Innkalling og saksliste

Møteinnkalling
Utvalg: Universitetsstyret
Møtested: A7 001, Campus Kristiansand
Dato: 16.05.2012
Tidspunkt: 09:15
Innkallingen er sendt til:
Torunn Lauvdal
Frøydis Nordgård Vik
Morgan Konnestad
Helle Ingeborg Mellingen
Eli Andås
Anders Wahlstedt
Kathrine Skretting
Helene Falch Fladmark
Marie Aaslie Reiråskag
Lasse Rød
Marit Aamodt Nielsen
Dag Gjerløw Aasland
Leder
Medlem
Medlem
Medlem
Varamedlem
Varamedlem
Medlem
Medlem
Medlem
Varamedlem
Viserektor
Viserektor
Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem.
Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling.
Side 1

SAKSLISTE
Saksnr. Innhold Arkivref. U.off.
S 48/12 Godkjenning av innkalling
S 49/12 Godkjenning av saksliste
S 50/12 Protokoll fra forrige møte
S 51/12 Utdanningsmelding 2011 2012/892
S 52/12 Forskningsmelding 2011 2012/975
S 53/12 Orientering om søkertall 2012 2011/1213
S 54/12 Søknad om etablering av nytt studium med oppstart høsten 2013 2012/927
S 55/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Anis Yazidi 2009/1182
S 56/12 Tildeling av graden philosohhiae doctor - Irina Hron-Öberg 2011/2533
S 57/12 Referat- og rapportsaker 16.05.2012 2012/537
S 58/12 Strategidrøftinger 2012/537
S 59/12 Dialogmøte med Teknova 2012/537
S 60/12
S 61/12
S 62/12
S 63/12
SAKER SOM BEHANDLES I LUKKA MØTE:
Mulig deltakelse på emisjon - Teknova AS 2012/1050 X
Tilsetting i midlertidig 20 % stillng som professor II (kallelse) ved
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap
Forlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling som professor II
(kallelse) ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap
Informasjonsutveksling og oppfølging
2012/745 X
2008/93
Side 2

S 48/12 Godkjenning av innkalling
S 49/12 Godkjenning av saksliste
S 50/12 Protokoll fra forrige møte
Side 3

Arkivsak: 2012/892
Saksbeh: Anne Marie Sundberg
Dato: 04.05.2012
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
Møtedato
51/12 Universitetsstyret 16.05.2012
Utdanningsmelding 2011
Hva saken gjelder
UiAs tre tidligere utdanningsmeldinger ble utarbeidet for studieåret 2007-2008 og kalenderårene
2009 og 2010. Foreliggende forslag til utdanningsmelding er for kalenderåret 2011. Meldingen
legges fram for styret etter forutgående behandling i Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget
(kapittel 9).
Hensikten med utdanningsmeldingen er å gi en oversikt over utdanningsvirksomheten ved UiA
ved hjelp av sentrale data om studiene og en vurdering av studiekvaliteten og arbeidet med
kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. På områder der det er aktuelt, gis det en vurdering av
status i forhold til strategisk plan for Universitetet i Agder 2010-2015. Ut fra den planlagte
revisjonen av strategiplanen for UiA, vises det spesielt til disse delene av meldingen.
Forslag til vedtak:
1. Styret tar Utdanningsmelding 2011 til orientering.
2. Styret ber alle fakultetene og Avdeling for lærerutdanning behandle utdanningsmeldingen
som egen sak i fakultetsstyret/Styret for lærerutdanningene.
Tor A. Aagedal
Side 4

Saksunderlag
Basis for utdanningsmeldingen er rapporter om studiekvalitet og kvalitetssikringsarbeid fra
fakultetene/Avdeling for lærerutdanning og administrative enheter i Fellesadministrasjonen samt
data fra Database for høgre utdanning (DBH), universitetets studieadministrative datasystem
(FS) og ledelsesinformasjonssystem (LIST). Rapportene fra fakultetene/Avdeling for
lærerutdanning er delt i fire deler, som omhandler henholdsvis studier og emner, administrative
rutiner, læringsmiljø og forskning. Utdanningsmeldingen er delvis strukturert i forhold til
innholdet i disse rapportene.
Utdanningsmeldingen for 2011 følger i hovedsak samme oppbygging som meldingen for 2010.
Til forskjell fra tidligere, inneholder meldingen for 2011 imidlertid ikke tiltak. Både utdanningsog
forskningsmeldingen er tenkt å være del av grunnlaget for de tiltak som beskrives i plandelen
av plan og rapport til Kunnskapsdepartementet og i den enkelte enhets virksomhetsplan.
Forslag til utdanningsmelding behandles i møter i Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget 9.
mai. Eventuelle kommentarer som framkommer, vil bli lagt fram for styret i møtet.
Utdanningsmeldingen vil bli trykket opp og publisert i etterkant av styrets behandling.
Merknader som framkommer vil bli innarbeidet i meldingen.
Vedlegg
1 Utdanningsmelding 2011
Side 5

Side 6
1

INNHOLDSFORTEGNELSE
1 Innledning ......................................................................................................................4
1.1 Hva skjedde i 2011? Noen hovedtrekk ....................................................................4
2 Oppfølging av kvalitetssikringstiltak ...............................................................................6
2.1 Om systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved UiA ......................................6
2.2 Oppfølging av tiltak i utdanningsmeldingen for 2010 ..............................................6
2.3 Kvalitetssikringsarbeidet. Oppfølging av tiltak i rapporter fra fakulteter, Avdeling
for lærerutdanning og administrative enheter ...........................................................7
2.4 Særskilte studiekvalitetstiltak ................................................................................ 10
2.5 Oppfølging av etatstyringsmøte ............................................................................. 11
2.6 Oppfølging av nasjonale evalueringer ................................................................... 11
3 Studier og emner ........................................................................................................... 13
3.1 Status i forhold til strategisk plan .......................................................................... 13
3.2 Studieporteføljen på bachelor- og masternivå ........................................................ 14
3.3 Desentraliserte studietilbud ................................................................................... 15
3.4 Etter- og videreutdanning ...................................................................................... 15
3.5 Ph.d.-program ....................................................................................................... 17
3.6 Samarbeid med andre institusjoner om utdanningstilbud ....................................... 17
3.7 Emneporteføljen .................................................................................................... 18
3.8 Faglig utvikling av studier og emner ..................................................................... 19
3.9 Studentundersøkelsen 2011 ................................................................................... 23
3.10 Kandidatundersøkelse ........................................................................................... 24
3.11 Samarbeid med arbeids- og næringsliv. Kompetansetorget. Karriereveiledning ..... 24
3.12 Erfaringer som bør bringes videre ......................................................................... 24
3.13 Utfordringer .......................................................................................................... 25
4 Rekruttering og antall registrerte studenter .................................................................... 26
4.1 Status i forhold til strategisk plan .......................................................................... 26
4.2 Opptak av studenter høsten 2011 ........................................................................... 27
4.3 Søkning via Samordna opptak ............................................................................... 27
4.4 Studiestartundersøkelse 2011 ................................................................................ 30
4.5 Antall registrerte, egenfinansierte studenter og kjønnsfordelingen blant studentene ..
............................................................................................................................. 31
4.6 Antall registrerte, eksternt finansierte studenter ..................................................... 33
4.7 Utfordringer .......................................................................................................... 34
5 Studiegjennomføring og eksamen ................................................................................. 35
5.1 Studiepoengproduksjon ......................................................................................... 35
5.2 Ferdige kandidater................................................................................................. 37
5.3 Karakterfordeling og stryk .................................................................................... 39
5.4 Sensurgjennomføring. Bruk av ekstern sensor ....................................................... 43
5.5 Klage på sensur ..................................................................................................... 44
5.6 Fusk ...................................................................................................................... 45
5.7 Utfordringer .......................................................................................................... 45
6 Internasjonalisering ....................................................................................................... 46
6.1 Status i forhold til strategisk plan .......................................................................... 46
6.2 ECTS-label ........................................................................................................... 46
6.3 Antall utvekslingsstudenter, studenter under kvoteprogram og utenlandske
gradsstudenter ....................................................................................................... 47
6.4 Undervisning på engelsk ....................................................................................... 49
2
Side 7

6.5 Tilrettelegging for utvekslingsopphold i programmene .......................................... 50
6.6 Mottak av innkommende utvekslingsstudenter ...................................................... 51
6.7 Utfordringer .......................................................................................................... 51
7 Pedagogisk utvikling av studiene .................................................................................. 52
7.1 Status i forhold til strategisk plan .......................................................................... 52
7.2 Universitetspedagogikk ......................................................................................... 52
7.3 Annet pedagogisk utviklingsarbeid. PULS ............................................................ 53
7.4 Læringsarena 2020 ................................................................................................ 53
7.5 Det digitale universitet – DDU .............................................................................. 54
7.6 Utfordringer .......................................................................................................... 54
8 Vitenskapelig personale ................................................................................................ 55
8.1 Vitenskapelige årsverk etter stillingskategori og kjønn .......................................... 55
8.2 Rekruttering .......................................................................................................... 56
8.3 Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling ................. 57
8.4 Utfordringer .......................................................................................................... 57
9 Studentenes læringsmiljø .............................................................................................. 58
9.1 Fysisk og psykososialt læringsmiljø. Læringsmiljøutvalgets arbeid ....................... 58
9.2 Studentundersøkelsen 2011 ................................................................................... 59
9.3 Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestring ............................................... 60
9.4 Samarbeid mellom UiA og NAV ........................................................................... 61
9.5 Bibliotek/læringssenter.......................................................................................... 61
9.6 Studiestrategi og øvrig kurstilbud rettet mot studenter ........................................... 62
9.7 Pris for godt læringsmiljø ...................................................................................... 62
9.8 Studentvelferd ....................................................................................................... 63
9.9 Utfordringer .......................................................................................................... 63
10 Administrativ tilrettelegging og utvikling ...................................................................... 64
10.1 Digital eksamen .................................................................................................... 64
10.2 Elektronisk booking av grupperom ........................................................................ 64
10.3 0.-linjeprosjektet ................................................................................................... 64
10.4 Elektronisk årshjul ................................................................................................ 64
10.5 Eksamensavvikling ............................................................................................... 65
10.6 Web ...................................................................................................................... 65
10.7 Innaskjærs ............................................................................................................. 65
10.8 Brukerundersøkelse IT-tjenester og Servicetorget.................................................. 65
10.9 Utfordringer .......................................................................................................... 66
11 Mål og tiltak i 2012 ....................................................................................................... 67
11.1 Styringsparametere................................................................................................ 67
11.2 Tiltak .................................................................................................................... 68
Vedlegg: Søkere (SO) og opptatte på program høsten 2011
3
Side 8

1 Innledning
Dette er den fjerde utdanningsmeldingen som er utarbeidet ved Universitetet i Agder. De tre
foregående ble utarbeidet for studieåret 2007-2008 og kalenderårene 2009 og 2010.
Hensikten med utdanningsmeldingen er å gi en oversikt over utdanningsvirksomheten ved UiA ved
hjelp av sentrale data om studiene og en vurdering av studiekvaliteten og arbeidet med
kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. På områder der det er aktuelt, gis det en vurdering av status i
forhold til strategisk plan for Universitetet i Agder 2010-2015.
Basis for utdanningsmeldingen er rapporter om studiekvalitet og kvalitetssikring fra
fakultetene/Avdeling for lærerutdanning og administrative enheter i Fellesadministrasjonen samt
data fra Database for høgre utdanning (DBH), universitetets studieadministrative datasystem (FS) og
ledelsesinformasjonssystem (LIST). Rapportene fra fakultetene/Avdeling for lærerutdanning er delt i
fire deler, som omhandler henholdsvis studier og emner, administrative rutiner, læringsmiljø og
forskning og forskerutdanning. Utdanningsmeldingen er delvis strukturert i forhold til innholdet i
disse rapportene. Rapportene om forskning og forskerutdanning inngår ikke i grunnlaget for
utdanningsmeldingen, men er en viktig del av grunnlaget for universitetets forskningsmelding.
1.1 Hva skjedde i 2011? Noen hovedtrekk
UiA arbeidet i 2011 videre med en av de store strategiske satsingene, Læringsarena 2020. LA2020 var
et prosjekt som hadde som målsetting å få fram ulike ideer til bruk av digitale verktøy i
utdanningene. Styret vedtok i november 2011 at LA2020 skal videreføres gjennom programmet Det
digitale universitet – DDU. I DDU vil det være fokus på konkrete prosjekter med implementering av
løsninger for bruk av digitale verktøy. En av hovedsatsingene innen DDU vil være på digital eksamen.
Høsten 2011 ble det levert en omfattende rapport om digital eksamen ved UiA. Nasjonalt er UiA i
front på dette området.
I 2011 ble det for første gang gjennomført en undersøkelse av læringsmiljøet for studentene ved UiA.
Studentundersøkelsen 2011 hadde en svarprosent på 25. Undersøkelsen viste at studentene i
hovedsak er godt fornøyde med studiene og læringsmiljøet. 8 av 10 studenter trives godt på studiet
sitt, og like mange vil anbefale studiet sitt til andre.
I 2011 ble ph.d.-programmet i helsevitenskap igangsatt, med Fakultet for helse- og idrettsvitenskap
som faglig ansvarlig. Med dette gir alle fakultetene ved UiA nå doktorgradsutdanning.
Høsten 2011 ble det innført nye fagplaner for alle ingeniørutdanningene ved UiA. Ny rammeplan
implementeres fra høsten 2012, men UiA, sammen med noen få andre institusjoner, fikk
dispensasjon for å starte opp etter den nye rammeplanen i 2011.
Organiseringen av lærerutdanningene ble endret i 2011, blant annet ved at det ble etablert et styre
for lærerutdanningene med representasjon fra alle fakultetene. I 2011 ble også første kull studenter
til 5-årige masterutdanning/grunnskolelærerutdanning tatt opp.
UiA fikk i 2011 tildelt ressurser fra Kunnskapsdepartementet til oppstart av bachelorprogram i
rettsvitenskap. Studenter som fullfører bachelorprogrammet vil kunne fullføre masterprogram i
rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
4
Side 9

Styret vedtok i 2011 endringer i UiAs forskrift om studier og eksamen. Blant de viktigste endringene
var innføringen av obligatorisk bacheloroppgave og mer omfattende bruk av ekstern sensur.
Bacheloroppgave i alle studier vil blant annet være et viktig virkemiddel for økt samarbeid med
regionen og for å øke studienes yrkesrelevans. Mer bruk av ekstern sensur er et viktig
kvalitetssikringstiltak.
UiAs kvalitetssikringssystem ble reakkreditert av NOKUT i 2011. Systemet skal godkjennes av NOKUT
minst hvert sjette år. Den sakkyndige komiteen som evaluerte systemet, kom med viktige
anbefalinger for det videre arbeidet med å forbedre og forenkle kvalitetssikringssystemet.
I tillegg til å kvalitetssikre studiene er det viktig med langsiktig, strategisk utvikling både av det
enkelte studium og av hele studie- og emneporteføljen. Dette skal gjøres gjennom aktiv
utdanningsledelse. UiA har arbeidet med utdanningsledelse i 2011, og vil utvikle dette videre i 2012.
Det vises til nærmere omtale av flere av punktene underveis i utdanningsmeldingen.
5
Side 10

2 Oppfølging av kvalitetssikringstiltak
2.1 Om systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved UiA
Kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Agder omfatter kvalitetssikring av studier og emner,
kvalitetssikring av forskning 1 og forskerutdanning, kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø og
kvalitetssikring av administrative tjenester. Systemet ble første gang godkjent av NOKUTs styre 24.
februar 2005. Kvalitetssikringssystemet ble reakkreditert av NOKUT i 2011 og godkjent i NOKUTs
styre 9. juni 2011.
Styret ved UiA har oppnevnt en permanent referansegruppe for kvalitetssikringssystemet.
Referansegruppa har hittil bestått av representanter fra alle fakultetene, Avdeling for
lærerutdanning, Forskningssekretariatet og Studentorganisasjonen, og ledes av studiedirektøren.
Sammensetningen vil bli noe endret i 2012, bl.a. ved at ph.d.-studentene da blir representert.
Forskningssekretariatet vil, sammen med Studiesekretariatet, være sekretariat for referansegruppa.
2.2 Oppfølging av tiltak i utdanningsmeldingen for 2010
Tiltak for 2011 er i hovedsak fastsatt som del av plan 2011 til Kunnskapsdepartementet og med
utgangspunkt i strategisk plan. Tiltakene i plan til Kunnskapsdepartementet for 2011 er strukturert i
forhold til følgende underpunkter:
institusjonens strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder hvilke avveiinger
som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc.
vurdering av internt system for kvalitetssikring og en redegjørelse for hvordan dette blir brukt
strategisk og videreutviklet
hvordan NOKUTs avsluttede evalueringer, revideringer og akkrediteringer blir fulgt opp og
hvordan kvalitetssikringssystemet er forankret i fagmiljøene
strategi for arbeidet med internasjonalisering, og hvordan dette bidrar til utviklingen av den
faglige virksomheten og kvalitet i utdanningene
arbeidet med universell utforming og økt tilgjengelighet for studenter med nedsatt
funksjonsevne
arbeidet med læringsmiljø, herunder samarbeidet mellom læringsmiljøutvalget og styret, og
hvordan dette bygger opp under sektormål 1
arbeid med utdanningsledelse på alle nivå for å sikre kvalitet i utdanningen
Tiltak i forhold til universitetets strategiske plan er strukturert med utgangspunkt i UiAs strategiske
mål:
Universitetet i Agder skal innen 2015 utvikle og bli kjent for
fag- og studiemiljøer som er blant de beste i landet
flere forskningsmiljøer som er ledende i landet
sin nære tilknytning og samhandling med regionen
sin sterke internasjonale tilknytning
sin innovative bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier
1 Kvalitetssikring av forskning vil utgå fra dette systemet ved revisjon av systemet høsten 2012.
6
Side 11

De planlagte tiltakene er i hovedsak gjennomført. Detaljert oversikt over tiltakene og status for disse
per 31.12.11 framgår av henholdsvis Rapport for 2011 til Kunnskapsdepartementet og rapport til
styret om tiltak i 2011 i henhold til strategisk plan.
I tillegg til tiltakene i plan til Kunnskapsdepartementet og tiltakene i henhold til strategiplanen, ble
det i utdanningsmeldingen for 2010 vedtatt følgende tiltak:
Tiltak
Seminar for studieledere i lærerutdanningene og
instituttledere med ansvar for fag i lærerutdanningene for å
finne fram til bedre samarbeidsformer
Utrede etablering av alumniorganisasjon for blant annet å
øke rekruttering og inntakskvalitet og for å kunne utnytte
tidligere studenters erfaringer i arbeidet med å bedre
studiekvaliteten
Gjennomgang av universitetets ordning for behandling av
klager på sensur
Status
Gjennomført
Ikke gjennomført
Gjennomført. Etter intern høring
vedtok Studieutvalget i møte 14.
mars 2012 at ordningen med
“blindsensur” skal videreføres.
2.3 Kvalitetssikringsarbeidet. Oppfølging av tiltak i rapporter fra
fakulteter, Avdeling for lærerutdanning og administrative
enheter
Kvalitetssikring av studier og emner
Fakultetene/Avdeling for lærerutdanning er i rapport om studiekvalitet og kvalitetssikring bedt om å
vurdere oppfølging av tiltak i fjorårets rapport samt vurdere status for arbeidet knyttet til fakultetets
/avdelingens strategiske plan. Følgende oppsummeres fra rapportene for 2011:
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har i hovedsak implementert rutinene i kvalitetssikringssystemet.
Evalueringsrapporter følges opp ved det aktuelle institutt, og studierådene involveres bl.a.
ved behandling av studiumrapportene. Fakultetet arbeider med å benytte kvantitative grunnlagsdata
i større grad, og med å videreutvikle evalueringen av praksis i sykepleierutdanningen.
Fakultet for humaniora og pedagogikk rapporterer at fakultetets strategiske plan for 2008-2011 i stor
grad er fulgt opp på studiesiden. Fakultetet har i 2011 arbeidet videre med omlegging til 15
studiepoengsemner, og vil fortsette dette arbeidet i 2012. Fakultetet har arbeidet med revisjon av
flere studieplaner, blant annet som følge av programevalueringer.
Fakultet for kunstfag melder at kvalitetssikringsrutinene på fakultetet fungerer bedre og bedre.
Arbeidet er forankret i fakultetsledelsen, og instituttlederne jobber aktivt med å følge opp ting som
kommer fram i studium- og emnerapporter. Studierådene brukes aktivt i kvalitetsarbeidet.
Fakultet for teknologi og realfag rapporterer at hovedsaken i 2011 har vært implementeringen av ny
rammeplan for ingeniørutdanningen. Fakultetet har et mål om 2,5 primærsøkere per studieplass. I
2011 oppfylte 12 av studieprogrammene dette målet, mot 7 i 2010. Det var i 2011 færre studier enn
tidligere som ble lagt ut på Restetorget. Alle studiekoordinatorer og instituttledere har tilgang i
Fronter til alle emnerom i sine studier, og dermed innsyn i rapporter fra midtveis- og
7
Side 12

sluttevalueringer i hvert emne. Studiumrapporter behandles i studieråd. Studiekoordinator og
instituttleder har ansvar for oppfølging.
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap rapporterer at midtveisevaluering i stor grad blir fulgt
opp, at rapporter legges ut i Fronter og tas opp i studieråd. Referatene fra studierådene gir et bra
bilde av studier og emner. Instituttlederne blir gjort kjent med gjennomføringsstatistikker og får
karakterstatistikker på emnenivå. Ved dette fakultetet ble det høsten 2011 gjennomført et
pilotprosjekt der studenttillitsvalgte fikk opplæring i evalueringskompetanse. Opplæringen ble
gjennomført i samarbeid med Studentorganisasjonen. Studentene som deltok ga svært positive
tilbakemeldinger.
Avdeling for lærerutdanning melder at kvalitetssikringsarbeidet på avdelingen er i et godt spor og at
informasjon som kan bidra til kvalitetsheving, tas videre.
Verken fakultetene eller Avdeling for lærerutdanning melder om tilfeller av vesentlig kvalitetssvikt i
2011.
Se også kapittel 3.8.
Kvalitetssikring av administrative tjenester
Rapportene fra fakultetene, Avdeling for lærerutdanning og administrative enheter for 2011 viser at
planlagte tiltak i hovedsak er fulgt opp. Samarbeidet mellom fakultetene/Avdeling for
lærerutdanning og Fellesadministrasjonen vurderes i hovedsak som godt.
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap gjennomgikk i 2011 sin masterhåndbok. Det arbeides med å
sikre tilstrekkelig gode rutiner for oppfølgingen. Fakultetet har erfarne medarbeidere med høy
kompetanse på sine områder. Det har imidlertid blitt økt press på de administrativt tilsatte på grunn
av økende aktivitet i fakultetet, både på undervisningsområdet og forskningsområdet. Fakultetet har
fått vesentlig flere masterstudenter de senere årene, og det er en utfordring å sikre god oppfølging
av disse framover. Høsten 2011 startet fakultetet ph.d.-utdanning i helsevitenskap. Dette er et nytt
område for fakultetet, og det arbeides med å få på plass gode rutiner. Innføringen av Innaskjærs og
videreføringen av øvrige informasjonskanaler har gjort det til en spesiell utfordring å gjennomgå
informasjonsrutinene og sikre at alle får tilgang til den informasjon de bør ha. Det kan til tider være
utfordrende å sikre god informasjonsflyt mellom enhetene.
Fakultet for humaniora og pedagogikk har gjennomført en rekke tiltak i tråd med tidligere planer.
Fakultetet vurderer kvaliteten på de administrative tjenestene som jevnt over meget god, men
rapporterer om utfordringer som følge av skifte av saksbehandler med ansvar for
doktorgradsutdanningene. Saksbehandlingsprosessene i forbindelse med nye emner i
lærerutdanningen anses som noe komplisert.
Fakultet for kunstfag har arbeidet planmessig i forhold til oppfølging av tiltak i tidligere rapport.
Veiledere har deltatt på kurs og konferanser for å øke sin kompetanse, det har vært fokusert på
kvalitetssikringssystemet og på at evalueringsrapporter skal gjøres tilgjengelig i Fronter. De
administrativt tilsatte har bidratt i arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket for å
sikre ens utforming. Kvaliteten på de administrative tjenestene anses som god, men det arbeides
kontinuerlig med å utvikle og optimalisere denne. Ansvars- og oppgavefordelingen har vært
gjenstand for vurdering, og man har sett på de mulighetene som ligger i et tettere samarbeid.
Fakultet for teknologi og realfag har fulgt opp tiltakene skissert i fjorårets rapport. Det ble i desember
2011 gjennomført et personalseminar for alle tilsatte der hovedtemaene var HMS og Arbeidstilsynets
8
Side 13

apport, samt fakultetets strategiplan. Fakultetet gjennomførte også et 3-dagers seminar for
administrasjonen der man fokuserte på administrative rutiner og Arbeidstilsynets pålegg. De
administrative tjenestene vurderes som svært bra, men det er fortsatt mer å hente i forhold til
ledelse og koordinering av eksternt finansierte prosjekter og EVU.
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap rapporterer om et kontinuerlig fokus på kvalitetssikring
av de administrative tjenestene, samt på rutiner for kvalitetssikring. Eventuell kvalitetssvikt blir fulgt
opp så snart det oppdages. Det arbeides med å tydeliggjøre roller og arbeidsoppgaver for
instituttleder, studiekoordinatorer og instituttkonsulenter. Fakultetet mener at administrasjonen er
organisert på en velfungerende måte, men instituttkonsulentene synes presset på tid på grunn av
økende studenttall og nye arbeidsoppgaver. Fakultetet opplever en stor utfordring med hensyn til å
ha tilstrekkelige ressurser til å ivareta alle arbeidsoppgaver man er pålagt.
Avdeling for lærerutdanning gjennomførte i 2011 ulike dagssamlinger for personalet. Dette var både
generelle personalseminarer og samlinger i tilknytning til oppfølgingen av Arbeidstilsynets rapport.
Avdelingen arbeider kontinuerlig med å utvikle og sikre gode forbindelseslinjer til
Fellesadministrasjonen og fakultetene. Gode møteplasser for kvalitetsutvikling og kommunikasjon
anses svært viktig. Det er også viktig å etablere gode møteplasser på tvers av enhetene.
Servicetorget melder om jevnt fokus på kvalitetssikring. Enheten har arbeidet med å få likt
tjenestetilbud og like rutiner på begge campuser, samt felles kultur på tvers av campusene.
Servicetorget er knyttet nærmere biblioteket og IT-kundesenter i forbindelse med ombyggingen av
biblioteket ved Campus Kristiansand og ved Campus Grimstad, og det er arrangert felles samling med
fokus på brukeropplevelsen og kvalitetssikring av tjenestetilbudet. “0.-linjeprosjektet” er omtalt i
kapittel 10.
Studentservice har arbeidet med å effektivisere, profesjonalisere og koordinere tjenestene knyttet til
eksamensavviklingen. Det er videre arbeidet med å sikre gode løsninger rundt elektroniske årshjul
som også kan håndtere rutiner. Et prosjekt knyttet til elektronisk booking av grupperom er
gjennomført i 2011, og et nytt system planlegges implementert fra studiestart høsten 2012. Det er
også gjennomført en utredning knyttet til digital eksamen. Se nærmere omtale i kapittel 10.
Avdeling for studentrekruttering melder om utfordringer på grunn av stor grad av nyrekruttering i
egen enhet. Avdelingen har arbeidet videre med de tiltak som framkom i rapporten for 2010. Det har
blant annet vært fokus på å redusere sårbarheten knyttet til bemanning og kompetanse i avdelingen,
og man har arbeidet med utvikling og forbedring av nettsidene for studentrekruttering. Det er tilsatt
ny EVU-koordinator, og dette bidrar til å integrere og profesjonalisere forhold rundt etter- og
videreutdanning. Det har vært gjennomført systematiske evalueringer etter de ulike rekrutterings- og
markedsføringstiltakene. Både studenter, elever, skolerådgivere og tilsatte er blitt utfordret til å gi
tilbakemeldinger. Se også kapittel 4.
Internasjonal avdeling rapporterer at grenseoppgangen mellom Internasjonal avdeling og fakultetene
i 2011 fungerte etter hensikten. Informasjonen på nett om utvekslingsmuligheter ble lagt om i 2011.
Dette prosjektet anses som vellykket. I 2011 ble det også et tettere samarbeid mellom campusene:
flere felles rutiner, mer enhetlig planlegging og jevnere arbeidsfordeling. Avdelingen har opplevd en
økning i saksbehandlingen på grunn av økt mobilitet og bedre markedsføring internt og eksternt.
Det rapporteres som en utfordring at publisering av emner på engelsk ikke gjøres innenfor fastsatte
frister. Dette medfører at utenlandske studenter i noen grad heller velger andre utvekslingspartnere.
Se nærmere omtale i kapittel 6.
IT-avdelingen har fulgt opp sine planlagte tiltak fra 2010. Avgjørende for IT-avdelingen er tilsatte og
studenters kompetanse og evne til å ta i bruk teknologiske hjelpemidler som tilrettelegges i
9
Side 14

forbindelse med undervisning. Den generelle kompetansen anses som for lav, og målrettet
kompetanseheving er avgjørende. Gammelt utstyr i klasserom og auditorier kan skape problemer ved
at det forekommer tekniske avbrudd. Det fremheves at det er en utfordring å ha nok og riktig
kompetanse til stede til enhver tid for å løse tekniske problemer knyttet til undervisning. I 2011 ble
det gjennomført en nettbasert brukerundersøkelse både for studenter og tilsatte når det gjelder ITtjenester.
Karrieresenteret opplevde i 2011 en markant økning i etterspørselen etter individuelle
veiledningssamtaler. Til sammen ble det gjennomført 375 slike samtaler, i tillegg til kortere drop-insamtaler
og oppfølging på e-post. Det har vært gjennomført ulike typer jobbsøkerkurs. Karriere- og
arbeidslivsdager har vært gjennomført på begge campuser. Kandidatundersøkelsen 2010 er nå
presentert på alle fakultetene med unntak av Fakultet for teknologi og realfag. I tillegg er
undersøkelsen presentert på eksterne arenaer. Kompetansetorget er universitetets nettsted for
formidling av studentoppgaver og prosjekter og en jobbdatabase. Den tekniske løsningen innfrir ikke
de krav man må kunne stille når man inviterer eksterne brukere inn, og det jobbes derfor aktivt med
å kartlegge behov og interesser for bedre å kunne tilby en løsning som ivaretar omgivelsene og
studentene sine behov for kontakt og utvikling av nye prosjekter. Når det gjelder alumni, er det
registrert 420 interesserte alumner i Karrieresenterets systemer, men det er så langt ikke funnet
ressurser til å etablere en egen alumni-databaseløsning. Se nærmere omtale i kapittel 3.11.
Bibliotek/læringssenter er omtalt i kapittel 9.5.
Innspill og utfordringer i rapportene om kvalitetssikring av administrative tjenester vil bli fulgt opp i
samarbeid mellom fakultetene og Fellesadministrasjonen.
Kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø
Det vises til omtale i kapittel 9.1.
Kvalitetssikring av ph.d.-utdanning
Det vises til omtale i universitets forskningsmelding.
2.4 Særskilte studiekvalitetstiltak
Fra og med 2011 er midler til kvalitetsforbedrende tiltak overført til fakultetene og Avdeling for
lærerutdanning. Det vises til omtale i kapittel 3.8.
Studiekvalitetskonferansen 2011 ble gjennomført 24. mai. Tema for konferansen var Hva er god
undervisning?
8. september ble det arrangert en konferanse med tema Hvordan lykkes med internasjonalisering på
UiA?
10
Side 15

2.5 Oppfølging av etatstyringsmøte
Ledelsen og representanter for Styret og Studentorganisasjonen møtte Kunnskapsdepartementet til
etatsstyringsmøte 4. april 2011. I brev av 28. april ga departementet tilbakemelding til UiA med
konkretisering av områder der det forventes oppfølging fra universitetet.
Når det gjelder utdanningskapasitet og -kvalitet, ga departementet følgende tilbakemelding:
Departementet etterlyser en klarere strategi for utvikling av studieporteføljen med utgangspunkt
i gjeldende ressursramme, og ser positivt på UiAs planer om en ny gjennomgang med sikte på
konsolidering
Departementet forutsetter at universitetet ikke bygger opp studietilbud i psykologi
Universitetet arbeider godt med studiekvaliteten. Vektleggingen av utdanningsledelse er positiv.
Universitetet orienterte om at de er i rute med hensyn til innføring av kvalifikasjonsrammeverket
og læringsutbyttebeskrivelser
Departementet understreket viktigheten av at NOKUTs evalueringer av studieprogram følges opp
på systemnivå
Departementet merker seg at det er iverksatt mange tiltak for å tilrettelegge for
funksjonshemmede studenter
Universitetet arbeider godt med internasjonalisering, men antall innreisende studenter bør
kunne økes
Følgende tilbakemelding ble gitt når det gjelder administrative forhold:
Departementet merker seg at UiA har god kvalitet i økonomiforvaltning og administrasjon.
Universitetet må i neste års rapport og planer presentere et system for risikovurdering, samt
gradere risikoen i sannsynlighet og konsekvens.
Andelen kvinnelige professorer ved UiA er lav, og vokser langsommere enn i sektoren for øvrig.
Departementet forventer at UiA øker andelen kvinnelige professorer raskere enn hittil.
Universitetets oppfølging på de ulike områdene omtales underveis i utdanningsmeldingen.
2.6 Oppfølging av nasjonale evalueringer
Ingeniørutdanning
NOKUT avga i 2008 sin rapport fra evalueringen av norsk ingeniørutdanning (INGEVA). Det er
utarbeidet en tiltaksplan med utgangspunkt i NOKUTs evaluering, og en rekke tiltak er gjennomført.
UiA startet høsten 2011 opp ingeniørutdanning i henhold til nye rammeplaner etter at
departementet ga dispensasjon til slik oppstart ett år før rammeplanen trer i kraft. Arbeidet med
videre implementering av ny rammeplan og nasjonale retningslinjer vil fortsette framover. For å
bedre studentenes innsats i studiene, arbeider fakultetet med å tydeliggjøre de forventningene man
har til studentene. Av tiltak etter evalueringen som ikke er fullført, er kartlegging av studentenes
opptaksgrunnlag i forhold til gjennomføring.
Førskolelærerutdanning
NOKUT sluttførte i 2010 evalueringen av norsk førskolelærerutdanning (FLUEVA). Hovedfunnene i
evalueringen viser at førskolelærerutdanningen står overfor store utfordringer. Evalueringen viser
blant annet at utdanningen ved mange institusjoner har lav status og blir nedprioritert, at
11
Side 16

ekruttering og inntakskvalitet er lav ved mange institusjoner, og at studentenes innsats og FoUaktiviteten
i utdanningen er for lav.
Med utgangspunkt i NOKUTs evaluering er det utarbeidet en tiltaksplan for førskolelærerutdanningen
ved UiA for perioden 2010-2013. Planen er inndelt i 12 utviklingsområder: organisering
av utdanningen, frafall og undervisningsformer, fagenes plassering, fagenes relevans, faglærere i
praksis, forskning, internasjonalisering, oppfølging av evalueringer, studentrekruttering, om behov
for å styrke utdanningen, studentinnsats og studiemiljø og antall førskolelærere som utdannes og
arbeider i barnehagene. Det er blant annet gjennomført en undersøkelse om frafall innen
lærerutdanningene for å kartlegge årsakene til at studentene slutter. Bytte av studium er den
grunnen som oppgis av flest førskolelærerstudenter. Av øvrige tiltak som er iverksatt eller i ferd med
å bli iverksatt kan nevnes:
videreutvikling av tverrfaglig samarbeid
mer varierte undervisningsmetoder
fordeling av pedagogikkfaget over alle tre årene
kurs for å forbedre profesjonskunnskapen blant faglærerne
program for profesjonsorientert og praksisnær FoU i førskolelærerutdanningen
bedre informasjon om utvekslingsmuligheter
tiltak for å rekruttere flere menn og flere tospråklige studenter
22 nyutdannede førskolelærere fra UiA gjennomførte i 2011 det nasjonale programmet Veiledning av
ny-utdannede lærere og førskolelærere (Mentor-A).
Ny rammeplan for barnehagelærerutdanningen skal implementeres fra studieåret 2013-2014.
Arbeidet med overgang fra førskolelærerutdanning til barnehagelærerutdanning ble igangsatt i 2011.
12
Side 17

3 Studier og emner
3.1 Status i forhold til strategisk plan
Utdrag fra universitetets strategiplan for 2010-2015:
Innen 2015 skal UiA være blant de tre beste universitetene i landet på nasjonale rankinger av
studenttilfredshet med fag- og studiemiljø. Studieprogrammene skal i økende grad ha samarbeid med
virksomheter som er relevante for studiet. En økende andel av studentene i Norge skal velge UiA.
Minst ett av de planlagte sentrene for fremragende undervisning/utdanning skal ligge ved UiA.
Innen 2015 skal alle fagmiljøer ved UiA drive etter- og videreutdanning som er tilpasset etterspørsel
og regionens behov.
Universitetet i Agder skal være et forbilde for hvordan en utdannings- og forskningsinstitusjon kan
være aktiv medspiller i egen region
Når det gjelder studieprogrammenes samarbeid med virksomheter som er relevante for studiet,
ventes det at slikt samarbeid vil øke som følge av innføringen av obligatorisk bacheloroppgave. Det er
iverksatt en evaluering av Kompetansetorget, som bl.a. skal kunne benyttes til å formidle temaer for
bachelor- og masteroppgaver. Kompetansetorget benyttes i dag primært til å formidle oppgaver
innenfor teknologiske fag.
NOKUT utlyste våren 2011 midler til opprettelse av et Senter for fremragende utdanning knyttet til
lærerutdanningen. Status som Senter for fremragende utdanning skulle tildeles miljøer som allerede
kunne oppvise fremragende kvalitet og innovativ praksis i utdanningen. Det kom inn 12 søknader fra
8 institusjoner. 4 søknader gikk videre til finalerunden, deriblant UiAs søknad fra Institutt for
matematiske fag i samarbeid med Avdeling for lærerutdanning og Pedagogisk utviklingssenter. UiAs
søknad fikk best bedømmelse i første runde. Etter finalerunden med institusjonsbesøk ble imidlertid
det første Senter for fremragende utdanning tildelt ProTed (Centre for Professional Learning in
Teacher Education). ProTed er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i
Tromsø (UiT). I vurderingen av UiAs søknad i finalerunden uttalte den sakkyndige komiteen blant
annet: “Institusjonsbesøket bekreftet bildet av et nasjonalt og internasjonalt sterkt
matematikkdidaktisk miljø for forskning og lærerutdanning ved Institutt for matematiske fag.”
Samtlige fakultet gir tilbud om etter- og videreutdanning. Det er imidlertid stor forskjell hva angår
mengden av tilbud fra de ulike fakultetene. Det er etablert kontakt med ulike miljøer innenfor både
offentlig og privat sektor vedrørende behov og etterspørsel, men foreløpig er det ikke etablert faste
ordninger for kartlegging av regionens behov.
I 2011 ble det utarbeidet en melding om Universitetsbyen Kristiansand. Meldingen ble utarbeidet
etter initiativ fra samarbeidsrådet for UiA, SiA, de private høyskolene i byen (Ansgar Teologiske
høgskole, Mediehøgskolen Gimlekollen og BI-Kristiansand) og Kristiansand kommune. Meldingen
berører først og fremst samarbeidet mellom kommunen og UiA, og er behandlet i universitetsstyret
og i formannskapet og bystyret i Kristiansand. Universitetsbymeldingen omhandler samhandling og
samarbeid innenfor fire områder, blant annet Utdanning og kompetanseutvikling. Meldingen peker
her på at samarbeidet mellom utdanningene og arbeidslivet bør videreutvikles. Gode erfaringer fra
enkeltstudier og fag kan overføres til andre områder. Kompetanse fra arbeidslivet må trekkes med i
studieråd, referansegrupper og evalueringsgrupper for studiene. I delrapporten om utdanning og
kompetanseutvikling beskrives en rekke områder der det er etablert samarbeid mellom UiA og
13
Side 18

Kristiansand kommune. Særlig innenfor lærerutdanninger og helse- og sosialutdanninger foregår det
et omfattende samarbeid. I delrapporten er det pekt på hvordan slikt samarbeid kan videreutvikles
og utvides til å omfatte flere fagområder. I 2012 skal det utarbeides en handlingsplan som oppfølging
av meldingen om Universitetsbyen Kristiansand. Det skal også utarbeides en handlingsplan med
tanke på å utvikle Grimstad som universitetsby.
Arbeidet med å utvikle universitetets samfunnsrolle, å utvikle en «samfunnskontrakt», ble i løpet av
høsten 2011 organisert inn i det felles faglige og administrative utviklingsarbeidet UiA og Høgskolen i
Telemark har vedtatt skal gå som et 3-årig samarbeidsprosjekt. Som en foreløpig tilnærming
konsentrerer arbeidet med utviklingen av samfunnsrollen seg om to hovedområder: samhandling
med industri- og næringsklynger i Agder og Telemark, og samhandling med offentlige organer
innenfor helse- og velferdsområdet, med særlig oppmerksomhet mot samhandlingsreformen.
Studentrekruttering og studenttilfredshet er omtalt i kapittel 4.
3.2 Studieporteføljen på bachelor- og masternivå
Universitetet i Agder har en omfattende studieportefølje. En opptelling med utgangspunkt i
Studiehåndboka for 2011-2012 viser at UiA dette studieåret tilbyr 42 bachelorprogram. I dette tallet
er program som tilbys både i Grimstad og Kristiansand (dvs. sykepleierutdanning,
førskolelærerutdanning og økonomisk-administrativ utdanning) regnet som ett program og utøvende
musikk, klassisk og rytmisk, er regnet som ett program. I tillegg kommer årsstudier og halvårsstudier
og 4-årig grunnskolelærerutdanning.
UiA tilbyr studieåret 2011-2012 29 masterprogram. Disse fordeler seg som følger på de forskjellige
enhetene:
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap:
Folkehelsevitenskap, Helse- og sosialinformatikk, Helsefag, Idrettsvitenskap, Psykisk helsearbeid
Fakultet for humaniora og pedagogikk:
Engelsk, Historie, Nordisk språk og litteratur (Det tilbys også en egen variant rettet mot
utenlandske studenter.), Pedagogikk, Religion, etikk og samfunn, Samfunnskommunikasjon
Fakultet for kunstfag:
Kunstfag, Music Management, Utøvende musikk – klassisk og rytmisk
Fakultet for teknologi og realfag:
Fornybar energi, Industriell økonomi og teknologiledelse (2-årig påbygging og 5-årig integrert
studium), Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (2-årig påbygging og 5-årig integrert
studium), Lektorutdanning i realfag (5-årig integrert studium. 5-årig integrert studium i
matematikkdidaktikk inngår nå som én av studieretningene.), Matematikkdidaktikk (Det tilbys
også et felles nordisk program: Didactics of Mathematics, Joint Nordic Master Programme.),
Mekatronikk
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap:
Development Management, Informasjonssystemer, Innovasjon og kunnskapsutvikling, Ledelse,
Offentlig politikk og ledelse, Økonomi og administrasjon (2-årig påbygging og 5-årig integrert
studium), Velferdsstudier
Avdeling for lærerutdanning:
5-årig grunnskolelærerutdanning 1-7, 5-årig grunnskolelærerutdanning 5-10
Fakultetene har i 2011 arbeidet videre med sin portefølje. Ved fristen for å fremme forslag om nye
studier våren 2011 forelå forslag om etablering av ett nytt studium:
- Masterprogram i spesialsykepleie
14
Side 19

Masterprogrammet i spesialsykepleie bygger på videreutdanningene i anestesi-, intensiv-,
operasjons- og barnesykepleie, og vil fra høsten 2012 bli tilbudt med tilsvarende spesialiseringer.
Det ble i løpet av 2011 ikke fattet vedtak om nedlegging av studier, men en del halvårsstudier i
lærerutdanningene samt påbyggingsstudier (30 studiepoeng som påbygging på årsstudier) ved
Fakultet for humaniora og pedagogikk ble tatt ut av fakultetets studieportefølje i 2011.
Det vil i 2012 bli iverksatt ny gjennomgang av studieporteføljen. Gjennomgangen vil ha et bredt
fokus, knyttet til både kvalitet og effektivitet.
3.3 Desentraliserte studietilbud
Ifølge strategiplanen skal universitetet være en aktiv medspiller i egen region. Dette innebærer blant
annet å tilby desentraliserte studier. Følgende studieprogrammer ble tilbudt i 2011:
- Førskolelærerutdanning, bachelorprogram, 180 studiepoeng
25 studenter våren 2011
- Idrett, årsstudium, 60 studiepoeng
28 studenter våren 2011 og 20 studenter høsten 2011
- Distriktsvennlig sykepleierutdanning, bachelorprogram, 180 studiepoeng
35 studenter våren 2011 og 34 studenter høsten 2011
- Ledelse, masterprogram, 90 studiepoeng
52 studenter våren 2011 og 77 studenter høsten 2011
Sykepleierutdanningen er et fulltidsstudium, mens de resterende studiene er på deltid.
I tillegg til studiene som er nevnt over, har UiA en del nettstøttede og nettbaserte studier og emner.
Omfanget av slike tilbud er økende.
3.4 Etter- og videreutdanning
Etter- og videreutdanning i et livslangt læringsperspektiv inngår som en del av endringsprosessene i
både privat og offentlig sektor. Det er derfor også en naturlig del av universitetets samfunnsoppdrag,
og således en del av kjernevirksomheten. Det påligger universitetet en forpliktelse til å legge studiene
til rette både for ordinære studenter og som tilbud til mennesker som allerede er i et yrke, og som
har andre krav og forventninger enn ordinære studenter. Tilretteleggingen skjer i dialog med
samfunnet generelt, og det er vesentlig å samhandle med både offentlig og privat sektor.
Etterutdanning er kortere, ikke studiepoenggivende kurs, mens videreutdanning gir studiepoeng.
Begge deler kan være eksternt finansiert eller egenfinansiert.
Universitetet i Agder har et omfattende tilbud når det gjelder etterutdanning. For 2011 ble det
rapportert 3931 kursdeltakere til DBH, noe som tilsvarer 18,7 studentårsverk. Aktiviteten fordeler seg
på tre fakulteter og Avdeling for lærerutdanning. En stor del av denne virksomheten er rettet mot
lærere, men det gis også tilbud til offentlig tilsatte i andre sektorer, til privat næringsliv og frivillige
organisasjoner.
Tilbudet av videreutdanning varierer fra år til år, avhengig av etterspørsel og fakultetenes kapasitet.
Videreutdanningsstudier som er finansiert over universitetets budsjett, inngår i omtalen av
15
Side 20

studieporteføljen i kapittel 3.2. Under omtales noen videreutdanningstilbud som ble gitt ved UiA i
2011.
Som en del av satsingen «Kompetanse for kvalitet» tilbød UiA i 2011 Matematikk 1 og Engelsk 1 som
videreutdanning for lærere. Studiene er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Etterspørselen etter
disse videreutdanningstilbudene har vært mindre enn ønskelig. Dette kan skyldes at flere kommuner
har funnet tilbudet for kostbart ettersom det ikke gis øremerket tilskudd til å dekke vikarutgifter.
I samarbeid med NCE NODE er det utviklet et videreutdanningsprogram innenfor etterspurte
fagområder i privat sektor. I perioden 2010-2012 tilbys fem kurs à 10 studiepoeng på masternivå.
Disse kursene har som mål å gi deltakerne økt innsikt i styring knyttet til komplekse
prosjektleveranser, leverandørsamarbeid, offshore kontrakter, logistikkprosesser og
forsyningsledelse. Samarbeid med næringslivet i regionen pågår, og tilbudene er i kontinuerlig
utvikling.
Etter en anbudskonkurranse inngikk UiA i 2007 avtale med Statens Vegvesen om å tilby etter- og
videreutdanning for etatens tilsatte i perioden 2007-2012. Videreutdanningen skal bidra til
å imøtekomme behovet for kompetanseheving og de forventede krav som stilles, blant annet
sertifiseringskrav fra EU. Videreutdanningen som UiA tilbyr har som mål å utvikle og sikre
studentenes fagkunnskap og kompetanse, og bidra til at beslutninger tas på et faglig godt forankret
grunnlag. Prosjektet, kalt Kjøretøy- og kontrollstudiet (KKS), består av 12 ulike emner, og det pågår
med stor aktivitet også i hele 2012. Prosjektet er det største EVU-prosjektet UiA har gjennomført. I
prosjektperioden har ca. 1000 personer deltatt på grunnkurset. I tillegg har de fleste studentene
gjennomført flere påbyggingskurs. Alle de 12 KKS-emnene gir studiepoeng, henholdsvis 5, 10, 15 og
20 studiepoeng. I mars 2012 ble intensjonsavtale signert, og planer for fire nye år er under arbeid. I
tillegg utvides tilbudet for flere målgrupper i etaten fra 2013, og Statens Vegvesen kommer til å
utlyse nytt anbud. UiA ønsker å delta i ny anbudskonkurranse der levering av emner fram til 2020
skal tilbys.
UiA arbeidet i 2011 med informasjonsmateriell og tydeliggjøring av EVU-tilbudene. Det ble produsert
informasjonsbrosjyrer både vår og høst 2011, og det informeres via hjemmesider, Facebook og
hovedbrosjyre. I tillegg ble det gjennomført generell annonsering i trykte medier, samt spesifikk
annonsering i forhold til spesielle tilbud.
Omtale av EVU i rapporter fra fakultetene og Avdeling for lærerutdanning
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap rapporterer om økende etterspørsel etter fakultetets etter- og
videreutdanninger i 2011. Fakultetet har et svært godt samarbeid med Utviklingssenteret for
sykehjem og hjemmetjenesten i Songdalen om utvikling av nye, tilpassede studietilbud for tilsatte i
kommunene på Agder. Samarbeidet med andre aktører i regionen fungerer også tilfredsstillende.
Fakultet for humaniora og pedagogikk melder at Institutt for pedagogikk har hatt relativt stor EVUaktivitet
også i 2011, mens det har vært betydelig nedgang i EVU-aktiviteten både innenfor Institutt
for fremmedspråk og oversetting og Institutt for nordisk og mediefag. Institutt for religion, filosofi og
historie har ikke hatt noen EVU-aktivitet i 2011.
Fakultet for kunstfag har til nå hatt svært få EVU-tilbud. I studieåret 2010-2011 ble det startet et
studium i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen, rettet inn mot kunst, kultur og kreativitet. Dette
videreføres i 2012-2013. Fakultetet har vært i kontakt med bl.a. Kristiansand kommune og
Kristiansand kulturskole for å kartlegge kompetansebehov, og har som mål å øke EVU-aktiviteten i
2012.
16
Side 21

Fakultet for teknologi og realfags EVU-virksomhet har i 2011 i hovedsak vært konsentrert om KKSprosjektet
(se omtale ovenfor), men det har også vært satt i gang andre aktiviteter. Fakultetet har
som mål å øke EVU-virksomheten i 2012.
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap tilbød i 2011 masterprogram i ledelse med ulike
spesialiseringer. Mastertilbudene retter seg hovedsakelig mot tilsatte i offentlig virksomhet og tar for
seg de utfordringer ledere og mellomledere står overfor. Fakultetet har også andre EVU-tilbud rettet
mot både privat og offentlig sektor.
Avdeling for lærerutdanning har ikke egen EVU-virksomhet. Avdelingen etablerer likevel noen
prosjekter som ikke har naturlige “hjem” i noen av fakultetene, som for eksempel de nye valgfagene
på ungdomstrinnet.
3.5 Ph.d.-program
Universitetet i Agder tilbød i 2011 følgende ph.d.-program:
- Språkvitenskap
- Litteraturvitenskap
- Matematikkdidaktikk
- Internasjonal organisasjon og ledelse
- Informasjonssystemer
- Offentlig administrasjon
- Teknologi med fire ulike spesialiseringer (IKT, Mekatronikk, Fornybar energi, Anvendt
matematikk)
- Religion, etikk og samfunn
- Utøvende rytmisk musikk
- Helsevitenskap
I 2011 var forslag til ph.d.-program i utdanningsvitenskap til faglig vurdering hos ekstern sakkyndig
komité. I februar 2012 forelå positiv komitéinnstilling vedrørende forslag til ph.d.-program i
pedagogikk (endret fra utdanningsvitenskap). Ettersom UiA har vedtatt en overgang til fakultetsvise
doktorgrader, vil Pedagogikk igangsettes som en spesialisering under programmet ved Fakultet for
humaniora og pedagogikk i løpet av høsten 2012.
Mer informasjon om forskerutdanning finnes i universitetets forskningsmelding.
3.6 Samarbeid med andre institusjoner om utdanningstilbud
Universitetet samarbeider med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark i region
Sørvestlandet om de nye grunnskolelærerutdanningene. Samarbeidet skal først og fremst omfatte
påbygging til masternivå. Det er innledet samarbeid om masterprogram i kroppsøving.
Det er inngått avtaler om samarbeid med Høgskolen i Telemark innenfor teknologiske fag og biologi.
UiA samarbeider med Høgskolen i Telemark om årsstudium i spansk.
Fakultet for teknologi og realfag startet høsten 2010 opp et nordisk masterprogram i
matematikkdidaktikk i samarbeid med to danske og to finske institusjoner.
17
Side 22

