Tuntreet ekstra 2009 - UMB

Leder
Innhold
Forsidebilde:
Erik Olsvik
Ansvarlig redaktør:
Siri Ø. Lundsett
siril@student.umb.no
Journalistredaktør:
Joakim Larsen
joakla@student.umb.no
Redaksjonssekretær:
Erlend Aas Gulbrandsen
erleg@student.umb.no
Økonomisk disponent:
Dmitrijs Guzs
dmitrijs.guzs@student.umb.no
Jeg liker å se på meg selv som ei byjente. Selv om min hjemby
ikke er så stor er det tross alt Norges 7. største tettsted. Grei størrelse
på en by å bo i, ikke for stor og ikke for liten. Det var med litt
skrekkblandet fryd å flytte til Ås. Gleden med å flytte hjemme fra
var stor, men tanken på å bo på en liten plass som Ås var skremmende.
Hadde hørt mye om at studentmiljøet var noe for seg selv
og skolen hadde mye å by på, men universitetet ligger faktisk midt
ut på jordet. Du tenker deg kanskje, hvordan orket du? Hvorfor
rømte du ikke etter ei uke på åkeren? Svaret er ganske simpelt.
Den lille, men egentlig ganske store skolen ute på åkeren hadde
noe spesielt ved seg. Uten selv å vite det hadde jeg blitt sugd inn i
noe jeg aldri før hadde opplevd. En boble som gav meg muligheten
til å få være med på noe unikt. Et universitet der alle får være med
å engasjere seg, uansett om du har et brennende engasjement for
studentpolitikk eller en skuespiller i magen. For min egen del ble
studentsamfunnet mitt sted å svi av kruttet.
Samfunnet
6 -7
Foto:
Thomas Mo Willig
vifteovn@gmail.com
Magne Gilberg
magne.gilberg@student.umb.no
UKA 2008
Div. foreninger
Fra tidligere har jeg jobbet mange år som ekstrahjelp bak disken i
en blomsterbutikk. Muligheten til å være kreativ og utfolde meg
utenfor skolen var helt super. Utrolig deilig å ha noe helt annet å
tenke på en derivering og kjemiske likevekter. Jeg merket raskt at
savnet etter noe kreativt ble stort da jeg begynte på Ås, skoledagen
ble lang og litt for kjedelig. Det var da jeg tok utfordringen til å bli
med i studentavisa og layoutgruppa.
Ås i bilder
10 - 11
Layout er en helt annen form for kreativitet enn blomster, men
form og farge kan man alltids bruke der og. Denne jobben gav meg
muligheten til å lære nye dataprogrammer jeg knapt hadde hørt om.
Læringskurven ble bratt og jobben var spennende. Jeg lærte ikke
bare hvordan programmene fungerte, jeg fikk et innblikk i hvordan
en redaksjon fungerer og hvordan hele studentsamfunnet på Ås er
satt sammen. Jeg har etter dette både vært layoutansvarlig og nå
ansvarlig redaktør i studentavisa, ja faktisk den blekka du sitter og
leser i nå.
UKA i Ås
16 -17
Med dette prøver jeg og si at Ås og UMB har noe for alle. Plassen
er passe stor slik at du kan gjemme deg bort i massen, men på den
andre siden, om du ønsker å engasjere deg ligger muligheten klare.
Du kan oppleve mye du aldri før trodde kunne gå an, og lære så
masse du bare vil utenom skolebenken. Spør du meg er det kanskje
den viktigste læringen i løpet av dine år som student.
Lykke til med dine valg, håper Tuntreet kan være med å hjelpe deg
til å velge den riktige skolen; Universitetet for miljø og biovitenskap!
