Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
På den andre sida er suffikset -skap produktivt og kan <strong>for</strong>t føra <strong>til</strong> <strong>ny</strong>e avleiingar.<br />
Nettopp produktiviteten er eit argument <strong>for</strong> å <strong>for</strong>mulera ein tydeleg regel <strong>for</strong><br />
<strong>ny</strong>norskbrukarane. Eigarskap er døme på eit ord som har kome inn i <strong>ny</strong>norske ordlister<br />
etter 2000, og som Språkrå<strong>det</strong> avgjorde skulle vera hankjønnsord <strong>for</strong>di <strong>det</strong> er sterkast<br />
tradisjon <strong>for</strong> <strong>det</strong>.<br />
Ut frå definisjonen «ord som beskriv organ eller institusjonar» kan meisterskap og<br />
partnarskap gå inn under ord som skal ha berre inkjekjønnsbøying. Det er noko drastisk<br />
overgang, sidan dei er hankjønnsord i dag.<br />
Rekneskap er òg eit ord som ofte blir bøygd som inkjekjønnsord, og som kunne få valfri<br />
bøying. For å få ein mest mogleg vasstett regel <strong>for</strong> kjønn på ord på -skap er <strong>det</strong> ikkje<br />
framlegg om å endra kjønn på or<strong>det</strong> rekneskap.<br />
3.1.19 Kjønn på dialekt og nokre andre ord<br />
Status i dag<br />
Nokså mange ord har valfritt kjønn i <strong>ny</strong>norsk i dag, og denne valfridommen kan brukast<br />
innan<strong>for</strong> læreboknormalen.<br />
Dei fleste importord som endar på -e, er i dag hankjønnsord i <strong>ny</strong>norsk. Det gjeld også<br />
mange andre importord.<br />
Framlegg <strong>til</strong> <strong>ny</strong> <strong>rettskriving</strong><br />
Nemnda har diskutert kjønn på dialekt og på ein del andre importord, og ser at <strong>det</strong> er<br />
gode grunnar <strong>for</strong> å innføra valfritt hankjønn eller hokjønn på mange av dei. Av<br />
tidsomsyn går nemnda likevel ikkje inn i spørsmålet om kjønn på einskildord.<br />
Importor<strong>det</strong> bise (pyntesaum) har ikkje vore normert i <strong>ny</strong>norsk før. Det skal bøyast slik:<br />
bise – bisen – bisar – bisane.<br />
Normhistorikk<br />
Mange substantiv i <strong>ny</strong>norsk har jams<strong>til</strong>te skrift<strong>for</strong>mer med to kjønn. Nokre få ord har<br />
jamvel tre kjønn, t.d. ei vis / ein vis/ eit vis. I mange <strong>til</strong>felle er <strong>det</strong> sterkt grunnlag <strong>for</strong> to<br />
bøyingsmønster både i skrift og tale. Om veksling mellom to kjønn står <strong>det</strong> i 2002-<br />
inns<strong>til</strong>linga:<br />
Dei fleste genusvala står mellom hokjønn og hankjønn. Dei normeringsvedtaka som Norsk<br />
språkråd har gjort i substantiv etter 1959, har ført <strong>til</strong> at særleg gruppa med valfri<br />
hankjønns- og inkjekjønnsbøying har vakse. Ord <strong>for</strong> nokre kjemiske sambindingar og ymse<br />
nemningar <strong>for</strong> musikkuttrykk har kome i denne gruppa, dessutan ein god del<br />
128
Change language