Last ned PDF - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Veiledning
Veiledning for saksbehandling ved brannsikring
av jernbane- og banetunneler
Utgitt av Statens jernbanetilsyn og
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Foto: Njål Svingheim, Jernbaneverket

Veiledning for saksbehandling ved
brannsikring av jernbane- og banetunneler
Utgitt av Statens jernbanetilsyn og
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Dato: 13. oktober 2005

Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
1.1 Mandat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
1.2 Begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
1.3 Virkeområde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2 Oversikt over gjeldende lovverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
2.1 Jernbanelovgivningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
2.2 Brannvernlovgivningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
2.3 Plan- og bygningslovgivningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
3 Saksbehandling i henhold til gjeldende lovverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
4 Planprosess i henhold til plan- og bygningsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
4.1 Tilbakemelding fra fagmyndigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
4.2 Innsigelse, mekling og klage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
4.3 Oppsummering og sjekkliste for planbehandling før vedtak i kommunestyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
5 Krav til tunneler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
5.1 Krav om dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
5.2 Krav om godkjenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
5.3 Krav om og bruk av normer og standarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
5.4 Krav om og bruk av risikoanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
5.5 Krav om tilrettelegging for evakuering og selvberging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
5.6 Krav om mulighet for kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
5.7 Krav til eier om å etablere samarbeid med bruker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
5.8 Krav til materialer og brannsikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
5.9 Krav som gjelder for særskilte brannobjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
5.10 Materielle krav i plan- og bygningsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
6 Beredskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
7 Oppgradering av eldre tunneler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
7.1 Oppgradering av T-banetunneler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
7.2 Oppgradering av jernbanetunneler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
Vedlegg 1 Om unntaksbestemmelsene for jernbaneanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
Vedlegg 2 Materielle krav i plan- og bygningsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
Materielle krav i plan- og bygningsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
Jernbane- og banetunneler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
Vedlegg 3 Kommunal byggesaksbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
Vedlegg 4 Jernbaneverkets regelverk for tunneler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
Jernbaneverkets klassifisering av jernbanetunneler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

Forord
Veiledningen beskriver lovgrunnlaget som ligger til grunn for saksbehandling ved brannsikring av
jernbane- og banetunneler.
Denne veiledningen er en av flere kilder til bruk i planutarbeiding. Innholdet er ikke uttømmende med
hensyn til planfaglige og juridiske problemstillinger. Den bør derfor brukes sammen med tilhørende
lovtekst samt de presiseringer og tolkninger som er gitt i andre veiledninger og rundskriv.
Veiledningen har som mål å bidra til at alle instanser og andre aktører etablerer felles forståelse for de
juridiske og sikkerhetsmessige forhold som skal legges til grunn ved utbygging og oppgradering av
jernbane- og banetunneler. Videre skal den bidra til at aktuelle problemstillinger blir tatt opp og ivaretatt
på hensiktsmessige tidspunkter i utbyggingsprosessen.
Veiledningen er utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Statens jernbanetilsyn i
fellesskap. Statens bygningstekniske etat, Jernbaneverket og Oslo Sporveier har deltatt i arbeidet.
5

1 Generelt
Veiledningen er utarbeidet av Statens jernbanetilsyn (SJT), Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap (DSB), Statens bygningstekniske etat (BE), Jernbaneverket og Oslo Sporveier. Veiledningen
gjelder for saksbehandling ved brannsikring av jernbane- og banetunneler.
Gjeldende utgave av veiledningen er lagt ut på Statens jernbanetilsyns hjemmeside http://www.sjt.no og
på DSBs nettsted: http://www.dsb.no
1.1 Mandat
Veiledningen er utarbeidet med utgangspunkt i følgende mandat fra Kommunal- og regionaldepartementet
(KRD) og Samferdselsdepartementet (SD):
Arbeidsgruppen skal utarbeide retningslinjer for saksbehandling ved brannsikring av jernbane- og banetunneler.
Grunnlaget for arbeidet er gjeldende lov og forskriftsverk, herunder:
• ny lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver,
med forskrifter
• jernbaneloven, med forskrifter
• plan- og bygningsloven, med forskrifter
Arbeidsgruppen skal se hen til og vurdere tilsvarende arbeid i Europa, og hente impulser fra dette til sitt
eget arbeid.
KRD og SD legger til grunn at arbeidsgruppens utkast til retningslinjer skal omfatte følgende tema:
• et oversiktskapittel som klargjør saksbehandlingen for vedtak i henhold de ovennevnte lover,
herunder klageadgang og innsigelse, samt oversikt over de aktuelle myndighetene. Det bør sies noe
om private utbyggeres forhold til plan- og bygningslovens bestemmelser, herunder unntak fra regler
om saksbehandling og kontroll for bygging av tunneler.
• rutiner for samarbeid og medvirkning fra brannvernmyndighetenes side både ved planprosesser for
nye tunneler og ved endringer i vedtatte planer som ikke krever reguleringsendringer. Det bør også
sies noe om hvordan eventuell uenighet bør håndteres.
• hvilke krav gjelder til risiko- og sårbarhetsanalyse (innhold, når den skal foreligge, hvem skal
utarbeide den og hvem bør gis anledning til å kommentere den).
• hvordan den indre (egen) og ytre (brannvesenets) beredskap er lagt opp.
• veiledning for bruk av beredskapstiltak som supplement til tekniske tiltak.
• veiledning med hensyn til når beredskapsordninger bør drøftes i planprosessen.
• veiledning som beskriver fremgangsmåten ved oppgradering av eksisterende tunneler.
7

1.2 Begreper
Begreper som forekommer i denne veiledningen er forsøkt benyttet i samsvar med de definisjoner som er
gitt i de lover og forskrifter som det henvises til. For gjengivelse av definisjoner vises det derfor generelt
til de aktuelle lover og forskrifter. Noen begreper som er sentrale for denne veiledningens virkeområde er
definert under:
Tunnel
Underjordisk transportvei for jernbane eller bane, bygd i fjell eller løsmasser.
Kulvert
Underjordisk konstruksjon med transportvei for jernbane eller bane.
Overbygg
Konstruksjon som omgir transportvei for jernbane eller bane og som hindrer adkomst til transportveien.
Brannobjekt
Enhver bygning, konstruksjon, anlegg, opplag, tunnel, virksomhet, område m.m. hvor brann kan oppstå og
true liv, helse, miljø eller materielle verdier.
Særskilt brannobjekt
Særskilte brannobjekter er objekter som brannvernlovgivningen setter krav om at kommunene (ved brannvesenet)
skal identifisere og registrere fordi brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse,
miljø eller materielle verdier.
Alle typer brannobjekter som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens § 13 delt inn i følgende kategorier:
a) hvor brann kan føre til tap av mange liv, eller
b) som ved sin beskaffenhet eller ved den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig
brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser.
c) viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg
1.3 Virkeområde
Denne veiledningen omhandler tunneler, kulverter, overbygg og underjordiske anlegg med tilhørende
installasjons- og stasjonsområder for jernbane og bane.
De lover og forskrifter som omtales i veiledningen inneholder ingen ensartet definisjon av begrepet tunnel.
Virkeområdet for bestemmelsene i lovtekstene kan også variere for hver enkelt bestemmelse. Av denne
grunn har det ikke vært mulig å angi et entydig virkeområde for hele veiledningen, men det henvises til
beskrivelsen for hver enkelt bestemmelse.
8

2 Oversikt over gjeldende lovverk
2.1 Jernbanelovgivningen
Jernbaneloven
I lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven)
defineres kjørevei i § 3 som: «sporanlegg med tilhørende grunn og innretninger, signal- og sikringsanlegg,
strømforsyning og kommunikasjonsanlegg». Tunneler inngår i betegnelsen «sporanlegg med tilhørende
grunn og innretning».
Det fastslås i § 4 at departementet kan fastsette forskrifter om kjøreveiens tekniske utforming. Forskrift 5.
februar 2003 nr. 137 om samtrafikkevnen i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet (samtrafikkforskriften)
og forskrift av 4. desember 2001 nr. 1334 om krav til jernbane, herunder sporvei, tunnelbane
og forstadsbane m.m. (kravforskriften) er således fastsatt med hjemmel i jernbaneloven.
Jernbanelovens § 4 fastslår også at planlegging og anlegg av kjørevei skal skje etter plan- og bygningsloven.
Brannsikkerhet i togene er av vesentlig betydning for den totale brannsikkerheten i tunnelen og reguleres
av egne bestemmelser. Brannsikkerhet i tog er ikke tema i denne veiledningen.
To regimer – samtrafikkforskriften og kravforskriften
Fra 20. april 2003, etter ikrafttredelse av samtrafikkforskriften, gjelder det to forskjellige regimer når det
gjelder krav til og godkjenning av kjørevei. Det skilles mellom:
• infrastruktur som inngår i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet og som omfattes av
samtrafikkforskriften. Jernbanelinjene i den norske delen av det transeuropeiske jernbanenettet er
beskrevet i samtrafikkforskriften vedlegg I punkt 1. Merk imidlertid at selv om det er samtrafikkforskriften
som er førende for infrastruktur som kommer i denne første kategorien, vil også bestemmelsene
i kravforskriften komme til anvendelse i den grad de ikke er dekket av eller er i konflikt med
samtrafikkforskriften.
• kjørevei for øvrig. Dette faller inn under forskrift 4. desember 2001 nr. 1334 om krav til jernbane,
herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (kravforskriften).
Snarveier til jernbaneloven med tilhørende forskrifter kan finnes på tilsynets hjemmeside på
http://www.sjt.no og kan lastes ned derfra.
Regimet som legges til grunn i samtrafikkforskriften er beskrevet i Samferdselsdepartementets kommentarer
til forskriften. Samferdsesldepartementets kommentarer kan finnes både på tilsynets hjemmeside og
på Samferdselsdepartementets hjemmeside http://www.odin.dep.no/sd
Merk at begrepsbruken i de to forskriftene er forskjellig. I samtrafikkforskriften omtales tillatelse til å ta i
bruk infrastruktur, mens tilsvarende omtales som godkjenning av kjørevei kravforskriften. Begrepene
infrastruktur (samtrafikkforskriften) og kjørevei (kravforskriften) samt tillatelse til å ta i bruk (samtrafikkforskriften)
og godkjenning (kravforskriften) benyttes som synonymer i denne veiledningen.
Prosessen for godkjenning/tillatelse til å ta i bruk vil i dagens situasjon være lik, uavhengig av om man
søker om tillatelse til å ta i bruk etter samtrafikkforskriften eller om godkjenning etter kravforskriften.
9

