Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
halvetet<br />
n.<br />
halvete<br />
halvete/ halvete<br />
[halvetent]<br />
halvete/ halveti<br />
Skriftspråkleg tradisjon og praksis<br />
Nedan<strong>for</strong> er <strong>det</strong> søkt i <strong>ny</strong>norskkorpuset på inkjekjønns<strong>for</strong>mene av open, kristen og<br />
gebrokken:<br />
ope<br />
opi<br />
opent<br />
970 treff<br />
22 treff<br />
195 treff<br />
kriste<br />
kristi<br />
kristent<br />
17 treff<br />
0 treff<br />
130 treff<br />
gebrokke<br />
gebrokki<br />
gebrokkent<br />
3 treff<br />
0 treff<br />
27 treff<br />
Søka viser at inkjekjønns<strong>for</strong>ma med -i er svært lite brukt, mens <strong>for</strong>ma -ent er ganske<br />
mykje brukt. Ho står særleg sterkt ved nokre innlånte adjektiv som kristen, gebrokken,<br />
gedigen, mens den tradisjonelle bøyinga står sterkast i arveord som open.<br />
Det har tydeleg vore ei utvikling i språkkjensla når <strong>det</strong> gjeld endinga -ent:<br />
Hjå dei undersøkte 30-års<strong>for</strong>fattarane dominerer inkjekjønns<strong>for</strong>ma på -e, ho var då òg<br />
eine<strong>for</strong>m i <strong>rettskriving</strong>a den gongen. Åsmund Sveen brukte -in i grunn<strong>for</strong>ma og -i i inkjekjønns<strong>for</strong>ma.<br />
Det finst eitt belegg på <strong>for</strong>mene kristent (Sigurd Kvåle), nakent (Tarjei<br />
Vesaas) og åpent (Lars Berg), samstundes som Vesaas brukte nake, ope og vake, og <strong>det</strong> var<br />
to belegg på åpe hjå Berg. Sjølv om -ent-<strong>for</strong>ma var <strong>til</strong>laten som klamme<strong>for</strong>m <strong>for</strong> dei ni 50-<br />
års<strong>for</strong>fattarane, fann Vikør berre eitt døme på den <strong>for</strong>ma, nakent (hjå Vegard Vigerust, som<br />
dessutan har ope). Først hjå dei ti <strong>for</strong>fattarane i 70-åra viser klamme<strong>for</strong>mene på -ent seg<br />
<strong>for</strong> fullt. Brodal, Forfang, Hoem, Obrestad og Solheim ser ut <strong>til</strong> å føretrekkja opent/åpent,<br />
medan Sande og Sagen har einskildinnslag av -ent-<strong>for</strong>mer. Ingen av dei undersøkte<br />
<strong>for</strong>fattarane frå 50- og 70-åra brukte inkjekjønns<strong>for</strong>m på -i. (2002-inns<strong>til</strong>linga, s. 72)<br />
Talemålsgrunnlag<br />
Inkjekjønns<strong>for</strong>ma ope er utbreidd på Vestlan<strong>det</strong> og delar av Austlan<strong>det</strong>, opi er vanleg på<br />
delar av Austlan<strong>det</strong> og i Trøndelag, og opent er vanleg både på Austlan<strong>det</strong>, <strong>til</strong> dels på<br />
Vestlan<strong>det</strong>, i Trøndelag og Nord-Noreg. Opent er òg vanleg i dei fleste bymål, og ser ut <strong>til</strong><br />
å vera på frammarsj i talemålet over store delar av lan<strong>det</strong>.<br />
Talemålsundersøkinga som Språkrå<strong>det</strong> gjennomførte i 1999, viste at eit klart fleirtal<br />
ville ha endinga -ent i inkjekjønn av ord som guffen og gebrokken.<br />
I hokjønn er <strong>det</strong> fyrst og fremst vestlandsk og midlandsk som har eiga ending. På Sør-<br />
Vestlan<strong>det</strong> er <strong>det</strong> no vanleg at hokjønns<strong>for</strong>ma fell saman med hankjønns<strong>for</strong>ma på –en: ei<br />
open dør. I dei områda der adjektiv på -en har eiga hokjønns<strong>for</strong>m, følgjer ho endinga i<br />
sterke hokjønnssubstantiv, altså boko ligg opo, boki ligg opi, boka ligg opa, osv.<br />
132
Change language