Foreningslivet
18 - 19
Siri Ø. Lundsett
Ansvarlig redaktør
Tuntreet er et organ for
Studentsamfunnet i Ås
Tuntreet kommer med
12 nummer i året
Opplag: 5000
Trykk: Øyvind Glomvik
Trykkeri
Redaksjonsadresse:
Tuntreet, Postboks 1211
1432 Ås
Telefon: 64 96 63 63
E-post: tuntreet@student.
umb.no
Web: tuntreet.umb.no

-7
11
”Ja,
jeg prokrastinerer!”
Nei, prokrastinering er ikke et ord jeg har funnet på selv. Å prokrastinere er et merkelig fenomen som
mange folk gjør, selv uten at de vet det. Kanskje til og med DU prokrastinerer! For de uinnvidde som ikke
vet hva prokrastinering er, så skal jeg nå oppklare en hel del.
-17
19
Tekst Ingvild Aarset
ingvild.aarset@student.umb.no
Søker du på ”prokrastinering” på Wikipedia
(for øvrig en passe troverdig kilde, som er
ypperlig til mitt faglige bidrag), står det at
å prokrastinere er å utsette en handling som
burde avsluttes. I stedet gjør man alt mulig
annet for å unngå å fokusere på oppgaven
man har foran seg. Noen som kjenner seg
igjen med øving til eksamen eller skriving
av oppgaver? Plutselig ble det fristende å
rydde pulten, koke kaffe, sjekke facebook
åtte ganger i timen eller til og med jogge en
tur i kulda! Wikipedia påstår også at dette
”ikke er en egenskap man er født med, men
en livsholdning man tilegner seg etter hvert”,
men debatten om livsholdning kan vi ta en
annen gang.
Edith O. Strand (fra NTNU) skrev i sin
masteroppgave om prokrastinering at dette
har en tendens til å ramme særlig jenter i 18
– 25års alderen (nå bruker jeg altså min egen
hukommelse som kilde, men la gå), og også
studenter ved universiteter. Noen som føler
seg truffet? Særlig vi jentene unngår disse
uoverkommelig krevende oppgavene med å
vaske og rydde. Teorien bak all vaskinga og
ryddinga er at da føler vi i det minste kontroll
over noe. Selv om jeg har surret i fire timer
uten å komme et hakk videre på innleveringsoppgaven,
har jeg det i hvert fall gullende rent
hjemme. Ingen kan si noe annet. Personlig
tror jeg at vi lager oss en ubevisst rankingliste
over ting vi ikke har lyst til å gjøre, også be-
”Plutselig ble det fristende å
rydde pulten, koke kaffe, sjeke facebook
åtte ganger i timen eller
til og med jogge en tur i kulda!”
gynner vi på bunnen, med det mest utenkelige
på toppen. Selv om vasking av fellesarealet
på Pentagon fristet langt under middels i går,
ble det plutselig ubeskrivelig viktig da jeg
egentlig burde begynt å tenke på fremføringen
foran ca 50 personer rett etter helga.
Statistikken over dem som har tatt skade av
å skrive norsk stil (noe de fleste utsatte i det
lengste på videregående) er minimal. Så hvor-
for er det så vanvittig vanskelig å bruke en
liten time på bare å få det verste unna? Vi er
visst redde for å ikke klare å gjøre oppgaven
perfekt. Men trenger virkelig alt å bli perfekt
så lenge det blir gjort? Jeg har ingen kloke råd
å betro dere for å slutte med prokrastinering.
Med enda en troverdig kilde som ryggstøtte,
kan jeg si at ordet stammer fra gresk og at
de var akkurat like ille til prokrastinering i
antikken (som er veldig lenge siden). Prokrastinering
er ikke farlig, så lenge det ikke går
over til å bli sykelig og du begynner å unngå
dagligdagse ting. Ikke utsett tannpussen eller
kattevasken!
Antakelig er det bare å innrømme for deg
selv: ”Ja, jeg prokrastinerer”. Hvis så er
tilfellet, skal du vite at du er i godt selskap.
Velkommen i klubben.
