Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
verbalabstrakt og ord <strong>for</strong> ting med same <strong>for</strong>m som stamma i verba, t.d. hark, glis, <strong>ny</strong>s.<br />
(2002-inns<strong>til</strong>linga, s. 55)<br />
Særleg ved importord som endar på trykklett -e, kan folk kjenna seg usikre på kva kjønn<br />
dei skal ha. Fretland og Vikør skriv om kjønn på importord:<br />
Ein bør merkje seg dei suffiksa som endar på trykklett -e, og som i mange dialektar, særleg<br />
austnorske, har ein tendens <strong>til</strong> å få hokjønnsbøying. I <strong>ny</strong>norsk skal dei <strong>for</strong> <strong>det</strong> aller meste<br />
ha hankjønn. Det gjeld m.a. -ade (ambassaden), -anse (konkurransen), -esse (delikatessen,<br />
finessen (…)), -ette. (På godt norsk, s. 181)<br />
Bise var oppe i 2000, <strong>for</strong>di <strong>det</strong> ikkje hadde vore normert i <strong>ny</strong>norsk før. Or<strong>det</strong> har<br />
hankjønnsbøying i bokmål, men 2000-nemnda gjekk inn <strong>for</strong> at <strong>det</strong> skulle vera hokjønn i<br />
<strong>ny</strong>norsk.<br />
Skriftspråkleg tradisjon og praksis<br />
Nedan<strong>for</strong> er <strong>det</strong> søkt i <strong>ny</strong>norskkorpuset på ein del importord som ofte får feil kjønn. Alle<br />
bortsett frå uni<strong>for</strong>m har hankjønnsbøying i <strong>ny</strong>norsk i dag:<br />
dialekten<br />
*dialekta<br />
170 treff<br />
47 treff<br />
annonsen<br />
*annonsa<br />
140 treff<br />
13 treff<br />
kommunen<br />
*kommuna<br />
950 treff<br />
16 treff<br />
kontrakten<br />
*kontrakta<br />
970 treff<br />
130 treff<br />
brosjyren<br />
*brosjyra<br />
95 treff<br />
19 treff<br />
nerven<br />
*nerva<br />
30 treff<br />
8 treff<br />
uni<strong>for</strong>ma<br />
*uni<strong>for</strong>men<br />
54 treff<br />
36 treff<br />
fasen<br />
*fasa<br />
480 treff<br />
5 treff<br />
skulen<br />
*skula<br />
975 treff<br />
28 treff<br />
Uni<strong>for</strong>m er hokjønnsord, men blir ofte bøygd som eit hankjønnsord, kan <strong>det</strong> sjå ut <strong>til</strong>.<br />
Blant dei andre orda ser <strong>det</strong> ut <strong>til</strong> at <strong>det</strong> er dialekt som oftast får feil bøying.<br />
Talemålsgrunnlag<br />
Det er ein tendens <strong>til</strong> at folk på Sør-Vestlan<strong>det</strong> vil ha meir hankjønnsbøying både av<br />
importord og arveord enn <strong>det</strong> folk på Austlan<strong>det</strong> og Nord-Vestlan<strong>det</strong> vil ha.<br />
Olav T. Beito (1970) skriv om kjønn på importord:<br />
Her er mange overgangar frå lint hankjønn <strong>til</strong> lint hokjønn, som er ei sterkare gruppe (jf. §<br />
103). Lånorda av denne typen er innkomne med utlyds-e og slo såleis lettast lag med linne<br />
hokjønnsord i e-mål og jamvektsmål, men med linne hankjønnsord i a-mål.<br />
I a-mål har som kjent linne hokjønnsord (og infinitiv av verb) -a, og dermed var <strong>det</strong> linne<br />
hankjønnsord (hane, blome) som var den naturlege parallellen <strong>til</strong> importord som<br />
kommune og skule. I e-mål kunne dei derimot slå lag med anten linne hankjønnsord eller<br />
linne hokjønnsord. (Nynorsk grammatikk, s. 163)<br />
129
Change language