Tuntreet ekstra 2010 - UMB

Organ for Studentsamfunnet i Ås, Årgang 65
Ekstrautgave
Studentene på
Ås sin ekslusive
guide til studielivet!

Leder
Innhold
Forsidebilde: Ragnar Singsaas, UMB
fotoklubb
Ansvarlig redaktør:
Mari Ekserud
mare@student.umb.no
Journalistredaktør:
Marthe Laureen Helland
joakla@student.umb.no
Redaksjonssekretær:
Siri Lundsett
siril@student.umb.no
Annonseansvarleg:
Henning Andreas Holand
henning.holand@student.umb.no
Bilder fra:
UKA 2008
Div. foreninger
Da jeg skulle velge skole vinteren i tredje klasse var jeg som
mange andre fullstendig i villrede. Det eneste jeg var helt sikker
på, var at jeg IKKE skulle gå på Ås. Jeg var så skråsikker på
dette fordi min far hadde gått her en gang i tiden. Og på en sånn
teit bondeskole(jeg er fra gård selv så jeg hadde ingen eksotiske
oppfatninger om hva en landbrukshøgskole innebar) i tillegg.
Dessuten var det alt for nærme hjemme, Østfold, for en som
hadde tilbrakt et helt år hjemmefra i USA. Ås var ikke akkurat
”ille akktuelt”, som vi sier hjemme i bygda.
Dessverre var det eneste jeg kunne gjøre for å få min ”kjære”
mor og far til å slutte å gneldre om dette Ås-stedet å faktisk
gå inn på nettet og sjekke hva skolen hadde å by på. Og skulle
du sett, blant de mer tradisjonelle retningene som jeg hadde
forventet å se var det noe som fanget min oppmerksomhet,
matvitenskap. Jeg dro på besøk på skolen, trivdes på instituttet,
fagene var interessante og da var det egentlig bare å kjøre
på! Du kan selvfølgelig aldri vite helt sikkert om du vil trives
et sted eller ikke, men har man en god følelse i starten er mye
gjort.
Men nå er det engang slik at selve studiet og fagene bare er en
del av det å være student. Fagene kan du lese om overalt så det
er ikke det du vil lese om i denne ekstrautgaven av Tuntreet,
skoleavisa på Ås. Livet på studiestedet er vel så viktig(om ikke
viktigere) som det du faktisk studerer. Og det er den siden av
Ås-livet du vil få et lite innblikk i her! Samfunnet er samlingspunktet
for alle studentene på UMB, på godt og vondt.
Samfunnet byr på et utall komiteer og involvere seg i, verv med
læringsmuligheter av alle slag og ikke minst et sted alle kan
møtes hele uken og bare slappe av med gode venner.
Så bruk denne utgivelsen godt når du vurderer om du vil begynne
på Ås eller ikke, for den viser virkelig en viktig side av livet
her på dette lille studiestedet. Så håper jeg vi sees på Samfunnet
til høsten!
Samfunnet
6 -7
Ås i bilder
10 - 11
UKA i Ås
16 -17
Mari Eskerud
Ansvarlig Redaktør
Foreningslivet
18 - 19
Tuntreet er et organ for
Studentsamfunnet i Ås
Tuntreet kommer med
12 nummer i året
Opplag: 5000
Trykk: bk grafiske
Redaksjonsadresse:
Tuntreet, Postboks 1211
1432 Ås
Telefon: 64 96 63 63
E-post: tuntreet@gmail.com
Web: tuntreet.umb.no
2

Rotskudd
-7
11
Åslivets
tre faser
Når man nærmer seg 5 år som student på Ås, er det ikke til å unngå at man av og til blir litt tankefull og
ser seg tilbake. Fra den solskinnsdagen man fikk utdelt en nøkkel til et rom på Pentagon, til man nå sitter
på en lesesal og desperat leter etter motivasjon til å jobbe med en masteroppgave. Ås-livet kan man
egentlig dele inn i tre faser; Ås-forelskelsen, Ås-ånden og Ås-dyret.
-17
19
Tekst Peder Ås
tuntreet@gmail.com
Ås-forelskelsen
Den første tiden på Ås kan man kalle Ås-forelskelsen.
Som fersk student får man fullstendig
bakoversveis av det livet som en gjeng
studenter klarer å skape på et jorde et stykke
utenfor Oslo. Hvis man er så heldig å begynne
i et partallsår blir man kastet rett ut i UKA,
hvor man får inntrykk av at ingen oppgave
er stor for Ås. Livet er rett og slett en fest, og
fest er det hele tiden. En uke med skippertak
før jul og i mai er alt som kreves av innsats
for å få gjennom de påkrevde studiepoengene.
Man får også en og annen kortvarig bekjentskap
med det motsatte kjønn. Det er umulig å
ikke bli forelsket i en slik tilværelse.
Ås-ånden
Etter ca ett år kommer en glidende overgang
til den neste fasen, nemlig den velkjente Åsånden.
Det er den lengste fasen, og stikkordet
her er det mest populære ordet på Ås, nemlig
”engasjement”. Først roter man seg inn i en
forening, vi har som kjent noe for enhver
smak. Enten man kommer fra et eller annet
sted i Norge, man kan mer eller mindre synge,
eller man bare holder lenge ut på nachspiel.
Uansett blir man revet med i foreningslivet.
Deretter roter en seg inn i et eller annet i
Studentdemokratiet, Samfunnet, UKA eller
Tuntreet. Det er tross alt politisk korrekt å
engasjere seg på Ås. Døgnet begynner å få
mangel på timer og uken skulle helst hatt et
par dager til. Men man har det ufattelig moro
og det er det viktigste.
En uke med skippertak før eksamen holder
fortsatt til ståkarakter, men man må også sette
av 2-3 dager hvert semester for å få gjennom
en semesteroppgave eller en labrapport. Man
oppdager da hvilket fantastisk hjelpemiddel
koffein er i slike sammenhenger. Det motsatte
kjønn gjør seg mer gjeldende. Man går på
noen smeller, kanskje man faktisk får et og
annet forhold til å vare i mer enn to uker.
Sånn er det tross alt å være ung.
Som fersk student får man fullstendig
bakoversveis av det livet
som en gjeng studenter klarer å
skape på et jorde et stykke utenfor
Oslo.
Ås-dyret
Men så kommer det en tid, hvor man begynner
å se enden på Ås-tilværelsen. Man skal
liksom runde det hele av, og helst med en
mastergrad i lomma. Men det skal vise seg at
dette er ikke bare enkelt. For å komme i mål
må man prioritere seg selv og sitt en anelse.
Noe som ikke er så enkelt når man etter hvert
har blitt vant med å prioritere alle andre først.
Ås-ånden har rett og slett overtatt og blitt til
Ås-dyret som er i ferd med å ta kontroll over
deg. Man er fullstendig ute av stand til å si nei
til verv, dugnader og frivillig arbeid. Og man
har definitivt ikke sjanse til å si nei når det er
snakk om en fest, man er da tross alt sosial.
Døgn og uke har omtrent bare halvparten av
det antall timer og dager som skal til for at det
skal bli tid til overs til master’n.
Det motsatte kjønn har man utviklet et ganske
turbulent forhold til. Enkelte har vært
(u)heldige og fått til et seriøst forhold. Andre
igjen har trolig konkludert med at de fleste representanter
for det motsatte kjønn er kyniske
og kalde. Og enda verre; man innser at man
selv er minst like kald og kynisk. Til tross for
at man har opparbeidet seg et fortjent dårlig
rykte, har man fortsatt ”draget”. Alle gir rett
og slett faen. En psykiater vil trolig konkludere
med varige sår i sjelen og anbefale
langvarig og tung behandling.
En feit psykiater-regning, studielån til man er
50, varige leverskader og et sykelig forhold til
ordet ”engasjement” til tross, det eksisterer ingen
tvil om at denne reisen gjennom Ås-livets
3 faser har vært jævla gøy. Man vil trolig ikke
bytte bort disse fem årene mot noe i verden.
Hvis jeg noen gang kommer meg bort herfra,
vet jeg at jeg kommer til å savne Ås noe helt
vannvittig! Noen som kjenner seg igjen?
3