2.2 Brannvernlovgivningen
Brann- og eksplosjonsvernloven
Brannvern i jernbane- og banetunneler som er i drift reguleres i brann- og eksplosjonsvernloven av 14. juni
2002 nr. 20. Brann- og eksplosjonsvernloven § 6 forutsetter at eier sørger for nødvendige sikringstiltak for
å forebygge og begrense brann, eksplosjon og annen ulykke. Etter § 8 skal dette gjennomføres ved systematisk
helse- miljø og sikkerhetsarbeid. Bestemmelsene utfylles av forskrift om brannforebyggende tiltak
og tilsyn av 26. juni 2002 og forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter av
21. april 1995 nr. 377.
I henhold til loves § 13 skal kommunen identifisere og føre fortegnelse over spesielle bygninger, områder
m.v. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skalder på helse, miljø eller materielle verdier.
Videre skal kommunen sørge for at det føres tilsyn med slike objekter, hvor jernbanetunneler normalt vil
anses å falle inn under. Tilsynet skal omfatte alle forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder
bygningsmessige, tekniske, utstyrsmessige og organisatoriske brannsikringstiltak samt forhold av
betydning for brannbekjempelse og øvrig redningsinnsats.
Brannvesenet skal i henhold til § 11 b) gjennomføre tilsyn og kommunen/brannvesenet kan som lokal
tilsynsmyndighet gi pålegg som er nødvendige for gjennomføringen av loven, herunder forbud mot bruk. I
tillegg kan kommunestyret etter en helhetsvurdering, gi pålegg i medhold av § 14 om nødvendige sikkerhetstiltak.
Snarveier til brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter og veiledninger kan finnes på
DSBs nettsted: http://www.dsb.no
Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn
Forskriften gir nærmere bestemmelser om hvilke brannsikringstiltak som kreves i særskilte brannobjekter.
For jernbane- og banetunneler skal forskriften benyttes så langt den passer. Det vil si å oppfylle forskriftens
prinsipper, mens forskriftens konkrete krav oppfylles så langt de er praktisk mulige.
Kravene i forskriften kan deles i to hovedgrupper; henholdsvis organisatoriske og tekniske tiltak. De fleste
organisatoriske tiltak kan gjennomføres for jernbane- og banetunneler. Forskriftens krav til tekniske tiltak
er lite relevante for jernbane- og banetunneler, men prinsippene skal legges til grunn. Det primære mål med
krav om brannsikringstiltak er økt personsikkerhet, herunder krav om tidlig varsling og krav om muligheter
for tilfredsstillende rømning.
Tilfredsstillende brannsikkerhet synliggjøres normalt gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser.
Internkontrollforskriften
Forskriften gir bestemmelser om at den som er ansvarlig for virksomheten, plikter å sørge for systematisk
oppfølging av gjeldende krav fastsatt i arbeidsmiljøloven, forurensningsloven, brann- og eksplosjonslovgivningen,
produktkontrolloven, sivilforsvarsloven og lov om elektriske anlegg og elektrisk utstyr.
Det kreves aktivitet i form av kartlegging, risikovurdering og handlingsplaner, samt iverksetting av rutiner
for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av krav. Systemet (og aktiviteten i den forbindelse) skal
systematisk overvåkes og gjennomgås. Forskriften krever bred medvirkning fra arbeidstakerne både ved
innføring og utøvelse av systemet.
Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen
Forskriften gir nærmere bestemmelser om hvilke krav som settes til kommunale brannvesen. Brannvesenets
beredskap skal i utgangspunktet organiseres og dimensjoneres på basis av risiko, dog er det satt en
rekke minimumskrav.
Mange mindre og mellomstore kommuner vil etter en risikoanalyse finne at det objekt eller de objekter som
er bestemmende for beredskapsnivået i kommunen er en eller flere jernbane- eller banetunneler.
10

2.3 Plan- og bygningslovgivningen
Plan- og bygningsloven
Planlegging og bygging av jernbane- og banetunneler foregår med hjemmel i bestemmelsene i plan- og
bygningsloven (pbl). Dette innebærer at branntekniske krav til nye tunneler vil være ett av flere viktige
forhold som skal søkes avklart i plan- og byggesaksbehandlingen. Jernbaneanlegg er under visse forutsetninger
unntatt fra bestemmelsene om saksbehandling, ansvar og kontroll, jf SAK § 7 nr. 2 bokstav b.
Unntaket er betinget av at jernbanen anlegges etter bestemmelser gitt i eller i medhold av jernbaneloven.
Det er videre en forutsetning for unntak at jernbaneanlegget er detaljert avklart i reguleringsplan eller
bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven. Reglene om ansvar og kontroll kommer uansett ikke til
anvendelse for jernbaneanlegg som krever godkjenning av Statens jernbanetilsyn etter jernbaneloven.
Bestemmelsene om produkter gjelder på vanlig måte, jf plan- og bygningsloven § 77 og TEK kap. V.
Snarveier til plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og veiledninger kan finnes på følgende
etaters nettsteder:
• Miljøverndepartementet http://odin.dep.no/md/planlegging
• Statens bygningstekniske etat http://www.be.no/
• DSB http://www.dsb.no/dynaweb
Plan- og bygningsloven har til formål å sikre at planlegging etter loven skal legge til rette for samordning
av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet, og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av
ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn, jf § 2.
Plan- og bygningsloven gir i første rekke rammebestemmelser som fordeler myndighet og oppgaver, samt
fastsetter prosessregler for planleggingen. Plan- og bygningsloven bygger på prinsippene om lokal folkevalgt
styring, desentralisering av myndighet, samt medvirkning fra befolkningen og berørte fagorganer.
Det innebærer i praksis at kommunen skal drive den lovbestemte planprosessen og fatte vedtak.
Kommunen skal søke samarbeid med berørte organer og andre som har interesser i planarbeidet, slik at
interessene til enkeltpersoner, organisasjoner, kommunale organer og statlige fagmyndigheter blir ivaretatt.
Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, TEK
Forskriften er gitt til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i plan- og bygningsloven og for gjennomføring
av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen for krav til byggverk og produkter til byggverk.
Forskriften inneholder blant annet detaljerte krav til materialer og produkter med hensyn på brannsikkerhet,
egenskaper, dokumentasjon og merking.
Forskriften gjelder så langt den passer for konstruksjoner og anlegg, herunder også jernbane- og banetunneler.
Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett
Denne forskrift har til formål å sikre at foretak som etter plan- og bygningsloven opptrer som ansvarlig som
søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende, har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å ivareta kravene
i plan- og bygningslovgivningen. Kvalifikasjonsbedømmelsen skal baseres på en samlet vurdering av foretakets
organisasjon, foretakssystem og faglige ledelses utdanning og praksis.
Krav om godkjenning av foretak for ansvarsrett kommer ikke til anvendelse på meldepliktige tiltak etter
saksbehandlingsforskriften (SAK) kap. III og tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling etter SAK § 5.
Reglene kommer likeledes ikke til anvendelse på jernbaneanlegg som er anlagt etter jernbaneloven så langt
tiltaket er detaljert avklart i regulerings- eller bebyggelsesplan, jf SAK § 2 bokstav b. Reglene om ansvar
og kontroll kommer uansett ikke til anvendelse for jernbaneanlegg som krever godkjenning av Statens jernbanetilsyn
etter jernbaneloven.
11

Forskrift om konsekvensutredninger
Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser
for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir
tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår,
tiltaket kan gjennomføres.
Tiltak som framgår av vedlegg I til forskriften skal alltid konsekvensutredes, jf plan- og bygningsloven §
33-2 annet ledd bokstav a. For jernbane- og baneanlegg er følgende angitt:
• jernbanelinjer for langdistansetrafikk. Investeringer i infrastruktur med en kostnad på mer enn 400
millioner kr over en periode på 8 år eller kortere, og andre investeringer som faller inn under kriteriene
i forskriftens § 4 punkt 1 b)- i).
• forstads- og T-baner med investeringskostnader på mer enn 250 millioner kr over en periode på 8 år
eller kortere.
Tiltak som framgår av vedlegg II til forskriften skal meldes og konsekvensutredes dersom tiltaket faller inn
under ett eller flere av kriteriene i punktene 1-6 i forskriftens § 4. For jernbane- og baneanlegg er det angitt
at følgende tiltak er aktuelle:
• investeringer i jernbaneinfrastruktur og godsterminaler på mer enn 150 millioner kr og som medfører
utarbeidelse av plan etter pbl
• sporvognslinjer, høybaner og svevebaner eller liknende baner som hovedsakelig blir brukt til passasjertransport
med en investeringskostnad på mer enn 50 millioner kr og som medfører utarbeidelse av
plan etter pbl
• undergrunnsbaner med en investeringskostnad på mer enn 100 millioner kr og som medfører utarbeidelse
av plan etter pbl
Viktige kriterier som kan utløse krav om konsekvensutredning er blant annet; ulike verneinteresser, risiko
for forurensning samt bygging i grøntområder eller områder som omfattes av rikspolitiske retningslinjer.
Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker, SAK
Denne forskrift skal sikre effektiv og forsvarlig saksbehandling og gjennomføring i byggesaker for ivaretakelse
av samfunnsmessige interesser, herunder god kvalitet i det ferdige byggverk. Forskriften skal gi
grunnlag for godt forberedte søknader og meldinger, en hensiktsmessig arbeids- og ansvarsdeling og et
effektivt kommunalt tilsyn.
Kontroll av søknadspliktige tiltak skal planlegges, gjennomføres og dokumenteres etter reglene i denne
forskrift og skal sikre at de krav til tiltaket som følger av tillatelser eller bestemmelser gitt i eller i medhold
av plan- og bygningsloven, er oppfylt. Kontrollen skal sikre at tiltaket prosjekteres fullt ut og utføres i
henhold til prosjekteringen.
SAK § 7 inneholder bestemmelser om unntak fra krav om saksbehandling, ansvar og kontroll for visse
tiltak som behandles etter annet lovverk. I henhold til § 7 nr. 2 bokstav b er jernbaneanlegg, herunder
sporvei, tunnelbane og forstadsbane, som anlegges etter bestemmelser gitt i eller i medhold av jernbaneloven,
unntatt så langt tiltaket er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter
plan- og bygningsloven. Reglene om ansvar og kontroll kommer uansett ikke til anvendelse for jernbaneanlegg
som krever godkjenning av Statens jernbanetilsyn etter jernbaneloven.
Bestemmelsen i pbl § 77 med tilhørende deler av forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk
av 22. januar 1997 nr. 33 (TEK) gjelder så langt den passer. Videre gjelder bestemmelsene i pbl § 92a samt
kap. XVIII (Straffansvar) og kap. XIX (Ulovlig byggearbeid mv.).
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging
Retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging er gitt ved Kgl. resolusjon av 20. august 1993
i medhold av plan- og bygningsloven, §17-1 første ledd.
12

Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging
både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer.
Retningslinjene tar sikte på:
• å redegjøre for nasjonale mål av betydning for areal- og transportplanlegging
• å klargjøre viktige prinsipper for hva som bør vektlegges i planleggingen
• å peke på samarbeidsbehov og ansvar i gjennomføringen.
Retningslinjene skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter plan- og bygningsloven
i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter. Statlige myndigheter bør også bruke
retningslinjene i sin øvrige forvaltningsvirksomhet innenfor de rammene vedkommende sektorlov gir.
Snarveier til rikspolitiske retningslinjer kan finnes på Miljøverndepartementets nettsted:
http://odin.dep.no/md/norsk/dok/regelverk/retningslinjer/bn.html
Lokale forskrifter
I tillegg til sentrale forskrifter som gjelder for hele landet, finnes det også en rekke lokale forskrifter som
regulerer ulike forhold, for eksempel restriksjoner på visse typer aktiviteter eller vernebestemmelser for
naturreservater, fredningsområder, osv. De lokale forskriftene gjelder typisk innenfor et definert, avgrenset
område, for eksempel innen et fylke, en kommune, en nasjonalpark eller et lokalt verneområde.
I forhold til utbygginger av jernbane- og banetunneler vil lokale forskrifter for eksempel kunne angi
begrensninger i forhold til lokalisering av trasé eller i forhold til muligheten til å bygge anleggsveger,
tverrslag eller rømningstunneler.
13

3 Saksbehandling i henhold til gjeldende lovverk
Planlegging av jernbane skal skje etter reglene i plan- og bygningsloven, slik det også framgår av jernbaneloven
§ 4. Planlegging etter plan- og bygningsloven kan deles inn i henholdsvis planprosess og byggesak,
slik figuren under skjematisk viser.
Figur 1 Plan- og byggesaksprosessen
Planprosessen
Den offentlige planprosessen foregår i kommunene i henhold til plan- og bygningsloven. Offentlig planbehandling
er aktuelt for nye tiltak og for tiltak som medfører endringer i forhold til vedtatte planer. Den
offentlige planprosessen deles formelt inn i oversiktsplan (fylkesplan og kommuneplan) og reguleringsplan.
Den kommunale planprosessen er omtalt i veiledningen i kapittel 4.
15

