dom i Borgarting lagmannsrett - Lotteri- og stiftelsestilsynet

BORGARTING LAGMANNSRETT
DOM
Avsagt:
Saksnr.:
26.06.2013 i Borgarting lagmannsrett,
12-170479AST-BORG/02
Dommere:
Lagdommer
Lagdommer
Ekstraordinær
lagdommer
Tone Aasgaard
Tonje Vang
Dag Stousland
Tiltalt Geir Egholm Advokat Elisabeth
Myhre
Påtalemyndighet Oslo Statsadvokatembeter Politiadvokat Ninne
Snorrason
Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

Drammen tingrett avsa 01.10.2012 dom med slik domsslutning:
1. Geir Egholm, født 21.03.1975, dømmes for overtredelse av straffeloven § 383 til
en straff av bot stor 10 000 -titusen- kroner , subsidiært fengsel i 15 -femten- dager.
2. Geir Egholm, født 21.03.1975, dømmes til å tåle inndragning av 10 000 -titusenkroner
og en sort rumpetaske med sjetonger, jf. straffeloven § 34 og § 35 jf. § 37 d.
Geir Egholm har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder
lovanvendelsen under skyldspørsmålet og inndragningen.
Ankeforhandling er holdt 21. juni 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. Geir Egholm og
fire vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten bemerker:
Innledning
Saken gjelder spørsmålet om det er straffbart å arrangere turnering for å spille en variant av
poker, kalt "Texas Hold`em No Limit" (heretter Texas Hold`em), herunder om spillet er å
anse som lykkespill etter straffeloven § 383, jf. § 299.
Om hendelsesforløpet har tingretten lagt til grunn følgende:
I desember 2010 inngikk tiltalte kontrakt om leie av et ca. 80 kvm stort lokale i Øvre
Storgate 13 i Drammen. Husleien var et sted mellom kr 8 000-12 000 pr. måned.
Formålet var å bruke lokalet til turneringer med pokervarianten "Texas Hold'em".
Den første turneringen arrangerte tiltalte i januar 2011 og ble det avholdt fast hver
mandag, onsdag og fredag. I starten var det nære bekjente av tiltalte som deltok i
turneringen, men etter hvert utvidet kretsen seg. Dørene var ikke åpne for alle og
enhver, men det var tilstrekkelig at vedkommende kjente minst en av spillerne og
hadde en genuin interesse for spillet. De kalte seg "Drammen pokerklubb". Klubben
var imidlertid ikke organisert og det var ingen medlemsliste eller betaling av
kontingent. Tiltalte hadde en oversikt over spillerne på pc'n sin, men bare med
kallenavn. Ved hver turnering betalte spillerne vanligvis en innsats på kr 300-600 pr.
person, men en gang hver tredje måned ble innsatsen økt til kr 1 000 pr. spiller. Mat
bestilte de felles fra en restaurant eller lignende og de solgte kun brus i lokalet.
Alkohol var medbrakt.
Lørdag 05.11.2011 kl. 15 arrangerte tiltalte den aktuelle pokerturneringen "Texas
Hold'em No Limit". I dette spillet får hver deltaker utdelt samme antall sjetonger
(poeng) og to kort som ikke vises til de andre spillerne. Spilleren satser deretter
sjetonger i potten. Så legges tre "åpne" kort på bordet og det følger ny
satsningsomgang. Deretter legges ytterligere et "åpent" kort på bordet med ny
satsningsomgang og et siste "åpent" kort og satsningsomgang. De fem "åpne"
kortene tilhører alle spillerne rundt bordet og skal kombineres med de to "skjulte"
kortene hver spiller har på hånden. Potten vinnes av den som ikke har gitt seg og som
- 2 - 12-170479AST-BORG/02

har best kort av de som er igjen når spillerne viser kortene. Deretter følger nye
spilleomganger. Spillet "flater ut" etter hvert som spillerne blir tomme for sjetonger
og det spilles helt til én person sitter igjen med alle sjetongene. Den aktuelle dagen
var det 30 spillere i turneringen. De var fordelt på 3-4 bord. Det ble vist et
spillrelatert program på en tv i lokalet. Innsatsen var kr 1 000 pr. spiller. Av
totalsummen på kr 30 000 skulle 10% dekke leie av lokaler og utstyr, men de
resterende kr 27 000 skulle brukes til premiering av vinneren av turneringen, og de
andre fire som holdt ut lengst.
Etter dette la tingretten til grunn at Texas Hold`em var å anse som lykkespill i lovens
forstand. Det ble lagt vekt på at utsikten til gevinst fremstår som en inspirasjonskilde og
grunn til at så mange personer deltok i turneringen. Det ble videre vist til at vinnersjansene
ved pokerturneringen beror på spillerens ferdigheter og erfaring, og at
tilfeldighetselementet ikke er så fremtredende som ved tradisjonell poker. Det fremgår
videre av premissene at utfallet av spillet vil uansett i en viss grad bero på tilfeldigheter, og
at det ikke er et vilkår for at spillet skal anses som lykkespill etter straffeloven at spillets
utfall må bero helt eller delvis på tilfeldigheter.
Egholm har anket tingrettens dom på grunn av feil lovanvendelse. Han har anført at
pokerspillet Texas Hold`em ikke rammes av straffeloven § 383 i motsetning til for
eksempel tradisjonell femhåndspoker. Det er i korte trekk anført at Texas Hold`em er en
tankesport hvor utfallet av spillet beror på en kombinasjon av ferdigheter og tilfeldigheter,
men hvor ferdigheter er det vesentligste momentet. Det anføres videre at tingretten uriktig
har lagt til grunn at gevinsten/innsatsen må anses som høy.
Lagmannsretten har under tvil kommet til pokerspillet Texas Hold`em ikke er å anse som
lykkespill, og at Egholm må frifinnes for overtredelse av straffeloven § 383.
Texas Hold`em
Før lagmannsretten går inn på den generelle lovtolkingen vil lagmannsretten gi en mer
utfyllende beskrivelse av spillet Texas Hold`em i turneringsform. Beskrivelsen er basert på
forklaringen til Egholm og beskrivelsen i de to avgjørelsene fra svensk og dansk
Høyesterett, som lagmannsretten senere kommer tilbake til.
Begrepet poker dekker ulike spill. Texas Hold`em er en av de mest populære og utbredte
pokervariantene og spilles ofte i turnering. Som det fremgår ovenfor under gjengivelsen av
tingrettens beskrivelse av spillet, er deltakeravgiften for turneringen bestemt på forhånd.
Avgiften er lik for alle deltakerne, og de mottar således likt antall sjetonger (spillebrikker).
I dette tilfellet var innsatsen 1 000 kroner, men en innsats på alt fra 300 til 1 000 kroner
ligger etter det opplyste innenfor normalen.
Spillet blir i en turnering spilt over flere runder/spilleomganger ("hender"). Den enkelte
runde ("hånd") innledes med at spillerne velger en "dealer" (den som stokker/deler ut
- 3 - 12-170479AST-BORG/02