Tuntreet
Advarsel!!
Denne artikkelen inneholder fjas.
- litt mer enn bare fjas
Tuntreet er en avis for oss studenter
på UMB, som de aller fleste
setter pris på. Her er noe av den
spennende historien som har dannet
grunnlaget for dagens avis.
kritisert og ved flere anledninger beskylt for
å dikte opp mange av artiklene. Hans sa følgende
i et intervju, høsten 1989: ”Det viktigste
for meg var først og fremst å synliggjøre
meg selv, det var derfor et stort poeng å nå ut
til flest mulig lesere.” Dette ble en tradisjon
4
Joakim Larsen
joakla@student.umb.no
For lenge, lenge, lenge siden i 1945 satte
noen ambisiøse pionerer seg ned og dannet
den, i ettertid, meget roste studentavisen
Tuntreet. Høiskolen for landbruk hadde en så
stor økning i studentmassen at nyhetene ikke
lengre kunne leses opp høyt i matsalen etter
middagen. Så den lille kameratgjengen som
alltid satt litt for langt unna til å kunne høre
det som ble sagt tok opp kampen med nyhetsoppleserne.
I begynnelsen gikk det trått for
det nye mediet, selv med det fengende navnet
Tuntreet (en stor parklind (Tilia x europaea)
på kampus, Red.anm.).
”Størst opplag per leser!”
Avisen var de første årene rammet av en rekke
uheldige hendelser, som det litt uheldige
slagordet som var ment å være et forsøk på
selvironi ”Størst opplag per leser!”, men som
de fleste syntes var smakløst og understreket
det de mente var ren sløseri av papir. ”Trærne
er en viktig del av karbondioksidkretsløpet
som vi er så meget avhengige av i dagens mer
og mer industrielle samfunn. Det er en skam
at vi som om x antall år skal bli Universitet
for Miljø- og Biovitenskap sløser slik med
papir!” ble det nevnt i en svært opphetet debatt
om denne nye avisen. (Studentene på Ås
hadde veldig tidlig forståelse for at de økende
utslippene av gasser og industriavfall påvirket
klimaet og det økologiske livet rundt dem,
Red.anm,)
Etter tre år tok en ung og meget motivert
Hans S. Krive fra indre Troms over redaktørrollen.
Det førte til en totalomvending
av hele avisens struktur, layout og innhold.
Formatet ble byttet fra en uanselig størrelse
til det vi i dag kaller tabloidformatet. Avisen
fikk en umiddelbar popularitet og utkonkurrerte
nyhetsoppleserne i matsalen i løpet av
få måneder. S. Krive har i ettertid blitt sterkt
”Det viktigste for meg var først
og fremst å synliggjøre meg
selv, det var derfor et stort
poeng å nå ut til flest mulig
lesere.”
blant redaktørene som vi fortsatt holder ved.
Videre i samme intervju spurte journalisten
om ryktene i forhold til artikler med tvilsom
troverdighet. ”Ikke alle nyheter selger like
godt, det er derfor en viktig del av redaktørens
jobb å gjøre uinteressante nyheter oppsiktvekkende.
Noen ganger betyr det kanskje en liten
forandring i faktaene, et litt oppdiktet utsagn,
osv. Men som vi alle vet er målet viktigere
enn midlene!” svarte Hans S. Krive.
Selv om de fleste av redaktørene gjennom
tidene har vært mest opptatt av å få flest bilder
av seg selv på trykk, har Tuntreet hatt en
enorm mengde av gode journalister gjennom
dørene. Flere har vært oppe til vurdering av
diverse journalistpriser. Noen har også mottat
priser som Den Store Journalistprisen, Kildens
journalistpris, Noregs Mållags journalistpris
og sist men ikke minst Tore Brentpangs
Pulitzer i 1987.
”(...) 64,7% av avisens innhold
de siste tre årene er rent
oppspinn”
Etter hvert som tiden har gått har artiklene
mindre og mindre rot i virkeligheten. En undersøkelse
gjort av Studentersamfunnet viste
at nærmere 64,7% av avisens innhold de siste
tre årene er rent oppspinn. En sterk økning de
siste seks årene kan trolig skyldes økt bruk av
fotomanipulering konkluderes det i rapporten.
Dette ser imidlertid ikke ut til å svekke lesernes
interesse i avisen. Uavhengig av troverdigheten
innholdet i avisen måtte ha, syntes vi
studenter her på Ås at Tuntreet er artig lesestoff
vi ikke kunne ønske oss å være foruten.
Tuntreet har blitt trykket siden Gutenbergs tid
og har store planer med å fortsette til langt ut i
neste millennium.