For øvrig er jeg selv uforskammet ”flink” til å
prokrastinere. Det tok timevis å skrive denne
teksten, inkludert én kopp te, to glass saft, to
kopper kaffe, en pakke nudler, en sjokolade
og hyppige avbrudd med ”Ylvis møter veggen”
før jeg kunne sette siste punktum.
3

Advarsel!!
Denne artikkelen inneholder fjas.
Tuntreet
- litt mer enn bare fjas
Tuntreet er en avis for oss studenter
på UMB, som vi aller fleste
setter pris på. Her er noe av den
spennende historien som har dannet
grunnlaget for dagens avis.
opp mange av artiklene. Hans sa følgende i et
intervju, høsten 1989: ”Det viktigste for meg
var først og fremst å synliggjøre meg selv,
det var derfor et stort poeng å nå ut til flest
mulig lesere.” Dette ble en tradisjon blant
redaktørene som vi fortsatt holder ved enda.
Joakim Larsen
joakla@student.umb.no
For lenge, lenge, lenge siden i 1945 satte
noen ambisiøse pionerer seg ned og dannet
den, i ettertid, meget roste studentavisen
Tuntreet. Høiskolen for landbruk hadde en så
stor økning i studentmassen at nyhetene ikke
lengre kunne leses opp høyt i matsalen etter
middagen. Så den lille kameratgjengen som
alltid satt litt for langt unna til å kunne høre
det som ble sagt tok opp kampen med nyhetsoppleserne.
I begynnelsen gikk det trått for
det nye mediet, selv med det fengende navnet
Tuntreet (en stor parklind (Tilia x europaea)
på kampus, Red.anm.).
”Størst opplag per leser!”
Avisen var de første årene rammet av en rekke
uheldige hendelser, som det litt uheldige slagordet
som var ment å være et forsøk på selvironi
”Størst opplag per leser!”, men som de
fleste syntes var smakløst og understreket det
de mente var ren sløseri av papir. ”Trærne er
en viktig del av karbondioksidkretsløpet som
vi er så meget avhengige av i dagens mer og
mer industrielle samfunn. Det er en skam at vi
som om xx år skal bli Universitet for Miljøog
Biovitenskap sløser slikt med papir!” ble
det nevnt i en svært opphetet debatt om denne
nye avisen. (Studentene på Ås hadde veldig
tidlig forståelse om at de økende utslippene
av gasser og industriavfall påvirket klimaet og
det økologiske livet rundt dem, Red.anm,)
Etter tre år tok en ung og meget motivert
Hans S. Krive fra indre Troms over redaktørrollen.
Det førte til en totalomvending av hele
avisens struktur, layout og innhold. Formatet
ble byttet fra en uhamselig størrelse til det vi
i dag kaller tabloidformatet. Avisen fikk en
umiddelbar popularitet og utkonkurrerte nyhetsoppleserne
i matsalen i løpet av få måneder.
S. Krive ble i ettertid blitt sterkt kritisert
og ved flere anledninger beskyldt for å dikte
”Det viktigste for meg var først
og fremst å synliggjøre meg selv,
det var derfor et stort poeng å nå
ut til flest mulig lesere.”
Videre i samme intervju spurte journalisten
om ryktene i forhold til artikler med tvilsom
troverdighet. ”Ikke alle nyheter selger like
godt, det er derfor en viktig del av redaktørens
jobb å gjøre uinteressante nyheter oppsiktvekkende.
Noen ganger betyr det kanskje en liten
forandring i faktaene, et litt oppdiktet utsagn,
osv. Men som vi alle vet målet er viktigere
enn midlene!” svarte Hans S. Krive.
Selv om de fleste av redaktørene gjennom
tiden har vært mest opptatt av å få flest bilder
av seg selv på trykk, har Tuntreet hatt en
enorm mengde av gode journalister gjennom
dørene. Flere har vært oppe til vurdering av
diverse journalistpriser. Noen har også mottat
priser som Den Store Journalistprisen, Kildens
journalistpris, Noregs Mållags journalistpris
og sist men ikke minst Tore Brentpangs
Pulitzer i 1987.