Det ble i 2011 inngått avtale om samarbeid mellom Luftforsvaret og Universitetet i Agder om
ingeniørutdanningen i flyteknikk. Avtalen innebærer at hele eller deler av undervisningen i 2. og 3.
studieår skal gjennomføres ved Luftforsvarets Skolesenter Kjevik (LSK). Avtalen vil primært få
betydning for studenter som er tatt opp i 2011 og senere.
I 2011 ble Universitetet i Agder deltaker i Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). UNIS driver
undervisning og forskning innenfor arktisk biologi, geologi, geofysikk og teknologi. UNIS’ tilbud vil i
første omgang særlig være aktuelt for biologistudentene ved UiA.
Universitetet i Stavanger, Universitetet i Nordland og Universitetet i Agder etablerte i 2011 et
universitetsnettverk for profesjonsforskning. Mål for samarbeidet er blant annet å ta et nasjonalt
ansvar for både å utvikle utdanningene til de etablerte og nye velferdsyrkene og utvikle ny
forskningsbasert kunnskap til beste for praksisfelt, tjenesteinnhold og yrkesutøvelse. Se nærmere
omtale i forskningsmeldingen.
3.7 Emneporteføljen 2
Emner inndelt etter emnestørrelse i studiepoeng
Antall emner ved UiA, etter emnestørrelse i studiepoeng, i kalenderåret 2011 og tre foregående år
0 stp 5 stp 7,5 stp 10 stp 15 stp 20-25 stp 30 stp 40-60stp SUM
2011 91 171 60 565 200 61 76 24 1 248
V 11 59 75 21 295 100 45 57 15 667
H 11 32 96 39 270 100 16 19 9 581
2010 100 163 59 547 152 73 54 24 1 172
V 10 65 66 21 279 89 52 41 17 630
H 10 35 97 38 268 63 21 13 7 542
2009 96 148 53 542 142 67 64 21 1 133
V 09 62 71 20 283 91 55 47 15 644
H 09 34 77 33 259 51 12 17 6 489
2008 101 158 51 541 133 68 54 18 1 124
V 08 63 82 22 287 82 53 40 13 642
H 08 38 76 29 254 51 15 14 5 482
2 Kilde for tabeller og grafikk i dette delkapittelet: FS, karakterstatistikk, rapport FS582.001. Datauttak 05.03.12 for 2011-
data. Tidligere år: 01.03.11, 22.02.10 og 19.02.09. Fakultetet som framgår, er fakultetet med eksamensansvar. Emner som
avsluttes med ordinær eksamen og minst 1 møtt til eksamen telles med. Emnene telles med uavhengig av finansiering og
nivå (men emner på 120 studiepoeng eller mer, dvs. doktorgradsavhandlinger, er tatt bort).
18
Side 23

De ulike emnestørrelsenes andel av totalt antall emner per fakultet i
2011, i prosent
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0 %
8
4
8
10 5
13
9
12
26
31
21
45
42
52 38
36
8
5
4 5
Helse- og Humaniora og Kunstfag Teknologi og
4
6
55
18
11
Økonomi og
100
Lærerutdanning
40-60
30
20-25
15
10
7,5
5
0
idrettsvitenskap
pedagogikk
realfag
samfunnsvitenskap
N = 68 - 299 emner per fakultet. Merk: For kategorier som utgjør
3 prosent eller mindre, er det ikke oppgitt prosenverdier i grafikken
Universitetet hadde i 2011 1 248 emner med ordinær eksamen. Dette innebærer en svak økning fra
2010, med 76 flere emner i 2011.
Universitetet har flest emner i størrelsen 10 studiepoeng, deretter 15 studiepoeng og 5 studiepoeng.
15 studiepoengsemnene øker sin andel av emnemassen noe, og utgjør i 2011 16 prosent av
emnemassen mot 13 prosent i 2010. Dette er en ønsket utvikling. 10 studiepoengsemnene sin andel
av emnemassen går noe ned fra 47 prosent til 45 prosent i 2011.
Grafikken over viser sammensetningen av emner etter størrelse i antall studiepoeng på det enkelte
fakultet/avdeling. Avdeling for lærerutdanning har utelukkende emner uten studiepoeng. Dette er i
all hovedsak praksisemner i lærerutdanningene. De er organisert som selvstendige emner av tekniske
grunner, men praksisopplæringen inngår som en integrert del av studiepoenggivende emner. Alle
fakultetene har et stort innslag av 10 studiepoengsemner. Fakultet for teknologi og realfag har også
en stor andel emner på 5 studiepoeng, mens 15 studiepoengsemner utgjør en vesentlig og noe
økende del av emneporteføljen på Fakultet for teknologi og realfag, Fakultet for humaniora og
pedagogikk og Fakultet for kunstfag. Antall emner på 5 studiepoeng ved Fakultet for teknologi og
realfag vil gå ned etter hvert som ny fagplan for ingeniørutdanningene, med kun emner på 10
studiepoeng, fases inn.
3.8 Faglig utvikling av studier og emner
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
Kunnskapsdepartementet fastsatte i mars 2009 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere
utdanning. Kvalifikasjonsrammeverket er en systematisk beskrivelse av den kvalifikasjon kandidater
skal ha etter endt utdanning, med vekt på det enkelte nivås læringsutbytte og sluttkompetanse.
Kvalifikasjonsrammeverket består av kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det
er delt inn i tre sykluser, der 1. syklus er bachelornivå, 2. syklus er masternivå og 3. syklus er ph.d.-
nivå. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket angir på overordnet nivå det læringsutbyttet
19
Side 24

kandidaten skal ha etter endt bachelor-, master- eller ph.d.-utdanning. Innen utgangen av 2012 skal
alle universiteter og høyskoler ha implementert kvalifikasjonsrammeverket i sine fag- og
studieplaner. Dette innebærer at fag- og studieplaner publisert i UiAs studiehåndbok for 2012-2013
skal være i tråd med kvalifikasjonsrammeverket.
Det er utarbeidet en veiledning for arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket ved UiA. Denne
inneholder blant annet konkrete forslag til hvordan læringsutbyttet i studier og emner bør
formuleres. Særlig i forbindelse med nye studier ser man at det nedlegges mye og godt arbeid for å
få på plass læringsutbytte i tråd med kvalifikasjonsrammeverket. Høsten 2011 ble det arrangert en
workshop om arbeid med fag- og studieplaner der man også hadde fokus på formulering av
læringsutbytte.
I 2011 har UiA særlig arbeidet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket i forhold til ph.d.-
programmene. Det er utarbeidet en egen veiledning for hvordan dette arbeidet kan gjennomføres.
Bachelorgraden
Studieutvalget vedtok i september 2010 å nedsette et utvalg som skulle se nærmere på
bachelorprogrammene ved universitetet. Bachelorutvalget leverte sin innstilling i mai 2011. Utvalget
fremmet følgende forslag:
Det innføres obligatorisk bacheloroppgave som normalt skal inngå som en del av
fordypningsenheten/2-årig integrert studium. Bacheloroppgaven skal bidra til både å bedre
yrkesrelevansen i bachelorprogrammene og forberede til videre studier på masternivå.
Det opprettes et ”Ex.UiA” som skal erstatte dagens ex.fac.-varianter.
Det presiseres minimum og maksimum omfang på fordypningsenheten (80-90 studiepoeng).
Kravene til fordypningsenhet i bachelorprogrammet skal tilsvare opptakskravet til aktuelle
masterstudier innenfor samme fagområde.
Det presiseres minimum og maksimum omfang på breddeenheten, samt krav til mulige ulike
sammensetninger av denne.
Det stilles noe strengere krav for tildeling av selvvalgt bachelorgrad, herunder at samme krav til
fordypningsenhet skal gjelde for både bachelorprogrammer og for selvvalgt bachelorgrad.
Mange av forslagene fra bachelorutvalget ble fulgt opp i forbindelse med revisjon av forskrift om
studier og eksamen ved UiA i juni 2011. Dette gjelder for eksempel innføring av obligatorisk
bacheloroppgave samt minimum og maksimum omfang på både fordypnings- og breddeenhet.
Forslaget om opprettelse av et «Ex.UiA» vil det bli arbeidet videre med.
Arbeidsomfang i forhold til studiepoeng
I forbindelse med endringer i forskrift om studier og eksamen ved UiA ble det i juni 2011 fastsatt at
forventet arbeidsomfang for studenter i løpet av et studieår skal være 1 600 timer eller 27 timer per
studiepoeng.
Studieutvalget har vedtatt at i forbindelse med utarbeidelse av nye studie- og emnebeskrivelser skal
skjema for kvantifisering av studentenes arbeidsomfang fylles ut (jf. ST-sak 10/34 Studentenes
arbeidsomfang i forhold til studiepoeng, særlig punkt 3 i vedtaket). Det er videre anbefalt at skjemaet
skal tas i bruk ved revisjon av planer, og at det justeres på bakgrunn av tilbakemeldinger om tidsbruk
fra studentene. Skjemaet benyttes foreløpig i mindre grad enn ønskelig.
20
Side 25

Utdanningsledelse
Utdanningsledelse, det vil si faglig ledelse og strategisk utvikling av studiene, er fremhevet som en
viktig oppgave i instruksene for dekaner og instituttledere. Utdanningsledelse har vært tema på
ledersamling i 2011. Det nærmere innholdet i begrepet utdanningsledelse vil bli tatt opp i et program
i utdanningsledelse som planlegges startet i 2012.
Programevaluering
Programevaluering ble innført i 2010, og erstatter den tidligere totalevalueringen. Alle studier skal
programevalueres minst hvert 5. år. Evalueringen innebærer en grundig gjennomgang av struktur og
innhold i programmet, og omfatter både selvevaluering og en evaluering foretatt av et
evalueringspanel. Evalueringspanelene skal bestå av minst to eksterne medlemmer, to tilsatte og én
student. Av de eksterne medlemmene skal minst én være vitenskapelig tilsatt ved et universitet eller
en høyskole. I 2011 ble følgende studier programevaluert:
Fakultet
Kunstfag
Helse- og idrettsvitenskap
Teknologi og realfag
Humaniora og pedagogikk
Økonomi og samfunnsvitenskap
Studieprogram
Utøvende musikk (rytmisk og klassisk), bachelorprogram
Vernepleie, bachelorprogram
Matematisk finans, bachelorprogram
Spesialpedagogikk, bachelorprogram
Historie, masterprogram
Sosialt arbeid, bachelorprogram
Samfunnsendring og kommunikasjon, bachelorprogram
Rapporter fra programevaluering behandles i fakultetsstyret, og legges også fram for Studieutvalget
til orientering. Erfaringene så langt tyder på at omleggingen fra totalevaluering til programevaluering
har vært vellykket. Spesielt synes dialogen med evalueringspanelene å fungere godt.
Det har nå gått 5 år siden universitetet startet opp med totalevaluering. Fakultetene har stort sett
gjennomført totalevaluering/programevaluering for alle sine program i løpet av disse årene. For
utdanninger som har vært evaluert av NOKUT, så som sykepleierutdanningen, ingeniørutdanningene,
og lærerutdanningene, har det imidlertid ikke vært gjennomført programevaluering. I tillegg har det
ikke vært gjennomført programevaluering for Matematikk og fysikk, bachelorprogram, Bioingeniør,
bachelorprogram og Religion, etikk og samfunn, masterprogram. Årsaken til dette kan blant annet
være at det har vært gjennomført andre revisjoner som har ført til utsettelse av programevaluering.
Øvrig arbeid med fag- og studieplaner – sammendrag fra rapporter fra fakultetene og Avdeling for
lærerutdanning
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har arbeidet med utvikling av studieplaner for
masterprogrammene. Målsettingen er å samordne de ulike programmene i større grad. Videre
arbeides det med å etablere tilbud om kompetanseheving i veiledning av masterstudenter. Dette vil
bli gjennomført i 2012. Fakultetet vil ha fokus på å trekke arbeidslivets og sluttbrukernes synspunkter
sterkere inn i vurderingen av studiekvalitet. Det vurderes å slå sammen de to spesialiseringene i
masterprogrammene i idrettsvitenskap. Fakultetet ønsker Mat og helse som tilbud på masternivå
innenfor grunnskolelærerutdanningene. Alle bachelor- og masterprogrammene ved fakultetet skal
etablere tydelige faglige profiler som er attraktive for arbeidslivet. Man ønsker også å utnytte
fortrinnene ved å ha ny campus i Grimstad. Fakultetet arbeider også med å rekruttere flere menn til
sine studier. Fakultetet vil videre arbeide systematisk med utviklingen av pedagogiske verktøy og
pedagogisk kompetanse, og benytte PULS aktivt i denne sammenheng. Det er også et mål å kople
studentenes masteroppgaver bedre sammen med forskningsarbeidet på fakultetet.
21
Side 26

Fakultet for humaniora og pedagogikk melder at et par av masterprogrammene på fakultetet hadde
stort frafall i 2011. Det ble gjennomført programevaluering av masterprogrammet i historie, og i den
forbindelse ble det gjort et omfattende arbeid for å kartlegge årsaker til frafallet. Det er gjennomført
endringer i studieplanen som forventes å ha positiv effekt. Det er en utfordring å finne en god
struktur på bachelorprogrammene. Fakultetet har også en utfordring i å tilpasse kompetansen
fakultetet gir, til hva arbeidslivet krever av kunnskaper og ferdigheter. Det er et generelt inntrykk at
studentene ønsker mer veiledning og tettere oppfølging. Fakultetet mener det er behov for
forenkling og tydeliggjøring av ansvarsforhold mellom fakultet og Avdeling for lærerutdanning i
studiesaker. Lærerutdanning har stor betydning for dette fakultetet, og man ser med bekymring på
et eventuelt fremtidig krav om mastergrad for å få opptak til Praktisk-pedagogisk utdanning.
Manglende oppmerksomhet i media rundt humanistiske fag og pedagogikk er også en utfordring.
Fakultet for kunstfag har i 2011 fortsatt arbeidet med felles struktur for bachelorprogrammene. Det
arbeides med å følge opp programevalueringer av både bachelor- og masterprogrammet i utøvende
musikk. Innenfor faglærerutdanning i musikk, der klassiske og rytmiske studenter går sammen, er det
en utfordring å ha felles undervisning for begge studentgruppene i alle emner. Studiet skal ha
programevaluering i 2012. Når det gjelder bachelorprogrammene i kunstfag med fordypning i
henholdsvis musikk og kunst og håndverk, er fakultetet i gang med en omlegging til rene
fagbachelorprogram. Man håper at dette både vil gi bedre søkertilgang og bedre gjennomstrømming.
Fakultetet startet i 2011 opp nye masterprogram i Music Management og i kunstfag. Måltall for
opptak ble ikke nådd, men begge studiene ble igangsatt. Når det gjelder utøvende studier, er
søkningen til rytmiske linjer god, mens søkningen til klassiske linjer er nedadgående. Fakultetet har
tilsatt en person med kompetanse på markedsføring, og vil satse på økt synliggjøring og profilering
for å tiltrekke seg nye søkere. Nybygget, Sigurd Køhns hus, trekkes fram som et fortrinn som bør
utnyttes bedre i markedsføringen. Det arbeides med omlegging til flere emner på 15 studiepoeng.
Fakultet for teknologi og realfag rapporterer om et godt samarbeid med industri og næringsliv. I
dagens situasjon er det særlig NODE-bedriftene som støtter opp under mekatronikkstudiene. Det
fremheves som en utfordring å synliggjøre yrkeskompetansen studentene får ved endt studium,
dette gjelder særlig disiplinstudiene. Høy strykprosent, blant annet innenfor flere matematikkemner,
oppgis som en annen utfordring fakultetet jobber med. Fakultetet mener at de økonomiske
forutsetningene for drift av undervisningslaboratorier må bedres, og peker på at finansiering av både
personell og nytt utstyr er avgjørende for å kunne gi god og relevant undervisning innenfor
fagområdene ved fakultetet.
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap arbeider med effektivisering av studieporteføljen for å
allokere større andel ressurser til forskning. Det har vært samkjøring av undervisningen i
organisasjonsteori, som er ett av de største fagområdene ved fakultetet. Fakultetet har også fokus på
å sikre studienes regionale relevans gjennom samarbeid med eksterne aktører. I fakultetsrapporten
gis en kort omtale av alle studieprogrammene. Der framgår blant annet at høyt studenttall kombinert
med ressurskrevende læringsmodell i det nye bachelorprogrammet i rettsvitenskap stiller store krav
til fagstab og institutt, men at utviklingen så langt er positiv for studiet. Masterprogrammet i
informasjonssystemer har hatt svak søkning, men ulike tiltak resulterte i langt flere søkere.
Reduksjon av valgemner og fokus på spesialiseringer har gitt en tydeligere profil. Innenfor
masterprogrammet i innovasjon og kunnskapsutvikling er det lagt om fra bolkundervisning til vanlig
timeplanundervisning etter ønske fra studentene. Fakultetet rapporterer om ressursmessige
utfordringer knyttet til høyt studenttall, og et forholdstall mellom vitenskapelig tilsatte og studenter
som ligger betydelig høyere enn gjennomsnittet for UiA.
Avdeling for lærerutdanning har arbeidet videre med å følge opp NOKUTs evaluering av
førskolelærerutdanningen, og å forberede overgang til barnehagelærerutdanning. Innenfor
22
Side 27

grunnskolelærerutdanningene har det vært nødvendig med en del justeringer og “rydding”.
Studentene har vært viktige aktører i endringsarbeidet. Det arbeides med å konkretisere
læringsutbyttet i praksisemnene slik at emneplanene skal bli et bedre arbeidsverktøy for
øvingslærerne og studentene. Det pekes også på at praksisfeltet får stadig større betydning i de nye
forskriftene for lærerutdanninger. Hvis utdanningen skal bli god, må relasjonene mellom UiA og
regionen være tette og ha høy kvalitet. Avdelingen peker på at det vil bli utfordrende å tilrettelegge
for bacheloroppgaver for grunnskolelærerstudentene i tillegg til førskolelærerstudentene, og at dette
vil kreve tilrettelegging og ideutvikling i samspill med skole- og barnehageeiere og praksisfeltet. I
likhet med Fakultet for humaniora og pedagogikk peker Avdeling for lærerutdanning på at
ansvarsdelingen mellom fakultetene og avdelingen som en utfordring.
Midler til kvalitetsforbedrende tiltak
Fra og med budsjettåret 2011 er midler til kvalitetsforbedrende tiltak overført til fakultetene. Det er
forutsatt at fakultetene skal rapportere om bruken av midlene i den årlige fakultetsrapporten.
Fakultet for helse- og idrettsfag har ingen opplysninger om kvalitetsforbedrende tiltak i 2011 i sin
rapport.
Fakultet for humaniora og pedagogikk rapporterer at det er benyttet midler til følgende tiltak:
To dagers fotosafari til Lista for studenter ved medie- og kommunikasjonsstudiene. 58 av 71 nye
studenter deltok på turen, og tilbakemeldingen fra studentene er svært positiv.
Tiltak for å forbedre praksis i første semester i grunnskolelærerutdanningen, og for å
dokumentere prosessen forskningsmessig.
Studietur til Risør for studenter på Comparative Educational Studies. 9 studenter deltok. Positiv
evaluering med hensyn til både faglig og sosialt utbytte.
Fagdager, oppstartseminar og gjesteforelesninger for samfunnskommunikasjon, masterprogram.
Fakultet for kunstfag opplyser at det ble overført kr 75 000 til kvalitetsforbedrende tiltak, og at det er
benyttet kr 36 358 til slike tiltak i 2011.
Fakultet for teknologi og realfag melder at det ikke er tildelt midler til kvalitetsforbedrende tiltak i
2011.
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap rapporterer at midler til kvalitetsforbedrende tiltak har
gått til oppstartsseminarer i programmene.
Avdeling for lærerutdanning melder at avdelingen i 2010 fikk midler for å undersøke hvorfor
studenter slutter i lærerutdanningene, og at rapport om dette vil foreligge våren 2012. Det foreligger
ikke opplysninger om nye kvalitetsforbedrende tiltak i 2011.
3.9 Studentundersøkelsen 2011
Det ble i 2011 gjennomført en undersøkelse av studentenes læringsmiljø. Studentene fikk imidlertid
også spørsmål relatert til det faglige innholdet i studiene, og resultatene vil dermed være relevante
også for videre arbeid med fag- og studieplaner. Se nærmere omtale av undersøkelsen i kapittel 9.2.
23
Side 28

3.10 Kandidatundersøkelse
Våren 2010 ble det gjennomført en kandidatundersøkelse blant studenter uteksaminert med
bachelorgrad, mastergrad eller 4-årig lærerutdanning i perioden 2007-2009. Resultater fra
kandidatundersøkelsen har vært del av grunnlaget for revisjon av fag- og studieplaner i 2011. Det
planlegges å gjennomføre ny kandidatundersøkelse i 2013.
3.11 Samarbeid med arbeids- og næringsliv. Kompetansetorget.
Karriereveiledning
Universitetet samarbeider nært med arbeids- og næringslivet innenfor en rekke fagområder og
innenfor både privat og offentlig sektor. Ettersom UiA tilbyr ulike profesjonsutdanninger rettet inn
mot velferdsstatens yrker, er det tett kontakt med stat og kommuner, helsevesen og skoler.
Universitetet samarbeider med sykehusene om både forskning og utdanning. Det er etablert et eget
samarbeidsorgan for Sørlandet sykehus HF og UiA. Samarbeid med offentlig sektor for øvrig skjer
blant annet gjennom Skoleeierforum, gjennom Praxis Sør og i form av en rekke større og mindre
prosjekter der ulike fagmiljøer ved universitetet deltar.
Innenfor privat sektor har universitetet nær kontakt med for eksempel bedriftene tilknyttet NODEog
EYDE-nettverkene, og studentene har praksis i og skriver prosjektoppgaver knyttet til bedriftene.
Det er etablert samarbeid med Agder Energi og Elkem om forskning og utdanning på fornybar energi,
og mellom UiAs fagmiljø i økonomi og Agder Energi om bistillinger. Fagmiljøene i IKT samarbeider
bl.a. med Aker Solutions.
Kompetansetorget er et nettsted for formidling av prosjektoppgaver og deltidsjobber fra bedrifter og
offentlige virksomheter til studenter ved Universitetet i Agder. Blant annet i meldingen om
Universitetsbyen Kristiansand ble Kompetansetorget fremhevet som et virkemiddel for å øke
kontakten mellom arbeidslivet og UiA. Det er satt i gang et arbeid med å evaluere og videreutvikle
Kompetansetorget, bl.a. ved å forbedre den tekniske løsningen. Dette arbeidet vil fortsette i 2012.
Det er arrangert karriere- og arbeidslivsdager på begge campuser i 2011. De to største
arrangementene er i hovedsak studentdrevet, men Karrieresenteret bistår etter behov. I forkant av
karrieredagen i Grimstad ble det arrangert et jobbsøkerkurs for å forberede studenter bedre på
møtet med arbeidsgivere. I forbindelse med karrieredagen på campus i Kristiansand har
Karrieresenteret bidratt med nettverk, råd og praktiske forberedelser underveis. Også her ble det
arrangert et forberedende jobbsøkerkurs. Begge disse kursene i forkant er det gitt svært gode
tilbakemeldinger på. Bedrifter som står på stand har tidligere meldt at studentene er noe forsiktige i
sitt møte med bedriftene, men at dette er i ferd med å endre seg.
3.12 Erfaringer som bør bringes videre
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap melder om følgende positive erfaringer:
Tiltak knyttet til masteroppgaveseminaret ved masterprogrammet i offentlig politikk og ledelse
Studieturer, bl.a. til Brussel for studenter ved masterprogrammet i offentlig politikk og ledelse
Kick off i forbindelse med oppstart av masterprogrammet i økonomi og administrasjon
24
Side 29

Oppstartseminar for både bachelor- og masterprogrammet i IT/IS har knyttet studentene
nærmere til fagmiljøet og skapt et tett og godt læringsmiljø
Positive erfaringer med problembasert læringsmodell i bachelorprogrammet i rettsvitenskap
3.13 Utfordringer
Sikre at UiAs studier holder et faglig nivå som tilsvarer god internasjonal standard
Utforme mål og virkemidler i forbindelse med ny gjennomgang av universitetets studie- og
emneportefølje
Evne og vilje til prioritering innenfor studie- og emneporteføljen
Utvikle samarbeidet med regionen ytterligere, blant annet gjennom å forbedre
Kompetansetorget og konkretisere samarbeidet med de to universitetsbyene
Få mer systematisk oversikt over regionens etterspørsel etter og behov for etter- og
videreutdanning
Ytterligere forbedring av kvalitetssikringssystemet og implementering av nye
kvalitetssikringsrutiner på det enkelte fakultet og ved Avdeling for lærerutdanning
Legitimitet for mer strategisk ledelse av studiene - utdanningsledelse
Implementere fakultetsvise ph.d.-program
Realistisk beskrivelse av yrkesrelevans og arbeidsmuligheter, særlig for enkelte bachelorprogram
Bevisstgjøring av studenter med hensyn til egen kompetanse, særlig innenfor disiplinfag
Tydeliggjøre ansvars- og arbeidsdelingen mellom fakultetene og Avdeling for lærerutdanning
25
Side 30

4 Rekruttering og antall registrerte studenter
4.1 Status i forhold til strategisk plan
Utdrag fra universitetets strategiplan for 2010-2015:
Innen 2015 skal UiA være blant de tre beste universitetene i landet på nasjonale rankinger av
studenttilfredshet med fag- og studiemiljø. Studieprogrammene skal i økende grad ha samarbeid med
virksomheter som er relevante for studiet. En økende andel av studentene i Norge skal velge UiA.
Minst ett av de planlagte sentrene for fremragende undervisning/ utdanning skal ligge ved UiA.
Det finnes foreløpig ikke nasjonale rankinger av studenttilfredshet med fag- og studiemiljø.
Universitetet i Agder scorer imidlertid høyt i de årlige Stud.mag.-undersøkelsene. En undersøkelse
som ble gjennomført av NIFU blant alle høyere grads kandidater og allmennlærerkandidater
uteksaminert våren 2009, viste at UiA er på andreplass når det gjelder kandidatenes tilfredshet med
utdanning, etter UiB. UiA hadde i denne undersøkelsen høyest andel kandidater som er svært
fornøyd med undervisningskvaliteten og med tilbakemelding/veiledning, og er nummer to etter UMB
når det gjelder andel kandidater som er svært fornøyd med lærestedet. UiA scoret derimot lavt når
det gjelder andel kandidater som er svært fornøyd med studiets innhold og med utdanningens
relevans for arbeidsmarkedet. Når de ulike dimensjonene ses under ett og tillegges like stor
betydning, er det kandidater fra Universitetene i Bergen, Agder og UMB som gir mest positive
tilbakemeldinger totalt sett.
Det planlegges imidlertid at UiA skal delta i en nasjonal læringsmiljøundersøkelse i 2013.
Undersøkelsen gjennomføres også i 2012, men UiA har valgt å ikke delta i denne fordi det ble
gjennomført en lokal læringsmiljøundersøkelse i 2011 (se kapittel 9.2).
UiA hadde i 2011 4,2 prosent av førsteprioritetssøkerne i Samordna opptak. Dette er omtrent på
samme nivå som i 2010, og ligger over nivået fra 2009 (4,0 prosent). Det er også en økende andel av
studentene ved UiA som ikke kommer fra Agderfylkene. UiA har likevel relativt få primærsøkere per
studieplass i Samordna opptak. Se nærmere omtale av søkertall i kapittel 4.2.
UiAs nettsider er omarbeidet med tanke på at de skal fungere bedre i rekrutteringsøyemed. Det skal
arbeides videre med dette i 2012.
Høsten 2011 ble det etablert en gruppe som skal utarbeide en integrert markedsstrategi for UiA og
delstrategi for bl.a. studentrekruttering. Arbeidet skal etter planen avsluttes våren 2012.
Samarbeid med relevante virksomheter og Senter for fremragende utdanning er omtalt i kapittel 3.
26
Side 31

4.2 Opptak av studenter høsten 2011 3
Høsten 2011 var det registrert 9 249 studenter ved UiA. Av disse ble 4 973 tatt opp som studenter
samme høst. Opptak av studenter skjer via Samordna opptak eller via Lokalt opptak. Samordna
opptak gjelder årsstudier, bachelorprogram, femårige masterprogram og grunnskolelærerutdanning.
Lokalt opptak (søknad direkte til UiA) omfatter studier der annen høyere utdanning er opptakskrav,
som toårige masterprogram, andre påbyggingsstudier og videreutdanninger. Det er også lokalt
opptak til studier der opptaksprøver er en del av opptaksgrunnlaget, til halvårsstudier og til studier
med oppstart i vårsemesteret. I tillegg er det lokalt opptak til de ulike spesialtilpassede
ingeniørstudiene (TRES og Y-veien) og til forkurs for ingeniørutdanning.
Opptak av studenter fordeler seg på Samordna og Lokalt opptak som vist i følgende tabell 4:
Antall opptatte studenter UiA høst 2010 og høst 2011.
Helse- og
idrettsvitenskap
Humaniora
og
pedagogikk
Kunstfag
Teknologi
og realfag
Økonomi
og
samfunnsvitenskap
Lærerutdanning
Uspesifisert
5
Totalt
Høst
2011
Høst
2010
LO 303 381 82 276 405 162 316 1925
SO 467 755 96 586 772 371 0 3047
SUM 770 1136 178 862 1177 533 316 4972
LO 256 271 87 353 281 169 338 1755
SO 403 684 94 547 871 385 0 2984
SUM 659 955 181 900 1152 554 338 4739
Andelen studenter som er tatt opp via Lokalt opptak har hatt en liten økning fra 37 % i 2010 til 39 % i
2011. Dette kan dels forklares med nyetableringer av program på masternivå. For det enkelte
fakultet varierer andelen fra år til år, noe som skyldes både endringer i studieprogramtilbudet og
interesser for enkeltstudier.
For studier med oppstart i vårsemesteret ble det i 2010 tatt opp 739 studenter, og i 2011 ble det tatt
opp 833 studenter. For begge årene kom ca. 40 % av studentene i våropptaket fra en annen
institusjon enn UiA.
4.3 Søkning via Samordna opptak 6
De fleste av UiAs grunnstudier har opptak via Samordna opptak. Dette gjelder årsstudier,
bachelorprogram, femårige masterprogram og grunnskolelærerutdanning. I 2011 hadde UiA 75
3 Kilde for tabell: Opptakskontoret, datauttak i FS.
4 Kilde for tabell er registrerte studenter per 01.10. som er opptatt på studieprogram samme høst. For mer detaljerte
opplysninger om opptak, se vedlegg om søkere til studier med oppstart høst-11.
5 Opptatte studenter som kategoriseres som Uspesifiserte er primært opptak til enkeltemner og opptak av innkommende
utvekslingsstudenter.
6 Kilde for tallene i tabellene: Samordna opptak/Sodaweb, hovedopptaket. Tabell So-46, antall søkere fordelt på lærested,
samt So-49, søkere fordelt på utdanningsområde og -type.
27
Side 32

søknadsalternativer i Samordna opptak 7 . Søkningen til UiA lå i 2011 på 4 506 primærsøkere 8 i
hovedopptaket.
Primærsøkere i Samordna opptak, for UiA og totalt. Hovedopptaket i 2011 og
fire foregående år. Antall, per studieplass og UiAs andel av søkermassen
Antall primær-søkere
til UiA i SO
Antall planlagte
studieplasser ved UiA
Antall primær-søkere
per studieplass ved
UiA
Antall primær-søkere
i SO totalt
UiAs andel av primærsøkerne
i SO, i
prosent
2011 4 506 2 404 1,9 107 785 4,2
2010 4 422 2 388 1,9 103 631 4,3
2009 4 173 2 332 1,8 104 238 4,0
2008 3 684 2 343 1,6 94 032 3,9
2007 3 621 2 423 1,5 92 664 3,9
Primærsøkere i Samordna opptak til universitetene i hovedopptaket 2011.
Antall, per studieplass og andel av søkermassen
Antall primærsøkere,
SO
Antall planlagte studieplasser
per studieplass,
Antall primærsøkere
SO
Andel av primærsøkerne i
SO, i prosent
UiA 4 506 2 404 1,9 4,2
NTNU 11 358 4 559 2,5 11,0
UMB 1 518 718 2,1 1,5
UiB 8 541 3 952 2,2 9,1
UiO 16 394 5 704 2,9 17,7
UiS 4 711 1 984 2,4 4,4
UiT 3 789 2 452 1,5 3,7
UiN 1 644 1 343 1,2 1,6
Hvor sterk konkurransen er om studieplass på de enkelte studiene er, avgjøres av antall
primærsøkere til et studium og det antall studieplasser institusjonen stiller til disposisjon for et gitt
studium. Forholdet mellom disse to faktorene reflekteres i variabelen ”antall primærsøkere per
studieplass” i tabellen over.
For UiA som helhet er det 1,9 søkere per studieplass for studier som går gjennom Samordna opptak.
Det er kun Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland som har et lavere antall primærsøkere
per studieplass enn UiA. For UiA er det et mål å øke søkningen ut fra en antakelse om at høye
søkertall og dermed større konkurranse om studieplassene gir bedre inntakskvalitet. Dette vil ofte,
men ikke alltid, være tilfelle. Se for øvrig tabellvedlegg til Utdanningsmeldingen for mer detaljert
informasjon om søkning og opptak for enkeltstudier ved UiA.
7 Søknadsalternativer og studier er ikke det samme. Studier som finnes både ved Campus Kristiansand og Campus Grimstad,
blir i Samordna opptak talt som to søknadsalternativer. Se kapittel 3.2 for oversikt over studieporteføljen.
8 Primærsøkere er søkere med et studium ved UiA som sitt førstevalg.
28
Side 33

Hvor kommer søkerne til UIA fra? 9
Prosentandel av de frammøtte søkerne i UiA i Samordna opptak
som ikke er fra Agder. Data for 2002 - 2011.
100%
80%
60%
40%
20%
0%
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
N = 2 226 - 2 892
I perioden fra 2002 til 2011 har det skjedd en positiv utvikling med hensyn til andel av frammøtte
søkere i Samordna opptak som ikke er fra Agder-fylkene. I 2011 er andelen 46 %, dvs. samme nivå
som i 2010. Økningen i nasjonal rekruttering er i tråd med UiAs markedsstrategi som sier at en
økende andel av studentene skal kommer fra andre fylker enn Agder-fylkene.
100%
Prosentandel av de frammøtte søkerne til UiA fra forskjellige
regioner, for studier som går gjennom Samordna opptak 6 . Tall for
2011.
80%
60%
54%
40%
20%
0%
9%
3%
17%
9%
6%
2% 2% 0%
N = 2820.
9 Kilde: Opptakskontoret, datauttak i FS.
6 Agder og Rogaland anses som en region, men her er tallene splittet for å få separate tall fra Agder.
29
Side 34

I 2011 er andelen av de frammøtte søkerne i Samordna opptak som kommer fra Agderfylkene på 54
% og på samme nivå som i 2010. Som figuren viser, rekrutterer UiA flest av sine studenter fra Sørøstlandet,
samt Oslo og Akershus og Rogaland. Sammenlignet med tidligere år er den geografiske
tilhørigheten for frammøtte søkere i Samordna opptak forholdsvis stabil.
Antallet frammøtte søkere i Samordna opptak har gått marginalt ned fra 2010. Sammenlignet med
en økning i totalt antall studenter viser det at en forholdsvis større andel av studentene har søkt seg
inn via Lokalt opptak.
4.4 Studiestartundersøkelse 2011
Hvert år siden høsten 2002 har det blitt gjennomført en undersøkelse blant nye studenter ved UiA 10 .
Tilsvarende undersøkelse gjøres også ved andre studiesteder. En rekke forhold knyttet til
informasjon, studie- og institusjonsvalg og mottak av studenter er vurdert av studentene som har
besvart undersøkelsen.
Undersøkelsen ble gjennomført av Perspektiv Analyse og hovedfunnene deres kan oppsummeres
som følger:
Mange av de nye studentene deltok i arrangementene som UiA hadde satt opp ved studiestart,
og disse var i stor utstrekning fornøyd. Alle arrangementene fikk en score på mellom 66-73 av
100 mulige, der en score over 67 regnes som et godt resultat.
80 % av respondentene hadde UiA som førstevalg, og dette resultatet har vært stabilt over flere
år. Faglige årsaker og positivt omdømme er viktig motivasjon for valget.
Studentene søker fritt på nettet når de søker informasjon, mens det er lav score på
utdanningsportalene.
Personlig oppfølging og kontakt med tilsatte og studenter er positivt i rekrutteringsprosessen.
Et av spørsmålene i undersøkelsen var «Hvor viktig var følgende for ditt valg av studiested?» På en
skala 11 fra 1-100 har studentene som har besvart undersøkelsen, rangert de nevnte forholdene som
vist i figur:
10 Undersøkelsen for 2011 ble gjennomført av Perspektiv Analyse. Datainnsamlingen ble gjennomført på web i perioden
27.10.-25.11.11. Undersøkelsen hadde 1237 respondenter, noe som tilsvarer en svarprosent på 37.
11 Studentene rangerte forholdene på en skala fra 1-7 hvor 7 er best. Dette er deretter omregnet til en skala fra 1-100.
30
Side 35

Hvor viktig var følgende for ditt valg av studiested? (Skala fra 1 – 100)
Riktig faglig tilbud
85
87
Et generelt positivt inntrykk
67
67
Høyt faglig nivå
66
67
Lokaler og teknisk utstyr
55
54
Kort vei hjem
54
56
Sosialt og kulturelt tilbud i byen
50
51
Klima
48
48
43
Lett å finne et sted å bo
45
Mulighet for internasjonal …
40
39
Venner valgte det samme
18
19
0 20 40 60 80 100
2010 2011
Som grafikken viser, er både det faglige tilbudet og det faglige nivået ved UiA viktige suksessfaktorer
når det gjelder å rekruttere nye studenter.
Informasjonskanalene til UiA får også generell positiv score i undersøkelsen. På spørsmål om hvordan
studenten fikk informasjon om UiA, svarer over 60 prosent at UiAs hjemmeside var viktig. På
spørsmål om hvilke informasjonskanaler som var viktig for valg av UiA som studiested, blir
hjemmeside, besøk på UiA, informasjonsmateriell og personlige henvendelser rangert høyt.
Perspektiv Analyse kommenterer at fadderordningen får litt blandede tilbakemeldinger. Noen
studenter etterlyser flere valgmuligheter og mindre fokus på fest. Det pågår imidlertid et systematisk
arbeid med å øke kompetansen til fadderne, og med å øke bredden på oppstartsarrangementer for å
gi valgmuligheter til ulike studentgrupper.
4.5 Antall registrerte, egenfinansierte studenter og
kjønnsfordelingen blant studentene 12
Antall registrerte studenter ved UiA totalt er 9 113 13 som snitt for kalenderåret 2011. Disse kan igjen
deles i egenfinansierte og eksternt finansierte studenter 14 . I dette delkapittelet omtales
egenfinansierte studenter, og i neste delkapittel eksternt finansierte studenter.
12 Kilde for data i dette delkapittelet: Tabell i DBH, Registrerte studenter. Denne tabellen viser samtlige registrerte,
egenfinansierte studenter ved institusjonen. Studenter må ha registrert seg og betalt semesteravgift innen 01.03./01.10. for
å inngå i tabellen.
31
Side 36

Antall registrerte, egenfinansierte studenter ved UiA. Gjennomsnitt for kalenderåret
2011 og tre foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiA
He lse - og
idre ttsvite
nska p
Huma niora
og
pe da gogikk
Kunstfa g
Te knologi
og re a lfa g
Økonomi
og
sa mfunnsvite
nska p
Lære r-
utda nning Uspe sifise rt S UM
2011 1 502 1 369 290 1 682 2 613 1 264 28 8 747
2010 1 455 1 225 276 1 465 2 369 1 166 320 8 275
2009 1 393 1 145 277 1 326 2 286 1 115 200 7 741
2008 1 350 1 094 275 1 216 2 052 1 152 244 7 382
Antall registrerte, egenfinansierte studenter ved universitetene.
Gjennomsnitt for kalenderåret 2011 og tre foregående år.
UiA NTNU UMB UiN UiB UiO UiS UiT** SUM
2011 8 747 19 940 3 912 5 467 13 578 26 203 8 165 8 435 94 446
2010 8 275 19 340 3 536 13 701 26 589 8 039 8 076 87 555
2009 7 741 19 017 3 059 13 275 26 383 7 592 7 587 84 654
2008 7 382 18 934 2 914 13 633 26 323 7 227 5 149 81 562
UiA har hatt en oppgang i studenttallet på nærmere 500 egenfinansierte studenter, eller 6 prosent,
fra 2010 til 2011. NTNU, UMB, UiS og UiT har også en oppgang i studenttallet i 2011.
Kjønnsfordeling blant studentene 15
Kvinneandelen ved UiAs studier er på 58 prosent høstsemesteret 2011, og dette er omtrent på
samme nivå som de to foregående høstsemestrene. Til sammenlikning viser nasjonale tall at
universiteter og høyskoler har en kvinneandel på 60 prosent samlet sett 16 , og UiA ligger da omtrent
på samme nivå.
13 Når kun kategorien ”studenter” telles med, ikke kategoriene ”personer uten studierett” og ”andre”.
14 Med egenfinansierte studenter menes studenter som er finansiert over universitetets ordinære budsjett. Med eksternt
finansierte studenter menes studenter på studier som er finansiert ved studieavgift eller av en oppdragsgiver. Merk at de to
tabellene ikke summerer eksakt til det oppgitte tallet på grunn av avrundingsavvik.
15 I tabellen er det ikke oppgitt tall for kategorien uspesifisert, som kun består av 38 studenter høsten 2011. Studentene i
denne kategorien er likevel med i grunnlaget for totalfordelingen.
16 SSB, foreløpige tall for 2011, publisert 26.01.12.
32
Side 37

100%
Prosentandel kvinner blant registrerte egenfinasierte studenter fakultetsvis og
totalt. Tall for høst 2008-2011.
80%
Helse-idrett
Humaniora og ped.
60%
Kunst
Teknologi og real
40%
20%
Økonomi og samfunn
Lærerutdanningen
Totalt
0%
2008 2009 2010 2011
Som det fremgår av figuren, er kvinneandelen forholdsvis stabil. Kvinneandelen er størst ved Fakultet
for helse- og idrettsvitenskap og Avdeling for lærerutdanning, og lavest ved Fakultet for teknologi og
realfag.
4.6 Antall registrerte, eksternt finansierte studenter 17
Antall eksternt finansierte, registrerte studenter ved UiA. Gjennomsnitt for
kalenderåret 2011 og tre foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiA
Helse- og
idrettsvitenskap
Humaniora og
pedagogikk
Kunstfag
Teknologi og
realfag
Økonomi og
samfunnsvitenskap
Lærerutdanning
SUM
2011 65 93 3 17 188 - 366
2010 58 127 9 25 192 - 409
2009 77 61 - 15 212 - 366
2008 60 88 - 9 158 - 314
Eksternt finansierte studenter utgjør en svært liten andel av UiAs totale studenttall, kun om lag 4
prosent. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har flest eksternt finansierte studenter,
etterfulgt av Fakultet for humaniora og pedagogikk.
17 Kilde for data i tabellen: Tabell i DBH, Registrerte studenter. Dette uttaket viser registrerte, eksternt finansierte studenter
ved institusjonen. Studenter må ha registrert seg og betalt semesteravgift innen 01.03./01.10. for å inngå i tabellen. Merk
at eksternt finansierte studenter i en del tilfeller melder seg opp etter denne fristen, noe som medfører en viss
underrapportering i forhold til omfanget.
33
Side 38

4.7 Utfordringer
Tiltrekke seg godt kvalifiserte søkere til alle studier
Tiltrekke seg gode søkere fra Agderregionen for å bidra til å øke utdanningsintensiteten i
regionen, og samtidig øke andelen søkere fra andre regioner
Bedre kjønnsbalansen på enkelte studier, blant annet i helsefag, teknologi og lærerutdanning
Etablere alumniordninger for å opprettholde kontakt med uteksaminerte kandidater, og utnytte
disse i rekrutteringsarbeidet
Rekruttere tilstrekkelig antall studenter fra alle fagmiljøene som faddere for nye studenter på
”sine” studier
Styrke fadderordningens faglige fokus
34
Side 39

5 Studiegjennomføring og eksamen
5.1 Studiepoengproduksjon 18
Antall nye egenfinansierte 60-studiepoengsenheter ved UiA,
i kalenderåret 2011 og fire foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiA
Helse- og
idretts-vitenskap
Humaniora og
pedagogikk
Kunstfag
Teknologi og
realfag
Økonomi og
samfunnsvitenskap
2011 1 281 1 524 371 1 398 1 938 6 511
2010 1 293 1 549 319 1 170 1 817 6 147
2009 1 233 1 321 340 1 174 1 766 5 833
2008 1 216 1 298 364 1 109 1 578 5 566
2007 1 286 1 426 301 1 081 1 519 5 612
SUM
Antall nye egenfinansierte 60-studiepoengsenheter ved
universitetene i kalenderåret 2011 og fire foregående år
UiA NTNU UMB UiB UiO UiN UiS UiT SUM
2011 6 511 15 021 2 964 10 002 17 222 3 260 6 129 6 178 67 287
2010 6 147 14 403 2 656 10 161 16 813 6 022 5 828 62 029
2009 5 833 14 091 2 444 10 028 16 813 5 655 5 412 60 275
2008 5 566 13 702 2 209 9 823 16 618 5 306 3 572 56 797
2007 5 612 13 642 2 170 10 295 17 724 5 338 3 663 58 444
For alle universitetene er veksten i antall studiepoeng fra 2010 til 2011 på 3,2 %, så UiA ligger godt
over gjennomsnittet (her er UiN utelatt fra analysen da vi kun har 2011-tall for denne institusjonen).
UMB og UiT utmerker seg sammen med UiA med sterkest vekst.
UiA opplevde også i 2011 en fin økning i antall 60-poengsenheter. Veksten i 2011 ble på 364 enheter,
noe som tilsvarer en vekst på 5,9 % sammenlignet med 2010.
Antall nye studiepoeng per heltidsekvivalent ved UiA,
i kalenderåret 2011 og tre foregående år.
Fakultetsvis og totalt for UiA
Helse- og
idrettsvitenskap
Humaniora
og
pedagogikk
Kunstfag
Teknologi
og realfag
Økonomi
og
samfunnsvitenskap
Lærerutdanning
Uspesifisert UiA totalt
2011 52,0 38,4 50,5 44,9 43,5 51,1 *** 46,5
2010 55,1 42,6 51,1 44,1 45,2 51,5 38,9 47,2
2009 54,0 41,7 51,6 46,7 47,0 49,4 46,2 47,9
2008 54,6 42,1 54,0 46,3 45,7 51,3 38,6 47,8
18 Kilde for de to første tabellene i delkapittelet: DBH, tabell ”Studiepoengproduksjon, fordelt på studieprogram der
studenten er aktiv på eksamenstidspunktet”. Semester: Hele året. Studiepoeng/finans: Ny produksjon, egenfinansiert.
Studentkategori: Studenter. Emner på doktorgradsnivå inngår ikke (og heller ikke emner på videregående skolenivå).
Tallene er oppgitt i 60-poengsenheter, det vil si at de må ganges med 60 for å bli uttrykt i studiepoeng. Kilde for de to siste
tabellene i delkapittelet: DBH, tabell ”Studiepoeng per student”. Studenttype: Registrerte, egenfinansierte
heltidsekvivalenter. Heltidsekvivalenter blir beregnet ut fra om studieprogrammene er på heltid eller deltid. Studentene
som telles, er i kategorien ”student” (ikke privatister og ”andre”), og det er studenttallet i høstsemesteret som legges til
grunn.
35
Side 40

Antall nye studiepoeng per heltidsekvivalent ved universitetene.
Kalenderåret 2011 og fire foregående år. Egenfinansierte heltidsekvivalenter
UiA NTNU UMB UiB UiO UiS UiT
2011 46,5 46,4 46,5 44,8 42,5 47,1 46,0
2010 47,2 45,6 46,1 45,0 39,0 47,4 45,5
2009 47,9 45,4 48,9 45,6 39,5 47,1 44,9
2008 47,8 44,4 46,9 43,5 39,2 46,5 42,7
2007 48,3 43,7 46,8 43,2 40,0 47,7 42,9
For UiA ble det i 2011 produsert 46,5 studiepoeng per heltidsekvivalent 19 , en nedgang i forhold til de
to foregående år. Årsakene til dette kan være mange, og analyser av forholdene er komplisert. En
årsak til nedgangen i studiepoeng per heltidsekvivalent kan være endringer i sammensetningen i
studentmassen. Fra 2010 til 2011 har det blitt en svak økning i andel heltidsstudenter (relativt til
deltidsstudenter). Analyser av studiepoengproduksjon per student kan tyde på at heltidsstudenter
har en noe lavere studieeffektivitet, målt i forhold til normert studieplan, enn studenter som går på
studier som er organisert som deltidsstudier. En endring i studentsammensetningen vil derfor kunne
påvirke den gjennomsnittlige studieeffektiviteten.
Fra og med studieåret 2009-2010 ble tidspunkt for ny og utsatt eksamen endret 20 . Ny og utsatt
eksamen ble tidligere arrangert i midten av påfølgende semester, men har fra og med høsten 2009
vært arrangert i forbindelse med ordinær eksamen i påfølgende semester. Foreløpige analyser av
antall oppmeldinger til ny og utsatt eksamen for vårsemestrene viser et markant fall i antall
oppmeldte til disse eksamenene fra våren 2009 til våren 2010, og det har stabilisert seg på dette
nivået i 2011. Også dette kan bidra til å forklare at studieeffektiviteten har stabilisert seg på et noe
lavere nivå etter 2009.
Universitetene ligger ganske jevnt når det gjelder studieeffektivitet, med UiS, UMB og UiA høyest, og
UiO klart under de andre universitetene. Endringen i studieeffektivitet ved UiO i 2011 kan delvis
forklares med nye rutiner i registreringen.
19 Det vil si ”per student som går på et heltids studieprogram”, da alle studenter blir omregnet til heltidsekvivalenter ut fra
om de går på et heltids- eller deltidsstudieprogram.
20 Tidspunkt for ny og utsatt eksamen vil bli evaluert i løpet av 2012.
36
Side 41

5.2 Ferdige kandidater 21
Antall kandidater ved UiA, i kalenderåret 2011 og fire foregående år.
Fakultetsvis og totalt for UiA
Helse- og
idrettsvitenskap
Humaniora og
pedagogikk*
Kunstfag
Teknologi
og realfag
Økonomi
og
samfunnsvitenskap
Lærerutdanning
Selvvalgt
bachelor
2011 320 128 44 316 520 329 5 1 662
2010 285 127 62 218 465 305 31 1 493
2009 266 108 48 265 351 346 29 1 413
2008 270 125 50 216 344 316 32 1 353
2007 240 225 36 189 328 227 32 1 277
SUM
Antall kandidater ved UiA i kalenderåret 2011, etter nivå.
Fakultetsvis og totalt for UiA. %-vis vekst fra 2010 til 2011
Helse- og
idrettsvitenskap
Humaniora og
pedagogikk
Kunstfag
Teknologi
og realfag
Økonomi og
samfunnsvitenskap
Lærerutdanning
Uspesifisert
(selvvalgt
bachelor)
SUM
Lavere G 276 91 34 253 331 329 5 1 319
Høyere G 44 37 10 63 189 - - 343
SUM 320 128 44 316 520 329 5 1 662
Vekst LG + 6 % + 1 % -28 % +38 % -2 % +8 % -83 % +5 %
Vekst HG + 76 % - -33 % + 80 % + 50 % - - + 44 %
Vekst Totalt 12 % 0 % -21 % 45 % 12 % 8 % -84 % 11 %
Antall kandidater ved universitetene. Kalenderåret 2011 og fire foregående år.
UiA NTNU UMB UiB UiN UiO UiS UiT** SUM
2011 1 662 3 142 778 2 519 672 4 552 1 670 1 346 16 341
2010 1 493 2 771 683 2 392 4 293 1 483 1 222 14 337
2009 1 662 2 776 684 2 426 4 348 1 432 1 141 14 220
2008 1 353 2 859 625 2 454 4 246 1 472 759 13 768
2007 1 277 3 302 699 2 512 4 595 1 459 1 037 14 881
I 2011 uteksaminerte UiA 1 662 kandidater, 169 flere enn året før, noe som tilsvarer en vekst på 11 %
fra 2010. Økningen fordeler seg med 105 kandidater på høyere grad og 64 på lavere grad. For UiA
bidrar dette til å øke andelen høyere grads kandidater til 20 %. Dette er en svært positiv utvikling i
retning av å styrke høyere grads utdanning ved UiA.
Fakultetet for teknologi og realfag har klart sterkest vekst i antall kandidater med 98 flere kandidater
enn i 2010, noe som tilsvarer en vekst på 45 %. Et annet positivt trekk er at veksten i uteksaminerte
kandidater primært kommer fra høyrere grad både på Fakultet for teknologi og realfag, Fakultet for
helse- og idrettsvitenskap og Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Ved Fakultet for kunstfag
er det en nedgang i forhold til 2010, antall kandidater er på nivå med 2009-tallene.
21 Kilde for tabellene i dette delkapittelet, med unntak av siste tabell: DBH, tabell ”Ferdige kandidater”. Finans:
Egenfinansierte. Kilde for siste tabell: DBH, tabell ”Avlagte doktorgrader”. Finanskilde: Totalt.
37
Side 42