Opptil 15% studentrabatt
på pensumbøker.
Hele året!
Kjøp pensumbøkene
på www.akademika.no/aas
Alltid lave priser på pensum

UMB
- ikke bare bo
og pløying
Mange forbinder Ås og UMB med trauste norske bønder som diskuterer frøspredning
også en av de beste konsertscenene i Norge og et tett sammensveiset studentmiljø so
Tekst Magnus Ruderaas
magnus.ruderaas@student.umb.no
Se for deg at du står midt ute på et jorde, natta
er mørk og kjølig og du skimter så vidt ei kråke
som flyr av sted. Du føler deg alene og litt
forlatt. Men mens du står der og lytter til stillheten
hører du svakt lyden av musikk. Du går
mot lyden og der lyser det opp. Det du ser er
Studentsamfunnet i Ås, og i skyggen av samfunnet
skimter du UMB.
Samlingssted
Samfunnet i Ås har alltid vært det naturlige
samlingsstedet for oss studenter på Ås. Samfunnet
er preget av en mentalitet som sier ”det
blir ikke mer moro enn det vi lager sjøl”.
Siden 1864 har Ås-studentene stått på sammen
for å lage moro. Så mye moro faktisk at noen
har brukt både 6 og 7 år på sine studier, men
det har da blitt folk av dem også (som enkelte
besteforeldre vil hevde). Dette kan man også
se i sammenheng med at man trives så godt
på Ås.
Samfunnet består i dag av rundt 1100 medlemmer.
Alle medlemmer i Samfunnet gjør samfunnstjeneste
en gang i semesteret. Dette kan
bestå av å stå i bar, inngang, garderobe etc. Til
gjengjeld får alle medlemmene i Samfunnet
rabatt på inngang til alle arrangementer. Som
et resultat av dette kan Samfunnet tilby noen
av Norges billigste konsertbilletter.
Frivillig innsats
Mange av medlemmene på Samfunnet gjør en
ekstra innsats ved å være med i komiteer. Gjennom
sitt arbeid i komiteene kommer de på noe
som kalles gratislista, med andre ord, de kommer
gratis inn på nesten alle arrangementer.
Komiteene står for den praktiske gjennomføringen
av arrangementer på samfunnet. Gjennom
arbeid i komiteene får man en unik innsikt
i hvordan det er å drive en stor konsertscene,
alt fra ordensvern til lyd/lys, bar og disco er
drevet av studenter.
Samfunnet er helt avhengig av den frivillige
innsatsen som blir nedlagt av alle medlemmene.
Samtidig sørger det unike miljøet på Ås
for at Samfunnet er et naturlig treffsted, enten
du er på jobb eller er der som gjest.
Bredt tilbud
Det som gjør Samfunnet til et naturlig treffsted
er bredden i tilbudet. Særlig er revymiljøet
kjent langt utenfor UMB. Med sju revyer
hvert år satt opp av lag og foreninger, skal de
revy-glade få tilfredsstilt sitt behov, både som
skuespiller og publikummer. I tillegg settes
UKE-revyen opp hvert partallsår.
Samfunnet skal også være et forum for ordskifte.
Med foredragsholdere fra mange interessefelt
er grunnlaget lagt for mange gode
debatter. Fra 2009 kan vi nevne både Gunnar
”Kjakan” Sønsteby og Utenriksminister Jonas
Gahr Støre, som begge trakk fulle hus.
6

ondeland
frøspredning fra furu. Dem finner man også her. Men UMB har gjennom Samfunnet
tudentmiljø som man ikke finner maken til noe annet sted i landet.
Konserter
Til tross for et bredt spekter av tilbud er
fortsatt konsert og fest kjernen i Samfunnets
aktiviteter. Til tross for å være tilknyttet et
lite universitet har Samfunnet et bredt tilbud
av konserter og scener, som tar imot store
artister fra inn- og utland. Den største scenen,
kalt Aud. Max., har plass til rundt 1200
publikummere. Her har navn som Kent, Turboneger,
Kaizers Orchestra og The Wombats
hatt konserter som har trukket fulle hus.
Den minste scena på Samfunnet er Halvors
Hybel. Her har mange hatt de aller beste
konsertopplevelsene sine. Det er en liten
scene hvor man kommer helt innpå publikum.
Mange store band insistert på å få
spille på denne scenen, som har rykte på seg
for å være en av de beste i landet. Her kan
man også oppleve mange konserter fra musikkmiljøet
som er tilknyttet Samfunnet, og
det blir alltid god stemming når hele salen
kjenner de som står på scena.
Intimt
Nettopp det at man kjenner alle på Samfunnet
er også med på å gjøre Samfunnet til et
unikt sted å være. Til tross for størrelsen er
det et intimt sted der alle kjenner de fleste.
Stort nok til at du kan stikke deg bort, men
også lite nok til at du alltid treffer noen du
kjenner.
Hver onsdag og fredag samles «hele» UMB til
bodegakveld på Samfunnet. Her møtes folk og
slipper for en kveld unna mas og jag fra studiehverdagen.
I tillegg kan man i bodegaen se
alle de lagene og foreningene som gjør UMB
til den merkelig flotte studieplassen den er.
Her finner du fire kor i hver sin uniform. Sangkoret
Lærken er alltid ulastelig antrukket i
pingvinfrakk, mens de mer sjuskete mennene
i Mannskoret OverRævne henger ved baren
i sixpence og slitt vømmølsbukse. Her kan
mann også se de striekledte forførerrinnene i
Foreningen Hunnkatten bli beundret av sine
beilere i Hankattforeningen stiftet 1902, og
Stiftelsen PB. Høres det rart ut? Ja, det er rart.
Faktisk så herlig rart at man ikke tror det før
man får se det.
For å oppsummere kan man si at UMB og
Samfunnet utfyller hverandre. Uten UMB ville
man ikke hatt Samfunnet, men uten Samfunnet
hadde nok UMB vært en relativt stusselig
plass det også. Samspillet mellom disse to er
det som gjør UMB til den mest unike studieplassen
i Norge. En plass der folk i tillegg til å
bli utfordret faglig får muligheten til å lette på
trykket på Samfunnet.
7