Byggesak
Etter den offentlige planprosessen, når et jernbanetiltak har kommet så langt som til byggesaksbehandling,
kan det generelt saksbehandles enten i henhold til plan- og bygningslovgivningen, eller etter jernbanelovgivningen.
Jernbane- og banetunneler vil normalt behandles i henhold til jernbanelovgivningen, jf unntaksbestemmelsene
i SAK § 7 nr. 2 bokstav b. Nærmere beskrivelse av bestemmelsene for unntaksbehandling
finnes i vedlegg 1.
Selv om jernbanetiltak normalt saksbehandles etter jernbanelovgivningen, gjelder likevel de materielle
byggesaksreglene i plan- og bygningsloven. Disse kravene er nærmere beskrevet i vedlegg 2.
Deler av jernbaneanlegg som ikke saksbehandles i henhold til jernbanelovgivningen er underlagt normal
byggesaksbehandling i kommunene. I forbindelse med tunneler kan dette for eksempel tenkes å være
aktuelt for tilknyttede bygninger, tekniske installasjoner og lignende.
Brann- og eksplosjonsvernlovgivningen som i denne sammenheng i det vesentligste retter seg mot anlegg
i drift, gjelder uansett, uavhengig av om saksbehandlingen har funnet sted hos Statens jernbanetilsyn eller
i kommunen.
Organisering av samarbeidet med fagmyndigheter
Ansvaret for å involvere fagmyndighetene i planprosessen er i lovgivningen primært lagt til kommunene,
men siden det også er i utbyggeres interesse å få innspill og kommentarer tidligst mulig i prosessen, vil
utbyggerne selv ha fordel av å sørge for at relevante fagmyndigheter blir involvert på et tidlig tidspunkt.
Det anbefales at utbygger tar initiativ til at det opprettes en arbeidsgruppe med representanter fra Statens
jernbanetilsyn og det lokale brannvesen. Denne gruppen kan følge plan- og byggesaksprosessen fra begynnelse
til slutt. Arbeidsgruppen kan for eksempel gjennomgå analyser, tekniske krav og dokumentasjon på
brannsikring av tunnelanlegget, og derved bidra til at saksbehandling, tilsyn og godkjenningsprosesser kan
gå enklere.
For å kunne oppnå god dialog og konfliktavklaring underveis i planarbeidet, anbefales det generelt at
arbeidsinnsatsen startes tidlig. Det må da foreligge tilstrekkelig analyser og dokumentasjon av tunnelen
med eventuelt konsekvenser som grunnlag for diskusjonene. Krav om bruk av risikoanalyser omtales for
øvrig i veiledningen i kapittel 5.4.
16

4 Planprosess i henhold til plan- og bygningsloven
Det er Miljøverndepartementet som forvalter plandelen av plan- og bygningsloven med tilhørende
forskrifter. Miljøverndepartementet har utgitt egne veiledninger for de ulike fasene i planprosessen. Planog
bygningsloven med forskrifter og veiledninger kan finnes på departementets nettsted for informasjon
om planlegging etter plan- og bygningsloven: http://www.planlegging.no
Det vises til Miljøverndepartementets veiledninger for en detaljert beskrivelse av planprosessen. I dette
kapitlet er det lagt vekt på å beskrive samarbeid og saksbehandling hos Statens jernbanetilsyn og brannvernmyndighetene
i forbindelse med den kommunale planprosessen.
4.1 Tilbakemelding fra fagmyndigheter
Statens jernbanetilsyn har ansvar i forhold til å behandle søknad og å godkjenne kjøreveien før den tas i
bruk. Ved behandling av plansaker er tilsynets rolle først og fremst å kommentere sikkerhetsrelaterte
forhold ved planer, slik at signaler og føringer for godkjenningsprosessen blir gitt på et tidlig tidspunkt.
Dette er spesielt viktig i tilfeller der innspill har konsekvenser for arealbruk.
Under er det gitt noen eksempler på forhold som Statens jernbanetilsyn vil kunne ha synspunkter på:
• anbefaling eller fraråding av visse traseer
• synspunkter i forhold til antall tunnelløp
• kurvatur og stigning på spor ved stasjoner
• vurdering av behov for tverrslag/rømningsveger
• synspunkter på om eventuelle anleggsveier bør opprettholdes av beredskapshensyn
• vurdering av behov for areal til plasskrevende installasjoner i eller utenfor tunnel
Fylkes(del)plan og kommune(del)plan
Avklaring av nye traséer for jernbane- og banetunneler vil normalt skje gjennom en fylkes(del)plan eller
kommune(del)plan. Plan- og bygningsloven inneholder detaljerte regler om behandlingen av fylkesplaner
og kommuneplaner, jf §§ 19-4 og 20-5.
Som et ledd i avklaringen av traséer gjennom fylkes(del)plan eller kommune(del)plan, vil det være naturlig
at utbyggeren, i samråd med Statens jernbanetilsyn og den lokale brannvernmyndigheten, foretar en grov
vurdering av brannsikkerheten i den framtidige tunnelen. På dette overordnede plannivået, vil det med
hensyn til kostnadsvurderingen være av interesse å få klarlagt eventuelle behov for sikkerhetstiltak, både
tekniske- og organisatoriske tiltak, ut over kravene i de normer og standarder som benyttes.
Kommunen og sentral tilsynsmyndighet har jf brann- og eksplosjonsvernloven § 14 adgang til å gi pålegg
om ytterligere sikringstiltak. I henvendelsen til Statens jernbanetilsyn og den lokale brannvernmyndigheten
bør det derfor vises til sikkerhetskravene i de normer og standarder som tenkes benyttet, og reises spørsmål
om behovet for ytterligere sikkerhetstiltak.
Endelig beslutning om sikkerhetstiltak for tunneler er imidlertid lite aktuelt i forbindelse med
fylkes(del)planer og kommune(del)planer som tar sikte på å avklare trasé. Hensikten med en brannsikkerhetsvurdering
i en så tidlig prosjektfase vil derfor være å innhente en grov oversikt over behovet for sikkerhetstiltak
og kostnadene knyttet til disse.
Miljøverndepartementet utarbeider veiledning til forskrift om konsekvensutredninger.
17

Reguleringsplan
Hensikten med reguleringsplan (og bebyggelsesplan), er å fastsette mer i detalj hvordan grunnen innenfor
planens begrensningslinje skal nyttes eller vernes. Reguleringsplan er også i mange tilfelle nødvendig rettsgrunnlag
for gjennomføring av tiltak og utbygging.
Plan- og bygningsloven regulerer bruk og vern av arealer, bygninger, konstruksjoner og anlegg, men gir i
liten grad hjemmel for å regulere driftsmessige forhold. Ved vurdering av brannsikringstiltak må imidlertid
driftsmessige forhold og fysiske løsninger ses i sammenheng. Dersom Statens jernbanetilsyn og den lokale
brannvernmyndigheten skal kunne uttale seg til planlagte løsninger for brannsikkerhet, vil det derfor
likevel være nødvendig å ta stilling til driftsmessige forhold i forbindelse med reguleringsplanarbeidet.
I tilfeller hvor den lokale brannvernmyndigheten har vesentlige innvendinger mot den fysiske løsningen
utbyggeren tar sikte på, har kommunen et ansvar for å gjøre DSB kjent med saken, slik at eventuell innsigelse
fra DSB blir mulig. Dersom dette ikke blir gjort av kommunen, kan utbyggeren sørge for at DSB
trekkes inn.
På grunn av at plan- og bygningsloven ikke gir hjemmel for å fatte vedtak om driftsmessige forhold, som
for eksempel utstyr til det lokale brannvesenet, må avklaring av eventuelle konflikter om brannberedskapen
i kommunen skje senere i prosessen og uavhengig av reglene i plan- og bygningsloven. I slike tilfeller vil
det være naturlig at saken tas opp med DSB med sikte på avklaring gjennom råd fra sentral fagmyndighet.
4.2 Innsigelse, mekling og klage
Innsigelse
Innsigelse kan fremmes til kommuneplanens arealdel etter § 20-5, femte ledd, til reguleringsplaner etter §
27-2, nr. 2, første punktum og til bebyggelsesplaner etter § 28-2, fjerde ledd.
Innsigelse innebærer at kommunens rett til å gjøre bindende planvedtak faller bort og overføres til Miljøverndepartementet
dersom en i mellomtiden ikke har klart å løse saken ved mekling hos fylkesmannen.
Adgangen til å rette en innsigelse gjelder bare viktige konfliktsaker der de kommunale planene er i strid
med vedtatte nasjonale og regionale mål, rammer og retningslinjer.
Innsigelser skal fremmes på - tidligst mulig tidspunkt i planprosessen. I motsatt fall kan muligheten til å
fremme innsigelse falle bort.
Innen områdene «jernbane» og «brann» vil det være tre hovedmyndigheter med innsigelsesrett:
• Det fremgår av MD-T 5/95 at NSB er tillagt innsigelsesrett. Etter omorganiseringen av NSB har
Miljøverndepartementet i praksis lagt til grunn at det er Jernbaneverket som innehar innsigelsesretten.
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - innen brann- og eksplosjonsfare/forebygging.
• Fylkesmannen – innen risiko, sårbarhet og beredskap.
Mekling
Dersom det etter avsluttet høring foreligger innsigelse som kommunen ikke vil ta til følge, kan det foretas
mekling mellom partene. Meklingen foretas av fylkesmannen med nødvendig planfaglig bistand fra fylkeskommunen.
Mekling bør skje før kommunestyret behandler saken for å gjøre vedtak.
Dersom mekling ikke fører til enighet mellom kommunen og den myndighet som har reist innsigelse, skal
hele planen etter vedtak i kommunestyret sendes til fylkesmannen som så skal sende planen videre til
Miljøverndepartementet for godkjenning.
Klage
Vedtak om reguleringsplan og vedtak i byggesaker kan påklages av parter og andre med rettslig klageinteresse,
jf forvaltningsloven. Frist for klage er 3 uker. Dersom det er nødvendig kan ytterligere dokumenta-
18

sjon og informasjon ettersendes. Fylkesmannen er klageinstans. De alminnelige regler for klagerett i
forvaltningsloven gjelder.
Offentlige organ kan påklage alle enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven, jf § 15 annet ledd. Det er imidlertid
gjort unntak for kommunestyrets vedtak om å godkjenne eller endre arealdelen i kommuneplanen, jf
§ 20-5 niende ledd. Det vil i prinsippet ikke være anledning til å fremme klage når det har vært anledning
til å fremme innsigelse.
4.3 Oppsummering og sjekkliste for planbehandling før vedtak i
kommunestyret
Figur 2 Oppsummering og sjekkliste for planbehandling før vedtak i kommunestyret 1
1.
Prosessen beskrevet i tabellen over er i henhold til endringene i SAK som trådte i kraft 01.07.2004
19