I sum har antall kandidater fra universitetene hatt en vekst på 9 % fra 2010, noe som betyr at UiA
ligger rett over landsgjennomsnittet. Veksten er ganske jevnt fordelt, men UiB og UiO har en noe
svakere vekst enn resten av universitetene. (I denne analysen er UiN utelatt for å gjøre tallene
sammenlignbare).
For universitetene sett under ett uteksamineres det omtrent like mange kandidater på henholdsvis
høyere og lavere nivå. For UiA er det fremdeles en utfordring å øke andelen høyere grads kandidater
for å ligge på nivå med de andre universitetene. Økt satsing på utdanning på høyere grad er trolig
vesentlig for å styrke UiAs attraktivitet i forhold til både studenter og vitenskapelig personale. I UiAs
strategi for 2010-2015 står det at universitetet innen 2015 «skal utvikle og bli kjent for fag- og
studiemiljøer som er blant de beste i landet», og en styrking av høyere grad er en viktig del av dette.
UiA har en del programmer både på bachelor- og masternivå der det uteksamineres relativt få
kandidater. Få kandidater per program er en utfordring, særlig på høyere grad, da det betyr relativt
høy ressursbruk på få kandidater. Det kan også bety at fagmiljøene blir for små og sårbare. Små
studentgrupper kan også være negativt for studiekvaliteten. Disse utfordringene er ikke like store på
lavere grad, der emner og årsenheter deles av flere programmer.
For UiA er det viktig å tilby flest mulig av våre bachelorkandidater masterutdanning og totalt sett øke
UiAs kandidatproduksjon på høyere grad. På kort sikt er det ikke realistisk med høye studenttall på
det enkelte masterprogram, men på lengre sikt er det nødvendig å øke studenttallene innenfor det
enkelte program for å skape en god ressurssituasjon og faglig sterke miljøer.
Avlagte doktorgrader
Antall avlagte doktorgrader ved UiA, i kalenderåret 2011 og fem foregående år.
Fakultetsvis og totalt for UiA
Helse- og
idrettsvitenskap
Humaniora
og
pedagogikk
Kunstfag
Teknologi og
realfag
Økonomi og
samfunnsvitenskap
SUM
2011 - 2 1 6 2 11
2010 - 1 - 6 - 7
2009 - 5 - 3 1 9
2008 - 1 - 2 - 3
2007 - 1 - 1 - 2
2006 - 3 - 1 - 4
Tallene viser at antall avlagte doktorgrader ved UiA fortsatt er svært lavt.
38
Side 43

5.3 Karakterfordeling og stryk 22
Lavere grad
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
-
Karakterfordeling ved UiA, lavere grad, kalenderårene 2008 -
2011. Prosent
A B C D E
N = 29 396 sensurerte besvarelser gitt karakter A, B, C, D eller E i 2011, til 26
346 i 2008
2010
2009
2008
2011
Karakterfordeling ved UiA i 2011, lavere grad.
Fordeling for UiA totalt og fakultetsvis. Prosent
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Helse- og
idrettsvitenskap
Humaniora og
pedagogikk
Kunstfag
Teknologi og realfag
Økonomi og samfunnsvitenskap
A B C D E
N = 29 396 sensurerte besvarelser gitt karakter A, B, C, D eller E for UiA samlet,
982 - 9849 per fakultet
UiA
22 Kilde for all grafikk i dette delkapittelet: LIST, arbeidsbok 1.1v, karakter- og resultatfordeling, ark ugrupperte karakterer.
Datauttak 28.02.11 for 2010-data, 21.03.10 for 2009-data, og 24.02.09 for 2008- og 2007-data. Valg: Inkl GBS: J. Termin
reell: Alle. Periode: Alle. Studenttype: Alle. Merk at i strykprosentgrafikken med LIST som kilde, er beregningsgrunnlaget
antall møtt til eksamen, mens i DBH-tabellen er beregningsgrunnlaget antallet sensurerte besvarelser (m.a.o. er ikke
avbrutte eksamener med i beregningsgrunnlaget). Kilde for DBH-tabellen er tabellen ”Strykprosent, fordelt på
studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet”. Tabellen er basert på eksamener på alle nivå, det vil si at
forkurs og doktorgradsemner er inkludert. Alle studentkategorier er med. Finans: Total (det vil si både egenfinansiert og
eksternt finansiert). I tabellen som er gjengitt i dette delkapittelet er det for øvrig ikke skilt mellom lavere og høyere grad.
39
Side 44

Karakterfordelingen på lavere grad for UiA som helhet har ligget ganske stabilt de siste årene.
Fakultetene har relativt lik fordeling, men Fakultet for kunstfag skiller seg ut. Karakterfordelingen ved
dette fakultetet preges av en høyere andel B og C samt lavere andel D og E sammenlignet med de
andre fakultetene.
Andelen A ligger mellom 10 og 13 prosent ved alle fakultetene, med unntak av Fakultet for helse- og
idrettsvitenskap, som ligger på 6 prosent. Den høyeste andelen E gis ved Fakultet for teknologi og
realfag, mens den laveste andelen gis ved Fakultet for kunstfag.
Strykprosent for lavere grad i kalenderårene 2007 - 2011, fakultetsvis og for
UiA samlet (LIST)
UiA
9,3
Lærerutdanning
0,9
Kunstfag
2,0
Helse- og
idrettsvitenskap
Økonomi og
samfunnsvitenskap
Humaniora og
pedagogikk
Teknologi og realfag
7,3
7,9
10,2
14,4
Strykprosent 2011
Strykprosent 2010
Strykprosent 2009
Strykprosent 2008
Strykprosent 2007
- 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0
N = 37 991 møtt for UiA samlet i 2011 og 1 133 - 10 889per fakultet.
N = Mellom 35 368 og 36 229 møtt for UiA samlet i tidligere år.
Merk at data fra Lærerutdanning kun omfatter praksisemner / emner uten studiepoengproduksjon
Strykprosenten på lavere grad har gått ned fra 9,7 prosent i 2010 til 9,3 prosent i 2011.
Strykprosenten har økt litt på Fakultet for humaniora og pedagogikk samt Fakultet for helse- og
idrettsvitenskap, men den har gått ned på de andre fakultetene.
Dersom vi ser andelen som får karakteren E og andelen som får stryk i sammenheng, ser vi at det på
Fakultet for kunstfag er både en liten andel E og en liten andel stryk. På Fakultet for teknologi og
realfag er det både en relativt høy andel E og en høy andel stryk. De tre fakultetene for økonomi og
samfunnsvitenskap, humaniora og pedagogikk og helse- og idrettsvitenskap ligger midt mellom både
når det gjelder andelen E og andelen stryk, med den laveste strykprosenten på Fakultet for helse- og
idrettsvitenskap blant de tre.
40
Side 45

Høyere grad
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
Karakterfordeling ved UiA, høyere grad, kalenderårene 2008 - 2011.
Prosent
-
A B C D E
N = 4 936 sensurerte besvarelser gitt karakter A, B, C, D eller E i 2011, til 2 858 i 2008
2010
2009
2008
2011
Karakterfordeling ved UiA i 2011, høyere grad.
Fordeling for UiA totalt og fakultetsvis. Prosent
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
-
A B C D E
N = 4 936 sensurerte besvarelser gitt karakter A, B, C, D eller E for UiA samlet,
476 - 3084 per fakultet. Fakultet for kunstfag er utelatt på grunn av lavt antall
Helse- og
idrettsvitenskap
Humaniora og
pedagogikk
Teknologi og
realfag
Økonomi og
samfunnsvitenskap
UiA
Karakterfordelingen på høyere grad for UiA som helhet har vært stabil de siste årene. Kurven skiller
seg fra lavere grad først og fremst ved å ha en høyere andel B og en lavere andel D og E, altså at
kurven har mer tyngde mot venstre.
Fakultetene har en ganske lik fordeling i 2011, med unntak av Fakultet for teknologi og realfag, som
har en noe ”flatere” kurve enn de andre fakultetene. Ved dette fakultetet er det en høyere andel A
og en lavere andel B enn ved andre fakulteter, dette mønsteret har vært stabilt de siste årene.
41
Side 46

Fakultet for kunstfag har kun 62 kandidater på høyere grad i 2011. Av disse fikk 90 prosent
karakteren C eller bedre.
Av fakultetene som framgår i grafikken, gis den høyeste andelen A ved Fakultet for teknologi og
realfag, mens den laveste andelen gis ved fakultetene for økonomi og samfunnsvitenskap og helseog
idrettsvitenskap. Karakteren E gis i omtrent like stor grad av de ulike fakultetene.
Strykprosent for høyere grad i kalenderårene 2007 - 2011, fakultetsvis og
for UiA samlet (LIST)
UiA
4,7
Humaniora og
pedagogikk
4,5
Helse- og
idrettsvitenskap
Økonomi og
samfunnsvitenskap
Teknologi og realfag
2,2
4,2
8,4
Strykprosent 2011
Strykprosent 2010
Strykprosent 2009
Strykprosent 2008
Strykprosent 2007
- 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0
N = 5295 for UiA samlet i 2011 og 535 - 3 245 møtt per fakultet som blir vist i grafikken.
N = Mellom 2 775 og 4 494 for UiA samlet i tidligere år. Kunstfag er utelatt fra grafikken på grunn av
lavt antall møtt, Helse- og idrettsvitenskap i 2007 av samme
Strykprosenten på høyere grad har for UiA som helhet gått ned fra 6 prosent i 2010 til 4,7 prosent i
2011. Den har økt på Fakultet for humaniora og pedagogikk, og gått ned på de andre fakultetene.
Fakultet for teknologi og realfag har den høyeste strykprosenten i 2011, og Fakultet for kunstfag har
lavest strykprosent med 2,9 prosent.
Oppsummert kan vi si at vi ser en tendens mot mer utjevning mellom fakultetene når det gjelder
karakterfordeling og strykprosent på både lavere og høyere grad.
Strykprosent samlet for alle nivå, og med avbrutt eksamen holdt utenfor
Strykprosent ved universitetene (DBH). Kalenderåret 2011 og fire
foregående år. Tallene gjelder eksamener på alle nivå ved institusjonene
UiA NTNU UMB UiB UiN UiO UiS UiT
2011 7,6 7,8 6,5 4,7 7,5 6,3 9,0 9,4
2010 7,8 8,7 6,7 4,8 6,7 8,5 9,3
2009 8,5 8,9 6,4 4,9 6,6 7,9 8,3
2008 8,4 8,6 6,7 5,1 6,6 8,6 9,0
2007 9,4 9,8 7,2 5,4 6,8 9,3 9,5
42
Side 47

Tabellen over viser strykprosenten for universitetene, hentet fra DBH. Her er beregningen av
strykprosent noe annerledes enn i grafikken for UiA (se fotnoten til dette delkapittelet for nærmere
beskrivelse), samt at alle utdanningsnivå er inkludert i tabellen.
UiA ligger under UiT, UiS og NTNU i strykprosent, og samtidig over UiB, UiO og UMB. Institusjonenes
andel av studenter på henholdsvis høyere og lavere grad vil være ett av flere forhold som påvirker
strykprosenten, og det kan derfor være vanskelig å sammenligne institusjonene 23 .
Det er ikke et mål for UiA å ha lavest mulig strykprosent. Sammenliknet med de andre universitetene
ligger UiAs strykprosent på et akseptabelt nivå.
5.4 Sensurgjennomføring. Bruk av ekstern sensor
Alle emner på bachelor- og masternivå skal ha ekstern sensur i form av vurdering av studentarbeider
minst hvert 3. år. I studieprogrammene skal det normalt benyttes ekstern sensor i et omfang på
minst 15 studiepoeng per studieår. For øvrig gjelder bestemmelser i lov om universiteter og
høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder. Fakultetene oppnevner
sensorer i henhold til disse bestemmelsene.
Bruk av ekstern sensor er et viktig kvalitetssikringstiltak. Ekstern sensor kan benyttes enten til sensur
av studentens arbeider eller på andre måter, for eksempel ved utarbeidelse av eksamensoppgaver og
eventuelle retningslinjer for bedømmelse og i forbindelse med programevaluering. Omfanget av
ekstern sensur diskuteres stadig, både nasjonalt og ved UiA.
I alle fakultetsrapportene rapporteres det om at forskriftens krav til bruk av eksterne sensorer følges.
Fakultet for teknologi og realfag og Fakultet for kunstfag viser i tillegg til at de har opprettet en
“sensorpool” der sensorene oppnevnes for 3 år om gangen. Fakultet for humaniora og pedagogikk
oppgir at pga. få vitenskapelig tilsatte ved Institutt for fremmedspråk og oversetting, som gjør at en
ofte ikke har tilgjengelig intern sensor, blir det brukt ekstern sensor i større utstrekning enn det
forskriften strengt tatt krever. Fakultet for kunstfag viser igjen til utfordringer i forhold til
likebehandling i sensureringen av avsluttende hovedinstrument på bachelor- og masternivå. Det
benyttes alltid ekstern sensor på eksamenskonsertene. Som en prøveordning ble det benyttet én
gjennomgående sensor på alle avsluttende eksamenskonsertene våren 2011 i emnet MUR400.
Fakultetet vil benytte gjennomgående sensor i samme emne også våren 2012, og deretter evaluere
ordningen. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap benytter fortsatt ekstern sensor i de fleste
emner på masternivå, men med noe variasjon mellom programmene. Fakultetet har sett på praksis
for bruk av sensorer ved de ulike instituttene og programmene. Det pekes også på store utfordringer
i forbindelse med klagesensur.
23 Måten statistikken er organisert på i DBH, gjør det dessverre vanskelig å utarbeide en tabell for henholdsvis høyere og
lavere grad for universitetene.
43
Side 48

5.5 Klage på sensur 24
Klage på sensur ved UiA, etter avgjørelse av klagesaken.
Kalenderårene 2008-2011. Antall og prosentandeler
Antall behandlede
klager
Antall opprinnelig
avgjørelse blir
stående
Antall ny
avgjørelse til fordel
for klager
Antall ny avgjørelse
til ulempe for
klager
Antall behandlede
klager i % av antall
møtt til eksamen
2011 882 558 243 81 2,0 %
Andel 100 % 63 % 28 % 9 %
2010 775 478 217 80 1,9 %
Andel 100 % 62 % 28 % 10 %
2009 860 580 200 80 2,1 %
Andel 100 % 67 % 23 % 9 %
2008 844 522 231 91 2,2 %
Andel 100 % 62 % 27 % 11 %
Antall behandlede klager har gått litt opp i 2011 og tilsvarer 2 % av antall møtte til eksamen. Som
tallene viser, er utfallet av klagene forholdsvis stabilt, med i overkant av 60 % hvor opprinnelig
avgjørelse blir stående, i underkant av 30 % blir avgjort til fordel for klager, mens ca. 10 % blir avgjort
i klagers disfavør. Antall innmeldte klager er noe høyere enn behandlede klager, men noen blir avvist
pga. klagefrist o.l.
I 2011 er antall behandlede klager i prosent av antall frammøtte til eksamen høyest på Fakultet for
økonomi og samfunnsvitenskap med nesten 3 %, og lavest på Fakultet for kunstfag med 0,3 %.
UiA har de siste årene praktisert såkalt blindsensur i forbindelse med klage på sensur, dvs. at
klagesensorene ikke har fått oppgitt den opprinnelige karakteren eller har fått tilgang til studentens
klage og eventuell begrunnelse fra opprinnelig(e) sensor(er). Fra flere fakultet har det vært ønske om
å gå tilbake til tidligere ordning, der klagesensorene får informasjon om opprinnelig karakter.
Studieutvalget har vedtatt at ordningen med blindsensur skal fortsette.
24 Kilde for data i tabellen: Eksamenskontoret.
44
Side 49

5.6 Fusk
Fuskesaker ved UiA, etter konsekvens.
Tall for 2007-2011. Antall.
Antall
saker
totalt
Annullering
Annullering og ett
semesters
utestenging
Annullering og to
semestres
utestenging
Ingen
reaksjon
Av totalt antall saker: Antall
påklaget til Felles
klagenemnd
2011 11 2 3 4 2 1
2010 11 1 6 4 3
2009 22 7 5 10 4
2008 26 11 9 5 1 6
2007 7 5 2 0 1
I 2011 behandlet universitetets klagenemnd 11 fuskesaker hvorav 5 saker gjaldt mistanke om bruk av
ulovlige hjelpemidler under skriftlig eksamen. De øvrige sakene gjaldt fusk i forbindelse med
hjemmeeksamen og prosjektoppgaver hvor det i de fleste tilfeller var kopiert inn tekst fra internett
eller faglitteratur i besvarelsen uten tilstrekkelig kildehenvisning. I to av sakene i forbindelse med
skriftlig eksamen ble det ikke fattet vedtak om reaksjon på grunn av manglende bevis.
Av sakene behandlet i 2011 ble vedtaket i én sak påklaget til Felles klagenemnd. Felles klagenemnd
stadfestet vedtaket i universitetets klagenemnd.
Fusk og plagiering i universitets- og høyskolesektoren anses som et felles problem hvor plagiering og
manglende kildehenvisning fremstår som den største utfordringen. Problemstillingen er også satt på
dagsorden i Universitets- og høgskolerådet (UHR) hvor en arbeidsgruppe arbeider med et utkast til
felles nasjonale retningslinjer/veiledning for å forebygge plagiering.
Siden 2008 har Ephorus, et verktøy som benyttes for å avdekke plagiering, vært benyttet ved UiA.
Verktøyet brukes i noen tilfeller til å kontrollere alle besvarelser i et emne, og i andre tilfeller ved
stikkprøver hvor det foreligger mistanke om plagiering. I 2011 ble det levert 1 445 besvarelser til
kontroll fra i alt 36 vitenskapelig tilsatte.
5.7 Utfordringer
Tiltak for å øke studentenes egeninnsats
Øke antall avlagte doktorgrader
Øke kandidatproduksjonen, spesielt på masternivå
Evaluere effekten av endret tidspunkt for ny og utsatt eksamen
God faglig og faglig-sosial oppstart av studiene, herunder bedre integrering og sammenheng
mellom tiltak på fakultetene og tiltak i regi av Fellesadministrasjonen (inkl. biblioteket) og
Studentsamskipnaden i Agder
45
Side 50

6 Internasjonalisering
6.1 Status i forhold til strategisk plan
Utdrag fra universitetets strategiplan for 2010-2015:
Innen 2015 skal UiA ha formalisert samarbeid med utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som
har en nær tilknytning til sin region. UiA skal øke andelen av inn- og utreisende utvekslingsstudenter til minst
10 % av studenttallet. UiA skal på alle fakultetene ha tilbud om engelskspråklige masterprogram. Alle bachelorog
masterprogram skal ha deler av undervisningen på engelsk. Viktig informasjonsmateriale til studenter og
tilsatte skal foreligge på engelsk der det er relevant. Universitetet skal ha fag- og forskningsmiljøer som er så
gode og kjente at de tiltrekker seg studenter og fagpersoner internasjonalt.
Den økende bruken av engelsk for å informere studenter og tilsatte med fremmedspråklig bakgrunn
fortsatte første halvdel av 2011, men introduksjonen av Innaskjærs byr på utfordringer i forhold til
informasjon på engelsk til tilsatte. Mulighetene Innaskjærs gir er ikke blitt utnyttet godt nok i 2011,
og forbedringspotensialet er stort.
Det er fremdeles et utilstrekkelig apparat for å ta imot internasjonale tilsatte og deres familier.
Ansvaret er ikke tydelig plassert i organisasjonen. Bolig er et hovedproblem som ofte løses som
dugnadsarbeid på fakultetene og ved Internasjonal avdeling.
Det er nesten ingen økning i undervisning på engelsk de senere årene, heller ikke i 2011, og målet om
undervisning på engelsk i alle studieprogram er langt fra nådd. For å øke andelen
utvekslingsstudenter til minst 10 % av studenttallet og samtidig bidra til å gi norske studenter bedre
muligheter for å kunne fungere i flerkulturelle arbeidsmiljøer, må omfanget av undervisning på
engelsk økes betydelig. I forbindelse med behandling av status i forhold til strategisk plan i
styremøtet i februar 2011, ble det imidlertid vedtatt å revurdere og presisere denne målsettingen. En
slik presisering er utsatt til styrets revisjon av strategiplanen i 2012.
6.2 ECTS-label
Søknad om ECTS Label og Diploma Supplement Label ble innvilget av EU-kommisjonen for perioden
2009-2013, og UiA er så langt eneste norske institusjon med ECTS Label. Denne anerkjennelsen er
basert på en vurdering av UiAs administrative rutiner knyttet til mottak og utsendelse av
utvekslingsstudenter samt den engelskspråklige studiehåndboka. Beskrivelsene av administrative
rutiner, gradsprogrammene og emnebeskrivelsene er først og fremst svært nyttig for egne og
fremmedspråklige utvekslings- og gradsstudenter, men også for universitetets administrative og
vitenskapelig tilsatte, tilsatte ved våre utenlandske partnerinstitusjoner og universitetet som sådan i
både nasjonal og internasjonal markedsføringsøyemed. UiA er godt i gang med å tilfredsstille
skjerpede krav til ECTS Label når nåværende labelperiode går ut i 2013.
46
Side 51

Antall
6.3 Antall utvekslingsstudenter, studenter under kvoteprogram og
utenlandske gradsstudenter 25
Antall utreisende og innkommende utvekslingsstudenter ved
UiA, i kalenderårene 2007 - 2011
500
450
400
350
300
250
200
209
212
244
204
283
213
328
235
Utreisende
Innkommende
150
100
161
135
50
0
2007 2008 2009 2010 2011
Antall utreisende utvekslingsstudenter fra UiA, i kalenderåret 2011
og fire foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiA
Helse- og
idrettsvitenskap
Humaniora
og
pedagogikk Kunstfag
Teknologi
og realfag
Økonomi
og
samfunnsvitenskap
Lærerutdanning
og
uspesifisert SUM
2011 31 79 9 62 137 10 328
2010 30 46 14 41 150 2 283
2009 35 45 6 20 134 4 244
2008 27 64 12 20 86 3 212
2007 24 47 13 15 108 2 209
25 Merk at alle tall i dette delkapittelet fram til avsnittet om utenlandske gradsstudenter omhandler utvekslingsstudenter og
studenter under kvoteprogram. Det må altså være en form for avtale med en ekstern institusjon, og varigheten på
oppholdet må være på minimum 3 måneder. Dersom norske studenter studerer i utlandet og utenlandske statsborgere
studerer i Norge uten at det er en del av en slik avtale, registreres de ikke i disse tallene. Kilde for alle data i dette
delkapittelet, med unntak av den siste tabellen: DBH, tabell ”Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram”. Kilde
for data i den siste tabellen, som viser verdensdeler UiA sender studenter til og mottar studenter fra: Internasjonal
avdeling, datauttak i FS. Det kan i denne tabellen være avvik på noen få personer i forhold til data hentet fra DBH.
47
Side 52

Antall innkommende utvekslingsstudenter til UiA, i kalenderåret
2011 og fire foregående år. Fakultetsvis og totalt for UiA
Helse- og
idrettsvitenskap
Humaniora
og
pedagogikk Kunstfag
Teknologi
og realfag
Økonomi
og
samfunnsvitenskap
Lærerutdanning
og
uspesifisert SUM
2011 16 66 3 40 110 235
2010 13 87 6 28 79 - 213
2009 11 84 6 12 91 - 204
2008 12 47 1 11 54 10 135
2007 10 56 1 15 77 2 161
Totalt antall utvekslingsstudenter økte til 563 i 2011, en vekst på 13,5 %. Veksten i antallet
utvekslingsstudenter er dermed høyere enn veksten i totalt studenttall slik at man har 6,1 %
utvekslingsstudenter i 2011 mot 5,6 % i 2010. Målet er å nå 10 % utvekslingsstudenter innen 2015.
Fakultet for teknologi og realfag har en betydelig økning både på innreisende og utreisende
studenter. Ellers har Fakultet for humaniora og pedagogikk en økning på utreisende, men en nedgang
på innreisende studenter. Det motsatte er tilfellet for Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.
Fakultet for kunstfag opplever en nedgang i begge gruppene, men her er tallene så små at det kan
skyldes tilfeldigheter. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har en svak økning i begge grupper.
Innkommende og utreisende utvekslingsstudenter etter
henholdsvis sendelandets og mottakerlandets verdensdel.
Tall for kalenderåret 2011
Innkommende Utreisende SUM
Europa 196 75 271
Afrika 4 44 48
Asia 11 47 58
Nord-Amerika 19 99 118
Sør-Amerika 2 - 2
Oseania 3 63 66
Sum 235 328 563
Utreisende studenter har vist en økt interesse for USA, Asia og Europa og mindre interesse for
Australia i 2011. Queensland University of Technology i Brisbane peker seg likevel fortsatt ut som vår
partner som trekker mest studenter. I USA er Montclair State University det universitetet som er
mest populært blant studentene, og vi ser en økt interesse for University of Berkeley, California.
Mesteparten av studentene som drar til Europa, har studert i England og ved partnere i nærheten av
London. Vi har veldig få studenter som drar til Tyskland, i motsetning til antall innkommende fra
samme land.
Vi ser at innkommende studenter primært kommer fra Europa, og her er Tyskland det største
senderlandet, og Polen nest største. Samlet sett er det et relativt stabilt reisemønster for både
utreisende og innkommende studenter.
48
Side 53

Utenlandske gradsstudenter 26
Antall utenlandske søkere til toårige masterprogram ved UiA høsten 2011
Antall
søkere
Antall som får tilbud
Antall som
møter
MSc Business Administration 407 7 3
Development Management, master
- ordinære søkere 107 4 0
Engelsk, master 147 1 1
Matematikkdidaktikk, master 24 0 0
IKT, master 220 33 16
Master in Religion, Ethics and
Society 5 0 0
Music Management 3 3 1
Music performance – rhythmical,
master 1 1 0
SUM 914 49 21
Universitetet har noen studietilbud på masternivå som i sin helhet tilbys på engelsk og der det
rekrutteres studenter internasjonalt uten at studentene er en del av en utvekslingsavtale 27 . I
opptaket av utenlandske studenter kreves det mye saksbehandlingsressurser, både ved
Opptakskontoret og ved fakultetene for å vurdere papirene og søkernes bakgrunn. I tillegg er det et
stort behov for informasjon og veiledning av søkerne, samt oppfølging etter studiestart.
Av de 914 reelle søkerne høsten 2011, det vil si søkerne som har alle papirer i orden, fikk 49 tilbud
om studieplass og 21 møtte fram ved studiestart. Det vil si at 2,3 prosent av søkerne møtte opp.
UiA har hittil hatt en lav profil med hensyn til å rekruttere internasjonale søkere, siden denne typen
søknader medfører en stor arbeidsmengde for relativt få oppmøtte studenter, og fordi bemanningen
ved universitetet ikke er dimensjonert for dette merarbeidet.
Fra 2009 har UiA og andre norske utdanningsinstitusjoner opplevd en ny problematikk knyttet til
søknadsbunker fra agentbyråer. Da det ikke er noen nasjonal koordinering av de internasjonale
søkerne til påbyggingsstudier, kan de samme søknadene bli gjenstand for omfattende og
arbeidskrevende saksbehandling ved flere norske institusjoner. Flere institusjoner har startet et
samarbeid med sikte på å koordinere behandlingen av de internasjonale søknadene. Arbeidet ledes
av UiO.
6.4 Undervisning på engelsk
Antall emner som ble undervist på engelsk i 2011, var nesten det samme som i 2010 og har vært
relativt konstant de siste årene. For å oppnå universitetets mobilitetsmål slik de er nedfelt i
26 Kilde for tabellen: Markedsavdelingen. Tabellen viser en oversikt over internasjonale søkere til toårige masterprogram
som har alle papirer i orden. Tabellen inkluderer ikke kvotestudenter, og heller ikke studenter på Europeisk integrasjon (30
studiepoeng), som undervises om sommeren.
27 Utvekslingsstudentene kommer som ledd i et formalisert samarbeid med utenlandske institusjoner, og det er gjort et
forarbeid fra de institusjonene studentene kommer fra med hensyn til å finne relevante emner for den enkelte student.
49
Side 54

strategien og derved også ta ut større gevinst av den engelskspråklige studiehåndboka (ECTS), er det
påkrevd at alle fakultetene legger større vekt på undervisning på engelsk.
Rundt 70 % av studentene søkte seg inn på emner på bachelornivå, mens rundt 30 % tok emner på
masternivå. Antallet studenter på de ferdige “pakketilbudene” gikk noe ned fra året før, mens det var
flere studenter som plukket fag fra to ulike fakulteter. Det at flere studenter tok emner på tvers av
institutter og fakulteter, understreker ytterligere behovet for flere emner på engelsk innenfor de
ulike studieprogrammene.
Et annet viktig tiltak for å øke undervisningen på engelsk ville være å realisere dobbelgrader og
fellesgrader i samarbeid med utenlandske universiteter og høyskoler. Slike samarbeidsavtaler ble
ikke inngått i 2011.
6.5 Tilrettelegging for utvekslingsopphold i programmene
Det er lagt til rette for utveksling i de aller fleste bachelor- og masterprogram. I hvilken grad
mulighetene realiseres, avhenger likevel av forhold knyttet til studieprogrammenes struktur og
oppbygging (f.eks. valgfrihet med henblikk på breddefag, fordypninger og praksis), og av faktorer
uavhengig av studieprogrammene som antall gode utvekslingspartnere og vitenskapelig og
administrativ støtte på fakultetet.
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap understreker at man må gjøre seg mer attraktiv for
utenlandske studenter og institusjoner. Fakultetet må også svare på samfunnets behov for
arbeidstakere med bedre flerkulturell kompetanse. Et viktig virkemiddel er integrasjon av
engelskspråklige emner i studieplanene. Fakultetet har som målsetting minst å tredoble antallet
innreisende studenter fram til 2015. Dette vil kreve en betydelig økning i antallet engelskspråklige
emner. For at fakultetet skal kunne tilby engelskspråklig undervisning, er det behov for å tilrettelegge
for engelskopplæring av vitenskapelig personell. Fakultetet vil også arbeide for bedre koordinering av
tilbudet for utreisende studenter på instituttnivå.
Fakultet for humaniora og pedagogikk mener å ha lagt godt til rette til utveksling i sine
bachelorprogrammer. Det fremheves som en fordel at programmene er blitt mer fleksible hva
oppbygging angår. På masternivå er det fortsatt en del obligatoriske emner i programmene som gjør
det litt vanskeligere å finne aktuelle emner i utlandet. Fakultetet har også færre avtaler om
utveksling på masternivå. Det planlegges en sak til fakultetsstyret i 2012 om hvordan tilbudet på
engelsk kan økes. Fakultetet framhever at det må gis bedre informasjon til studentene om
mulighetene for utveksling. Også de vitenskapelig tilsatte bør i større grad oppfordres til å dra på
utveksling. Dette anses spesielt viktig med henblikk på å oppnå økt utveksling på master- og ph.d.-
nivå, hvor faglige relasjoner mellom institusjoner er helt avgjørende.
Fakultet for kunstfag har lagt til rette for utveksling i alle sine studieprogram, men opplevde likevel
en nedgang i antall utreisende utvekslingsstudenter fra 2010 til 2011 (fra 14 til 9 studenter). Også
antall innreisende utvekslingsstudenter gikk ned i 2011. Fakultetet har en utfordring med å tilpasse
programmene til innreisende utvekslingsstudenter, og dessuten er det behov for flere emner som
undervises på engelsk. Masterprogrammet i Music Management gis imidlertid i sin helhet på engelsk.
Fakultetet vil fra høsten 2012 arbeide mer målrettet med internasjonalisering.
Fakultet for teknologi og realfag arbeider med å tilrettelegge studieprogrammene slik at for
eksempel 5. semester i bachelorprogrammene skal være et tydelig valgsemester for utreise. I den
nye rammeplanen for ingeniørutdanningen er dette klart definert. Videre arbeides det med å
50
Side 55

tilrettelegge slik at undervisningen i ett semester i hvert studieprogram kan gjennomføres på engelsk
for å gjøre opphold ved UiA mer tiltrekkende for studenter fra andre land enn de nordiske.
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap sto for 44 % av den totale utvekslingen ved UiA i 2011.
Fakultetet tilrettelegger for utvekslingsopphold innenfor alle program bortsett fra
bachelorprogrammet i revisjon, som har en stram nasjonal plan. Det har heller ikke vært mulig å tilby
utveksling i det nye bachelorprogrammet i rettsvitenskap ut fra faglige hensyn. Videre vises det til at
fakultetet gir emner på engelsk i de fleste studieprogram og har to masterprogram som i sin helhet
kan tas på engelsk. Fakultetet mener imidlertid at det ligger store utfordringer knyttet til
internasjonalisering, også ressursmessige.
Avdeling for lærerutdanning er sammen med Internasjonal avdeling i gang med et «sorteringsarbeid»
innenfor avtaleporteføljen, slik at studentene i større grad kan tilbys pakker med forhåndsgodkjente
emner. Internasjonal avdeling har lagt ned et stort arbeid med å utvikle elektroniske menyer, og her
har Avdeling for lærerutdanning laget ti på topp-lister.
6.6 Mottak av innkommende utvekslingsstudenter
Det har vært gjennomført evalueringer blant innkommende studenter på begge campuser i 2011. De
internasjonale studentene gav i undersøkelsene uttrykk for å være svært godt fornøyd med
Internasjonal avdelings administrative rutiner og kvaliteten på hjelp og støtte før, under og etter
utvekslingsoppholdet. 95 % av respondentene mente at kvaliteten på avdelingens tilrettelegging var
«bra, god eller utmerket». Men UiA, i likhet med alle andre norske og internasjonale
universiteter/høyskoler, sliter med de utenlandske studentenes sosiale integrasjon i og utenfor
studentmiljøet. De utenlandske studentene på Campus Grimstad syntes å være svært fornøyd med
det faglige nivået, mens studentene på Campus Kristiansand var spesielt fornøyd med
introduksjonsuka.
Boligmangel i Kristiansand er en stor utfordring for mottak av et økende antall innreisende
utvekslingsstudenter, men Internasjonal avdeling og SiA har inngått en boligkontrakt som garanterer
bolig for internasjonale studenter fram til 2013. Omtrent 75 % av studentene som svarte på en
undersøkelse, synes at boligtilbudet enten er «godt» eller «utmerket». Samarbeidet mellom
Internasjonal avdeling og SiA har fungert meget godt i 2011.
6.7 Utfordringer
Utrede klarere mål for undervisning på engelsk og omfanget av slik undervisning, som ledd i
UiAs overordnede språkpolitikk, og tilpasse omfang av undervisning på engelsk i det enkelte
studium til de overordnede mål som fastsettes
Øke antall utvekslingsstudenter, spesielt innkommende
Øke kompetansen blant vitenskapelig tilsatte for å gi undervisning på engelsk
Bedre integrering av utenlandske studenter
Sikre faglig forankring for arbeidet med internasjonalisering og sette av tilstrekkelige
ressurser til dette på institutt- og fakultetsnivå
51
Side 56

7 Pedagogisk utvikling av studiene
7.1 Status i forhold til strategisk plan
Utdrag fra universitetets strategiplan for 2010-2015:
Innenfor alle fagmiljøer skal det arbeides med utvikling av digitale læremidler. UiA skal årlig stå som arrangør
av en faglig konferanse som blir kjent som et viktig forum for bruk av digitale medier og ny teknologi i
undervisning, forskning og formidling.
Det arbeides med digitale læremidler i alle fakultetene ved UiA. Det er tildelt støtte til prosjekter i
2011 ved alle fakultetene bortsett fra Fakultet for kunstfag.
Konferansen IKT med tanke på framtida ble arrangert 5. mai 2011 med ca. 100 deltakere.
Se for øvrig omtale i kapittel 7.4 og 7.5.
7.2 Universitetspedagogikk
Fra år 2000 har Høgskolen i Agder/Universitetet i Agder tilbudt kurs i universitets- og
høyskolepedagogikk. Fra 2007 er Pedagogisk utviklingssenter (PULS) ansvarlig for kurset.
Innholdet i kurset har vært revidert flere ganger. Kurset har nå i alt tre samlinger à to dager før en hel
uke på Metochi studiesenter på Lesbos. Det omfatter bl.a. to hele dager med opplæring i digitale
medier.
Antall kursdeltakere i universitetspedagogikk. Tall for
studieåret 2011-2012 og tre foregående studieår, fakultetsvis
Helse- og
idrettsvitenskap
Humaniora
og
pedagogikk
Kunstfag
Teknologi
og realfag
Økonomi og
samfunnsvitenskap
Andre Sum
2011-2012 9 4 0 2 4 4 23
2010-2011 - - - - - - 0
2009-2010 3 6 0 6 0 0 15
2008-2009 4 5 0 8 2 2 21
Når antall deltakere på kurset i universitetspedagogikk i 2011-2012 medregnes, har totalt 227
deltakere deltatt på kurs i universitets-/høgskolepedagogikk fra og med studieåret 2000-2001. Av
disse er 210 tilsatte i vitenskapelige stillinger ved HiA/UiA. De øvrige er tilsatte i andre typer stillinger
ved UiA eller eksterne deltakere. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Fakultet for humaniora og
pedagogikk og Fakultet for teknologi og realfag har hatt flest deltakere på disse kursene, ved alle tre
fakultetene har mer enn 50 personer deltatt på kurs i den nevnte perioden. Det ble ikke gjennomført
kurs i universitetspedagogikk i 2010-2011.
Kurs for lærerutdannere
Samarbeidsprosjektet «Lærerutdanning i sørvest» har fortsatt i 2011 for å imøtekomme de nye
nasjonale retningslinjene for grunnskoleutdanningen. UiA har hatt ansvar for kurs med deltakere fra
52
Side 57

Høgskolen i Telemark, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder. I november 2011 var over
60 lærerutdannere fra de fire fylkene samlet til kurset «Modell og mentor», om felles utfordringer
mellom høyskole/universitet, skoleeier og praksisfeltet. Kurset ble avsluttet i mars 2012, og fikk
svært god evaluering.
7.3 Annet pedagogisk utviklingsarbeid. PULS
Mentoring for nytilsatte
Prosjektet «Mentoring for nytilsatte» er utviklet i samarbeid med UiS og ble gjennomført 2010-2011
for nytilsatte i vitenskapelige stillinger ved de to universitetene. Gjennom dette prosjektet har de
nytilsatte fått en fast samtalepartner, en mentor, med erfaring og kompetanse på høyere utdanning.
Mentorordningen var en formell ordning i form av et «program». Ordningen har vart i 2010 og 2011.
6 nytilsatte og 6 mentorer har deltatt fra UiA.
Kurs i doktorgradsveiledning
I samarbeid med Forskningssekretariatet har PULS holdt kurs i doktorgradsveiledning. Ca. 30
vitenskapelig tilsatte deltok på kurset.
Språkkurs
Det tilbys gratis kurs i norsk for vitenskapelig tilsatte ved UiA. Det er særlig ph.d.-stipendiater som
benytter seg av dette tilbudet. UiA kjøper kursplasser av Kristiansand kommune og Grimstad
kommune. Ca. 20 personer deltok på dette tilbudet i 2011.
PULS’ tilbud om kurs i engelsk har fortrinnsvis vært for vitenskapelig tilsatte, men er også tilbudt
administrativt tilsatte som har ønsket det. Kursene har vært tilbudt både i Grimstad og i Kristiansand.
Til sammen har ca. 30 vitenskapelige og 25 administrativt tilsatte deltatt på engelskkursene.
Andre tilbud
«Pulsebua» var et lavterskeltilbud i 2011. Her kunne vitenskapelig tilsatte komme innom for å få
hjelp av forskjellig art, som eksempelvis hvordan bruke Smartboard, hvordan lage gode
powerpointpresentasjoner, Skjermopptak, JING, Audacity, Google-verktøyet, Storyline, Digital
fortelling.
Det har vært holdt flere mindre kurs med god kunngjøring, men uten forhåndspåmelding i temaer
som «Vil du se I-paden min?» (ca. 35 deltakere) og «Den gode forelesning» (ca. 25 deltakere).
7.4 Læringsarena 2020
Læringsarena 2020 er en strategisk og langsiktig satsing på bruk av informasjonsteknologi i UiA sin
verdikjede innenfor undervisning, forskning, formidling og administrative systemer. Målet er at UiA
skal ligge i front når det gjelder bruk av IKT for å fremme læring og læringsutbytte.
Prosjektet LA2020 har oppsummert sitt tredje år, som også er det siste av en periode på 3 år. LA2020
har hatt ett nytt aktivt år. Arbeidet har endret seg noe etter hver som antall prosjekter har blitt flere
og mange har sluttført sin rapportering. For de mange som har sluttført prosjektet er utfordringen å
få implementert og spredt resultatene. Dette har det vært jobbet mye med.
53
Side 58

Det har ikke vært nye utlysninger i 2011, men flere har søkt og fått innvilget støtte. Dette gjelder i
stor grad prosjekter som allerede har fått støtte, men som har delt prosjektet i to eller tre
søkerrunder. Dette gjelder bl.a. for prosjektene e-Eksamen for store grupper i realfag,
Implementering av Descartes i undervisningen (samarbeid med Revisorforeningen) og Matematikk og
IKT i barnehagen. Alle disse tre prosjektene har fått gode oppslag i pressen nasjonalt. Prosjektet om
matematikk og IKT i barnehagen har i tillegg vakt interesse i flere europeiske land. Et prosjekt som
har fått stor oppmerksomhet på lokale seminar og konferanser er Læring i eget tempo.
Fortsatt er det 14 av de 29 «2011-prosjektene» som ikke har sluttrapportering før medio juni 2012.
På grunn av prosjektstart parallelt med undervisningsstart 2011, var det nødvendig å utsette
sluttrapporteringen for disse prosjektene.
Prosjektene som ble tildelt støtte i 2011 fordeler seg med 10 prosjekt ved Fakultet for teknologi og
realfag, 6 ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, 5 ved Fakultet for helse- og
idrettsvitenskap, 3 ved Fakultet for humaniora og pedagogikk og 5 prosjekter ved enheter i
Fellesadministrasjonen. Det ble ikke tildelt støtte til prosjekter ved Fakultet for kunstfag i 2011.
Prosjektet Læringsarena 2020 ble avsluttet i 2011, og blir erstattet av programmet Det digitale
universitet (DDU), se neste avsnitt. LA2020 skal evalueres i 2012. Det er opprettet et
evalueringspanel med Tove Bøe (Høgskolen i Telemark) som leder. Evalueringspanelet skal avgi sin
rapport innen 30.06.12.
7.5 Det digitale universitet – DDU
I november 2011 vedtok styret å sette av 10 millioner kroner til Det digitale universitet (DDU). DDU
avløser Læringsarena 2020, og innebærer overgang til en mer samordnet og strukturert satsing på ny
teknologi.
Følgende områder er foreløpig utpekt som særlig aktuelle:
Digital eksamen, eventuelt supplert med delprosjekt knyttet til digitalt pensum
Modernisering og oppdatering av uia.no., og forholdet til Innaskjærs og Fronter
Plattform for samarbeidsløsninger for nettbasert kommunikasjon med tekst, lyd og bilde
Kompetanseheving blant det vitenskapelige personalet innenfor IT-støttede
undervisningsformer
7.6 Utfordringer
Øke bevisstheten om hva utdannings- og undervisningskvalitet er og hvordan den kan oppnås
Anerkjenne et økende behov for kontinuerlig pedagogisk utvikling av lærerstaben, blant annet
gjennom deltakelse på kurs og seminarer i regi av PULS og ved at det settes av tid til dette på den
enkeltes arbeidsplan
Utvikle undervisnings-, vurderings- og veiledningsformer i takt med den teknologiske utviklingen
og slik at UiA er konkurransedyktig på dette feltet nasjonalt og internasjonalt
Tettere samarbeid mellom tilsatte i vitenskapelige stillinger og tilsatte i teknisk-administrative
stillinger i arbeidet med å utvikle nye arbeidsformer
Tilrettelegge for økende bruk av digital eksamen
54
Side 59

8 Vitenskapelig personale
8.1 Vitenskapelige årsverk etter stillingskategori og kjønn 28
Antall vitenskapelig årsverk og prosentandel kvinner ved Fakultetene ved UiA. Kalenderår 2011
Helse- og
idrettsvitenskap
Humaniora og
pedagogikk
Kunstfag
Teknologi og
realfag
Økonomi og
samfunnsvitenskap
Årsverk % K Årsverk % K Årsverk % K Årsverk % K Årsverk % K Årsverk % K
Dosenter 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 100 0,0 0,0 2,0 50,0 3,0 66,7
Professorer 4,8 41,7 24,4 41,0 10,3 9,8 27,0 11,1 21,9 13,7 89,5 21,5
Professor II /
Førsteamanuensis II 0,8 0,0 1,0 20,0 0,2 0,0 0,5 40,0 3,1 6,5 4,9 10,8
Postdoc 0,0 0,0 3,8 73,7 0,0 0,0 2,8 28,6 2,5 0,0 9,1 39,6
Førsteamanuensis 15,9 71,1 35,6 44,1 9,1 30,8 30,2 21,8 33,9 24,8 124,7 35,9
Førstelektor 16,9 68,6 20,9 48,4 3,2 11,1 12,5 9,6 11,0 18,2 64,4 39,2
Sum Førstestillinger 38,4 64,8 85,7 45,3 23,7 21,7 73,0 16,2 74,3 19,6 295,6 32,3
Forsker 0,0 0,0 0,8 100 0,0 0,0 1,5 100 18,2 0,0 20,5 11,0
Stipendiater 5,8 65,2 17,4 59,8 6,0 33,3 29,9 30,6 23,8 58,0 82,9 47,2
Universitetslektor 46,0 74,9 31,9 67,4 20,7 41,4 20,4 31,4 18,2 72,5 137,1 61,3
Amanuenser 0,0 0,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,5 100 2,6 0,0 4,1 12,2
Høgskolelærere 2,2 100 0,0 0,0 7,9 25,2 0,0 0,0 0,0 0,0 10,1 41,5
Sum vitenskapelig
tilsatt 92,3 70,7 136,7 52,3 58,3 30,4 125,3 23,4 137,1 30,3 550,2 41,0
% andel
førstestillinger 41,6 - 62,7 - 40,7 - 58,2 - 54,2 - 53,7 -
%-andel førstestilling
ekskl stip. 44,4 - 71,8 - 45,3 - 76,5 - 65,6 - 63,2 -
UiA
Ved UiA er det i 2011 om lag 550 vitenskapelige årsverk fordelt på fakultetene. Dette er samme nivå
som i 2010. Prosentandelen kvinner blant disse er på 41, også dette på samme nivå som i 2010.
Kvinneandelen av de vitenskapelige stillingene er høyest på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og
lavest på Fakultet for teknologi og realfag.
54 prosent av UiAs vitenskapelig årsverk på fakultetene er førstestillinger. Dette er omtrent på
samme nivå som i 2010 og 2009. De tre fakultetene for økonomi og samfunnsvitenskap, humaniora
og pedagogikk og teknologi og realfag har alle en høy andel førstestillinger 29 , mens fakultetene for
helse- og idrettsvitenskap og kunstfag har en betraktelig lavere andel førstestillinger 30 .
28 Kilde: SAP, Personalavdelingen. Datauttak 15.02.12. For kjønnsfordeling: Merk at i noen celler er prosentberegningen av
andel kvinner basert på svært få årsverk.
29 Henholdsvis 54, 62 og 58 prosent.
30 41 prosent på begge.
55
Side 60

Kvinner har nærmere en tredjedel av førstestillingene når vi ser fakultetene under ett, og denne
andelen har økt noe siden 2009 – fra 28 til 32 prosent i 2011.
Av UiAs professorer er 21 prosent kvinner. Det er kun to fakulteter som har en rimelig høy
kvinneandel blant professorene, dette er Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Fakultet for
humaniora og pedagogikk. Det sistnevnte fakultetet står samtidig for halvparten av UiAs kvinnelige
professorer på fakultetene, målt i antall årsverk.
8.2 Rekruttering
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har fremdeles en utfordring når det gjelder å rekruttere til
professorstillinger. For øvrig har fakultetet god rekruttering til utlyste vitenskapelige stillinger, men
opplever at det er en balansegang å ivareta profesjonsutdanningenes behov for relevans til
profesjonen og samtidig sikre akademisk nivå og forskerkompetanse. Fakultetet har en høy
gjennomsnittsalder på sine tilsatte, og det vil i løpet av de nærmeste årene være behov for en del
nyrekruttering.
Fakultet for humaniora og pedagogikk melder om mange søkere til sine utlyste vitenskapelige
stillinger, med unntak av professorstillinger og instituttlederstillingene. Fakultetet viser også til at det
er en balansegang å ivareta lærerutdanningenes behov for relevans til profesjonen og behovet for
forskerkompetanse. Fakultetet har startet arbeidet med å lage en langsiktig plan for rekruttering til
faste vitenskapelige stillinger.
Fakultet for kunstfag har klart å skaffe seg de vitenskapelig tilsatte man har ønsket seg, men ser at
disse er etterspurt og har tilbud om gode arbeidsvilkår og høy lønn andre steder. Fakultetet har
hentet inn vitenskapelig tilsatte fra Tyskland og Danmark de siste årene. I likhet med Fakultet for
helse- og idrettsvitenskap og Fakultet for humaniora og pedagogikk vises det til utfordringen mht.
balansen mellom å sikre kunnskap om profesjonen og samtidig sikre akademisk nivå og
forskerkompetanse. Det har vist seg vanskelig å rekruttere til utlyste professorstillinger. Innenfor
flere av fakultetets fagfelt finnes det få professorer. I tillegg har fakultetet svært få
stipendiatstillinger. For å øke førstekompetansen har fakultetet opprettet et førstelektorprogram
hvor egne tilsatte får økt forskningstid for å kvalifisere til opprykk. Det er en utfordring å holde et
stadig eldre undervisningspersonale oppdatert med nye undervisningsformer og tenkemåter om
undervisning innenfor kunstfagene. Det må antas at det samme gjelder innenfor andre fagområder.
Fakultet for teknologi og realfag har fremdeles en vanskelig rekrutteringssituasjon innenfor enkelte
fagområder pga. gode konjunkturer i næringslivet. Dette gjelder spesielt innenfor ingeniørfag som
mekatronikk og byggfag. I noen grad er dette kompensert med rekruttering fra andre land, men
fremdeles står flere vitenskapelige stillinger ledige. Spesielt for midlertidige stillinger/vikariater er det
problematisk at lønnsnivået i annen offentlig virksomhet, for eksempel lærerstillinger i kommuner, til
dels er mye høyere. Slik rekruttering/utveksling av kompetanse er meget nyttig og nødvendig, men
det er ikke mange som ønsker å gå ned i lønn for å ta midlertidig arbeid ved universitetet.
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har god rekruttering til de fleste av sine vitenskapelige
stillinger, men på noen områder er markedet anstrengt og svært konkurranseutsatt. Dette medfører
at det kan ta lang tid å få besatt enkelte stillinger.
Åremålsperioden for de fleste dekanene og instituttledere/studieledere gikk ut i 2011, og ny
åremålsperiode begynte 01.08.11. Det var generelt få søkere til stillingene. Tre fakulteter hadde kun
én søker til dekanstillingen. Når det gjelder instituttlederstillingene/studielederstillingene var
56
Side 61

gjennomsnitt antall søkere ca. 3,5. Gjennomsnittlig antall søkere på alle undervisnings- og
forskerstiller ved UiA i 2011 (inkl. stipendiatstillinger) var ca. 9.
Det er en generell utfordring for universitetet at arbeidsstokken blir eldre, og at det i løpet av de
nærmeste årene vil være behov for omfattende nyrekruttering. Dette gjelder generelt for
universitets- og høyskolesektoren.
8.3 Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og
formidlingsstilling 31
Antall studenter per årsverk i undervisnings-, forsknings- og
formidlingsstillinger ved universitetene.
Kalenderåret 2011 og tre foregående år
UiA NTNU UMB UiB UiN UiO UiS UiT
2011 17,6 6,9 7,4 7,3 18,7 8,2 13,7 6,3
2010 16,2 6,8 6,8 7,4 8,6 13,7 6,3
2009 15,6 7,1 6,0 7,0 8,7 13,4 6,2
2008 15,2 7,5 6,1 7,0 8,2 13,1 4,9
UiA, UiS og UiN skiller seg som nye universiteter klart ut fra de andre universitetene når det gjelder
antall studenter per vitenskapelige tilsatt. De «klassiske» universitetene har om lag dobbelt så mange
vitenskapelig tilsatte per student som de nye universitetene. Dette gir et bilde av ressurssituasjonen
for de nye universitetene og utfordringene som ligger i å skape god forskningsbasert undervisning og
rekruttere vitenskapelig personale i konkurranse med de «klassiske» universitetene. I 2011 har UiA
17,6 studenter per tilsatt, en negativ utvikling fra 2010. Utviklingen skyldes primært en økning i
studenttallet uten en tilsvarende økning i antall vitenskapelig tilsatte.
8.4 Utfordringer
Høyt antall studenter per tilsatt i vitenskapelig stilling kan medføre dårligere studiekvalitet enn
ønskelig
Konkurranse fra andre universitet med bedre forskningsbetingelser
Konkurranse fra privat næringsliv og andre deler av offentlig sektor med bedre lønnsbetingelser
Utskifting av en betydelig andel av det vitenskapelige personalet de nærmeste årene
Få søkere til stillinger på enkelte fagområder
Øke andelen kvinnelige professorer
31 Kilde for data: DBH, Studenter per årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. Alle typer tilsatte.
Studentene er registrerte studenter, kategori studenter.
57
Side 62