sprellfestiva
Vår-festival på Ås
Sprellfestivalen 2009 er et krem-eksempel på hva Ås studentene er i stand til å
snekre sammen. Med deilig vær, konserter og god stemning tre hele dager til
ende var suksessen sikret.
Tekst Redaksjonen
tuntreet@gmail.com
Fantastisk konsert med gode gamle Vamp
Sprellfestivalen var bare noen timer gammel
da Vamp spilte for et fullsatt Aud Max. Med
gamle og nye sanger trollbandt de publikum.
Gratis inngang, gratis øl og fantastisk
stemning gjorde at lista lå relativt høyt for
de neste Sprelldagene. Studentene delte for
en gangs skyld Samfunnet med de ansatte
på UMB, torsdagen under Sprellfestivalen
var nemlig sponset av skolen i anledning
dens 150 års jubileum, noe som skapte en
litt annen stemning på huset enn vi kanskje
er vant til.
Månemannen var nok det største høydepunktet
mot slutten av konserten, og taket på
Aud Max løftet seg enda noen centimeter.
Til og med kveldens back stage - vakt Ida
Andersen, som ikke fikk se konserten, kunne
siteres på at det hadde vært en flott konsert.
Alle har hørt ”Tir n’a Noir”, men Vamp er
mer enn ”bare” den. Konserten var fantastisk
på alle måter med stort variasjon av låter,
god atmosfære og bra start på Sprellfestivalen.
Vær glad du som var der! Gråt om du
befant deg et annet sted.
Russefest og Karpe Diem
Fredagens festeligheter startet med en god
gammel Ås-tradisjon, 3000 meter øl. Foreningene
og enkelte sivile som tydeligvis bare
ville seg selv så vondt stilte villig opp på
dette arrangementet. For de uinvidde; 3000
meter øl går ut på å løpe distansen, samtidig
som du drikker en øl hver runde. Deltagere
må forberede seg på stor spy-fare, så dette
er virkelig mer en publikumssport. Og publikum
kom i hopetall, mange i russebukse
allerede.
Etter et russe-vorspill som vil bli husket av
de fleste deltagerne så lenge de lever toget
bermen igjen i retning Aud.Max for Karpe
Diem konsert. Uten å gå i detaljer har jeg
ikke hørt noe annet enn at alle som var der
satt igjen med en følelse av at dette var stemning
på et helt nytt nivå. Bandet selv uttalte
at de hadde blitt overrasket over størrelsen på
Aud Max, i og med at Ås er et såpass lite sted.
Ås hadde helt klart imponert, enda en gang!
Konserten hadde hevet stemningen enda
flere hakk fra vorspillet og promillenivået
fortsatte og stige. Casiokids var neste ut på
scenen for å avrunde en fantastisk kveld.
Spritsløyfa og Bodegaen var fulle og i Halvors
hadde man muligheten til å oppleve russesanger
gjennom tidene. Noe de fleste gjorde,
før de ruslet hjem eller videre på nachspiel. På
turen hjem kunne du også titte innom en russebuss
som stod utenfor Samfunnet, i tilfelle
du ikke var helt klar for å legge minnene fra
russetiden tilbake på hylla helt enda.
En helaften med deLillos
I eventyrene fester man bestandig i tre dager
til ende. Da kan vel Sprellfestivalen kalles
”vårens vakreste eventyr”. Etter tre knallharde
dager (som kunne tatt knekken på hvem
som helst) hadde overraskende mange funnet
veien til Aud Max for å høre på gruppa som
aldri blir gamle, nemlig deLillos.
Med en deilig blanding av gamle og nye
slagere ble konserten både variert og spennende.
Folk sang hjertelig med på allsangen
”tra-la-la, vår i år” og da gutta til slutt spilte
opp med ”Tøff i pysjamas” og ”Neste sommer”
til vill jubel, trodde vi at da var kvelden
slutt. Men neida. DeLillos hadde blitt varme i
trøya og klare for mer. En del publikummere
hadde forflyttet seg til Bodegaen for å innta
kildebrygg, men den harde kjernen som sto
igjen fikk tilslutt høre bl.a. ”Kokken Tor” med
et øredøvende og fantastisk gitarspill på slutten,
”Klokken er mye nå”, ”Glemte minner”
(enda mer swing-dans), ”Suser av gårde” og
helt til slutt ”S’il vous plait”. Seks ekstranummer
er ikke verst!
I grunnen var det en flott konsert med masse
flotte sanger og god stemning. Lars Lillo-
Stenbergs karakteristiske stemme gjorde godt
i ørene. Dessverre var konserten litt i lengste
laget, og det er hardt å stå rett opp og ned i to
timer. Denne gangen fikk vi en helaften, men
vi tar gjerne i mot deLillos igjen.
8