Etter hvert som tiden har gått har artiklene
mindre og mindre rot i virkeligheten. En un-
”(...) 64,7% av avisens innhold de
siste tre årene er rent oppspinn”
dersøkelse gjort av Studentersamfunnet viste
at nærmere 64,7% av avisens innhold de siste
tre årene er rent oppspinn. En sterk økning de
siste seks årene kan trolig skyldes økt bruk av
fotomanipulering konkluderes det i rapporten.
Dette ser imidlertid ikke ut til å svekke lesernes
interesse i avisen. Uansett troverdighet
innholdet i avisen måtte ha, syntes vi studenter
her på Ås at Tuntreet er gøy lesestoff vi
ikke kunne ønske oss å være foruten. Tuntreet
har blitt trykket sin Gutenbergs tid og har
store planer med å fortsette til langt ut i neste
millennium.
4

UMB - ikke bare bond
Mange forbinder Ås og UMB med trauste norske bønder som diskuterer frøspredning
også en av de beste konsertscenene i Norge og et tett sammensveiset studentmiljø so
Tekst Magnus Ruderaas
magnus.ruderaas@student.umb.no
Se for deg at du står midt ute på et jorde,
natta er mørk og kjølig og du skimter så vidt
ei kråke som flyr av sted. Du føler deg alene
og litt forlatt. Men mens du står der og lytter
til stillheten hører du svakt lyden av musikk.
Du går mot lyden og der lyser det opp. Det du
ser er Studentsamfunnet i Ås, og i skyggen av
samfunnet skimter du UMB.
Samlingssted
Samfunnet i Ås har alltid vært det naturlige
samlingsstedet for oss studenter på Ås. Samfunnet
er preget av en mentalitet som sier ”det
blir ikke mer moro enn det vi lager sjøl”. Siden
1864 har Ås-studentene stått på sammen
for å lage moro. Så mye moro faktisk at noen
har brukt både 6 og 7 år på sine studier, men
det har da blitt folk av dem også (som enkelte
besteforeldre vil hevde). Dette kan man også
se i sammenheng med at man trives så godt
på Ås.
Samfunnet består i dag av rundt 1000 medlemmer.
Alle medlemmer i Samfunnet gjør
samfunnstjeneste en gang i semesteret. Dette
kan bestå av å stå i bar, inngang, garderobe
etc. Til gjengjeld får alle medlemmene i Samfunnet
billigere inngang på alle arrangementer.
Som et resultat av dette kan Samfunnet
tilby noen av Norges billigste konsertbilletter.
Frivillig innsats
Mange av medlemmene på Samfunnet gjør en
ekstra innsats gjennom å være med i komiteer.
Gjennom sitt arbeid i komiteene kommer de
på noe som kalles gratislista, med andre ord,
de kommer gratis inn på nesten alle arrangementer.
Komiteene står for den praktiske gjennomføringen
av arrangementer på samfunnet.
Gjennom arbeid i komiteene får man en unik
innsikt i hvordan det er å drive en stor konsertscene,
alt fra ordensvern til lyd/lys, bar og
disco er drevet av studenter.
Samfunnet er helt avhengig av den frivillige
innsatsen som blir nedlagt av alle medlemmene.
Samtidig sørger det unike miljøet på Ås
for at Samfunnet er et naturlig treffsted, enten
du er på jobb eller er der som gjest.
Bredt tilbud
Det som gjør Samfunnet til et naturlig treffsted
er bredden i tilbudet. Særlig er revymiljøet
kjent langt utenfor UMB. Med sju revyer
hvert år satt opp av lag og foreninger, skal
de revy-glade få tilfredsstilt sitt behov, både
som skuespiller og publikumer. I tillegg settes
UKE-revyen opp hvert partallsår.
