e)legheit (10) / *muligheiter (4) / *muligheter (13)<br />
(2002-inns<strong>til</strong>linga, s. 124)<br />
Talemålsgrunnlag<br />
2002-inns<strong>til</strong>linga seier om suffikset -et/-ete/-ut: «Talemålsundersøkinga Norsk språkråd<br />
fekk gjort i 1999, viser at 47,5 % av dei spurde ville sagt steinete/-ite, 38,5 % ville brukt<br />
<strong>for</strong>ma steinut/-åt, medan 11 % ville sagt steinet.» (2002-inns<strong>til</strong>linga, s. 125)<br />
I Framlegg <strong>til</strong> læreboknormal 1957 heiter <strong>det</strong> om suffikset -leg [-lig]: «Det må vera over<br />
halvparten av folket som har -i i suffikset.» (Framlegg <strong>til</strong> læreboknormal 1957, s. 77)<br />
Me har ikkje talemålsundersøkingar som systematisk tek <strong>for</strong> seg dei andre suffiksa.<br />
Vurdering<br />
Søka i <strong>ny</strong>norskkorpuset viser at <strong>det</strong> er godt grunnlag <strong>for</strong> å ta ut <strong>det</strong> adverbiale suffikset –<br />
ende, <strong>for</strong>di bruken er marginal. Av same grunn synest <strong>det</strong> å vera grunnlag <strong>for</strong> å ta ut<br />
suffiksa -lenges, -lynt og -vertes. Den noverande klamme<strong>for</strong>ma [-vendt] går ut som følgje<br />
av at verbet venda ikkje lenger skal ha preteritums<strong>for</strong>ma vendte. Også klamme<strong>for</strong>mene<br />
[-øra] og [-ørt] går ut, <strong>for</strong>di <strong>for</strong>ma [øre] n. går ut.<br />
Alt i 2000 var <strong>det</strong> fleirtal <strong>for</strong> å ta ut <strong>for</strong>ma -et. 2002-inns<strong>til</strong>linga sa om endinga -ut:<br />
Når <strong>det</strong> gjeld suffikset -ut, kan me ikkje byggja på noka skriftleg undersøking, men<br />
talemålsbelegg talar eintydig <strong>for</strong> at -ete-suffikset har <strong>det</strong> beste grunnlaget. Når ein skal<br />
skjera ned på valfridomen, er <strong>det</strong> naturleg at -ete blir <strong>det</strong> rådande i norma.» (2002-<br />
inns<strong>til</strong>linga, s. 126)<br />
142
Change language