valen 2009
bilbingo
delillos
moving oos
Karpe Diem
Vamp
9

10
Ås i bil

lder
11

Studentsamskipnaden i Ås
SiÅs: Studentledet velferd i snart 60 år
SiÅs er styrt av studenter, og tilbyr viktig velferd til Ås-studentene, blant annet mat og hybler.
P
12
Kantiner
Studentboliger
Bokhandel
Idrett
Rådgivning
Tekst Pål M. Løken, ass. dir i SiÅs
pal-magnus.loken@sias.no
Generasjoner av Ås-studenter har ikke bare
sørget for at UKA og Samfunnet blomstrer.
Fra Studentsamskipnadens spede start i 1955
har Ås-studentene bygget og utviklet velferdstilbud
for nye generasjoner av studenter slik at
vi i dag kan tilby nærmere 1000 hybler og leiligheter,
relevant faglitteratur, matservering,
treningstilbud, postlevering og rådgivningstjenester
også til framtidens studentgenerasjoner.
Hvis du vil bli student på Ås bør du også bo i
studentbyen Pentagon – i hvert fall første året!
Pentagon er det mest pulserende og levende
bomiljøet i hele regionen. Studenter fra hele
landet og fra alle verdens kontinenter lever,
bor, studerer, elsker og fester på Pentagon. Et
år på Pentagon er din beste garanti for at du
kommer inn i studentmiljøet; treffer nye folk,
finner ut av spennende fag og kurs, blir med
i det sosiale livet på samfunnet; kort fortalt;
etablerer ditt studentliv!
Og når året på Pentagon er omme har du
funnet venner å bo med neste år – enten det er
i studentbolig eller annet kollektiv i sykkelavstand
til universitetet og studentsamfunnet.
Et annet bærende element i studenttilværelsen
er faglitteratur. Studentenes ”Boksmia”
er lokalisert sentralt på Campus og tilbyr all
relevant litteratur for alle studier på UMB. Utover
norsk og internasjonal faglitteratur tilbyr
Boksmia også vitenskaplige artikkelsamlinger,
penner, permer og papir, noe skjønnlitteratur
og diverse kort og gaveartikler.
Boksmia har tett samarbeid med alle som er
ansvarlig for kurs og undervisning på UMB
slik at vi sikrer at riktige bøker er på plass når
semesteret starter. Vi anbefaler at du kommer
i Boksmia så snart du har fått litteraturlisten
av foreleseren.
Vegg i vegg med Boksmia ligger ”Rotator”.
Rotator er spesialist på trykking av innleveringsoppgaver,
og jobber seint og tidlig i
forbindelse med alle store innleveringer.
Idrett har alltid vært en viktig del av studenttilværelsen
og studentmiljøet. Ås-studentene
fikk sin egen idrettshall for over 20 år siden,
og i dag er det et aktivt treningsmiljø her.
Studentidrettslaget organiserer lagidrett og
klatring. Studentsamskipnaden tilbyr organiserte
timer for individuell trening; spinning,
bosu, core, streetdance, kickbox, aerobic osv.
Ønsker du å trene styrke eller kondisjon – eller
bare freshe opp brunfargen, kan du også
gjøre det hos oss.
Vi har dyktige instruktører både til gruppetimene
og individuell veiledning. Instruktørene
kan være studenter som har ekstrajobb
i GG-hallen og som har tatt instruktørkurs i
vår regi.
Det å bli student innebærer for de fleste at
man må lage mat selv. For mange blir det mye
Grandiosa, spagetti, pølser og ketchup. Ikke
det beste kostholdet over tid… Studentsamskipnaden
har flere serveringssteder på universitetsområdet.
Studentene har rabatt på alle
våre spisesteder, og studentsamskipnaden gir i
tillegg momsfritak på servering for studentene
både i lunsjkantinene og ved servering av dagens
middag i kantina på Studentsamfunnet.
Hva som serveres som ”dagens middag” har
endret seg gjennom årene, men konseptet
”dagens middag” består; Sunn og god mat
til rimelig penge. Til dagens middag vil du
kunne velge mellom flere retter med flere
slags tilbehør; fra kjøtt, fisk og kylling til
pasta, supper og vegetar. Etter middag møtes
folk i Cafe Klubben – enten bare for en kaffe
eller espresso, eller for å spille biljard og lese
aviser.
Ås-studentene har alltid vært aktive i utviklingen
av studentsamskipnaden og det velferdstilbudet
som gis gjennom SiÅs. I tråd med
utviklingen på UMB står bygging av flere
studentboliger høyt på dagsorden. Det samme
gjør en utbygging av GG-hallen og utvikling
av idrettstilbudet.
Det miljømessige perspektivet i velferdsproduksjonen
har fått sterkere betydning de siste
årene, noe som blant annet har resultert i at
Pentagon og Pomona i hovedsak varmes opp
med miljøvennlig jordvarme. Og i tråd med
en stadig større internasjonalisering av høyere
utdanning søker også SiÅs å bidra til at UMB
når opp i konkurransen om dyktige studenter.
Det at Studentsamskipnaden er studentstyrt
innebærer at studentene har ansvar for viktige
deler av studentvelferden ved UMB. Utviklingen
av velferdstilbudet skjer i tett relasjon
med UMB, og det at vi er studentstyrt
innebærer ofte at UMB strekker seg langt for
å bidra til studentvelferd. Samskipnadens og
velferdtilbudets utvikling avhenger således av
engasjerte studenter. Dets betydningen for Ås
som lærested er uvurderlig. Kanskje møter vi
deg – ikke bare som beboer på Pentagon, men
også som engasjert student?

Påvirk din studiehverdag!
UMB er kjent for et godt studentmiljø og akademisk kvalitet.
For å beholde det gode studentlivet trenger vi ditt engasjement! Du blir lyttet til!
Svarer du ja på noen av disse spørsmålene er Studentdemokratiet absolutt noe for deg!
Har du lyst til..
Tekst Studentstyret i NSU-Ås
nsu@student.umb.no
Åvære med å bestemme?
Å få innsikt i hvordan et universitet fungerer
bak fasaden?
Å forbedre din og medstudenters studiehverdag?
Å utvide nettverket ditt og få andre engasjerte
venner?
Å få erfaringer du garantert får bruk for i
arbeidslivet?
Å sette premis sene for fremtidens universitet?
Studentdemokratiet fungerer som løsningsorienterte
”vaktbikkjer”. Vi passer på
at administrasjonen og ledelsen tenker på
studentenes beste i alle avgjørelser som tas. På
UMB har vi ca 100 studenter som engasjerer
seg i alt fra sitt institutts Fagutvalg - et slags
elevråd, til Studentstyret og representanter i
Universitetsstyret, som påvirker avgjørelsene
på toppen! Å delta i studentdemokratiet gir
deg en mulighet til å gjøre noe med din egen
hverdag som student, både på campus og livet
utenom studiene.
UMB-studentene bryr seg, har meninger og
ønsker å bidra. UMB er for tiden inne i flere
prosesser som er viktige for studentene. Vi
skal slås sammen med Veterinærhøgskolen, vi
er med i Oslofjordalliansen, og vi skal doble
antall studenter i løpet av de neste ti årene.
Hele veien er det viktig at stu dentene er med,
stiller spørsmål og kommer med innspill.
Misfornøyd med læreren din? Mangler det
glutenfritt brød i kantina? Dårlig luft på
lesesalen? Dette er noe av det vi i studentdemokratiet
jobber for å hjelpe deg med. Vi
vet hvem vi skal snakke med for å påvirke.
Studentene utgjør tross alt 75 % av menneskene
som beveger seg på campus hver dag.
Din stemme er viktig å bringe videre uansett
hva det gjelder!
Vi jobber også nasjonalt, og samarbeider med
studenter fra andre utdanningsinstutisjoner
over hele landet. Nå skal de to studentorganisasjonene
NSU og StL slås sammen, noe som
vil gi oss enda mer gjennomslagskraft, hele
veien inn til Tora Aaslands kontor i Kunnskapsdepartementet!
På UMB blir du godt tatt vare på gjennom
studiet av dine studentrepresentanter. Vi har
god tradisjon på studentdeltagelse i viktige
beslutninger angående studiehverdagen.
Vi gleder oss til å høre fra deg!
For mer informasjon, se:
www.umb.no/studentde mokratiet
13

