B I R I

Norconsult AS | Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA | Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA 

RAPPORT 

Tel: +47 67 57 10 00 | Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5122586 

B I R I 

M U L I G H E T S S T U D I E 

FOR ETABLERING AV NYTT AKUTTSYKEHUS INNLANDET 

N:\5122186\Resultatdokumenter\Rapporter\Rapport mulighetsstudie Biri.2013-02-03 2013-02-05 | Side 1 av 42


RAPPORT 


00 2013-02-03 Rapport BIRI Mulighetsstudie for etablering av nytt 

akutt sykehus Innlandet 

ERo, ArD, 

KaSHe KasHe ERo 

Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent 

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. 

Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i 

større utstrekning enn formålet tilsier. 

Norconsult AS | Pb. 433, NO-2303 Hamar | Torggata 22, NO-2317 Hamar 



RAPPORT 


INNHOLDSFORTEGNELSE 

side 

1 INNLEDNING 4 

2 FREMTIDIG STRUKTUR I SYKEHUS INNLANDET 5 

2.1 Strategisk fokus 2025 5 

2.1.1 Bakgrunn 5 

2.1.2 Behandling av Strategi 2025 6 

2.2 Arealbehov til nytt sykehus 7 

3 ORGANISERING AV BYGNINGSMASSE 9 

4 BIRI – OG TOMTEALTERNATIVENE 12 

4.1 Lokasjon Biri 12 

4.2 Steds- og næringsutvikling 13 

4.3 Reiseavstander og reisetid 15 

4.3.1 Vektet reisetid 15 

4.3.2 Effekt av «lekkasje» til akuttsykehus nærmere brukeren 15 

4.3.3 Basis og kilder 16 

4.3.4 Reisetid oppsummert 18 

4.4 Kommunikasjon 19 

4.5 Fire tomtealternativer på Biri 21 

4.6 Lokalisering Skumsrud 25 

4.7 Lokalisering Biri Travbane 27 

4.8 Lokalisering Bukta 29 

4.9 Lokalisering Vismunda 31 

5 ANBEFALING 33 

VEDLEGG 34 

Vektede reiseavstander teoretisk oppsummering – deltabeller 35-38 

Vektet reiseavstand simulert scenario – deltabeller 39-42 



RAPPORT 


1 INNLEDNING 

Norconsult er engasjert av Gjøvik kommune for å utføre en overordnet mulighetsstudie for 

etablering av nytt akuttsykehus/universitetssykehus i Innlandet på Biri. 

Mulighetsstudien bygger på allment tilgjengelig basisinformasjon. Norconsults arbeid i denne 

rapporten er ikke et skisse- eller forprosjekt, men en skjematisk visualisering av Biris fysiske 

kvaliteter som lokaliseringssted for et nytt, samlet Sykehus Innlandet (SI). 

De sentrale elementene i denne studien er prinsipielle vurderinger av: 

a) tilgjengelighet/ infrastruktur, samt 

b) bruttorammer for nødvendig tomteareal. 

Som grunnlag for lokaliseringsillustrasjonene og støtte til forståelsen av de skisserte rammene 

har vi gjort tentative vurderinger av sannsynlig bygningsvolum og estimert et brutto 

kapasitetsbehov for bilparkering. I tillegg har vi søkt å sette sykehuslokaliseringen inn i et 

stedsutviklingsperspektiv. 

Vi har ikke gjennomført alternative søk etter tomtealternativer på vestsiden av Mjøsbrua, 

men forholdt oss til de fire lokaliseringsmulighetene som er identifisert og synliggjort fra oppdragsgivers 

side. Disse er landbrukseiendommen Skumsrud, Biri Travbane, Bukta (utfylling 

sør for travbanen) og det regulerte industriområdet Vismunda. 

Som bakgrunn for arbeidet har Norconsult foretatt en enkel, visuell befaring av de aktuelle 

tomteområdene. Mulighetsstudien inkluderer ikke funksjonsspesifikke analyser, stedsegne 

grunnundersøkelser eller annen eiendomsspesifikk evaluering, ut over en forenklet evaluering 

av topografi og bruttoflate for å kvalifisere om lokasjonen kan dekke de aktuelle bygningsvolum 

og parkeringsbehov mv. 

I dette notatet redegjøres det for Norconsult sine vurderinger. 



RAPPORT 


2 FREMTIDIG STRUKTUR I SYKEHUS INNLANDET 

2.1 Strategisk fokus 2025 

Informasjonen i dette kapittelet er hentet fra Sykehus Innlandets eget strategidokument, 

"Strategisk fokus 2025" /1/, som nylig har vært ute til offentlig høring. 

Gjennom beskrivelse av tre hovedscenarioer for fremtidig sykehusstruktur i Sykehuset 

Innlandet gjøres det vurderinger av hvordan SI kan møte både utfordringer og muligheter i et 

2025-perspektiv. 

2.1.1 Bakgrunn 

Styret for Sykehuset Innlandet HF vedtok 19. mars 2010 å utarbeide en strategi for utviklingen 

av spesialisthelsetjenesten i Innlandet for perioden 2011-2014 og utarbeidet dokumentet 

"Strategisk fokus 2011-2014". 

Dokumentet var på bred høring, både eksternt og internt i 2010, og det kom inn over hundre 

høringsuttalelser. På bakgrunn av dokumentet og innkomne høringsuttalelser, ga styret for 

Sykehuset Innlandet 1. april 2011 administrerende direktør i oppdrag å utrede tre scenarier 

for en fremtidig somatisk sykehusstruktur i Innlandet. Disse er: 

1. Videreutvikling av dagens nettverksmodell 

2. To akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokal sykehus/LMS-tilbud 

(lokalmedisinske sentra). 

3. Ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus/LMS-tilbud 

(lokalmedisinske sentra). 

For scenariene 2 og 3 forutsettes utredning av følgende to alternativer: 

A: Avvikling av sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Elverum) 

som ikke blir tillagt akuttfunksjon 

B: Fortsatt aktivitet ved de sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar og 

Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon. 

Scenario 3 åpner for en ambisjon om å utvikle universitetsfunksjoner eller et eget 

universitetssykehus. 

I oppstarten av planprosessen ble det lagt til grunn en planhorisont for Strategisk fokus frem 

til 2014. Dette ble gjort for å følge Helse Sør-Øst RHF sin planhorisont. Fordi Strategisk 

Fokus skal være et planredskap med et langsiktig utviklingsperspektiv, vedtok styret i Sykehuset 

Innlandet at dokumentet gis en planhorisont frem til 2025, og at navnet ble endret til 

Strategisk fokus 2025. 



RAPPORT 


Strategisk fokus 2025 vil avløse gjeldende strategidokument for Sykehuset Innlandet, 

«Strategisk utviklingsplan 2009–2012», som ble vedtatt av styret i 2008. 

Biri 

Fig. 1: Geografisk nedslagsfelt for nytt akuttsykehus: fylkene Oppland og Hedmark. 

2.1.2 Behandling av Strategi 2025 

Høringsperioden for Strategisk fokus 2025 ble avsluttet 14. mai d.å. Styret fattet et prinsippvedtak 

om framtidig sykehusstruktur på sitt møte 22. juni: Styret i Sykehuset Innlandet gikk 

inn for å utrede bygging av et felles akuttsykehus nær fylkesgrensen mellom Oppland og 

Hedmark, på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. 