9 Studentenes læringsmiljø
9.1 Fysisk og psykososialt læringsmiljø. Læringsmiljøutvalgets
arbeid
Lov om universiteter og høyskoler sier at universitetets styre har det overordnede ansvaret for
studentenes læringsmiljø. Styret skal, sammen med studentsamskipnaden, legge forholdene til rette
for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden ved universitetet. Styret har ansvar
for at læringsmiljøet ved universitetet, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet, er forsvarlig
ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd.
Læringsmiljøutvalget skal bidra til at dette blir gjennomført.
Læringsmiljøutvalget ved UiA hadde fire møter i 2011, med særlig fokus på følgende saker:
«Studentundersøkelsen 2011» - læringsmiljøundersøkelse ved UiA
Kvalitetssikring av studentenes læringsmiljø på bakgrunn av årlig rapportering fra fakultetene og
Avdeling for lærerutdanning
Kontinuerlig arbeid for bedring av studentenes fysiske arbeidsmiljø med fokus på blant annet
røyking og rydding
Problematikk vedrørende mangel på grupperom
Retningslinjer for saksbehandling når studenter mener seg mobbet/trakassert
Studentundersøkelsen 2011 er omtalt i kapittel 9.2.
Fakultetene og Avdeling for lærerutdanning blir i sine årsrapporter om studentenes læringsmiljø bedt
om å rapportere i forhold til følgende aspekter:
Bygningsmessige forhold
Tilgjengelighet
Tilrettelegging for funksjonshemmede studenter
Psykososiale forhold
I rapportene framkommer det en del konkrete innspill hva angår de bygningsmessige forhold. Trass i
at universitetet har en ny bygningsmasse, er det utfordringer som bør arbeides videre med. De
innspill som framkommer i rapportene oversendes Driftsavdelingen for oppfølging.
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap uttrykker ønske om at universitetet skal være åpent på
søndager. Fakultet for teknologi og realfag melder inn behov for at laboratoriene på Campus
Grimstad får utvidet åpningstiden. En generell tilbakemelding er mangelen på grupperom, særlig på
Campus Grimstad.
Tilretteleggingen for funksjonshemmede studenter anses å være godt ivaretatt, med heiser,
automatiske dører, m.m. på begge campuser. Avdeling for lærerutdanning uttrykker at det fortsatt er
utfordrende å komme til de to øverste etasjene i bygg 46 på Gimlemoen med rullestol, ettersom
heisen befinner seg i den helt andre enden av bygget. Loftet i kontordelen av bygget (rom 46 308) er
tatt i bruk som undervisningsrom. Rommet kan ikke anvendes for rullestolbrukere. Fakultet for
kunstfag melder om utfordringer med døråpnere i K-bygget og uttaler at noen dørterskler er for
høye. Flere uttaler at nye ordninger for å gjøre materiell og informasjon tilgjengelig har gjort at
tilgjengeligheten til pensumlitteratur har økt i løpet av siste år.
Avdeling for lærerutdanning uttrykker et ønske om en bedre «sammenkobling» mellom Sigrid
Undsets hus og fakultetsbyggene.
58
Side 63

Når det gjelder psykososiale forhold, mener fakultetene og Avdeling for lærerutdanning at disse stort
sett er gode. Det framheves som positivt at det er tilgang på både sykepleier og studentprest dersom
det skulle oppstå behov for dette. Miljøet blant studentene anses hovedsakelig som godt, og det er
generelt et godt forhold mellom studenter og tilsatte. Fakultet for humaniora og pedagogikk melder
om et par tilfeller av truende oppførsel. Disse er imidlertid tatt raskt tak i, og det er ikke rapportert
om ytterligere problemer.
9.2 Studentundersøkelsen 2011
Studentundersøkelsen 2011 ble rettet mot alle UiAs studenter, unntatt ph.d.-studentene.
Læringsmiljøutvalget var styringsgruppe og godkjente spørreskjemaet. Undersøkelsen 2011 hadde
som formål å få et inntrykk av hvordan studentene har det ved UiA. Undersøkelsen dekket et vidt
spekter av spørsmål som kan relateres til studentenes faglige og sosiale miljø. Det ble også stilt
spørsmål vedrørende fysiske forhold ved auditorier, leseplasser og grupperom.
De overordnede resultatene fra undersøkelsen er gode. 8 av 10 studenter trives godt på studiet sitt,
og like mange vil anbefale studiet sitt til andre. De aller fleste gradsstudentene, 9 av 10, tror de
kommer til å fullføre studiet sitt ved UiA. 7 av 10 synes de mestrer de faglige kravene i studiet sitt
godt.
Svært mange er fornøyde med forelesningene, mens det er færre fornøyde når det gjelder
gruppearbeid/kollokvier og summen av eksamens- og vurderingsformer i studiet. Studentene er i stor
grad fornøyde med faglig kvalitet og faglig bredde i studiet sitt, mens de i mindre grad er fornøyde
med valgmulighetene. Det er også færre fornøyde når det gjelder tilgangen og kvaliteten på studieog
karriereveiledning blant dem som har vurdert denne tjenesten.
Svært mange er fornøyde med hvordan de blir behandlet av faglærerne, og nesten like mange er
fornøyde med hvordan administrativt personale behandler dem. 7 av 10 studenter føler seg som en
del av et sosialt fellesskap på sitt studium, og like mange føler seg som en del av et faglig fellesskap.
6 av 10 studenter er fornøyde med de fysiske forholdene ved fasilitetene leseplasser og grupperom.
Noen flere, to tredjedeler, er fornøyde med de fysiske forholdene ved auditorier. Når det gjelder
åpningstidene til lesesaler og grupperom er henholdsvis 59 og 56 prosent fornøyde. Spørsmålene om
tilgangen på leseplasser og grupperom har færre fornøyde, særlig grupperom: Her er kun 37 prosent
fornøyde utenom eksamensperioden, og 14 prosent i eksamensperioden.
Biblioteket har mange fornøyde brukere. Omtrent 7 av 10 er fornøyde når det gjelder åpningstider og
kvaliteten på hjelpen og veiledningen fra bibliotekpersonalet, mens vel 6 av 10 er fornøyde med
tilgangen på studielitteratur på biblioteket.
Rapporten er utarbeidet på grunnlag av svar fra 25 prosent av studentmassen vårsemesteret 2011
Oppfølgingen av Studentundersøkelsen 2011 vil hovedsakelig skje på fakultetene/Avdeling for
lærerutdanning. På institusjonsnivå vil særlig Læringsmiljøutvalget, som styringsgruppe for
undersøkelsen, være involvert i arbeidet med å følge opp resultatene. I oppfølgingen vil man primært
fokusere på de aspekter som framstår som mindre positive i undersøkelsen, ettersom det er her
forbedringspotensialet ligger.
59
Side 64

9.3 Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestring
Ressurssenter for tilrettelegging, helse og mestring er representert ved begge campuser og består av
Tilretteleggingskontoret for studenter med funksjonsnedsettelse (TSF), SiA Helse, Studier med støtte
og studentpresten. Noen av gevinstene ved denne samlingen av tjenester, er at de tilsatte i større
grad kan arbeide tverrfaglig og at tjenestene blir mer synlige og tilgjengelige.
Det oppleves en stadig økning i antall henvendelser til Ressurssenteret på begge campus.
I 2011 satset Ressurssenteret blant annet på videoopptak av kjernetema i pedagogikk samt
videoopptak av andre relevante tema for studenter med funksjonsnedsettelse, som for eksempel
læringsstrategier for studenter med dysleksi.
På uia.no ble det i 2011 investert i lisenser som gjør det mulig å få opplest innholdet på websidene,
både på norsk og engelsk. I tillegg ble Ressurssenterets sider på web forbedret.
På begge campuser er det nå etablert såkalte «ressursrom». Rommene blir benyttet av studenter
med dysleksi og synshemninger, men også studenter med bevegelseshemninger og sosial angst har
hatt nytte av rommene. Det er satt opp PCer med hjelpeprogrammer for dysleksi og synshemninger.
Det kan også produseres lydbøker. Det jobbes kontinuerlig med å tilpasse utstyr slik at det skal dekke
de behov studentene har.
I 2011 har Tilretteleggingskontoret selv tatt hånd om utredning av dysleksi. Man har benyttet det
diagnostiske programmet LOGOS. Dette har gjort at vi raskere kan bistå de studentene som har
dysleksi. Videre samarbeider TSF med professor Ragnar Thygesen ved Fakultet for humaniora og
pedagogikk og Espen Schønfeldt i Dysleksiforbundet i Norge. Dette samarbeidet styrker
universitetets tilbud til studenter som har dysleksi, og har blant annet ført til at det er laget en egen
video for våre studenter med lese- og skrivevansker.
Gjennom SiA Helse har studentene tilbud om samtaler og terapi. SiA Helse har inngått et samarbeid
med to fysioterapeuter i Kristiansand slik at studenter kan få hjelp innen tre dager og til redusert pris.
Tilbudet om tannlegetjenester er utvidet, og nå har også studenter fra Grimstad muligheter til å få
tannbehandling til redusert pris. Det er også enkelte legekontor som studenter kan oppsøke dersom
de ikke har fastlege på studiestedet. I tillegg har studentene mulighet til å søke om refusjon fra
helsekassen om de får store utgifter til f.eks. tannlege, medisiner, fysioterapi e.l. SiA har også
etablert juridisk assistanse dersom studenter får problemer med private aktører på utleiemarkedet.
SiA har knyttet til seg en jurist som bistår studentene kostnadsfritt.
SiA Helse hadde i 2011 1,75 stillinger. Det ble i 2011 gjennomført ca. 660 én-times konsultasjoner. I
tillegg hadde man stor aktivitet via e-post og SMS. Psykologen gjennomførte ca. 30 timer med
studenter. Det ble i fjor også tilbudt seksuell veiledning, og SiA Helse arrangerte en fagdag om
seksuell helse. I tillegg har SiA Helse stand i både Grimstad og Kristiansand hvor man informerer om
ulike tema. SiA helse skal med 1,75 stilling gi et tilbud til alle studenter knyttet til SiA. Det vil med
andre ord si over 10 000 studenter.
«Studier med støtte» (SMS) ble etablert høsten 2009. Tiltaket er et samarbeid mellom universitetet,
NAV i Vest-Agder og NAV i Aust-Agder. Målgruppen for tiltaket er studenter med moderate til
alvorlige psykiske lidelser som også har en ekstern behandler (utenfor UiA sitt psykososiale tilbud).
Studentene i Studier med støtte får tettere oppfølging underveis i studiet og hjelp til å kunne nå sine
studiemål.
60
Side 65

SMS startet opp ved Campus Grimstad våren 2010. I tabellen nedenfor presenteres antall studenter i
SMS totalt for begge campuser:
Semester
Antall studenter i SMS totalt
Høst 2009 3
Vår 2010 13
Høst 2010 22
Vår 2011 24
Høst 2011 28*
* Høsten-11 var tre studenter i Kristiansand i permisjon fra studiene. Disse er ikke tatt med i tabellen.
Deltakerne er fordelt på mange ulike studier og er i alderen ca. 25-40 år. Fra starten av har det vært
en overvekt av kvinner i tiltaket, men etter hvert har flere menn deltatt og også tatt kontakt for å få
mer informasjon om tiltaket. De fleste studentene tilknyttet SMS er heltidsstudenter, og
studiepoengproduksjonen er relativt god.
Prestetjenesten utgjøres av én 100 % stilling. Studentpresten hadde i 2011 ca. 200 henvendelser.
Dette omfatter henvendelser både på e-post, telefon og møter på kontoret. Studentpresten
organiserer i tillegg blant annet sorggrupper eller andre samtalegrupper etter behov.
9.4 Samarbeid mellom UiA og NAV
Samarbeidsgruppen NAV-UiA har hatt tre møter i 2011, og man samarbeider på en rekke områder.
Størst fokus i 2011 har etableringen av et studieforberedende tilbud til studenter i Aust-Agder hatt.
Veilederne i NAV ble invitert til veilederkonferansen i november. Det har vært gjennomført en rekke
møter med karrieresentrene i Agderfylkene, med «Studier med støtte» og med rådgivere/veiledere i
NAV med det formål å bedre tilretteleggingen for og oppfølgingen av studentene. Samarbeidsavtalen
NAV-UiA ble gjennomgått i 2011, og vedtatt med mindre justeringer. Det er stadig dialog om hvordan
samarbeidet kan videreutvikles.
9.5 Bibliotek/læringssenter
Universitetsbibliotekets førstelinjetjenester er samlokalisert med IT både i Grimstad og Kristiansand.
Dette har gitt både studenter og tilsatte en enklere hverdag.
Biblioteket gikk i 2011 gjennom vilkår for utlån og fornyelser inkludert erstatnings- og gebyrpolitikk.
Det anses ønskelig med en strammere oppfølging hva angår innlevering av lånt materiale. Det er
foretatt justeringer i lånebetingelsene for studenter.
I mai 2011 ble det gjennomført en «trafikktelling» i biblioteket på Campus Kristiansand. Tellingen ga
informasjon om hva som er hovedaktivitetene til universitetets brukere.
Biblioteket arbeider kontinuerlig med å få en god struktur på nettsidene sine. Disse nettsidene er
blant de meste brukte ved universitetet, og er nå også tilgjengelige via en egenutviklet mobilportal.
Omfanget av e-bøker og e-tidsskrifter er stort. I samarbeid med andre universiteter og høyskoler er
prosjektet «Fra trykt til digitalt pensum» gjennomført. Prosjektet viser at det er behov for bedre
kvalitetssikring av pensumlister med korrekt lenking til digital utgave. Dette vil bli fulgt opp i 2012.
61
Side 66

I 2011 ble det utarbeidet og publisert informasjonssider med eksempelsamlinger om kildekritikk og
kildebruk. I perioden fra september til desember ble sidene besøkt 15 287 ganger. Tilbakemeldingen
er at sidene er informative og nyttige blant annet i forbindelse med skriving av bachelor- og
masteroppgaver.
Bruken av sosiale medier og andre kommunikasjonskanaler øker. SMS er tatt i bruk så langt BIBSYS
tillater. Det er utviklet en egen mobilportal for bibliotekets tjenester, både på norsk og engelsk.
Videre brukes Facebook aktivt, sammen med ulike blogger og til en viss grad Linkedin og Twitter.
Undervisnings- og veiledningsaktiviteten var stor også i 2011 – i klasserom, gjennom én-til-énundervisning,
i skranken, på e-post eller gjennom nettbasert videoopplæring. Det er gitt 333
undervisningstimer i klasserom for til sammen 4343 deltakere. Biblioteket gir også veiledning i bruk
av spørreverktøyet SurveyXact og referansehåndteringssystemet EndNote.
I samarbeid med Fakultet for humaniora og pedagogikk er det startet et arbeid med bedre oppfølging
av ph.d.-kandidater.
Studentundersøkelsen 2011 viser at biblioteket stort sett har fornøyde brukere.
9.6 Studiestrategi og øvrig kurstilbud rettet mot studenter
I regi av Ressurssenteret for tilrettelegging, helse og mestring tilbys studentene en rekke ulike kurs
som kan bidra til å lette studiesituasjonen. Høsten 2011 ble følgende kurs tilbudt:
Kurs i studieteknikk
Memokurs
Ta ordet/eksamensmestring
Kurs i depresjonsmestring
Fra stryk til toppkarakter
Kurs i mindfullness
9.7 Pris for godt læringsmiljø
Pris for godt læringsmiljø har som formål å gi anerkjennelse til miljøer ved universitetet som lykkes i
å legge forholdene spesielt godt til rette for studentenes læring gjennom bevisst faglig og pedagogisk
innsats. Prisen tildeles et læringsmiljø som kan være et fakultet, et studienivå innenfor et
studieforløp, en faggruppe innenfor et fakultet eller en profesjonsutdanning, eller en annen naturlig
enhet med ansvar for en avgrenset studie- eller undervisningsenhet.
Det ble fremmet tre forslag til pris for godt læringsmiljø i 2011. Prisen ble tildelt videreutdanningene
i anestesi-, intensiv-, operasjons- og barnesykepleie ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.
I tillegg til prisen for godt læringsmiljø, ble det ved åpningen av studieåret 2011-2012 delt ut pris til
studenter som hadde utmerket seg faglig og/eller sosialt foregående studieår. Det ble delt ut priser
til 3 studenter, 1 fra Grimstad og 2 fra Kristiansand. De som fikk pris var alle foreslått av sine
respektive fagmiljøer.
62
Side 67

Studieutvalget nedsatte i 2011 et utvalg som fikk i oppdrag å evaluere pris for godt læringsmiljø –
statutter og søknadsprosedyrer og eventuelt fremme forslag til endringer. Innstilling fra utvalget vil
foreligge i løpet av våren 2012.
9.8 Studentvelferd
Studentsamskipnaden i Agder (SiA) er hjemlet i lov om studentsamskipnader. Samskipnaden har til
oppgave å ta seg av de interesser som knytter seg til den enkeltes velferdsbehov ved lærestedet. SiA
har barnehager, boliger og bokhandler, driver møteplasser som Kafé Campus, Østsia, Bluebox, Pir 6
og treningssenteret Spicheren. SiAs helsetjeneste for studenter skal være et supplement til den
offentlige helsetjenesten. Det tilbys blant annet helsekasse, psykologordning, psykososialt
lavterskeltilbud og juridisk bistand.
I 2011 ferdigstilte SiA andre byggetrinn i Gimle Studentby. 203 nye hybler og leiligheter ble åpnet av
statsråd Tora Aasland i august.
Våren 2011 gjennomførte TNS-Gallup en undersøkelse om studentenes tilfredshet med SiA. Slik
undersøkelse ble også gjennomført i 2006 og 2008. I undersøkelsen i 2011 oppnådde SiA en
kundetilfredshetsindeks (KTI) på 70. Dette er høyeste score som noen gang er målt for en
studentsamskipnad, og ifølge TNS-Gallup avspeiler den høye KTIen seg i høy tilfredshet med de fleste
virksomhetsområder og svært lite misnøye blant brukerne av ulike tilbud. Økningen i tilfredshet har
hovedsakelig sammenheng med en vesentlig bedre score innenfor informasjon. Her har SiA arbeidet
systematisk og en rekke tiltak er igangsatt.
9.9 Utfordringer
Oppfølging av undersøkelsen om studentenes læringsmiljø
Press på infrastruktur som følge av høyere antall studenter enn campusene er planlagt for
Videre utvikling av tjenestene rettet mot studenter med spesielle behov
Opplæring av faddere for studenter med spesielle behov
63
Side 68

10 Administrativ tilrettelegging og utvikling
10.1 Digital eksamen
Høsten 2011 arbeidet en bredt sammensatt gruppe fram en utredning knyttet til digital eksamen.
Mandatet for gruppen var:
• Kartlegge hva som er gjort internt og eksternt
• Vise til tekniske muligheter som eksisterer
• Vise til begrensninger som eksisterer
• Peke på de viktigste utfordringene
• Definere hva som menes med digital eksamen
• Vurdere de ulike vurderingsordningene i forhold til digital eksamen
• Vurdere et mer forpliktende samarbeid med andre institusjoner
• Anbefale tiltak for videre implementering
Arbeidet munnet ut i en satsing knyttet til å digitalisere skriftlige skoleeksamener, hjemmeoppgaver
og muntlige eksamener, samt e-assessment (maskinell sensur). Det ble også konkludert med å
ansette en prosjektleder i to år som skal følge opp de konkrete satsingene både lokalt og nasjonalt.
Arbeidet gjøres i tett samarbeid med Høgskolen i Telemark, Ansgar Teologiske Høgskole og
Mediehøgskolen.
10.2 Elektronisk booking av grupperom
En av tilbakemeldingene fra studentene i Studentundersøkelsen 2011 var at de opplever et dårlig
tilbud når det gjelder grupperom. Dette kom som tilbakemelding fra studenter på begge campus,
men sterkest i Grimstad. Universitet startet i 2011 arbeidet med å gjøre grupperommene elektronisk
tilgjengelige for studentene. Dette vil gjøre det lettere for studentene å finne ledige grupperom til
enhver tid samt gi dem en bedre oversikt over hvilke grupperom som kan benyttes. I tillegg er det
vedtatt endringer i retningslinjene for bruk av grupperommene. De nye retningslinjene gir
studentene større rettigheter til å benytte rommene etter en viss tid dersom rom blir stående
ubrukt. Det nye elektroniske bookingsystemet er planlagt implementert til studiestart august 2012.
10.3 0.-linjeprosjektet
«0.-linjeprosjektet» ble gjennomført i 2011. Her legges det til rette for selvbetjeningsløsninger.
Elektronisk oppstartspakke til sykepleierstudentene ble testet ut. Pakken inneholdt oppsett fra IT,
fagressurser fra biblioteket, opplæringsvideo og informasjon om studiestart. Dette ble svært godt
mottatt av studentene. Arbeidet videreføres i 2012, og man vil vurdere å utvide dette til et tilbud for
alle studenter.
10.4 Elektronisk årshjul
Flere avdelinger ved universiteter er svært driftspreget med mange ulike tidsfrister og rutiner i løpet
av et år. Universitetet har i 2011 arbeidet for å finne gode løsninger rundt elektroniske årshjul som
også kan håndtere rutiner. Intranett er den løsningen som har vist seg å dekke behovene på en best
mulig måte. Hensikten med å samle flere årshjul og rutiner i samme system er å sikre bedre kontroll
og oversikt over oppgaver og rutiner som skal utføres i løpet av et år. Det er et mål at fakultetene og
Avdeling for lærerutdanning etter hvert skal kunne benytte seg av samme løsning.
64
Side 69

10.5 Eksamensavvikling
Det har vært arbeidet videre med å effektivisere, profesjonalisere og koordinere
eksamensavviklingen i 2011. Noen eksempler på dette er:
Informasjon om sensorer er lagt inn i FS. Dette gir bedre oversikt og kontroll, og har dessuten
gjort det mulig å ta i bruk standardbrev til sensorer.
Alle interne sensorer får en personlig e-post når besvarelsene kan hentes.
Universitetet mottar i overkant av 850 klager på sensur hvert år. Klagebehandlingen er
effektivisert, bl.a. i form av standardbrev som blir automatisk utfylt.
Eksamensteamet har startet arbeidet med å arrangere digitale eksamener i Fronter selv. Tidligere
var man avhengig av hjelp utenfra til dette. Den kompetansehevingen som er gjennomført, har
medført både effektivisering av arbeidet og økt kvalitetssikring.
10.6 Web
Uia.no/studier er den viktigste kilden til informasjon om studier ved Universitetet i Agder. Framover
vil stadig mer av informasjon til og dialog med eksisterende og potensielle studenter skje via digitale
kanaler. I tillegg til bedre service, gir dette økonomiske og miljømessige besparelser.
Det er utviklet en mobiltilpasset utgave av uia.no/studier. Grafisk utforming og dynamikk er
forbedret. Avdeling for studentrekruttering samarbeider løpende med Formidlingsavdelingen og ITavdelingen
for å utvikle nettsidene og dermed synliggjøre studietilbudet utad.
Arbeidet framover vil ha fokus på samspillet mellom brukeropplevelse, statistikk/analyse og
innhold/utvikling. Det vil bli gjennomført analyser av brukervennlighet, og arbeidet med å
videreutvikle uia.no/studier.
10.7 Innaskjærs
Innføringen av UiAs intranett, Innaskjærs, har medført at informasjon for saksbehandlere og ledere
er samlet og systematisert på en bedre måte. Dette gir imidlertid også utfordringer med henblikk på
hvilken informasjon som skal ligge hvor.
10.8 Brukerundersøkelse IT-tjenester og Servicetorget
I 2011 ble det gjennomført en brukerundersøkelse om IT-tjenestene og tjenestene fra Servicetorget.
Brukerundersøkelsen om IT-tjenester var rettet mot både studenter og tilsatte mens undersøkelsen
om Servicetorget var rettet kun mot studenter.
IT-avdelingen vil analysere og følge opp resultatene av undersøkelsen i 2012. Servicetorget har fulgt
opp resultater fra undersøkelsen i mål og virksomhetsplaner for 2012. Blant annet har Servicetorget
fokus på bedre kunnskap om studentutveksling.
65
Side 70

10.9 Utfordringer
Videre utredning og implementering av digital eksamen
Videre effektivisering og profesjonalisering av administrative tjenester
Hensiktsmessig arbeidsdeling og informasjonsflyt mellom fakultetene og Fellesadministrasjonen
Videreutvikling av digital informasjon og kommunikasjon med søkere og studenter
66
Side 71

11 Mål og tiltak i 2012
11.1 Styringsparametere
I plandokumentet for 2012 til Kunnskapsdepartementet, er følgende styringsparametere benyttet:
Antall kandidater ved UiA i kalenderårene 2009-2010,
samt ambisjonsnivå for 2011. Fakultetsvis og totalt
Ambisjonsnivå i
2011 Resultat i 2011
Ambisjonsnivå i
2012
Ambisjonsnivå i
2015
Resultat i 2010
Andel av
førsteprioritetssøkere
som ikke kommer fra
Agderfylkene 40,8 % 41 % 43 %
UiAs andel av
førsteprioritetssøkerne
4,2 % 4,3 % 4,5 %
Antall nye
studiepoeng per
egenfinansiert
heltidsekvivalent per
år 47,2 47,5 46,5 47,5 48,0
Antall studenter per
undervisnings-,
forsknings- og
formidlingsstilling 16,2 15,5
Gjennomføring i
henhold til avtalte
utdanningsplaner 84,7 % 85,0 % 85,2 % 85,5 % 86 %
Andel uteksaminerte
kandidater tatt opp på
doktorgradsprogram
seks år tidligere 30 %
66 % (status per
31.08.11)
75 %
Gjennomføring på
normert tid 44,7 % 44,7 % 45 %
Antall
utvekslingsstudenter
328 375 500
ut 283 300
Antall
utvekslingsstudenter
235 250 400
inn 213 215
Antall
utvekslingsstudenter,
sum 496 515 563 625 900
Antall
fremmedspråklige
14 14 16
utdanningstilbud 32 12 13
Antall studietilbud i
samarbeid med
utenlandske
institusjoner
(fellesgrader) 1 1 1 1 3
I tillegg skal det fastsettes supplerende måltall/ambisjonsnivå for andre styringsparametere som er
relevante for kvalitetssikringssystemet. På fakultets-/avdelingsnivå fastsettes disse av
fakultetsstyret/avdelingsstyret, på institusjonsnivå fastsettes de av Styret etter forslag fra
Studieutvalget.
Følgende ambisjonsnivå for kandidattall er fastsatt på fakultets-/avdelingsnivå, samt for institusjonen
som helhet 33 :
32 Tilbudene gis på engelsk.
67
Side 72

Antall kandidater ved UiA i kalenderårene 2009-2010,
samt ambisjonsnivå for 2011. Fakultetsvis og totalt
Kandidater i
2009
Kandidater i
2010
Ambisjonsnivå
for 2011
Kandidater i
2011
Ambisjonsnivå
for 2012
Helse- og idrettsvitenskap 266 285 301 320 336
Humaniora og pedagogikk 108 127 Ikke oppgitt 128 140
Kunstfag 48 62 70 44 70
Teknologi og realfag 265 218 290 316 340
Økonomi og samfunnsvitenskap 351 465 Ikke oppgitt
520
Høyere enn i
2011, ikke
konkretisert
Lærerutdanning 346 305 Ikke oppgitt 329 Ikke oppgitt
Uspesifisert (selvvalgt bachelor) 29 31 - 5 5
SUM 1 413 1 493
Ambisjonsnivå på institusjonsnivå 1 550 1662 1750
11.2 Tiltak
Utdanningsmeldingen og rapportene fra fakultetene, Avdeling for lærerutdanning og enhetene i
Fellesadministrasjonen vil være del av grunnlaget for vurderingen av tiltak i plan til KD for 2012 og for
virksomhetsplaner for den enkelte enhet.
33 Ikke alle fakulteter har oppgitt ambisjonsnivå, derfor er ikke tallene fra fakultetene oppsummert. Det er derimot oppgitt
et ambisjonsnivå for UiA som helhet, basert på erfaringer fra tidligere år. Tallene for 2009 og 2010 er hentet fra DBH.
68
Side 73

Arkivsak: 2012/975
Saksbeh: Wenche Flaten/Simone Heinz
Dato: 23.04.2012
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
Møtedato
52/12 Universitetsstyret 16.05.2012
Forskningsmelding 2011
Hva saken gjelder
Som en del av Universitetet i Agders kvalitetssikringssystem utarbeides det hvert år en
forskningsmelding.
Målet med forskningsmeldinga er å gi en oversikt over forskning, formidling og
forskerutdanning ved UiA for kalenderåret 2011. Forskningsmeldinga skal presentere
forskningsrelatert statistikk og annen informasjon på en oversiktlig og lett tilgjengelig måte.
Forskningsmeldinga er i hovedsak ment til internt bruk ved UiA, og den skal gi tilsatte på alle
nivåer nyttig informasjon om status på forskning og forskerutdanning ved UiA. Men den vil
også bli brukt av våre eksterne samarbeidspartnere. For universitetsstyret er meldingen et viktig
dokument for bakgrunnsinformasjon knyttet til revisjon av strategiplanen for UiA.
Forslag til vedtak:
1. Styret tar forskningsmelding for 2011 til etterretning.
2. Styret ber alle fakultetene og Avdeling for lærerutdanning behandle forskningsmeldingen
som egen sak i fakultetsstyret/Styret for lærerutdanningene
Tor A. Aagedal
Side 74

Saksunderlag
Den foreliggende forskningsmeldinga gjelder kalenderåret 2011 og er en rapport over forskning
og forskerutdanning.
Primærkilden til tabellene i forskningsmeldinga er data fra Database for statistikk om høgre
utdanning (DBH). I tillegg er det benyttet data fra blant annet NFR, FS og Cristin. Data er også
blitt hentet fra ulike dokumenter, for eksempel KDs tilstandsrapport for høyere
utdanningsinstitusjoner, Rapport/Plan, forskningsdelen av fakultetenes kvalitetsrapporter, UiAs
andre rapporter og dokumenter.
Det sentrale forskningsutvalget behandlet forskningsmelding 2011 i sitt møte 3. mai (SFU-sak
22/12) og fattet følgende vedtak:
1. Det sentrale forskningsutvalget tar forskningsmeldinga 2011 til etterretning.
2. Viserektor for forskning får fullmakt til å innarbeide eventuelle endringer.
3. Saken går videre til universitetsstyret.
Forslag til forskningsmelding 2011 som ligger vedlagt er justert for kommentarer fra Det
sentrale forskningsutvalget. Det er i tillegg tatt inn noen data fra KDs tilstandsrapport for høyere
utdanningsinstitusjoner.
Det vil trolig være aktuelt å ta inn eventuelle endringer på grunnlag av diskusjonen i styret,
samtidig som det antakelig må gjøres noen små endringer av innholdsmessig eller strukturell art.
Det foreslås derfor at rektor får fullmakt til å ferdigstille dokumentet før endelig versjon
distribueres.
Vedlegg
1 Forslag til Forskningsmelding 2011
Side 75

Forskningsmelding 2011
Forskning, formidling og forskerutdanning
Side 76

1. INNLEDNING ............................................................................................................................................ 3
2. SAMMENDRAG ........................................................................................................................................ 4
3. FORSKERUTDANNING .............................................................................................................................. 6
3.1. OVERSIKT OVER PROGRAM ...................................................................................................................... 6
3.2. FORSKERSKOLER ................................................................................................................................... 6
3.3. DOKTORGRADSPROGRAM – EGNE PROGRAM ............................................................................................... 7
3.4. FINANSIERING AV STIPENDIATSTILLINGER ..................................................................................................... 8
3.5. UTEKSAMINERTE KANDIDATER OG GJENNOMSTRØMNING PÅ EGNE PROGRAM ..................................................... 10
3.6. ANSATTE OG STIPENDIATER PÅ EKSTERNE PROGRAM .................................................................................... 11
3.7. MÅL OG RISIKOVURDERING ................................................................................................................... 11
4. VITENSKAPELIG PUBLISERING ................................................................................................................ 12
4.1. PUBLIKASJONSPOENG........................................................................................................................... 12
4.2. PUBLIKASJONSFORMER ......................................................................................................................... 16
4.3. MÅL OG RISIKOVURDERING ................................................................................................................... 17
5. EKSTERN FINANSIERT VIRKSOMHET ....................................................................................................... 18
5.1. NORGES FORSKNINGSRÅD OG REGIONALEFORSKNINGSFOND AGDER ................................................................ 18
5.2. EU .................................................................................................................................................. 21
5.3. MÅL OG RISIKOVURDERING ................................................................................................................... 23
6. STYRETS SATSINGSOMRÅDER ................................................................................................................ 24
7. FORSKNINGSFORMIDLING ..................................................................................................................... 27
7.1. FORMIDLINGSMODUL OG FORMIDLINGSARKIV ............................................................................................ 27
7.2. AURA ............................................................................................................................................. 28
7.3. FORSKNINGSDAGENE ........................................................................................................................... 29
7.4. ANDRE FORMIDLINGSAKTIVITETER ........................................................................................................... 29
8. SAMARBEID MED REGIONEN OG KOMMERSIALISERING ........................................................................ 30
8.1. SAMARBEID MED REGIONEN .................................................................................................................. 30
8.2. KOMMERSIALISERING ........................................................................................................................... 32
8.3. MÅL OG RISIKOVURDERING ................................................................................................................... 32
9. INTERNASJONALISERING........................................................................................................................ 33
9.1. EU/EØS-FINANSIERTE PROSJEKTER ......................................................................................................... 33
9.2. MOBILITET ........................................................................................................................................ 33
9.3. VITENSKAPELIG ANSATTE MED UTENLANDSK STATSBORGERSKAP ...................................................................... 34
10. KOMPETANSE OG REKRUTTERING ......................................................................................................... 35
10.1. VITENSKAPELIG PERSONELL .................................................................................................................... 35
10.2. FORSKNINGSLEDELSE............................................................................................................................ 36
10.3. MÅL OG RISIKOVURDERING ................................................................................................................... 37
11. FAGEVALUERINGER................................................................................................................................ 38
11.1. EVALUERING AV GEOGRAFIFORSKNING ..................................................................................................... 38
11.2. EVALUERING AV BIOLOGI, MEDISIN OG HELSEFAG ........................................................................................ 38
11.3. RESEARCH IN MATHEMATICS AT NORWEGIAN UNIVERSITIES .......................................................................... 39
11.4. EVALUERING AV GRUNNLEGGENDE FORSKNING INNENFOR IKT ........................................................................ 39
11.5. NORDISK EVALUERING AV IDRETTSVITENSKAP ............................................................................................. 41
12. TILTAK I 2012 ......................................................................................................................................... 42
2
Side 77

1. Innledning
I år er vi halvveis i nåværende strategiperiode, og skal revidere Strategisk plan for Universitetet i
Agder 2010-2015. Da blir det spesielt viktig å spørre seg hva vi har oppnådd i strategiperioden på
forskningsaktiviteten så langt og hva vi vil og må oppnå de neste årene framover.
Hva har vi oppnådd? I 2010 gjorde vi et stort sprang i publiseringsmengde med en økning på 52 % i
publiseringspoeng i forhold til 2009-nivå. I 2011 har publiseringspoeng økt ytterlige med 5 % og vi er
dermed på god vei til å nå målet om å fordoble publiseringspoeng i forhold til 2008-nivå. Vi er også
godt på vei til å nå målet om at minst 70 % av vitenskapelige ansatte skal ha førstekompetanse med
67 % i 2011. Når det gjelder målet om at minst et forskningsmiljø skal ha blitt Senter for fremragende
forskning, så har vi sendt to søknader i 2011, der begge to fikk en veldig god første evaluering. Om
disse søknadene blir innvilget, får vi først vite i løpet av 2012, men det er gledelig at vi har sendt to
gode søknader. Det fjerde målet i forskningssøylen sier at vi skal være blant de ledende i landet
innenfor områder av profesjonsfaglig forskning. Etablering av institusjonsnettverk om
profesjonsfaglig forskning sammen med UiS og UiN, der vi bl.a. jobber med en søknad om en felles
forskerskole, viser at vi er på vei. Under regionalt samarbeid ønsker vi i vår strategi å ha flere
internasjonale prosjekter med regionale samarbeidspartnere. Et godt eksempel på det er for
eksempel en nærings-ph.d., der en bedrift i regionen har tatt oss med som biveileder sammen med
et utenlandsk universitet. Eller det nye EU-prosjektet PRECYSE, der vi har tatt med en bedrift fra
regionen inn i et internasjonalt konsortium. Et annet mål, satt under innovativ bruk av teknologi og
kommunikasjonsmedier, er deponering av publikasjoner i vårt åpne arkiv AURA. Selv om vi antakelig
ikke kommer til å nå målet fra strategisk plan om 80 % pga forlagspolitikken, så er vi allikevel best
blant de norske universitetene.
Hva er det så vi kan gjøre bedre i framtiden? Selv om vi har økt publiseringsmengden betraktelig, har
vi fremdeles en utfordring når det gjelder publikasjoner i de mest prestisjefulle publiseringskanalene
(nivå 2-tidskrifter). Rund 11 % av våre publikasjoner er innen nivå 2-tidskrifter, mens gjennomsnittet
ved norske universiteter er 23 %. Når det gjelder ekstern finansierte prosjekter fra NFR og EU, ligger
vi også under nasjonalt gjennomsnitt, med 39 200 kr i NFR-tildeling per vitenskapelig årsverk (de
norske universiteter har i gjennomsnitt rund 175 500 kr/årsverk) og 1 300 kr i EU-tildeling per
vitenskapelig årsverk (de norske universiteter har i gjennomsnitt rund 20 000 kr/årsverk). Mens
nærmere 80 % av vår virksomhet er finansiert gjennom grunntildeling (og resten gjennom eksterne
kilder), utgjør grunntildelingen mellom 60-65 % ved de andre norske universitetene. I vår nåværende
strategiske plan har vi satt fokus på administrativ støtte til utarbeiding av søknader. Det er viktig,
men det er ikke nok! Det viktigste er at engasjerte forskere kan samle flere rundt en prosjektidé og
kan bygge opp velfungerende forskningsgrupper med nasjonale og internasjonale nettverk, som kan
sette i gang større initiativer. Vi må legge til rette for disse engasjerte forskerne! En annen utfordring
kan være at vi har enn så lenge lite kommersialiseringsaktivitet ved UiA - få ideer og bare en håndfull
bedriftsetableringer gjennom de siste årene. Styret har allerede sagt at vi skal satse mer på
kommersialisering i budsjettildelingen for 2012, og vi må finne gode veier for å stimulere til
kreativitet hos alle ansatte. Når det gjelder samarbeid med regionen så skjer det mye bra – men vi
har ikke vært flink til å synliggjøre det som skjer. Her må vi ha større fokus på å samle og formidle de
gode historiene. Den kanskje viktigste utfordringen til slutt: Hvordan kan vi tiltrekke og beholde de
beste hodene nasjonalt og internasjonalt? Det blir kanskje den viktigste byggesteinen på veien til å
løse andre utfordringer!
Det er mye som står igjen. Men vi er på vei, og revidering av strategisk plan vil bidra at vi fortsatt går i
riktig retning!
Simone Heinz
Forskningsdirektør
3
Side 78

2. Sammendrag
Målet med sammendraget er å presentere de viktigste punktene av forskningsmeldingen 2011, samt
å gi en oppsummering av status og utvikling i forhold til UiAs strategi.
Forskerutdanning
I 2011 ble det opprettet doktorgradsprogram i Helsevitenskap ved Fakultet for helse- og
idrettsvitenskap og med det har alle fakulteter ved UiA doktorgradsprogram. Tilsammen har UiA ti
doktorgradsprogrammer. I 2011 ble det vedtatt at vi skal gå over til fakultetsvise
forskerutdanningsprogrammer i løpet av 2012, og dermed vil nåværende programmer bli
spesialiseringer. Antall doktorgradsavtaler har økt fra 122 avtaler i 2010 til 130 avtaler i 2011.
Fremdeles regnes stillinger finansiert gjennom grunnbevilgningen som den viktigste kilden til
stipendiatstillinger ved UiA. Disse har ikke økt fra 2010 til 2011 og det er uvisst om når UiA vil få økt
bevilgning til slike stillinger. Dersom UiA skal få flere stipendiatstillinger må dette nås gjennom
eksternt finansierte prosjekter, som NFR, EU, nærings-ph.d’er.
I 2011 ble 11 doktorgradskandidater uteksaminert. Det er flere enn året før, men færre enn det som
kunne forventes ved normert tidsramme. På langt sikt antas dette å påvirke gjennomstrømningstid
og gjennomføringsandel. Det er viktig at både fakultetene og UiAs ledelse har fokus på at
doktorander gjennomfører innen tidsrammen.
Deltakelse i nasjonale og internasjonale forskerskoler er nevnt i strategisk plan. UiA er involvert i
flere nasjonale forskerskoler, og matematikkdidaktikkmiljøet ved UiA har ledet den nordiske
forskerskolen Nordic Graduate School in Mathematics Education (NoGSME). Unntatt forskerskolene,
er det lite eksplisitt fokus på kvalitet i doktorgradsprogrammene i UiAs strategiplan.
Vitenskapelig publisering
Ifølge strategisk plan skal UiA innen 2015 ha fordoblet antall publikasjonspoeng i forhold til 2008,
dvs. 518 poeng i 2015. Etter et stort hopp fra 295 poeng i 2009 til 448 poeng i 2010, har den positive
trenden fortsatt med en økning til 470 poeng i 2011. Det er 5 % mer enn i fjor. UiA er dermed godt på
vei til å nå målet i forhold til strategisk plan. Universitets strategiplan peker også på at UiA skal legge
til rette for publisering i anerkjente norske og internasjonale kanaler. Når det gjelder andel
publikasjoner i de mest prestisjefulle kanaler (nivå 2-tidskrifter) har vi gått svakt ned fra 13 % i 2010
til 11 % i 2011. I gjennomsnitt utgjør nivå 2-publikasjoner 23 % av de norske universitetenes
publikasjoner, så her ligger vi under gjennomsnittet.
Eksternt finansiert virksomhet
UiAs strategiplan konstaterer at UiA er avhengig av en betydelig vekst i den eksterne
forskningsfinansieringen. UiA ligger betydelig under landsgjennomsnittet når det gjelder eksterne
inntekter fra NFR og EU. I 2011 fikk vi 39 200kr i NFR-tildelinger per vitenskapelig årsverk, mens
gjennomsnitt for de norske universiteter ligger på 175 500 kr/årsverk. I EU-tildelinger fikk vi 1300 kr
per vitenskapelig årsverk, mens gjennomsnittet er på 20 000 kr/årsverk.
Når det gjelder NFR, så har søknadsaktiviteten og antall innvilgede søknader økt svakt fra 2010 til
2011. Innvilget søknadssum er fremdeles lav, siden det er stort sett mindre søknader (reisestipend,
arrangementsstøtte) som ble innvilget. Det ble sendt to søknader om Senter for fremragende
forskning i 2011, en fra UiAs toppforskningsmiljø MULTIKUL (Multimodalitet og kulturendring) og en
fra Institutt for IKT sammen med Institutt for Informasjonssystemer og Senter for Utviklingsstudier
om et Senter for integrert krisehåndtering. Begge søknader fikk en veldig god første evaluering, og
om søknadene blir innvilget får vi først vite i løpet av 2012. Det blir sendt 12 søknader til EU i 2011,
4
Side 79

dobbelt så mye som i 2010. En av disse søknadene ble innvilget, men vi har ikke fått svar på alle
ennå. Vi må arbeide systematisk for å få opp både volumet og kvaliteten på søknader.
Forskningsformidling
UiA var det første universitet i Norge som har brukt en formidlingsmodul i
budsjettfordelingsmodellen som insentiv for større formidlingsaktivitet. Vi ser en økning av
registrerte formidlingsbidrag på over 40 % fra 2010 til 2011. Forskningsdagene er et av universitetets
viktigste formidlingstiltak, og har blitt etablert som en fast del av universitetets
formidlingsvirksomhet.
Ifølge UiAs strategiplan skal minst 80 % av den faglige publiseringen ved UiA gjøres digitalt
tilgjengelig i åpne publiseringsarkiv innen 2015. Status pr. 31. desember 2011 viser at 22 % av
vitenskapelig publikasjoner var deponert i AURA – universitetets åpne arkiv for vitenskapelige
publikasjoner i fulltekst. Med dette er UiA best blant universitetene når det gjelder andel
vitenskapelige publikasjoner i åpne arkiv. Det er store forskjeller i mulighetene for deponering av
publikasjoner i de ulike kategorier og ikke alle forlag tillater deponering i åpne arkiv. Målet om 80 %
kan bare nås om forlagenes publiseringspolitikk forandrer seg i de neste årene.
Samarbeid med regionen og kommersialisering
UiAs samarbeidspartnere i regionen inkluderer forskningsinstituttene Agderforskning og Teknova,
Sørlandet sykehus HF, bedriftsnettverkene i regionen, som NCE NODE, Arena EYDE, Arena Fritidsbåt,
Arena USUS og Digin, bedrifter og offentlige virksomheter. Fakultetene melder om mange forskjellige
aktiviteter, og som gode eksempler kan det nevnes samarbeid om nærings-ph.d’er, i Praksis-Sør,
gjennom Senter for eHelse og Senter for omsorgsforskning, i EU- og NFR-prosjekter sammen med
industrien i regionen. Når det gjelder kommersialisering av forskningsresultater ble det registrert 7
mottatte forretningsideer i 2011 og én bedriftsetablering.
Internasjonalisering
Strategiplanen ved UiA peker på at universitetet skal være internasjonalt orientert, og at god
forskning i økende grad er preget av samarbeid over institusjons- og nasjonsgrenser. I tillegg til en
rekke EU/EØS-prosjekter der UiA-forskerne er involvert, rapporterer fakultetene om mange andre
sentrale internasjonale forskningsnettverk med UiA-deltakelse. Interesse for UiAs
gjestforskerstipendordning har økt i 2011 og vi har tatt i mot 24 gjester gjennom ordningen.
Rekruttering og kompetanse
Strategiplanen ved UiA setter som mål at innen 2015 skal minst 70 % av de ansatte i undervisningsog
forskerstillinger ha førstekompetanse. Andel førstestillinger av vitenskapelige stillinger eksklusiv
stipendiater har økt fra 56 % i 2006 til 67 % i 2011.
Ifølge strategiplanen skal det blant annet arbeides for jevnere fordeling mellom kjønnene i alle
stillingskategorier. Kvinneandelen har økt svakt fra 40 % til 42 % de siste årene, noe som omtrent
tilsvarer de norske universitetenes gjennomsnitt. Andel kvinner ved UiA varier mellom de forskjellige
stillingskategorier: Blant stipendiater er 47 % kvinner i 2011 og blant førstestillinger 32 %. Blant
professorene har kvinneandelen steget fra 18,4 % i 2010 til 21, 5 % i 2011.
5
Side 80

3. Forskerutdanning
3.1. Oversikt over program
Fakultet for
humaniora og
pedagogikk
Fakultet for økonomi
og
samfunnsvitenskap
Fakultet for teknologi
og realfag
Litteraturvitenskap Informasjonssystemer Teknologi
(4 spesialiseringer):
- Anvendt matematikk
- Fornybar energi
- Informasjons- og
kommunikasjonsteknologi
- Mekatronikk
Fakultet for
helse- og
idrettsvitenskap
Helsevitenskap
Fakultet for
kunstfag
Utøvende
rytmisk musikk
Religion, etikk og
samfunn
Språkvitenskap
Internasjonal
organisasjon og
ledelse
Offentlig
administrasjon
Matematikkdidaktikk
UiA har pr. januar 2012 til sammen 10 ulike ph.d.-program.
I 2011 ble det opprettet et nytt program i Helsevitenskap ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap.
Fakultet for teknologi og realfag søkte universitetsstyret om å etablere et ph.d.-program i teknologi
med fire spesialiseringer. De tidligere programmene i mekatronikk og IKT gikk inn i det nye
programmet. Nye spesialiseringer er anvendt matematikk og fornybar energi.
Universitetsstyret vedtok høsten 2011 en overgang til fakultetsvise programmer med tilhørende
spesialiseringer. Dette innebærer at UiA får 5 ulike ph.d.-program med tilhørende spesialiseringer fra
og med 2013.
Ph.d.-spesialisering i pedagogikk ble godkjent i styret april 2012.
3.2. Forskerskoler
Programmene ved Fakultet for humaniora og pedagogikk er med i følgende forskerskoler:
Nasjonal forskerskole for tverrvitenskapelig kjønnsforskning
Nasjonale forskerskole Tekst Bilde Lyd Rom (TBLR) (UIA leder fra 2012)
The Research School Religion Values Society (RVS)
Nasjonal forskerskole i utdanningsforskning (NATED)
Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL)
Den nasjonale forskerskolen i språkvitenskap og filologi
Ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap er fagmiljøet for Internasjonal organisasjon og
ledelse sterkt involvert i National Research School in Business Economics and Administration som er
et nettverk bestående av 13 institusjoner der Norges Handelshøgskole er vert.
Fakultet for teknologi og realfag har ledet forskerskolen Nordic Graduate School in Mathematics
Education (NoGSME) som er finansiert av NordForsk.
En utlysning om nye nasjonale forskerskoler er åpen i våren 2012, og UiA er involvert i flere
søknader.
6
Side 81

3.3. Doktorgradsprogram – egne program
De neste to tabellene viser oversikt over utvikling og antall doktorgradsavtaler ved UiA de siste fem
årene.
Oversikt over totalt antall doktorgradsavtaler på egne doktorgradsprogram
2007 2008 2009 2010 2011
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 7
Helse- og idrettsvitenskap 7
Fakultet for humaniora og pedagogikk 25 30 34 28 26
Nordisk språk og litteratur (går ut) 20 20 17 9 5
Litteraturvitenskap 1 1 3 5
Språkvitenskap 1 3 4 5
Religion, etikk og samfunn 5 8 13 12 11
Fakultet for kunstfag 2 5 5 9
Utøvende rytmisk musikk 2 5 5 9
Fakultet for teknologi og realfag 32 36 46 50 53
Matematikkdidaktikk 20 18 23 20 23
Mobile kommunikasjonssystemer (går ut) 12 18 11 3
Teknologi (4 spesialiseringer):
- Mekatronikk 5 8
- Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 12 22 22
- Fornybar energi
- Anvendt matematikk
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 11 21 24 39 35
Informasjonssystemer 5 10 11
Internasjonal organisasjon og ledelse 11 21 19 25 18
Offentlig administrasjon 4 6
Sum 68 89 109 122 130
Kilde: DBH
Tabell viser at det har vært jevn økning i antall doktorgradsavtaler ved UiA de siste årene. Økningen
på 8 kandidater fra 2010 til 2011, skyldes i hovedsak etablering av ph.d.-programmet i helse- og
idrettsvitenskap. Ved de andre fakultetene er det mindre endringer. Fakultetene melder om «ledig»
veiledningskapasitet i forhold til flere stipendiatstillinger.
7
Side 82

Oversikt over nye doktorgradsavtaler på egne doktorgradsprogram
2007 2008 2009 2010 2011
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 7
Helse- og idrettsvitenskap 7
Fakultet for humaniora og pedagogikk 10 4 6 4 4
Nordisk språk og litteratur (går ut) 5 0 0 0 0
Litteraturvitenskap 1 0 2
Språkvitenskap 1 2 1 1
Religion, etikk og samfunn 5 2 4 1 3
Fakultet for kunstfag 2 2 0 4
Utøvende rytmisk musikk 2 2 0 4
Fakultet for teknologi og realfag 7 9 8 9 8
Matematikkdidaktikk 1 4 4 1 4
Mobile kommunikasjonssystemer (går ut) 6 5 0 0
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 4 5 1
Mekatronikk 3 3
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 0 12 5 14 2
Informasjonssystemer 5 4 1
Internasjonal organisasjon og ledelse 0 12 0 7
Offentlig administrasjon 3 1
Sum 17 27 21 27 25
Kilde: DBH
Antallet nye doktorgradsavtaler de siste tre år har vært stabilt. Årsaken til at tallet for 2011 er lavere
enn forrige år er at opptak på program i Internasjonal organisasjon og ledelse foretas annethvert år.
UiA har ikke fått økt antallet av statsfinansierte stipendiatstillinger og det er hovedforklaringen på at
antallet nye avtaler ikke øker nevneverdig.
Fakultetsrapportene viser at tilgangen på søkere til stipendiatstillinger er jevnt over god, selv om det
varierer fra fagområde til fagområde. I KDs nylige reviderte forskrift om kvalitetssikring og
kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning går det fram at “institusjonen må kunne
sannsynliggjøre at studiet har et rekrutteringspotensial, samt et tilstrekkelig antall stipendiatstillinger
knyttet til studiet, som tilsier at den kan opprettholde et nivå på 15 doktorgradsstudenter over tid.”
3.4. Finansiering av stipendiatstillinger
I dette avsnittet redegjøres det for finansiering av stipendiatstillinger og andre som tar doktorgrad.
Antall stipendiatstillinger finansiert over statsbudsjettet* på egne og på eksterne program
Fakultet 2007 2008 2009 2010 2011
Fakultet for humaniora og pedagogikk 8 12 13 13 13
Fakultet for teknologi og realfag 11 15 21 21 21
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 7 10 14 14 14
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 2 3 3 3 3
Fakultet for kunstfag 3 4 4 4 4
Sum 31 44 55 55 55
*49 KD-stipendiater + 6 stipendiater finansiert over basisbevilgning
Kilde: Budsjettdokumenter
8
Side 83

Finansieringskilde for ph.d.-studenter registrert på egne program
Fakultet
Egen
budsjettramme
(inkl. fast
ansatte)
2009
Egen
budsjettramme
(inkl. fast
ansatte)
2010
Egen
budsjettramme
(inkl. fast
ansatte)
2011
NFR
2009
NFR
2010
NFR
2011
Andre
eksternt
finansierte
2009
Fakultet for helseog
idrettsvitenskap
Fakultet for
humaniora og
pedagogikk
Fakultet for
teknologi og
realfag
Fakultet for
økonomi og
samfunnsvitenskap
Fakultet for
kunstfag
Andre
eksternt
finansierte
2010
Andre
eksternt
finansierte
2011
1 2 4
18 11 10 3 2 1 13 15 15
15 19 23 9 11 10 22 20 20
13 21 19 - 3 3 11 15 13
4 4 6 - - 1 1 3
Sum 50 55 59 12 16 16 47 51 55
Kilde: DBH
Fremdeles regnes stillinger finansiert gjennom grunnbevilgningen som den viktigste kilden til
stipendiatstillinger. Det har ikke vært noen økning i antall stipendiatstillinger finansiert gjennom
grunnbevilgning fra 2010 til 2011 og det er uvisst om når UiA vil få økt bevilgning til slike stillinger.
Dersom UiA skal nå målet om flere stipendiatstillinger, vil det være nødvendig å sette fokus på å øke
ekstern forskningsfinansiering som inkluderer finansiering av stipendiatstillinger. Andre eksternt
finansierte inkluderer bl.a. finansiering fra industrien, finansiering fra lånekassens kvoteprogram og
ansatte på andre institusjoner som er tatt opp på program ved UiA.
Totalt antall doktorgradsavtaler for universitetene i Norge og finansiering av disse
Herav
finansiert
over egen
budsjettramme
i
2007 2008 2009 2010 2011 2011
Andel
egen
finansierte
i 2011 [%]
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1 935 2 122 2 235 2367 2382 999 41,94
Universitetet for miljø- og biovitenskap 245 352 432 467 447 105 23,49
Universitetet i Agder - 89 109 122 130 59 45,38
Universitetet i Bergen 1 202 1 228 1 401 1489 1467 544 37,08
Universitetet i Nordland 113 72 63,72
Universitetet i Oslo 2 277 2 532 2 694 2824 2887 970 33,60
Universitetet i Stavanger 171 209 222 228 241 67 27,80
Universitetet i Tromsø 630 625 632 651 673 307 45,62
Sum 6 460 7 157 7 725 8148 8340 3123 37,41
Kilde: DBH
En vesentlig del av økningen i totall antall doktorgradsavtaler fra 2010 til 2011 skyldes at UiN er
innlemmet i statistikken. Ved de andre institusjonene er det relativt mindre endringer. Ved UiA er
45 % av doktorgradsavtaler finansiert gjennom egen budsjettramme, mens resten er finansiert på
andre måter. Utfordringen her er at vi både har mindre KD-stipendiatstillinger per vitenskapelige
9
Side 84