matvitenskap
Studer mat!
1.
2.
Da jeg fortalte hjemme at jeg kunne tenke meg å studere Matvitenskap på Ås sa pappa:
Det var lurt, folk vil jo alltid trenge mat! Jeg synes akkurat den kommentaren oppsummerer
studiet Matvitenskap på en veldig god måte.
Tekst Mari Eskerud
mare@student.umb.no
Foto Kjerstin Østenseth
UMB Fotoklubb
Med tre veldig ulike masterprogrammer å
velge mellom byr studiet på noe for enhver
smak. Akkurat hva de ulike retningene tilbyr
kan du lese om i diverse studieguider, så det
skal jeg ikke ta her. Det jeg skal fortelle om
er hvor gøy det er å lære om oppbygningen
og bearbeidingen av maten vi spiser. I løpet
av første semester hadde vi lært å lage både
gulost, soft-is, pølser og brød(nei, alle kan
ikke lage brød fra før, og det er heller ikke noe
du må kunne for å begynne her!).
Jeg har nå studert her i halvannet år, og
stortrives fortsatt. Vi gjør riktignok mest annet
enn å spise pølser og is(som den observante
leser nok allerede har gjettet seg frem til),
så det er viktig og også trives med fag som
kjemi. Og hvem gjør vel ikke det? Men slikt
kan også leses ut av et utall brosjyrer, så la
oss ikke dvele ved det heller. La oss heller ta
de 5 mer uortodokse grunnene til at akkurat
DU bør begynne å studere matvitenskap!
Du er gutt. Matfag er generelt en jenteting.
Noe som er kjempe rart, gutter spiser jo minst
like mye som jenter gjør. Men sånn er nå
engang verden. Så er du gutt med et over middels
behov for å føle deg omsvermet av det
motsatte kjønn kan Matvitenskap anbefales
på det varmeste. Dette er ikke noe jeg bare
finner på, det her er et velkjent faktum over
hele skolen.
Du er jente. Motsatt av punkt en, du er lei
gutter og/eller kan tenke deg å studere uten for
mange unødvendige distraksjoner å bekymre
deg for. Bortsett fra når du føler for å bli
distrahert selvfølgelig, og det er det vi har
Samfunnet til.
3.
4.
5.
Du har naturlig nok et ønske om å studere
ved Norges desidert kuleste universitet, men
er litt usikker på akkurat hva. Du er interessert
i realfag men ikke så veldig ”teknisk”
anlagt(les: fysikk og matematikk er ikke helt
din greie), biologi og kjemi derimot mer din
greie! På IKBM (Institutt for Kjemi, Bioteknologi
og Matvitenskap) vil du finne mengder
av likesinnede studenter, fortrinnsvis studiner
som nevnt, og dele dine lidenskaper med.
Du ser konge ut i labfrakk. Du har litt den
Tøff i Pysjamas-følelsen i labfrakk. Dette er
et ganske viktig punkt. Det blir mye labfrakk,
og jeg anbefaler å legge litt arbeid i å finne
en som fungerer bra for din kroppsfasong.
Stol på meg, det vil lønne seg i lengden. Du
trenger ikke være noe geni på symaskin for å
trikse litt med standardutgaven og gjøre den
til et figursydd superflatterende plagg.
Du vil lære mer om noe helt hverdagslig som
de fleste andre egentlig ikke kan så veldig
mye om. Mulighetene for å brife med vanvittig
nyttig kunnskap om helt vanlige ting er
endeløse etter et par år med matfag. Du vil
sjarmere, sjokkere, begeistre og ikke minst
opplyse på jevnlig basis. Nei, jeg snakker
ikke om å skryte og være en utålelig «know it
all» her, forskjellen ligger i måten man legger
frem disse fakta på, og den må du nok gruble
deg frem til selv. Det er tross alt ikke alt man
kan lære på et universitet.
Synes du dette høres ut som noe for deg?
Kom på besøk til Ås og sjekk det ut da vel!
14

Universitetet for miljø- og biovitenskap
Det levende universitet i Ås
tilbyr studier innen disse fagområdene
• akvakultur
• arealplanlegging
• bioinformatikk og anv. statistikk
• biologi
• bioteknologi
• by- og regionplanlegging
• eiendomsfag/utvikling
• entrepenørskap og innovasjon
• folkehelsevitenskap
• fornybar energi
• geomatikk, kart, satellitter
• husdyrvitenskap
• informatikk
• kjemi
• landskapsarkitektur/ingeniør
• Lektorutdanning
• matematikk og statistikk
• matvitenskap, helse og ernæring
• mikrobiologi
• miljø og naturressurser
• miljøfysikk
• naturbasert reiseliv
• naturforvaltning
• plantevitenskap
• ressursforvaltning
• samfunnsøkonomi
• skogfag
• teknologi (siv.ing.)
• utviklingsstudier
• økologi og naturforvaltning
• økonomi (siviløkonom)

UKA i Ås
– Bli med på folkef
I oktober 2010 skjer det noe stort her i Ås. Da inviterer studentene til UKA 2010, en
festival som etter hvert har blitt veldig populær i Follo. 1300 studenter bidrar frivill
største festival og god stemning.
Tekst: Ingvild Aarsett, Redaksjonssjef UKA’10
redaksjon@ukaiaas.no
UKAs historie
UKE-revyen har vært fundamentet i hele
festivalen, og så tidlig som 1890-tallet ble det
satt opp revy av Elevforeningen ved Den Høiere
Landbrugsskole i Aas.
I 1915-16 arrangerte studentene i tillegg
restaurant, og idrettslaget marked.
1920: Elevforeningen skiftet navn til Samfunnet
i Ås, og utover 1920-tallet ble markedet
og revyen slått sammen.
Første offisielle UKA ble åpnet i 1924.
Men først i 1934 ble navnet ”studentuke” tatt
i bruk.
Konseptet og erfaringer ble utviklet på oppover
1900tallet til dagens resultat: ”Verdens
lengste uke”.
UKA 2010 blir den 45. i rekken!
Hva er UKA?
Annethvert år arrangeres UKA-festivalen her
på UMB. Alle årene som slutter på partall
(2010) er UKE-år. Da er det stor stas å være
student her, for da er det arrangementer fra
tidlig til sent, tre uker i strekk. Det hele starter
ca halvannet år i forveien, med valg av UKEstyret.
Fra styret er utropt til siste konsert er
ferdig har det blitt lagt ned tusenvis av timer
med planlegging, og ca halve studentmassen
ved UMB har vært i sving for å hjelpe til.
UKA er et stort høydepunkt i studenttilværelsen
her: man gleder seg lenge i forveien
og husker opplevelsene lenge etterpå. UKA
i Ås har ca 20 000 besøkende og vi ønsker
å fokusere på publikum fra Follo-området.
Her arrangeres det revy, restaurant, konserter,
temabarer, foredrag, gudstjenester, konkurranser
og andre tilbud som kan friste selv den
sterkeste sjel.
UKAs formål
Meningen med UKA var (og er fortsatt) å
tjene inn penger til studentmiljøet og Studentsamfunnet.
I starten gikk pengene til drift av
idrettsforeningen og Samfunnshuset.
På 1920-tallet var overskuddet ca 2000 kr, og
i dag er det oppe i 2 millioner kr.
UKA skaper et veldig positivt miljø for Åsstudentene,
og bidrar til en sterk dugnadsånd
som overgår mange andre studiesteder. Et
godt eksempel er studentene som i 1934 for
egen hånd gravde ut tomta der Samfunnshuset
skulle stå. De hadde bare spader og trillebårer
til hjelp.
Våren før UKA gjennomføres et omfattende
dugnadsarbeid for å pusse opp Samfunnet litt.
I tillegg har vi UKE-hjelpa som samler inn
penger til et veldedig formål hver UKE. For
UKA 2010 står miljø i fokus, og det jobbes
for å gjøre UKA miljøsertifisert.
16