5 Krav til tunneler
5.1 Krav om dokumentasjon
Kravet om ivaretakelse av sikkerhet, herunder brannsikkerhet, ligger som et overordnet prinsipp i all
lovgivning som omtales i denne veiledningen. Det er også et krav at det skal kunne dokumenteres hvordan
sikkerheten ivaretas. Slik dokumentasjon må kunne legges frem blant annet i forbindelse søknader om
godkjenning, og i forbindelse med tilsyn.
I forhold til brannsikkerhet vises det spesielt til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 3-1 som
sier at eier av særskilt brannobjekt skal sørge for at brannsikkerheten er tilfredsstillende dokumentert.
Dokumentasjonen skal omfatte tekniske og organisatoriske tiltak, herunder vedlikeholds- og interne
kontrollrutiner. Dokumentasjonen skal på oppfordring legges frem for tilsynsmyndighetene, som også kan
kreve ytterligere dokumentasjon.
5.2 Krav om godkjenning
Av jernbaneloven § 4 tredje ledd følger at kjørevei skal være godkjent før den settes i drift. Det skilles i
denne sammenheng mellom ny kjørevei og endring av eksisterende kjørevei. Ny kjørevei skal alltid
godkjennes av Statens jernbanetilsyn. Endring av kjøreveien skal bare godkjennes dersom tilsynet krever
at det skal søkes om ny godkjenning. Vilkåret for at tilsynet skal kunne kreve dette er at endringen kan
påvirke sikkerhet eller miljø.
Statens jernbanetilsyn har gitt ut egen veiledning om prosess for tillatelse til å ta i bruk ny og endret
kjørevei. Denne veiledningen gjelder fullt ut for jernbane- og banetunneler. Veiledningen kan finnes på
tilsynets hjemmeside; http://www.sjt.no
Det gjøres oppmerksom på at de materielle byggesaksreglene i plan- og bygningsloven gjelder selv om
saksbehandlingen foregår i henhold til jernbanelovgivningen. Disse kravene er nærmere beskrevet i
vedlegg 2.
Brann- og eksplosjonsvernlovgivningen gjelder uansett. Veiledning til forskrift om brannforebyggende
tiltak og tilsyn kan finnes på: http://www.dsb.no/dynaweb
I det det vises til ovenfor nevnte veiledninger er det i det følgende lagt vekt på å beskrive de krav i de ulike
lovgivningene som er anses som mest aktuelle i forhold til saksbehandling for godkjenning av jernbane- og
banetunneler.
To regimer – samtrafikkforskriften og kravforskriften
Som det fremgikk av kapittel 2 er det to ulike forskrifter i jernbanelovgivningen som kan komme til anvendelse
ved søknad om godkjenning til å ta i bruk ny eller ombygd kjørevei, henholdsvis:
a) samtrafikkforskriften, eller
b) kravforskriften 2
Samtrafikkforskriften
Samtrafikkforskriften gjelder for ny og vesentlig oppgradert infrastruktur som inngår i det transeuropeiske
2.
Det gjøres oppmerksom på at kravforskriften fra 01.01.2006 vil bli splittet i en ny sikkerhetsforskrift for det
nasjonale jernbanenettet og en ny kravforskrift for øvrig jernbane. Dette vil imidlertid ikke medføre vesentlige
materielle endringer, men at det i hovedsak er det lagt opp til en del presiseringer i forhold til dagens forskrift.
21

konvensjonelle jernbanesystemet. Forskriften implementerer EU direktiv 2001/16 EF som har som formål
å harmonisere trafikkevnen for jernbane slik at den kan samordnes over landegrensene i EØS-området.
I samtafikkforskriften inndeles jernbanen i delsystemer. Infrastruktur er definert som ett delsystem og
inkluderer blant annet jernbanespor, byggverk, broer og tunneler. Forskriften definerer tekniske spesifikasjoner
for interoperabilitet, (TSI). Et delsystem må være i samsvar med TSI-ene og dessuten tilfredsstille
grunnleggende krav gitt i forskriftens vedlegg III. Et teknisk kontrollorgan utpekt av Samferdselsdepartementet
skal foreta verifiseringen, og eventuelt utstede en EF- verifiserings-erklæring for delsystemet.
Deretter kan Statens jernbanetilsyn gi tillatelse til å ta i bruk delsystemet.
Det presiseres at samtrafikkforskriften gjelder for infrastruktur som inngår i det transeuropeiske jernbanenettet.
Samtrafikkforskriften vil derfor ikke komme til anvendelse ved godkjenning eller tilsyn av tunneler
for trikk, T-bane, museumsbaner og lignende.
Kravforskriften
Kravforskriften gjelder for eksisterende, ny og oppgradert infrastruktur, og gjelder alle som «driver
jernbane» jf § 1-1. Kravforskriftens bestemmelser vil imidlertid ikke gjelde for nye og vesentlig oppgraderte
anlegg, hvor annet følger av bestemmelsene i samtrafikkforskriften jf § 1-1 annet ledd. Ved en
eventuell motstrid mellom bestemmelsene i de to forskriftene vil samtrafikkforskriften gå foran.
5.3 Krav om og bruk av normer og standarder
Av kravforskriften § 14-3 annet ledd følger det at kjørevei skal bygges og vedlikeholdes i henhold til
nasjonale og internasjonale standarder. De standarder som legges til grunn skal være akseptert av tilsynet.
Brannvernlovgivningen og plan- og bygningslovgivningen inneholder også krav som går i samme retning.
Dette fremkommer blant annet av reglene i TEK § 7-21 som omtaler at kravene til sikkerhet ved brann kan
dokumenteres enten ved gjennomførelse i samsvar med preaksepterte løsninger eller ved analyse og/eller
beregninger.
For jernbane som inngår i det transeuropeiske konvensjonelle jernbanesystemet er kravet om dokumentasjon
av samsvar med forhåndsdefinerte standarder ytterligere forsterket, i det det som tidligere omtalt
kreves at et godkjent teknisk kontrollorgan skal verifisere at infrastrukturen er i samsvar med tilhørende
tekniske spesifikasjoner.
Statens jernbanetilsyn foretrekker generelt at europanormene i NS EN seriene, NEK EN seriene og UIC
seriene benyttes framfor mindre kjente standarder. Spesielt er det ønskelig at normen NEK EN 50126
benyttes for flest mulig jernbaneanlegg.
Forøvrig har tilsynet normalt akseptert Jernbaneverkets tekniske regelverk; JD5XX serien, samt AS Oslo
Sporveiers kravdokumenter og funksjonsbeskrivelser:
• dokument DTA-600-SA-001, funksjonsbeskrivelse underbygning for baner med strømskinne. Dette
er et dokument som blant annet beskriver tunnelprofiler, krav til evakuering og krav til brannsikring
• dokument M4-E2-S0001, funksjonskrav til brannsikring/evakuering. Dette dokument beskriver blant
annet krav til brannslukkesystemer, belysning, skilting, rømningsveier og røykventilasjon
5.4 Krav om og bruk av risikoanalyser
Kravet om bruk av analyser kommer til uttrykk i jernbanelovgivningen i kravforskriften § 5-1, som blant
annet sier at det skal gjennomføres analyser ved utbygginger og modifikasjoner dersom endringen kan ha
betydning for trafikksikkerheten. Resultatene fra analysene skal brukes med sikte på å redusere risiko for
tap av menneskeliv eller for alvorlig personskade.
22

I plan- og bygningslovgivningen omtaler TEK § 7-21 at kravene til sikkerhet ved brann kan dokumenteres
enten ved gjennomførelse i samsvar med preaksepterte løsninger eller ved analyse og/eller beregninger.
Brannvernlovgivningen inneholder krav om at det skal benyttes risikovurderinger i arbeidet med forebygging
av brann. Dette gjelder spesielt i forhold til særskilte brannobjekter i henhold til forebyggendeforskriften,
se kapittel 5.9. Dimensjoneringsforskriften slår fast at kommunen plikter å sørge for at brannvesenet
er organisert og dimensjonert på bakgrunn av den risiko som foreligger.
Analysen skal brukes til å bidra med tilleggsinformasjon på områder der det råder usikkerhet om risiko.
Usikkerheten kan være knyttet til sannsynligheten for at skade skal inntreffe og/eller usikkerhet til konsekvensene
av skade. Risikoanalysen skal beskrive og om mulig beregne risiko, slik at man kan sammenstille
resultatet fra risikoanalysen med fastlagte kriterier for hva som er akseptabel risiko.
Kapittel 2 i kravforskriften, inneholder bestemmelser om overordnede prinsipper som skal legges til grunn
for arbeidet med trafikksikkerhet. Disse bestemmelsene er relevante i forhold til å fastlegge kriterier for
akseptabel risiko for tunneler:
• kontinuerlig forbedring av trafikksikkerheten
• reduksjon av risiko så langt det med rimelighet er gjennomførbart, (ALARP prinsippet).
• etablering av barrierer mot alvorlige konsekvenser av enkeltfeil
Dersom analysen viser at vedtatte sikkerhetskrav ikke er oppnådd, jf akseptkriterier, må risikoreduserende
tiltak gjennomføres. Tiltak prioriteres i følgende rekkefølge:
• tiltak som reduserer sannsynlighet for at hendelser skal oppstå
• tiltak som gjør trafikantene i stand til å slokke en eventuell brann
• tiltak som gir mulighet for rask varsling, rask stenging og kommunikasjon med varslingssentral
• tiltak som sikrer trygg og effektiv evakuering av personer som er truet av røyk og brann
• tiltak som letter brannvesenets innsats i tunnelen
• tiltak som ellers styrker brannberedskapen i området
I tilfeller der anbefalinger i analyser ikke følges må det dokumenteres hvilke begrunnelser som ligger til
grunn for beslutningen om ikke å gjennomføre tiltaket, (for eksempel nytte/kostnads vurderinger).
Det finnes gode standarder for utførelse av risikoanalyser. Statens jernbanetilsyn og Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler at risikoanalyser for jernbane- og banetunneler utføres i henhold
til NS 3901 «Risikoanalyse av brann i byggverk». Det vises til veiledning til denne standarden; «Risikoanalyse
av tunneler og underjordiske anlegg for T-bane og jernbane». Både standarden og veiledningen kan
kjøpes hos Standard Norge, på nettstedet: http://www.standard.no
5.5 Krav om tilrettelegging for evakuering og selvberging
Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 2-3 sier at eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at
rømningsveiene til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning og at rømningsveiene skal ha et
tilfredsstillende ledesystem der det er nødvendig.
Kravforskriftens § 14-4 bokstav i) inneholder tilsvarende krav om tilrettelegging for evakuering og selvberging.
Ved bygging av nye tunneler og ved vesentlig oppgradering av eksisterende tunneler skal det etableres
rømningsveier, enten ved tverrforbindelser mellom toløpstunneler, tverrslag eller annen teknisk løsning.
Kravet om mulighet for rømning gjelder også for eksisterende tunneler. Krav til standard på rømningsveier
vil imidlertid kunne tolkes mer skjønnsmessig. At det er tilrettelagt for selvberging og evakuering kan for
eksempel sannsynliggjøres ved analyser.
23

Det er i utgangspunktet et krav at det skal kunne gjennomføres redningsinnsats i enhver tunnel. Det skal
foreligge tilfredsstillende beredskapsplaner og innsatsplaner hos de aktuelle aktører; lokalt brannvesen,
trafikkutøver og tunneleier.
Det vises for øvrig til kapittel 6 om beredskap.
5.6 Krav om mulighet for kommunikasjon
Kravforskriften § 12-3 bokstav d) lyder som følger: «Trafikkledelsen skal ha velegnet utstyr for å overvåke
trafikken samt kunne kommunisere med togbetjening og stasjoner innen driftsområdet. Ved nødsituasjoner
skal det være gjensidig mulighet til rask kontakt mellom togbetjening og trafikkledelse.»
Kravet om at det ved nødsituasjoner skal være gjensidig mulighet til rask kontakt mellom togbetjening og
trafikkledelse er å forstå slik at
• kommunikasjonsmiddel for kontakt mellom togpersonalet og trafikkledelse skal finnes
ombord i toget
• togpersonalet skal ha mulighet for kontakt med trafikkledelsen også når de befinner seg
utenfor toget
• kommunikasjonssystemet skal ha full dekning på strekningen, også i tunneler
• kommunikasjonssystemet skal ha tilnærmet 100 % tilgjengelighet
Brannvernlovgivningen forutsetter også kommunikasjon. I forhold til dette vil Stortingets vedtak av 2.
desember 2004 om å etablere et landsdekkende digitalt radionettverk for nød- og beredskapsetater
overstyre eventuelle lokale vedtak knyttet til nødkommunikasjon, se kapittel 6.
5.7 Krav til eier om å etablere samarbeid med bruker
Dersom det er andre enn eier/infrastrukturforvalter som har bruksrett til tunnelen, plikter eier/infrastrukturforvalter
å etablere de nødvendige samarbeidsordninger med bruker for å sikre at brannsikkerheten
ivaretas. Eiers forpliktelser kan ikke fraskrives gjennom avtale. Dette kravet fremkommer i forskrift om
brannforebyggende tiltak og tilsyn § 2-1.
Kravet om at forholdet mellom infrastrukturforvalteren og trafikkutøveren skal avtalefestes fremkommer i
fordelingsforskriften § 8-1. Fordelingsforskriften gjelder imidlertid bare for infrastrukturforvaltere og
trafikkutøvere på det nasjonale jernbanenettet.
Eksempler på forhold som må avtalefestes kan være krav til egenskaper ved- eller utrustning av rullende
materiell, krav om at trafikkutøveren har etablert bestemte rutiner og prosedyrer samt krav om kompetanse/
opplæring.
5.8 Krav til materialer og brannsikkerhet
Teknisk forskrift (TEK) inneholder generelle regler for sikkerhet ved brann som også har gyldighet ved
brannsikring av tunneler.
TEK § 7-2 setter krav til tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer, materielle verdier og miljø- og
samfunnsmessige forhold. Kravene retter seg mot planløsning og utførelse av tiltak med fokus på bæreevne
og stabilitet, antennelse og spredning av brann og røyk, samt tilretteleggelse for slokke- og rømningsmuligheter.
Byggverk skal sikres slik at materialer og konstruksjoner ikke antennes lett og slik at flammer og
røyk som kan sette liv og helse i fare ikke utvikles og spres raskt.
24

Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn inneholder tilsvarende krav om at virksomhet/bruker av
brannobjekt skal innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger
virker som forutsatt.
I jernbanelovgivningen finnes tilsvarende krav både i samtrafikkforskriften i vedlegg III punkt 1.1.4, og i
kravforskriften i § 14-4.
Det følger av disse kravene at det må stilles krav til materialers egenskaper i forhold til brennbarhet og
avgivelse av giftige gasser ved brann. I tunneler er dette blant annet aktuelt for materialer som benyttes til
frostsikring, i isolasjon og i ledninger.
5.9 Krav som gjelder for særskilte brannobjekter
Brann- og eksplosjonsvernloven § 13 inneholder krav om registrering av særskilte brannobjekter. Registreringen
medfører at kommunen har plikt til å føre regelmessig (årlig) tilsyn med disse for å sikre at eier/
virksomhet tar ansvar og imøtekommer de krav som settes til brannsikkerhet.
Tunneler og underjordiske trafikkanlegg kan registreres som særskilte brannobjekter fordi det regelmessig
vil oppholde seg mange mennesker der
Utvelgelsen forutsetter en grov risikovurdering av om objektene faller inn under brann- og eksplosjonsvernlovens
§ 13, hovedsakelig basert på tunnelens lengde, trafikkarbeid, tilstand og tilgjengelighet for
innsatsmannskaper. Før kommunen treffer vedtak om registrering av en tunnel som særskilt brannobjekt,
skal brannvesenet gå i dialog med eier og gjøre seg kjent med dennes risikovurderinger. Det forutsettes at
eier har gjennomført en helhetlig analyse av brann- og ulykkesrisikoen i tunnelen. Det forutsettes også at
dokumentasjonen er i en form som på en rimelig lettfattelig måte synliggjør analyser og resultater.
For jernbanetunneler vises i denne sammenheng til utdrag fra «Jernbaneverkets tekniske regelverk for
tunneler» som finnes i vedlegg 4 i denne veiledningen.
Tunnelanlegg som også omfatter stasjonsområder eller publikumsområder kan registreres som ett eller
flere særskilte brannobjekt. Ved inndeling i flere særskilte brannobjekt må det også utarbeides dokumentasjon
som viser total brannsikkerhet for samtlige brannobjekt.
Det presiseres at det er kommunen som har avgjørelsesmyndighet i utvelgelse og registrering av særskilte
brannobjekt, uavhengig av hvilke risikoanalyser eier måtte ha gjort. Avgjørelsen er prosessuell, men
behandles som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
5.10 Materielle krav i plan- og bygningsloven
For beskrivelse av hvilke materielle krav i plan- og bygningsloven som kan være aktuelle i forbindelse med
brannsikring av tunneler, vises det i sin helhet til vedlegg 2.
25

6 Beredskap
Kravforskriften, kapittel 9, omhandler krav til beredskap:
§ 9-1. Krav om beredskap
Den som driver jernbanevirksomhet skal etablere beredskap for ulykker. Beredskapen skal være basert
på resultatet av analyser og være dokumentert i egne beredskapsplaner.
Den som driver trafikkvirksomhet på det nasjonale jernbanenettet, skal avstemme beredskapsplanen
med gjeldende beredskapsplan for den aktuelle kjørevei.
§ 9-2. Krav om verifikasjon av beredskapens effektivitet
Den som driver jernbanevirksomhet skal regelmessig gjennomføre øvelser eller lignende for å verifisere
at den etablerte beredskap vil fungere etter sin hensikt dersom en ulykkessituasjon inntreffer.
Den som driver trafikkvirksomhet og den som driver kjørevei skal samordne aktiviteten som utføres etter
første ledd, i den grad det er nødvendig.
Brann- og eksplosjonsvernloven §§ 14 og 21 inneholder tilsvarende bestemmelser om beredskapsplikt som
i jernbanelovgivningen, og beskriver i tillegg at beredskapen og innsatsplanene skal være samordnet med
den offentlige beredskapen.
Risikoanalysen skal definere de ulykkesscenariene som er aktuelle i tunnel. Beredskapsanalysen bør ta for
seg beredskapsfasene som er de faser som oppstår i en beredskaps-/ulykkessituasjon. Disse fasene er:
1. Deteksjon. Oppdagelsen av at en situasjon avviker fra det normale og å tolke at avviket kan føre til en
ulykke. Deteksjon kan være automatisk eller gjøres av personer.
2. Varsling. Det innebærer at de som kan bringe avviket tilbake til normal tilstand eller redusere skade
tilkalles og gjør seg rede til innsats.
3. Bekjempelse. Innsats som gjøres for å unngå at avviket utvikler seg videre til en ulykke eller for å
minimere skade og muliggjør effektive tiltak for redning og evakuering.
4. Redning. Sikre at involverte og skadede personer blir funnet, gitt nødvendig førstehjelp og brakt til
sikkert sted for eventuell behandling av helsepersonell.
5. Selvevakuering. Ta seg ut av tog og tunneler frem til sikkert område.
6. Normalisering. Sikre at skader på tunneler utbedres slik at normal trafikkavvikling kan gjenopptas.
Beredskapsanalysen skal vurdere om det er samsvar mellom krav til beredskap og tilgjengelige beredskapsressurser
både av teknisk og organisatorisk art slik at beredskapsmål oppnås. Eventuelle mangler kompenseres
ved tekniske, eller dersom dette ikke er mulig, organisatoriske tiltak, eller ved en kombinasjon av
begge deler.
Brannvesenets beredskapsplaner bør også inneholde beskrivelser av forhold som valg av kommandoplass,
sambandsprosedyrer, angrepsmåte, utstyrsbehov og særlige lokale forhold som kan få betydning for
innsatsen.
Ulykkes- og innsatsscenarier
Innsatsplaner for ulike typer uhell skal utarbeides og innøves i alle ledd.
De mest aktuelle ulykkesscenarier og hvordan de best håndteres skal beskrives. For innsats fra brannvesen
skal tid til utrykning og angrepsveier for utrykningsmannskap kartlegges. Brannvesenet vil ha en sentral
rolle som den nødetat som bør ha utstyr til og kompetanse for å kunne foreta redningsarbeid inne i en tunnel.
27

Særlige forutsetninger for brannvesenets innsats
Terminering av nødtelefon
Varsel om brann eller annen ulykke skjer raskest gjennom nødtelefon med terminering til nødalarmeringssentral
ved bruk av nødnummer 110. Brannvesenets beredskapsstyrke alarmeres da umiddelbart.
Samband
For at brannvesenet skal kunne gjøre innsats i tunneler er det avgjørende at det er etablert samband, se
kap.5.8 om dette. Beredskapsplaner må utarbeides i forholdt til de kommunikasjonsmuligheter som foreligger.
Ved en brann er riktig dimensjonering av ventilasjon en forutsetning for at innsatspersonellet skal kunne ta
seg frem til skadestedet. Dette er et av de viktigste forhold brannvesenet må avklare med eier. Ventilasjon
må omtales særskilt i beredskapsplanen. Redningsinnsats er avhengig av at ventilasjonskapasitet og -
retning er kjent på forhånd. Sikker og effektiv innsats kan vanligvis skje ved innrykning i ventilasjonsretningen.
Styrt endring av ventilasjonsretning må ikke gjennomføres uten etter samråd med brannvesenet og
at brannvesenet har kontroll med situasjonen. I praksis bør ansvaret for beslutning om endring av ventilasjonsretning
ligge hos brannvesenets ledelse på ulykkesstedet (ikke hos politiet som skadestedsleder).
Vannforsyning
Sikker vannforsyning er en annen forutsetning for at brannvesenet skal ha mulighet for å kunne gjøre
innsats. Vannforsyning kan etableres ved vannforsyning gjennom hydrant eller ved at førsteinnsatsen
bringer med vann i tankvogn med tilstrekkelig kapasitet.
Normalt vil det kun være aktuelt med innsats i tunneler dersom følgende forutsetninger er tilfredsstilt:
• brannvesenet har røykdykkerkompetanse og utstyr
• det er adkomst til tunnelen
• innsats kan gjøres med trekkretningen
• det er tilrettelagt for jording av kjørestrømsanlegg
• det er mulighet for kommunikasjon
• det er tilgjengelig vannforsyning
Eventuell brennbar kledning i tunnelen kan begrense brannvesenets innsatsmuligheter.
Brannvesenets beredskapsplaner bør være delt inn i en operativ del med innsatsplanene og en administrativ
del.
Særskilt utstyr
Tilstrekkelig vannforsyning er av avgjørende betydning for sikker og hensiktsmessig innsats i tunneler.
Kartlegging av vannforsyning er derfor svært viktig. Medbrakt slukkevann kan mange steder være eneste
mulighet for brannvesenet når det gjelder tilgang på nødvendig slokkevann i en akuttfase.
Brannvesenets innsats i tunnel kan være avhengig av spesielt utstyr. Sentral tilsynsmyndighet (DSB) kan i
henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 14 pålegge tunneleier/virksomhet å bekoste og vedlikeholde
en nødvendig oppgradering av det kommunale brannvesen, som vannforsyning, slokkeutstyr og røykdykkerutrustning.
28

7 Oppgradering av eldre tunneler
Krav i lovgivningen vedrørende tunneler gjelder i prinsippet både for nye og eldre tunneler. Det er således
en forutsetning at enhver tunnel skal ha et tilfredsstillende sikkerhetsnivå, herunder tilfredsstille konkrete
krav i lovgivningen, for eksempel kravet om mulighet for kommunikasjon.
Som det fremgår i kapittel 5 Krav til tunneler er imidlertid flere av kravene gitt i form av funksjonskrav.
Det vil i disse tilfellene være rom for tolkning i forhold til hvilken standard som skal legges til grunn for at
kravene kan betraktes som oppfylt. For å dokumentere at krav er oppfylt kan det vises til at anerkjente
normer og standarder har blitt fulgt. Analyser kan også brukes for å sannsynliggjøre at krav er oppfylt.
Ut over de krav lovgivningen eksplisitt stiller i forhold til brannsikkerhet og tunneler, er det en forventning
i lovgivningen om at eventuelle kostnadseffektive risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. Dette kravet
kommer blant annet til uttrykk i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 2-1:
Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette
kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved
bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike.
Og i kravforskriften § 2.2: Risiko for tap av menneskeliv eller alvorlig personskade skal reduseres så langt
det med rimelighet er gjennomførbart.
Nedenfor er det gitt et eksempel på en prioriteringsliste over tiltak.
Første prioritet
• regelmessig inspeksjon og vedlikehold av tunnelen
• beredskapsplan og øvelser
• skilting og belysning av rømningsveier
• nødkommunikasjon (nødnett/nødradio)
• beredskap og adkomst for redningsetater
• kompetanse hos personer med oppgaver relatert til brann i tunneler
Andre prioritet
• strømforsyning i tunneler
• sikring av nødutganger og utstyrsrom mot uautorisert adgang
• utskifting eller tildekking av brennbare materialer
• gangbaner for evakuering
• seksjonering og jording av kjørestrømanlegg/kontaktledningsanlegg
• fasiliteter for evakuering og innsats fra redningsetater
7.1 Oppgradering av T-banetunneler
AS Oslo Sporveiers langsiktige mål er at eldre tunneler skal oppgraderes til et sikkerhetsnivå som er mest
mulig likt det sikkerhetsnivå som nye tunneler har. Ved vurdering av oppgradering av tunneler skal det
legges vekt på å se sikkerhetsgevinsten i forhold til praktiske og økonomiske forhold.
For Sporveien vedtas det rammer som til enhver tid beskriver omfanget av oppgraderingen og i hvilken takt
dette skal skje. Brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter tar til en viss grad hensyn til økonomiske/
bevilgningsmessige forhold hos objekteier ved behov for nødvendig oppgradering.
29