Fra vedtaket leses bl.a. at styret ønsker "å utrede scenario 3 som en strategisk retning 

for utviklingen av sykehustilbudet i Innlandet. Styret ser på dette scenariet som den mest 

bærekraftige sykehusstrukturen på lang sikt, og den strukturen som vil ha best forutsetning 

for å sikre pasientene et helhetlig faglig tilbud av høy kvalitet". 



RAPPORT 


Administrerende direktør Morten Lang-Ree fremmer forslag om hvordan det videre 

utredningsarbeidet legges opp. Utredningen skal blant annet klargjøre: 

- Opplegg for utarbeidelse av en helhetlig utviklingsplan som omfatter psykisk 

helsevern, prehospitale tjenester, habilitering og rehabilitering, lokalsykehusene på 

Kongsvinger og Tynset samt de lokalmedisinske sentrene. 

- Opplegg for utarbeidelse av en samfunnsanalyse med utgangspunkt i ett 

akuttsykehus nær fylkesgrensen på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. 

- Videre planlegging frem til konseptfase med utgangspunkt i nasjonal veileder for 

sykehusplanlegging. Innhold, kapasitet og dimensjon skal tillegges vesentlig vekt. 

- Organisering og ressurssetting for å ivareta den videre planprosessen 

2.2 Arealbehov til nytt sykehus 

Det er utført arealberegninger for de forskjellige scenariene i Strategisk fokus 2025. Disse 

fremkommer i dokumentet "Beregning av arealbehov i ulike scenarier" /2/. 

I dokumentet er det gjort beregning av netto- og bruttoarealer for ulike alternativer. I vår 

vurdering av utbyggingsmulighetene på Biri har vi valgt å legge til grunn scenario 3A som 

representerer det mest arealkrevende akuttsykehuset. Arealberegning er detaljert gjengitt i 

fig. 3, oppsummert i fig. 2 nedenfor. 

Fig. 2: Bruttoareal akuttsykehus oppsummert. 

Vi ser at det valgte scenariet krever et nettoareal på drøyt 60.000 m 2, og bruttoareal på 

opp mot (avr.) 125.000 m 2 . 

En nøkkel på tomtebehov kan være 1:1 (kfr. Melding fra 2000 om Østfoldsykehuset etter år 

2010), dvs for hver m 2 brutto gulvflate er det behov for tilsvarende antall m 2 tomteareal. 

Utomhusarealene skal anvendes til veger, parkering, rekreasjons-/parkanlegg etc. Et bruttoareal 

på 125.000 m 2 gir dermed behov for et tomteareal på tilsvarende 125.000 m 2 . Basert 

på denne enkle analysen legger vi til grunn at nødvendig tomteareal til nytt akuttsykehus 

for Innlandet (SI) på Biri bør ligge i området 125-150 da. 



RAPPORT 


Fig. 3: funksjonsdelt arealberegning Sykehus Innlandets scenario 3A (Akuttsykehus E). 



RAPPORT 


3 ORGANISERING AV BYGNINGSMASSE 

Mulighetsstudien er både prinsipielt og rent konkret en lokaliseringsstudie. Norconsult har 

ikke gitt seg inn på verken konseptuell eller realistisk skissering av sykehusfunksjonene 

og/eller bygningene - verken tekniske eller arkitektonisk. Til det kreves helt andre og langt 

mer omfattende forstudier og spesialkompetanse innen helsebygg. Vår tilnærming har dog 

vært å gi lokaliseringsstudien en fysisk forankring og illustrasjon som demonstrerer at de 

aktuelle tomteområdene på Biri både har størrelse, topografi og samferdselsmessige 

kvaliteter som vil oppfylle de fysiske rammebetingelsene for et nytt akuttsykehus av den type 

og størrelse det her er snakk om. 

For å kunne illustrere tomtealternativene – vise fysiske representasjoner av et sykehusanlegg 

– har Norconsult gjennomført en volumsammenlikning med referanse til hovedfunksjonsprinsippene 

for hhv Ahus på Lørenskog og St.Olav i Trondheim. 

Disse sykehusene har grunnleggende ulik organisering både helse- og driftsteknisk, bygningsmessig 

og strukturelt. Til sammen demonstrerer de tomtearealbehov, basiskrav til kommunikasjon 

(kobling til offentlig vegnett mv) og indikerer mulige paralleller til bygningsvolum, 

byggehøyder og tomtearrondering. Størst illustrativ relevans for utbyggingsmønster på Biri 

finner vi i en skjematisk sammenlikning med Ahus. 

Fig. 4: Oversiktskart Ahus Nordbyhagen (fra www.ahus.no) 

Nødvendige arealer - bruksareal sykehusbygg inkl. sirkulasjon, tekniske rom og andre 

sekundær-funksjoner - er tidligere definert til ca. 125.000 kvm. Aktuelt tomteareal er lik eller 

større enn bruttoareal bygg. Alle de tre tomtealternativene på Biri oppfyller dette kravet. 



RAPPORT 


I tillegg til selve sykehusbebyggelsen må tomtearealet dekke nødvendig bilparking. Vi har 

valgt å dimensjonere kravet til parkeringsplasser noe høyere enn for tilsvarende sykehus 

lokalisert i tettbebygde, bynære områder (Lørenskog) og/ eller i urban kvartalsstruktur 

(St. Olav). 

På Biri har vi lagt til grunn en parkingsdekning 

på 1.800-2.000 plasser. Dette 

kan løses på flere måter, men vi indikerer 

i utgangspunktet behov for et tre-plans 

parkeringssystem. Dvs to overdekkede 

og ett åpent p-plan. 

Akuttmottaket er tenkt lokalisert i ene 

enden av behandlingsblokken, nær opp 

mot adkomstrampe fra hovedvegsystemet 

(E6). 

Ambulanse og helikopterplass i nær tilknytning 

til akuttenheten. 

Figur 5: Prinsipiell organisering av bygningsmassen. 

Hovedatkomst i enden av sentral kommunikasjonsakse. 

1.800-2.000 parkeringsplasser i 3 plan. 

Figur 6: Prinsipiell dimensjonering av 

bilparkering, med 23 kvm bruttoareal pr. bil. 

Dimensjonering av bilparkering bygger på skjematisk 

funksjonsmodul på 11x17 meter for 8 p-plasser; 

DVs ca 23 kvm pr bilplass inkl. trafikkareal. Modulen 

gir bredde for kjøreareal på 7,0 meter, med plassdybde 

5,0 meter og plassbredde 2,75 meter (inkl. 

konstruksjonsareal). På de aktuelle tomtealternativene 

er det estimert realistisk plass til 15-16 da 

parkeringsflate. Fratrukket kjøreramper og driftstekniske 

funksjoner gir det ca. 15 da til biloppstilling. 

Dvs ca 625-650 bil pr plan i tre etasjer. 

Preshospitale tjenester, observasjon og annen somatikk er vist som en samlet behandlingsblokk/ 

bygning (rødt volum i illustrasjonene, fig. 7). I samme volum ligger også arealer for 

medisinsk service og poliklinikker/ dagområde. Akuttmottak er en egen enhet i på ene enden 

av behandlingsblokken på hovedplan (rødt volum). 