årsverk enn de andre institusjoner, og samtidig ikke har en større andel ekstern finansierte
doktorgradsavtaler (som for eksempel UiS har).
3.5. Uteksaminerte kandidater og gjennomstrømning på egne program
Uteksaminerte kandidater på egne program
2007 2008 2009 2010 2011
Fakultet for humaniora og pedagogikk 1 1 5 1 2
Nordisk språk og litteratur (går ut) 1 1 5 1
Litteraturvitenskap
Språkvitenskap
Religion, etikk og samfunn 2
Fakultet for kunstfag 1*
Utøvende rytmisk musikk
Fakultet for teknologi og realfag 1 2 3 6 6
Matematikkdidaktikk 1 2 2 3 1
Mobile kommunikasjonssystemer (går ut) 1 1 1
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 2 4
Mekatronikk
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 1 2
Informasjonssystemer
Internasjonal organisasjon og ledelse 1 2
Offentlig administrasjon
Sum 2 3 9 7 11
Kilde: DBH
*= Dr. Philos
UiA uteksaminerte sin første dr. philos- kandidat i 2011. 11 doktorgradskandidater ble uteksaminert i
2011, som er en økning fra 7 i 2010.
Gjennomstrømning - sammenligning med andre universiteter
2008 2009 2010 2011
Brutto
årsverk
totalt
Netto
årsverk
totalt
Brutto
årsverk
totalt
Netto
årsverk
totalt
Brutto
årsverk
totalt
Netto
årsverk
totalt
Brutto
årsverk
totalt
Netto
årsverk
totalt
Universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet 4,8 3,4 -0,7 3,4 4,9 3,4 4,5 3,4
Universitetet for miljø- og biovitenskap 5,3 3,7 5,3 3,7 5,0 3,8 4,8 3,7
Universitetet i Agder 4,8 4,7 5,7 4,4 4,0 3,4 4,0 3,6
Universitetet i Bergen 5,2 4,7 4,5 3,9 4,5 3,8 4,5 3,5
Universitetet i Oslo 6,0 5,1 4,6 3,8 4,7 3,8 4,9 3,9
Universitetet i Stavanger 3,4 3,2 3,9 3,4 4,5 3,7 3,9 3,1
Universitetet i Tromsø 6,0 3,9 4,8 3,8 5,3 3,8 4,9 3,9
Gjennomsnitt 5,1 4,1 3,1 3,7 4,8 3,7 4,6 3,6
Kilde: DBH
Statistikken viser at programmene ved UiA har kortere netto tidsforbruk enn gjennomsnittet ved de
øvrige universitetene. Dette gjelder både i 2010 og 2011. Tallgrunnlaget for UiA er små.
10
Side 85

3.6. Ansatte og stipendiater på eksterne program
UiA-ansatte (stipendiater og fast ansatte) på eksterne program - samtlige avtaler
Fakultet 2007 2008 2009 2010 2011
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 14 21 25 24 20
Fakultet for humaniora og pedagogikk 14 11 11 7 7
Fakultet for kunstfag 6 7 7 6 5
Fakultet for teknologi og realfag 25 26 22 21 21
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 20 15 20 16 12
Sum 79 80 85 74 65
Kilde: FS, rapporter til KD
Tabellen viser en nedgang i antall ansatte på eksterne program. Dette skyldes i hovedsak at vi tilbyr
flere ved egen institusjon.
UiA-ansatte (stipendiater og fast ansatte) på eksterne program – uteksaminerte
Fakultet 2007 2008 2009 2010 2011
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 4 3 1
Fakultet for humaniora og pedagogikk 5 3 1 5
Fakultet for kunstfag 1 1 1 1
Fakultet for teknologi og realfag 1 5 1 2 2
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 5 3 7 1 1
Sum 12 11 14 12 5
Kilde: FS, rapporter til KD
3.7. Mål og risikovurdering
11 doktorander ble uteksaminert ved UiAs egne program i 2011. Det er en økning fra 7 i 2010. Selv
om antall uteksaminerte dermed økte fra 2010 til 2011, vurderes det fremdeles som en risiko at vi
uteksaminerer færre enn det som kunne forventes ved normert tidsramme. Det er viktig at både
fakultetene og UiAs ledelse øker fokus på at doktorander gjennomfører innen tidsrammen.
Fremdeles regnes stillinger finansiert gjennom grunnbevilgningen som den viktigste kilden til
stipendiatstillinger. Det har ikke vært noen økning i antall stipendiatstillinger finansiert gjennom
grunnbevilgning fra 2010 til 2011 og det er uvisst om når UiA vil få økt bevilgning til slike stillinger.
Dersom UiA skal få flere stipendiatstillinger, vil det være nødvendig å sette fokus på å øke ekstern
forskningsfinansiering som inkluderer finansiering av stipendiatstillinger.
11
Side 86

4. Vitenskapelig publisering
4.1. Publikasjonspoeng
Datagrunnlaget for avsnittet om vitenskapelig publisering er tatt fra DBH på bakgrunn av registrerte
publikasjoner i Cristin (fra 2011). Alle norske institusjoner innen høyere utdanning (universiteter,
vitenskapelig høgskoler og høgskoler) leverer standardiserte tall til databasen. Publikasjonene er
kvalitetssikret gjennom fagfellevurdering og publisert i en poenggivende publiseringskanal.
Universitets- og høyskolerådet (UHR) er premissgiver for kriteriene som publikasjonene blir bedømt
etter for å inngå i DBHs database for vitenskapelig publisering.
Publikasjonspoeng per institutt og andel nivå 2 publisering
2008 2009 2010 2011
Nivå
2 (i
Nivå
2 (i
Nivå
2 (i
Nivå
Totalt 2 (i
Totalt pst.) Totalt pst.) Totalt pst.) pst.)
Universitetet i Agder 259,2 13,2 294,9 8,8 448,3 12,8 470,1 10,8
(uspesifisert enhet) 0,8 0,0 6,4 0,0 11,5 21,8 0,4 0
Fakultet for helse- og idrettsfag 14,3 15,8 25,9 9,3 40,8 14,7 37,7 8,6
Institutt for folkehelse, idrett og ernæring 2,7 17,1 6,9 10,6 16,9 26,4 16 10,5
Institutt for helse- og sykepleievitenskap 4,8 0,0 8,4 1,2 11,3 8,5 10,5 20,2
Institutt for psykososial helse 5,8 0,0 10,5 0
(uspesifisert enhet) 6,8 33,7 10,5 16,6 6,8 30,8 0,7 0
Fakultet for humaniora og pedagogikk 113,8 16,7 80,4 10,5 141,1 16,1 144,7 19,8
Institutt for fremmedspråk og oversetting 17,3 28,6 14,1 9,1 18,6 48,0 23,7 36,4
Institutt for nordisk og mediefag 36,5 11,1 15,8 9,2 47,3 5,3 46,6 13,7
Institutt for pedagogikk 16,5 0,0 9,2 4,7 14,2 0,0 31,4 27
Institutt for religion, filosofi og historie 43,3 30,8 40,8 13,8 46,9 28,5 42,5 12,7
(uspesifisert enhet) 0,2 0,0 0,5 0,0 14,1 16,2 0,5 0
Fakultet for kunstfag 1,7 0,0 8,4 42,9 3,0 0,0 15,2 52,6
Institutt for musikk 1,0 0,0 5,4 20,0 2,0 0,0 3,7 50
Institutt for visuelle og sceniske fag 0,7 0,0 3,0 100,0 0,0 0,0 11,5 54,5
(uspesifisert enhet) 1,0 0,0
Fakultet for teknologi og realfag 66,4 8,0 115,5 4,4 156,1 6,7 160,9 2,4
Institutt for matematiske fag 20,0 26,4 39,2 4,6 36,6 16,6 33,3 4,1
Institutt for naturvitenskapelige fag 2,2 0,0 7,2 4,7 8,4 2,5 6,8 24,3
Institutt for ingeniørvitenskap 5,4 2,7 11,2 8,8 27,9 5,4 64,4 1,8
Institutt for IKT 35,5 1,5 56,0 3,7 26,4 6,6 56,2 0,4
(uspesifisert enhet) 3,3 0,0 1,9 0,0 56,9 3,1 0,1 0
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 62,2 14,7 58,4 13,9 95,1 15,6 111,2 11,9
Institutt for arbeidsliv og innovasjon 6,2 12,8 16,3 14,8 11,8 45,1 17,3 14,6
Institutt for informasjonssystemer 13,8 9,3 8,4 13,1 18,8 8,8 31,4 6,7
Institutt for sosiologi, sosialt arbeid og velferdsfag 17,4 20,0 10,6 0,0 2,6 38,8 15,5 5,0
Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag 14,7 25,4 8,2 26,1 16,8 14,3 14,9 28,9
Institutt for økonomi 8,1 7,2 11,7 20,7 26,1 7,7 26,9 8,4
(uspesifisert enhet) 2,0 0,0 3,2 2,6 19,1 18,5
Institutt for utviklingsstudier 5,3 29,3
12
Side 87

UiA har 470,1 publiseringspoeng i 2011, som er en økning på 4,9 % i forhold til 2010. Den totale
økningen for hele sektoren var 9,5 %, hhv 9,4 % på universitetene og 13,2 % på de statlige
høgskolene.
Alle fakulteter unntatt Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har økt antall publikasjonspoeng.
Fakultet for kunstfag har 15 publikasjonspoeng i 2011, som er en stor økning i forhold til de siste
årene.
Når det gjelder publikasjoner i nivå 2-tidskrifter ligger UiA betydelig bak de andre universitetene. UiA
har 10,8 % av publikasjonene på nivå 2, mens gjennomsnitt ved de norske universiteter er22,9 %. De
statlige høgskolene har en andel i gjennomsnitt på 11,6 % på nivå 2.
Det er en stor variasjon mellom fakultetene og instituttene i publisering på nivå 2. Fakultet for
humaniora og pedagogikk og Fakultet for kunstfag har en høy andel nivå 2-publikasjoner, mens
Fakultet for teknologi og realfag har en andel på 2,4 % på nivå 2.
Antall publikasjoner pr. fakultet (UiA) på nivå 1 og 2 gjennom året 2011, samt prosentandel på nivå
2 (høyre akse).
500
60%
450
400
50%
350
300
250
200
150
40%
30%
20%
Nivå 2
Nivå 1
Nivå 2 (%)
100
50
10%
0
Helse HUMPED Kunst
TEK/real ØKSAM
0%
13
Side 88

Antall publikasjoner på nivå 1 og 2 (hele UoH-sektoren) gjennom årene 2004-2011, samt
prosentandel på nivå 2 (høyre akse).
16 000
25%
14 000
12 000
20%
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
15%
10%
5%
Nivå 2
Nivå 1
Nivå 2 (%)
0
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
0%
Antall publikasjoner på nivå 1 og 2 gjennom årene 2007-2011, samt prosentandel på nivå 2 (høyre
akse) ved UiA.
500
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
2007 2008 2009 2010 2011
25%
20%
15%
10%
5%
0%
Nivå 2
Nivå 1
Nivå 2 (%)
14
Side 89

Publikasjonspoeng per fagårsverk og førstestilling/postdoktor (2009-2011) – sammenlikning med
andre institusjoner
Publikasjonspoeng
pr. fagårsverk*
Publikasjonspoeng
pr. førstestilling**
Nivå 2 poeng pr.
førstestilling**
Institusjon 2009 2010 2011 2009 2010 2011 2009 2010 2011
Alle institusjoner 0,7 0,7 0,8 1,6 1,6 1,7 0,6 0,6 0,70
Universiteter 0,9 0,9 1,0 1,8 1,9 2,0 0,8 0,8 0,87
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 0,9 0,8 0,9 2,0 1,9 2,0 0,9 0,8 0,87
Universitetet for miljø- og biovitenskap 0,7 0,7 0,7 1,2 1,4 1,4 0,4 0,5 0,37
Universitetet i Agder 0,5 0,8 0,9 1,0 1,5 1,6 0,2 0,5 0,35
Universitetet i Bergen 0,9 1,0 1,0 1,7 1,8 1,8 0,8 0,8 0,88
Universitetet i Nordland 0,5 1,0 0,38
Universitetet i Oslo 1,1 1,1 1,2 2,3 2,3 2,5 1,1 1,0 1,23
Universitetet i Stavanger 0,7 0,8 0,9 1,4 1,4 1,6 0,5 0,5 0,72
Universitetet i Tromsø 0,7 0,7 0,8 1,4 1,4 1,6 0,6 0,5 0,70
Statlige høyskoler 0,3 0,3 0,3 0,9 0,8 0,9 0,2 0,2 0,23
Statlige vitenskapelige høyskoler 0,6 0,7 0,7 1,2 1,5 1,4 0,5 0,6 0,61
Private høyskoler 0,4 0,4 0,5 1,3 1,2 1,4 0,2 0,3 0,33
Private vitenskapelige høyskoler 0,8 0,8 0,9 1,4 1,4 1,5 0,4 0,4 0,49
Kilde: DBH
*Fagårsverk: alle vitenskapelig ansatte inkl. midlertidig stilling og direkte støttefunksjoner som eks.
bibliotekarer
**Førstestilling: omfatter førstelektorer, førsteamanuenser, professor (II), dosent, postdoktor og forsker
Tabellen viser at det er en vekst i publiseringspoeng pr. fagårsverk og vekst pr. førstestilling. Tabellen
viser en nedgang pr. førstestilling i forhold til nivå 2 fra 2010-2011.
Topprangerte enheter (>4 årsverk) etter publikasjonspoeng 2011
Indikatorer
Pubpoeng pr. førstest/postdoc/forsker
År
Ikke sektorinndelt 2011
Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging, UiS 5.7
Seksjon for idrettsmedisinske fag, NIH 4.9
ARENA-Senter for europaforskning, UIO 4.8
Norsk senter for barneforskning, NTNU 4.7
Centre of Mathematics for Applications, UIO 4.4
Avdeling for helse- og sosialfag, HIST 4.4
Senter for atferdsforskning, UiS 4.2
Seksjon for kultur og samfunn, NIH 4.1
Fjellhaug Internasjonale Høgskole (uspesifisert underenhet), FM 4.1
Det teologiske menighetsfakultet (uspesifisert underenhet), MF 4.0
Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UIO 4.0
Nordisk institutt for sjørett, UIO 3.9
Institutt for energi- og prosessteknikk, NTNU 3.7
Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, UIA 3.6
Kulturhistorisk museum, Arkeologisk seksjon, UIO 3.6
Kilde: DBH
15
Side 90

Øvrige institutter fra UiA som er blant de 50 største miljøene i forhold til publisering:
38. plass: Institutt for ingeniørvitenskap, UiA
39. plass: Institutt for informasjonssystemer, UiA
41. plass: Institutt for visuelle og sceniske fag, UiA
4.2. Publikasjonsformer
Publikasjonsformenes prosentandeler av publikasjonspoengene 2004-2011, hele UoH-sektoren
Publikasjonsformenes prosentandeler av publiseringspoengene 2004-2011.
100%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
Kilde: DBH
2007 2008 2009 2010 2011
Monografier
Antologiart.
Tidsskriftsart.
100%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
2008 2009 2010 2011
Kilde: DBH
Monografier
Antologiart.
Tidsskriftsart.
UiA har en markert økning i antologiartikler siste året og nedgang i monografier og tidsskriftartikler.
Dette skiller seg ut i forhold til det nasjonale bildet som har en motsatt utvikling, økning i
tidsskriftartikler og nedgang i antologiartikler.
16
Side 91

4.3. Mål og risikovurdering
Ifølge strategisk plan skal UiA innen 2015 ha fordoblet antall publikasjonspoeng i forhold til 2008,
dvs. 518 poeng i 2015. Etter et stort hopp fra 295 poeng i 2009 til 448 poeng i 2010, har den positive
trenden fortsatt med en økning til 470 poeng i 2011. Det er 5 % mer enn i fjor. UiA er dermed godt på
vei til å nå målet i forhold til Strategisk Plan. Universitets strategiplan peker også på at UiA skal legge
til rette for publisering i anerkjente norske og internasjonale kanaler. Når det gjelder andel
publikasjoner i de mest prestisjefulle kanalene (nivå 2-tidskrifter) har vi gått svakt ned fra 13 % i 2010
til 11 % i 2011. I gjennomsnitt utgjør nivå 2-publikasjoner 23 % av de norske universitetenes
publikasjoner, så her ligger vi betydelig under gjennomsnittet.
17
Side 92

5. Ekstern finansiert virksomhet
5.1. Norges forskningsråd og Regionaleforskningsfond Agder
Antall NFR-søknader fra UiA i perioden 2009-2011
2009 2010 2011
Fakultet Søkt Innvilget Søkt Innvilget Søkt Innvilget
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 3 0 3 0 3 0
Fakultet for humaniora og pedagogikk 10 4 4 1 21 5
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 12 4 10 3 6 5
Fakultet for teknologi og realfag 12 3 18 4 14 1
Fakultet for kunstfag 1 0 0 0 0 0
Universitetet i Agder 2 2 0 0 2 2
Totalt 40 13 35 8 46 13
Kilde: Norges forskningsråd. Tabellen inkluderer ikke søknader som er trukket. Tabellen inkluderer 2011-
søknader som er mottatt, men ikke behandlet i NFR per april 2012.
Det er fremdeles stor variasjon mellom fakultetene når det gjelder aktivitet i NFR, og aktiviteten
varierer også mye fra år til år. Totalt ved UiA har vi hatt en økning i antall søknader fra 2010-2011,
dette skyldes i hovedsak en stor økning fra Fakultet for humaniora og pedagogikk. Fakultet for
teknologi og realfag har hatt en svak nedgang, og Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har
hatt nedgang siden 2009. De fleste fakultetene har lav innvilgelsesprosent, og det kan være et behov
for å se nøyere på årsakene til dette. Det er fremdeles et stort potensiale i å søke NFR, og mest
sannsynlig også i kvaliteten på søknadene.
Søknadsaktivitet 2009-2011 (i 1 000 kr)
2009 2010 2011
Midler søkt per fakultet Søkt Innvilget Søkt Innvilget Søkt Innvilget
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 20 312 0 20 949 0 7 263 0
Fakultet for humaniora og pedagogikk 32 998 5 623 10 279 10 204 924 4 204
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 44 636 1 375 30 308 3 887 11 483 267
Fakultet for teknologi og realfag 89 909 923 70 763 225 211 885 130
Fakultet for kunstfag 4 995 0 0 0 0 0
Universitetet i Agder 1 265 1 265 5 500 5 500
Totalt 194 115 9 186 132 299 4 122 441 055 10 101
Kilde: Norges forskningsråd. Tabellen inkluderer 2011-søknader som er mottatt, men ikke behandlet i NFR per
april 2012.
Fakultet for humaniora og pedagogikk fikk innvilget ett FRIPRO-forskerprosjekt gjennom fellesløft i
2011. For øvrig er det stort sett tildelinger til personlig stipend og arrangementsstøtte, samt
kategorien Annen støtte. Det er i hovedsak små tildelinger på hvert prosjekt. Dersom UiA skal kunne
øke sin eksterne finansiering fra Forskningsrådet, er vi avhengige av flere tildelinger til
forskerprosjekter.
Den store økningen i søknadssum fra 2010-2011 er i hovedsak grunnet to SFF-søknader (Senter for
fremragende forskning). En søknad ble sendt fra UiAs toppforskningsmiljø MULTIKUL (Multimodalitet
og kulturendring) og en fra Institutt for IKT sammen med Institutt for Informasjonssystemer og
Senter for Utviklingsstudier om et Senter for integrert krisehåndtering. Begge to fikk en god første
18
Side 93

evaluering, og vi får svar i mai 2012 om disse går videre til steg 2. En endelig avgjørelse av steg 2-
søknader forventes i slutten av 2012.
I tillegg til de søknadene og innvilgede prosjekter som er angitt ovenfor, er UiA også med som
samarbeidspartner i prosjekter der andre institusjoner er prosjektleder. For eksempel er Fakultet for
humaniora og pedagogikk og Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap involvert i en PRAKUTsøknad
via Høgskolen i Sogn og Fjordane som fikk tildelt rundt 11 millioner i april 2012. UiA er også
sentral i flere prosjekter i Regionalt Forskningsfond Agder, der bedrifter står som søker.
UiA: Antall og andel søknader, antall og andel innvilgede prosjekter og innvilgelsesprosent per
virkemiddel 2006-2009
UiA
Universitetene
Ant.
søkn.
Andel
søkn.
Ant.
prosj.
Andel
prosj.
Innvilg.
%
Ant.
søkn.
Andel
søkn.
Ant.
prosj.
Andel
prosj.
Innvilg.
%
Brukerst.
3 2,9 1 4,2 33,3 % 166 2,6 84 5,5 50,6 %
innovasjonsprogram.
Fri prosjektstøtte 28 26,9 4 16,7 14,3 % 2849 45,3 455 29,9 16,0 %
Grunnforskningsprogram 9 8,7 2 8,3 22,2 % 614 9,8 209 13,7 34,0 %
Handlingsrettede
35 33,7 9 37,5 25,7 % 1215 19,3 306 20,1 25,2 %
program
SFF/SFI 0 0,0 0 0,0 0,0 % 39 0,6 13 0,9 33,3 %
Store program 11 10,6 2 8,3 18,2 % 916 14,6 312 20,5 34,1 %
Strategisk inst.støtte 10 9,6 3 12,5 30,0 % 113 1,8 58 3,8 51,3 %
Systemtiltak 3 2,9 3 12,5 100, % 32 0,5 21 1,4 65,6 %
Vit.sk.utst., datab., saml. 5 4,8 0 0,0 0,0 % 348 5,5 66 4,3 19,0 %
104 100 24 100 23,1 % 6292 100 1524 100 24,2 %
Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011, Kunnskapsdepartementet
I følge Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011 var ikke innvilgelsesprosenten ved
UiA særlig lavere enn for de andre universitetene samlet sett (23,1 % vs. 24,2 %) i årene mellom 2006
og 2009. Ser vi nærmere på tallene viser det seg at vi skårer lavere på programmene innenfor
brukerstyrt innovasjon, grunnforskningsprogrammene, og de såkalte store programmene. Vi venter
ikke at UiA sin innvilgelsesprosent innenfor disse programmene har økt særlig de siste årene, og det
vil bli spennende å se hvordan innvilgelsesprosenten totalt sett har utviklet seg. Vi skåret høyt på
systemtiltak i denne perioden, bl.a. gjennom tildelinger til prosjektetableringsstøtte PES og
gaveforsterkninger.
NFR-inntekter ved universiteter 2007-2010 (i 1000 kr)
Universitet 2007 2008 2009 2010 2011
Inntekt
Inntekt
per UFFstilling
Inntekt
Inntekt
per UFFstilling
Inntekt
Inntekt
per UFFstilling
Inntekt i
1000 kr
Inntekt
per UFFstilling
Inntekt i
1000 kr
Inntekt
per UFFstilling
Norges teknisk-naturvit.
universitet 479 498 202,3 513 628 196,9 581 158 206,9 648 969 215,5 628 364 203,2
Universitetet for miljø- og
biovitenskap 124 820 200,6 133 067 224,0 134 792 217,1 145 640 259,6 145 147 257,2
Universitetet i Agder 16 267 35,0 25 111 47,9 29 760 54,6 24 189 43,6 21 040 39,2
Universitetet i Bergen 411 490 224,8 331 805 172,5 358 917 183,8 348 701 182,4 361 962 190,4
Universitetet i Nordland 14 943 45,6
Universitetet i Oslo 591 192 194,9 641 450 210,8 649 492 206,7 618 626 210,9 666 495 208,4
Universitetet i Stavanger 21 603 39,8 30 288 51,3 26 823 43,4 28 508 46,6 24 203 38,8
Universitetet i Tromsø 143 943 115,9 176 975 111,2 213 680 140,5 190 847 141,1 176 785 128,7
Kilde: DBH/Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011
19
Side 94

Tabellen over viser klart at UiA og UiS ligger langt under de andre universitetene når det kommer til
NFR-inntekter, både totalt og per UFF-stilling (Undervisnings-, Forsknings,- og Formidlingsstilling).
Regionale forskningsfond Agder
Stortinget etablerte i 2010 syv regionale forskningsfond (RFF), deriblant Regionale forskningsfond
Agder. Regionale forskningsfond var et nytt virkemiddel for nærings- og kunnskapsutvikling i
regionene. Regionale forskningsfond skal være et redskap for å støtte opp under regionens
prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats, og fondene skal finansiere
forskningsprosjekter både i næringsliv og offentlig sektor (Utredningsrapport om regionale
forskningsfond, 2009).
Antall søknader til RFF fra UiA i perioden 2010-2011
2010 2011
Fakultet Søkt Innvilget Søkt Innvilget
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 1 1 0 0
Fakultet for humaniora og pedagogikk 0 0 0 0
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 1 1 0 0
Fakultet for teknologi og realfag 7 5 4 1 1
Fakultet for kunstfag 0 0 0 0
Totalt 9 7 4 1
Kilde: UiA/Forskningssekretariatet
Søknadsaktivitet RFF 2010-2011 ( i 1 000 kr)
2010 2011
Midler søkt per fakultet Søkt Innvilget Søkt Innvilget
Fakultetet for helse- og idrettsvitenskap 8 000 8 000 0 0
Fakultet for humaniora og pedagogikk 0 0 0 0
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 200 200 0 0
Fakultet for teknologi og realfag 1 036 676 1 300 400 2
Fakultet for kunstfag 0 0 0 0
Totalt 9 236 8 876 1 300 400
Kilde: UiA/Forskningssekretariatet
Antall søknader til RFF har gått ned fra 2010 til 2011. I 2011 er det kun sendt søknader fra Fakultet
for teknologi og realfag. Dette grunnes de tematiske utlysningene fra RFF, som kun var relevant for
miljøet ved teknologi og realfag. Det har vært lang saksbehandlingstid for søknadene til RFF, per mars
2012 var det én av fire søknader som hadde blitt innvilget, to hadde fått avslag.
1 Én søknad fra 2011 er ikke ferdigbehandlet per mars 2012
2 Én søknad fra 2011 er ikke ferdigbehandlet per mars 2012
20
Side 95

5.2. EU
Det 7. rammeprogram (FP7) som startet i 2007 er verdens største forskningsprogram med et budsjett
på ca. 50 milliarder EURO. Tematisk dekker FP7 de fleste forskningsområder selv om programmet har
et klart fokus på de store samfunnsutfordringene som helse, energi, IKT, miljø osv. FP7 har allokert
25 % av budsjettet til bottom-up prosjekter hvor alle temaer er relevante, i programmene People og
Ideas.
En stigende læringskurve gjennom FP7 (som slutter i 2013) vil gjøre oss så godt rustet som mulig til
neste rammeprogram Horizon 2020 som går fra 2014 til 2020. I perioden frem til 2020 vil budsjettet
vokse til ca. 80 milliarder EURO og aktivitetene i randsonen av Horizon 2020 vil vokse ytterligere. En
vesentlig del av Norges forskningsmidler vil kanaliseres til aktiviteter i Horizon 2020 og de
omkringliggende aktiviteter. Derfor blir det i neste periode enda viktigere å se mot Europa og verden.
Ser man på UiAs innsats i FP7 i 2012, er det positive at det har vært søkt midler innen alle
særprogrammene; Cooperation, People, Capacities og Ideas. Forskere ved alle fem fakulteter har
vært med på prosjektsøknader. Det skulle gjerne ha vært større gjennomslag på de søknadene som
er sendt, men vi er optimistiske og håper på det beste for 2012- og 2013- utlysningene.
Antall søknader fra UiA i perioden 2008-2011
2008 2009 2010 2011
Søknader sendt per
fakultet Søkt Innvilget Søkt Innvilget Søkt Innvilget Søkt Innvilget*
Fakultet for helse- og
idrettsvitenskap 0 0 1 0 0 0 0
Fakultet for humaniora og
pedagogikk 0 0 1 0 0 0 1
Fakultet for økonomi og
samfunnsvitenskap 1 0 4 0 1 1 2
Fakultet for teknologi og
realfag 2 0 10 1 5 1 8 1
Fakultet for kunstfag 0 0 0 0 0 0 1
Totalt 3 0 16 1 6 2 12 1
Kilde:NFR/UiA – Tallene tar utgangspunkt i pålydende år FP7-utlysinger (t.o.m. 01.03.12)
* Det finnes ikke data om svar på alle søknader ennå.
Tabellen viser hvor mange søknader som UiA har deltatt på per fakultet. Fakultet for teknologi og
realfag har vært mest aktive og deltatt på 25 prosjektsøknader. Det tilsvarer ca. 70 % av alle søknader
fra UiA. Etter kommer Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap med 8 prosjektsøknader. Det er
per 1. mars 2012 innvilget fem prosjekter til UiA i FP7.
Inntekter fra EUs forskningsprogram 2008-2011
EU/FP7 inntekter per institusjon
2008 2009 2010 2011
Inntekt per
Inntekt per
Inntekt per
Inntekt per
Inntekt UFF stilling Inntekt UFF stilling Inntekt UFF stilling Inntekt UFF stilling
NTNU 43 624 000 32 400 17 545 000 12 400 69 165 000 23 000 73 230 000 20 100
UMB 5 842 000 17 400 10 094 000 29 300 5 247 000 9 400 9 660 000 14 200
UiA 481 000 1 800 2 405 000 8 400 240 000 400 2 217 000 1 300
UiB 12 609 000 11 300 31 894 000 27 800 46 430 000 24 300 47 011 000 23 600
UiN 372 000 1 536 000 3 600
UiO 51 883 000 28 300 71 512 000 39 000 50 359 000 16 400 92 658 000 28 100
UiS 2 622 000 8 600 2 003 000 6 000 4 345 000 7 100 9 113 000 15 300
UiT 14 944 20 700 14 835 000 20 200 9 011 000 6 700 24 308 000 16 600
Kilde: DBH og Tilstandsrapporten
21
Side 96

Tabellen viser utviklingen i inntekter fra EUs forskningsprogram fra 2008-2011. UiA har lave inntekter
fra EU i hele perioden og kommer klart dårligst ut sammenlignet med de andre universitetene.
Tabellen viser også store variasjoner i inntektene per institusjon, men at spesielt de tre store
universitetene har flest inntekter fra EU. UiS har hatt en spesiell positiv fremgang etter mange års
fokus på EU-midler. UiA har tre prosjekter som er godkjent for finansiering i løpet av 2011-2012 som
ikke vil få regnskapsførte inntekter før 2012.
Antall søknadsdeltakelser på universitetene for 2007-2012
Fordelingen av norske deltakelser og koordinatorer på universitetene
Pr. mars 2011. Alle programmer D eltaker
ko rtnavn
A nt N O
deltakelser i
SØKN A D ER
A nt N O
deltakelser i
IN N ST ILT E
P R OSJEKT ER
Norske universiteter har deltatt i over tusen søknader og har vært koordinator på over 300. Den
gjennomsnittlige suksessraten er god (20,5 %) og i toppen i Europa. Norge gjør det spesielt bra innen
miljø-, energi- og SMB-programmet. UiS har en høy suksessrate på 26,5 % på 34 søknadsdeltakelser.
Det er verdt å merke seg at de tre store universitetene står for nesten 80 % av all søknadsdeltakelse
fra de norske universitetene.
UiAs deltakelse i EUs forskningsprogram per program
Suksessrate
deltakelser i
%
A nt N O
ko o rdinato rer i
SØKN A D ER
A nt N O
ko o rdinato rer
i IN N ST ILT E
P R OSJEKT ER
N O
ko o rd.andel
deltakelser i
SØKN A D ER
N O
ko o rd.andel
deltakelser i
IN N ST ILT E
P R OSJEKT E
R
UiS 34 9 26,50 % 10 1 29 % 11 %
UiT 85 22 25,90 % 19 3 22 % 14 %
UiB 255 62 24,30 % 91 18 36 % 29 %
UiO 350 70 20,00 % 108 20 31 % 29 %
NTNU 313 57 18,20 % 80 12 26 % 21 %
UMB 83 13 15,70 % 13 1 16 % 8 %
UiA 29 3 10,00 % 2 1 7 % 33 %
Totalt universiteter 1 149 236 20,50 % 323 56 28 % 24 %
Kilde: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2011 (skal oppdateres)
FP7: Antall deltakelser, søkt støtte og koordinatorer UiA (eksl. EUROSTARS)
Per 1/3/2012
Program kortnavn
Ant NO
deltakelser i
SØKNADER
DELTAKELSER
Ant NO
deltakelser i
INNSTILTE
PROSJEKTER
Suksessrate
deltakelser i
%
Søkt støtte NO
Deltaker
(mill.euro)
Søkt støtte NO
Deltaker
(mill.euro)
Finansiell
sukessrate i %
KOORDINATORER
Ant NO
koordinatorer i
SØKNADER
Ant NO
koordinatorer i
INNSTILTE
PROSJEKTER
HEALTH 1 1 100% 0,2 0,2 100%
ICT 17 6,5
SSH 3 0,5
TRANSPORT 1 0,5
SECURITY 3 1 33% 2,0 0,5 25%
Sum Cooperation: 25 2 8% 9,2 0,7 8%
SME 1 0,0
SiS 4 0,5
INCO 1 0,0
Sum Capacities: 6 0,5
ERC/Ideas 1 2,5 1
MCA/People 3 2 67% 0,4 0,4 100% 1 1
Sum alle programmer: 35 4 12% 12,5 1,1 9% 2 1
Ekskl. 1.trinnssøknader ved totrinnsprosesser og ugyldige søknader.
Kilde: Ecorda (Kommisjonen).
SØKT STØTTE
UiA har et godt mangfold av deltakelse i diverse programmer under rammeprogrammet. Vi er godt
representert innen de fire tematiske programmer Cooperation, People, Capacities og Ideas.
Cooperation, som er det tematiske programmet for samfunnsutfordringene, er naturlig der flest
søknader er sendt. Innenfor Cooperation er halvdelen av alle søknadene fra UiA sendt til ICT
programmet, med deltakelse fra Institutt for IKT, Informasjonssystemer og Ingeniørvitenskap.
22
Side 97

5.3. Mål og risikovurdering
Styringsparametere fra Kunnskapsdepartementet
2008 2009 2010 2011 Mål 2012
Forskningsrådets tildelinger per 43 441 54 089 43 179 38.690 45.000
undervisnings-, forsknings- og
formidlingsstilling
Tildelinger fra EU per
900 5 340 2 082 1.819 2.100
undervisnings-, forsknings- og
formidlingsstilling
Kilde: Plan 2012. Tallene avviker litt fra tallene i Tilstandsrapporten for høyre utdanning 2012 for UiA. Det er
avhengig av hvordan regnskap rapporteres.
I sin tiltaksplan for 2011 hadde UiA som mål å komme opp i 60 000 kroner i tildelinger fra
Forskningsrådet per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling. For EU finansiering var 2011-
målet 4 000. Som en ser av tabellen var man langt fra å nå målet. Målene for 2012 har blitt
nedjustert, men UiA har fremdeles store ambisjoner når det gjelder å innhente ekstern finansiering
av sin forskning. I følge UiAs tiltaksplan for 2012 skal UiA legge til rette for at sentrale
forskningsmiljøer ved UiA får prosjektstøtte fra EU, samt gi god administrativ støtte til utarbeiding av
søknader om norsk og internasjonal forskningsfinansiering. Utfordringen her er at det kreves høy
kvalitet for å nå opp i nasjonale og internasjonale konkurranser. For å oppnå den høye kvaliteten må
en forsker kunne bruke forskningstid for å utvikle gode prosjekter. Det er viktig at engasjerte forskere
kan samle flere rundt en prosjektide og kan bygge opp velfungerende forskningsgrupper med
nasjonale og internasjonale nettverk, som kan sette i gang større initiativer. Det er vanskelig for UiAforskerne
å nå opp i åpen konkurranse når de kan bruke mindre tid på prosjektsøknader enn sine
kollegaer ved eldre universiteter.
23
Side 98

6. Styrets satsingsområder
Styret har vedtatt tre faglige toppsatsingsområder som får tilført strategiske ressurser for å utvikle
seg til ledende forskningsmiljøer. Områdene er Fornybar energi(vedtatt i februar 2009, S-sak 9/09),
MULTIKUL (multimodalitet og kulturendring) (vedtatt i desember 2009, S-sak 157/09) og eHelse
(vedtatt i februar 2011, S-sak 8/11). eHelse er et tverrfakultært samarbeid mellom tre fakulteter.
I 2011 ble det sendt to søknader om Senter for fremragende forskning til NFR. En innen
toppsatsingsområdet MULTIKUL og en om Senter for integrertkrisehåndtering som er et samarbeid
mellom Institutt for IKT, Institutt for Informasjonssystemer og Senter for Utviklingsstudier. Styret har
uttrykt institusjonens støtte og anerkjennelse til dette miljøet (S-sak 7/12).
De ansvarlige fakulteter har blitt bedt om å rapportere om toppsatsingsområdene og under følger
rapport om MULTIKUL, eHelse og Krisehåndtering. Det er ikke blitt rapportert om Fornybar energi.
MULTIKUL (multimodalitet og kulturendring)
MULTIKUL har arrangert to oppstartsseminarer, to skriveseminarer for ph.d-kandidater og vit.
ansatte samt 5 andre seminarer både felles og for forskningsgruppene.
MULTIKUL har også arrangert 2 konferanser og 1 ph.d.-kurs. Et nytt kurs er utviklet for 2012, med
finansiering av NAFOL. I tillegg veiledes det innenfor forskningsfeltet på masteroppgaver i nordisk,
engelsk og samfunnskommunikasjon.
I løpet av 2011 har MULTIKULs forskere presentert 35 papers på nasjonale og internasjonale
konferanser. De har publisert 24 artikler i antologier og tidsskrifter, 2 monografier/fagbøker og
redigert 2 antologier. En antologi fra miljøet (fra 2010) er oversatt til dansk, og de redigerer ett
online tidsskrift.
MULTIKUL har ca. 30 forskere tilknyttet, noen mer dedikerte enn andre. De er organisert i fire
forskergrupper, og en del medlemmer er knyttet til flere av gruppene. De fire forskergruppene er:
Medie- og allmennkultur, Multimodalitet og læring, Early Modern Research Group og Late Modern
Research Group. Fagmiljøet favner bredt; den store utfordringen er å knytte gruppene sammen i
felles teoriutvikling, og å bygge forskningsmiljøet midt i en travel hverdag.
Rekruttering: 4 stipendiater og 2 fast ansatte på ph.d.-program har vært knyttet til Multikulgruppene
(for to av stipendiatene gikk perioden ut i 2011). En post.doc. knyttet til Multikul er under tilsetting;
de åtte søkerne viser gledelig internasjonal spredning.
I løpet av året har MULTIKUL-forskere hatt kontakt med kolleger fra en rekke nasjonale og
internasjonale universiteter.
To søknader ble i 2011 sendt til NFRs program Utdanning 2020: “Higher education and adult learning
through digital design” og “Reading, writing and digital competence as basic skills in teacher
education” (i samarbeid med Senter for pedagogisk tekst, Høgskolen i Vestfold). Ingen av dem fikk
midler i den harde konkurransen, men fakultetet arbeider videre med finansiering og justering.
I juni ble det sendt søknad om å bli Senter for fremragende forskning til NFR. Vurderingen var positiv,
med 6 – excellent som samlet karakter. I mai 2012 blir det avgjort om man kommer med i siste
runde. Arbeidet med prosjektbeskrivelsen har bidratt positivt til å utvikle MULTIKULs profil. I
forbindelse med søknaden er det knyttet nettverkskontakter som vil bli invitert til en workshop i mai
2012 for å videreutvikle prosjektbeskrivelsen og spesifisere nærmere former for nettverkssamarbeid.
Som satsingsområde ved UiA har MULTIKUL et budsjett på kr. 1 500 000 til rådighet. Over halvparten
av dette går med til å lønne to eksterne professor II-stillinger (hver 20 %) og en koordinator/forsker i
100 % stilling. Denne stillingen ble besatt fra sommeren 2011.
24
Side 99

Driftsbudsjettet gir mulighet for å arrangere konferanser og forskerkurs. Videre gir driftsbudsjettet
mulighet for å invitere gjesteforskere. I 2011 har ikke MULTIKUL tatt imot gjesteforskere på
langvarige opphold, men i stedet er eksterne kolleger invitert til korte besøk i forbindelse med
interne seminarer. Driftsmidler til reiser, konferansedeltakelse og litteraturinnkjøp har vært utlyst
blant forskergruppenes medlemmer, og har fått god spredning. På grunn av ubrukte lønnsmidler går
MULTIKUL ut av 2011 med et solid overskudd. Det vil bli brukt til frikjøp av tid til forskning for
medlemmene i forskergruppene.
Fakultetet bidrar med viktig administrativ og praktisk støtte, bl.a. til utarbeiding av søknader,
økonomistyring og konferansearrangement.
eHelse
Senteret er et tverrfakultært samarbeid mellom Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap,
Fakultet for teknologi og realfag og Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. De involverte registrerer
sine publikasjoner på sine respektive enheter. Senteret er i en oppbyggingsfase, og den
vitenskapelige aktiviteten har stort sett vært knyttet til presentasjoner på fagmøter, work-shops og
konferanser. Slik er senterets mål for vitenskapelige publikasjoner uttrykket i strategiplan for 2011-
2015: “Det er et viktig mål for senteret å publisere vitenskapelige arbeider i fagfellevurderte
journaler og forskningskonferanser.”
Og videre: “Det er et mål å opprettholde stor aktivitet med høy forskningsmessig kvalitet. Det
forutsetter kontinuerlig arbeid for å sikre ekstern finansiering. Dette arbeidet må videreføres i
perioden, med sikte på å få etablert en strategisk masse av prosjekter.”
Planer for rekruttering: Fakultet for helse- og idrettsvitenskap vil prioritere høyt et professorat innen
eHelse som ønskes finansiert via Ugland-gaven.
Studieportefølje: Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har et tverrfaglig erfaringsbasert
masterprogram i Helse- og sosialinformatikk i samarbeid med Fakultet for teknologi og realfag og
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Dette rekrutterer jevnt bra med studenter. Ph.d.-
program i Helsevitenskap ble startet opp i 2011, og en av kandidatene her er rekruttert med
bakgrunn i mastergrad i Helse- og sosialinformatikk (stipendiat finansiert av RFF-Agder).
Senteret har samarbeid med universitetene i Ålborg, Nebraska og Sterling. Det vil bli jobbet videre
med å utvide samarbeidet og lage et internasjonalt konsortium med flere nasjonale og internasjonale
partnere.
Det største prosjektet som ble innvilget i 2011 som senteret er involvert i er RFFA- prosjektet
«samhandling uten grenser» som skal gå over 4 år. Senteret er involvert i prosjektet «Bo trygt og
godt hjemme» sammen med Kristiansand kommune på vegne av OSS og Knutepunkt Sørlandet.
Kompetansetilskudd fra Husbanken sammen med Nøtterøy kommune ble fullført des. 2011. I tillegg
er senteret involvert i flere prosjekter av ulik størrelse med ulike partnere i kommuner, næringsliv,
SINTF og SSHF. Senteret har vært i flere søknader som har vært sendt inn. Det vil være økt fokus på
EU-søknader fremover. En felles søknad fra UiA til NFR angående samhandlingsreformen er et mål i
2012.
Det er dannet en E-helseallianse i Agder som eHelse senteret er med i. Denne alliansen er et
samarbeid mellom aktører fra forskningsinstitusjoner, private og offentlige miljøer som ønsker å
utvikle og å ta i bruk nye e-helseløsninger. Det samarbeides med mange av kommunene i Agder og
det kommer stadig nye forespørsler. Det gjelder både omvisning, undervisning og prosjekter. Det er
nær kontakt med SSHF og deler av næringslivet. Planen er å få flere bedrifter inn for å bruke
smarthuset og labben på UiA Grimstad.
25
Side 100

Krisehåndtering - Centre for Crisis Management (CIEM)
Institutt for IKT sammen med institutt for informasjonssystemer og Senter for utviklingsstudier fikk
fremragende tilbakemeldinger på sin søknad om Centre for Crisis Management, som også er
interfakultært samarbeidsprosjekt. Man oppnådde en overall score på 7 (exeptionally good) på
søknaden jfr. poengtildelingskriteriene til det eksterne ekspertpanelet.
26
Side 101

7. Forskningsformidling
Universitetsloven slår fast at universiteter skal – i tillegg til å tilby høyere utdanning og utføre
forskning og utviklingsarbeid – også ”formidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse for
prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater,
både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og
næringsliv”.
Formidling av forskningsmetoder og -resultater gjennom både undervisning, vitenskapelig publisering
og mer allmennrettet formidling er en viktig del av forsknings- og utviklingsarbeidet. Universitetet
skal tilrettelegge for god tilgjengelighet av forskningsresultater gjennom ulike typer formidling og
deltakelse i den offentlige debatten. Dette kapitlet handler om UiAs formidlingstiltak og -aktiviteter i
2011.
7.1. Formidlingsmodul og formidlingsarkiv
Universitetet i Agder har innført med virkning fra budsjettåret 2009 en insentivordning for å
stimulere til økt formidlingsaktivitet. Dette ble gjort gjennom avsetning av et fast beløp, 2,7 mill kr til
fordeling på fakultetene, avhengig av innrapportert aktivitet på området.
Spørsmålet om hva som skal telle med i en formidlingsmodul kan gjøres til gjenstand for lange
diskusjoner, utvikling av omfattende administrative rutiner og leting etter kriterier for rettferdighet.
Et førende prinsipp ved innføringen av resultattildelingen har vært at dette ikke skulle medføre store
administrative kontrollsystemer som ville innebære kostnader som ville overgå de avsatte midler til
fordeling. UiA bruker nå dokumentasjonssystemet Cristin for registrering av vitenskapelig
produksjon. Cristin rommer muligheter for å rapportere resultater av faglig arbeid i mange ulike
kategorier, og et utvalg av disse kategoriene inngår i formidlingsmodulen.
UiA har vært foregangsinstitusjon i sektoren for stimulering av formidlingsaktivitet. Tilsvarende
ordninger finnes også ved enkelte institutter og underavdelinger ved NTNU. Ordningen har blitt lagt
merke til ved andre akademiske institusjoner, men til nå er det bare Universitetet i Stavanger som
har innført et tilsvarende insentiv etter modell fra UiA.
Formidlingspoeng 2008 -2011
Fakultet
poeng
2008
andel
[%]
poeng
2009
andel
[%]
poeng
2010
andel
[%]
poeng
2011
andel
[%]
Fakultet for helse- og
159 16 154 17 152 17,5 181 14,5
idrettsvitenskap
Fakultet for humaniora og 445 46 437 48 316 36,5 451 36,2
pedagogikk
Fakultet for kunstfag 21 2 17 2 18 2 41 3,3
Fakultet for teknologi og realfag 159 16 156 17 208 24 339 27,2
Fakultet for økonomi og
189 19 139 15 97 11 233 18,7
samfunnsvitenskap
UiA, annen registrering 79 9
sum 973 903 870 100 1245 100
Kilde: ForskDok/Cristin
Antall registrerte formidlinger viser en gledelig oppgang fra 2010 til 2011. Hva som er den direkte
årsak til dette er vanskelig å avgjøre eksakt. Noe av økningen kan skyldes økt grad av bevissthet
omkring ordningen, med den følge at man har blitt mer påpasselig med å registrere aktiviteter.
Økningen er imidlertid så stor at den er nærliggende å anta at det også skyldes økt
formidlingsaktivitet. Hvis man betrakter underliggende tall, så viser de at ansatte ved UiA har skrevet
27
Side 102

70 kronikker i riksdekkende og regional dagspresse i løpet av 2011. Alle basert på kunnskap og
faglighet knyttet til opphavets faglige stilling ved universitetet. Størst aktivitet er det i kategorien
«populærvitenskapelige foredrag» med 364 formidlinger. Det er Formidlingsavdelingens vurdering at
insentivordningen fremmer formidlingsvirksomheten ved UiA. God synlighet av universitetets faglige
resultater og kunnskapsforvaltning gjør seg i særlig grad gjeldende i regionale medier i landsdelen. I
riksdekkende medier dominerer fortsatt de største universitetene som er lokalisert med kort avstand
til sentralredaksjoner og opptaksstudioer. UiA’s utfordring er å redusere geografiens betydning på
dette området.
7.2. AURA
AURA (Agder University Research Archive) er universitetets åpne arkiv for vitenskapelige
avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved UiA. UiA skal bidra til økt tilgang til
norske forskningsresultater gjennom deponering av publiserte artikler i AURA. I UiAs strategiske plan
for 2010-15 er det satt som mål at innen 2015 skal minst 80 % av den faglige publiseringen ved
universitetet gjøres digitalt tilgjengelig i åpne publiseringsarkiv. Universitetsbiblioteket mener at et
mer realistisk mål for UiA innen 2015 vil være at minst 30 % av den faglige publiseringen ved
universitetet gjøres digitalt tilgjengelig i åpne publiseringsarkiv, ikke minst på grunn av forlagenes
restriksjoner.
AURA deponering i 2009-2011
Godkjente
dokumenter i
AURA
Deponerte
publikasjoner i AURA
Andel
deponert
2009 341 63 (6 nivå 2) 18 %
2010 509 93 (18 nivå 2) 18 %
2011 584 128 (10 nivå 2) 22 %
Kilde: Universitetsbiblioteket
I forhold til 2010 er det noen endringer som en skal legge merke til. Ett av de viktigste forlagene
(IEEE) har endret sin policy slik at man ikke lenger kan bruke forlagets publiserte versjon av artiklene,
dette medfører et betydelig merarbeid med å innhente manuskripter fra forfattere. Et
utviklingstrekk som virker i motsatt og positiv retning er en økende publisering av artikler i
tidsskrifter med åpen tilgang (Open Access). I 2011 publiserte ansatte ved UiA om lag 40 av 319
tidsskriftsartikler i tidsskrifter basert på Open Access. Universitetsbiblioteket har økt
arbeidsinnsatsen med AURA ved at en ny bibliotekar har bidratt i betydelig grad. I år er det også
satset på en jevnere faglig fordeling ved aktiv kontakt med forfattere ved Fakultet for humaniora og
pedagogikk.
Antallet deponerte dokumenter viser en økning fra 2010: fra 93 til 128 dokumenter. Andelen
publikasjoner som er deponert har økt fra 18 til 22 % mens det er en nedgang i antallet artikler på
nivå 2 som er deponert i AURA. I år er det en bedre balanse i deponering fra fakultetene noe som i
stor grad skyldes aktiv kontakt fra UB.
Hvis en ser nærmere på publikasjonstyper og ser bort fra monografier i 2011 blir tallene slik:
AURA deponering Godkjente
Deponerte
Andel deponert
publikasjoner NVI publikasjoner
Tidsskriftartikler 319 82 26 %
Antologiartikler 256 47 18 %
Tilstandsrapporten for høyre utdanningsinstitusjoner viser at UiA fremdeles er best blant
universitetene når det gjelder andel vitenskapelige publikasjoner i åpne arkiv. Sammenlignet med de
28
Side 103

andre universitetene har UiA en velutviklet policy for åpen tilgang til vitenskapelig publisering. Denne
omfatter blant annet stimuleringstiltak basert på økt driftstøtte til den ansatte ved deponering
(kr. 1000).
7.3. Forskningsdagene
Forskningsdagene er en nasjonal festival i regi av Norges Forskningsråd, der forsknings- og
kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin forskningsvirksomhet for allmennheten.
Forskningsdagene arrangeres årlig, og UiA har deltatt i Forskningsdagene hvert år siden 1995.
Målsetning for festivalen er blant annet å vekke interesse og skape forståelse for forskning, og
formidle hva forskningsresultatene betyr i daglig liv. Forskningsdagene er det største enkeltstående
formidlingsarrangement som UiA årlig gjennomfører, og et av universitetets viktigste
formidlingstiltak. Hovedansvaret for arrangering av Forskningsdagene er lagt til
formidlingsavdelingen.
UiA utvikler stadig nye aktiviteter i forbindelse med Forskningsdagene. Forskningsdagene 2011 ble
gjennomført med mer omfattende arrangementer og større antall deltagere enn tidligere. UiA sto
som stedlig arrangør for Forskningstorg i Kristiansand og Grimstad.
I Kristiansand ble arrangementet gjennomført sammen med 10 høyteknologiske bedrifter knyttet til
NODE og EYDE nettverkene. Dette samarbeidet med industrien vekker oppmerksomhet på
arrangørhold i Norge.
7.4. Andre formidlingsaktiviteter
UiA formidler informasjon om sin virksomhet gjennom mange kanaler. Både radio og TV, cd og
videoproduksjoner samt trykksaker blir brukt for å informere om forskningsresultater og annen
virksomhet på universitetet. Her er noen eksempler på formidling av forskningsresultater i 2011:
Forskingsmagasinet TEFT er den viktigste kanalen for formidling av forskingens resultater ved UiA.
Magasinet kommer ut med 2 utgivelser pr år og har som mål å gi leseren innblikk i de faglige
aktivitetene ved UiA. TEFT ble utviklet i samarbeid mellom UiAs formidlingsavdeling og et eksternt
kommunikasjonsbyrå. I 2011 var kommunikasjonsbyrået Agendum i Oslo og Mediepartner i
Kristiansand underleverandører av journalistiske og grafiske tjenester knyttet til utgivelsene. UiA sto
for 50 % av de journalistiske bidragene i hvert nummer, foruten styring av redaksjonelt arbeid og
produksjonskoordinering.
I 2011 leverte UiA 6 artikler til nettstedet Forskning.no. Nettstedet er den viktigste kilden for
videreformidling an forskningsstoff til andre medier i Norge. Flere av oppslagene fikk god
videredistribusjon gjennom å bli plukket opp av andre medier fra nettstedet. Samme nettsted hvor
UiA er en av eierne har også i løpet av 2011 etablert en engelskspråklig kanal for
forskningsformidling, - Science Nordic.
Avdeling for lærerutdanning arrangerte en FoU- dag for å synliggjøre hva som skjer av
lærerutdanningsrelevant og praksisnær FoU- aktivitet i regionen. Målet var å stimulere til økt
aktivitet på feltet, samt å bidra med ny kunnskap om hva forskningen kan si om barnehager og skoler
på Agder.
29
Side 104