Samfunnet skal også være et forum for
ordskifte. Med foredragsholdere fra mange
interessefelt er grunnlaget lagt for mange

ondeland og pløying
frøspredning fra furu. Dem finner man også her. Men UMB har gjennom Samfunnet
tudentmiljø som man ikke finner maken til noe annet sted i landet.
gode debatter. Fra 2008 kan vi nevne både
Cato Zahl Pedersen og Lars Monsen som
trakk fulle hus.
Konserter
Til tross for et bredt spekter av tilbud er
fortsatt konsert og fest kjernen i Samfunnets
aktiviteter. Til tross for å være tilknyttet et lite
universitet har Samfunnet et bredt tilbud av
konserter og scener, som tar imot store artister
fra inn og utland. Den største scenen, kalt
Aud. Max., har plass til rundt 1200 publikummere.
Her har navn som Kent, Turboneger,
Kaizers Orchestra og Boss Hoss hatt konserter
som har trukket fulle hus.
Den minste scena på Samfunnet er Halvors
Hybel. Her har mange hatt de aller beste
konsertopplevelsene sine. Det er en liten
scene hvor man kommer helt innpå publikum.
Mange store band insistert på å få spille på
denne scenen, som har rykte på seg for å være
en av de beste i landet. Her kan man også
oppleve mange konserter fra musikkmiljøet
som er tilknyttet Samfunnet, og det blir alltid
god stemming når hele salen kjenner de som
står på scena.
Intimt
Nettopp det at man kjenner alle på Samfunnet
er også med på å gjøre Samfunnet til et unikt
sted å være. Til tross for størrelsen er det et
intimt sted der alle kjenner de fleste. Stort nok
til at du kan stikke deg bort, men også lite
nok til at du alltid treffer noen du kjenner.
Hver onsdag og fredag samles «hele»
UMB til bodegakveld på Samfunnet. Her
møtes folk og slipper for en kveld unna
mas og jag fra studiehverdagen. I tillegg
kan man i bodegaen se alle de lagene og
foreningene som gjør UMB til den merkelig
flotte studieplassen den er.
Her finner du fire kor i hver sin uniform.
Sangkoret Lærken er alltid ulastelig antrukket
i pingvinfrakk, mens de mer sjuskete
mennene i Mannskoret OverRævne henger
ved baren i sixpence og slitt vømmølsbukse.
Her kan mann også se de striekledte
forførerrinnene i Foreningen Hunnkatten
bli beundret av sine beilere i Hankattforeningen
stiftet 1902, og Stiftelsen PB. Høres
det rart ut? Ja, det er rart. Faktisk så herlig
rart at man ikke tror det før man får se det.
For å oppsummere kan man si at UMB
og Samfunnet utfyller hverandre. Uten
UMB ville man ikke hatt Samfunnet, men
uten Samfunnet hadde nok UMB vært en
relativt stusselig plass det også. Samspillet
mellom disse to er det som gjør UMB
til den mest unike studieplassen i Norge.
En plass der folk i tillegg til å bli utfordret
faglig får muligheten til å lette på trykket
på Samfunnet.

Kent sitt supershow
- svenskane rocka Aud. Max!
Aud.Max var stappfullt og stemninga stod opp
under taket da dei svenske superstjernene Kent
gikk på scena onsdag kveld. Og bandet skuffa
ikkje.
Tekst Nora Helland
nora.helland@student.umb.no
Foto Thomas Willig
thomas.willig@student.umb.no
Turnéstart
Den 23. januar 2008 var ingenting som det
pleier å vera på Samfunnet ein onsdag kveld.
Det var tjue meter lang kø ein halvtime FØR
konserten starta, det fantes ikkje gratislista,
billetten kosta 390 kr, og det kom folk frå
Oslo for å festa på Ås (!). Som sagt, ingenting
var som normalt. Sveriges største rockeband
var på besøk.