Prioritering av tiltak
Sporveien rangerer tiltak etter følgende prioritet:
1. tiltak som sikrer at tunneler imøtekommer de tekniske minstekrav til utforming og utstyr
2. tiltak som reduserer muligheten for at ulykker og branner kan inntreffe
3. tiltak som gir mulighet for hurtig og effektiv iverksetting av tiltak fra redningsmannskap
4. tiltak som bidrar til bedring av selvevakueringsforholdene
5. andre tiltak som reduserer konsekvensene av ulykker
Eksempler på tiltak er:
• fjerne mulige tennkilder og redusere mengden brennbare materialer fra tunnelene
• seksjonere og sikre tilstøtende rom med tennkilder eller brennbart utstyr fra tunnelene
• opprettholde brannbeskyttelse av PE-skum
• sikre at gjennomføringer mellom tunnelene og tilstøtende rom har riktig brannklasse
• holde kjentmannskurs for og trene eget personell sammen med brann- og redningsmannskapene
• opprettholde gode (nød-)kommunikasjonssystemer
• opprustning av rømningsprofil og rømningsveier
• røykventilasjon i tunnelene. Styre røyk i en retning og evakueringen i motsatt retning for å sikre at
passasjerene og redningsmannskapene ikke blir eksponert for røyk
• slukkeutstyr i tunnelene. Installere brannvannsuttak i tunnelene
7.2 Oppgradering av jernbanetunneler
Jernbaneverkets mål er at sikkerheten i eldre tunneler skal være på et nivå som er i henhold til etatens egne
sikkerhetskrav. I tillegg ønsker Jernbaneverket å satse på tiltak for selvevakuering, konsekvenshindrende
tiltak og assistert redning. Prioritering av tiltak skjer ved å vurdere i hvilke tunneler og med hvilke tiltak
man oppnår mest sikkerhetsgevinst pr. investert krone.
Prioritering av tiltak
Jernbaneverket rangerer tiltak etter følgende prioritet:
1. tiltak som sikrer mulighet for selvevakuering også ved tilstedeværelse av røyk i tunnelen
2. tiltak som reduserer konsekvenser av en togbrann i tunnelen
3. tiltak som gir mulighet for iverksetting av tiltak fra redningsmannskap
Typiske aktuelle tiltak er:
• utbygging av ledelys i de lengste tunnelene
• mobilt evakueringslys plassert i tog for øvrige tunneler
• brannbeskyttelse/fjerning av PE-skum
• montering av jordingsbrytere
• måling av vindstyrke og –retning med kommunikasjon til internett og mobiltelefon
• øvelser der togselskaper trener sammen med redningsetater
• gode kommunikasjonssystemer basert på GSM-R og nødnett
30

Vedlegg 1
Om unntaksbestemmelsene for jernbaneanlegg
En rekke tiltak er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling med hjemmel i pbl § 93 annet ledd. Dette
gjelder mindre tiltak hvor behandling ikke er nødvendig og tiltak som behandles etter annet regelverk. Jernbaneanlegg,
herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, er typiske eksempler på tiltak som etter visse
vilkår kan komme inn under unntaket fra kravet om byggesaksbehandling i SAK § 7 nr. 2 bokstav b.
Hensikten med unntaket i SAK § 7 nr. 2 bokstav b er å hindre dobbeltbehandling av saker etter byggesaksreglene
og annet lovverk. I forarbeidene til plan- og bygningsloven, Ot.prp.nr. 39 (1993-94) er hensynet til
smidighet og effektivitet vektlagt ved at tiltak som er godt nok ivaretatt gjennom behandling etter annet
regelverk, ikke skal byggesaksbehandles. Det ligger en begrunnet forventning om at sektormyndigheten
har fagfolk og ekspertise som gjør det unødvendig med byggesaksbehandling. Det skal ikke være
nødvendig med ny behandling av forhold som allerede er avklart gjennom reguleringsplan eller bebyggelsesplan.
For tiltak unntatt byggesaksbehandling gjelder likevel de materielle krav i bygningslovgivningen dersom
ikke annet er nevnt. Beskrivelse av hvilke krav som gjelder uansett finnes i vedlegg 2.
Er tiltaket i strid med bestemmelser eller plan gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, må det søkes
om dispensasjon. Tiltaket kan likevel behandles etter unntaksregelen dersom kommunen på forhånd endrer
planen eller eventuelt gir dispensasjon etter § 7.
Unntaksbestemmelsen i SAK § 7 nr. 2 bokstav b
Jernbaneanlegg, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, er unntatt fra reglene i plan- og bygningsloven
kapittel XVI om saksbehandling, ansvar og kontroll på følgende betingelser:
• dersom de er anlagt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av jernbaneloven
• så langt tiltaket er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter pbl
Unntaket fra saksbehandlingsreglene vil medføre at tiltakshaver ikke får noen søknadsplikt etter plan- og
bygningslovens bestemmelser. Reglene om saksbehandling, ansvar og kontroll i pbl kapittel XVI gjelder
ikke. Kommunen har ikke adgang til å foreta byggesaksbehandling.
Det er en generell betingelse for unntak at det aktuelle tiltaket følger de betingelser og vilkår som er fastsatt
etter de respektive lover; her jernbaneloven. Det er en generell forutsetning at dersom deler av det aktuelle
tiltaket ikke er behandlet og godkjent etter annet regelverk som nevnt, skal de aktuelle deler av tiltaket
undergis byggesaksbehandling etter reglene i plan- og bygningsloven.
Plan- og bygningsloven § 92a understreker at tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling skal utføres i
samsvar med krav som følger av plan- og bygningslovgivningen. Videre forutsetter bestemmelsen at
tiltaket ikke må plasseres, utføres eller medføre en virksomhet som kan føre til fare eller urimelig ulempe
for omgivelsene eller allmenne interesser. Utgangspunktet er at tiltakshaver selv vurderer dette. Bygningsmyndighetene
kan i motsatt fall kreve endring/fjerning i ettertid.
Av SAK § 7 nr. 4 fremgår at tiltakshaver skal underrette kommunen så snart tiltaket er godkjent etter annet
regelverk og angi tidspunktet for igangsettelse og opplysninger om tiltakets plassering av hensyn til
kartverk.
Tiltak som er unntatt søknadsbehandling kan tas i bruk uten midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest.
Senest fire uker etter at tiltaket er ferdig skal tiltakshaver sende underretning til kommunen om tiltakets
plassering slik det er utført. Kommunen skal uttale seg til saken i tråd med de regler som gjelder for saksbehandling,
f.eks. konsesjon.
31

For tiltak unntatt byggesaksbehandling forutsettes det at tiltakshaver gir opplysninger om tidspunkt for
gjennomføring av tiltaket og om praktiske forhold i anleggsperioden. Dette er informasjon som naboer og
berørte parter vanligvis blir orientert om gjennom søknad.
Detaljert avklart
Bakgrunnen for kravet om at tiltaket skal være «detaljert avklart», er at det ikke skal være nødvendig med
ny behandling i byggesak av forhold som allerede er avklart gjennom reguleringsplan eller bebyggelsesplan.
Berørte myndigheter, grunneiere, rettighetshavere og naboer skal gjennom behandling av reguleringsplan/bebyggelsesplan
eller byggesaksbehandling sikres rett til medvirkning med hensyn til den fysiske
utformingen av tiltaket.
Hvor det ikke foreligger avklaring i regulerings- eller bebyggelsesplan av alle forhold som er nødvendig
for unntak fra byggesaksbehandling, må de gjenstående detaljspørsmål behandles i byggesaken.
Ønsker man å detaljere reguleringsplanen slik at tiltaket kan unntas etter SAK § 7 nr. 2 bokstav b, innebærer
dette mindre handlingsrom i den videre prosjekteringen, samt at det kan føre til behov for ny planbehandling
for forhold hvor byggesaksbehandling ellers ville være tilstrekkelig.
Begrepet «detaljert avklart» i relasjon til tunneler, tunnelportaler og tverrslag innebærer at tiltakets plassering
og utforming, samt eventuelle restriksjoner på bruken av områdene over tiltaket, er fastlagt i plan. I
tillegg må det foreligge et overordnet brannsikkerhetskonsept, samt henvisning til nødvendige detaljerte
tegninger som viser utformingen av tiltaket.
Det bør dessuten legges frem tilleggsinformasjon i form av illustrasjoner som gir de berørte forståelse av
hvordan tunnelportalene vil bli, men dette er ikke et absolutt krav.
Endringer
Ofte vil det kunne være behov for endringer og mindre justeringer underveis i byggeprosessen i forhold til
hva en i utgangspunktet har planlagt.
Dersom jernbaneanlegget er søknadspliktig vil eventuelle endringer være avhengig av ny søknad etter planog
bygningslovens § 93 og at kommunen har utferdiget de nødvendige tillatelser.
Hvis tunnelanlegget er unntatt fra søknadsbehandling, vil endringer kunne foretas så langt de ikke er i strid
med plan- og bygningslovgivningen, herunder bindende arealplaner. Så lenge endringen ligger innenfor de
bindende planbestemmelser og plan- og bygningslovens øvrige regelverk, kan de gjennomføres uten at
dette søkes eller meldes til kommunen. Men dersom tiltaket er i strid med regelverket, herunder de
bindende planbestemmelser, vil unntak fra søknadsplikt være avhengig av at kommunen vedtar nødvendige
endringer i planen eller eventuelt dispensasjon etter lovens § 7.
I en del tilfelle kan det være behov for små justeringer ved selve utførelsen av tiltaket etter at reguleringsplanen
eller bebyggelsesplanen er vedtatt, uten at planen endres eller dispensasjon etter lovens § 7
innhentes. Det kan f.eks. være behov for justeringer både vertikalt og horisontalt i terrenget, eller mindre
endringer i utformingen av tiltaket. Justeringsadgangen bør komme til uttrykk i planen. Hvor store
endringer som bør kunne godtas, vil variere med hva slags tiltak det er tale om og beliggenhet. En må f.eks.
kunne godta større justeringer i spredtbebygde strøk enn i tettbebygd strøk. Det må også vurderes om justeringen
vil kunne føre til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser. Det anbefales
at det på forhånd tas kontakt med kommunen om hvilke justeringer som kan godtas.
32