RAPPORT 


Døgnbehandling er vist i egne fløyer/ bygninger, hver med direkteadkomst i alle plan til 

behandlingsblokken (grønt volum, etasje 2-6). 

Internservice og administrasjon er plassert på hovedplan under behandlingsblokk og døgnbehandling 

(rødt og grønt volum, etasje 1). 

Illustrert (ikke-medisinsk) hovedsirkulasjon, kantiner, restaurant og andre arealer for 

pasienter, pårørende og ansatte på hovedplan (blått volum). 

Mottak akuttenhet 

Ambulansebil 

Ambulansehelikopter 

Alternativ II 

Hovedinngang 

Alternativ II 

Grønt: 

Sengeavdelinger 

/ døgnpleie 2-5 et. 

Rødt: 

Medisinsk behandling, 

laboratorier og andre 

aktive sykehusfunksjoner 

2-7 et. 

Driftstekniske 

Funksjoner 1. et. 

Administrative- og 

Driftstekniske 

funksjoner 1. et. 

Blått: 

Sirkulasjonakse, 

Støttefunksjoner 

(kiosk, kafeteria mv). 

Mottak akuttenhet 

Ambulansebil 

Ambulansehelikopter 

Alternativ I 

Hovedinngang 

Alternativ I 

Figur 7: Prinsipiell organisering av bygningsmassen. 

Aktive sykehusfunksjoner i sentralblokk i fem-sju etasjer, sengeposter/pasientrom i tre-seks etasjer (grønt) og 

admin. funksjoner i første etasje (grønt). Hovedsirkulasjon dagpasienter, besøkende, restaurant/kiosker mv 

(blått). 



RAPPORT 


4 BIRI – OG TOMTEALTERNATIVENE 

4.1 Lokasjon Biri 

Tettstedet Biri ligger nord i Gjøvik kommune, nær grensa mot Lillehammer og 3,5 km nord for 

dagens Mjøsbru. Tettstedet ligger svært sentralt til i Innlandet - spesielt i forhold til befolkningskonsentrasjonene 

på Lillehammer, Gjøvik og Hedemarken – og mange av de ca 1377 innbyggere 

(pr.1.1.2011) arbeider i de nærliggende Mjøsbyene. 

Av kjente bedrifter og merkenavn på stedet kan nevnes skiprodusenten Madshus, 

Moelven Mjøsbruket, Biri Tapet, Biri Travbane , Honne kurs- og konferansesenter, 

Skogbrukets Kursinstitutt, Biri Planteskole og Tekstilvask Innlandet AS (sentralvaskeri 

for Sykehus innlandet). Biri Senter (Tema AS) med bruttoareal ca. 13.000 m2 ligger på 

vestsiden av E6 ved innkjøringen til tettstedet. 

Biri har også et aktivt lag- og foreningsliv, bl.a. med et av de største idrettslagene i Gjøvik 

kommune. 

Annet sted i rapporten går vi nærmere inn på Biris kommunikasjonsmessige svært sentrale 

beliggenhet både for Mjøsregionen og de to Innlandsfylkene sett under ett. De store befolkningskonssentrasjonene 

i kommunene rundt Mjøsa utgjør nær halvparten av fylkenes samlede 

befolkning, og hovedvegnettet kanaliseres via dagens Mjøsbru med dertil hørende sentralitet 

for områdene hhv øst og vest for brua. 

Kommune Befolkning 2001 Befolkning 2011 

Ringsaker 31 720 32 842 

Gjøvik 27 179 28 974 

Hamar 26 835 28 662 

Lillehammer 24 873 26 571 

Stange 18 113 19 154 

Østre Toten 14 624 14 604 

Vestre Toten 12 659 12 803 

Løten 7 244 7 353 

Gausdal 6 200 6 141 

Øyer 4 843 5 092 

SUM Mjøsregionen 174 290 182 196 

Figur 8: Folketall i kommunene rundt Mjøsa – hhv pr. 1. januar 2001 og 1. januar 2011 (SSB). 



RAPPORT 


4.2 Steds- og næringsutvikling 

4.2.1 Samferdselsmessig sentralt 

Oppgaven med å etablere et nytt akuttsykehus for Innlandet bærer i seg ikke ubetydelige 

samfunnsmessige spenninger og utfordringer. I tillegg til de store mulighetene det innebærer 

faglig og driftsmessig. Sykehusanlegget legger beslag på store arealer, og må samferdselsmessig 

ha meget gode løsninger både for pasienter, pårørende og ansatte. Lokaliseringen 

skal på den ene side være optimalisert ut i fra behov og bosettingsmønster – ligge 

sentralt - samtidig som virksomhetens areal- og utbyggingsbehov både på kort og lengre sikt 

må sikres på en tilfredsstillende måte. 

4.2.2 Lokalisert til funksjonsdyktig tettsted 

Tiden er løpt ut for ´satelittetableringer´. For monofunksjonelle etableringer av sovebyer ett 

sted, næringsaktiviteter et annet og helsetilbud et tredje. Et bærekraftig prinsipp er å sikre 

flerfunksjonelle lokalsamfunn som ivaretar flest mulig funksjoner og behov innenfor et klart 

avgrenset og stedsdefinert lokalmiljø. Både ut i fra sosial, samfunnsøkonomisk og miljømessig 

interesser er tungtveiende grunner til at sykehusetableringen legges i tilknytning til et 

eksisterende sentrum. Et historisk og kulturelt forankret sted, med etablert infrastruktur, 

næringsaktivitet, boligområder, skole og tilbud til fritidsaktiviteter. Et identitetsbærende og 

funksjonsdyktig tettsted. Slik Biri er. 

4.2.3 Sykehus Innlandets sentralvaskeri ligger på Biri 

Bedriften har lange tradisjoner, som for Hedmarks del med start i 1959 som sentralvaskeri 

for sykehuset. Oppland vaskeri ble etablert i 1973 for å ta hånd om fylkeskommunens 

vaskeribehov, men også der var vask for sykehusene viktig. Rundt 1990 ble vaskeriene skilt 

ut som selvstendige enheter. I 2001 ble selskapene omgjort til aksjeselskap med fylkeskommunen 

og tilsammen 12 kommuner som eiere. I 2004 kom Sykehuset Innlandet inn som 

hovedeier. Fra mai 2012 er vaskeriene fusjonert og samlokalisert på Biri. 

Den vesentligste del av tøymengden har 

alltid vært tøy til sykehusene, men det har 

også vært vasket bl. a mye militærtøy fra 

Østlandsområdet. Vaskeriet har en årlig 

vaskemengde på ca. 2.600.000 kg tøy, 

hovedsakelig leietøy til 8 sykehus og ca. 

70 institusjoner. Vaskeriet leier også ut 

tøy til private helserelaterte institusjoner i 

Hedmark og Oppland. 

Figur 9: Tekstilvask Innlandet AS - 

sentralvaskeri for Sykehus Innlandet er lokalisert på Biri. 