kortene). "Dealers" posisjon avgjør hvilke to spillere som skal være "store blind" og "lille
blind". Dette er de to spillerne til venstre for "dealer". Hvem som er "dealer" roterer for
hver runde, slik at samtlige får være "dealer", "store blind" og "lille blind" gjennom spillet.
Før kortene deles ut og første budrunde starter, legger "lille blind" og "store blind" inn sine
obligatoriske bud ("blinds"). "Lille blind" legger ut først, og "store blind" legger vanligvis
ut dobbelt så stort bud. På denne måten vil det alltid være penger i potten i hver hånd.
Deretter deler ''dealer'' ut til sammen to kort til hver spiller, ett av gangen. Disse to kortene
er de eneste private kortene spillerne får delt ut i løpet av hånden. Kortene vises ikke for de
øvrige spillerne.
Deretter skjer første budrunde på følgende måte: Spilleren til venstre for ''store blind'' er
den første som foretar seg noe. Han kan velge å syne ''store blind'', høyne eller kaste
kortene sine. Med "å syne" menes at han kan legge inn det samme som eksisterende bud,
med "å høyne" menes at han kan doble størrelsen på eksisterende bud, og med "å kaste"
menes at man er ute av hånden, og har da ikke krav på penger fra potten. Slik fortsetter
turen til venstre. ''Store blind'' er den siste som foretar seg noe i den første budrunden.
Deretter starter andre budrunde med at ''dealer'' legger tre kort opp på bordet med
billedsiden opp. Disse kortene er felles for samtlige spillere, og spillerne kan kombinere
sin lukkede hånd med de åpne kortene på bordet. Den første som foretar seg noe nå er
spilleren til venstre for ''dealer'', det vil si "lille blind". Spilleren med "lille blind" melder
som den første enten pass, satser et beløp eller kaster kortene sine. Deretter melder de
øvrige spillerne etter tur, og ''dealer'' er da den siste personen som foretar seg noe. Hvis
"lille blind" har satset et beløp, har de øvrige etterfølgende spillerne ikke mulighet til å
melde "pass", men må syne, høyne eller kaste kortene sine.
Deretter innledes tredje budrunde med at "dealer" legger et nytt fjerde åpent kort på bordet
som er felles for samtlige spillere. En ny budrunde følger tilsvarende andre budrunde.
I fjerde og siste budrunde legger "dealer" det femte og siste felleskort på bordet. Deretter
følger en budrunde tilsvarende andre og tredje budrunde.
Hånden slutter med at det enten sitter én spiller igjen fordi de øvrige spillerne har kastet
kortene sine, eller de spillerne som fortsatt er med viser deres lukkende kort (''showdown'').
Den spiller som kan danne den beste pokerhånd bestående av fem kort ut fra sine egne kort
og de fem felleskortene, vinner puljen. Hvis flere spillere har like gode kort, deles puljen.
En hånd kan underveis stoppe opp før samtlige budrunder er gjennomført fordi de øvrige
spillerne har kastet kortene. En spiller som har gått tom for sjetonger har ikke anledning til
å kjøpe seg inn i spillet igjen (rebuy). Det er heller ikke adgang til å kjøpe flere sjetonger
underveis, det vil si øke innsatsen (addon). I turneringsspill spiller man en lang rekke
- 4 - 12-170479AST-BORG/02

hender før det kan kåres en samlet vinner. Den samlede vinner er den som sitter igjen med
alle eller flest sjetonger.
I dette tilfellet var det om lag 30 deltakere i turneringen. Erfaringsvis ville det da bli spilt
mellom 300 og 500 hender, og turneringen ville erfaringsvis vare i 10 til 12 timer før den
samlede vinneren kunne kåres. I tillegg til å kåre en vinner, er det også praksis for å gi
premie til de som har kommet lengst i spillet. Antall gevinster vil normalt avhenge av
antall deltakere. I dette tilfellet skulle det kåres en vinner som ville motta 1/3 del av den
samlede potten på 27 000 kroner, det vil si 9 000 kroner. I tillegg skulle det gis premie til
andre, tredje og fjerde plass. Størrelsen på gevinstene var ikke annonsert i forkant, men ble
fastsatt av arrangøren om lag en halvtime inn i spillet når blant annet antall deltakere var
talt opp. Det forelå ikke noe regelverk for fastsettelse av premiene. Dette ble bestemt av
Egholm etter praksis et visst skjønn i den enkelte turnering. I dette tilfelle ville
andrepremie bli ca. 7 000 kroner, tredjepremie ca. 5 000 kroner, og fjerdepremie mellom
3 000 og 4 000 kroner.
De tre mest spilte versjonene av Texas Hold'em er no-limit, pot-limit og limit eller fixedlimit.
Det spilles i all hovedsak etter de samme prinsippene, men det er enkelte forskjeller
hva gjelder regler for budgivningen.
En annen kjent form for poker er ''cash games''. Til forskjell fra Texas Hold`em velger man
i "cash games" selv når man avslutter eller man avslutter etter en avtalt spilletid, og kan ta
da med seg sin beholdning av kontanter eller sjetonger for å innløse disse i kontante
penger. Til forskjell fra Texas Hold`em har man heller ikke her det samme utgangspunkt
med likt antall sjetonger, og man kan også øke innsatsen underveis.
En annen kjent form for poker er også såkalt femhånds eller syvhåndspoker. Den største
forskjellen fra Texas Hold`em er her at det i femhånds eller syvhåndspoker i større grad
spilles med lukkede kort.
Rettskildene
Lagmannsretten går så over til å se på den generelle lovtolkingen.
Straffeloven
Straffeloven § 383 første ledd lyder slik:
Den som paa offentlig Sted foranstalter eller yder Husrom til Lykkespil, straffes med
Bøder eller med Fængsel indtil 3 maaneder.
Bestemmelsen oppstiller således straff for å ta initiativet til spillet på offentlig sted eller
bringe det i stand, eller å yte husrom til det. I tillegg er det straffbart å delta i spillet.
- 5 - 12-170479AST-BORG/02

Legaldefinisjonen av lykkespill fremgår av straffeloven § 299:
Som Lykkespil ansees alle Spil om Penge eller Penges Værd, ved hvilke paa Grund
af Spillets Art eller Indsatsernes Høide det vindesyge Øiemed fremtræder som det
fremherskende.
Forarbeidene til straffeloven
Formålet og rekkevidden av bestemmelsen er i noe grad kommentert i forarbeidene. I
Utkast til Almindelig Borgelig Straffelov, Kristiania 1896 er det på side 250 uttalt følgende
om formålet:
Aager og Lykkespil
Ved Loven af 29de Juni 1888, er i Lighed med, hvad der gjælder i de mange andre
lande, sat Straf for Udnyttelse af Anden Nød, Letsindighed, Forstandssvaghed eller
Uerfarenhed til for Pengeforstrækning eller Henstand med pengekrav at forskaffe sig
en Vinding, som staar i aapenbart og stærkt Misforhold til, hvad der ydes.
På side 253 er rekkevidden av bestemmelsen nærmere beskrevet:
§ 299 giver Lykkespillets Definition. I den ungarske Politilov, Art. 91, og i den
østerrigske Regjeringsudkast, § 323,2 defineres Hazardspil som Spil, hvor Tab og
Vinding alene afhaænger af Tilfældet, medens den italienske Lov Art. 487, siger:
"alene eller næsten alene" af Tilfældet, og ligesaa Tessions Lov, Art. 195 § 1. Mod
denne Definition gjor det østerrigske Rigsraadsudvalg med fuld Grund Indsigelse,
idet det siger, at der gives en Række Spil, navnlig Kortspil, som med fuld Grund maa
ansees for Hazard, skjønt Vinding og Tab ingenlunde alene afhænger af Tilfældet,
medens der paa den anden Side gives forskjellige som Selskapsspil anseede Kortspil,
hvor det rene Tilfælde er omtrent afgjørende. I Henhold hertil giver det Afkald paa
nogen legal Definition og henviser til den almindelige Sprogbrug.
Utvivlsomt falder heller ikke den i nærværende Udkast givne Definition ganske
sammen med denne. Navnlig vil man neppe efter denne benævne de virkelige
Kunstspil Lykkespil, selv om Indsatserne er noksaa høie, og det vindesyge Øiemed
noksaa fremtrædende. Klart er det dog paa den anden Side, at alle Spil, hvor
Udfaldet, for en væsentlig Del afhænger at Tilfældet, i Virkeligheten er Hazard, naar
de spilles om særdeles høie Indsatser; og selv om virkelige Kunstspil i Lovens
Forstand bliver Hazard i dette Tilfælde, er dermed ingen Skade skeet, al den Stund
det dog alene er et Misbrug af disse, som derved vilde rammes. Paa den anden Side
medfører Udkastets Definition den Fordel, at Hazarden i alle dens Former kan
forfølges, uden at det nytter at paaberaabe sig Spillets objektive Karakter, naar det
dog spilles saaledes paa maafaa, at Udfaldet bliver et Træf.
Juridisk teori
Hva loven forstår med "Lykkespil" er videre kommentert flere steder i juridisk teori. I
Francis Hagerup, Almindelig Borgerlig Straffelov, 1903 på side 264 er følgende lagt til
- 6 - 12-170479AST-BORG/02