Vedlegg 2 Materielle krav i plan- og bygningsloven
Materielle krav i plan- og bygningsloven
De materielle byggesaksreglene i plan- og bygningsloven gjelder også for tiltak som er unntatt byggesaksbehandling
etter SAK § 7 nr. 2 bokstav b. Med materielle bestemmelser menes bestemmelser som regulerer
borgernes plikter, herunder krav om fysiske forhold i en eller annen målbar form.
De materielle regler gjelder imidlertid bare så langt de passer for varige konstruksjoner og anlegg, jf pbl §
84. Hva som ligger i begrepet «så langt de passer» beror på en fornuftig anvendelse av den enkelte regel
opp mot det konkrete tiltaket. I begrepet ligger at lovens regler må anvendes etter sitt formål. Regler som
åpenbart ikke har noen fornuftig funksjon for jernbaneanlegg, kommer ikke til anvendelse. Hvilke regler
som gjelder må avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle og i forhold til hva slags anlegg det er tale om.
At samme regelsett gjelder for alle typer tunneler uansett kompleksitet og omfang, bør ikke by på
problemer siden kravene i TEK er funksjonsrettede. Dette innebærer at oppfyllelse av lovpålagte krav kan
løses på forskjellige måter avhengig av type tiltak.
Myndigheten som godkjenner tiltaket bør vise til tiltakshavers ansvar for å etterleve materielle krav i planog
bygningsloven, jf § 93 annet ledd, siste punktum.
Jernbane- og banetunneler
Estetikk
Det fremgår av flere bestemmelser i plan- og bygningsloven at estetiske hensyn skal ivaretas i plan- og
byggesaksbehandlingen, jf §§ 2, 20-1 og 74 nr. 2. At dette også gjelder for jernbaneanlegg, er understreket
i SAK § 7 nr. 2 jf nr. 1 bokstav a.
Det er viktig å være klar over at enkelte kommuner har egne retningslinjer for estetisk utforming av tiltak
etter loven.
En rekke av de tiltak som inngår i et jernbaneanlegg er standardiserte (f.eks. spor, kontakt-ledningsanlegg
med master, signalanlegg, teleanlegg o.l.). Av hensyn til en enhetlig utforming, vedlikehold, kostnader mv.,
bør kommunene samordne sin anvendelse av de estetiske kravene slik at anlegget får en enhetlig utførelse.
Nærmere om kravene til estetikk finnes i rundskriv H-7/97 utgitt av Miljøverndepartementet og
Kommunal- og arbeidsdepartementet. Disse departementene har i samarbeid med Kulturdepartementet
også utarbeidet en egen veileder (T-1179) om estetikk i plan- og byggesaker. Veilederen behandler bl.a.
typiske problemer og virkemidler i plan- og byggesaksbehandlingen.
Utførelse av byggearbeid og krav til produkter til byggverk
Plan- og bygningslovens § 77 med tilhørende deler av forskrift om krav til byggverk og produkter til
byggverk (TEK) gjelder for jernbaneanlegg.
Krav til produkter til byggverk retter seg i første rekke mot produsenter av byggematerialer. Det forutsettes
at jernbaneanlegg, herunder jernbane- og banetunneler, gjennomføres med byggematerialer som oppfyller
kravene etter reglene om produkter til byggverk.
Endring eller fjerning av tiltak etter pbl § 92 annet ledd
Etter plan- og bygningslovens § 92 a skal tiltak unntatt fra søknadsplikt utføres i samsvar med krav som
følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Slike tiltak kan plan- og bygningsmyndighetene
33

kreve endret eller fjernet dersom dets plassering, utførelse mv. eller virksomheten det fører med seg ellers,
kan føre til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser.
Utbygger av jernbaneanlegget har ikke adgang til å iverksette tiltak som innebærer slik fare eller ulempe
som nevnt i lovens § 92 a. Tilsvarende må det også kunne legges til grunn at anleggelse av jernbane ikke
skjer på en slik måte at sanksjonsbestemmelsene i plan- og bygningslovens kap. XVIII og XIX samt SAK
§ 32 må tas i bruk
Sikkerhet ved brann, TEK § 7-2
Reglene i forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) er hovedsakelig utformet for
bygninger og bygningstekniske installasjoner og vil derfor i liten grad være anvendelige for jernbane- og
banetunneltiltak.
De generelle regler for sikkerhet ved brann vil likevel ha gyldighet ved brannsikring av slike tiltak.
Forskrifter til jernbaneloven og brann- og eksplosjonsvernloven regulerer grunnleggende krav til brannsikkerhet
i tunneler. Det forutsettes at nevnte regelverk om brannsikring av jernbane- og banetunneler er i
samsvar med de generelle bestemmelser om brannsikring etter plan- og bygningsloven med tilhørende
forskrifter.
TEK har i kap. VII «Personlig og materiell sikkerhet, Sikkerhet ved brann, § 7-2», bestemmelser som vil
være relevante i forbindelse med brannsikring av jernbane- og banetunneler. For utfyllende kommentarer
til forskriften vises til REN veiledning til teknisk forskrift, 3. utgave 2003.
TEK § 7-2 setter krav til tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer, materielle verdier og miljø- og
samfunnsmessige forhold. Kravene retter seg mot planløsning og utførelse av tiltak med fokus på bæreevne
og stabilitet, antennelse og spredning av brann og røyk, samt tilretteleggelse for slokke- og rømningsmuligheter.
Dokumentasjon ved brann, TEK § 7-21
Brannområdet er ikke underkastet særskilte dokumentasjonskrav i byggesakssammenheng. Kravene til
dokumentasjon er de samme som for andre fagområder. Oppfyllelse av kravene i TEK skal dokumenteres
enten ved gjennomførelse i samsvar med preaksepterte løsninger eller ved analyse og/eller beregninger
som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende. Dokumentasjonsomfanget vil således
variere etter hvilken tilnærming som er valgt for prosjektering. Plan- og bygningslovens krav til dokumentasjon
retter seg mot oppføringsfasen frem til ferdigattest er utstedt. Brann- og eksplosjonsvernloven med
tilhørende forskrifter setter krav til brannteknisk dokumentasjon i driftsfasen.
Risikoklasser og brannklasser, TEK § 7-22
Tiltak inndeles i risikoklasser etter hvilken risiko en brann kan få for liv og helse. Risikoklassen vil være
bestemmende for hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre rømning ved brann.
Tiltak inndeles dessuten i brannklasser ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse,
samfunnsmessige interesser og miljø. Brannklassen vil være bestemmende for krav til byggverkets
bæreevne mv. ved brann.
Bæreevne og stabilitet, TEK § 7-23
Byggverk skal utformes slik at de har tilstrekkelig stabilitet i tilfelle brann m.m.
Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk, TEK § 7-24
Det er et krav etter § 7-24 at byggverk skal bygges og utstyres slik at sannsynligheten for brannfare med
spredning av brann og røyk reduseres til et akseptabelt nivå. Bestemmelsen stiller blant annet krav til overflater
med hensyn til branntekniske egenskaper og tekniske installasjoner.
34

Bestemmelsen er anvendbar i forhold til tunneler når det gjelder branntekniske egenskaper på overflater.
Overflate og kledninger skal, foruten å bidra til brannmotstand, ha gode branntekniske egenskaper som gir
akseptabelt vern mot antennelse, varmeavgivelse, røykutvikling og seksjonering mellom løp.
Tilrettelegging for slokking av brann, TEK § 7-25
Teknisk forskrift stiller krav til slokkeutstyr som skal kunne benyttes av folk i byggverket for å slokke en
brann i en tidlig fase, før og uavhengig av brannvesenets innsats.
Brannslokkeutstyr må være plassert slik at brukerne lett kan finne frem til det og slokke branntilløp før det
utvikler seg til en større brann. Utstyr kan være brannslange eller håndslokkeapparat plassert lett synlig på
tilgjengelig sted.
Brannspredning mellom byggverk, TEK § 7-26
Bestemmelsen er ikke særlig relevant for tunneler.
Rømning av personer, TEK § 7-27
Byggverk skal utformes og utføres for rask og sikker rømning. Et tiltak skal utføres slik at de mennesker
som oppholder seg i eller på byggverket under brann kan rømme eller bli reddet til sikkert sted uten at de
påføres alvorlige helseskader. Den tiden det tar å rømme en bygning vil være avhengig av menneskelige,
bygningsmessige og branntekniske forhold.
Når rømningsveier skal planlegges og dimensjoneres, er det derfor ikke bare bredde og lengde i rømningsveien
som har betydning for personsikkerheten. Bruken av bygningen og brukernes evne til å ta seg ut ved
egen hjelp har stor betydning for sikkerheten ved rømning, og har gitt grunnlag for definisjon av risikoklasser.
Risikoklassene fremgår av § 7-22, pkt. 1 og skal legges til grunn for prosjektering av rømningsforholdene.
Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap, TEK § 7-28
Ethvert tiltak skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokningsmannskap, med nødvendig utstyr,
har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkearbeid.
35

Vedlegg 3 Kommunal byggesaksbehandling
Søknadspliktige tiltak
Hvilke tiltak som krever søknad om tillatelse følger av pbl § 93 første ledd. De søknadspliktige tiltakene
skal behandles etter reglene i pbl kap. XVII om saksbehandling, ansvar og kontroll. Byggearbeidene i
søknadspliktige tiltak kan ikke igangsettes før kommunen har gitt tillatelse eller tas i bruk før det er gitt
ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse.
Det åpnes for raskere saksbehandling for såkalte enkle tiltak. Kommunen skal avgjøre søknad om «enkle
tiltak» innen tre uker. Ved fristoverskridelse regnes tillatelse for gitt. For at et tiltak skal regnes for enkelt
tiltak stilles det krav om at tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og
bygningsloven, at det ikke foreligger naboprotester og at ytterligere tillatelse fra annen myndighet ikke er
nødvendig eller allerede foreligger, jf pbl § 95b.
For nærmere avklaring av rammer og innhold for et tiltak kan det holdes forhåndskonferanse mellom
tiltakshaver, kommunen og andre berørte parter.
Meldingssaker
Melding er en forenklet behandling hvor tiltakshaver kan igangsette arbeidene tre uker etter at meldingen
er sendt kommunen.
Behandling etter reglene om melding er lite relevant i forhold til tunneler.
Tiltak unntatt fra søknads- og meldeplikt
En rekke tiltak er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling med hjemmel i pbl § 93 annet ledd. Dette
gjelder mindre tiltak hvor behandling ikke er nødvendig og tiltak som behandles etter annet regelverk. For
tiltak unntatt byggesaksbehandling gjelder likevel de materielle krav i bygningslovgivningen, dersom ikke
annet er nevnt.
Trinnvis behandling
Søknad om tillatelse behandles vanligvis i ett trinn, men det gis i pbl § 95a adgang til å dele opp behandlingen
i flere trinn. Trinnvis saksbehandling er mest aktuelt for store byggeprosjekter og åpner for at ikke
all prosjektering behøver være ferdig før kommunen tar stilling til om prosjektet lar seg gjennomføre.
Rammetillatelse er en endelig tillatelse for tiltakets rammer; det vil si lovlighet i forhold til gjeldende plangrunnlag
og kommunale bygningsvedtekter, estetiske krav og forholdet til andre myndigheter og nabointeresser.
Igangsettingstillatelse innebærer at byggearbeidene kan starte. Søknad om igangsettingstillatelse skal
bekrefte at det er prosjektert i henhold til lovgivning og rammetillatelse. Det skal fremgå av kontrollerklæringer
at dokumentasjon er ferdig utarbeidet og kontrollert i samsvar med kontrollplan.
Alle deler av tiltaket som det kreves igangsettingstillatelse til, skal være dekket med ansvarsrett.
Nabovarsling
Før søknad eller melding sendes kommunen, skal naboer og gjenboere varsles hvis de ikke skriftlig har
meddelt at de ikke har merknader. Gjenpart av varselet skal samtidig sendes kommunen sammen med
oversikt over berørte naboeiendommer. Naboer har frist på to uker med å komme med innsigelser til det
planlagte tiltaket.
37