RAPPORT 


4.2.4 Minimere sum arbeidsreiser 

Ett, samlet nytt sentralsykehus for Innlandsfylkene vil pr. definisjon nødvendiggjøre mye 

transportarbeid. Det ligger innbakt i selve grepet. Men det må da være et grunnleggende 

viktig poeng å minimere transportarbeidet mest mulig. Ikke minst daglige arbeidsreiser for 

ansatte av alle kategorier. 

4.2.5 Bomuligheter lokalt 

Et akuttsykehus har mange høyt spesialiserte yrkesgrupper. Men ikke bare medisinsk 

spisskompetanse. Et nytt sentralsykehus vil også være en stor arbeidsgiver for en rekke 

andre yrkesutøvere tilknyttet administrative støttefunksjoner og teknisk drift mv. 

Sykehusetablering på et tettsted gir anledning for ansatte til å bosette seg i gang- og 

sykkelavstand fra arbeidsplassen. Det bidrar videre til at andre som allerede er etablert på 

stedet også får mange nye arbeidsmuligheter. 

Biri har meget gode arealreserver for boligutbygging. Attraktive områder med fantastisk 

utsikt utover stedet og Mjøslandskapet. Nærhet til både Mjøsa og friluftsområdene som 

omslutter Biri byr barnefamilier og andre som er glad i et aktivt friluftsliv rikelig muligheter. 

Samtidig er Biri et veletablert tettsted og klart definert sentrum. 

4.2.6 Vekst og utvikling 

Sykehuset vil alene være et så stort ´samfunn´ at det utgjør et meget vesentlig bidrag til tettstedet 

Biri. Det vil endre Biri sentrum markert, men gjort på rett måte vil det gi stedet og 

lokalmiljøet mer tilbake enn det tar bort. Biri har i utgangspunktet god tilgang på allerede 

oppførte næringsbygg, og ytterligere næringsareal er tilgjengelige. En etablering av Sykehus 

Innlandet pluss tilhørende ringvirkninger av annen næringsvirksomhet vil gi meget godt 

grunnlag for bærekraftig vekst og utvikling. 

Slik Norconsult vurderer det kan Biri på en meget god måte dekke de basale kravene det er 

naturlig å stille til vertssted for et nytt, samlet sykehus for Innlandet. Stedet og området rundt 

har kvaliteter og arealreserver til å sikre en videre positiv utvikling i meget lang tid. 

4.2.7 Helsestimulerende utsikt/ landskapsrom 

En sykehusetablering på Biri gir pasienter og andre brukere av sykehuset en ekstrakvalitet i 

tillegg til det helsefaglige. På Biri gis pasienter og brukere en stimulerende lokalisering i et 

fantastisk landskapsrom ned mot Mjøsa. De helsebringende sidene ved dette skal ikke 

undervurderes. Det foreligger studier og undersøkelser (prof. Birgit Cold, NTNU) som 

omhandler pasienters positiv helseeffekt fra positive, fysiske omgivelser – og hva man for 

eksempel har av utsikt ut fra vinduene på sengepostene. 



RAPPORT 


4.3 Reiseavstander og reisetid 

4.3.1 Vektet reisetid 

Norconsult har gjort en enkel sammenstilling av vektet reisetid frem til ett sentralsykehus for 

Hedmark og Oppland (SI). Flere mulighetsstudier er opp gjennom årene utført for ulike 

tomtealternativer i flere av kommunene i Innlandet. Det offentlige ordskiftet har i større og 

større grad blitt fokusert rundt den geografisk sentrale delen av Mjøsregionen, nærmere 

bestemt E6-aksen Biri-Moelv. Styret i SI konkluderte 21. juni i år med å utrede bygging av et 

felles akuttsykehus nær fylkesgrensen mellom Oppland og Hedmark, på øst- eller vestsiden 

av Mjøsbrua. 

Vi har vurdert reiseavstander fra alle kommuner i Hedmark og Oppland frem til de aktuelle 

områdene på hhv vest- og østsiden av Mjøsbrua. Vår gjennomgang bygger på en forenklet 

analyse (vektet reisetid) hvor innbyggertallet i hver kommune multipliseres med reisetid med 

bil fra kommunens offisielle administrasjonssted. Store tidsforskjeller vil selvsagt foreligge 

internt i hver kommune, avhengig av bosettingsmønster, vegnett/ vegstandard og graden av 

tilgang til kollektivtransport. Det er imidlertid rimelig å anta at privatbil og/eller taxi vil være 

det dominerende transportmiddelet, og kjøreavstand/-tid langs hovedvegnettet er derfor lagt 

til grunn for analysen. 

4.3.2 Effekt av «lekkasje» til akuttsykehus nærmere brukeren 

For de utvalgte målpunktene har vi sammenliknet vektet reisetid for hvert av fylkene samt 

totalsum vektet reisetid. Dette har vi gjort i to separate analyser. Først en rent teoretisk 

summering, dvs basert på totalt innbyggertall i hver kommune uten hensyn til fritt sykehusvalg 

og/eller til dels svært lange reiseavstander til randkommunene i hvert av fylkene. 

Dernest har vi etablert et senario hvor vi tar hensyn til en simulert «sykehuslekkasje» til 

Ahus (Lørenskog) fra kommuner syd i Hedmark og Oppland samt til St. Olav (Trh.) fra fjellregionen 

i Nord-Østerdal. St. Olav har også en avdeling på Røros, som vi ikke har vektet inn 

i analysen, men som vurderes å forsterke «sykehuslekkasjen» særlig fra Tynset, Tolga og 

Os. 

I tillegg til rene akuttfunksjoner i forbindelse med ulykker og annet behov for tidskritisk tilgang 

til medisinsk ekspertise er også fritt sykehusvalg er en allmenn rettighet. En rettighet 

som selvsagt også vil kunne slå ut for potensielle brukere av SI som bor nær Biri/ Mjøsbrua/ 

Moelvområdet. Likedan vil brukere i ytre randsone av fylkene i stor grad naturligvis benytte 

SI fremfor nabosykehusene tross lengre reiseavstand, i tråd med den administrative organiseringen 

av helsesektoren. Vår simulerte dimensjonering av «lekkasje»-prosent for kommunene 

i nord og sør fremgår av tabellene (se vedlegg). Forholdet er benevnt «restfaktor», 

og angir den prosentvise andel av befolkningsgrunnlaget vi estimerer som mulig brukerandel 

av SI i praksis. Øvrig befolkning i disse kommunene tenkes da å være brukere av hhv 

Ahus og St. Olav. 



RAPPORT 


Norconsult har ikke innhentet ekstern statistikk eller erfaringstall for «sykehuslekkasjen». Vi 

forventer at eventuelle effektstudier av fritt sykehusvalg i stor grad vil måtte bygge på 

estimater og antakelser. Selv om målte parametere ikke foreligger mener Norconsult at 

«lekkasje»-dimensjonen ikke kan neglisjeres, og at effektutslaget for vektet reisetid for hhv 

Hedmark og Oppland slik det fremgår i vårt scenario kan tjene som en relevant illustrasjon 

av forholdet. 

Vi har benyttet en 4-delt sjablong: 

a: restfaktor 0,00 - alle innbyggerne bruker nærmere liggende nabosykehus 

b: restfaktor 0,33 - to tredjedeler bruker nabofylkes sykehus 

c: restfaktor 0,67 - én tredjedel bruker nabosykehuset 

d: faktor 1,00 - ingen innbyggere bruker alternativt sykehus (dvs uten anm. i tab.). 