grunn om forståelsen av ordlyden "Spillets Art": "Spil, hvor vinding og tab for den
overveiende del afhænger af tilfældet".
Om forståelsen av ordlyden "det vindesyge Øiemed fremtræder som det fremherskende" i
første ledd i.f. heter det videre:
Herunder gaar altsaa ogsaa de saakaldte kunstspil, hvor spillernes dygtighed har en
væsentlig indflydelse paa udfaldet, naar dette dog ikke alene afhænger deraf, og
indsatserne er meget høie. Naturligvis vil imidlertid de spillendes formuesvilkaar og
livssædvaner komme i væsentlig betragtning, naar det gjælder fra indsatsernes høide
at slutte til det "vindesyge øiemed".
I P. Kjerschow, Almindelig Borgerlig Straffelov, 1930, er forarbeidene til straffeloven
kommentert på følgende måte på side 736 til 737:
Et spills utfall avhenger av inntredelsen av en objektiv eller subjektiv usikker
hendelse, som kan hitføres snart ved den ene spillers eller spillernes duelighet i
spillet, snart ved det rene uberegnelige tilfelle og snart ved en blanding av duelighet
og tilfelle. Alt efter den andel, som duelighet, intelligens og tilfelle har i spillets
utfall, har man opstillet tre grupper av spill, nemlig de rene lykkespil, de rene
duelighetsspill og de blandende spill. Som det fremgår av foranstående motiver, har
definisjonen nærmest ment å medta under lykkespil også hvad der regnes til
kunstspil, "når der spilles om særdeles høie innsatser". Dog forutsetter motivene at
også "virkelige kunstspill", hvormed de formentlig sikter til de rene duelighetsspill,
kan komme inn under "lykkespill". Dog må "innsatsenes høide" da være sådan, at
"det vindesyke øiemed (med spillet) fremtrer som det fremherskende". […]
Når det skal tas hensyn ikke alene til spillets egen art, nemlig om utfallet beror på
slump eller til like på beregning, men også til innsatsenes høide, således til om spillet
finner sted for vinnings eller for underholdnings skyld, må der ses hen til spillernes
formuesforhold og livsvaner, følgelig til innsatsenes relative, ikke bare til deres
absolutte høide.
I Jon Skeie, Den norske strafferett, annet bind, den spesielle del, 1946, er det på side 566
uttalt følgende om formålet med straffebudene i straffeloven kap. 29 og § 383:
Handlingen straffes fordi den strider mot samfunnets interesser. Spilleren bruker (sin
tid og) sine midler på en måte som ikke bare er uproduktiv, men til like
demoraliserende. Spillet sløver respekten for det verdiskapende arbeid; det har for så
vidt samme karakter som lediggang. Det fører ofte til ruin og dermed til ulykke for
spillerens familie. Når den som driver et lykkespill, verver deltagere i mengde, og
særlig blant ubemidlede og uerfarne, kan det volde skade i vide kretser. Det hender
ikke sjelden at formuesinngrep, og da særlig underslag, skjer i den hensikt å skaffe
midler til lykkespill.
Videre heter det på side 567 om forståelsen av ordlyden "Lykkespil":
- 7 - 12-170479AST-BORG/02

Loven skjelner, som vi ser, mellom spill og veddemål. Men avtalenene er likestilt
strafferettslig (§ 298 og § 383) og sivilrettslig (se innføringsloven § 12 nr. 1). Og
begge arter omfattes av lovens betegnelse "lykke-spil". Det er derfor bare teoretisk
(ikke praktisk) interesse i å søke skjelnemerket mellom disse to arter avtale. For den
strafferettslige og sivilrettslige vurdering er derimot sondringen mellom hasardspill
og kunstspill av betydning. Et utpreget lykkespill i objektiv mening er rulett og
lotteri; ublandet kunstspill er på den annen side sjakk, når man ser bort fra at utspillet
og den fordel som dette kan gi, bestemmes ved trekning. I kunstspill med kort
avhenger utfallet både av et tilfelle og av spiller-egenskaper.
Videre er det lagt til grunn på side 568 til 570:
Enten avtalen er terminhandel eller spill av annen art, er det en betingelse for
karakteristikken "lykke-spil", og dermed for straff etter § 298 eller § 383, at den har
et "vindesygt øiemed". Og dette øiemed må "fremtræde" som det "fremherskende". –
Vinnelyst er drivfjæren i all virksomhet med økonomisk formål. Den som søker å
skaffe seg fordel uten noen rimelig motytelse (eller ved ulovlige midler), handler
vinnesykt. Denne karakter kan nok en handling ha også i en verdiskapende
virksomhet. Men samfunnsøkonomisk er det en vesentlig forskjell mellom denne og
lykkespill. De bestemmende momenter for handlingens bedømmelse er "spillets art"
og "innsatsenes høyde". Det er ikke direkte sagt at høyden skal vurderes individuelt,
etter deltagernes økonomiske evne. Men således må loven visstnok fortolkes. Om to
millionærer, A og B, f.eks. setter fem kroner på utfallet i hvert spill "femkort", blir
spillet ikke derved vinnesykt; en helt annen karakter får det om to veiarbeidere, som
bare har sin ukelønn til rådighet, gjør en sådan innsats.
Til slutt vises det til Gyldendals rettsdata, kommentarer av Magnus Matningsdal, sist
revidert 2. april 2013, note 2338:
"Lykkespil" tar primært sikte på spill hvor tap og vinning utelukkende beror på
tilfellet. Men begrepet omfatter også tilfeller hvor utfallet beror på en kombinasjon
av tilfeldighet og dyktighet – forutsatt at utfallet for en vesentlig del beror på tilfellet,
og det spilles om høye gevinster.
Rene dyktighetsspill hvor utfallet beror på dyktighet, kan også være "Lykkespil". I
tilfelle må innsatsen være høy, og det «vinnesyke» formålet med spillet må fremtre
som det vesentligste.
"Lovens etterarbeider"
I NOU 2002: 4 kap. 10.2 foreslo Straffelovkommisjonen at § 383 ikke videreføres i den
nye straffeloven:
Bestemmelsens første ledd rammer det å foranstalte eller yte husrom til lykkespill på
offentlig sted. Det vises til omtalen av strl § 298, som foreslås opphevet under
henvisning til lotteriloven 24. februar 1995 nr 11 § 17, jf § 6 første ledd, som rammer
det å avholde lotteri uten tillatelse, § 17, jf § 16, som rammer pyramidespill mv, og
pengespilloven 28. august 1992 nr 103 § 15, jf § 2, som rammer det å formidle
pengespill uten hjemmel i lov. Straffebestemmelsene rammer også medvirkning til
- 8 - 12-170479AST-BORG/02

slike overtredelser. Kommisjonen antar at det å yte husrom til lykkespill vil bli ansett
som medvirkning. Dersom enkelte forhold som omfattes av strl § 383 første ledd,
ikke kan rammes av de nevnte særlovene, bør eventuelt særlovene endres.
[…]
Strl § 383 foreslås på denne bakgrunn ikke videreført.
Bestemmelsen i straffeloven § 298 forbyr det å ha jevnlige inntekter fra pokerspill med høy
innsats. Også denne bestemmelsen, samt legaldefinisjonen i § 299 er foreslått opphevet av
Straffelovkommisjonen, jf. NOU 2002:4 kap 10.2:
Bestemmelsen rammer det å gjøre seg "en Næringsvei af Lykkespil, som ikke ved
særskilt Lov er tilladt, eller af at forlede dertil".
Ordet "lykkespil" er definert i strl § 299 første ledd som "alle Spil om Penge eller
Penges værd, ved hvilke paa Grund af Spillets art eller Indsatsernes Høide det
vindesyge Øiemed fremtræder som det fremherskende". I tillegg omfattes veddemål
og terminspill, jf § 299 andre ledd. De fleste tilfellerne av slike "lykkespil" omfattes
av lotteridefinisjonen i lotteriloven 24. februar 1995 nr 11 § 1 bokstav a. Dette
innebærer at det som hovedregel er straffbart å avholde slike spill uten tillatelse, jf
§ 17, jf § 6 første ledd. I de tilfellene hvor lotteriloven gjør unntak fra kravet om
tillatelse, jf § 6 andre ledd og § 7, må det antas at heller ikke straffelovens
bestemmelser kan anvendes. Etter lotteriloven § 17 andre ledd siste punktum, jf § 16,
er det videre straffbart som grov overtredelse å opprette eller delta i "pyramidespill,
lykkekjeder, kjedeforretninger eller liknende tiltak hvor penger eller andre verdier
omsettes etter hvert innen en ubestemt krets av personer". Enkelte former for
lykkespill kan også rammes av pengespilloven 28. august 1992 nr 103 § 15, jf § 2.
Lotteriloven og pengespilloven er ikke fullstendig dekkende for de handlingene som
er gjort straffbare etter strl § 298. Blant annet er det etter strl § 298 ikke bare
straffbart å avholde, men også å delta i lykkespill når dette gjøres til næringsvei.
Kommisjonen mener likevel at den moderne særlovgivningen om pengespill og
lotterier er tilstrekkelig når det gjelder å gi hovedreglene for, og straffebestemmelser
mot, slike aktiviteter.
Lotteriloven av 25. februar 1995 nr. 11
Lotteriloven regulerer private lotterier som er unntatt fra det alminnelige forbud mot
lykkepill i Norge. Avholdelse av lotteri er i utgangspunktet forbudt, med mindre det er gitt
tillatelse etter nærmere bestemmelser i lotteriloven. Unntak er likevel for blant annet
smålotterier og basarer. Det følger av loven at inntektene fra private organisasjoners
lotterier skal gå til samfunnsnyttige eller humanitære formål. Det er som hovedregel forbud
mot pengepremier.
Etter lotteriloven § 6 første ledd er det – som det fremgår ovenfor – forbudt "å avholde
lotteri uten tillatelse". Som det også fremgår av Straffelovkommisjonens forslag om ikke å
videreføre straffeloven §§ 383 og 298 i NOU 2004:2 kap 10.2, vil de fleste tilfellene av
"Lykkespil" etter straffeloven omfattes av lotteridefinisjonen i lotteriloven § 1 bokstav a.
- 9 - 12-170479AST-BORG/02