Kjendisar
Medan eg sat og venta på at konserten skulle
begynna, observerte eg fleire kjendisar. Av
dei observerte var blant anna den tidligare
Hankatten og «Jakten på kjærligheten» deltakeren
Harald H. Opedal (vart også observert
på dansegolvet seinare på kvelden), Glenn;
årets Idol vinnar, og ikkje minst ein som ligna
veldig på Steinar Sagen.
Festivas
Rockebandet Kent har solgt over 2,5 millionar
CD'ar sidan dei starta for 13 år sidan. Denne
kvelden fyllte dei Aud. Max. til randen. 1528
konserthungrige sjeler fann seg til rette i
Samfunnets storstove. Konserten la grunn-
laget for ein heidundrande fest utover natta.
Eg må innrømma at eg ikkje hugsar heilt
kva for sang dei starta med, og heller ikkje
kven dei avslutta med, men dei spelte godt
og lenge. Hitsa kom som perler på ei snor, så
det vart gjenhør med gode gamle «musik non
stop», og den herleg pessimistiske « kärleken
väntar». Stemningen i salen var absolutt på
topp, sjølv om eg observerte litt småknuffing
mellom åsstudenten på rølpefylla og blodfansen
fra Stockholm. Men det er no litt av
sjarmen, eller?
Show
Kent heldt det gåande lenge og vel, i omlag
ein og ein halv time. Dei hadde grep om publikum
gjennom heile framsyninga, og eg trur
dei fleste fekk oppfylt sine krav til konserten.
Det skal også seiast at lysshowet denne
kvelden var særskilt bra. Spesielt for ein fersk
fysikkstudent som fekk sett interferens in real
life.
Då konserten var slutt var kvelden såvidt
starta, og det blei litt av en kveld! At billetten
kosta skjorta får med heller leva med, spesielt
sidan overskotet denne gongen skal gå til oppgradering
av Aud. Max. Takk til Samfunnet
og dei vel 130 frivillige for innsatsen. Dette
var storveges!
8

Studentdemokratiet ved UMB
– noe for meg?
Livet som student ved UMB er godt. Men hvordan hadde det vært om studentene ikke engasjerte seg i
sin egen studiehverdag?
Av Maja Stade Aarønæs
maja.aarones@stuvdent.umb.no
Som student ved UMB vil du oppleve en god
mottagelse, og et universitet som geleider
deg gjennom din første tid på ditt nye
studiested. Og du kan få inntrykk av at alt
alltid fungerer bra og at det alltid har gjort
det.
Men hadde det ikke vært engasjerte studenter
som til enhver tid hadde jobbet for at vi skal
bli hørt, er det ikke sikkert
det hadde vært slik. Etter at du har begynt å
bli vant til det gode liv på Ås, opplever du
kanskje ting som ikke er helt
som det skal eller som burde vært gjort annerledes.
Studentenes meninger er viktige
Studentene ved UMB bryr seg, har meninger
og ønsker å bidra. Det er viktig at det er slik.
UMB er for tiden inne i flere
prosesser som er viktige for studentene. Vi
skal slås sammen med Veterinærhøgskolen,
vi er med i Oslofjordalliansen, og
vi skal doble antall studenter i løpet av de
neste ti årene. Hele veien er det viktig at studentene
er med, stiller spørsmål og kommer
med innspill. Bare på denne måten kan vi
lage et universitet som fremtidens studenter
vil være like fornøyde med som dagens
studenter er.
Hva kan jeg gjøre?
Mye nytt skal læres som student, ikke minst
utenom studiene. Ås-studentene har alltid
vært engasjerte. Engasjementet kan
brukes i mer enn 70 lag og foreninger som er
tilknyttet universitetet, gjennom en liten eller
større innsats for Samfunnet,
UKA eller i Studentdemokratiet. Det å engasjere
seg i noe under studietiden er viktig
for å komme godt inn i studentmiljøet,
få nye venner og få organisasjonserfaring,
som er til nytte og glede gjennom hele livet.