4.3.3 Basis og kilder 

Basis for våre tall er objektive parametere; hhv innbyggertall og målt reiseavstand/-tid. 

Reiseavstand og reisetid er hentet fra GuleSider og befolkningstallene er hentet fra 

Wikipedia. Relevansen i Norconsults analysemetode - multiplisere de to objektive parameterne 

og summere vektet reisetid for fylkene - kan utfordres og drøftes. I en mulighetsstudie 

av denne karakter mener vi metoden gir relevante indikasjoner. Vi ser heller ikke 

andre tilsvarende enkle metoder som gir høyere presisjonsnivå enn valgt modell. 

Vi har ikke kalkulert transportarbeidet generert av ett sentralt sykehus for begge fylkene, ei 

heller kostnadsforskjeller mellom ulike lokaliseringer sentralt i Mjøsområdet. Vi har i denne 

studien primært fokusert på de relative forskjellene mellom ulike lokasjoner. 

For de fire aktuelle tomtealternativene på Biri er det kun marginale, og i denne sammenheng 

neglisjerbare, avstandsforskjeller. Antatt hovedatkomst på alternativ Vismunda ligger ca. 1 

km fra av-/påkjøringen til E6, mens alternativene på Skumsrud, travbanen og Bukta ligger 

med direkte adkomst fra nytt hovedkryss på E6 (dog med behov for interne veier på sykehusområdet 

frem til hovedatkomst/ parkeringsplass). Som middelverdi har vi i vurdering av 

reiseavstandene definert målpunktet til 1 km fra E6-krysset (nord) på Biri (tilsvarende Biri 

sentrum). 



RAPPORT 


Tabell over teoretisk scenario hvor all sykehustrafikk i Hedmark-Oppland relateres til SI: 

-sum reisetid (min.) uten hensyn til kortere reiseavstand til alternativt sykehus nærmere hjemstedet 

vektet reisetid (min) vektet reisetid (min) vektet reisetid (min) 

Teoretisk plassering av nytt SI delsum Hedmark delsum Oppland totalsum H&O 

Lillehammer 19 264 000 12 192 263 31 456 263 

Biri 15 280 479 11 639 495 26 919 974 

Moelv (Mjøssenteret syd) 13 985 539 11 739 338 *25 724 877 

Rudshøgda (dagens hovedkryss) **13 000 229 **12 896 096 25 896 325 

* Teoretisk optimal totalsum for reisetid er på Moelv – dvs lavest sum av alle lokasjoner. 

** Optimal reisetids-fordeling mellom fylkene er Rudshøgda – delsum reisetid tilnærmet lik for H & O. 

For nærmere detaljer, se komplette tabeller for hver av lokasjonene (vedlegg) 

Fig. 10: Teoretisk scenario – all sykehustrafikk i Hedmark-Oppland til SI. 

Tabell med simulert scenario hvor sykehustrafikk i randkommuner går til nærm. akuttsykehus 

- sum reisetid (min.) med est. effekt av kortere reiseavstand til alternativt sykehus nærmere hjemsted 

vektet reisetid (min) vektet reisetid (min) vektet reisetid (min) 

Teoretisk plassering av nytt SI delsum Hedmark delsum Oppland totalsum H&O 

Lillehammer 13 843 692 10 346 699 24 190 391 

Biri **9 962 244 **10 163 374 20 125 618 

Moelv (Mjøssenteret syd) 8 908 774 10 285 268 *19 194 042 

Rudshøgda (dagens hovedkryss) 8 090 626 11 336 471 19 427 096 

* Optimal totalsum for reisetid er på Moelv – dvs lavest sum av alle lokasjoner. 

** Optimal reisetids-fordeling mellom fylkene er på Biri – delsum reisetid er tilnærmet lik for H & O. 

For nærmere detaljer, se komplette tabeller for hver av lokasjonene (vedlegg) 

Fig. 11: Praktisk simulert scenario – sykehustrafikk i Hedmark-Oppland fordeles også til nærmeste akuttsykehus. 



RAPPORT 


4.3.4 Reisetid oppsummert 

Det er neppe mulig eller relevant å fremheve vestre eller østre side av Mjøsbruområdet som 

mer optimalt enn «andre sida» i forhold til vektet reiseavstand. Til det er parameterne og 

summeringene altfor nært sammenfallende både for Biri og Moelv. Nominelt er total reisetid 

for begge fylkene sett under ett lavest for Moelv som målpunkt. Vi ser også at dess lengre 

sørøstover langs E6 vi beveger målpunktet dess mer faller vektet reisetid ut i favør av 

Hedmark. 

Eksempelvis kan vi fra det simulerte scenariet lese ut at med målpunkt 

Rudshøgda får opplendingene i sum 40 % lengre reisetid enn hedmarkingene. 

Med målpunkt Moelv faller skjevbelastningen til 15 %. 

Med Biri som målpunkt reduseres opplendingenes samlede reisetid 

ytterligere, til 2 % over reisetiden for naboene i øst. 

I det simulerte scenariet kommer Biri gunstigst ut dersom man prioriterer likevekt mellom 

fylkene mht samlet reisetid. Dess lengre nordover E6 vi beveger målpunktet på vestsiden 

av Mjøsa dess mer øker vektet reisetid både for Hedmark (sterkest) men også for Oppland 

(svakere). 

Eksempelvis ser vi at med målpunkt Lillehammer blir samlet reisetid for opplendingene litt 

lengre enn om de reiste til Moelv. Sammenliknet med Biri gir Lillehammer 1,9 % høyere 

samlet reisetid for innbyggerne i eget fylke. For Hedmark øker samlet reisetid til Lillehammer 

med 39 % i forhold til Biri som destinasjon. Samlet reisetid for begge fylkene øker med 

ca. 23 % sammenliknet med målpunkt på fylkesgrensen ved Mjøsbrua (middelverdi for Biri 

og Moelv). 

Det som fremstår tydelig av vår analyse er at fylkenes trafikale midtpunkt 

sammenfaller med SI-styrets vedtatte fokusområde: lokalisering på vestre 

eller østre side av Mjøsbrua. Endelig tomtevalg i det aktuelle området vil 

bygge på mange parametere av ulik karakter og med ulik vekting. 

Norconsult antar at det er av både sosial, samfunnsøkonomisk og miljømessig 

interesse å minimere samlet transportbehov, samt tilstrebe likebehandling 

av reisetid og reisekostnader for innbyggere både i Hedmark 

og Oppland. 



RAPPORT 


4.4 Kommunikasjon 

Transport/trafikk til og fra ny akuttsykehus er en kritisk faktor. Det er mange trafikantgrupper 

og typer trafikk som må ivaretas, herunder biltrafikk (privat/taxi), kollektivtrafikk (buss/tog), 

ambulanser (luft- og bilbasert) og fotgjengere/ syklende. Både pasientreiser, besøkendes 

reiser, arbeidsreiser og reisearbeid generert av varetransport må ivaretas fullverdig. 