8. Samarbeid med regionen og kommersialisering
8.1. Samarbeid med regionen
For UiA har det vært spesielt viktig å understreke nærheten til regionen, både når det gjelder
studieområder med relevans for regionen, FoU-samarbeidet med næringsliv og det offentlige i
regionen og formidling av kunnskap på hele spekteret, fra å vekke forskningsinteresse hos
skoleelever til formidling og utveksling av kunnskap i samspill med bedrifter, praksisutøvere og
brukere. Den regionale forankringen tydeliggjøres klart i den femårige strategiplanen for UiA hvor
det fremholdes at UiA «finner viktige trekk til sin profil fra nye europeiske universiteter som er nært
knyttet til sin region, som er aktive i innovativ virksomhet, og nyskapende i bruken av pedagogiske
virkemidler og metoder». Og at UiA sammen med regionen skal «bidra aktivt til regionale nettverk og
innovasjonssystemer som er relevante for arbeidslivet i offentlig og privat virksomhet i regionen. UiA
skal bidra til utvikling av gode samarbeidsmodeller med organisasjoner og arbeidsliv, og skal i
samarbeid med regionale aktører gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid av høy internasjonal
kvalitet».
UiA ønsker å tydeliggjøre samarbeid med regionen, men det er vanskelig å finne målbare tellekanter
som kan brukes til å tydeliggjøre dette samarbeidet. Dette avsnittet tar for seg å formidle de
regionale samarbeidsrelasjonene som UiA har vært involvert i 2011.
Samarbeid på institusjonsnivå
UiAs samarbeidspartnere i regionen inkluderer forskningsinstituttene Agderforskning og Teknova,
Sørlandet sykehus HF, bedriftsnettverkene i regionen, som NCE NODE, Arena EYDE, Arena Fritidsbåt,
Arena USUS og Digin, bedrifter og offentlige virksomheter. Universitetet har et aktivt samarbeid med
næringsetatene i de to fylkeskommunene og næringssjefene i vertskommunene Kristiansand og
Grimstad, og andre regionale utviklingsaktører som Sørlandets kompetansefond, Stiftelsen Cultiva og
Regionale forskningsfond Agder. Samarbeid skjer på forskjellige møteplasser, gjennom styreverv i
regionens klynger, etablerte samarbeidsorganer som overordnede samarbeidsorgan (OSO) for
samarbeid mellom UiA og SSHF og andre samarbeidsformer. I 2011 ble det sammen med
Kristiansand kommune utarbeidet universitetsbymeldingen for Kristiansand. Dette arbeidet vil
fortsette i 2011 og UiA vil også delta i arbeidet med utviklingen av universitetsbyen Grimstad.
Gjennom statsbudsjett for 2012 har UiA i samarbeid med HiT fått et særlig ansvar for å utvikle de
høyere utdanningsinstitusjonens samfunnsrolle, kalt samfunnskontrakt.
Fakultetenes samarbeid med regionen
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap:
Fakultetet samarbeider hovedsakelig med offentlig sektor. Her er det forskningssamarbeid med
forskere på SSHF. Gjennom samarbeid med kommunene og skolesektoren, er det hovedsakelig
samarbeid om utviklingsarbeid. Fakultetet samarbeider tett med Sørlandet sykehus HF på flere
nivåer. Spesielt vil en trekke fram samarbeidet med Klinikk for psykisk helse, Avdeling for Barn og
Unges Psykiske helse (ABUP) hvor en har etablert UNIK – Universitetsklinikk. I dette samarbeidet er
det utviklet et forsknings- og fagutviklingsprogram inne psykisk helsearbeid som heter “Dialog og
samhandling på Agder - nettverksdialoger”. Fra dette miljøet er det rekruttert to ph.d.-kandidater til
fakultetets ph.d.-program.
Gjennom etablering av Senter for eHelse og omsorgsteknologi, har en hatt god kontakt med SSHF,
men også kommuner, spesielt i Listerregionen. Videre er næringslivsbedrifter i Arendalsregionen
interessert i et samarbeid på FoU-siden. Fagmiljøet her har en bred kontaktflate mot Sintef,
Høgskolen i Telemark og andre, og samarbeider også med Senter for omsorgsforskning – Sør.
Senter for omsorgsforskning – Sør har også et tett og nært samarbeid med kommunene i regionen,
og har etablert egne samarbeidsavtaler med alle regionens utviklingssentre for sykehjem og
30
Side 105

hjemmetjenester i regionen. Senter for omsorgsforskning – Sør er videre representert i alle
utviklingssentrenes fag- og samarbeidsråd samt hovedansvarlig for regionale nettverkskonferanser. I
tillegg bidrar senteret med utstrakt forskningsfaglig bistand overfor disse utviklingssentrene. Senter
for omsorgsforskning har etablert samarbeidsavtaler med 10 utvalgte “forskningskommuner” der
hovedhensikten er å samarbeide om en best mulig tilrettelegging for praksisnær forskning i regionen
Institutt for helse- og sykepleievitenskap har flere forskningsprosjekter sammen med USHT'ene
(Utviklingssentra for sykehjem og hjemmetjeneste) i Aust- og Vest-Agder. Disse er lokalisert i
Songdalen, Kristiansand og Grimstad, men har kontaktnett til alle kommuner i fylket.
Fakultet for teknologi og realfag:
Fakultetet har lang tradisjon for å samarbeide med næringslivet på Agder samt offentlig sektor.
Fakultetet har flere større forskningsprosjekter rettet mot skoleverket og har etablert felles FoUprosjekter
med Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Gjennom Senter for eHelse og Omsorgsteknologi er
samarbeidet med offentlig sektor og helsesektoren i særdeleshet blitt styrket.
Fakultetet har videre inngått et samarbeid med Kristiansand kommune, Mandal kommune og Vest-
Agder fylke om utviklingsprosjektet Lær bedre matematikk (LBM). I perioden har det vært nært
samarbeid med skoler i Kristiansand og Lillesand i "KUL-prosjektene", "Learning Communities in
Mathematics (LCM)" og "IKT og læring i matematikk".
Fakultetet har et nært og godt samarbeid med industri, næringsliv og skoleverk i regionen, som
bidrar til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og nyskaping. Dette samarbeidet skal
fortsettes og helst videreutvikles. Fakultetet har mange uformelle nettverk og samarbeidsrelasjoner
med næringslivet og universitet i inn- og utland. Flere forskere ved fakultetet har også II’er stillinger i
bedrifter i regionen som NOV, Aker Solutions og Integrasco. Fakultetet deltar også i prosjekter med
Teknova og har en ansatt II’er fra Teknova i Solar-gruppen.
Videre jobbes det med at og institutt for ingeniørvitenskap vil jobbe spesielt for å få nærings-ph.d.-er
på mekatronikk/fornybar energi.
Fakultet for humaniora og pedagogikk
Fakultetets forskere er aktive i diverse regionale nettverk innen språk, historie, etikk, litteratur og
læring. Dette kan være historielag, sjømannsforeninger, kommuner som ønsker historisk
dokumentasjon, skoler som bestiller foredrag osv.
Fakultetet samarbeider med SSHF om prosjekter innen pedagogikk og etikk. Med Kristiansand
kommune om Balkan-prosjektet. Pedagogikk er også involvert i Praksis Sør prosjektet med mange
kommuner i regionen.
Samarbeid med Mediehøgskolen samt diverse skoler i regionen både innen språk, nordisk og
pedagogikk. Senter for Likestilling er delvis finansiert av regionen og har, samarbeid med
Agderforskning, bredt samarbeid med mange regionale aktører. Der samarbeides også med
Sørlandets Kompetansesenter om flere prosjekter.
Fakultet for kunstfag
Fakultetets virksomhet legger til rette for en stor utstrekning av formelt og uformelt
nettverkssamarbeid. Fakultetets ansatte tar stor del i å formidle sin produksjon til regionen.
Fakultetet driver i hovedsak med Kunstnerisk Utviklingsarbeid og den kunstneriske produksjonen
retter seg naturlig mot publikum og i stor grad mot publikum i regionen. Fakultetet er aktive som
koordinator i Trafo, Punkt seminar og deltar på diverse festivaler og kulturarrangementer.
Fakultetet har mange regionale partner; Kristiansand Symfoniorkester, Sørlandets Kunstmuseum og
Bomuldsfabrikken. Der drives dessuten et utstrakt arbeid rettet mot kulturinstitusjonene og
kulturorganisasjonene i regionen, dette kan være bidrag til arrangementer, styre, organisatorisk eller
prosjekter. Cultiva har vært en viktig samarbeidspartner for å få igangsatt flere prosjekter og studier.
Fakultetet har til mål å inngå flere intensjonsavtaler og forskningssamarbeid med regionens
kulturinstitusjoner i fremtiden.
31
Side 106

Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap
Fakultetet deltaker i klyngesamarbeidet innen logistikk med NODE og Lean med Eyde. Fakultetets
innovasjonsforskningsmiljø er med i nettverkene både som forskere og eksperter. Store deler av
fakultetets forskere deltar i formelle og uformelle nettverk med foredrag og eksperter. Innen
regnskap avholdes der Fagdager ved UiA for regnskap og revision og Regnskapstreff i Sør.
Senter for Mikrofinans samarbeider med bl.a. Strømmestiftelsen og andre utviklingsaktører. Senter
for Eiendomsutvikling bransjen og kommunene om prosjekter og empiri. Der samarbeides også med
Xstrata Nikkelverk om et CSR prosjekt. Praksis Sør er koordinert av fakultetet og har deltakelse av
mange aktører i regionen. RIS-sentret er et samarbeid med fylkeskommunene og Agderforskning og
forskerne herfra deltar også i VRI-Agder. Fakultetet er også aktive i Arena Usus og innen samme
område samarbeides det med bransjen om et bachelorprogram.
Senter for Entreprenørskap (SfE) leverer kurs og rådgivning til mange skoler i regionen. SfE deltar
også i Ungt Entreprenørskap Agder og har utviklet Int.Lab. med Innovasjon Norge. I tillegg er SfE også
samarbeidspartnere med Connect, Coventure, EVA-senteret, Agderforskning og Cultiva.
8.2. Kommersialisering
I 2011 ble det utredet en rapport om hvordan TTO-apparatet på Sørlandet kan utvikles. På bakgrunn
av rapporten skal det opprettes et nettverk bestående av UiA og kommersialiseringsaktører i
regionen. Selve idefangstfunksjonen (idespeidere) skal ligge ved UiA. Idespeideren hjelper forskeren
med å finne ut hvem som er den best egnete aktøren i regionen for videreutvikling. Halvparten av
idefangstfunksjonen blir finansiert av midler avsatt fra styret i budsjett for 2012, mens den andre
halvparten blir finansiert fra Norges Forskningsråd gjennom FORNY-programmet, der Coventure som
UiAs kommersialiseringsaktør søkte i samarbeid med UiA.
Styringsparametere fra KD
Resultat
2008 2009 2010 2011
Andelen oppdrags- og bidragsfinansiert
aktivitet i forhold til samlededriftsinntekter.
4,76 % 3,89 %
Antall nyopprettede selskaper 0 1 0 1
Antall mottatte forretningsideer 11 4 24 7
Kilde: Rapport for 2011 til KD
8.3. Mål og risikovurdering
UiA har som målsetning om å være et forbilde for hvordan en utdannings- og forskningsinstitusjon
kan være aktiv medspiller i egen region. Selv om vi er flinke til å samarbeide med regionen, både med
næringslivet og det offentlige, er vi ikke like god i formidle hva vi gjør. Vi må tydeligere synliggjøre vår
rolle i regionen.
32
Side 107

9. Internasjonalisering
9.1. EU/EØS-finansierte prosjekter
Prosjektnavn (tittel) Institutt Program Koordinatorrolle
(JA/NEI)
S2EUNet - Security, Services, Networking
and Performance of Next Generation IPbased
Multimedia Wireless Networks
ENERGY – European Energy balance
research to prevent excessive weight gain
among youth
PRECYSE - Prevention, protection and
REaction to CYber attackS to critical
infrastructures
SEMPOC – Simulation Exercise to manage
IKT FP7 JA
Folkehelse, Idrett
og Ernæring
FP7
NEI
IKT FP7 NEI
IKT DG JFS NEI
power cut crisis
FIRST MOTION Musikk Interreg/BSP NEI
FREE TECHNOLOGY ACADEMY IS LLP NEI
iAge eHelse Interreg/NSP NEI
EUSAN-FGS-VIBE - Prevention and
improved diagnosis of adolescent genital
disease in schistosomiasis endemic
KwaZulu-Natal, South Africa
SUM
Kilde: UiA/Forskningssekretariatet
Utvikling FP7 NEI
9.2. Mobilitet
Tabellen nedenfor om forskningsopphold i utlandet inkluderer innkommende forskere som har hatt
et opphold ved UiA, og UiA-forskere som har hatt faglig opphold ved en institusjon i utlandet.
Forskningsopphold i minimum 4 uker.
Avdeling/Fakultet 2008 2009 2010 2011
Fakultet for helse- og idrettsfag 7 1 - -
Fakultet for humaniora og pedagogikk 5 - 4 4
Fakultet for kunstfag 2 1 - 6
Fakultet for teknologi og realfag 10 1 13 17
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 6 7 2 1
UiA 30 10 19 28
Kilde: DBH
33
Side 108

UiA innførte i 2008 et virkemiddel for å øke internasjonaliseringen ved universitetet, der ansatte kan
søke stipend til utenlandske forskere som kan bidra med økt kompetanse ved UiA (oppholdets
varighet: 5-21 døgn). Ordningen brukes til flere formål: konferansebidrag, forelesninger og
prosjektsamarbeid.
Fordeling av gjestestipend per fakultet
AVDELING/FAKULTET 2008/2009 2010 2011
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 0 2 1
Fakultet for humaniora og pedagogikk 2 1 5
Fakultet for kunstfag 1 1 2
Fakultet for teknologi og realfag 7 7 11
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 3 4 5
UiA 13 15 24
Kilde: UiA/Forskningssekretariatet
9.3. Vitenskapelig ansatte med utenlandsk statsborgerskap
Ifølge strategiplanen skal universitetets campusområder preges av institusjonens internasjonale
orientering, og miljøet skal gjenspeile at mange av studentene og de ansatte har internasjonal
bakgrunn.
Vitenskapelige ansatte med utenlandsk statsborgerskap
Antall ansatte i
vitenskapelige
stillinger (ekskl.
stipendiater) med
utenlandsk
statsborgerskap
Antall stipendiater
med utenlandsk
statsborgerskap
Total antall
vitenskapelige
ansatte med
utenlandsk
statsborgerskap
Andel vitenskapelige
ansatte med
utenlandsk
statsborgerskap [%]
Helse- og idrettsvitenskap 5 1 6 5
Humaniora og pedagogikk 15 1 16 10
Fakultet for kunstfag 9 0 9 14
Teknologi og realfag 18 19 37 26
Økonomi og samf. 9 9 18 12
UiA 56 30 86 14
Kilde: UiA personalavdeling/fakultetsadministrasjonene
34
Side 109

10. Kompetanse og rekruttering
10.1. Vitenskapelig personell
Tabell nedenfor viser utvikling i antall personale i vitenskapelige stillinger ved UiA.
Vitenskapelig personell ved UiA 2011 (årsverk)
2007 2008 2009 2010 2011
Professorer/dosenter (inkl prof II) 75 86 93 97 100
Postdoktorer 6 5 6 8 9
Øvrige førstestillinger 162 178 186 187 195
Sum førstestillinger 243 269 285 292 304
Stipendiater 54 74 80 90 84
Universitetslektorer/amanuenser/forsker 155 167 165 147 141
Høgskolelærere 13 16 16 5 11
Sum vitenskapelige årsverk 465 526 546 534 540
%-andel førstestillinger av totalt antall
undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger 52,3 51,1 52,2 54,7 56,3
%-andel kvinner totalt i vitenskapelige stillinger 40,7 40,5 41 42
%-andel førstestillinger av vitenskapelige
stillinger ekskl. stipendiater 59,1 59,5 61,2 65,8 66,7
Kilde: UiA/Personal- og organisasjonsavdelingen per 01.10.2011
UiAs strategiske plan setter som mål at minst 70 % av de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger
på UiA har førstekompetanse/professorkompetanse innen 2015. Andel førstestillinger av
vitenskapelige stillinger (ekskl. stipendiater) har økt jevnt i de siste årene og ligger nå på 66,7 %.
Gjennomsnittet ved de norske universitetene ligger på rundt 80 %.
Det er store forskjeller mellom fakultetene når det gjelder andel førstestillinger (tabell nedenfor).
Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap og Fakultet for teknologi og realfag har den høyeste
andel førstestillinger med nærmest 80 % førstestillinger. Fakultet for helse og idrett og fakultet for
kunstfag har laveste andel med rundt 45 %.
Kvinneandelen i vitenskapelige stillinger har økt fra 40 % til 42 % i de siste årene. Andel kvinner ved
UiA varier mellom de forskjellige stillingskategorier (tabell nedenfor). Blant stipendiater er 47,2 %
kvinner og blant førstestillinger 32,3 %. Ifølge Tilstandsrapporten for høyre utdanningsinstitusjoner
2012 utgjør kvinnene nasjonalt sett rundt 33 % av førstestillinger. Blant professorene har
kvinneandelen steget fra 18,4 % i 2010 til 21,5 % i 2011 (gjennomsnitt ved norske universiteter er
rund 23 %). I kategorien professor II/ førsteamanuensis II stillinger har kvinneandelen økt fra 6,6 % i
2010 til 10,8 % i utgang av 2011.
35
Side 110

Vitenskapelig personell ved fakultetene på UiA 2011
2011
Antall
ansatte
Fakultet for helse- og idrettsfag Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for kunstfag
Årsverk Årsverk % -andel Antall Årsverk Årsverk % -andel Antall Årsverk Årsverk
ansatte kvinner kvinner ansatte ansatte kvinner kvinner ansatte ansatte kvinner
% -andel
kvinner
Dosenter 0 0,0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0,0 1 1,0 1,0 100,0
Professorer 6 4,8 2,0 41,7 25 24,4 10,0 41,0 12 10,3 1,0 9,8
Professor II/
Førsteamanuensis II 4 0,8 0,0 0,0 5 1,0 0,2 20,0 1 0,2 0,0 0,0
Postdoc 0 0,0 0,0 0,0 4 3,8 2,8 73,7 0 0,0 0,0 0,0
Førsteamanuensis 19 15,9 11,3 71,1 41 35,6 15,7 44,1 11 9,1 2,8 30,8
Førstelektor 22 16,9 11,6 68,6 24 20,9 10,1 48,4 4 3,2 0,4 11,1
Sum førstestillinger 51 38,4 24,9 64,8 99 85,7 38,8 45,3 29 23,7 5,2 21,7
Forsker 0 0,0 0,0 0,0 1 0,8 0,8 100,0 0 0,0 0,0 0,0
Stipendiater 7 5,8 3,8 65,2 18 17,4 10,4 59,8 6 6,0 2,0 33,3
Universitetslektorer 55 46,0 34,4 74,9 35 31,9 21,5 67,4 25 20,7 8,6 41,4
Amanuenser 0 0,0 0,0 0,0 1 1,0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0,0
Høgskolelærere 4 2,2 2,2 100,0 0 0,0 0,0 0,0 11 7,9 2,0 25,2
Sum vitenskapelige ansatte 117 92,3 65,3 70,7 154 136,7 71,5 52,3 71 58,3 17,7 30,4
% -andel førstestillinger 43,6 41,6 38,2 - 64,3 62,7 54,3 - 40,8 40,7 29,1 -
% -andel førstestillinger (ekskl.
stipendiatstillinger) 46,4 44,4 40,5 - 72,8 71,8 63,6 - 44,6 45,3 32,8 -
Fakultet for teknologi og realfag
Antall Årsverk Årsverk % -andel
ansatte ansatte kvinner kvinner
Antall
ansatte
Kilde: UiA/Personal- og organisasjonsavdelingen per 01.10.2011
Fakultet for økonomi og samf.
Årsverk Årsverk % -andel
ansatte kvinner kvinner
UiA
% -andel
kvinner
Dosenter 0 0,0 0,0 0,0 2 2,0 1,0 50,0 66,7
Professorer 27 27,0 3,0 11,1 24 21,9 3,0 13,7 21,5
Professor II/
Førsteamanuensis II 3 0,5 0,2 40,0 18 3,1 0,2 6,5 10,8
Postdoc 3 2,8 0,8 28,6 3 2,5 0,0 0,0 39,6
Førsteamanuensis 33 30,2 6,6 21,8 36 33,9 8,4 24,8 35,9
Førstelektor 14 12,5 1,2 9,6 11 11,0 2,0 18,2 39,2
Sum førstestillinger 80 73,0 11,8 16,2 94 74,3 14,6 19,6 32,3
Forsker 2 1,5 1,5 100,0 1 18,2 0,0 0,0 11,0
Stipendiater 32 29,9 9,2 30,6 24 23,8 13,8 58,0 47,2
Universitetslektorer 24 20,4 6,4 31,4 19 18,2 13,2 72,5 61,3
Amanuenser 1 0,5 0,5 100,0 3 2,6 0,0 0,0 12,2
Høgskolelærere 0 0,0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0,0 41,5
Sum vitenskapelige ansatte 139 125,3 29,4 23,4 141 137,1 41,6 30,3 41,0
% -andel førstestillinger 57,6 58,2 40,2 - 66,7 54,2 35,1 - -
% -andel førstestillinger (ekskl.
stipendiatstillinger) 74,8 76,5 3,7 - 80,3 65,6 52,5 - -
10.2. Forskningsledelse
Etter anbefaling fra Det Sentrale Forskningsutvalget satte styret i budsjett for 2011 av midler til
Program i Forskningsledelse med målsetning om å styrke forskningsledelseskompetansen ved UiA.
Etter en anbudsrunde ble programmet startet høsten 2011 og går over et halvt år. Programmet har
som målsetting å styrke en positiv og refleksiv ledelseskultur, å styrke en positiv, refleksiv og felles
organisasjonsforståelse, og å styrke ledernes og medarbeidernes evne til å arbeide effektiv og
konstruktiv med å utvikle organisasjonen. Både den individuelle utviklingen som leder, utvikling og
ledelse av forskningsgrupper og ledelse i forhold til forskningssystemenes rammer, omverden og
organisatoriske rammer blir behandlet i programmet. Målgruppen for programmet er dekaner,
instituttledere og forskningsgruppeledere. Fakultetene valgte aktuelle deltakere. Programmet består
av tre 2-dagers fellessamlinger med samlinger i mindre utviklingsgrupper i mellom. Programmet ble
gjennomført fra Institutt for Medskapende Ledelse AS med Søren Barlebo Rasmussen som faglig
ansvarlig.
36
Side 111

10.3. Mål og risikovurdering
På mange fagområder nærmer en betydelig del av de vitenskapelige ansatte seg pensjonsalderen.
Det betyr at UiA vil ha et stort behov for å rekruttere nye ansatte de neste årene framover. Disse
nyansatte skal både rekrutteres med hensikt til å kunne gjennomføre ønsket studietilbud, samtidig
som en betydelig del skal ha forskningskompetanse på høyt internasjonalt nivå. Vi konkurrerer med
både industrien og andre universiteter og høyskoler om de beste vitenskapelige ansatte. Grunnet
basisfinansieringen, har ikke UiA samme handlingsrom som de gamle universitetene for å kunne tilby
de beste betingelser for ettertraktede forskere. UiA må finne andre muligheter for å framstå som
attraktive.
37
Side 112

11. Fagevalueringer
I 2011/våren 2012 ble følgende fagevalueringer publisert fra Forskningsrådet:
- Evaluering av biologi, medisin og helsefag (2011)
- Evaluering av grunnleggende forskning i geofagene (2011)
- Evaluering av geografiforskning (2011)
- Nordisk evaluering av idrettsvitenskap (januar 2012)
- Evaluering av grunnleggende forskning innenfor IKT (februar 2012)
- Evaluering av forskning i matematiske fag (mars 2012)
UiA har deltatt i alle evalueringer unntatt evaluering av grunnleggende forskning i geofagene.
Avhengig av evalueringen har en eller flere enheter på UiA deltatt. Enhetene ble evaluert i forskjellige
paneler og evalueringsrapportene varierer i form. Nedenfor ble det gjengitt sammenfatning og
anbefalinger fra rapportene til UiA. Evalueringsrapportene i sin helhet kan leses på
http://www.forskningsradet.no/no/Fagevalueringer/1182736860810
11.1. Evaluering av geografiforskning
Innen geografiforskning ble geografiforskerne fra 3 institutter fra Fakultet for økonomi og
samfunnsvitenskap (Arbeidsliv og innovasjon, Statsvitenskap og ledelsesfag, Senter for
utviklingsstudier) evaluert sammen med forskere fra Agderforskning som en enhet.
Summary statement: The geographers in Agder are divided among many units: Agder Research and
three departments at UiA . It is therefore difficult to evaluate Agder as a unified geographical
research environment. Nevertheless, the impression is that the geographers play an important and
active role in their respective units or research groups. Although the geographers in the Agder
environment cover different research areas, the research team dealing with regional production and
innovation systems stands out. The representatives of UiA/Agder Research also expressed the clearest
strategies for development in this field. The high publication scores in Agder mainly reflect the work
of a few leading researchers within this field and the field of development research.
Recommendations and reflections:
- UiA and Agder Research should secure and support the presence of geographers in their research
units and work to attract Ph.D. candidates with a background in geography to the Ph.D. programmes
at UiA.
- The panel supports the idea of establishing a Ph.D. programme related to regional innovation
research.
11.2. Evaluering av biologi, medisin og helsefag
I evaluering av biologi, medisin og helsefag har Institutt for naturvitenskapelige fag deltatt under
panel 1 (Botany, Zoology and Ecology-related Disciplines) og Institutt for helse- og sykepleievitenskap
under panel 5 (Public Health and Health-related Research).
12.2.1 Evaluering av biologi, medisin og helsefag –
Panel 1: Botany, Zoology and Ecology-related Disciplines
Grading of scientific quality: Good
Recommendation:
We encourage the group to develop a strategic plan in collaboration with the other units in the
department. For example, it might be feasible for the department and this research group to develop
one or two focused research centres (e.g. invasive species, effects of stress on fish immune responses)
and to apply to national programs for financial support to build laboratory infrastructure.
Alternatively, the group might highlight its focus on tick research and organic loading in the aquatic
environment. The Panel also suggests the unit continues to develop collaborations with other
38
Side 113

universities and institutes, both in Norway and in other countries, possibly by developing a formal link
or PhD program with an organisation with stronger infrastructure and equipment.
1.2.2.2 Evaluering av biologi, medisin og helsefag -
Panel 5: Public Health and Health-related Research
Grade: Weak/Fair
Recommendation:
The research activities at the department are in an early phase, but have increased the last year, and
there is a potential to develop the research in ageing and health. The Panel recommends the
department to increase the qualifications of the academic staff before developing PhD programs.
Also, it recommends focus on sound methodology in a small number of projects within the same field,
as well as increased international collaboration.
11.3. Research in Mathematics at Norwegian Universities
Included in this evaluation is the research group in Mathematics at the Department of Mathematical
Sciences. The groups in Mathematics Education and Teacher Education are not included.
Grade: Fair
Overall Assessments and Recommendations:
The Committee appreciates that Agder University gives importance to the quality of teaching in
mathematics and is interested in having researchers in mathematics involved in the training of
teachers in mathematics. The opportunity given to improve research in mathematics at the University
of Agder should be seized. It seems reasonable to do this in connection with other groups within the
university. Plans for applied mathematics that include colleagues from the Department of Engineering
are in the right direction. The possibility of having professor II positions to strengthen links to other
more established research centres should be explored.
It is too early to be thinking of a PhD programme in mathematics, but training at the master level
should be made possible within the next few years. Available positions should in general be open to
all subject areas and advertised in order to attract the best possible candidates.
Present activity in mathematics at Agder University, even though of good quality, is too fragmented
to be the sole basis for research in the department in the future. Possible collaboration within the
university should be systematically explored.
11.4. Evaluering av grunnleggende forskning innenfor IKT
Institutt for IKT og Institutt for Informasjonssystemer ble evaluert med tre enheter hver.
12.4.1 Department of ICT
Assessment: The University College of Agder became a University in 2007. The three application areas
are work in progress. The matrix structure established in 2007 seems to have played a positive role in
this process. The research productivity of the department is very high and significantly above the
average of all units covered by this evaluation. However, the department considers teaching to be an
important pillar in its activities and some group members do not have strong research ambitions.
External funding is important but EU funding is low. The number of supervised PhD students since
2006 (date of PhD program creation) is satisfactory.
Recommendations: The committee offers the following recommendations
● Improve the balance between research and teaching and increases postdoctoral researchers as
means to enhance the shift of the department toward research. ● Recruitment of PhD students from
local master students shall be limited and the committee suggests focusing on outside rather than
inside.
● Increasing EU focus.
39
Side 114

Mobile communication systems group
Grade: Very good
Recommendations: The committee offers the following recommendations
● Increase internal synergy among the different researchers working on different topics within the
mobile communication systems group.
● Reorient its research portfolio towards national interests and increase its connections with industry.
● Improve the international outlook.
System development and security group
Grade: Good
Recommendations: The committee offers the following recommendations
● The group consists of individual activities and should strive to enhance internal synergy.
● The industry connections play an important role and an effort should be made to maintain and
increase these.
● The number of supervised PhD students should be increased.
● Hiring of postdoctoral researchers will help the group leveraging its publication quality.
Multimedia group
Grade: Fair
Recommendations: The committee offers the following recommendations
● Seek to identify the research profile of the group and to further define its focus.
● Increase publication activity.
12.4.2 Department of Information Systems
Assessment: The department is successfully but partially engaged in a shift of focus from teaching to
research. The number of publications has increased during the last decade and the department is
aware of the need to increase focus on high-level publications. The PhD program is well on track with
11 students currently enrolled. The department has expanded its international relationships and
organized several international and national workshops and conferences. External funding is
relatively low and EU funding insufficient.
Recommendations: Leveraging the research competencies of the permanent staff have been a
department goal during the reporting period and remains a key challenge for the department. The
evaluation committee recommends continuing to increase the focus on research. We see a risk of
expanding the spectrum of research topics too much and recommend more focus in the research
profile. As identified by the department, the level of publications shall increase. The department is still
in a transition phase and the committee recommends hiring postdoctoral researchers and enhancing
the use of sabbatical leave as means to accelerate the shift to a more pronounced research focus.
The centre for e-government
Grade: Good
Recommendations: The committee offers the following recommendations
● The evaluation committee recognizes the importance of the research domain and recommends
maintaining the focus on some key topics within the area of e-government.
● The quantity and quality of publications shall increase and to achieve this objective the committee
recommends increasing focus on external funding.
The centre for enterprise systems
Grade: Fair - Good
Recommendations: The committee offers the following recommendations
● Given the small size of the group and the breath of topics, the evaluation committee recommends
increasing focus.
● A competitive research strategy should be developed to enhance the publication quality.
40
Side 115

● Increased emphasis on external funding
The ISD group
Grade: Fair
Recommendations: The committee offers the following recommendations
● The evaluation committee sees leveraging the research competencies of part of the permanent staff
as a key challenge for the group. The committee acknowledges the difficulties of the group as such to
carry out research and recommends increasing coherence and focus.
● Raise its ambition level and increase publications flow and quality.
● Increase attention to external funding opportunities.
11.5. Nordisk evaluering av idrettsvitenskap
Fokus i evaluering lå på nasjonalt nivå og sammenlikning mellom de nordiske landene. Det ble ikke
foretatt evaluering på institusjonsnivå.
41
Side 116

12. Tiltak i 2012
Tiltak beskrevet i Plan for 2012 i forhold til strategisk plan og KDs sektormål:
Gjennomføring av kurs i forskningsledelse
Bruk av publiseringsstøtte inkl. støtte til Open Acess publisering, og støtteordninger for
“internationalisation at home” (gjesteforskerstipend, konferansestøtte)
Oppfølging av de miljøene som kommer i andre runde av SFF-utlysningen
Opprette forskningsgrupper gjennom at fakultetsledelsen legger til rette og stimulerer til det;
det kan også gjelde tverrfakultære forskergrupper
Opprette forpliktende nettverk for profesjonsrettet ph.d.-utdanning på UiA
Samarbeid med andre institusjoner om profesjonsfaglig forskning
Oppfølging plan styrking FoU førskolelærerutdanning
Oppfølging av styrevedtak om programplan for lærerutdanning
Utvikle møteplasser der UiA-forskere og regionale aktører kan møtes og utvikle prosjekter
Trekke inn regionale parter i internasjonale prosjekter og oppmuntre regionale partnere til å
ta med UiA i internasjonale prosjekter
Bruk av forskningsterminer for å sende forskerne ut
Videreutvikle støtteapparatet til ekstern finansierte prosjekter inkl. støtteordning
“prosjektutviklingsstøtte”
42
Side 117

Arkivsak: 2011/1213
Saksbeh: Bjørn Jan Monstad/Ronny
Løkås
Dato: 07.05.2012
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
Møtedato
53/12 Universitetsstyret 16.05.2012
Orientering om søkertall 2012
Hva saken gjelder
Universitetet i Agder har i 2012 rekordsøkning gjennom Samordna opptak (SO). UiAs oppgang
er størst blant universitetene og de største høyskolene. 5299 søkere har Universitetet i Agder
som førstevalg til 2496 ledige studieplasser gjennom SO per 23. april 2012. Det er 850 flere enn
i fjor, og betyr en vekst på over 19,1 prosent.
I alt har 11.181 søkere satt opp UiA som sitt førstevalg for studier fra studiestart sommer/høst
2012 per 24. april. Det fordeler seg med 5299 via Samordna opptak, 4113 søkere til studier i
UiAs lokale opptak - og her kan det bli flere, og 1769 selvfinansierte internasjonale søkere.
Styret bør merke seg at det er stor bredde i studier med økt søkning. Det er gledelig at flere
realfag er i en positiv utvikling. Det samme gjelder flere av fremmedspråkene. De store
profesjonsstudiene kan vise til god vekst i søkertallene.
Bachelorprogrammet i utøvende musikk, studieretning klassisk hadde i år for få kvalifiserte
søkere. Fakultetet ønsker ikke å ta opp til studieretningen i år og søkerne er tilbudt plass ved
faglærerutdanning i musikk.
Forslag til vedtak:
1. Styret tar oversikt over søkertall 2012 til orientering
2. Styret vedtar ikke å ta opp studenter til Bachelorprogrammet i utøvende musikk,
studieretning klassisk i år, pga. lav søkning.
3. Styret gir rektor fullmakt til å trekke studier med liten søkning dersom videre analyse av
søkertallene tilsier dette
4. Styret ber om oppdatert informasjon om opptaket i junimøtet
Tor A. Aagedal
Side 118

Saksunderlag
Orientering om søkertall 2012
Foreløpige søkertall fra Samordna opptak (SO) ble offentliggjort mandag 23. april 2012.
Søkertallene er gjengitt i vedlagte tabell.
Som vanlig på dette tidspunktet i søknadsprosessen viser søkertallene fra SO ca. 99 % av
søkermassen. Det er mulig for søkerne å omprioritere frem til 1. juli 2011.
Tabellen viser totalt 5299 førsteprioritetssøkere (primærsøkere) til Universitetet i Agder til
studier som er utlyst gjennom SO.
Tilsvarende tall for 2011 var 4449. Dette er en oppgang på 19,1 % fra 2011. Det har vært god
øking i antall førsteprioritetssøkere til UiA siden 2007. I 2011 var økningen på 2,65 %. UiA
ligger på 6. plass blant de mest søkte norske universiteter og høgskoler gjennom Samordna
opptak.
Styret bør merke seg at søkertall alltid må tolkes i en nokså komplisert sammenheng. Den
relative fordelingen av studieplasser i det lokale opptaket (LO) og i Samordna opptak (SO) kan
variere noe fra år til år, og antall ledige studieplasser vil også fluktuere.
Vedlagt er en samletabell for SO og LO. Alle tallene er foreløpige, særlig enkelte tall i det
lokale opptaket, blant annet fordi enkelte studier i LO har søknadsfrist 1. juni 2012.
På flere av årsstudiene som blir tilbudt gjennom SO blir det også tildelt studieplasser til interne
studenter, som valgdel i bachelorprogram, allmennlærerutdanning og førskolelærerutdanning,
gjennom det lokale opptaket. Et lavt søkertall i SO trenger derfor ikke nødvendigvis bety et lavt
fremmøtetall ved studiestart. Det endelige tallet avhenger ofte både av det lokale opptaket og
opptak gjennom restetorget i juli/august.
De foreløpige søkertallene i begge opptakskategorier viser god vekst for mange
studieprogrammer. Det er en økning i antall 1. prioritetssøkere til master- og
bachelorprogrammer, samt til årsstudier.
I slutten av juni i fjor, etter at alle søknadsfrister var ute, hadde UiA 4293 førsteprioritetssøkere i
det lokale opptaket. Medio april i år er tallet på søknader 4112. I fjor var jus, eller bachelor i
rettsvitenskap med i lokalt opptak med rundt 300 søkere. Rettsvitenskap er nå med i Samordna
opptak, og har søknadstall på samme nivå som i fjor. Dermed har tallet på søkere til de lokale
opptakene allerede passert fjorårets tall. Dette vil endre seg, statistisk sett i positiv retning. Flere
studieprogram som hadde søknadsfrist 15. april har ledige studieplasser og er åpnet for søking. I
tillegg er det ti studieprogram som har søknadsfrist senere enn 15. april.
I 2011 hadde universitetet 1470 førsteprioritetssøkere til de toårige masterne i lokalt opptak
medio juni. Den 16. april 2012 er det registrert 1488 førstepriortetssøkere.
Fakultet
Helse og
Idrettsvitenskap
Humaniora og
Pedagogikk
Søknad på 2-årig
masterprogram
2012 (april)
Søknad på 2-årig
masterprogram
2011 (juni)
Endring
Totalt
De største endringene fra 2011 til 2012
385 335 +50 Folkehelsevitenskap, - 17
Helse og sosialinformatikk, - 52
Helsefag, klinisk sykepleievitenskap, - 15
Idrettsvitenskap, + 12
Spesialsykepleie (ny), +118
233 207 +26 Historie, + 6
Pedagogikk, + 25
Religion, etikk og samfunn, - 6
Kunstfag 60 69 -9 Kunstfag, - 5
Side 119

Utøvende musikk, + 7
Teknologi og Realfag 197 255 -58 Fornybar energi, - 34
Industriell øk. og tekn. ledelse, - 14
Informasjons- og komm. teknologi, - 19
Mekatronikk, opp 7
Økonomi og
Samfunnsvitenskap
613 604 +9 Development management, - 10
Informasjonssystemer, opp 7
Innovasjon og kunnskapsutv., - 12
Økonomi og administrasjon, + 32
Totalt 1488 1470 +18
Nevneverdig er det at nesten har vært en dobling i antall selvfinansierende internasjonale søkere
til universitetet. I år er det 1769 internasjonale søkere til engelskspråklige masterprogrammer
ved UiA. Det er 94 % økning i forhold til i 2011. Da var det 914 søkere. Sett i forhold til 2010
har økningen vært 231 %. I 2010 var det 535 søkere.
Fakultetene vil bli holdt løpende orientert om søkertallene, og styret vil få ny orientering i
junimøtet. Fakultetene og Avdeling for lærerutdanning vil de nærmeste ukene sammen med
viserektor for utdanning og studiedirektøren vurdere behov for å trekke studier med lav søkning
fra årets SO-opptak.
Neste styremøte er 22. juni 2012. Rektor bør få fullmakt fra styret til å fatte
vedtak om trekk av studier innen SO-fristen 20. juni 2012.
Den videre prosedyre i årets nasjonale opptak er slik:
I begynnelsen av juni holdes møter med fakultetene og dekan for lærerutdanningene. Det
skal fastsettes hvor mange tilbud universitetet skal sende ut i hovedopptaket 20. juli
Avlysning av studietilbud i Samordna opptak må gjøres innen 20. juni kl. 1200. Etter
denne dato kan ikke studietilbud avlyses
Ettersendingsfrist for vitnemål er 1. juli
Saksbehandlingen før hovedopptaket blir endelig avsluttet mandag 16. juli kl. 0900
Prøveopptak 1 og 2 gjennomføres 9. og 12. juli. Studiedirektøren vurderer i samråd med
fakultetene/lærerutdanningsdekanen om det er behov for å justere tilbudstallene fastsatt i
juni
Hovedopptaket kjøres mandag 16. juli fra kl. 1000. Resultatet vil være tilgjengelig for
opptaksleder ca. kl. 1600
Tirsdag 17. juli ca. kl. 1700 oppdateres nettsøknaden til søkerne med resultat av opptak.
Tilbud må besvares innen 26. juli
Torsdag 19. juli kl. 0900 offentliggjøres søkertallene for hovedopptaket på Samordna
opptak sine nettsider
Sperrefrist er satt til 19. juli kl. 0900
Torsdag 19. juli kl. 0900 offentliggjøres restetorgstudiene på Samordna opptak sine
nettsider.
Restetorget åpner fredag 20. juli kl. 0900
1. restetorgopptak kjøres tirsdag 24. juli med svarfrist 30. juli.
Nasjonalt suppleringsopptak og 2. restetorgopptak kjøres fredag 27. juli med svarfrist 2.
august.
Ledige studieplasser kan annonseres på Restetorget fram til registreringsfristen 1.
september
Side 120

Vedlegg
1 Vedlegg til Orientering om søkertall 2012
2 Trekk av studieprogam klassisk musikk
2012
Side 121

Søknadstall UiA, april 2012
Verdier År
Måltall totalt 1. pri søk April Møtt Stud primo sept
Fakultet Opptak Kat Studieprogram SP S-kode Søknadsfrist 2011 2012 2011 2012 2011 2012 2011 2012
Avd LU Samordna Mas Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, Krs 300 0084 15. april 10 10 12 20 8 10
Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, Krs 300 0083 15. april 20 20 39 46 25 25
Bac Førskolelærer, Grm 180 0132 15. april 35 35 53 76 34 36
Førskolelærer, Krs 180 0130 15. april 140 140 117 154 125 132
Yrk Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, Grm 240 0548 15. april 35 35 49 34 26 25
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, Krs 240 0547 15. april 70 70 96 142 65 66
Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, Krs 240 0651 15. april 70 70 114 125 76 75
Totalt Samordna 380 380 480 597 359 369
Lokalt Yrk Praktisk pedagogisk utd (PPU) allmenn, deltid 60 8881 15. april 30 30 71 96 30 34
Praktisk pedagogisk utd (PPU) allmenn, heltid 60 8560 15. april 70 70 188 224 65 68
Praktisk pedagogisk utd (PPU) yrkesfag, deltid 60 8880 15. april 30 30 155 151 33 33
Totalt Lokalt 130 130 414 471 128 135
Totalt Avd LU 510 510 894 1068 487 504
HelseIdrett Samordna Bac Ernæring, mat og kultur 180 0864 15. april 10 10 92 75 10 15
Folkehelsearbeid 180 0203 15. april 24 24 68 67 27 30
Idrett 180 0440 15. april 12 12 70 75 14 19
Sykepleie, Grm 180 0052 15. april 105 115 160 175 106 114
Sykepleie, Krs 180 0050 15. april 115 130 288 384 123 134
Vernepleie, Grm 180 0060 15. april 30 30 124 121 37 39
Års Ernæring, mat og kultur 60 0646 15. april 30 30 48 56 12 16
Friluftsliv og naturguiding 60 0172 15. april 24 24 26 27 25 24
Idrett 60 0649 15. april 52 52 130 112 55 56
Totalt Samordna 402 427 1006 1092 409 447
Lokalt Mas Folkehelsevitenskap, helsefremmende arbeid 120 9903 15. april 30 30 113 96 30 29
Helse og sosialinformatikk 90 9841 15. april 30 30 82 30 35 41
Helsefag, alderdom og helse 120 9241 15. april 15 30 15 18 10 10
Helsefag, klinisk sykepleievitenskap 120 9240 15. april 15 30 25 10 12 14
Idrettsvitenskap 120 9741 15. april 15 15 50 62 9 10
Psykisk helsearbeid 120 9220 15. april 30 30 50 51 18 19
Spesialsykepleie med spesialisering i anestesisykepleie 120 9905 15. april 9 48
Spesialsykepleie med spesialisering i barnesykepleie 120 9908 15. april 11 18
Spesialsykepleie med spesialisering i intensiv sykepleie 120 9906 15. april 16 35
Spesialsykepleie med spesialisering i operasjonssykepleie 120 9907 15. april 10 17
Bac Sykepleie, distriktsvennlig 180 9171 15. april 40 100
Års Idrett, årsstudium, deltid Hov/Sir 60 8735 15. april 20 20 14 11 3 9
Hår Kroppsøving 1 30 8962 15. april 32 7 3 3
Mat og helse 1 30 8943 15. april 48 48 10 6 0 0
Påb Idrett/Kroppsøving, påbygging 30 8710 15. april 32 32 12 18 2 2
Psykisk helsearbeid 60 9110 15. april 24 24 96 107 25 25
Psykososialt arbeid med barn og unge 60 9192 15. april 20 20 49 25 16 19
Vid Sexologi 60 9200 15. april 30 153 30 35
Totalt Lokalt 341 395 676 652 193 216
Totalt HelseIdrett 743 822 1682 1744 602 663
HumPed Samordna Bac Engelsk 180 0887 15. april 30 40 38 36 38 41
Historie 180 0481 15. april 50 50 50 49 58 63
Kommunikasjon 180 0850 15. april 25 58 27 28
Kommunikasjon, tekst og medieanalyse 180 0850 15. april 30 52
Kommunikasjon, visuelle medier 180 0851 15. april 12 30
Litteratur, film og teater 180 0456 15. april 10 10 8 18 9 11
Nordisk språk og litteratur 180 0889 15. april 15 15 10 10 11 13
Oversetting og interkulturell kommunikasjon, eng 180 0303 15. april 25 25 27 28 23 22
Pedagogikk 180 0852 15. april 30 30 36 52 31 34
Religion, etikk og kultur 180 0482 15. april 25 25 8 13 16 15
Skolebibliotekkunnskap, deltid 180 0336 15. april 50 20 28 15 16 18
Års Engelsk 60 0170 15. april 60 80 76 104 106 107
Filosofi 60 0366 15. april 40 40 28 37 35 40
Fransk 60 0174 15. april 15 15 16 13 14 19
Historie 60 0179 15. april 120 120 51 47 86 111
Kommunikasjon 60 0794 15. april 35 35 23 27
Kommunikasjon, årstudium, tekst og medieanalyse 60 0794 15. april 25 34
Kommunikasjon, årstudium, visuelle medier 60 0663 15. april 12 26
Litteratur, film og teater 60 0922 15. april 15 14 12 19 17 18
Mediefag 60 0663 15. april 12 30 11 11
Nordisk språk og litteratur 60 0210 15. april 25 30 29 37 30 32
Pedagogikk 60 0676 15. april 30 35 111 110 30 31
Religion og etikk 60 0652 15. april 50 60 27 32 51 65
Spansk 60 0912 15. april 40 30 30 43 38 35
Tysk 60 0690 15. april 15 20 11 15 13 13
Totalt Samordna 717 738 719 820 683 754
Lokalt Mas Engelsk 120 9730 15. april 15 15 22 23 9 9
Historie 120 9735 15. april 15 15 24 30 4 4
Nordisk språk og litteratur 120 9711 15. april 15 15 11 14 7 6
Pedagogikk 120 8471 15. april 20 20 55 80 18 18
Religion, etikk og samfunn 120 9751 15. april 15 15 15 9 10 12
Samfunnskommunikasjon 120 9475 15. april 20 20 80 77 25 25
Hår Engelsk 1 30 8620 15. april 25 29 6 7
Førstesemesterstudiet 30 9991 10. aug 200 200 23 18 3 31
Norsk som andre språk og kulturkunnskap 30 8312 15. april 50 50 38 64 26 27
Pedagogikk 1, deltid (enkeltemne) 30 8745 15. april 30 18 15 18
Religion, livssyn og etikk 2 30 8791 15. april 20 5 3 6
Skolebibliotek 1 30 8460 15. april 15 94
Skolebibliotekkunnskap 2 30 8465 15. april 50 103 60 66
Spesialpedagogikk 1 30 8630 15. april 30 30 63 92 19 21
Tilpasset opplæring 30 8801 15. april 25 31 14 15
Påb Filmvitenskap og filmproduksjon 60 8325 15. april 15 4 13 8 5 6
Historie 30 8300 15. april 25 14 5 25
Norsk 2 30 8310 15. april 15 15 10 9
Pedagogikk 30 8472 15. april 10 7 0 0
Skolebibliotek 3 30 8466 15. april 15 15
Småbarnspedagogikk og barnehageutvikling 60 8340 15. april 25 35 11 4 8 10
Som Sommersemester i Hellas (ex.phil - ex.fac) 20 8121 15. april 30 45
(Mas=Master, Bac=Bachelor, Yrk=Yrkesfaglig, Års=Årsstudie, Hår=Halvårsstudie, Påb=Påbyggingsstudie, Vid=Videreutdanning, SOM=Sommersemesterstudie, Ann=Annet)
Utskrevet 07.05.2012 (kl. 14:14) Side 1 av 3