Lotteri er i § 1 bokstav a definert som "virksomhet der deltakerne mot innskudd kan
erverve gevinst som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt eller
delvis gir et tilfeldig utfall".
Definisjonen omfatter altså også spill der utfallet delvis er avhengig av tilfeldigheter. Dette
er en utvidelse i forhold til den tidligere lotteriloven av 1939. Det fremgår av forarbeidene
til lotteriloven av 1995, Ot. prp. nr. 58 (1993-1994) kap. 3.1 at "[e]ndringer i ordlyden tar
likevel ikke sikte på en vesentlig utvidelse av virkeområdet". Formålet med utvidelsen var
"å fange opp arrangementer som har så mye til felles med lotterier at de bør omfattes av
loven". I kap. 2 har lovgiver videre pekt på at det utvidede lotteribegrepet medfører at
loven vil få "direkte anvendelse på de mange spilleautomater som i dag regnes som
ferdighetsspill, men hvor spillet likevel har preg av lotteri".
I Gyldendal rettsdata note 2 er definisjonen i lotteriloven § 1 første ledd bokstav a
kommentert slik av Liv Shelby, sist hovedrevidert 30. oktober 2012:
Hoveddefinisjonen av lotteri representerer en utvidelse i forhold til tidligere
lotterilov, idet den nye loven også omfatter spill der utfallet av trekningen delvis
beror på tilfeldig utfall. Dette innebærer at spill med elementer av ferdigheter eller
kunnskap hos deltakeren nå faller inn under lotterilovens bestemmelser. Størst
praktisk betydning har dette i forhold til enkelte automater som stiller visse krav til
ferdigheter (bl.a. knipsekasser). Etter tidligere lov var disse ikke å anse som lotteri,
og slike ferdighetsautomater kunne oppstilles av private næringsdrivende etter
tillatelse gitt av politiet.
Forvaltningspraksis
Lotteri- og stiftelsestilsynet har lagt til grunn at pokerspill med innsats rammes av lovens
lotteribegrep, og kan også rammes av straffeloven. Det vises til Lotteri- og
stiftelsestilsynets "Informasjonsskriv om poker" av 18. august 2011:
Norske myndigheter har ikke åpnet opp for å gi tillatelse til poker. Norge er ikke
alene om å forby poker og pokerklubber. Internasjonalt blir poker som oftest tilbudt
under streng kontroll i tilknytning til et kasino. I land som har tillatt kasino er det
ikke tillatt med det en kan kalle uregulert poker. Heller ikke land som fører en mer
liberal pengespillpolitikk tillater uregulert poker.
I prinsippet rammer ordlyden i lotteriloven også lukkede pokerturneringer som
avholdes i privat regi. Lotteritilsynet vil ikke prioritere å reagere mot pokerspill i det
private hjem med mindre dette bærer preg av å være organisert virksomhet av et visst
omfang. Poker kan også rammes av straffeloven § 298, jf § 299. Disse rammer først
og fremst den som ”gjør sig en næringsvei af lykkespill”. Strl § 383 går lengre, og
omfatter både den som tar initiativ til, stiller lokale til rådighet for (med eller uten
vederlag) og den som deltar i lykkespill. Når det gjelder avgrensingen til ”offentlig
sted” viser vi til strl § 383 fjerde ledd som utvider begrepet når det blir betalt for
deltagelse i spillet.
- 10 - 12-170479AST-BORG/02

Lotteritilsynet og politiet har reagert mot flere pokerarrangement. Dette har medført
at mange pokerklubber har lagt ned sin aktivitet. Tilsynet har inntrykk av at det
spilles mindre illegal bordpoker (”livepoker”) i Norge nå enn for noen år siden.
Lotterinemnda har 27. juni 2007 behandlet klage fra Norges Pokerforbund over Lotteri- og
stiftelsestilsynets avslag på søknad om tillatelse til å avholde pokerturnering. Avslaget ble
begrunnet med at poker er et lotteri, og Norges Pokerforbund ikke er godkjent som
lotteriverdig organisasjon, og at det kan dermed ikke gis tillatelse til å avholde lotteri. I
klagen ble det både anført at poker ikke kan anses som lotteri, samt at arrangementet var
lagt opp slik at det skulle være i samsvar med lotterilovens formål. Klagen førte ikke frem.
Til klagers anførsel om at pokerspill ikke reguleres av lotteriloven ble det vist til at
Lotterinemnda ikke hadde kompetanse til å vurdere hvorvidt poker skal omfattes av
bestemmelsen. Til anførslene for øvrig ble det vist til at Norges Pokerforbunds virksomhet
ikke kunne sies å oppfylle vilkåret om å være humanitær eller samfunnsnyttig i
lotterilovens forstand.
Norges Pokerforbund ba etter dette om en nærmere redegjørelse fra Lotteri- og
stiftelsestilsynet vedørende blant annet de faglige vurderingene som lå bak tilsynets
konklusjon om å vurdere poker som et lotteri regulert av lotteriloven. Om dette uttaler
tilsynet i brev 5. februar 2008:
Tilsynet har i tidligere korrespondanse forklart hvordan det følger av lotteriloven § 1
første ledd bokstav a at et lotteri er "virksomhet der deltakerne mot innskudd kan
erverve gevinst som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt
eller delvis gir et tilfeldig utfall. Dersom det er forbundet med kostnader å delta i en
pokerturnering, og en samtidig gis muligheten til å vinne en premie vil vilkårene om
innskudd og gevinst være oppfylt. Det avgjørende punkt i vurderingen om poker er å
anse som et lotteri blir derfor en vurdering av hvorvidt vilkåret om "helt eller delvis
tilfeldig utfall" er oppfylt.
Tidligere var det Justisdepartementet som forvaltet lotteriloven, og i brev av 24.
september 1996 ble det slått fast at pokerspill er å anse som lotteri. Dette ble
begrunnet på følgende vis: "Justisdepartementet viser til at det er tilfeldig hvilke kort
som utdeles og legger til grunn at kortene vil være en klart medvirkende faktor ved
utvelgelsen av vinneren. At deltagere med erfaring og dyktighet kan influere på
resultatet, innebærer på ingen måte at innslaget av tilfeldighet er eliminert." Det er i
ettertid fastslått av både Lotterinemnda […] og domstol (Midthordaland tingrett, 06-
042118MED-MIHO) at så lenge det både foreligger innsats og gevinst vil et
pokerarrangement bli omfattet av definisjonen "lotteri" i lotteriloven § 1, 1. ledd
bokstav s. Dette utgjør bakgrunnen for den fast etablerte forvaltningspraksisen for at
poker er å anse som et lotteri.
Til sammenligning vises det til at Kultur- og kirkedepartementet i vedtak 10. oktober 2007
har lagt til grunn at kortspillet bridge ikke er å anse som lotteri etter lotteriloven § 1 første
ledd. Saken ble behandlet etter at Lotteri- og stiftelsestilsynet oversendte saken til
- 11 - 12-170479AST-BORG/02