Kollektivandelen i trafikkbildet i Hedmark og Oppland har holdt seg rimelig konstant de siste 

20 årene og ligger på under 10 %. Vi mener det er grunn til å forvente at kollektivandelen i 

sentrale strøk vil måtte øke i tidsperspektiv +10 år. Miljømessige hensyn, allmenhetens 

holdningsendringer samt prisbildet på bruk av privatbil vil endres i favør kollektivtransport. 

Ved etablering av et nytt akuttsykehus for Innlandet er det viktig å tilrettelegge for høy andel 

kollektivferdsel til og fra sykehuset – primært for ansatt og besøkende. Bussruter vil enkelt 

kunne legges innom sykehuset, mens transport til/fra jernbane vil måtte tilrettelegges med 

egen transportordning. Slik ordning, shuttle-buss, vil uansett lokaliseringssted måtte i verksettes 

som basistjeneste for sykehuset enten lokaliseringen skjer på øst eller vestsiden av 

Mjøsbrua. Hvorvidt shuttle-reisen er på 5 eller 10 minutter tror vi er mindre vesentlig. Tomtealternativene 

ved E6-krysset på Biri ligger 8,5 km unna Moelv jernbanestasjon. Dette 

representerer en reisetid på 8 min. 

En god tilknytning til E6 er avgjørende. Statens vegvesens dokument "E6 Biri-Vingrom. 

Kommunedelplan – Planbeskrivelse med konsekvensutredning - Kortversjon" avklarer at 

fremtidig E6 gjennom Biri skal bygges som en såkalt S8-veg med 4 felt og midtdeler og 

bredde om lag 20 m. 

Dokumentet viser to ulike kryssløsninger som 2-plans ruterkryss med lokalveg i overgangsbru. 

I planbeskrivelsen anbefaler Statens vegvesen det nordre klyssalternativet; altså et 

planfritt kryss der hvor dagens nordre Biri-kryss ligger. Norconsult deler i utgangspunktet 

Statens vegvesens syn på dette, men har valgt å illustrere volummodellene og prinsippskissene 

våre med det søndre kryssalternativet. Dette for å synliggjøre at tomtelokasjonene 

på Biri greit kan tilpasses begge tilknytningsalternativene til E6. 

S8-veger bygges for veger med årsdøgn-trafikk (ÅDT) mellom 12.000 og 20.000 i et 20-årsperspektiv 

etter vegåpning. Figur hentet fra Vegdatabanken viser at dagens trafikk på E6 

ligger i størrelsesorden 12000 i ÅDT. 

Det er i 2011 utført en analyse for utvidelse/oppgradering av Drammen sykehus til et bruttoareal 

på 115.000 m 2 /4/. Dette sykehusarealet er tilnærmet det samme som et nytt akuttsykehus 

i Innlandet. Følgende trafikkdata hentes fra nevnte utredning: 

Generert trafikk til/fra nytt sykehus 5000 kjøretøy/yrkesdøgn (YDT) 

Behov for p-plasser: ansatte 950, korttidsparkering besøkende/pasienter 250; avr til 1300 

P-plassbehov ved fordoblet kollektivandel: 1000 



RAPPORT 


11367 

2102 

9770 

1521 

2800 

11876 

Fig. 12: Illustrasjon ÅDT på E6 og tilstøtende samleveger på Biri. 

I denne fasen har vi vurdert parkeringsbehovet til ca. 1.500 kjøretøy. Arealstudien vår tar 

høyde for ytterligere 3-500 plasser, alt avhengig av fremtidig transportmønster og tempoplan 

for utbygging av kollektivtilbudet til/fra sykehuset. 

Med utgangspunkt i trafikktallene nevnt ovenfor, kan man anta at trafikk til/fra et sykehus på 

Biri fordeler seg med ÅDT på 2.500 på E6 både sør- og nordover slik at fremtidig trafikkbelastning 

på lenkene blir om lag 14.500 (2012-tall). Selv om dagens trafikkmengder framskrives 

i eksempelvis 20 år fram i tid (vekst om lag 25 %) vil ikke utbyggingen gi behov for 

endret dimensjoneringsklasse på E6. 

Et 2-plans kryss med E6 forventes å gi god trafikkavvikling, selv med nytt akuttsykehus på 

Biri. Likevel kan det vurderes å etablere egne filer for utrykningskjøretøy etter av-/påkjøring 

fra E6. 



RAPPORT 


4.5 Fire tomtealternativer på Biri 

Det er identifisert fire aktuelle lokaliteter for et nytt sykehus på Biri. Disse er vist på kartutsnittet 

under i figur 13 og visualisert mer i detalj på flyfoto i figurene 14 til 16. 

Fig. 13: Fire ulike tomtealter på Biri. 

Skumsrud 

Biri Travbane 

Fig. 14: De to tomtealternativene på hhv Skumsrud og Biri Travbane 



RAPPORT 


Bukta 

Fig. 15: Det tredje tomtealternativet er utfylling av bukta syd for Biri Travbane. 

Vismunda 

Fig. 16: Det fjerde tomtealternativet Vismunda. 



RAPPORT 


I mulighetsstudien har Norconsult fristilt seg juridiske, kulturelle og/eller andre parametere 

tilknyttet de omtalte eiendommene. Som poengtert i rapportens innledning konsentrerer vi 

oss i denne fasen kun om tomtens fysiske mulighet til å dekke de aktuelle sykehusfunksjonene 

inkl. trafikale arealer og parkeringsdekning mv. Noen grunnleggende forhold er dog 

vurdert på prinsipielt grunnlag, og fortjener særskilt omtale her. 

Tilgjengelighet og flomsikring 

En kritisk tilgjengelighetsparameter ikke bare for Biri men for hovedvegsystemet i Innlandet 

er konsekvenser av flom i Mjøsa. Ihht NVEs retningslinjer nr. 2-2011 «Flaum- og skredfare i 

arealplaner» heter det: 

I område der ein planlegg byggverk der flaum kan gi alvorlege konsekvensar med fare for 

menneskeliv, eller byggverk der flaum vil ha store konsekvensar for lokal beredskap eller 

forureining, må aktsemdsområdet omfatte vassdekt areal ved 1000-årsflaum, jf. tryggleiksklasse 

3 i byggteknisk forskrift. Dei fleste flaumsonekarta viser vassdekt areal opp til 500- 

årsflaum. Ved å leggje på ein ekstra høgdemeter i tillegg til høgda for 500-årsflaum vil ein 

som regel dekkje også 1000-årsflaum. 

For Mjøsa er 500-årsflommen 127.44. I denne mulighetsstudien bygger Norconsult da på 

den forutsetning at ny oppgradert E6 forbi Biri – inkl. ny planfri kryssløsning – legges på kote 

128.44 eller høyere. Dagens E6-trase ligger ca. på kote 126 ved krysset inn til Biri (nord). 

Skumsrud 

Landbrukseiendommen Skumsrud er i dag regulert til LNF-formål i kommuneplanen. Jordvernet 

står sterkt i Norge, og en eventuell utnyttelse av hele eller deler av denne eiendommen 

til sykehusetablering krever særskilt aktsomhet og alternativvurderinger og f.eks. 

kompenserende tiltak. Vi går her ikke nærmere inn på disse forholdene men understreker 

betydningen av de prinsipielle sider ved alternativ bruk av jordbruksarealer. Dog bemerker vi 

at den dyrkede marken på Skumsrud har noe varierende egnethetsklasser. Det sentrale 

«beltet» av eiendommen fra sydvest mot nordøst har høyest dyrkningsverdi. Det sydøstre 

hjørnet av eiendommen – inn mot dagens E6-kryss (nord) har i likhet med den nordveste 

delen av eiendommen svakere dyrkingsverdi. 