Søknadstall UiA, april 2012
HumPed Lokalt Ann Ex.phil. og ex.fac. i Hellas 20 8121 15. april 30 30 52 45 27 29
Enk Pedagogikk 2 30 8750 15. april 30 13
Totalt Lokalt 650 539 629 631 274 344
Totalt HumPed 1 367 1 277 1348 1451 957 1 098
Kunstfag Samordna Bac Faglærerutdanning i drama 180 0157 15. april 15 15 7 15 5 5
Kunstfag med fordypning i kunst og håndverk 180 0200 15. april 10 10 26 39 18 18
Kunstfag med fordypning musikk 180 0437 15. april 10 10 11 18 10 11
Års Drama 60 0618 15. april 20 20 14 20 17 19
Kunst og håndverk 60 0642 15. april 20 20 29 24 18 17
Musikk 60 0667 15. april 20 20 64 41 28 27
Totalt Samordna 95 95 151 157 96 97
Lokalt Mas Kunstfag 120 8641 15. april 15 15 28 23 7 8
Music Management 120 9345 15. april 15 15 14 14 5 6
Utøvende master i musikk, klassisk 120 9440 15. des 4 6 3 3
Utøvende master i musikk, klassisk uten teoretisk oppg 120 9441 15. des 4 6 2 2
Utøvende musikk, klassisk 120 9440 15. des 8 1
Utøvende musikk, rytmisk 120 9340 15. des 8 8 15 22 4 4
Bac Faglærerutdanning i musikk, klassisk 180 9404 15. des 8 16 19 16 4 6
Faglærerutdanning i musikk, rytmisk 180 9304 15. des 8 8 56 47 9 9
Utøvende musikk, klassisk 180 9401 15. des 8 8 43 30 7 7
Utøvende musikk, rytmisk 180 9301 15. des 8 13 179 166 15 16
Hår Design og teknologi, deltid 30 9845 15. april 15 15 12 10 10 8
Påb Arrangement/komposisjon, klassisk 30 9430 15. april 4 4 0 3 0 0
Arrangement/komposisjon, rytmisk 30 9330 15. april 4 4 1 2 1 0
Kammermusikk 30 9421 15. des 4
Kunst og håndverk 30 8645 15. april 15 15 7 5 2 2
Musikk 30 8361 15. april 20 20 8 4 3 3
Musikkteknologi, rytmisk 30 9510 15. april 4 4 1 7 0 0
Totalt Lokalt 140 157 395 350 72 74
Totalt Kunstfag 235 252 546 507 168 171
TekReal Samordna Mas Industriell økonomi- og teknologiledelse 300 0767 15. april 10 10 43 45 10 17
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 300 0807 15. april 10 10 13 10 7 7
Lektorutdanning i realfag 300 0828 15. april 20 20 20 14 15 16
Bac Bioingeniør 180 0702 15. april 20 20 41 42 23 23
Biologi 180 0327 15. april 15 15 23 39 19 22
Ingeniørutdanning, byggdesign 180 0003 15. april 55 35 114 99 44 45
Ingeniørutdanning, data 180 0004 15. april 30 30 34 58 36 35
Ingeniørutdanning, elektronikk 180 0803 15. april 10 10 26 14 14 14
Ingeniørutdanning, flyteknikk 180 0007 15. april 10 10 24 28 13 9
Ingeniørutdanning, fornybar energi 180 0006 15. april 35 35 46 48 41 38
Ingeniørutdanning, maskin 180 0012 15. april 55 50 89 154 50 50
Matematikk og fysikk 180 0862 15. april 10 10 5 7 4 5
Matematisk finans 180 0301 15. april 20 20 8 13 26 27
Multimedieteknologi og -design, Grm 180 0149 15. april 50 50 70 68 53 51
Års Biologi 60 0184 15. april 20 20 14 14 17 21
Fysikk 60 0661 15. april 15 15 5 8 6 6
Matematikk 60 0205 15. april 30 30 15 27 8 9
Totalt Samordna 415 390 590 688 386 395
Lokalt Mas Didactics of Mathematics, Joint Nordic Master 120 9722 15. april 10 10 1 2 0 0
Fornybar energi 120 9837 1. juni 30 30 56 22 14 14
Industriell økonomi- og teknologiledelse 120 9850 1. juni 30 30 98 84 22 22
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 120 9830 1. juni 30 30 41 22 17 27
Matematikkdidaktikk 120 9720 15. april 10 10 9 10 3 3
Mekatronikk, sivilingeniør 120 9835 1. juni 30 30 50 57 17 17
Bac Ingeniør, TRES, bygg 180 9910 15. april 15 20 66 113 25 25
Ingeniør, TRES, data 180 9911 15. april 10 10 38 60 24 24
Ingeniør, TRES, elektronikk 180 9912 15. april 5 5 22 11 6 5
Ingeniør, TRES, flyteknikk 180 9914 15. april 5 5 22 26 7 6
Ingeniør, TRES, fornybar energi 180 9913 15. april 10 20 42 47 29 29
Ingeniør, TRES, maskin 180 9916 15. april 10 108
Ingeniør, TRES, mekatronikk 180 9916 15. april 10 49 16 17
Ingeniør, Y-veien, bygg 180 9935 15. april 5 20 37 52 27 27
Ingeniør, Y-veien, data 180 9965 15. april 20 14
Ingeniør, Y-veien, elektronikk 180 9970 15. april 5 5 14 5 3 3
Ingeniør, Y-veien, flyteknikk 180 9960 15. april 5 5 3 4 1 1
Ingeniør, Y-veien, fornybar energi 180 9980 15. april 25 20 36 35 25 25
Ingeniør, Y-veien, maskin 180 9940 15. april 15 15 55 54 18 18
Hår Matematikk 1 30 8285 15. april 30 38 28 34
Matematikk 2 30 8270 15. april 30 4 2 2
Matematikk 2, deltid 30 8286 15. april 30 15
Naturfag 1 30 8515 15. april 30 6 2 1
Påb Datateknikk 60 9820 1. juni 5 5 11 4 5 5
Programmering og multimedia 60 9870 1. juni 5 5 3 2 0 0
Ann Forkurs for ingeniørutdanning, Krs 0 9920 15. april 60 60 217 297 56 58
Forkurs til ingeniørutdanning, Grm 0 9900 15. april 60 60 152 254 69 69
Totalt Lokalt 470 455 1070 1298 416 432
Totalt TekReal 885 845 1660 1986 802 827
ØkSamf Samordna Mas Økonomi og administrasjon 300 0345 15. april 100 100 175 206 105 108
Bac Arbeids-og velferdsforvaltning 180 0900 15. april 30 30 31 26 43 43
IT og informasjonssystemer 180 0260 15. april 40 40 117 127 52 56
Opplevelsesbasert reiseliv 180 0317 15. april 30 30 95 92 30 29
Regnskap og revisjon 180 0318 15. april 20 52
Rettsvitenskap 180 0526 15. april 55 288
Revisjon 180 0318 15. april 20 50 22 22
Samfunnsendring og kommunikasjon 180 0474 15. april 30 30 21 32 27 28
Sosionom 180 0080 15. april 50 50 282 319 73 74
Statsvitenskap 180 0881 15. april 40 40 82 81 46 47
Utviklingsstudier 180 0484 15. april 30 30 48 59 33 33
Øk.adm. Grm 180 0404 15. april 40 40 108 114 69 67
Øk.adm. Krs 180 0369 15. april 80 80 314 379 132 134
Års IT og informasjonssystemer 60 0189 15. april 20 20 34 43 20 22
Samfunnsfag 60 0242 15. april 30 30 58 62 31 30
Statsvitenskap 60 0238 15. april 30 30 36 21 18 18
Utviklingsstudiet 60 0247 15. april 20 20 51 44 33 33
Totalt Samordna 590 645 1502 1945 734 744
(Mas=Master, Bac=Bachelor, Yrk=Yrkesfaglig, Års=Årsstudie, Hår=Halvårsstudie, Påb=Påbyggingsstudie, Vid=Videreutdanning, SOM=Sommersemesterstudie, Ann=Annet)
Utskrevet 07.05.2012 (kl. 14:14) Side 2 av 3

Søknadstall UiA, april 2012
Lokalt Mas Development Management 120 8070 15. april 25 25 92 80 23 22
Informasjonssystemer 120 8040 15. april 30 30 43 50 19 19
Innovasjon og kunnskapsutvikling 120 8066 1. juni 25 25 56 44 15 15
Offentlig politikk og ledelse 120 8030 15. april 30 30 72 69 19 20
Velferdsstudier 120 8036 15. april 25 25 37 34 13 13
Økonomi og administrasjon 120 8061 15. april 60 60 304 336 50 50
Bac Rettsvitenskap 180 8001 15. april 55 338 69 69
Års HR og organisasjonsutvikling 60 8005 1. juni 30 30 113 61 19 18
Hår Europeisk integrasjon 30 8120 1. mai 25 25 54 37 30 29
Totalt Lokalt 305 250 1109 711 257 255
Totalt ØkSamf 895 895 2611 2656 991 999
Totalsum 4 635 4 601 8741 9412 4 007 4 262
(Mas=Master, Bac=Bachelor, Yrk=Yrkesfaglig, Års=Årsstudie, Hår=Halvårsstudie, Påb=Påbyggingsstudie, Vid=Videreutdanning, SOM=Sommersemesterstudie, Ann=Annet)
Utskrevet 07.05.2012 (kl. 14:14) Side 3 av 3

Fra: Alf Kjetil Igland
Fakultet for kunstfag
Dato: 7. mai 2012
Til: Fakultetsstyret
Fakultet for kunstfag
Kopi til:
AvdelingsdirektørJan Oddvar Skisland
Forslag om å trekke studieprogram 2012-13
På grunn av lavt søkertall til bachelorprogrammet i utøvende musikk klassisk
studieretning foreslås programmet trukket for undervisningsåret 2012-13. De
kvalifiserte søkerne er tilbudt plass på faglærerutdanningen i musikk, dans
drama hovedområde klassisk musikk.
Vennlig hilsen
Alf Kjetil Igland (sign)
Forslaget er godkjent på dekanfullmakt 7.5.2012.
Alf Kjetil Igland (sign)
Side 125

Arkivsak: 2012/927
Saksbeh: Anne Marie Sundberg
Dato: 04.05.2012
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
Møtedato
54/12 Universitetsstyret 16.05.2012
Søknad om etablering av nytt studium med oppstart høsten 2013
Hva saken gjelder
Frist for å søke om etablering av nye studier med oppstart høsten 2013 var 15. april d.å. Ved
fristens utløp forelå følgende søknad:
Fakultet for teknologi og realfag: Bærekraftig konstruksjon, masterprogram
Søknaden behandles i Studieutvalgets møte 9. mai. Det er lagt fram følgende forslag til vedtak:
Studieutvalget tar søknaden om etablering av masterprogram i bærekraftig konstruksjon til
orientering.
Studieutvalgets endelige vedtak vil bli lagt fram for styret i møtet.
Fakultetet har lagt fram en god etableringssøknad. Behovs- og strategivurderingene er
omfattende og grundige, og kompetansen til å tilby et masterprogram i bærekraftig konstruksjon
er under oppbygging og vil være på plass innen høsten 2013. De generelle kravene for
akkreditering av et masterprogram synes hovedsakelig å være imøtekommet.
Fakultetet søker om nye midler til programmet. Det uttrykkes et ønske om minst 60 nye
studiepoeng ved opprettelsen av studiet. Fakultetet har beregnet en netto kostnad på 0,3 mill.
NOK når resultattildeling fra Kunnskapsdepartementet trekkes fra. I tillegg kommer kostnader
til infrastruktur og fellestjenester som ikke inngår i fakultetets beregninger.
Universitetsdirektørens vurdering er at selv om dette er en godt begrunnet etableringssøknad,
kan den ikke imøtekommes med mindre studiet er fullfinansiert, primært ved at UiA får tildelt
nye fullfinansierte studieplasser i statsbudsjettet for 2013.
Forslag til vedtak:
1. Styret avslår søknad om etablering av masterprogram i bærekraftig konstruksjon på
nåværende tidspunkt.
2. Styret vil eventuelt ta stilling til ny søknad om etablering av masterprogram i bærekraftig
konstruksjon dersom UiA får tildelt nye fullfinansierte studieplasser for 2013, eventuelt at
Fakultet for teknologi og realfag kan finansiere programmet innenfor egen budsjettramme.
Tor A. Aagedal
Side 126

Saksunderlag
Masterprogrammet i bærekraftig konstruksjon skal være et tilbud til kandidater med
bachelorgrad i ingeniørfag - innenfor bygg, anlegg eller tilsvarende. Programmet skal føre fram
til graden master i teknologi. Fakultetet for teknologi og realfag planlegger i forhold til et
studenttall på 30.
Fakultetsstyret ved Fakultet for teknologi og realfag fattet i møte 19. mars d.å. følgende
enstemmige vedtak:
1. Fakultetsstyret stiller seg positivt til en søknad om å etablere et masterprogram i bygg.
2. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å ferdigstille søknaden og sende den til
Studiesekretariatet innen fristen 15.04.12.
Behov
Arbeidsmarked for byggingeniører er godt, både regionalt og nasjonalt. Bransjekontakten er stor
gjennom studiet. Så godt som alle byggstudentene gjennomfører sitt avsluttende
bachelorprosjekt i samarbeid med en bedrift i regionen.
For å sikre at byggingeniørstudiet er i tråd med bransjens behov, er det opprettet en egen
referansegruppe bestående av ni medlemmer som til sammen representerer alle de viktigste
arbeidsgivergrupperingene. Referansegruppa fikk i møte 30.09.11 en presentasjon av planene
om å opprette et masterprogram. Referansegruppa var enstemmig i sin tilslutning til at det er
viktig å opprette et slikt program ved UiA.
Fakultetet framhever at studentene etterspør et masterstudium. Mellom 30 og 50 % av
byggstudentene velger årlig å gå videre på et masterprogram, de fleste ved NTNU eller UMB,
eventuelt i utlandet. Også innenfor regional industri antas det å være et oppdemmet behov for et
studium på høyere nivå blant ferdig utdannede ingeniører som er i arbeid.
Det tilbys byggingeniørutdanning ved mange institusjoner, men færre har studier på masternivå.
Strategisk begrunnelse
Det er et stort behov for flere ingeniører i Norge, ikke minst innenfor bygg hvor
kompetansemangelen er meget stor på alle nivå.
Et masterprogram innenfor bygg har vært en del av fakultetets strategiplan siden 2007. Av
bemanningsmessige årsaker har ikke arbeidet med et slikt program startet tidligere. Fakultetet
knytter også det omsøkte masterprogrammet opp mot UiAs strategiplan 2010-2015.
Flere ulike studier ved universitetet vil ha kontaktpunkter til det planlagte programmet. Dette
gjelder særlig ingeniørutdanningen innenfor byggdesign, fornybar energi og mekatronikk, men
også masterprogrammet i industriell økonomi og teknologiledelse og økonomistudiene.
Kompetanse til å tilby studiet
Det foregår en gradvis kompetanseoppbygging for å gjøre det mulig å etablere dette studiet.
Stillinger er under utlysning, eventuelt ansettelse, og disse vil i følge fakultetet være besatt i god
tid før studiestart høsten 2013. Emner tilsvarende 20 studiepoeng er gjenbruk fra
masterprogrammet i industriell økonomi og teknologiledelse, og ansatte på Fakultet for økonomi
og samfunnsvitenskap inngår derfor i gruppen som er ansvarlig for det omsøkte studiet. Når det
gjelder veiledning på masterprosjekter mener fakultetet at dette kan ivaretas på en
tilfredsstillende måte, og det forutsettes dessuten at aktuelle bedrifter vil stille medveileder for
sine prosjekter.
Side 127

Finansiering
Fakultetet redegjør for planlagt finansiering av det nye studiet. Dette skal være et studium av
120 studiepoengs omfang, og av dette er 20 studiepoeng gjenbruk av eksisterende emner.
Fakultetet skriver i sin søknad at man har «en meget sterk forhåpning om å få tildelt minst 60
nye studiepoeng ved opprettelsen av studiet».
Fakultetets beregninger er lagt fram for Økonomiavdelingen som ikke har merknader til disse,
men som heller ikke har etterprøvd de forutsetninger fakultetet har lagt til grunn for sine
beregninger utover å peke på at alle kostnader til studiet som er knyttet til infrastruktur og
fellesadministrative tjenester/overhead ikke er tatt med.
Oppsummering:
Tildeling fra KD til UiA (uten nye studieplasser)
Tildeling fra UiA til Fakultet for teknologi og realfag
Årlig kostnad for UiA utover tildeling
Engangsinvestering
2,8 mill. NOK
3,1 mill. NOK
0,3 mill. NOK
1,5 mill. NOK
Risikovurdering
Fakultetet trekker fram tre mulige områder der det kan være risiko for det nye programmet:
- sviktende rekruttering av ansatte
- sviktende rekruttering av studenter
- sviktende samarbeid med arbeidslivet
Fakultetet vurderer risikoen på disse områdene som liten.
Intern høring
Det er ikke gjennomført intern høring da man antar at ingen av de andre fakultetene vil ha
konkrete innspill til et masterprogram i bærekraftig konstruksjon. Det planlegges gjenbruk av
enkelte emner som «eies» av Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.
Universitetsdirektørens merknader
I Rapport for 2009/Plan for 2010 til Kunnskapsdepartementet presiserer Universitetet i Agder at
man blant annet legger følgende føringer og mål til grunn for den strategiske utviklingen av
fagporteføljen:
- Rekrutteringsgrunnlag (inkl. gjennomstrømming)
- Regionens behov
- Kvalitet i utdanning og FoU
- Nasjonale oppgaver og politiske føringer
- Universitetet vil ta hensyn til det samlede tilbudet av undervisningsfag i grunnskolelærerutdanningen
i region Sørvestlandet når det skal tas stilling til om fagene skal videreføres ved
UiA.
- Alle fakultetene skal tilby master- og ph.d.-program.
- Det skal tilstrebes god sammenheng mellom forskningsaktiviteten og studieprogrammene.
- Nye studier skal primært etableres på fagområder der universitetet har spesielle
forutsetninger for å lykkes.
- Universitetet ønsker å tilby mulighet for påbygging til master for flest mulig av våre
bachelorkandidater.
- Nye tilbud på masternivå skal kunne rekruttere fra ulike bachelorprogram.
- Universitetet ønsker å ta et nasjonalt ansvar for å utvikle masterprogram som påbygging for
kandidater fra lærerutdanningene og andre profesjonsutdanninger.
Side 128

- Universitetet skal samarbeide med andre institusjoner, særlig Universitetet i Stavanger og
Høgskolen i Telemark, om porteføljen.
- Studier med dårlig søkning og/eller kandidatproduksjon over lengre tid, skal vurderes
nedlagt.
I S-sak 124/08 Gjennomgang av universitetets studieportefølje på bachelor- og masternivå,
vedtakets punkt 7, slo styret fast at et realistisk finansieringsgrunnlag er en forutsetning for
etablering av nye studier.
Nye studier skal i utgangspunktet finansieres innenfor fakultetets ramme.
Styret har de siste årene tildelt 30 studiepoeng i forbindelse med etablering av nye studier på
masternivå.
Fakultet for teknologi og realfag planlegger en viss grad av gjenbruk av emner i det omsøkte
programmet, 20 studiepoeng i et program på 120 studiepoeng. Hva angår gjenbruk av emner, må
det inngås eksplisitt avtale med Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap som «eier» de
aktuelle emnene. Fakultet for teknologi og realfag søker imidlertid også om nye midler, og har
«en meget sterk forhåpning om å få tildelt minst 60 nye studiepoeng ved opprettelsen av
studiet». I søknaden stipuleres det en netto kostnad for UiA på 0,3 mill. NOK når etterskuddsvis
tildeling fra KD i resultatmodulen er tatt med i beregningene. Som nevnt kommer infrastruktur
og andre felleskostnader/overheadkostnader i tillegg. Størrelsen på disse vil avhenge av om en
legger gjennomsnittstall til grunn eller en marginal vurdering av de merkostnader som påløper.
Universitetsdirektøren anbefaler ikke tildeling av nye midler til masterprogram i bærekraftig
konstruksjon, utover de 30 studiepoengene som styret har bevilget i tilsvarende saker de siste
årene.
Over tid har universitetet etablert en rekke nye studier uten at noe legges ned. I en situasjon der
vitenskapelig ansatte gir uttrykk for stort arbeidspress og med pålegg fra Arbeidstilsynet i denne
sammenheng, bør man grundig vurdere hva ytterligere nyetableringer vil innebære for de ansatte
som blir berørt av dette. Det vises også til sak om ny gjennomgang av studieporteføljen (S-sak
38/12) der universitetsdirektøren uttaler at å ha et selvstendig fokus på større ressurseffektivitet i
universitetets studieportefølje er trukket fram som et viktig tiltak for å redusere det arbeidspress
våre vitenskapelige medarbeidere opplever.
Universitetsdirektøren mener at Fakultet for teknologi og realfag legger fram en godt begrunnet
søknad om etablering av masterprogram i bærekraftig konstruksjon. Behovs- og
strategivurderingene er omfattende, og kompetansen til å tilby et slikt studium er under
oppbygging og skal være på plass før den planlagte oppstarten høsten 2013. Kompetansekravene
i NOKUTs tilsynsforskrift er imøtekommet hva sammensetning og kompetansenivå angår.
Hvorvidt størrelsen på miljøet som skal være ansvarlige for studiet er stort nok, kan muligens
diskuteres, men fakultetet er av den oppfatningen at dette er tilstrekkelig. Med unntak av
finansieringen, er universitetsdirektøren av den oppfatning av forutsetningene for etablering er
på plass. For å få tilstrekkelig finansieringsgrunnlag vil det etter universitetsdirektørens
vurdering være nødvendig å få tildelt nye fullfinansierte studieplasser i statsbudsjettet for 2013
som kan allokeres til studiet. Det har hittil ikke vært noen politiske signaler om dette, men den
sterke veksten i årets søkertall og ingeniørmangel kan endre på dette forholdet. Et alternativ som
bør vurderes er om studiet kan etableres i samarbeid med Høgskolen i Telemark etter en modell
som reduserer ressursbruken for UiA.
Vedlegg
1 Søknad om etablering av nytt studium
Side 129

Side 130

Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad
om etablering av nye studier
Søknaden stiles til styret for Universitetet i Agder og sendes studiesekretariatet. Frist for å
fremme søknad er 15. april (1. februar for studier med oppstart i vårsemesteret).
Innhold
DEL I: GRUNNLEGGENDE OPPLYSNINGER .............................................................................2
1 NASJONALT OG REGIONALT BEHOV FOR STUDIET ...............................................................2
1.1. Bakgrunn ........................................................................Error! Bookmark not defined.
1.2 Behov ...........................................................................................................................2
Arbeidsmarked ...............................................................................................................2
Næringslivets etterspørsel - Referansegruppe for byggingeniørstudiet .............................3
Studentenes etterspørsel/preferanser................................................................................3
Ekstern evaluering av nivå ..............................................................................................3
1.3 Konkurrerende studier ved andre UH .......................................................................3
2 STRATEGISK BEGRUNNELSE: ...............................................................................................4
2.1 Nasjonal forankring ....................................................................................................4
Statlig styring .................................................................................................................4
Politiske prioriteringer ....................................................................................................5
Andre statlige incentiver .................................................................................................5
EVU ...............................................................................................................................6
2.2 UiA-strategi .................................................................................................................6
2.3 Mastergradens forhold til andre studier ved UiA......................................................8
Bachelorutdannelsen i Byggdesign..................................................................................8
Fornybar energi ..............................................................................................................8
Mekatronikk ...................................................................................................................8
Mastergradsstudiet i Industriell økonomi og teknologiledelse (IndØk) ............................9
Økonomistudier ..............................................................................................................9
3 FORSKNINGSAKTIVITET: .....................................................................................................9
Fokusområde 1: Bærekraftig byggeri ..............................................................................9
Fokusområde 2: Offshore konstruksjon og sikkerhet ..................................................... 10
4 SAMARBEID OG ARBEIDSDELING: ...................................................................................... 10
Arbeidsdeling ................................................................................................................... 10
Samarbeid......................................................................................................................... 11
5 KOMPETANSE FOR Å TILBY STUDIET: ............................... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED.
6 FINANSIERING: ................................................................. ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED.
Kostnad .............................................................................. Error! Bookmark not defined.
Bemanning ......................................................................... Error! Bookmark not defined.
Finansiering ...................................................................................................................... 15
7 RISIKOVURDERING:........................................................................................................... 16
Sviktende rekruttering av ansatte ...................................................................................... 16
Sviktende rekruttering av studenter ................................................................................... 16
Sviktende samarbeid med næringslivet ............................................................................. 16
8 DATO FOR VEDTAK I FAKULTETSSTYRET: ......................................................................... 17
9 FORSLAG TIL MEDLEMMER I SAKKYNDIG KOMITÉ FOR MASTERSTUDIER ......................... 17
DEL II: OM STUDIET/PROGRAMMET ................................................................................... 18
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 1312007,
revidert mars 2011
1

DEL I: GRUNNLEGGENDE OPPLYSNINGER
1 NASJONALT OG REGIONALT BEHOV FOR STUDIET
1.1 BAKGRUNN
Bachelorstudiet i Bygg er det nest eldste ved UiA, opprettet som ingeniørstudium i 1968. Studiets
popularitet har svingt noe over tid, i tråd med konjunkturene i arbeidsmarkedet. Studenttilgangen har vært
stabilt meget god siden tidlig på 2000-tallet. De senere år er det tatt opp 100-110 studenter årlig, fordelt
på opptaksordningene SO, TRES og Y-vei. Hvert år velger også rundt 10 studenter fra 5-årig
masterprogram i IndØk å ta sin bachelor på bygglinjen. Studenter med bakgrunn som fagteknikere får noe
forkortet studietid, slik praksis er for alle ingeniørlinjene. Spesielt for byggstudiet er studentmassens
stabilt sammensatte mix av mennesker med disse alternative bakgrunnene. Denne blandete studentmassen
bidrar til et meget godt studiemiljø. Jenteandelen er uvanlig høy for et teknisk studium, og rundet 40%
ved opptaket i 2011. Dette er i særklasse best i Norge. Gjennomføringsgraden er som landsgjennomsnittet
for byggingeniørstudier: rundt 70% - noe høyere for jentene enn for guttene.
Byggstudiet ved UiA gir en tradisjonell byggingeniørutdanning, med fordypningsmulighet i
«konstruksjon» eller «teknisk planlegging». Men det har likevel en egen vridning som gjenspeiles i
navnet «Byggdesign». På tross av at det er få yrkesgrupper som arbeider så tett som arkitekter og
byggingeniører, er det likevel tradisjonelt en barriere mellom dem. Byggingeniører fra UiA får en
tilleggskompetanse til den tradisjonelle. Vi utdanner ingeniører som «kan arkitektens språk, og som
forstår hvordan arkitekten tenker». Designfagene undervises primært av egen ansatt arkitekt. Alle
byggstudenter får noe designfag, og de spesielt interesserte kan velge videre fordypning. Dette har blitt
veldig populært, og vi har derfor åpnet en vei videre: Byggingeniører fra UiA kan komme inn på
mastergradstudium i Arkitekur&Design ved Aalborg Universitet. Det finnes ikke noen tilsvarende
mulighet i Norge. Den sterke veksten i andelen kvinnelige studenter har sammenheng med denne
spesielle vridningen. Muligheten for videre arkitektstudier bidrar til å rekruttere flere jenter. Men det viser
seg at når jentene først har kommet inn på studiet vårt, velger de heller konstruksjonsfag enn designfag – i
enda større grad enn guttene. Det er derfor ikke særlig mange som har valgt å gå videre i Aalborg -
studentene endrer preferanser når de har startet på studiet og oppdager innhold og muligheter innen
fagområder de ikke kjente til før de kom hit.
Den nasjonale rammeplanforskrift for ingeniørutdannelse ble gjennomgripende endret i 2011. Forskriften
skal senest implementeres f.o.m høsten 2012, men UiA valgte å implementere allerede høsten 2011, siden
vi alt var langt kommet i revisjonsarbeidet. Også byggstudiet ble i denne sammenheng kraftig revidert. På
grunnlag av den store suksessen med eksisterende hovedinnretning av studiet valgte vi å beholde
«Byggdesign» som hovedretning, med fordypningsmulighet i «konstruksjon» og «teknisk planlegging».
Imidlertid er innholdet i studiet kraftig renovert. Bl a har vi styrket innholdet av energirelaterte fag, både
fordi dette er et kommende behov i bransjen, og fordi det øker samvirket med tilgrensende fagmiljø på
instituttet.
1.2 BEHOV
Arbeidsmarked
Arbeidsmarkedet for byggingeniører er meget godt – både regionalt i Agder og nasjonalt. De
viktigste arbeidsgiverne er rådgivende ingeniørfirma, entreprenører, NODE-bedriftene og
offentlig sektor som kommuner og Statens Vegvesen. Bransjekontakten er meget stor gjennom
studiet. Bl a gjennomfører så godt som alle byggstudenter sitt avsluttende bachelorprosjekt i
samarbeid med en bedrift i regionen. Det ser ut til at alle som ønsker det, får tilbud om arbeid kort
tid etter avsluttet studium. Mange får tilbud ifb med bacheloroppgaven.
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 132007,
revidert mars 2011
2

Næringslivets etterspørsel - Referansegruppe for byggingeniørstudiet
For å sikre at vårt studium er i tråd med bransjens behov, har vi opprettet en egen referansegruppe
for byggstudiet bestående av 9 medlemmer som til sammen representerer alle de viktigste
arbeidsgivergrupperingene. Referansegruppen er forøvrig helt i tråd med de anbefalinger
regjeringen har gitt i Stortingsmelding nr 44/2008-09 «Utdanningslinja» (arbeidslivspaneler).
Referansegruppen hadde møte 30.09.2011, for å evaluere den nye rammeplanen for
bachelorstudiet. Tilbakemeldingene var meget gode.
På møtet ble også planene for oppstart av et mastergradsstudium presentert. Referansegruppen
var enstemmig i sin tilslutning til at det er viktig å opprette mastergradsstudium i bygg i
Agder. Medlemmene ble svært engasjert, og understreket behovet for høyere nivå på
byggingeniørutdanning i regionen.
Studentenes etterspørsel/preferanser
Hvert år velger 30-50% av våre avgangsstudenter i byggdesign å gå videre på
mastergradsstudium. Noen velger IndØk på UiA - resten går primært til byggstudium på NTNU
eller UMB, evt i utlandet. Vi holder kontakten med svært mange av dem. Det viser seg å gå meget
godt for de av våre studenter som tar mastergrad ved andre universiteter. Dette tar vi som en god
indikator på nivået ved vår bachelorutdanning.
Årlig velger altså 20-35 av våre studenter å gå videre på mastergrad. Det er i seg selv nok til å
danne en klasse, selv om vi nok ikke kan regne med å rekruttere alle. I tillegg til disse er det hvert
år mange studenter som uttrykker ønske om å studere videre, men som ikke vil forlate regionen.
Ryktet om mastergrad i Bygg ved UiA har gått i flere år, og mange bacheloringeniører som
arbeider i regionen avventer en slik mulighet. En enkel spørreundersøkelse på «Betongkvelden»
høsten 2011 (årlig arrangement i regi av Sørlandsgruppa av Norsk Betongforening), viste at 30 av
kveldens 100 deltakere fra regional industri ønsker å ta slik mastergrad. Dette indikerer at det er
god etterspørsel etter en mastergrad i bygg i regionen, dersom studiet tilrettelegges for disse.
Ekstern evaluering av nivå
NOKUT gjennomførte IngEval i 2007 – en evaluering av all norsk ingeniørutdannelse på
bachelornivå. Som del av dette ble det bestilt en «avtakerundersøkelse» fra NTNU – en
kartlegging av hvordan det går med mastergradsstudenter ved NTNU, som har tatt bachelorgraden
andre steder. Undersøkelsen ble ledet av viserektor ved NTNU, og resultatene presentert i egen
«avtakerkonferanse». I undersøkelsen ble gjennomføringsgrad, karakternivå og vanskelighetsgrad
i valgt fordypning sammenlignet, mellom studentgruppen som har tatt bachelorgraden andre steder
vs dem som har tatt hele studiet ved NTNU. «Våre» studenter kom noe bedre ut enn NTNUstudenten.
Dette kan høres merkelig ut, men lar seg lett forklare med at det er våre beste studenter
som går videre, og som dermed blir sammelignet med gjennomsnittlige NTNU-studenter. En
sikker konklusjon er imidlertid at det går meget godt med «våre» studenter som tar mastergrad ved
NTNU. Det ble også uttalt fra NTNUs viserektor at byggstudenter fra UiA er den største gruppen
av bachelorkandidater fra andre institusjoner, som tar mastergrad ved NTNU.
1.3 KONKURRERENDE STUDIER VED ANDRE INSTITUSJONER
Bachelorprogram i bygg tilbys ved mange universiteter/høgskoler i Norge, bla a ved HiOA, HiØ, HiT,
HiG, HiST, HiNT, HIN og UiS. Men få av disse tilbyr en mastergrad. I Sør-Norge tilbys mastergrad i
bygg kun ved UMB og UiS. NTNU er den store utdanningsinstitusjonen også innen byggfag. I tillegg
tilbyr HiN mastergrad innen de ingeniørdisipliner hvor de har bachelor.
Konkurransen er dermed forholdsvis liten, med landsdelskonkurranse kun fra UMB og UiS.
UiS tilbyr stor bredde i mastergradsstudier, mange av dem innrettet mot offshorevirksomheten. Aktuelle
eksempler for byggstudenter er Risikostyring og Offshoreteknologi, og i tillegg en mer generell
byggmaster i konstruksjon. UiS har også tradisjon for et byggmiljø innen Byutvikling og urban design, og
der finnes et IndØk-studium.
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 1332007,
revidert mars 2011
3

UMB har tradisjonelt rettet studiene i mer «grønn» retning. Aktuelle mastergradstilbud for byggstudenter
er By-og regionplanlegging, Byggeteknikk og arkitektur, samt IndØk.
Konklusjonen er altså at et mastergradsstudium i bygg ved UiA primært vil måtte konkurrere med
tilsvarende tilbud ved NTNU, UiS og UMB. Denne meget begrensede konkurransen gir UiA et godt
spillerom, med fortrinn både på region (250km til nærmeste konkurrent), på oppegående samspill med
næringsliv/offentlig sektor, og på begrunnet forventning om god rekruttering fra egen bachelorutdanning.
2 STRATEGISK BEGRUNNELSE
Behovet er for tiden sterkt for å utdanne flere ingeniører i Norge. Dette gjelder ikke minst innen bygg,
hvor kompetansemangelen er meget stor på alle nivå. Håndteverkermangelen har medført import av
arbeidskraft i stor skala. Imidlertid er ikke dette like enkelt å få til på ingeniørnivå innen byggebransjen,
som det er innenfor andre tekniske disipliner. Dette har bl a sammenheng med den tette tilknytningen
ingeniøren har til norsk lov- og regelverk. Språkbarrieren for ikke-norsktalende ingeniører er et effektivt
hinder mot import av byggingeniører til landbasert virksomhet. Oljeindustrien er også en stor arbeidsgiver
for byggingeniører, hvor språkbarrieren ikke er tilsvarende siden denne virksomhet er innrettet mer mot
internasjonalt regelverk. Imidlertid klarer heller ikke denne bransjen å dekke sitt behov gjennom import
av ingeniører.
Hverken NAV eller SSB tilbyr estimater på antall ubesatte stillinger i næringen. Begge institusjoner har
en kategorisering der sektoren Bygg og Anlegg eksisterer, men den dekker primært håndtverker- og
fagteknikernivået. Ingeniør/sivilingeniøretterspørselen er samlet under betegnelsen «ingeniør-og IKTfag»
(NAV) og «teknisk tjenesteytelse» (SSB). Bransjebasert oppdeling er ikke tilgjengelig. Dessuten
baserer begge institusjoner seg på stillinger som er utlyst gjennom det offentlige system. Mange
arbeidsgivere utlyser ikke sitt reelle behov for ingeniører gjennom NAV, fordi det likevel ikke antas at
ønsket arbeidskraft finnes. Altså står man igjen med at utalelsene fra regionens næringsliv er det beste
estimatet på at behovet finnes.
Det regionale behovet fra arbeidsgiverne har vi bl a fått klart uttrykt fra referansegruppen for vårt
byggingeniørstudium.
2.1 NASJONAL FORANKRING
Statlig styring
Staten er tilsynelatende meget forsiktig i å styre Universitetene i valg av hvilke studieprogram som
skal utvikles. Tvert imot fastslås universitetenes frihet til selv å gjøre disse valg, innenfor
budsjettene.
Imidlertid setter staten rammer for hvordan utviklingen skal skje. I Stortingsmeldingen
«Utdanningslinjen» påpekes at utviklingen skal være langsiktig, og at den skal skje i samarbeid
med arbeidslivet (kap 5 og 6). Eksempelvis fremheves at:
Strategiene må innebære varig dialog med arbeidslivet om utvikling av gradsutdanninger
og etter- og videreutdanning, når det gjelder både innhold og fleksibilitet.
Vårt arbeid med Referansegruppe for byggstudiet – som en formell og rutinebasert modell for
dialog med arbeidslivet – er dermed helt i tråd med de nasjonale føringer. Når denne
referansegruppen klart uttrykker behovet for mastergrad i bygg, skjer opprettelsen altså i
tråd med den fremgangsmåte staten foreskriver for langsiktig utvikling av universitetenes
studieportefølje.
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 1342007,
revidert mars 2011
4

Politiske prioriteringer
Statens prioriteringer for utvikling av samfunn, arbeidsliv og velferd kan leses også på andre
områder enn dem som direkte omhandler universiteter og høgskoler:
Svært mange av de utfordringer Norge står overfor, er knyttet til behovet for ny og høyere
kompetanse innenfor bygningsfaget. Det er godt kjent fra den politiske debatt at det bygges alt for
lite bolig i Norge, og at prisnivået derfor er uakseptabelt høyt. Videre vet vi at staten står overfor
en storstilt utbygging av infrastrukturnettet, med fokus både på nytt riksvegnett og nytt
jernbanenett.
Imidlertid vet vi at det virkelig store behovet ikke er nyinvestering, men forsvarlig forvaltning,
drift, vedlikehold og renovering av eksisterende anlegg. Grunnet mange tiårs mangelfulle
vedlikehold, har vi et enormt oppdemmet behov innen infrastrukturanlegg for vegtrafikk,
jernbane, havner og ikke minst vann- og avløpsnett. Det har skjedd en betydelig styrkning av
offentlige budsjetter til slike investeringer de senere år. Store andeler av midlene blir likevel ikke
brukt, fordi det ikke finnes nok kompetent arbeidskraft. Arbeidskraftmangelen gjelder særlig
kompetansen til å planlegge og dimensjonere arbeidene – altså byggingeniører på høyere nivå.
Stadig nye krav til teknisk ytelse og politiske målsetninger medfører også behov for oppgradering
og reinvestering. Eksempelvis står driften av dagens bygningsmasse for ca 40% av Norges
samlede CO2-utslipp. I tillegg kommer alle miljøkonsvekvenser av nybygging, med en ytterligere
betydelig andel av Norges utslipp av klimagasser. Klimaproblemet er kanskje den største
internasjonalt anerkjente miljøutfordringen for tiden – og den medfører politiske prioriteringer på
mange områder. Gjennom nye byggeregler sikres at drift av fremtidens bygninger ikke medfører
samme energiforbruk som eksisterende bygningsmasse. Imidlertid er det nødvendig å gjennomføre
store investeringer i dagens bygningsmasse, dersom man skal oppnå vesentlige reduksjoner i CO2-
utslipp i løpet av noen tiår. Det har vært lite innovasjon i Norge på byggeteknologi og
materialbruk.
Gjennom FoU av ny teknologi kan man gi et betydelig bidrag til reduksjon av
klimakonsekvensene fra bygge- og anleggsindustrien. UiAs byggmiljø har så smått begynt å gjøre
seg bemerket internasjonalt på dette området, bl a i samarbeid med Elkem, SINTEF og Statens
vegvesens sentrale betong- og tunnellseksjon.
Andre statlige incentiver
Ytterligere et kraftig statlig styringsverktøy er prioritering av finansiering til faglig utvikling. Slike
faglige utviklingsmidler fordeles gjennom flere kanaler, hvorav den viktigste er NFR. NFR-midler
forvaltes både gjennom sentralorganisasjonen og fom 2010 også gjennom Regionalt
forskningsfond. Andre midler forvaltes gjennom helt andre organer, som VRI-midler og midler
finansiert gjennom Husbanken og Enova.
Gjennom de siste år har selv det lille fagmiljøet innen bygg ved UiA, fått betydelige tildelinger av
statlige incentivmidler. Vårt fagmiljø har fått statlig FoU-finansiering gjennom følgende ordninger
de senere år (se prosjektoversikt i eget kapittel om FoU-aktivitet senere i dokumentet):
o Statens Byggekostnadsprogram
o NFR – RFFA
o Enova
o Husbanken
o Statens Vegvesen FoU
o NFR - VRI
o
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 1352007,
revidert mars 2011
5

EVU
Faggruppen for Bygg ved UiA er liten, og markedsetterspørselen etter akademisk kompetanse er så stor at
vi i mange år har hatt meget vanskelig for å rekruttere nyansatte. De siste år har vi imidlertid klart å snu
denne trenden. Dette skyldes antakelig både synlighet i vårt næringslivssamarbeid, og at vi er i ferd med å
lykkes i å bygge oss opp til å være en attraktiv akademisk arbeidsplass. Oppbygningen gjelder innen
bygg, men selvfølgelig har vi også stor fordel av suksessen på tilgrensende fagområder som mekatronikk
og IKT.
På grunn av den begrensede bemanningssituasjonen, har vi involvert oss lite i EVU-aktiviteter frem til nå.
Likevel har vi gitt et 4-årig EVU-tilbud til yrkeslærerutdannelsen, i oppdrag for Kunnskapsdepartementet.
I øyeblikket er vi også i dialog med Statens Vegvesen om et betydelig EVU-oppdrag.
Behovet for EVU-tiltak innen bygg-og anleggsfag er stort, på grunn av rask utvikling både innen
teknologi/material, nye mer effektive metoder for prosjektledelse/prosjektgjennomføring og endringer i
lov-og regelverk. Konkurransen i EVU-markedet er høy, og fortjenestemarginene er svært små. Likevel
har UiA er universitet pålagt mandat om å bidra til EVU for næringslivet i regionen. Den planlagte
mastergradsutdannelsen i Bygg vil være et meget stort bidrag til UiAs EVU-virksomhet i regionen.
Studiet planlegges gjennomført slik at det er egnet å ta på deltid for mennesker i arbeid. Dermed skal det i
best mulig grad betjene både næringslivets spesifikke kompetansebehov og den enkeltes ønske om
personlig utvikling. Samtidig skal utdanningen kunne tas som et fulltids studium.
2.2 UIA-STRATEGI
Mastergrad innen bygg har vært innarbeidet i fakultetets strategiplan siden 2007, og den fantes også i
tidligere plan- og strategidokumenter ved fakultetet. Av bemanningsmessige årsaker har arbeidet ikke
blitt påbegynt tidligere.
Institutt for ingeniørvitenskap har hatt denne mastergraden som en av sine hovedprioriteter i hele
perioden. Største hindring har vært bemanningssituasjonen. Det har derfor blitt arbeidet særlig med
rekruttering av ansatte. Dette har skjedd gjennom målrettede forespørsler til aktuelle kandidater, men i
hovedsak ved å bygge faglig virksomhet og nettverk. Vi antar også å få betydelig drahjelp ved at
ingeniørutdannelsens samlede oppbygning bidrar til at UiA fremstår som en stadig mer attraktiv
arbeidsplass.
Situasjonen er nå langt bedre: To 100% og en 40% stilling er besatt de senere år. I øyeblikket er en 100%
og tre 20% stillinger i ansettelsesprosess, og det er kvalifiserte søkere til alle disse.
Ansettelser har til nå i stor grad vært knyttet til bachelorstudiet, og vi har derfor begrenset utlysningene til
å gjelde skandinaviskspråklige søkere. Den nye professorstillingen som er i utlysningsprosess er knyttet
til mastergradsstudiet, og vil bli utlyst internasjonalt. Vi er dermed meget optimistiske i troen på at vi vil
klare å besette stillingen med en dyktig kandidat, og at tiden for opprettelse av mastergradsstudium har
kommet.
Fakultetet har sporadisk i mange år signalisert til UiAs ledelse interesse for å opprette et
mastergradsstudium i bygg. Dette har alltid blitt møtt positivt bl a fordi etterspørselen bekreftes av
regionens aktører. Imidlertid har vi alltid måttet ta forbehold om bemanningssituasjonen, og ingen videre
oppfølgning har dermed blitt gjort. Når vi nå gjennopptar arbeidet, er det viktig at planene legges innenfor
intensjonen og rammen av UiAs gjeldende strategiske plan.
Planen for mastergrad i bygg er i tråd med alle delmål i UiAs strategiplan 2010-2015, bl a som følger:
Verdigrunnlag:
«UiA skal legge vekt på bevisstgjøring om lokale og globale miljøutfordringer»
Studiets navn «Bærekraftig konstruksjon» signaliserer at en hovedmotivasjon nettopp er å utdanne
ingeniører som har en utvidet systemforståelse for miljøkonsekvenser av bygge-og
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 1362007,
revidert mars 2011
6

anleggsvirksomhet, og som dessuten har utvidet kompetanse til innovativ løsning av utfordringene
gjennom bruk av nye materialer og løsninger som kan bidra til mindre miljøkonsekvenser.
Fag- og studiemiljø
«Innen 2015 skal studieprogrammene i økende grad ha samarbeid med virksomheter som er
relevante for studiet.»
Mastergradsprogrammet er utviklet i tett samarbeid med næringsliv og region, formelt gjennom
Referansegruppen for byggstudiet som består av ni representanter fra de største
arbeidsgivergrupperingene. Dessuten er den enkelte students spesialisering mulig å formsy ihht
bedriftens behov, gjennom det utvidede masterprosjekt som kan gjennomføres på problemstilling
gitt av bedriften, og under medveiledning fra bedriftens ansatte.
Forskningsmiljø
«Universitetet skal utføre forsknings- og utviklingsoppgaver som blir etterspurt lokalt og i en
større sammenheng. God forskning er internasjonal. Uavhengig av om forskningsobjektet er lokalt
eller globalt, skal forskningen vurderes etter en internasjonal målestokk. Innen 2015 skal UiA ha
fordoblet antall publiseringspoeng i forhold til 2008.»
Byggmiljøet har opprinnelse i høgskoleutdannelsen, uten forskningstradisjoner. Bemanningen har
i mange år vært så liten, at knapt undervisningen har blitt dekket. Først de aller siste år har vi
startet arbeidet med å bygge opp forskningsaktiviteten. Og vi har nådd ganske langt, den
begrensede ressurssituasjon tatt i betraktning.Våre prosjekter er drevet frem av virksomheter i
regionen, men i løsningen samarbeider vi med de beste nasjonale fagmiljøene. Vi deltar i det
internasjonale vitenskapelige samfunn, og har også opprettet kontakt med de beste der, med tanke
på langsiktig samarbeid innenfor vår nisje. En rekke delprosjekter har også oppnådd ekstern
finansiering gjennom statlige og private kilder.
Det nye mastergradsstudiet bygges opp rundt dette arbeidet, hvor lokalt initierte
forskningsprosjekter og internasjonalt samarbeid står sentralt.
Medspiller i regionen
«UiA skal bidra aktivt til regionale nettverk og innovasjonssystemer som er relevante for
arbeidslivet i offentlig og privat virksomhet i regionen. Innen 2015 skal alle fagmiljøer ved UiA
drive etter- og videreutdanning som er tilpasset etterspørsel og regionens behov.»
Byggmiljøet bidrar sterkt i det regionale nettverk av næringsliv og offentlig forvaltning. Bl a
utfører årlig i overkant av 70 studenter sine bacheloroppgaver i samarbeid med slik aktør i
regionen. Vi bidrar også gjennom annen faglig diskusjon og gjennom å utføre laboratorietester i
oppdrag for næringslivet.
Mastergraden vil få en pedagogisk form som er særlig egnet for at mennesker i arbeid kan ta deler
eller hele studiet som EVU, etter sterkt ønske fra regionen.
Sterk internasjonal forankring
«Innen 2015 skal UiA ha formalisert samarbeid med utenlandske utdannings- og
forskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region. Alle bachelor- og masterprogram
skal ha deler av undervisningen på engelsk. Universitetet skal ha fag- og forskningsmiljøer som er
så gode og kjente at de tiltrekker seg studenter og fagpersoner internasjonalt.»
Byggmiljøet har allerede en samarbeidsavtale med utenlandsk universitet, og vi har grunn til å tro
at ytterligere avtaler med prestisjetunge miljøer ifb med FoU-arbeid vil bli inngått i løpet av året.
Mastergradsstudiet vil delvis bli undervist på engelsk, og det kan være meget aktuelt at studenter
tar hele eller deler av masterprosjektet hos våre internasjonale partnere. Samme mulighet går
selvsagt også motsatt veg, og igjen kan våre næringlivsforbindelser være utslagsgivende.
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 1372007,
revidert mars 2011
7

Innovativ bruk av IKT
«Et moderne universitet benytter seg både av ny teknologi og mer tradisjonelle
kommunikasjonsformer i læringsprosesser, forskning og kunnskapsformidling. UiA skal i stigende
grad ta i bruk digitale medier og utvikle god metodikk for bruk i studier, forskning og formidling,
og i samhandlingen med omverdenen.»
Byggmiljøet har tatt i bruk flere nye hjelpemidler i forskning og undervisning: bl a
undervisningstjenester som tilbys over web, samt webbaserte løsninger for utveksling og felles
arbeid på dokumenter mellom UiA og eksterne fagmiljø. Dessuten bruker vi webbaserte
kommunikasjonsløsninger for felles veiledning fra flere land – eksempelvis i felles ukentlig
veiledning av masterprosjekt (IndØk/bygg) med fagmann lokalisert i Israel hele vårsemester 2011.
Denne erfaring vil være særlig viktig ifb med masteroppgaver som tas innenfor vårt internasjonale
nettverk, noe vi legger opp til skal ha betydelig volum. Den særlige pedagogiske modellen som
gjør studiet egnet for EVU, vil også være drivende på utvikling i bruk av IKT-verktøy. Studiet vil
være en synlig søker på støtte fra den nye UiA-ordningen Det Digitale Universitet.
2.3 MASTERGRADENS FORHOLD TIL ANDRE STUDIER VED UIA
Bachelorutdanning i Byggdesign
En ny mastergrad i byggfag ved UiA vil i første omgang ha tilknytning til bachelorgraden i
Byggdesign. Bachelorgraden har to fordypningsretninger. Begge er aktuelle for videreføring i
mastergrad, men vi har neppe ressurser til det. Vi anser at regionens næringsliv er best tjent
med at det er forypningsretningen «konstruksjon» som videreføres i en mastergrad. Den
andre retningen er dessuten den som har det mest spennende mastergradstilbudet allerede,
gjennom samarbeidet med Aalborg Universitet. Hvert år velger et antall studenter tilsvarende en
fulltallig mastergradsklasse av nyutdannede byggingeniører fra UiA, å gå videre på andre
mastergradsstudier. Mange av de resterende kandidatene har valgt å ta seg arbeid i påvente av at
det opprettes mastergrad i bygg ved UiA, fordi de ikke ønsker å forlate regionen. Bachelorgraden i
Byggdesign er et meget godt grunnlag for den planlagte mastergraden.
Fornybar energi
En egen retning «Energidesign» ble opprettet som fordypningsmulighet på Byggdesignstudiet, i en
tid da studiet i fornybar energi ikke klarte å rekruttere nok studenter. Dette bidro til å ta vare på
fagmiljøet ved fornybar energi. Fordypningsretningen Energidesign ved bachelorprogrammet i
bygg er nå nedlagt, men enkelte av fagene er videreført i dagens bachelorstudium i Fornybar
energi. Andre er videreført i det nyreviderte bachelorstudiet i Byggdesign. Det gis felles emner
mellom bachelorstudiet i Fornybar energi og Byggdesign. Lærerutvekslingen går begge veier
mellom disse to fagmiljøene. I inneværende år gjelder det tre lærere.
I tillegg har de to fagmiljøene flere felles FoU-prosjekter, både innen inneklima, bygningsfysikk
og utvikling av nye byggematerialer. Det ser for tiden til og med ut til at vi klarer å få opp
ekstern finansiering av en PhD-stipendiat i byggfag, som kan innpasses på vårt nye program
i fornybar energi.
Mekatronikk
Mange maskintekniske studier er svært nær beslektet med byggtekniske, og disse to
ingeniørtypene går om hverandre i arbeidslivet. Dette gjelder særlig konstruksjonsfordypninger på
de to studiene. Ved UiA har man valgt å tilby Mekatronikkstudium som vår hovedinnretning av
maskinstudiet. Her utgjør mekanisk konstruksjon kun en liten del av studiet, ved siden av
hydraulikk og reguleringsteknikk. Dette er gjort for å imøtekomme etterspørselen fra næringslivet
– primært NODE. Men NODE etterspør også konstruksjonsteknisk kompetanse, noe som stadig
understrekes i våre ulike møter med bransjen.
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 1382007,
revidert mars 2011
8

Vår fordypning i konstruksjon på Byggdesign er komplementær til Mekatronikk ift NODE,
og mange av våre nyutdannede byggingeniører velger hvert år å arbeide i NODE-bedrifter.
Inneværende år tar 11 byggstudenter sitt avsluttende bachelorprosjekt i NODE-bedrift.
Flere fag er nært beslektet mellom de to studier, og vi har tidligere hatt felles undervisning.
Imidlertid er disse to klassene våre to aller største, og for flere år siden innså vi at
undervisningsformen var urasjonell. Den medførte redusert studentgjennomstrømning og mange
klager på dårlig undervisningskapasitet. Dersom studenttallene igjen synker, kan det være aktuelt
å slå sammen undervisningen. Lærerutveksling er aktuelt begge veier, men av
kapasitetsmessige årsaker har det de senere årene kun vært aktuelt å berike vårt miljø i
Mekatronikk. I år er det to lærere fra bygg som underviser på mekatronikk.
Det kan bli aktuelt å gjenbruke emner fra masterutdanningen på mekatronikk.
Mastergradsstudiet i Industriell økonomi og teknologiledelse (IndØk)
Vårt IndØk-studium er i utgangspunktet ment som en lederutdanning for ingeniører fra alle linjer,
men har i stadig sterkere grad blitt trukket mot byggfag. Dette gjelder både innretningen på emner
som undervises og avsluttende mastergradsprosjekter. Utviklingen blir slik både fordi
hovedtyngden av studentene i mange år har hatt bakgrunn som byggingeniører, og fordi
byggebransjen særlig sterkt etterspør mastergradskandidater fra IndØk.
Emner fra IndØk, master vil bli gjenbrukt i det nye mastergradsprogrammet i bygg.
Hovedtyngden av undervisningen på IndØk gis fra Fakultet for Økonomi og Samfunnsvitenskap,
men to førsteamanuenser i staben der har sin faglige bakgrunn innenfor bygg. Det er hyppig
lærerutveksling mellom de to linjene. De tekniske fagene som inngår i IndØk gis fra
faggruppen for Bygg, og byggmiljøet deltar også hvert år i veiledning av masteroppgaver på
IndØk.
IndØk og Bygg har felles FoU-samarbeid med to store entreprenørselskaper, og har fått statlig
finansiering til dette gjennom Byggekostnadsprogrammet.
Økonomistudier
Bygg- og økonomifag er knyttet tett sammen i næringslivet. Dette har vi utnyttet ved UiA, ved å
tilby et felles emne i Eiendomsutvikling (30stp) til bachelorstudenter på økonomistudiet og
byggingeniørstudiet. Dette er samtidig en prøveordning innen praksisbasert undervisning, og
gjennomføres i tett samarbeid med en næringslivsring i regionen.
Det antas at EVU-pakker sammensatt av elementer fra mastergradsutdanningene i
økonomifag og byggfag vil være meget attraktive i markedet.
3 FORSKNINGSAKTIVITET:
De enkelte FoU-tiltak som utføres av ansatte i faggruppe Bygg, forsøkes gruppert innenfor to
fokusområder. Dette gjøres for å samle ressursene på et begrenset antall områder, for derigjennom å
bygge opp faglig profil og godt rennomè. Rennomè for faglig dyktighet er ønskelig både for å få til
ytterligere samarbeid med næringslivet, ekstern finansiering til videre prosjekter, og for å markedsføre
studiene.
Fagmiljøet skal være en synlig aktør i regionen også utenom rene FoU-prosjekter. Våre ansatte er med i
mange slike sammenhenger, uten at dett er er nevnt i det nedenstående. Nedenfor er listet FoU-prosjekter
som har fått ekstern finansiering gjennom de siste årene, sortert på våre to fokusområder:
Fokusområde 1: Bærekraftig byggeri
(Fire internasjonale vitenskapelige publiseringer gjennomført siste år, samt at en av våre ansatte har
fullført doktorgrad som nå videreføres i ytterligere prosjektengasjement hos samme oppdragsgiver.
Dessuten er ytterligere tre artikler på veg for journalpublisering og to for konferansepublisering.)
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 1392007,
revidert mars 2011
9