departementet for endelig avgjørelse etter lotteriloven § 1 annet ledd. Etter at
departementet har redegjort for spillets regler og gang, er det konkludert slik:
Etter lotteriloven § 1 første ledd er det avgjørende for om det foreligger et lotteri at
gevinst erverves "som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt
eller delvis gir et tilfeldig utfall". I forarbeidene til lotteriloven i Ot.prp.nr. 58 (1993-
94) side 32 fremgår det at bestemmelsen "representerer en utvidelse i forhold til
loven av 1939, i det det er tilstrekkelig at utfallet delvis er avhengig av tilfeldighet.
Med dette innfanges blant annet spill der gevinstmulighetene i noen grad kan være
avhengig av deltakernes ferdigheter, reaksjonsevne eller lignende." Hensikten med
denne utvidelsen av lotteribegrepet var å fange opp "arrangementer som har så mye
til felles med lotterier at de bør omfattes av loven."
Det anses etter dette klart at de rene kunnskaps- og ferdighetskonkurranser faller
utenfor definisjonen av lotteri. Etter departementets vurdering er imidlertid bridge
ikke et spill som utelukkende er basert på ferdighet. Ved turneringsspill vil riktig nok
tilfeldighetene ved fordelingen av kort i stor grad være eliminert ved at alle bord
gjennomfører sine omganger med likt fordelte kort. Imidlertid vil blant annet
styrkeforholdet mellom to lag på ett bord til en viss grad utgjøre et element av
tilfeldighet som kan påvirke utfallet av spillet. Dersom to dyktige lag møtes på ett
bord og deres sterkeste konkurrent møter et svakt lag ved et annet bord, vil det laget
med svak konkurrent ved bordet ha best vinnersjanser. Departementet finner det
likevel klart at bridge både når det spilles etter turneringsreglement og ved
enkeltstående omganger skiller seg fra de fleste andre kjente kortspill ved at
ferdighetselementet framstår som mer dominerende enn tilfeldighetselementet. Dette
skyldes blant annet at spillerne under spillet har relativt stor kjennskap til kortenes
fordeling mellom spillerne.
Departementet anser at den utvidelse av lotteribegrepet som ble vedtatt gjennom
behandlingen av Ot.prp.nr. 58 (1993-94) ikke var ment å berøre spill hvor spillernes
ferdigheter er det viktigste elementet for utfallet av spillet.
Underrettspraksis
Midhordland tingrett har behandlet en straffesak hvor det var tatt ut tiltale for overtredelse
av straffeloven § 383, for å ha arrangert pokerturnering, og lotteriloven § 17 første ledd, jf.
§ 6 første ledd, for til samme tid og sted å ha avholdt lotteri uten å inneha nødvendig
tillatelse. Det aktuelle pokerspillet var Texas Hold`em, og tiltalte anførte at pokerspillet
ikke kunne anses som "lykkespill" eller "lotteri" etter straffeloven § 383 og lotteriloven § 6
første ledd. Anførslene førte ikke frem. Ved tingrettens dom 31. mai 2006 ble tiltalte dømt
etter tiltalen.
Utenlandsk praksis
Spørsmålet om det er straffbart å arrangere pokerturnering med pokervarianten Texas
Hold`em er behandlet av Høyesterett i Sverige og Danmark. I Sverige kom Högsta
domstolen enstemmig til at spillet i turneringsform ikke kunne rammes av den svenske
Brottsbalk § 14, som rammer forbud mot å arrangere pengespill som helt eller til vesentlig
del beror på tilfeldigheter. På den annen side kom dansk Højesteret, dissens 3-2, til at det å
- 12 - 12-170479AST-BORG/02

arrangere pokerturnering rammes av den danske Bekentgørelse af straffeloven § 204, som
setter forbud mot avholdelse av hasardspill på offentlig sted. Både det svenske og danske
straffebudet har en annen utforming enn straffeloven § 383, jf. § 299.
Den svenske Brottsbalk var gjenstand for lovrevisjon i 1990, og den aktuelle bestemmelsen
§ 14 har slik ordlyd:
Anordnar någon olovligen för allmänheten spel eller liknande verksamhet, vars
utgång helt eller till väsentlig del beror på slumpen, och framstår verksamheten med
hänsyn till sin art, insatsernas ekonomiske värde och övriga omständigheter som
äventyrlig eller ägnad att tillföra anordnaren en betydande ekonomisk vinning,
dömes för dobbleri till böter eller fängelse i högst två år. Det samme gäller den som
tillåter en sådan verksamhet i en lägenhet eller ett annat utrymme som han upplåtit åt
allmennheten.
Det danske forbudet mot offentlig hasardspill følger av Bekendtgørelse af straffeloven
§ 204, og har slik ordlyd:
Den, som på offentlig sted yder husrom til eller foranstalter utilladt hasardspil,
straffes med bøde eller fængsel indtil 6 måneder.
Den danske Bekentgørelse av straffeloven har ingen legaldefinisjon av ordlyden
"hasardspil", tilsvarende den norske straffeloven § 299. Loven er av dansk Højesteret 19.
juni 2009 punkt 3.2.3 tolket slik at den omfatter spill om ikke helt ubetydelig verdier, hvis
utfallet nesten kun beror på tilfeldigheter. Ved avgjørelsen av om et spill kan anses som
hasardspill, må det ut over hvilken rolle tilfeldighet spiller for utfallet, legges vekt på om
spillet erfaringsmessig i særlig grad frister uerfarne spillere til å spille i håp om en tilfeldig
gevinst. Det fremgår videre at det utover tilfeldighetsmomentet kan legges vekt på de
større eller mindre muligheter for svindel fra den profesjonelle spillers side, og på
spilleinnsatsens og gevinstens størrelse, og således spillets konsekvenser for spilleren. Det
siteres videre fra teorien hvor det er anført at begrepet hasardspill omfatter spill, hvor
vinning og tap i høy grad beror på tilfeldigheter, uten at det kan bestrides at den dyktige og
erfarne spiller har vesentlig større vinnersjanse enn den ukyndige spiller.
På grunn av forskjellene i straffebudenes utforming, gir dansk og svensk praksis begrenset
veiledning når det gjelder spørsmålet om hvordan det aktuelle straffebud i den norske
straffeloven skal forstås. Lagmannsretten kommer likevel nærmere tilbake til disse
avgjørelsene nedenfor under den konkrete lovanvendelsen.
Lagmannsrettens lovtolking
Den foreliggende rettskildesituasjon gir ikke et entydig bilde av hvordan loven skal forstås.
Rettskildebildet gir likevel anvisning på at de spill som loven omfatter kan deles i tre
- 13 - 12-170479AST-BORG/02