Eiendommens tilgjengelighet er – i likhet med arealene på østsiden E6 (hhv Biri Travbane 

og Bukta) meget god. Topografisk er også eiendommen velegnet og synes ikke på by på 

prinsipielle utfordringen mht innpassing av et så stort bygningsvolum som nytt Sykehus 

Innlandet. 

Biri Travbane 

I likhet med anførselen vedr. nødvendig kotehøyde for E6 på Biri («Tilgjengelighet og 

flomsikring») legger Norconsult inn den forutsetning at alt bygningsvolum i skissert sykehusanlegg 

på denne lokasjonen har laveste golvhøyde på kote 128,50 eller høyere. For parkeringsarealer 

stilles ikke samme absolutte krav, men tilkomst og parkering for ambulansekjøretøy, 

helikopterlandingsplass samt kommunikasjon fra disse og inn til akuttenhet har 

samme minimumskote som for sykehusanlegget. 



RAPPORT 


Det samlede, aktuelle tomtearealet har meget god kapasitet for sykehusetableringen, og 

utgjør i sum ca. 275 daa. Norconsult mener at man ved en utbygging her dog må sikre 

allmenn ferdsel og åpen bruk av hele strandsonen samt avsette særskilte friluftsområder av 

substansiell størrelse ut mot Mjøsa både i nord og syd. 

Vi vurderer situasjonen slik at man neppe bør kombinere en sykehusutbygging her med 

annen næringsvirksomhet innenfor det samme arealet. Eiendommen (-e) mellom E6 og 

strandsonen bør da avsettes kun til formål sykehus og offentlig tilgjengelig friareal. 

Erstatningsareal for og relokalisering av travbanen går vi her ikke nærmere inn på, men det 

er selvsagt en grunnleggende forutsetning som krever egnet prosess, dialog og løsning. 

Bukta 

I likhet med anførselen vedr. nødvendig kotehøyde for E6 på Biri («Tilgjengelighet og 

flomsikring») legger Norconsult inn den forutsetning at alt bygningsvolum i skissert sykehusanlegg 

på denne lokasjonen har laveste fundamentshøyde på kote 128,50 eller høyere. For 

parkeringsarealer stilles ikke samme absolutte krav, men tilkomst og parkering for ambulansekjøretøy, 

helikopterlandingsplass samt kommunikasjon fra disse og inn til akuttenhet har 

samme minimumskote som for sykehusanlegget. 

Det samlede, aktuelle tomtearealet som fremkommer ved utfylling av dagens småbåthavn 

og den resterende delen av bukta estimeres til 125-135 daa. Dette gir tilstrekkelig kapasitet 

for sykehusetableringen. Eventuell fremtidig utvidelse kan skje ved senere endring av 

funksjoner på arealer som i dag benyttes til travbane mv. Norconsult mener at man ved en 

utbygging her også må sikre allmenn ferdsel og åpen bruk av hele strandsonen samt avsette 

særskilte friluftsområder ut mot Mjøsa. 

Erstatningsareal for og relokalisering av småbåthavn går vi ikke nærmere inn på, men dette 

er selvsagt en grunnleggende forutsetning som krever egnet prosess, dialog og løsning. 

Vismunda 

Denne eiendommens største aktivum kan synes å være et forventet lavere konfliktpotensiale 

i forhold til dagens bruk/utnyttelse. Samlet areal er teoretisk stort nok til å dekke de estimerte 

bruttoarealene sykehuset trenger, men både topografi og tilgjengelighet byr på vesentlige 

utfordringer. Vi har valgt å inkludere en illustrert volummodell for SI også på denne lokasjonen, 

da vi vurderer det som innenfor et akseptabelt løsningsrom. Men sett i sammenheng 

med de nærliggende alternativene stiller lokasjon «Vismunda» som klart mindre optimal. 



RAPPORT 


4.6 Lokalisering Skumsrud 

Fig. 17: Visualisert bygningsvolum av akuttsykehus på tomtealternativ Skumsrud. 

Gårdstunet og jordene på Skumsrud er i kommuneplanen avsatt til LNF-område. Det er ikke 

utarbeidet reguleringsplan for dette området. 

Det samlede arealet Norconsult har estimert for eiendommen er hhv 135 daa, for området 

sør for gårdstunet og adkomstvegen inn til tunet, og 285 d for hele eiendommen. 

Dersom en tenker seg hele eiendommen redefinert til annet formål vil Skumsrud kunne 

dekke både arealbehovet for nytt akuttsykehus ca 125-150 daa) og samtidig kunne gi rom 

for volumkrevende handelsvirksomhet eller annen næring (+100 daa). 

Vi har i de tilhørende visualiseringene skjematisk vist utstrekning av estimert bygningsvolum 

projisert på flyfoto. Vi har ikke vektlagt å illustrere opparbeidelse av utomhusarealene, herunder 

parkeringsanlegg, internveger og plasser mv. Figurene skal underbygge vår analyse 

av at eiendommene – tomtearealene – inneholder tilstrekkelig flate/ utstrekning til sykehusbebyggelsen. 

Ytterligere visualisering av samlet eiendom inkl. opparbeidede utearealer vil 

være en naturlig del av et etterfølgende skisse- og/eller forprosjekt. 

Vi viser for øvrig til tidligere kommentarer av generell karakter ellers i rapporten. 



RAPPORT 


Fig. 18: Visualisert planbasis av akuttsykehus på tomtealternativ Skumsrud. 

Fig. 19: 3D-visualisering av akuttsykehus på tomtealternativ Skumsrud 



RAPPORT 


4.7 Lokalisering Biri Travbane 

Fig. 20: Visualisert bygningsvolum av akuttsykehus på tomtealternativ Biri Travbane. 

Travbanen er en av Biris mest markante attraksjoner for folk utenfor nærområdet. En bruk 

av dette området til nytt sykehus vil kreve en prosess opp mot dagens aktører på området. 

Dette forholdet gis ikke noen nærmere omtale i denne fasen, men bør vies stor oppmerksomhet 

dersom alternativet blir aktuelt. 

Området ligger gunstig til i forhold til atkomst og med muligheter for attraktiv utsikt og uteområder 

knyttet til Mjøsa. Terrenget er flatt og er opparbeidet med parkering og travbane. 

Sør for området ligger en småbåthavn. Svennesvollene er et naturreservat for våtmark og 

løvskog, som ligger ved utløpet av elva Vismunda nord for området. 

Travbanen er i kommuneplanens arealdel vist som idrettsområde, noe som er i samsvar 

med dagens bruk som travbane. Området er videre regulert med parkering og friområde i 

tillegg til selve travbanen som er regulert til annet spesialområde. I sør er det også regulert 

inn småbåthavn og anløp for Skibladner. 









RAPPORT 


Fig. 21: Visualisert planbasis av akuttsykehus på tomtealternativ Biri Travbane. 