kefest!
l UKA 2010, en stor og bredspektret
er bidrar frivillig for å lage Østlandets
Hva skjer under UKA?
Etter hvert har UKA gått fra bare revyen til
masse gode konserter og et fantasifullt spekter
av artige arrangementer for enhver smak. Noe
av det UKA har bydd på tidigere har vært
revyer med klingende navn som for eksempel
”Why so SeriÅs?”. UKE-revyen er kjent for
å være morsom, og en anelse samfunnskritisk
(med et spark i ræva til dem som fortjener
det).
Blant kjente band og artister som har gjestet
UKA er bl.a. Kaizers Orchestra, The Wombats,
Hopalong Knut, National Bank, Postgirobygget,
DDE, Briskeby, Ralph Myerz,
Katzenjammer, Håkan Hellstrøm, Datarock,
Motorpsycho og Ingrid Olava. Dette er i
tillegg til Samfunnets fullstappede program
ellers i året.
Korhelgen er populær, særlig blant UMBs
mange kor. Her får vi besøk fra store deler av
landet.
Ellers kan man ramse opp arrangementer som
internfester for alle som jobber med UKA,
Ølfestival, NM i Grandiosa-spising, NM i
studentrevy, verdensrekordforsøk, car wash,
stand up, matfestival, idrettsdag, barnedag,
foredrag, Ta sjansen, og mye mer.
Læring og erfaringer
UKA er mye mer enn det publikum ser. I planleggingsfasen
legger helt vanlige studenter ned
tid og krefter for å bidra, alt fra halvannet år
til noen uker. Alt etter hvilken stilling man har
lærer man om papirarbeid, budsjett og regnskap,
å skaffe kontakter og skape nettverk,
skaffe sponsorer eller å håndtere noe man ikke
trodde man kunne mestre. UKA er en festival
med over 10 millioner kr i omsetning.
Man deltar i den graden man ønsker, som høyt
oppe i styret, som komitésjef eller funksjonær.
Her er det plass til skuespillere, lyd/lysteknikere,
sminkører, regnskapsførere, sjåfører,
journalister, design, renhold, utsmykning, vakter,
servering, bartendere. Lista er mye lengre.
Å ha deltatt på UKE-arbeidet tar seg bra ut på
CV’en og man mottar en attest etter fullført
arbeid. Men det viktigste av alt er alle de flotte
menneskene man møter og folkene man blir
kjent med.
17

Foreningsmek
Hva er Ås egentlig? Et tettsted 30
minutter fra Oslo? Slettes ikke. Ås
er først og fremst et mekka for foreninger,
og Norges mest levende
og særegne studentmiljø.
Dette er ikke den nøye nedtegnede historien
om fremveksten av foreninger på Ås. De betaler
meg ikke godt nok i denne blekka til at
jeg kan gjøre den slags researchkrevende storyer.
Faktisk betaler de meg ikke i det hele tatt.
Jeg sitter og skriver dette, nærmere klokka to
på natta, med utsikter til å måtte slepe meg på
18
Tekst Erlend Aas Gulbrandsen
erleg@student.umb.no
forelesning klokka ni i morgen tidlig, kun fordi
jeg har LYST til skrive det.
Forrykt sier du? Å neida. Velkommen til foreningslivet
på Ås.
En foreningsnerds bekjennelser
Kort om meg før vi går videre: En gang
for lenge siden visste jeg ikke at jeg skulle gå
på Ås. Og da jeg først kom til Ås ante jeg ikke
at skulle begynne i en forening. Eller skrive i
avis. Eller sette opp revy.
Nå har jeg gjort alt sammen, lært vanvittig
mye av det, og fått en haug med nye venner i
prosessen.
Tre og et halvt år på vei mot en mastergrad,
og halvannet år unna arbeidslivet og alvoret
som venter der framme, har jeg fortsatt
ikke glemt at det var en forening som kickstartet
studietiden min for alvor. Jeg er en av de
mange som skylder foreningene på Ås mye.
Tradisjoner
På sett og vis kan man si at hele det berømte
Ås-miljøet startet med en forening.
Samfunnet, festarrangøren og møteplassen for
oss Ås-studentene startet nemlig som en forening.
”Elevforeningen”, stiftet i 1864.
Deretter dukket den neste foreningen,
Hankattforeningen, opp i 1902. Siden har det
gått bare en vei. Oppover.
I dag er det helt normalt å se folk spradende
rundt i striesekker og stripete pyjamas
på fest. Eventuelt i skrikende fargeglade kjoler,
med en stokkand på hodet eller med kappe og
meterhøy hatt. Og når det nærmer seg stengetid
en festkveld, stiller plutselig et kor eller to
seg opp i foajeen for å synge folk ut.
Det kaller seg de merkeligste ting, foreningene
våre; hankatter, hunkatter, ivarinner (og
disse er forøvrig kvinnfolk!), PB-menn, lærker,
rævnemenn, og så videre. Godt er det at navnet
ikke skjemmer noen, som ordtaket sier.