hovedkategorier: De rene lykkespill, de rene kunnskapsspill og til slutt, kombinasjonsspill
hvor utfallet beror på både tilfeldigheter og dyktighet.
Det loven primært tar sikte på å ramme er de rene lykkespill, hvor tap og vinning
utelukkende beror på tilfeldigheter. Men loven har et videre anvendelsesområde enn dette.
I vår sak er det hverken tale om et rent lykkespill eller et rent kunnskapsspill. Partene er
enige om at utfallet av spillet beror på både tilfeldigheter og dyktighet.
Påtalemyndigheten har anført at loven må forstås slik at spørsmålet om "det vindesyge
Øiemed fremtræder som det fremherskende" på grunn av "spillets art", må vurderes etter
en helhetsvurdering i tråd med lovens formålsbetraktninger. Det anføres videre at det etter
en slik helhetsvurdering er tilstrekkelig for at spillet rammes av lovforbudet at
tilfeldighetens plass i utfallet ikke er ubetydelig. Forsvarer har på sin side anført at det for
slike kombinasjonsspill må innfortolkes et vesentlighetskrav. Det anføres herunder at det er
et vilkår at utfallet i det vesentligste beror på tilfeldigheter, og "det vindesyge Øiemed" må
fremstå som det fremherskende formål med spillet.
Lagmannsretten er enig med forsvarer i at det "vindesyge Øiemed" må fremstå som den
viktigste motivasjonsfaktor for at spillerne deltar i spillet for at det skal foreligge et
lykkespill etter straffeloven. Dette følger av en naturlig språklig forståelse av lovens
ordlyd, og synes også å være den forståelse som er lagt til grunn i juridisk teori. Med dette
menes at spillet hovedsakelig må finne sted for vinnings skyld, og ikke hovedsakelig for
underholdningen eller for spillet som sådan sin skyld. Denne vinnesyke motivasjonen kan
etter loven enten skyldes "Spillets Art" eller "Indsatsernes Høide".
Loven selv gir ingen anvisning på hvilke elementer ved "Spillets Art" som må til for at det
"vindesyke Øiemed" skal fremtre som det fremherskende. Det kan ikke, slik forsvarer har
anført, på grunnlag av hverken lovens ordlyd eller de øvrige rettskildefaktorer som er
gjennomgått, oppstilles et vilkår om at "Spillets Art" i det vesentligste må bero på
tilfeldigheter. Hvilke elementer ved spillets art som må til for at "det vindesyge Øiemed"
skal fremstå som den viktigste motivasjonsfaktor, blir i utgangspunktet en konkret
vurdering av det enkelte spill. På bakgrunn av lovens forarbeider og juridisk teori må det
imidlertid kunne legges til grunn at det er tilstrekkelig at utfallet for en vesentlig del beror
på tilfeldigheter. Men i slike spill, hvor også dyktighet vil ha en vesentlig innflytelse på
utfallet, må det i tillegg spilles om høye gevinster eller innsatser for at spillet kan oppfylle
vilkåret om at den avgjørende motivasjon må være det "vindesyge Øiemed". Denne
forståelse synes best i tråd med lovens ordlyd, dens forarbeider og slik bestemmelsen er
tolket i juridisk teori.
Påtalemyndigheten mener på sin side at det må legges opp til en bredere helhetsvurdering
enn bare betydningen av tilfeldighet og dyktighet ved spillets utfall. Det vises her til lovens
formål, samt den helhetsvurdering dansk Højesteret har foretatt når det ble lagt til grunn at
- 14 - 12-170479AST-BORG/02

Texas Hold`em i turneringsform måtte anses som hasardspill etter den danske straffeloven.
Lagmannsretten kommer nærmere tilbake til denne avgjørelsen nedenfor. Prinsippet i
norsk strafferett om at det kreves klar hjemmel for straff, trekker en bestemt
rettskildefaktor i forgrunnen, nemlig ordlyden etter en naturlig språklig forståelse.
Lagmannsretten er likevel enig i at det må kunne legges vekt på lovens formål så fremt
denne harmonerer med en naturlig språklig forståelse av lovens ordlyd. De hensyn
påtalemyndigheten særlig mener skal legges vekt på er i hvilken grad spillet er egnet til å
skape spilleavhengighet. Lagmannsretten finner at dette er hensyn som etter
omstendighetene kan ha betydning i den samlede vurdering av om "det vindesyge Øiemed"
fremtrer som den avgjørende motivasjonsfaktor.
Videre, uavhengig av spillets art, kan også de rene kunnskapsspill anses som lykkespill på
grunn av "Indsatsernes Høide". Men da fremgår det klart av forarbeidene at "Indsatsernes
Høide" må være særdeles høye for at "det vindesyke Øiemed" med spillet skal være den
viktigste motivasjonsfaktor.
Juridisk rådgiver ved Lotteri- og stiftelsestilsynet, Steinar Mjøs, har vitnet for
lagmannsretten. Han har forklart at tilsynet tolker lotteriloven slik at dersom utfallet av
spillet beror på både tilfeldighet og dyktighet, og tilfeldighetselementet ikke er ubetydelig,
vil spillet anses som et lotteri etter lotteriloven. Den forvaltningspraksis og de uttalelser
som foreligger fra tilsynet, illustrerer en slik lovforståelse. Det kan da reises spørsmål om
ordlyden "Lykkespil" etter straffeloven bør tolkes på samme måte som "lotteri" etter
lotteriloven for å skape rettsharmoni mellom straffelovens forbud mot lykkespill og de
formål lotteriloven skal ivareta for å sikre offentlig styring av lotteri.
Lagmannsretten finner ikke at det grunnlag for en slik utvidet tolkning av straffebudet.
Riktignok har Straffelovkommisjonen ved forslaget om ikke å videreføre straffeloven
§§ 383 og 298 i NOU 2004:2 kap 10.2, forutsatt at de fleste tilfellene av "Lykkespil" etter
straffeloven vil omfattes av lotteridefinisjonen i lotteriloven 24. februar 1995 nr. 11 § 1
bokstav a. Det er likevel ikke holdepunkter for at lovgiver har tatt nærmere stilling til dette
spørsmålet ved endringen av lotteriloven. Det er heller ikke holdepunkter for at
Straffelovkommisjonen har tatt uttrykkelig stilling til spørsmålet om det foreligger ulike
tolkningsalternativer for hva som anses som lotteri etter lotteriloven og hva som er
lykkespill etter straffeloven. Det vises herunder til NOU 2002:4, kommentarer til § 383
hvor det er lagt til grunn at "[d]ersom enkelte forhold som omfattes av straffeloven § 383
første ledd, ikke kan rammes av de nevnte særlovene, bør eventuelt særlovene endres".
Etter dette legger lagmannsretten til grunn at spill som beror både på tilfeldigheter og
dyktighet, anses som "lykkespil" dersom utfallet for en vesentlig del beror på tilfeldigheter.
I tillegg må det spilles om høye gevinster eller innsatser for at det "vindesyge Øiemed" skal
anses som den viktigste motivasjonsfaktor for å delta i spillet.
- 15 - 12-170479AST-BORG/02

Den konkrete lovanvendelse
Lagmannsretten går etter dette over til å vurdere hvordan loven skal anvendes i den
foreliggende sak.
Lagmannsretten legger i likhet med tingretten til grunn at vilkåret i straffeloven § 383 om
at spillet må ha vært arrangert på "offentlig Sted" er oppfylt. Dette er partene enige om.
Spørsmålet for lagmannsretten er om pokervarianten Texas Hold`em er å anse som
"Lykkespil" slik lagmannsretten har tolket straffebudet.
Som det fremgår ovenfor har både det svenske og danske straffebudet en annen utforming
enn straffeloven § 383, jf. § 299. Lagmannsretten vil likevel gå nærmere inn på
avgjørelsene fra dansk og svensk Høyesterett, da de er av interesse for lagmannsrettens
nærmere vurdering av spillets art i henhold til den norske straffeloven.
I Högsta domstolens avgjørelse i NJA 2011 side 45 avsnitt 18 følgende ble spillet nærmere
vurdert. Det ble lagt til grunn at vurderingen skulle gjøres i forhold til en hel turnering, og
ikke i forhold til en enkelt spilleomgang. Om dette og betydningen av
tilfeldighetselementet uttalte Högsta domstolen i avsnitt 20 følgende:
20. Att förutsättningarna för vinst i en enstaka spelomgang i hög grad växlar
beroende på den enligt spelets regler slumpmässiga fördelningen av kort mellan olika
spelare och bordet är inte ifrågasatt i målet. Vad de tilltalade gjort gållande år att
skickligheten Iår igenom mer på slumpens bekostnad ju fler omgångar som ett spel
omfattar. I målet har uppgifter lämnats om att skicklighetsmomentet skulle dominera
över slumpen efter mellan 20 och 60 genomförda spelomgångar och att genomsnitt
30 spelomgångar spelas per timme. Om betydelsen av slumpen råknas i förhållande
till ett större antal spelomgångar skulle utgången därför intet till väsentlig del bero på
slumpen.
21. Det kan antas att ett synsätt liknande det som riksåklagaren har gett uttryck för
har legat bakom att poker enligt äldre lagstiftning i allmänhet ansågs vara ett
äventyrligt spel. Att kortfördelningen beror på slumpen torde också ha setts som en
egenhet hos spelet som eggar deltagarna att göra större insatser och därigenom bidrar
till att spelet framstår som åventyrligt […].
22. Att slumpens betydelese särreglerades vid lagändringen år 1983 innebär
emellertid att prövningen i den delen måste göras uten hänsynstagande till i vad mån
det fins andre faktorer som kan göra att verksamheten framstår äventyrlig. Däremot
är det naturligt att vid prövningen beakta arrangemangets uppläggning i stort och inte
endast enstaka moment som ingår i detta. Att den slumpvisa kortfördelningen är av
väsentlig betydelse för utgången av en spelomgång innebär således inte i sig att
också utgången av ett i turneringsform anordnat spel, om än delvis beroende på
slumpen, är att betrakta som i väsentlig del beroende på slumpen i den mening som
avses i 16kap. 14 § BrB. Det kan också noteras att slumpens betydelse enligt
- 16 - 12-170479AST-BORG/02