Fig. 22: 3D-visualisering av akuttsykehus på tomtealternativ Biri Travbane. 



RAPPORT 


4.8 Lokalisering Bukta 

Fig. 23: Visualisert bygningsvolum av akuttsykehus på tomtealternativ Bukta. 

En utfylling av området syd for travbanen skaper en unik potensiell beliggenhet for sykehuset. 

Området ligger gunstig til i forhold til atkomst og med muligheter for attraktiv utsikt og 

uteområder knyttet til Mjøsa. Denne tomtemuligheten gir tilsvarende fordeler som lokalisering 

på travbanen, men uten at travbanen må relokaliseres annet sted. Et felles utnyttelse av 

f.eks. parkeringsanlegg sammen med travbanen mv kan også gi synergier. 

Basert på tilgjengelige data og kartverk (NB! egne målinger er ikke utført på denne trinn i 

utredningen, vi tar forbehold vedr de dybdeantakelser vi har benyttet) grovestimerer 

Norconsult nødvendig utfylling og oppfylling til ca 633 000 m3 (topp fylling kote 127,44, 

tilsvarende 500-års flomnivå). 










RAPPORT 


Fig. 24: Visualisert planbasis av akuttsykehus på tomtealternativ Bukta. 

Fig. 25: 3D-visualisering av akuttsykehus på tomtealternativ Bukta. 



RAPPORT 


4.9 Lokalisering Vismunda 

Fig. 26: Visualisert bygningsvolum av akuttsykehus på tomtealternativ Vismunda. 

Området langs Vismunda er i kommuneplanen gitt betegnelsen N20 og er avsatt til framtidig 

erverv. Området er regulert til Industri med en grøntsone langs elva Vismunda. 

Området som er regulert til industri er på 177 dekar, men deler av dette er allerede utbygd. 

På vår planskisse og øvrige illustrasjoner under er det utbygde området tatt med. Det ubebygde 

området slik det fremstår i dag utgjør da ca 160 dekar. Det utbygde området bør trolig 

inngå i sykehustomta både av hensyn til størrelsen på arealet og for å få en best mulig 

utnyttelse av tomta. 










RAPPORT 


Fig. 27: Visualisert planbasis av akuttsykehus på tomtealternativ Vismunda. 

Fig. 28: 3D-visualisering av akuttsykehus på tomtealternativ Vismunda. 



RAPPORT 


5 ANBEFALING 

Biri ligger geografisk gunstig til, sentralt mellom Mjøsbyene og nært grensen mellom 

Hedmark og Oppland. Biri faller også innenfor fokusområdet som styret i Sykehus Innlandet 

vedtok i juni d.å. Dvs lokalisering i området øst eller vest for Mjøsbrua. 

I tilknytning til tettstedet Biri er det mulig å sikre en attraktiv lokalisering nær Mjøsa. Om 

ønskelig endog helt i strandsonen. For alle de fire identifiserte tomtemulighetene vil en sykehuslokalisering 

kunne tilby områdekvaliteter og utsikt til landskapsrom av særegen kvalitet 

ved Mjøsa. Det foreligger studier og undersøkelser (prof. Birgit Cold, NTNU) som omhandler 

pasienters positiv helseeffekt fra positive, fysiske omgivelser – og hva man for eksempel 

har av utsikt ut fra vinduene på sengepostene. 

Norconsult har på dette trinn i en mulig evalueringsprosess valgt å likestille lokaliseringsalternativene 

Biri Travbane, Skumsrud og Bukta. Hver av eiendommene har særskilte kvaliteter 

og utfordringer, men vi mener det i så tidlig fase ikke er mulig eller ønskelig å løfte én 

lokasjon frem foran den andre. Når det gjelder tomtearealet Vismunda mener vi det er tilstrekkelig 

godtgjort at denne lokasjonen i utgangspunktet stiller noe bak de andre tre. Dels 

begrunner vi det med topografiske forhold, dels med tomtearealets lengde/bredde-relasjon 

og ikke minst begrunner vi det i lengre avstand til E6 og derav tilhørende behov for 

investering/ opparbeidelse av ny adkomstveg mv fra E6 opp til tomteområdet. Konseptet 

Vismunda vil også innebære en større trafikal belastning for selve tettstedet Biri. Norconsult 

mener dog at ingen av de fire tomtemulighetene på dette analysetrinnet skal utelukkes. 

I denne mulighetsstudien har vi gitt høy prioritet til en sammenstilling av vektet reisetid for 

fremtidige brukere av Sykehus Innlandet. Arbeidet har vært forholdsvis omfattende, studiens 

samlede omfang tatt i betrakning, og fokuserer etter Norconsults oppfatning lokaliseringsdebatten 

inn i et nødvendig, politisk spor. Dette fordi vi holder det som overveiende sannsynlig 

at lokaliseringsvalget i siste instans vil måtte fattes på høyt politisk hold. Det er både 

naturlig og forståelig i et demokrati som vårt, og politisk avveininger kan vanskelig gjennomføres 

uten at en i stor grad søker å ivareta en best mulig likebehandling av befolkningen i 

hhv Hedmark og Oppland. En likebehandling bør etter vårt syn sterkt vektlegge reisetidsbelastninger 

for pasienter og pårørende i de to fylkene. 

Legges målpunktet på østsiden av Mjøsbrua følger det av det praktisk simulerte reisetidsscenariet 

at Oppland skjevbelastes med ca 15% lengre reisetid enn Hedmark. Dess lengre 

øst målpunktet flyttes langs E6 dess større blir ubalansen i Opplands disfavør. 

Basert på indikasjoner fra vår scenariotenkning vil en plassering av målpunktet på 

Opplandssiden av Mjøsbrua sikre en mer optimal likebehandling av de to fylkene. 

Norconsult anbefaler Gjøvik kommune å gjennomføre et skisse-/ forprosjekt for å konkretisere 

de indikasjoner som har fremkommet gjennom mulighetsstudien. 



RAPPORT 


VEDLEGG 

Teoretisk oppsummering 

Kommunesentre i Hedmark-Oppland i relasjon til LILLEHAMMER i Lillehammer kommune 

Kommunesentre i Hedmark-Oppland i relasjon til BIRI i Gjøvik kommune 

Kommunesentre i Hedmark-Oppland i relasjon til MOELV i Ringsaker kommune 

Kommunesentre i Hedmark-Oppland i relasjon til RUDSHØGDA i Ringsaker kommune 

Simulert scenario 

Kommunesentre i Hedmark-Oppland i relasjon til LILLEHAMMER i Lillehammer kommune 

Kommunesentre i Hedmark-Oppland i relasjon til BIRI i Gjøvik kommune 

Kommunesentre i Hedmark-Oppland i relasjon til MOELV i Ringsaker kommune 

Kommunesentre i Hedmark-Oppland i relasjon til RUDSHØGDA i Ringsaker kommune 



RAPPORT 


VEDLEGG – deltabeller vektet reisetid. Se rapportens side 15-18 for oppsummering. 



RAPPORT 


VEDLEGG – deltabeller vektet reisetid. Se raportens side 15-18 for oppsummering. 



RAPPORT 





RAPPORT 





RAPPORT 





RAPPORT 





RAPPORT 





RAPPORT

B I R I

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?