ekkaet
Nachspiel
Navn blir uansett ganske uviktig, når du
er så viktig som foreningene på Ås er.
Minst to av studentforeningene gir lederen
sin æren for å ha opprettet hele skolen,
Samfunnet og alt som har med Ås å gjøre. Og
selv om det ikke er helt bokstavelig sant, er det
likevel ikke langt unna sannheten. Foreningene
har, gjennom felles dugnad og moro, skapt det
Ås vi kjenner i dag: Norges beste studentmiljø.
Verken mer eller mindre.
Foreningene arrangerer nachspiel etter
fester, setter opp revyer på Samfunnet til allmenn
forlystelse, lager og driver barer under
UKA, arranger hoppcup og skøyteløp, er servitører
på instituttball og avgangsfester, lager
luciafrokost til rektor hvert år, og mye mer.
Foreningene er kort og godt limet som
holder det Ås-miljøet sammen, motoren i det
dugnadsmaskineriet som driver studentlivet
her ute.
Noe for alle
Når det gjelder å drive et maskineri, skal
det ikke stå på manglende talenter, i alle fall.
Vi har foreninger for det meste her ute på Ås.
Vi har foreninger for folk med bestemte
interesser, som foto, bandspilling, dans, bading,
strikking, film, med mer. Foreninger for
folk som er sporty, med idrettsgrener fotball,
rugby, basket, innebandy. Foreninger for folk
som liker fjell og friluftsliv. Foreninger for
folk som liker festing. Foreninger for folk fra
bestemte landsdeler (nordlendinger, rogalendinger
og trøndere, blant annet). Foreninger
for folk som er politisk engasjerte. Foreninger
for alle ulike fagretninger.
Sist men ikke minst har vi foreninger for
folk som liker å synge. Vi kaller dem kor, og
har opptil fire av dem, faktisk. I tillegg til et
storband og et janitsjarorkester.
Og skulle du mot formodning finne ut at
det ikke er en forening for deg her ute, er det
bare å starte en ny en. Det blir gjort til stadighet.
Vennskap
Men det viktigste foreningene er til for, er
det de har til felles. Nemlig kameratskap.
Jeg er ikke i tvil om følgende: Blir du først
med i en forening, vil du finne noen av dine
livs beste kamerater der.
Det gjorde i alle fall jeg. Og alle andre jeg
har diskutert saken med også. Men de kommer
altså fra Ås alle sammen – så jeg kan ikke love
noe for resten av landet, nok en gang grunnet
manglende midler til research. Men på Ås har
jeg i alle fall mitt på det tørre når jeg sier: Forening
= venner for livet.
Så moralen blir: Prøv en forening eller to
eller tre. Det er definitivt det lureste jeg har
gjort. For du blir aldri den samme igjen – og
ikke har du lyst til å bli det heller...
Vi ses på Ås!!! ;-)
19

w
4 Engasjerte på Ås
1. Hvorfor skal man engasjere seg?
2. Den beste måten å engasjere seg på er.... ?
3. Noen tips til årets nye Ås-studenter?
Martin Hoffman
(Markedsføringssjef for UKA 2010)
1. Det viktigste med å engasjere seg er at du bidrar til å skape noe,
du bidrar til å bygge et gjerde.
2. Å komme på nachspill på loftet og våkne opp dagen etter vervet
til en komitee i UKA.
3. Husk at skolen har klart seg i 150 år, så om du fokuserer litt på
andre ting så overlever skolen antakelig uansett!
Kirsti Jegstad
(UKA sjef 2008)
Erlend Aas Gulbrandsen
(Leder av Samfunnet)
1. Jeg tar det i stikkordsform: Erfaring. Nye venner. Minner for livet. CV-boost.
Gjøre en forskjell på studieplassen. Få et skikkelig tilskudd til nettverket sitt.
Kort fortalt skikkelig moro og givende!
2. Her gjelder det stikk motsatt av reglene i idrett. Du bør nemlig absolutt
IKKE varme opp, men bare hoppe i det med begge beina. Studietiden er kort.
Så gå rett inn i en komité eller en forening fra første semester, og ta det derfra.
Ikke nøl!
3. Utnytt Samfunnet for alt det er verdt, gå gjerne i Café Klubben hver kveld,
og benytt fadderuka til å treffe nye venner. Blås i Hotell Cæsar, msn og lange
samtaler med muttern. Hopp i det, engasjer deg, og ta for deg av alle mulighetene
Ås har å by på!
1. Være med å lage det gode studentmiljøet på Ås. Få nye venner og
man lærer mye.
2. Bli UKA funksjonær. Bli med i lag og foreninger. Være med på det
som skjer som er av interesse. Nordisk Landskamp og lignende.
3. Engasjer deg!! Velg noe av interesse og bli med! Noe som kan anbefales!
Har du hørt at...
•• Kenneth (ESSO) gir bort burgere til fattige studenter
?
•• Sørhellinga har fått total makeover....Nå kan man
nesten si at den har blitt litt sexy
•• Tuntreet Og Sladrespielet var helt rått
•• Har Du Hørt At... (TUNTREET.UMB.NO) kommer på
baksiden av papirutgaven til Tuntreet?
•• studentlivet er konge?
•• det e så my æ sku ha sagt te dæ, men æ får liksom
itj te å sei det?
•• Målfrid har store mugger?
•• det burde være massasjetjenester tilgjengelig på
Ås?
•• UKA-kontoret ser ut som et bomba horehus?
•• Det gjør forresten Samfunnsstyre-kontoret også!!
•• slem jente søker snill gutt?
•• Knut Jørgen Røed Ødegård er arbeidsledig og skal
begynne å lete etter UMB verv?
•• det finnes plenty av ålreite gutter på Ås?
•• Tuntreet juger i blant, men snakker mest sant?
•• rævnekaran med og uten dame er svært lette på
tråden??
•• redaktøsene i Tuntreet er dritdigge?
•• Ås er et fantastisk sted å studere?
•• Erlend (SØ4) har pult stygt? Igjen...
•• Ås er fullt av artige lag og foreninger?
•• Julia er kul?
•• Uka Betyr fitt* på Swahilisk! Ukehjelpa blir aldri det
samme... Ukestyret???!!
•• Tuntreet er en kjempe blant pygmeer i avisnorge?
•• redaktørene er innbilske?
•• Adm. Dir. (HANKATTFORENINGEN) har ett fantastisk
stort lem?
•• Joakim (TF2) har blitt kasta ut fra Samfunnet for
alltid? Igjen...
•• S.Lærken (EN KALD HØSTNATT) Endte opp på
London (uteplassen for de skeive i Oslo) uten å selv
skjønne det?! Når en antydet at det var noe rart her
ble han møtt med ordene: ”ikke vær fordomsfull!” fra
resten av sangkoret. De skjønte det heldigvis da de
forlot lokalet og det kun var enslige menn der inne!
•• Tuntreet er fullt av bra folk?
Salman Saeed
(Revysjef UKA 2008 og Jubileumsrevysjef 2009)
1. For å bli populær blant damene. Neida, fordi det er sinnsykt gøy!
Man blir kjent med utrolig mange folk, og fordi arbeidsgiverne ofte
ser på hva man har gjort ved siden av studiene.
2. Vær der det skjer! Vær sosial! Drit i reprisene på Hotel Cæsar, dra
heller på Bodegaen for å etterhvert bli kastet ut av en svær vakt som
senere blir bestekompisen din.
3. Unngå vådeskudd, bruk beskyttelse. Uff, nå kommer jeg dårlig ut
blant de nye studentene med de slibrige kommentarene mine...
Tips: vær der det skjer!