Tiltak: Lean Construction
Finansiering: Statens Byggekostnadsprogram
Samarbeidspart: Skanska, Vegdekke og Fak Øk/samf
Tiltak: Klimaoptimaliserte byggematerialer
Finansiering: NFR – RFFA
Samarbeidspart: Elkem materials, Statens Vegvesen - Betong og Tunnellseksjonen, Unicon,
Norcem, Rescon Mapei
Tiltak: Holdbare trekonstruksjoner
Finansiering: NFR – RFFA
Tiltak: Passivhus
Finansiering: Husbanken og Enova
Samarbeidspart: Ark B Michalsen, Husbanken m fl
Tiltak: Roughness and rutting prediction models
Finansiering: Statens vegvesen
Samarbeidspart: SVV (og NTNU gjennom nylig avlagt PhD)
Tiltak: Klimafotavtrykk fra veginfrastruktur
Finansiering: Statens vegvesen
Samarbeidspart: SVV - Region Sør
Tiltak: Sementsubstitusjon fra organisk avfall
Finansiering: VRI Agder og Aust-Agder fylkeskommune
Samarbeidspart: Elkem, Sintef m fl
Fokusområde 2: Offshore konstruksjon og sikkerhet
(Én internasjonal vitenskapelige publiseringer gjennomført siste år, samt to til på veg.)
Tiltak: Fatigue of offshore loading hoses
Finansiering: NOV – APL
Samarbeidspart: NOV-APL, EPF (Paris universitet)
Tiltak: Risk based inspection planning for offshore structures
Finansiering: NOV – APL
Samarbeidspart: NOV-APL, EPF (Paris universitet)
4 SAMARBEID OG ARBEIDSDELING:
ARBEIDSDELING
Det er viktig at Norge oppretter tilbud om utdanning som er i tråd med næringslivets etterspørsel. En
konsekvens av dette er at det ikke bør opprettes studietilbud som er i direkte konkurranse med tilsvarende
studier andre steder, når markedssituasjonen er slik at det ikke er tilstrekkelig etterspørsel etter begge
tilbud.
På byggområdet er NTNU den ubestridte leder innen mastergradsutdannelse i Norge. Dessuten tilbys
mastergrad i bygg på UMB, UiS og i Narvik. Tilbudene dekker ikke etterspørselen. Det er liten import av
byggingeniører, antakelig fordi språkbarrieren er betydelig i en bransje hvor virksomheten er så nært
knyttet til særnorsk lov- og regelverk.
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 1402007,
revidert mars 2011
10

Agder er en av de regioner i Norge som har størst oppdemmet byggepotensiale. Dette fremkommer bl a
av Vegdirektoratets innspill til ny Nasjonal Transportplan.
Både mht regionalisering og markedssituasjon er det dermed behov for ytterligere tilbud om
mastergradsutdannelse innen bygg i Norge. Det er fornuftig arbeidsfordeling å legge ny slik utdannelse i
Agder, av hensyn til beliggenhet av øvrige tilbud, regionens befolkningstetthet, befolkningsvekst,
industrivekst, planlagt byggevirksomhet og ikke minst av hensyn til de sterke allianser som er bygget opp
mellom næringsliv og akademisk miljø i vår region.
Det vil ikke være mulig å konkurrere med NTNU på bredde i studiet. Vår strategi er heller å finne en nisje
som avviker fra det som tilbys ved de andre UH’ene, men som likevel er i tråd med det som er etterspurt
av næringslivet i vår region. Slik vil vi skape et konkurransefortrinn for vårt studium gjennom
arbeidsdeling – ikke ved å kopiere det som skjer andre steder, men ved å utvikle egen merkevare.
Vår merkevre skal være «bærekraftig konstruksjon», der vi fokuserer på økt systemforståelse og å bidra
til å utvikle og ta i bruk nye materialer og løsninger med mindre miljøkonsekvens enn dagens.
SAMARBEID
Samarbeid er et avgjørende fundament for opprettelsen og driften av dette mastergradsprogrammet.
Gjennom det eksisterende bachelorprogrammet i Byggdesign har det gjennom mange år blitt opparbeidet
gode forhold med mange andre aktører på ulike nivå. Gjennom de siste årene har det blitt fokusert mer på
FoU, og gode nettverk er også der i ferd med å bli etablert. Skjematisk kan disse nevnes:
Internt på instituttet utveksles lærerkrefter og fag med programmene for Fornybar energi og
Mekatronikk. Det samarbeides også om studentprosjekter og prosjektveiledning på tvers av
linjene.
Tverrfakultært utveksles fag med Fakultet for Øk/Samf gjennom Institutt for Arbeidsliv og
Innovasjon i Grimstad og Senter for eiendomsutvikling i Kristiansand. Det samarbeides også om
studentprosjekter og prosjektveiledning. Emner som gis fra Øk/Samf inngår i det planlagte
mastergradsprogrammet i bygg.
Næringslivet (inkl off forvaltning) bidrar tett og mye inn i utdanningen av byggingeniører, bl a
med gjesteforelesninger, bedriftsbesøk og befaringer. Dessuten tar så godt som samtlige studenter
sine bachelorprosjekter i samarbeid med en virksomhet i regionen – og med veileder derfra. Dette
vil også gjelde for det planlagte mastergradsprogrammet.
Region: Referansegruppen for byggstudiet består av ni representanter for de største
arbeidsgivergrupperingene innen byggebransjen i regionen – både fra privat næringsliv og
offentlig forvaltning. Referansegruppen har til hensikt å pleie forholdet mellom partene, og å
sørge for at vår produksjon er i samsvar med regionens behov.
Øvrige norske UH: Vi møter øvrige universiteter og høgskoler som tilbyr
byggingeniørutdannelse i Norge på diverse samlinger hvert år, for å drøfte bl a arbeidsdeling og
samarbeid. Siste samling var i mars 2012, i regi av Statens Vegvesen. Det kommer sjelden store
resultater ut av dette, men det er nyttig og hyggelig å kjenne hverandre. Vi benytter hverandres
ansatte til sensorer, sakkyndige utvalg osv.
Norsk byggebransje er preget av for lite innovasjon. Dette preger også universitetene. Dersom en
institusjon finner en nisjeorientering og har suksess med denne, velger andre straks å kopiere den
fremfor å utvikle sin egen nisje. Dette har f eks skjedd med vårt nisjeprodukt «Byggdesign».
Vi ønsker nå primært å samarbeide med utenlandske fagmiljø, for å vokse på dem som er bedre og
anderledes enn oss selv. Dette innebærer ikke at vi ønsker å distansere oss fra øvrige norske miljø,
men at vi tror vi har mer å hente utenlands, og at vi derfor vil prioritere dette arbeidet i de
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 1412007,
revidert mars 2011
11

nærmeste år.
Internasjonale fagmiljø: For noen år tilbake hadde vi en lang rekke samarbeidsavtaler, men de
var innholdsløse. Disse avtalene ble sagt opp eller ikke fornyet, for heller å starte en praksis der
samarbeidsavtaler inngås først når en felles interesse og agenda er på plass gjennom en nedenfraopp
tilnærming.
Vi har nå opprettet en formell samarbeidsavtale med Aalborg Universitet. Dessuten arbeider vi
langsiktig for å opprette et faglig nettverk basert på felles agenda med Imperial College i London,
Universität Kassel i Kassel, samt EPFL i Lausanne. Vi regner med at første samarbeidsavtale skal
signeres i løpet av året. Vi har også innledet kontakt med fagmiljø i USA, Kina, Vietnam, India og
Brazil, som antakelig vil slutte seg til dette nettverket.
Andre fagmiljø: Vi samarbeider i langsiktige prosjekter med spesialistmiljø som Elkem, Sintef,
Statens Vegvesen, Husbanken og Enova. Samarbeidsavtalen med SVV ble forøvrig nylig fornyet,
signert av vår rektor og Regionvegsjefen. Dessuten har vi uformelt, men tett og meget viktig
samarbeid med en lang rekke virksomheter og offentlige etater i regionen.
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 142007,
revidert mars 2011
12

5. KOMPETANSE FOR Å TILBY STUDIET
Vitenskapelig ansatte som skal
tilknyttes studiet (stilling, navn
og fakultetstilknytning)
Hovedstilling
ved
institusjonen?
JA / NEI
Andel av
årsverk som vil
bli knyttet til
studiet
Prof T Lassen, TR Ja 25%
(+ gjenbrukt
emne)
Undervisnings-/ veiledningsområde i
studiet (så langt som mulig med
henvisning til emnene i studieskissen,
se felt 6 nedenfor)
Design og utmatting
Risikostyring og kvalitetsledelse
Masterprosjekt
Ny prof (under utlysning), TR Ja 50% Design og utmatting
Life-cycle assessment of construction
Masterprosjekt
1. am E Taddesse, TR Ja 20% Degradation and rutting prediction
Masterprosjekt
Prof II (JL under ansettelse), TR Nei 20% Degradation and rutting prediction
Masterprosjekt
Prof II (PF under ansettelse), TR Nei 20% Ultra high performance materials
Masterprosjekt
Inst led RT Thorstensen, TR
(faglig stilling fom 2015)
Ja 30% Ultra high performance materials
Life-cycle assessment of construction
Masterprosjekt
UL/1.am NN, ØS Ja Gjenbruk Avtalerett
1. am ØH Meland, ØS Ja Gjenbruk Prosjektledelse og -styring
1. am BT Kalsaas, ØS Ja 5% Prosjektledelse og -styring
Masterprosjekt
1. lekt TV Nielsen, TR Ja 10% Masterprosjekt
1. am B Bringaker, TR Ja 10% Masterprosjekt
1. am HK Nielsen, TR Ja 10% Masterprosjekt
Utdypning:
1 hel professorstilling og 2 stk prof II er innarbeidet i budsjettet for 2012, primært med tanke på
nytt mastergradsstudium. Disse er under hhv utlysning og ansettelse, og vil være besatt i god tid
før studiestart høst 2013.
20 stp emner er gjenbrukt fra mastergradsstudiet i Industriell økonomi og teknologiledelse, som
gis i samarbeid mellom ØS og TR. Dette medfører ikke økt ressursbruk for UiA, men er likevel
medtatt i tabellen for fullstendighetens skyld. (Det øker imidlertid inntjeningen for disse allerede
eksisterende emner.)
Kapasitet til veiledning av mastergradsprosjekter er medtatt for 15 prosjekter. Dette tilsvarer full
klasse, dersom alle prosjektoppgaver tas i grupper á to studenter. Siden det legges opp til utvidet
masterprosjekt, og antas at en vesentlig andel studenter tar dette i egen bedrift, er det vanskelig å
forhåndsspesifisere hvem som skal være veileder. Det er imidlertid mange som kan tenkes inn i
slik veiledning. Vi har aktuell kompetanse både innen faggruppen, og i tilgrensende faggrupper
hvor der er aktuell professorkompetanse både innen LCA og materialteknologi. Det forventes
dessuten at aktuelle bedrifter vil stille medveileder for sine prosjekt, noe som vil redusere UiAs
veiledningsbehov.
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 1432007,
revidert mars 2011
13

6 FINANSIERING:
TILDELING FRA KD TIL UIA:
Fakultetet antar at vi vil ta opp 30 studenter i hvert kull – dermed vil 60 studenter til enhver tid følge
masterprogrammet. Det ligger til grunn for beregningen at dette er friske studenter – dvs. at det nye
programmet ikke vil utkonkurrere andre masterprogram som UiA har. Videre har vi lagt til grunn at 70 %
av studentene vil fullføre og bestå eksamen.
I beregningen av tildeling fra KD antar vi at UiA ikke får tilført nye studieplasser til dette studiet. Vi
legger dermed kun marginaltildeling (resultattildeling) fra KD som grunnlag for ekstratildeling knyttet til
opprettelsen av dette studiet. Dersom UiA blir tilført nye studieplasser pga. av opprettelsen av dette
studiet – vil tildelingen øke med kr. 101.000 per tildelt studieplass.
Tildelingen fra KD blir dermed følgende:
Tildeling type C: kr. 67.000,- * 42,0 heltidsstudenter = kr. 2 814.000,-.
TILDELING FRA UIA TIL FAKULTET:
Antar at emnene i snitt vil ha emnetype 1,5 – masteroppgaven vil ha emnetype 3
Emnemodul - variabel tildeling gjenbrukte emner (20 sp) kr. 123.559
Resultatmodul – tildeling gjenbrukte emner (20 sp) kr. 98.910
Emnemodul - variabel tildeling nye emner (100 sp) kr. 988.470
Resultatmodul – tildeling nye emner (100 sp) kr. 791.280
Total variabel tildeling – emne- og resultatmodul kr. 2 002.219
Fakultetet har i dag flere studiepoeng i vår emneportefølje enn hva rammen tilsier og har derfor ingen
ubrukte studiepoeng til overs. Fakultetet har derfor en meget sterk forhåpning om å få tildelt minst 60 nye
studiepoeng ved opprettelsen av studiet.
Fast tildeling – 60 nye studiepoeng kr. 716.940
Total tildeling – emne- og resultatmodul kr. 2 719.159
Særkostnader:
Engangsinvestering:
Det nye mastergradsstudiet spesialiserer innen «bærekraftig konstruksjon». Mye av læringen vil skje i
laboratoriet, særlig i masteroppgaven som for dette studiet planlegges utvidet til forskriftens maksimalt
tillatte (60stp). Mye av FoU-aktiviteten på bygglaboratoriet er de senere år rettet inn mot bærekraftig
utvikling, i samarbeid med store bedrifter i regionen. Men laboratoriet trenger en utstyrsoppgradering for
å kunne imøtekomme de forventninger som ligger på vår nye studiespesialisering. Det er meget sterkt
ønskelig å anskaffe en «fluidized bed furnace», samt programvare og mindre utstyrsenheter for
levetidsundersøkelser og livssyklusanalyse. Det bes om en engangs investering på kr 1 500.000,- for å
dekke slik anskaffelse.
Årlig investering:
Laboratoriekostnadene vil øke som følge av den nye mastergraden. Netto studenttall på byggstudiene
økes med 60. Det må i allefall forventes at driftsutgifter må økes med minst 420.000 per år.
Særkostnadstildeling kr. 420.000
Total årlig tildeling fra UiA til fakultet kr. 3 139.159
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 1442007,
revidert mars 2011
14

Fakultetet har i alle utregninger vært nøkterne og har i utgangspunktet tro på at flere studenter vil følge og
bestå studiet.
OPPSUMMERING:
Tildeling fra KD til UiA (uten nye studieplasser)
Tildeling fra UiA til fakultet
Ekstra kostnad for UiA utover tildeling
2.8 mill. NOK
3,1 mill. NOK
0,3 mill. NOK
Utregningen viser uansett at studiet nesten finansierer seg selv for UiA. Dersom det i tillegg medfølger
mer enn 3 studieplasser vil studiet isolert sett gå med pluss. Med ekstratildelingen som fakultetet har
antatt vil komme fra UiA gjennom emnemodul, resultatmodul og økt særkostnadstildeling (3,1 mill.
NOK) vil fakultetet klare å gjennomføre studiet uten å bli tilført andre midler og finansieringen dermed
på plass.
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 1452007,
revidert mars 2011
15

7 RISIKOVURDERING:
Risiko er primæært knyttet til tre mulige feilmekanismer:
SVIKTENDE REKRUTTERING AV ANSATTE
Selvfølgelig vil det være svært problematisk dersom vi ikke har nødvendig bemanning på plass
når studentene kommer. Dårlig eller manglende undervisning vil både ramme studentene og UiAs
rennome. Det må unngås.
Bemanningssituasjonen er omtalt tidligere i dokumentet: Etter mange års vanskelighet med å
rekruttere vitenskapelig personell, synes det nå å ha løsnet noe. 2,4 årsverk er besatt de siste år, og
vi har kvalifiserte søkere til tre utlyste 20%-stillinger.
Noe av vanskeligheten frem til nå har antakelig kommet av vårt tilleggskrav om skandinavisk
språkkompetanse. Den siste stillingen som skal besettes i denne omgang, er på toppnivå innen
konstruksjons- og materialfag. Her er engelsk språk tilfredsstillende, og vi kan utlyse
internasjonalt. Vi har sett på tilgrensende fagområder at økonomiske krisetider i verden bidrar til
vår tilgang på gode søkere. Vi har derfor stor tro på å klare å få bemannet tilfredsstillende .
Sannsynligheten for manglende bemanning ved studiestart ansees som liten. Dersom den
likevel skulle inntreffe, kan vi antakelig løse problemet midlertidig gjennom samarbeid med
regionens næringsliv, og gjennom interne omrokkeringer.
SVIKTENDE REKRUTTERING AV STUDENTER
Det finnes en liten risiko for at det ikke skulle dukke opp noen studenter. Dette vil likevel ikke gi
alvorlige økonomiske konsekvenser, da rekruttert personnell vil være ettertraktet i andre
funksjoner på instituttet.
En større risiko er det for at det dukker opp noen studenter, men ikke nok til at driften av studiet
forrentes. Særlig er risikoen stor i oppstartsårene, inntil studiet er vel etablert og vi har bygd et
rennomè som et godt studiested som utdanner ingeniører som er attraktive på arbeidsmarkedet.
Sannsynligheten for at det skal møte svært få studenter er ikke særlig stor, basert på den
interesse vi ser hos nåværende og tidligere studenter, og hos næringslivet i regionen. Imdilertid har
vi sett på andre av våre studier, at potensielle studenter avventer situasjonen. Mange vil ikke
tilhøre første kull, fordi det vet at opplegget forbedres basert på erfaringer med første
gjennomkjøring. Det kan derfor være lurt å være forberedt på at ikke klassen fylles de første år.
Det er uansett meget viktig å sørge for god markedsføring og synlighet av studiet.
SVIKTENDE SAMARBEID MED NÆRINGSLIVET
Samarbeid med næringslivet står helt sentralt i studiet, både når det gjelder forskningssamarbeid,
undervisning og problemstillinger og veiledning av masteroppgaver. Sviktende samarbeid vil
derfor ha stor negativ konsekvens for studiet.
Fagmiljøets samarbeid med næringsliv og offentlig forvaltning innen bygge-og anleggssektoren i
regionen er opparbeidet gjennom mange år. Virksomheten omfatter svært mange aktører, og de
fleste av dem er gjengangere fra år til år. Samarbeidskonstellasjonene er stabile, og det hersker
godt tillitsforhold i de fleste av disse. Instituttets håndtering av regionale kontakter er fordelt på de
ansatte, slik at vi ikke er så sårbare dersom en person forsvinner. Vi søker også å involvere flere
av våre ansatte mot våre viktigste partnere.
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 1462007,
revidert mars 2011
16

Gjennom Referansegruppen for byggstudiet har vi formalisert kontakten med både enkeltaktører
og grupperinger av de viktigste aktørene i regionen. Dette antas å bidra ytterligere til stabiliteten i
samarbeidet.
Sannsynligheten for at samarbeidet med næringslivet skal svikte er ikke stor nå. Likevel er
det nødvendig å holde fokus på at dette samarbeidet må pleies, slik at begge parter ser seg tjent
med at det fortsettes.
I økonomiske nedgangstider er det mer sannsynlig at bedriftenes evne og vilje til faglig og
ressurskrevende samarbeid reduseres. Dette kan i så fall få negative konsekvenser for studiets
eksistens, med mindre vi innen den tid har bygget et så sterkt produkt, at vi håndterer regionens
reduserte betydning i en periode. Bygging av rennome gjennom faglig utvikling og internasjonalt
samarbeid, ansees å være beste virkemiddel for å oppnå slik vekst.
8 DATO FOR VEDTAK I FAKULTETSSTYRET:
Fakultetsstyremøte 19.03.12:
TR-Sak 12/12
1. Fakultetsstyret stiller seg positive til en søknad om å etablere et masterprogram i bygg.
2. Fakultetsstyret gir dekan fullmakt til å ferdigstille søknaden og sende den til
Studiesekretariatet innen fristen 15.04.12.
Enstemmig vedtatt.
9 FORSLAG TIL MEDLEMMER I SAKKYNDIG KOMITÉ FOR MASTERSTUDIER OG
DOKTORGRADSSTUDIER:
Prof Stefan Jakobsen, NTNU, Inst for konstruksjonsmekanikk
Prof Jasna Bogunovic Jakobsen, UiS, Inst for Institutt for konstruksjonsteknikk og
materialteknologi (kvinne)
Prof John Dalsgaard Sørensen, Aalborg universitet, Institut for byggeri og anlæg
Det gjøres oppmerksom på at ingen av kandidatene er forespurt ennå.
Dette vil skje dersom søknaden går igjennom i UiA sitt styre i mai.
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 1472007,
revidert mars 2011
17

DEL II: OM STUDIET/PROGRAMMET
Del II gjelder studier til og med masternivå.
Opplysningene fylles ut i skjemaet, og skal følge søknaden. B/M i første kolonne betyr at feltet bare skal fylles
ut for bachelor- og masterprogrammer.
1. Navn på studiet
Bærekraftig konstruksjon, masterprogram
(norsk og engelsk) Master`s Programme in Sustainable construction
2. Type program B/M Masterprogram med faglig fordypning innenfor samme fagområde som
bachelorgraden (jf. §3 i Forskrift om krav til mastergrad).
3. Forslag til grad og tittel Master i teknologi (sivilingeniør)
B/M
Master of Science in civil and constructional engineering
(norsk og engelsk)
4. Målgruppe og antall Studenter med bachelor i ingeniørvitenskap (som fulltidsstudenter), samt
deltidsstuderende fra bygge-og anleggsbransjen i regionen (med
ingeniørutdanning)
Måltall: 30 studenter.
5. Opptakskrav Bestått bachelorgrad i ingeniørfag - innen bygg, anlegg eller tilsvarende
(maskin eller marin konstruksjon).
6. Læringsutbytte Etter fullført studium skal studenten kunne
- Kunnskap:
- Ferdigheter:
o ha avansert kunnskap innen konstruksjon av byggverk, og
særlig forståelse for konsekvenser mhp bærekraftig utvikling
o ha inngående kunnskap om vitenskapelig teori og metoder
innen konstruksjon, materialkunnskap og
bærekraftsvurderinger
o kunne anvende kunnskapen på nye områder innen
konstruksjonsfagene
o kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt
i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i
samfunnet
o kunne analysere eksisterende teorier, metoder og
fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig
med praktisk og teoretisk problemløsning
o kunne bruke relevante metoder for forskning og faglig
utviklingsarbeid på en selvstendig måte
o kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike
informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og
formulere faglige resonnementer
o kunne gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningseller
utviklingsprosjekt under veiledning, i tråd med
gjeldende forskningsetiske normer.
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 1482007,
revidert mars 2011
18

- Generell kompetanse:
o kunne analysere relevante fag- yrkes- og og forskningsetiske
problemstillinger
o kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye
områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og
prosjekter
o kunne beherske fagområdets uttrykksformer og kan formidle
omfattende selvstendig arbeid
o kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser
og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister
og til allmennheten
o kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser
7. Studieskisse
8. Eventuelle spesialiseringer Bedriftsspesifikk spesialisering gjennom masteroppgaven. Ingen ekstra
kostnad.
9. Yrkeskompetanse B/M Aspirere til ledende tekniske stillinger innen konstruksjon og anlegg.
10. Videre studier Studiet kvalifiserer for videre studier på doktorgradsnivå. Foreløpig ingen
planer ved UiA, men mange muligheter ved samarbeidende institusjoner.
11. Internasjonalisering B/M Deler av studiet vil bli gitt på engelsk, og dermed danne grunnlag for
innkommende utvekslingsstudenter. 3. og 4. semester hvor studentene skal
skrive masteroppgave, er særlig aktuelt for utveksling.
Skjema for dokumentasjon i forbindelse med søknad om etablering av nytt studium/studieprogram
Mai 2004, revidert januar 2007, revidert Side oktober 1492007,
revidert mars 2011
19

Arkivsak: 2009/1182
Saksbeh: Øyvind Nystøl
Dato: 07.05.2012
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
Møtedato
55/12 Universitetsstyret 16.05.2012
Tildeling av graden philosophiae doctor - Anis Yazidi
Hva saken gjelder
Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder har følgende
bestemmelse i § 11, første ledd:
”På grunnlag av innberetning fra bedømmelseskomiteen og fakultetet om at
prøveforelesningen og disputasen er godkjent, kreerer styret doktoranden til doktor.”
Det vises til vedlagte rapport fra Fakultet for teknologi og realfag og innberetning fra
bedømmelseskomiteen. Innberetningen viser at komiteen enstemmig har godkjent
prøveforelesningen og forsvaret av avhandlingen. På dette grunnlag foreslås at Anis Yazidi
kreeres til philosophiae doctor.
Forslag til vedtak:
Med henvisning til bedømmelseskomiteens rapport og rapport fra Fakultet for teknologi og
realfag, Anis Yazidi kreeres til philosophiae doctor.
Tor A. Aagedal
Side 150

Side 151

Side 152

Side 153

Arkivsak: 2011/2533
Saksbeh: Øyvind Nystøl
Dato: 07.05.2012
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
Møtedato
56/12 Universitetsstyret 16.05.2012
Tildeling av graden philosohhiae doctor - Irina Hron-Öberg
Hva saken gjelder
Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder har følgende
bestemmelse i § 11, første ledd:
”På grunnlag av innberetning fra bedømmelseskomiteen og fakultetet om at
prøveforelesningen og disputasen er godkjent, kreerer styret doktoranden til doktor.”
Det vises til vedlagte rapport fra Fakultet for Humaniora og pedagogikk. Innberetningen viser at
komiteen enstemmig har godkjent prøveforelesningen og forsvaret av avhandlingen. På dette
grunnlag foreslås at Irina Hron-Öberg kreeres til philosophiae doctor.
Graden er en cotutelle-grad fra UiA og Ludwig-Maximilian-Universität Munich.
Det vises til vedlagte avtale mellom UiA og Ludwig-Maximilian-Universität Munich.
Forslag til vedtak:
Med henvisning til bedømmelseskomiteens rapport og rapport fra Fakultet for humaniora og
pedagogikk, Irina Hron-Öberg kreeres til philosophiae doctor.
Tor A. Aagedal
Side 154

Side 155

Side 156

Arkivsak: 2012/537
Saksbeh: Tor A. Aagedal/Elin Gauslaa
Dato: 08.05.2012
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
Møtedato
57/12 Universitetsstyret 16.05.2012
Referat- og rapportsaker 16.05.2012
Sakene trykkes ikke men legges ut på styrets web-sider:
http://www.uia.no/index.php/no/portaler/om_universitetet/organisasjonen/styret_og_utvalgene
1. Referat fra møte i Studieutvalget 14.03.12
2. Referat fra møte i Fakultetsstyret ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 25.04.12
3. Referat fra møte i Det sentrale forskningsutvalget, 03.05.12
4. TTO-funksjon / ”Innovation management” ved UiA
5. Universitetsbiblioteket i Agder, Årsmelding 2011
http://www.uia.no/no/portaler/bibliotek/om_biblioteket/aarsmelding
6. Referat fra drøftingsmøte 14.05.2012
Forslag til vedtak:
Styret tar referat- og rapportsakene til orientering
Tor A. Aagedal
Side 157

Side 158

Arkivsak: 2012/537
Saksbeh: Tor A. Aagedal
Dato: 09.05.2012
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
Møtedato
58/12 Universitetsstyret 16.05.2012
Strategidrøftinger
Hva saken gjelder
Det er ikke saksdokumenter til saken.
Det vises til s-sak 40/12 om rullering av strategien og gjennomgangen i dette møtet av
Utdanningsmelding og Forskningsmelding.
Det gis også tilbakemelding fra Etatstyringsmøtet med Kunnskapsdepartementet 14. mai.
KD har også levert tilstandsrapport fra sektoren.
http://www.uia.no/no/portaler/aktuelt/oppslagstavle/tilstandsrapport_for_uh-sektoren
Tor A. Aagedal
Side 159

Arkivsak: 2012/537
Saksbeh: Tor A. Aagedal
Dato: 08.05.2012
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
Møtedato
59/12 Universitetsstyret 16.05.2012
Dialogmøte med Teknova
Teknova er invitert til møtet kl. 13.00.
Det er ingen dokumenter til saken.
Tor A. Aagedal
Side 160

Arkivsak: 2008/93
Saksbeh: Trygve Greibesland
Dato: 07.05.2012
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
Møtedato
62/12 Universitetsstyret 16.05.2012
Forlengelse av midlertidig tilsetting i 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet
for helse- og idrettsvitenskap
Ole K. Hejlesen har vært tilsatt som professor II i 20 % stilling ved Fakultet for helse- og
idrettsvitenskap siden 01.01.07. Nåværende tilsettingsperiode utløper 31.07.12. Fakultet for
helse- og idrettsvitenskap ønsker å forlenge tilsettingsforholdet til Ole K. Hejlesen for perioden
01.08.12 – 31.07.13.
Det vises til vedlagte saksdokumenter når det gjelder begrunnelse for kallelsen, og sakens
bakgrunn.
Tilsettingen er hjemlet i forskrift til tjenestemannsloven § 2 nr. 5 (kallelse).
Forslag til vedtak:
Ole K. Hejlesens midlertidige tilsetting i 20 % stilling som professor II (kallelse) ved Fakultet
for helse- og idrettsvitenskap, forlenges for perioden 01.08.12 – 31.07.13.
Tor A. Aagedal
Vedlegg
1 Notat fra Stephen Seiler, datert 20.04.12
Side 161

Side 162

Arkivsak: 2012/1101
Saksbeh: Trygve Greibesland
Dato: 14.05.2012
Saksfremlegg
Utv.saksnr Utvalg
Møtedato
63/12 Universitetsstyret 16.05.2012
Kallelse til fast 100 % stilling som førsteamanuensis ved Fakultet for teknologi og realfag
Fakultet for teknologi og realfag ønsker å kalle Martina Comes til fast 100 % stilling som
førsteamanuensis.
Det vises til vedlagte saksdokumenter når det gjelder begrunnelse for kallelsen, og sakens
bakgrunn.
Jf forskrift til tjenestemannsloven § 2 nr. 5:
Når særlige grunner taler for det, kan styret i institusjoner som omfattes av lov om universiteter
og høgskoler foreta tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger uten forutgående kunngjøring.
Slik tilsetting kan ikke foretas hvis mer enn ett medlem av styret motsetter seg dette.
Forslag til vedtak:
Martina Comes tilsettes i fast 100 % stilling (kallelse) som førsteamanuensis innen
risikomanagement ved Fakultet for teknologi og realfag.
Tor A. Aagedal
Vedlegg
1 Kallelse av Martina Comes
2 E-post fra Frank Reichert
3 Kallelse - dr. Martina Comes
4 CV Martina Comes
5 Publikasjonsliste
Side 163

Trygve Greibesland
Fra:
Torunn Lauvdal
Sendt: 11. mai 2012 10:09
Til:
Tor A. Aagedal; Trygve Greibesland
Emne:
SV: Kallelse av Tina
Jeg mener vi bare skal kjøre saken i dette styremøtet.
Torunn
-----Opprinnelig melding-----
Fra: Tor A. Aagedal
Sendt: 11. mai 2012 10:04
Til: Trygve Greibesland
Kopi: Torunn Lauvdal
Emne: VS: Kallelse av Tina
Kan du se på denne, om vi evnt kan få den med i styremøtet onsdag
-----Opprinnelig melding-----
Fra: Frank Reichert
Sendt: 10. mai 2012 16:21
Til: Torunn Lauvdal
Kopi: Tor A. Aagedal
Emne: Fwd: Kallelse av Tina
Hi Torunn,
We found a female PhD who has a key competance for our SFF crises management proposal. We would very much
like to hire her after her guest lecture and in depth interview.
She would strengthen our SFF considerably and improve our credibility in gender balance.
Because of the tight schedule we would like to propose that UiA calls her into the position as a associate prof.
thanks to he publication record, team leadership, and project writing experience I cannot see anything that would
stop her from being prof in 4 years.
Can you help us?
Frank
>>>
>>>
>
1
Side 164

Trygve Greibesland
Fra:
Frank Reichert
Sendt: 11. mai 2012 13:50
Til:
Trygve Greibesland
Kopi:
Anne Bergit Jørgensen; Andreas Prinz
Emne:
Re: VS: Kallelse av Tina
We wish 100% as soon as possible for as long as possible (permanent) Frank
Sent from my iPhone
On 11. mai 2012, at 13:13, "Trygve Greibesland" wrote:
> Hei,
>
> Kan du si noe om stillingsprosent og for hvilken periode hun skal kalles?
>
> Hilsen
>
> Trygve Greibesland
>
> -----Opprinnelig melding-----
> Fra: Tor A. Aagedal
> Sendt: 11. mai 2012 10:04
> Til: Trygve Greibesland
> Kopi: Torunn Lauvdal
> Emne: VS: Kallelse av Tina
>
> Kan du se på denne, om vi evnt kan få den med i styremøtet onsdag
>
> -----Opprinnelig melding-----
> Fra: Frank Reichert
> Sendt: 10. mai 2012 16:21
> Til: Torunn Lauvdal
> Kopi: Tor A. Aagedal
> Emne: Fwd: Kallelse av Tina
>
> Hi Torunn,
> We found a female PhD who has a key competance for our SFF crises management proposal. We would very much
like to hire her after her guest lecture and in depth interview.
>
> She would strengthen our SFF considerably and improve our credibility in gender balance.
>
> Because of the tight schedule we would like to propose that UiA calls her into the position as a associate prof.
thanks to he publication record, team leadership, and project writing experience I cannot see anything that would
stop her from being prof in 4 years.
>
> Can you help us?
> Frank
>
>
>>>>
>>>>
1
Side 165

>
>>
>
>>
>
2
Side 166

KALLELSE – DR. MARTINA COMES
Bakgrunn for saken
Norges forskningsråd (NFR) lyste i 2011 ut midler til Senter for fremragende forskning (SFF) for
andre gang. Centre for Integrated Emergency Management (CIEM) søkte på disse midlene, og
søknaden har fått en svært god vurdering (overall mark: “Exceptionallygood”, som er best mulig)av
den sakkyndige komiteen oppnevnt av NFR etter første søknadsrunde. I midten av mai vil man få svar
på om søknaden fra CIEM kommer videre til runde 2.
Dersom CIEM ikke skulle komme videre til SFF-runde 2, tilsier tidligere erfaringer fra SFF-søkere at
senteret vil ha gode utsikter til ekstern prosjektfinansiering. Her refereres til uttalelse datert 4.11.2011
av Bruce Reed, ekstern konsulent som UiB, UiO, NTNU har brukt i suksessrike SFF-søknader og som
også var konsulent for CIEM.
CIEM har allerede lykkes med eksternfinansiering av to treårige prosjekter (SmartRescue og
SmartEMIS).
I SFF-søknaden har CIEM basert seg på å styrke sin kompetanse innen krisehåndtering med ekstern
kompetanse. Vi har fått avtaler med 11 internasjonalt ledende eksperter innen ulike aspekter av
krisehåndtering. UiA har sin styrke innen IKT, informasjonssystemer og utviklingsstudier. Når det
gjelder selve krisehåndtering, så har UiA kun begrenset erfaring og kompetanse (først og fremst
gjennom professor Jose J Gonzalez).
Det vil utvilsomt styrke CIEM sjanser til å bli SFF, og det vil også utvilsomt styrke CIEMs sjanser til
å få tilslag på ekstern finansiering av prosjekter innen krisehåndtering, dersom UiA øker sin egen
kompetanse i fagfeltet.
Et annet viktig moment for SFF-søknaden, men også for andre prosjektsøknader, er økt andel av
kvinner i ledende forskerstillinger. Vår SFF-søknad har dessverre ingen kvinne blant våre egne
prosjektdeltagere.Som kjent er det vanskelig å finne kvalifiserte kvinnelige søkere til
professorstillinger innen TEKREAL.
Forskningsrådets dokument “SFF-III-Informasjontilsøkerne.pdf” setter krav til likestilling:
Det bes om at likestillingshensynet integreres i arbeidet med å planlegge og utarbeide nyeSFFsøknader.
Institusjonene blir særlig bedt om å stimulere miljøene til å foreslå kvinnersom
senterledere og ledende forskere. Ved søknadsvurderingen vil Forskningsrådet underellers like
vilkår med hensyn til vitenskapelig kvalitet prioritere søknader med kvinnelige senterledereog
sentre med sterk kvinnerepresentasjon i ledende posisjoner.
TEKREAL-styret har truffet et vedtak om opprettelse og finansiering av en professorstilling i et
sentralt område av krisehåndtering. Vi har brukt betydelig tid til å finne og tiltrekke en kvinnelig
medarbeider med tyngde og erfaring i krisehåndtering. Vi har lykkes i å vekke stor interesse for å ta
imot en stilling i risikomanagement hos Dr Tina Comes (vedlagt CV og publikasjonsliste). Dr Comes
har mastergrad i matematikk og PhD innen krisehåndtering. Hun definerer sine faglige interesser
således:
My researchaims at supportingdecision-makers with different backgrounds, skills and
requirements.To this end, I develop methods and tools designed to bridge the gap
betweenformal models, expert systems and simulations and transparent, understandable and
ready-to-use evaluations and presentations of results. Particularly, I focus on collaborative and
distributeddecision support tools which are designed to enhance understanding and
communicationbetween experts, decision makers and stakeholders. The primary domain of
applicationis strategic decision making in emergency management, including applications in
thefield of disruptions of critical infrastructures, nuclear and chemical emergency
Side 167

management.My main research areas include risk management, analysis of critical
infrastructures and theimpact of their disruption, multi-criteria decision analysis, scenariobased
reasoning and riskcommunication. To cover this domain, I combine my formal and
analytic background inmathematics with knowledge in economics, decision theory and
cognition.
Denne faglige profilen er meget viktig for CIEM. Den supplerer og komplementerer vår ekspertise
innen kunstig intelligens (professor Ole-Christoffer Granmo) og den bidrar til en bedre integrasjon av
IKT (TEKREAL) og informasjonssystemer (ØKSAM). CIEM er basert på tverrfaglig samarbeid
mellom TEKRAL og ØKSAM innen særlig IKT og informasjonssystemer.
På tross av sin unge alder (30 år) har Tina Comes imponerende publikasjoner (bl.a. med “best
paperaward” i ISCRAM 2012 konferansen). Dessuten leder hun en forskningsgruppe innen
risikomanagement ved Institute for Industrial Production og French-GermanInstitute for
Environmental Research, Karlsruhe Instituteof Technology; Germany.
Dr Tina Comes har gjestet UiA 7.-8. mai, holdt gjesteforelesning og prosjektmøter med CIEM
medarbeidere, med TEKREALs ledelse, leder for Institutt for IKT. Hennes gjesteforelesning var
meget god.Hun har vist store kunnskaper og evner til faglig diskusjon.
Med sin PhD grad, sine publikasjoner og sin ledererfaring (inkludert evner til å skaffe eksternt
finansierte prosjekter) er r Tina Comes i utgangspunktet ypperlig kvalifisert for en
førsteamanuensisstilling. Det virker sannsynlig at hun innen 3-4 år vil kunne kvalifisere seg for en
professorstilling. Ved å tilrettelegge en slik prosess, ville CIEM vise motivasjon og evner til å fremme
enkvinne til en ledende forskningsstilling. Dette ville styrke CIEMs sjanser som SFF-kandidat.
TEKREAL foreslår derfor følgende vedtak overfor UiAs styre:
Universitetet i Agder kaller Dr Tina Comes til førsteamanuensisstilling innen
risikomanagement ved Institutt for IKT.
TEKREAL vil på sin side sørge for å gi Dr Tina Comes økt forskningstid og forskningslederoppgaver
for å muliggjøre en rask kvalifisering til professor.
Side 168

Curriculum Vitae
Dr. Martina Comes
Eggensteiner Str. 19
76187 Karlsruhe
Germany
Phone: +49 (0)176 / 47 04 44 82
Mail: comes@kit.edu
Personal Details
Date of birth: 9 th April 1982
Nationality: German
Summary Statement
My research aims at supporting decision-makers with different backgrounds, skills and requirements.
To this end, I develop methods and tools designed to bridge the gap between
formal models, expert systems and simulations and transparent, understandable and readyto-use
evaluations and presentations of results. Particularly, I focus on collaborative and distributed
decision support tools which are designed to enhance understanding and communication
between experts, decision makers and stakeholders. The primary domain of application
is strategic decision making in emergency management, including applications in the
field of disruptions of critical infrastructures, nuclear and chemical emergency management.
My main research areas include risk management, analysis of critical infrastructures and the
impact of their disruption, multi-criteria decision analysis, scenario-based reasoning and risk
communication. To cover this domain, I combine my formal and analytic background in
mathematics with knowledge in economics, decision theory and cognition.
Education
01/2008–07/2011 Institute for Industrial Production at the Karlsruhe Institut of Technology
Degree: Dr. rer.pol.: very good
Thesis: Decision Maps for Distributed Scenario-Based
Multi-Criteria Decision Support
10/2001–10/2007 Universities of Trier, Lille (France), and Erlangen-Nürnberg
Degree: Diplom-Mathematikerin: very good
Thesis: An Oscillation Theorem for Matrix-Valued Sturm
Liouville Operators
10/2005–08/2007 University of Erlangen-Nürnberg
Studies in Philosophy und der Comparative Literature Studies
Degree: Intermediate examination (M.A.) (very good)
04/2001 Kufürst-Balduin-Gymnasium Münstermaifeld
Main subjects: Mathematics, French, History, Chemistry
Degree: Abitur (A-levels): 1,2
Side 169

Employment History and Postdoctoral Experience
since 07/2011
Akademische Rätin (Assistant Professor): Head of Research Unit on
Risk Management at the Institute for Industrial Production at the Karlsruhe
Institute of Technology
General: Coordination and Management of the group,
Supervision,
Acquisition of research projects
Research: Development of intelligent decision support tools,
Vulnerability analyses,
Analysis of critical infrastructures and the impact of their
disruption,
Systems for collaborative or distributed decision-making,
Analysis of interdependent and sequential decisions
Teaching: Lectures and Seminars in Risk Management and Supply
Chain Risk Management,
supervision of final year theses and PhD students
01/2008-07/2011 Wissenschaftliche Mitarbeiterin (Research Assistant) at the Institute
for Industrial Production at the Karlsruhe Institute of Technology
General: Management of and participation in international
research projects in the field of risk and emergency
management
Research: Distributed multi-criteria decision support systems,
Scenario-based reasoning,
Risk Management
Teaching: Preparation of Lectures in Decision Support,
Seminars in Risk Management,
Supervision of Final Year Theses
08/2005–07/2007 Working Student in the editorial office of at the Michael Müller Verlag,
Erlangen
Editing, revising and proof-reading of guide books
07/2004–09/2004 Internship at the Dr. Dr. Heissmann AG, Wiesbaden, Germany
Development and implementation of a software tool to calculate accruals
for company pension schemes
10/2002–03/2003 Student Assistant at the Chair of Numerics, University of Trier
Teaching: Designing and giving exercise courses
Research: Supporting researchers in numeric optimisation
11/2001–07/2003 Freelancer at the Verlag und Druck Linus Wittich KG, Höhr-
Grenzhausen
Researching and writing reports for the city desk of a local newspaper
06/2001–09/2001 Internship in the editorial office of the homepage, Postbank AG, Bonn
Conceptual design and writing of articles on diverse topics for the website,
development of FAQs
Awards and Scholarships
since 10/2011 TANDEMplus scholarship for women in leading positions in science
11/2009 Best Young Scientist Award at the 10. Forum Katastrophenvorsorge
of the DKKV, Bonn
Side 170

04/2003–10/2007 Scholarship of the Cusanuswerk
01/2004–12/2006 Scholarship of the online network e-fellows
10/2003–07/2004 ERASMUS-scholarship
Work in the Scientific Community
At the Karlsruhe Institute of Technology
Member in the examination board for business arithmetics at the KIT
Member of the topics "Risk and Risk Management" of the KIT research centre
"Climate and Environment"
Member of the Center for Disaster Management and Risk Reduction Technology, an
interdisciplinary research center in the field of disaster management founded by
Helmholtz Centre Potsdam - German Research Centre for Geoscience (GFZ), and
Karlsruhe Institute of Technology (KIT)
Scientific Conferences
Organisation of the track “Decision Support Methods for Complex Crises“, ISCRAM
Conference 2012 in Vancouver, Canada
Member of the organising committee for the ISCRAM 2013, Baden-Baden
Reviewer for various international journals, e.g.,
Technological Forecasting and Social Change
International Journal of Systems Science
Information Sciences
Language Skills
German
English
French
Latin
first language
business fluent
fluent
basic skills
Programming and Technical Skills
Software: Matlab, Maple, Gnuplot, MS Office, SPSS, C++, Java, LaTeX, html
OS: Windows, Linux
Interest
Reading, Hiking, Singing (Bach choir, Karlsruhe), Cycling, Yoga
Karlsruhe, 15 th March 2012
Dr. Martina Comes
Side 171

Publications
Dr. rer. pol. Martina Comes
2012
Comes, M., Wijngaards, N. & Schultmann, F. (submitted): Scenario Selection in Complex and Time-
Bound Decision Situations. Technological Forecasting & Social Change.
Comes, M. & Schultmann, F. (accepted): Enhancing Robustness Against Natural Hazards in
Supply Chain Management. 10th International Conference on Applied Mathematical Optimization
and Modelling (APMOD 2012).
Comes, M., Wijngaards, N. & Schultmann, F. (accepted): Efficient Scenario Updating
in Emergency Management. 9th International Conference on Information Systems for Crisis
Response and Management (ISCRAM 2012).
Comes, M., Wijngaards, N., Maule, J., Allen, D. & Schultmann, F. (2012): Scenario Reliability
Assessment to Support Decision Makers in Situations of Severe Uncertainty. 2012 IEEE
Conference on Cognitive Methods in Situation Awareness and Decision Support (CogSIMA).
Merz, M., Hiete, M., Comes, M. & Schultmann, F. (submitted): A composite indicator model to
assess natural disaster risks in industry on a spatial level. Risk Research.
Trinks, Ch., Hiete, M., Comes, M. & Schultmann, F. (accepted): Extreme weather events and road
and rail transportation in Germany. International Journal of Emergency Management.
2011
Asadi , S. Badica, C., Comes, M., Conrado, C., Evers, V., Groen, F., Illie, S. Lilienthal, A., Pashami,
S., Pavlin, G., Pehrsson, J., Pinchuk, R., Scafes, M. & Wijngaards, N. (2011): ICT solutions
supporting collaborative information acquisition, situation assessment and decision making in
contemporary environmental management problems: the DIADEM approach. EnviroInfo, Ispra
2011.
Comes, M. (2011): Decision Maps for Distributed Scenario-Based Multi-Criteria Decision
Support. Dissertation, Karlsruher Institut für Technologie, Karlsruhe. URN: urn:nbn:de:swb:90-
252145.
Comes, M., Conrado, C., Hiete, M., Wijngaards, N. & Schultmann, F. (2011): A distributed scenariobased
decision support system for robust decision-making in complex situations. International
Journal of Information Systems for Crisis Response and Management, 3(4), 16-35. Available online:
http://www.igi-global.com/journal/international-journal-information-systems-crisis/1119 .
Comes, M., Conrado, C., Dalmas, T., Wijngaards, N. & Schultmann, F. (2011). Robust Decision
Making: Multi-Criteria Scenario-Based Decision Analysis. 23rd Benelux Conference on Artificial
Intelligence.
Comes, M., Hiete, M. & Schultmann, F. (conditionally accepted): A decision support system for
multi-criteria decision problems under severe uncertainty. Journal of Multi-Criteria Decision
Analysis.
Comes, M., Hiete, M. & Schultmann, F. (2011): A Spatial Scenario-Based Multi-Criteria Decision
Support System for Strategic Emergency Management. In: Proceedings of the 73rd Meeting of the
European Working Group Multiple Criteria Decision Aiding, Corte, April 14–16 2011.
Side 172

Comes, M., Hiete, M. & Schultmann, F. (2011): Managing risks under uncertainty: Scenario-
Based Multi-Criteria Decision Analysis. In: Proceedings of the ESA Conference on Risk,
Uncertainty and Policy, Mid Sweden University, Östersund, March 23–25 2011.
Comes, M., Hiete, M., Wijngaards, N. & Schultmann, F. (2011): Decision Maps: A framework for
multi-criteria decision support under severe uncertainty. Decision Support Systems, 52(1), 108-
118. Available online: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0167923611001163 .
Hiete, M., Merz. M., Comes, M. & Schultmann, F. (in press): Trapezoidal Fuzzy DEMATEL method
to analyse and correct for relations between variables in a composite indicator for disaster
resilience. OR Spectrum.
2010
Hiete, M., Bertsch, V., Comes, M., Schultmann, F. & Raskob, W. (2010): Evaluation strategies for
nuclear and radiological emergency and post-accident management. Radioprotection, 45(5), 133-
148.
Comes, M., Hiete, M., Wijngaards, N. & Schultmann, F. (2010): Enhancing Robustness in Multi-
Criteria Decision-Making: A Scenario-Based approach. In: Proceedings of the 2nd International
Conference on Intelligent Networking and Collaborative Systems (INCoS 2010), Thessaloniki, Greece,
November 24–26 2010.
Comes, M., Doll, C., Fröhling, M., Hiete, M., Ilsen, R., Krail, M., Lützkendorf, T., Schultmann, F.,
Stengel, J. & Unholzer, M. (2010): Otello – development of a national Integrated Assessment
Model for Germany. Ökologisches Wirtschaften 02/2010, 34–38.
Comes, M., Hiete, M., Wijngaards, N. & Schultmann, F. (2010): Integrating scenario-based
reasoning into a multi-criteria decision support system for emergency management. In:
Asimakopoulou, E. & Bessis, N. (eds.) Advanced ICTs for Disaster Management and Threat
Detection: Collaborative and Distributed Frameworks, IGI Global, New York, 221–236.
Comes, M., Hiete, M., & Schultmann, F. (2010): A decision support system for multi-criteria
decision problems under severe uncertainty in longer-term emergency management. In:
Proceedings of the 25th Mini EURO Conference on Uncertainty and Robustness in Planning and
Decision Making (URPDM 2010), University of Coimbra, Portugal, April 15–17 2010.
Comes, M., Conrado, C. Hiete, M., Kamermans, M., Pavlin, G. & Wijngaards, N. (2010): An
intelligent decision support system for decision making under uncertainty in distributed
reasoning frameworks. In: Proceedings of the 7th International Conference on Information Systems
for Crisis Response and Management (ISCRAM 2010), Seattle, USA, May 2010, Nr. 131.
Comes, M., Hiete, M. & Schultmann, F. (2010): An ICT system for decision making under severe
uncertainty in disaster management. In: Proceedings of the International Disaster and Risk
Conference (IDRC), Davos, Switzerland, 30 May–03 June 2010.
2009
Comes, M., Hiete, M. & Schultmann, F. (2009): Szenarien im Notfallmanagement zur Informationsverarbeitung
und Entscheidungsunterstützung. Proceedings 10. Forum Katastrophenvorsorge,
Bonn, Germany, November 23–24 2009.
Comes, M. Hiete, M. & Merz, M.: Integration szenariobasierter Methoden in die multikriterielle
Entscheidungsunterstützung mit Hilfe von Causal Maps. In: Proceedings GOR-Workshop
Göttingen, Germany, March 11–13 2009.
Comes, M., Hiete, M., Wijngaards, N. & Kempen, M. (2009): Integrating Scenario-Based Reasoning
into Multi-Criteria Decision Analysis. In: Landgren, J., Nulden, U. & Van der Walle, B. (eds.)
Side 173

Proceedings of the 6th International Conference on Information Systems for Crisis Response and
Management (ISCRAM 2009), Gothenburg, Sweden, May 2009, Nr. 130.
2008
Fröhling, M.; Hiete, M.; Rentz, O., Ilsen, R. & Comes, M. (2008): Otello - Entwicklung eines
Integrated Assessment Models für ein nationales Emissionsmanagement. In: VDI (ed.)
Emissionsminderung 2008 –Stand –Konzepte –Fortschritte, VDI-Bericht 2035, VDI Verlag, Düsseldorf,
241–245.
Presentations
2011
Comes, M., Conrado, C., Dalmas, T., Hiete, M., Wijngaards, N, & Schultmann, F. (2011):
Demonstration: Robust Scenario-Based Multi-Criteria Decision Support in Strategic Emergency
Management. In: Proceedings of the 8th International Conference on Information Systems for Crisis
Response and Management (ISCRAM 2011), Lisbon, Portugal, May 2011.
Comes, M., Hiete, M. & Schultmann, F. (2011): Robustheit in der szenariobasierten
multikriteriellen Entscheidungsunterstützung. In: GOR-Workshop Decision Theory and Practice,
Hamburg, Germany, March 31– April 0, 2011.
2010
Comes, M., Conrado, C., Hiete, M., Kamermans, M., Wijngaards, N. & Schultmann, F. (2010): An
intelligent decision support system for decision making under uncertainty in distributed
reasoning frameworks. In: 22nd BeNeLuX Conference on Artificial Intelligence (BNAIC 2010),
Luxemburg, October 25–26 2010.
Comes, M., Hiete, M. & Schultmann, F. (2010): Einsatz von Szenarien zur multikriteriellen
Entscheidungsunterstützung bei schwerwiegenden Unsicherheiten. In: GOR-Workshop Vector
Optimization of Complex Structures, Erlangen, Germany, March 17–19 2010.
Comes, M., Hiete, M. & Schultmann, F. (2010): A new concept for integrating different types of
uncertainty in scenario construction and selection. In: Conference on Risk and Uncertainties in
Environmental Decision Making, Ascona, Switzerland, April 25–29 2010.
Side 174

S 64/12 Informasjonsutveksling og oppfølging
Side 175