Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Innstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Normhistorikk<br />
Aasen 1917 1938 1959 Merknad<br />
Være n. -vere [-være] f. vere f.<br />
være n.<br />
Fråvære n. fråvere f. Seinare også fråvær<br />
fråvære n.<br />
Nærvære n. nærvære n. nærvere f. Seinare også<br />
nærvære n.<br />
Samvære n.<br />
samvere f. samvere f.<br />
Samvera f. (G.N.)<br />
samvære n. samvære n.<br />
Tilvære n. <strong>til</strong>være n. <strong>til</strong>vere f.<br />
<strong>til</strong>være n.<br />
velvære n. velvære n.<br />
nærvær<br />
Seinare også<br />
samvær<br />
Aasen valde altså inkjekjønns<strong>for</strong>ma -være <strong>for</strong> desse orda, og viser <strong>til</strong> at samvera var<br />
hokjønnsord i norrønt.<br />
Skriftspråkleg tradisjon og praksis<br />
fråvere 33 treff samvere<br />
fråvære 30 treff samvære<br />
fråvær 275 treff samvær<br />
fråvera 0 treff samvera<br />
38 treff<br />
56 treff<br />
340 treff<br />
0 treff<br />
<strong>til</strong>vere<br />
<strong>til</strong>være<br />
<strong>til</strong>vera<br />
78 treff<br />
200 treff<br />
8 treff<br />
Det er klart vanlegast å bruka <strong>for</strong>mene med -æ-. Dessutan er inkjekjønns<strong>for</strong>ma den<br />
absolutt dominerande. Også dei som skriv -vere, bøyer ofte substantivet som eit<br />
inkjekjønnsord, og skriv <strong>til</strong> dømes «fråveret». Søka på bunden <strong>for</strong>m -vera viser at<br />
hokjønns<strong>for</strong>ma er svært lite brukt.<br />
Talemålsgrunnlag<br />
Det er ikkje undersøkt.<br />
Vurdering<br />
Det er svært <strong>for</strong>virrande med alle dei variantane som er <strong>til</strong>latne i dag, innan<strong>for</strong> dei ti<br />
orda <strong>det</strong> her er tale om. Søk viser at <strong>for</strong>mene -vær og -være er klart mest i bruk i skrift.<br />
Dei har noko ulik <strong>for</strong>deling, ved at nokre av orda kan ha -vær eller -være, mens alle kan<br />
ha -være.<br />
Det er ei <strong>for</strong>enkling om ein tek bort hokjønnsvarianten -vere og seier at alle kan ha<br />
suffikset -være, mens fråvær, nærvær og samvær i <strong>til</strong>legg kan ha <strong>for</strong>ma -vær.<br />
124
Change language