I søknadspliktige tiltak skal ansvarlig søker varsle og stå som mottaker av nabovarselet. I meldingssaker er
tiltakshaver ansvarlig for varsling av naboer og gjenboere og kommunen er mottaker.
Saksbehandling
Kommunen skal behandle søknader og meldinger snarest mulig og senest innen de frister som fremgår av
SAK §§ 23-24. Kommunen skal påse at tiltaket er i samsvar med plan- og bygningslovens rammebestemmelser
og at kontroll blir gjennomført. Kommunen behandler søknad om ansvarsrett og skal føre tilsyn med
at bestemmelser gitt i eller i medhold av bygningsloven overholdes i kommunen, pbl § 10-1.
Kommunen skal godkjenne tiltakets plassering, men kan ikke lenger kreve å utføre denne oppgaven selv.
I søknadspliktige tiltak velger tiltakshaver hvilket foretak som skal påta seg plassering, mens tiltakshaver
selv er ansvarlig for plasseringen i meldingssaker og tiltak unntatt søknadsbehandling.
Ansvarsrett
Formålet med ansvarsrettsreglene er å sikre at byggverk som oppføres har god kvalitet. Dette gjøres ved å
sette krav til organisasjon, styringssystem og kvalifikasjoner. Søknadspliktige tiltak skal forestås av ansvarlige
foretak. Kommunen skal påse at hele tiltaket er dekket med ansvarsrett og at grensesnittene mellom
ansvarsområdene er ivaretatt.
Det skilles mellom lokal og sentral godkjenning. Lokal ansvarsrett er en del av byggesaken og avgjøres av
kommunen. Sentral godkjenning er en frivillig ordning og en prekvalifisering av foretaket som normalt skal
legges til grunn i konkrete byggesaker. Den sentrale godkjenningsordningen er lagt til Statens bygningstekniske
etat.
Kontroll
Kontrollreglene i pbl § 97 nr. 1 gjelder kun for tiltak som er søknadspliktige etter pbl § 93. For meldingssaker
og tiltak unntatt fra søknadsplikt er tiltakshaver ansvarlig for at reglene blir fulgt.
Regelverket legger opp til at kontroll skal være en planlagt og sporbar aktivitet i ethvert søknadspliktige
tiltak.
Søknad om tillatelse skal være vedlagt kontrollplan som viser helhetlig kontroll for prosjektering og utførelse.
Den skal ikke godkjennes av kommunen. Den underliggende kontrolldokumentasjonen skal ikke
sendes inn, men finnes i foretaket og kunne fremvises ved kommunens tilsyn.
I de aller fleste tilfeller er det tilstrekkelig at kontrollplanen utformes som en egenerklæring om at kontroll
vil bli foretatt i samsvar med foretakets eget system for kontroll. Finnes det viktige og kritiske kontrollområder
i tiltaket, skal kontrollplanen i tillegg synliggjøre hvilke områder dette er og hvor kontrollen bør
fokuseres og dokumenteres særskilt. Viktige og kritiske områder er områder hvor feil erfaringsmessig
oppstår og kan få store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.
Kommunen vurderer valg av kontrollform etter forslag angitt i søknaden - uavhengig kontroll eller egenkontroll,
og kan kreve annen kontrollform hvor det oppdages vesentlig svikt i kontrollen.
Når tiltaket er ferdig skal det foreligge dokumentasjon på at kontroll av prosjektering og utførelse er gjennomført
og at tiltaket er i samsvar med tillatelsen. Bekreftelse på dette gis i en kontrollerklæring som sendes
kommunen via ansvarlig søker og som danner grunnlaget for kommunens utferdigelse av ferdigattest eller
midlertidig brukstillatelse.
38

Vedlegg 4 Jernbaneverkets regelverk for tunneler
Jernbaneverkets klassifisering av jernbanetunneler
Jernbanetunneler deles inn i risikoklasser med anbefalinger til utstyr og utforming. De parametrene som
det er tatt hensyn til ved klassifiseringen er
• lengde
• antall spor
• togtetthet
• lavbrekk/høybrekk
• stasjoner i tunnel
Lengde
Risikoen ved å reise i en tunnel er svært avhengig av lengden på tunnelen. Rømningsveien øker i lengde,
tilkomsttiden for ekstern hjelp øker og muligheten for toget til å kjøre ut for egen maskin reduseres.
Lengden på tunnelen vil ha innvirkning på antall tog i tunnelen, men risikoen øker mer enn hva den lineære
sammenhengen mellom lengde og antall tog skulle tilsi.
Antall spor
Togtettheten er ofte stor i en tunnel med flere spor, med trafikk i begge retninger. Antall tog i en tunnel blir
imidlertid ikke høyere enn for en enkeltsporet tunnel med samme togtetthet. Antall spor blir derfor tatt
hensyn til med togtettheten.
Lavbrekk/høybrekk
Om en tunnel har lavbrekk eller høybrekk påvirker ikke risikoen under drift i vesentlig grad. Spesielle
hensyn må imidlertid tas med hensyn til ventilasjon og drenering. Om en tunnel har høybrekk eller lavbrekk
har derfor ingen innvirkning på hvilken risikoklasse den havner i.
Stasjoner inne i tunnelen
En stasjon inne i en tunnel høyner risikoen ved at sannsynligheten for ulykker øker og ved at konsekvensene
ved ulykker forverres ved at det er mulighet for flere tog i tunnelen.
Antall tog i tunnelen
Antall tog i tunnelen vil innvirke på sannsynligheten og omfanget av ulykker. Antall tog i en tunnel gjenspeiles
gjennom togtettheten på strekningen og lengden av tunnelen.
De to parametrene som danner grunnlag for risikoklassifiseringen blir dermed togtetthet og lengde.
Utvikling av risikoklasser - forslag til klassifisering som særskilt brannobjekt
Det forventede antall tog i en tunnel er gitt når togtettheten, tunnellengden og toghastigheten er gitt. Antall
tog er en intensitetsfunksjon og kan tilnærmes ved en poissonfordeling. Alle A- og B-tunneler samt de
lengste/mest trafikkerte C-tunnelene vil Jernbaneverket behandle som særskilte brannobjekter uavhengig
av brannvesenets registrering. Klassifiseringen fremgår av følgende figur og tabell:
39

Tunnel Bane Lengde
Tatt i
bruk
Klasse Tunnel Bane Lengde
Tatt i
bruk
Klasse
Romeriksporten Gardermobanen 14580 1999 A Jerpetjern Sørlandsbanen 1762 1920 C
Lieråsen Drammenbanen 10723 1973 A Ilhullia Nordlandsbanen 1760 1942 C
Finse Bergensbanen 10589 1993 A Mølleåsen Østfoldbanen 1677 1996 C
Kvineshei Sørlandsbanen 9065 1944 B Bekkedalshøgda Gardermobanen 1656 1998 C
Hegebostad Sørlandsbanen 8474 1944 B Omland Sørlandsbanen 1620 1944 C
Trollkona Bergensbanen 8043 1987 B Hattflåget Nordlandsbanen 1580 1942 C
Ulriken Bergensbanen 7670 1964 B Bulken Bergensbanen 1528 1957 C
Hananipa Bergensbanen 6096 1971 B Voilås Sørlandsbanen 1523 1944 C
Gyland Sørlandsbanen 5717 1944 B Tuva Nordlandsbanen 1450 1958 C
Gravehalsen Bergensbanen 5311 1908 B Hestekrubben Dovrebanen 1441 1921 C
Kvålsåsen Bergensbanen 4923 1990 B Kvenflåget Nordlandsbanen 1432 1958 C
Oslotunnelen Drammenbanen 3632 1980 A Stavem Raumabanen 1396 1922 C
Skaugum Drammenbanen 3600 2005 B Somanvika Nordlandsbanen 1365 1983 C
Hernes Bergensbanen 3336 1962 C Nåli Flåmsbana 1352 1940 C
Tronås Sørlandsbanen 3178 1943 C Hetta Bergensbanen 1243 1954 C
Sira Sørlandsbanen 3107 1944 C Kleivane Bergensbanen 1220 1965 C
Tyholt Stavne - Leangen 2760 1957 C Drøili Rørosbanen 1181 1948 C
Gråskallen Bergensbanen 2710 1999 B Skienstunnelen Bratsbergbanen 1174 1917 C
Tanum Drammenbanen 2700 2005 B Skruhammer Nordlandsbanen 1121 1958 C
Medjå Nordlandsbanen 2549 1940 C Urstad Nordlandsbanen 1077 1940 C
Haversting Bergensbanen 2300 1909 C Blomheller Flåmsbana 1071 1940 C
Arnanipa Bergensbanen 2190 1964 C Nonshaugen Nordlandsbanen 1057 1958 C
Drangsdal Sørlandsbanen 2163 1904 C Rynesåsen Nordlandsbanen 1026 1941 C
Svarthammeren Nordlandsbanen 2075 1962 C Høgsnyta Dovrebanen 1004 1921 C
Grohei Sørlandsbanen 1990 1944 C Gulsvik Bergensbanen 1002 1972 C
Reinunga Bergensbanen 1820 1908 C
Alle trafikkerte jernbanetunneler i Norge med lengde over 1 km. Tunnelene i kursiv faller inn under de foreslåtte kriteriene for særskilte
brannobjekter.
40

Jernbaneverkets regelverk for sikkerhet i nye jernbanetunneler
Regelverket angir spesielle krav for prosjektering og bygging av nye jernbanetunneler. Reglene skal i
utgangspunktet også benyttes ved oppgradering av eksisterende tunneler, men her må det i tillegg tas
spesielle tekniske/økonomiske hensyn.
For en del spesifikke detaljer og tekniske løsninger er det valgt å henvise til allmenne publikasjoner og standarder.
Det er i hovedsak beskrevet forhold som gjelder konvensjonell tunneldrift i fjell.
I tillegg omfatter regelverket tiltak for sikkerhet i jernbanetunneler. Kravene er minimumskrav, og spesielle
forhold kan gjøre at supplerende tiltak er nødvendig. Slike forhold kan f.eks. være stasjonsområder inne i
tunnelen, lavbrekk eller når store mengder farlig gods vanligvis vil bli fraktet gjennom tunnelen.
Vurderingen av tiltak for sikkerhet i jernbanetunneler skal starte i hovedplanfasen.
Jernbaneverkets krav til nye tunneler ble opprinnelig utarbeidet i 1993 basert på en risiko- og nytte-/kostanalyse
av ulike sikkerhetstiltak. Kravene finnes i JD 520, Underbygning - Regler for prosjektering og
bygging - Tunneler.
Minimumstiltak
Tunnelklasse
A B C
Avsporingsindikatorer før innkjøring til dobbeltsporede tunneler og tunneler med krysningsspor x x x
Rømningsveier gjennom tverrslag fra drivningsarbeidet eller spesiallagde sjakter der dette er
hensiktsmessig
x x
Adkomstvei til tunnelåpninger og tverrslagsåpninger som tilrettelegges for rømning x x
Brannslokkingsapparater i utstyrsrom x x x
Rekkverk, ensidig x x
Gangbane x x x
Nødlys x x x
Anvisningsskilt for retning og avstand til nærmeste rømningsåpninger x x x
Nødtelefoner x x x
Kommunikasjon mellom tog og togledersentral/beredskapsressurser x x x
Jordingsstenger i åpningene (elektrifiserte baner) x x x
Strømuttak for lysutstyr og redningsutstyr x x x
Brannbeskyttelse av isolasjonsplater x x x
Forbud mot lagring av svært brennbart materiale x x x
Egen beredskapsplan x x
Aktuelle supplerende tiltak
Tunnelklasse
A B C
Ventilasjonsanlegg x x
Tilrettelegging for motoriserte kjøretøy
x
Landingsplass for helikopter x x
Ledeskinner x x x
Skinnegående transportmiddel for evakuering x x
Høybrekk x x x
41

Veiledning
Rambergveien 9
Postboks 2014
3103 Tønsberg
Telf.: 33 41 25 00
Faks: 33 31 06 60
postmottak@dsb.no
www.dsb.no
HR 2109
ISBN 82-7768-091-0
Mars 2006