Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Vurdering<br />
Sandøy-nemnda nemner ord på -ing/-ning og importord som grupper med skiftande<br />
kjønn. Nemnda har ei eiga sak om kjønn på -ing/-ning-ord, ord med suffikset -sel/-sle,<br />
ord med suffiksa -vere/vær(e), og ord som endar på -skap. Dessutan drøfta nemnda<br />
kjønn på dialekt og andre importord, men bestemt seg <strong>for</strong> ikkje å gå vidare med <strong>det</strong> no.<br />
Med den tida nemnda har <strong>til</strong> rådvelde, er <strong>det</strong> heller ikkje aktuelt å sjå på valfridommen i<br />
kjønn på substantiv generelt.<br />
Av søka på ein del importord er <strong>det</strong> ikkje slåande mykje feil bøying, men <strong>det</strong> er<br />
prosentvis mest feil bøying av uni<strong>for</strong>m, dialekt og brosjyre (samanlikna med<br />
<strong>rettskriving</strong>a). Det kan synast som om skribentane veit at dei fleste importord har<br />
hankjønnsbøying i <strong>skriftmålet</strong>, sjølv om desse orda har varierande bøying i dialektane.<br />
Det ville sjølvsagt vera mogleg å vurdera valfri bøying <strong>for</strong> nokre av orda som her er oppe<br />
<strong>til</strong> vurdering, utan å ta heile gruppa.<br />
Sjølv om or<strong>det</strong> bise er eit importord, fell <strong>det</strong> lydleg godt saman med norske arveord.<br />
Likevel bør <strong>det</strong> truleg behandlast på same måte som andre importord på -e.<br />
Valfridommen i kjønn på substantiv er eit stort emne som bør gjerast <strong>til</strong> gjenstand <strong>for</strong> ei<br />
eiga utgreiing ved eit seinare høve.<br />
3.2 Adjektiv og adverb<br />
3.2.1 Adjektiv på -en<br />
Status i dag<br />
Alle adjektiv på -en skal i dag bøyast med endingane -en [-i] i hokjønn og -e/-i [-ent] i<br />
inkjekjønn. Perfektum partisipp av sterke verb får ikkje endinga [-ent] i inkjekjønn.<br />
Framlegg <strong>til</strong> <strong>ny</strong> <strong>rettskriving</strong><br />
Hokjønnsbøyinga [-i] (ei opi dør) heng saman med i-mål og går ut or <strong>rettskriving</strong>a saman<br />
med i-målet. Inkjekjønns<strong>for</strong>ma -ent blir jams<strong>til</strong>t med -e: ope eller opent.<br />
Døme på korleis <strong>ny</strong> bøying ser ut:<br />
Denne bøyinga gjeld i dag:<br />
Desse <strong>for</strong>mene<br />
går ut:<br />
Denne bøyinga blir gjeldande i<br />
<strong>ny</strong> <strong>rettskriving</strong>:<br />
130