lagtexten är direkt relaterad till det spel som anordnats, vilket vid turneringsspel
rimligen är turneringen som sådan och inte enstaka speleomgånger.
23. I hovudturneringen fanns en på förhand bestämd nivå för insatserna. Spelarna
slogs ut allteftersom de förlorade sine marker. Turneringen var avsedd att pågå i tre
dager. Det är uppenbart att det slumpmoment som består i hur korten fördelas – som
har stor betydelse för utgången av enskilda givar – spelar en underordnad roll i en
turnering av det slaget.
24. Sidoturneringarna (sit-and-go) pågick eller var avsedda att pågå under kortare tid.
Enligt de i målet lämnade uppgifterna har det rört sig om två till tre timmar per
turnering. Sidoturneringarna har därför haft en sådan omfattning att utgången av
dessa inte kan anses till väsentlig del ha berott på slumpen i den mening som avses i
16 kap. 14 § BrB (jfr punkt 20 ovan).
25. Kontantspelen (cash-games) skilde sig från turneringarna därigenom att spelarna
kunde lämna spelet när de önskade och även köpa nya marker vid behov. Spelarna
kunde alltså själva bestämma det antal spel som de deltog i, liksom sina samlade
insatser. Det innebär att speltypen, i motsats till turneringsspelen, inte har någon
annan enligt reglerna given avgränsning än varje spelomgång som kan läggas till
grund för prövningen av slumpens betydelse. Kontantspelen måste mot den
bakgrunden anses vara sådane spel där utgången beror till väsentlig del på slumpen.
Etter dette kom retten til at Texas Hold`em spilt i turneringsform, både hovedturnering opp
til tre dager, og sideturnering, to til tre timer, ikke rammes av det svenske straffebudet. For
spillet i hovedturnering ble det lagt til grunn at tilfeldighetsmomentet hadde en underordnet
betydning når turneringen ble sett under ett, og for spillet i sideturneringen ble det lagt til
grunn at tilfeldighetene ikke utgjorde en vesentlig det av spillets utfall. Derimot når det
gjaldt cash-games spill, kom retten til at dette rammes av straffebudet.
Som det fremgår ovenfor kom dansk Højesteret 19. juni 2009 med dissens 3-2, til det
motsatte resultat. Det å arrangere pokerturnering rammes av den danske Bekentgørelse af
straffeloven § 204 som setter forbud mot avholdelse av hasardspill på offentlig sted. Av
Højesteretts begrunnelse og resultat (flertallet) fremgår følgende:
I denne sag omfatter tiltalen poker av typen Texas Hold`em, som spilles i
turneringsform, således at det endelige udfald afhænger af et stort antal spil, og T har
til støtte for sin påstand om frifindelse anført, at udfaldet af poker i denne form i
højere grad afhænger af deltagernes dygtighed enn af tilfældet. Selv om dette måtte
være rigtigt, spiller tilfældet dog fortsatt en væsentlig rolle. Hertil kommer, at der
ved avgrænsningen af begrepet hasardspil i straffelovens § 204 (og § 203) ikke
udelukkende kan lægges vægt på tilfældets størrelse eller mindre betydning for
udfaldet. Et hovedformål med forbudet i straffelovens § 204 med at foranstalte
utilladt hasardspil på offentlig sted er at motvirke letsindighed og spilleafhængighed,
og der må derfor ved afgrænsningen at begrebet hasardspil tillige lægges vægt på, i
hvilket omfang det pågældende spil erfaringsmæssigt skaber risiko herfor. Det må
legges til grund, at denne risiko også består ved poker i turneringsform, bl.a. fordi en
- 17 - 12-170479AST-BORG/02

mindre erfaren deltager lett kan undervurdere dygtighedens betydning og lade sig
lokke af håbet om en tilfældig gevinst.
Skadevirkningen herved afhænger i væsentligt omfang af størrelsen af deltagernes
økonomiske indsats. En eventuell fastsættelse af en overgrænse for indsatsens
størrelse, inden for hvilken det anses for forsvarlig at tillade pokker i turneringsform
på offentlig sted, bør imidlertid af så vel principielle som retstekniske grunde
overlades til lovgivningsmagten. I denne forbindelse bemærkes, at det i
betænkningen om offentlig hasardspil i turneringsform foreslås at tillade afvikling af
poker i turneringsform på offentlig sted, når en række betingelser er opfyldt,
herunder at betalingen for at deltage i en enkelt turnering ikke overstiger 300 kr.
Mindretallet på sin side, som kom til at spillet i turneringsform ikke kunne anses som
"hasardspil" etter den danske straffeloven, begrunnet dette blant annet slik:
Vi lægger efter bevisførselen, herunder særligt vitnet Morgens Steffensens forklaring
og de foreliggende sagkyndige udtalelser om spillet Texas Hold`em i turneringsform,
til grund, at selv om tilfældet i form av gode kort har betydning for udfaldet af så vel
det enkelte spil som den samlede turnering, så har spillernes erfaring og dygtighed
den overvejende indflydelse på udfaldet af en turnering. Dette fører efter vores
oppfattelse i sig selv til, at spillet Texas Hold`em afviklet i turneringsform ikke kan
anses for omfattet af hasardbegrebet i straffelovens § 204 (og § 203).
Dansk Højesteret (flertallet) legger altså til grunn at selv om dyktighet har betydning for
utfallet, spiller tilfeldighetene en vesentlig rolle. Og uansett må det legges vekt på de
samfunnsmessige skadevirkningene av spillet. Mindretallet på sin side legger til grunn at
det er spillernes erfaring og dyktighet som har den avgjørende innflytelse på utfallet av
turneringen. Etter avgjørelsen fra dansk Højesteret er det ved dansk lov 27. desember 2009
vedtatt regler for offentlig hasardspil i turneringsform. Loven oppstiller nærmere regler for
bevilling for å avvikle turnering og deltakelse, samt tilsyn og kontroll av turneringene.
Lagmannsretten i denne saken har i sin vurdering sett særlig hen til sakkyndige vitnet Erik
Bromans forklaring. Broman ble av tiltalte ført som sakkyndig vitne for lagmannsretten.
Det er ikke ført noe sakkyndig vitne fra påtalemyndigheten. Broman er dosent i
matematikk ved Universitet i Uppsala og har sannsynlighetsberegning som spesialfelt. Han
ble også ført som sakkyndig vitne i den tilsvarende saken for Högsta domstolen i Sverige.
Broman forklarte at det foreligger en rekke studier og teorier om pokerspill, både hva
gjelder litteratur for den spiller som ønsker å bedre sin pokerkompetanse, samt empiriske
studier om hva som er avgjørende for utfallet av spillet. Det foreligger ingen matematiske
studier på området. Bromans konklusjon er at Texas Hold`em spilt i turneringsform først
og fremst er et dyktighetsspill. Dette begrunner han med at den enkelte spiller har stor
mulighet til å benytte sine kunnskaper til å påvirke spillets utgang. Tilfeldighetene vil
imidlertid ha betydning om det bare spilles én hånd, eller et mindre antall hender,
anslagsvis mellom 20 til 60 hender. Men i turneringsform, hvor det spilles mellom 300 og
- 18 - 12-170479AST-BORG/02

500 hundre hender, vil det matematiske prinsippet "de store talls lov" slå inn, og
tilfeldighetenes plass vil elimineres. Det avgjørende blir da styrkeforholdet mellom
spillerne basert på kunnskapsnivå. De egenskaper som da er av betydning er blant annet
matematisk kunnskap, erfaring, utholdenhet, psykologiske evner, herunder evnen til å lese
motspillernes mulige trekk basert på blant annet tidligere handlingsmønster, mot og
strategiske evner. Broman understreker at selv om de kort som deles ut er basert på flaks,
er ikke beslutningene som tas tilfeldige.
Lagmannsretten legger til grunn av Texas Hold`em er et spill hvor dyktighet er av
vesentlig betydning for utfallet av en turnering, men hvor også tilfeldighetene spiller en
stor rolle.
Lagmannsretten bemerker at dersom man vurderer kun én hånd isolert, eller et begrenset
antall hender, er lagmannsretten av den oppfatning at utfallet av spillet i all hovedsak beror
på tilfeldigheter. Det vises til at "blinds" legges ut før kortene er delt ut, og første budrunde
er basert på helt tilfeldige kort. Først i andre budrunde bygger de avgjørelsene som tas på
åpen informasjon. De åpne kortene deles også ut tilfeldig, og det er helt tilfeldig hvordan
spillernes kort på hånden passer med de åpne kort på bordet. Lagmannsretten legger
således til grunn at bakgrunn og erfaring, om du er erfaren eller nybegynner, ikke har
signifikant betydning for muligheten til å tjene penger i en enkeltstående hånd, eller ved
spill av et mindre antall hender. Seier i den enkelte hånd, og ved spill av et mindre antall
hender, skyldes først og fremst flaks.
Lagmannsretten mener imidlertid at vurderingen må foretas i henhold til turneringen sett
under ett, slik også Högsta domstolen i Sverige har lagt til grunn. Dette på grunn av at
Texas Hold`em spilt i turneringsform følger et turneringsreglement, hvor det ikke er
adgang til å trekke seg ut av spillet med gevinst underveis, slik tilfellet er for blant annet
cash-games. Det vil da i dette tilfellet, og slik lagmannsretten forstår det, i de fleste
turneringene bli spilt et sted mellom 300 og 500 hender, og turneringen kan vare i opp til
12 timer. Ved en større mengde spilleomganger vil deltakernes ferdigheter gi tydeligere
utslag, og gjennom en hel turnering legger lagmannsretten til grunn at deltakernes
dyktighet være av vesentlig betydning for utfallet. Over tid i turneringen vil egenskaper
som hukommelse og utholdenhet ha stor betydning, i tillegg til psykologiske, matematiske
og taktiske ferdigheter. De matematiske kunnskapene som er av betydning er først og
fremst sannsynlighetsberegning av hvor god egen hånd er basert på den åpne
informasjonen som ligger på bordet. Under spillets gang og gjennom de beslutningene som
tas i budrundene, skjer det videre en utveksling av informasjon mellom spillerne. Den
dyktige spiller vil over tid kunne avsløre motstanderens strategi og samtidig skjule sin
egen.
Selv om dyktighet, erfaring og talent vil være av vesentlig betydning for utfallet i en
pokerturnering, kan likevel ikke lagmannsretten se at elementet av tilfeldighet elimineres.
- 19 - 12-170479AST-BORG/02

Tatt i betraktning den store mengde skjult informasjon spillet bygger på, at utdelingen av
både de skjulte og åpne kort er tilfeldig, og at det er tilfeldig hvordan spillernes kort på
hånden passer med de åpne kort på bordet, må utfallet av turneringen også for en vesentlig
del anses å bygge på flaks eller uflaks. Dette underbygges også av de resultatlister som
lagmannsretten har fått dokumentert fra ulike norgesmesterskap i Texas Hold`em avholdt i
utlandet. Det er riktignok en tendens at spillere med høye rankinger får gode plasseringer i
mesterskap, men det er likevel en rekke unntak fra denne hovedregel, i den grad det kan
anføres å være en hovedregel.
Spørsmålet videre er hva som anses å være den dominerende motivasjonsfaktor for at
spillerne deltar i turneringen. Lagmannsretten har under tvil kommet til at det "vindesyge
Øiemed" ikke "fremtræder som det fremherskende", jf. straffeloven § 299.
Etter lagmannsrettens syn er pengebeløpet som det spilles om (innsatsen) og de gevinster
som det finnes bevist, av en viss størrelse, og kan isolert sett motivere til å delta i
pengespillet. Dette kan særlig gjelde for unge og uerfarne spillere som uten kunnskaper lar
seg lokke til et håp om en tilfeldig gevinst. Lagmannsretten kan likevel ikke se at dette er
den avgjørende motivasjonsfaktor for at spillerne er med.
Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at pokermiljøet for turneringsspillet
Texas Hold`em er nokså oversiktlig, og det er mange av de samme spillerne som deltar
hver gang. Dette følger blant annet av de ranking- og resultatlister som utarbeides i
tilknytning til de mange turneringene som arrangeres, og som er dokumentert for
lagmannsretten. Det antas å gi prestisje og anseelse i miljøet å komme langt i turneringer
og stige på rankingene. Som det fremgår ovenfor er altså innslaget av dyktighet av stor
betydning for utfallet av turneringene, og mange spillerne har derfor en faglig tilnærming
til spillet. Motivasjonsfaktor for å delta i turneringen er derfor vel så mye underholdning,
interesse for spillet og et ønske om å forbedre seg, som et håp om å vinne pengepremier.
Som det fremgår ovenfor har lagmannsretten lagt til grunn at i tillegg til betydningen av
flaks og dyktighet og pengebeløpenes størrelse, må det i vurderingen av om spillet skal
anses som lykkespill foretas en helhetsvurdering av spillets art, hvor blant annet formålet
med å beskytte borgerne mot spilleavhengighet kan ha betydning. Avgjørende for
vurderingen blir da om tilfeldighetselementet i spillet sett i sammenheng med spillets evne
til å skape spilleavhengighet, er den dominerende årsaksfaktor for at spillerne vil delta.
Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for en slik slutning. Det vises til det som er
sagt ovenfor om spillets art, og at en generell interesse for spillet og et ønske om å forbedre
seg som spiller, anses som vel så viktig som ønsket om å vinne pengepremier. Dette har
særlig sammenheng med turneringens form og at den går over lang tid.
Lagmannsretten utelukker likevel ikke at også Texas Hold`em i turneringsform kan bidra
til å skape spilleavhengighet. Det vises blant annet til vitnet Mjøs sin gjennomgang av
- 20 - 12-170479AST-BORG/02

statistikk fra registrerte henvendelser til hjelpetelefonen for spilleavhengige, hvor over 30
prosent av henvendelsene i 2012 og 2011 knyttet seg til pokerspill. En svakhet ved
statistikken er likevel at den ikke skiller mellom ulike former for poker, samt poker spilt
"live" i turnering og på nett. Etter lagmannsrettens syn er det andre pokerformer som er
mer egnet til å skape spilleavhengighet enn Texas Hold`em "live" i turnering, og denne
egenskapen er trolig uansett ikke særlig fremtredende ved Texas Hold`em i turneringsform.
Lagmannsretten har etter dette kommet til at "det vindesyge Øiemed" ikke fremtrer som
det fremherskende på grunn av "Spillets Art".
Påtalemyndigheten har videre anført at vilkåret om at det "vindesyge Øiemed" uansett er
oppfylt på grunn av "Insatsernes Høide". Dette kan ikke føre frem.
Det følger av det som fremgår ovenfor av lagmannsrettens gjennomgang av rettskildene at
dette alternativet først og fremst har praktisk betydning ved de rene kunnskapsspill. Det er
uansett på det rene at kombinasjonsspill, hvor både flaks og dyktighet har betydning for
utfallet, også kan anses som lykkespill på grunn av at det spilles med meget høye gevinster
eller innsatser. Det fremgår imidlertid av det som lagmannsretten har sagt i drøftelsen
ovenfor at pengebeløpene ikke av en slik størrelse at det er dette som anses å være den
avgjørende motivasjonsfaktor for at spillerne er med.
Lagmannsretten bemerker herunder at gevinstene må vurderes individuelt. Den høyeste
gevinsten var på 9 000 kroner, og var således under den skattepliktige grense etter
skatteloven § 5-50. Dette kan ikke anses som "særdeles høie" gevinster, slik forarbeidene
og juridisk teori omtaler vurderingstemaet.
Etter dette har lagmannsretten kommet til at "det vindesyge Øiemed" ikke fremtrer som det
fremherskende ved turneringen hverken på grunn av "Spillets Art" eller "Indsatsernes
Høide". Egholm blir etter dette å frifinne for overtredelse av straffeloven § 383.
Spørsmålet om inndragning og påtalemyndighetens krav om sakskostnader faller etter dette
bort.
Dommen er enstemmig.
- 21 - 12-170479AST-BORG/02

DOMSSLUTNING
Geir Egholm, født 21.03.1975, frifinnes.
- 22 - 12-170479AST-BORG/02

Tone Aasgaard Tonje Vang Dag Stousland
Bekreftes for
førstelagmannen
- 23 - 12-170479AST-BORG/02