Det er sannsynligvis dette engasjementet
som gjør Ås til det desidert beste studentmiljøet
i landet. Ikke minst fordi vi har et
”Studentdemokratiet består
av over 100 engasjerte
studenter”
stort og velfungerende
studentdemokrati som bidrar til at studentene
er aktivt deltagende i alle prosesser og
påvirker der viktige avgjørelser tas.
Studentdemokratiet består av over 100 engasjerte
studenter, fra klassetillitsvalgte til
representantene i Universitetsstyret
som er med og styrer hvordan universitetet
utvikles. Det å delta i studentdemokratiet
gir deg en mulighet til å påvirke din
egen hverdag som student, både studiehverdagen
på Universitetet og livet ditt
utenom studiene.
Studentstyret
Studentstyret består av seks valgte og ivrige
studenter som brenner for studentenes hverdag.
Studentstyret holder orden på
de ulike delene av studentdemokratiet og
representerer UMBs 3200 studenter overfor
ledelsen.
Det er studentene som velger hva vi skal
jobbe med og vi gjør alt vi kan for å få det
til. Studentstyret jobber med
påvirkning lokalt på campus og i lokalsamfunnet
på Ås. Vi påvirker også studentenes
interesser nasjonalt gjennom
Norsk Studentunion, som Studentdemokratiet
ved UMB er en del av.
Noe for meg?
Tilbake til overskriften: Studentdemokratiet
ved UMB – noe for meg? Kan svare ja på
noen av spørsmålene under bør absolutt
dette være noe som kan være interessant for
deg.
• Har du lyst til å se hvordan et universitet
fungerer bak fasaden?
• Har du lyst til å være med på å forme din
egen studiehverdag?
• Har du lyst til å være med på å gjøre livet
på Ås bedre for dine medstudenter?
• Har du lyst til å være med å bestemme
hva som er best for studentene og hvordan
vi kan oppnå det?
• Har du lyst til å få erfaringer du garantert
får bruk for i arbeidslivet?
• Har du lyst å jobbe for at de internasjonale
studentene ved UMB får et bra opphold,
og at norske studenter får mulighet
for å reise ut?
• Har du lyst til å være med å sette premissene
for fremtidens universitet?
Da bør du bli med i Studentdemokratiet.
Gjennom å engasjere deg i Studentdemokratiet
får du en innsikt i det som skjer ved
institusjonen og du får en erfaring du virkelig
vil ha glede av resten av livet!
For mer informasjon se: umb.no/studentdemokratiet
9

10
Ås i bil

lder
11

Studentsamskipnaden i Ås
SiÅs: Studentledet velferd i snart 60 år
SiÅs er styrt av studenter, og tilbyr viktig velferd til Ås-studentene,
blant annet mat og hybler.
Kantiner
Studentboliger
Bokhandel
Idrett
Tekst Pål M. Løken, ass. dir i SiÅs
pal-magnus.loken@sias.no
Generasjoner av Ås-studenter har ikke bare
sørget for at UKA og Samfunnet blomstrer.
Fra Studentsamskipnadens spede start i 1955
har Ås-studentene bygget og utviklet velferdstilbud
for nye generasjoner av studenter slik at
vi i dag kan tilby nærmere 1000 hybler og leiligheter,
relevant faglitteratur, matservering,
treningstilbud, postlevering og rådgivningstjenester
også til framtidens studentgenerasjoner.
Studentboliger
Hvis du vil bli student på Ås bør du også bo i
studentbyen Pentagon – i hvert fall første året!
Pentagon er det mest pulserende og levende
bomiljøet i hele regionen. Studenter fra hele
landet og fra alle verdens kontinenter lever,
bor, studerer, elsker og fester på Pentagon. Et
år på Pentagon er din beste garanti for at du
kommer inn i studentmiljøet; treffer nye folk,
finner ut av spennende fag og kurs, blir med
i det sosiale livet på Samfunnet; kort fortalt;
etablerer ditt studentliv!
Og når året på Pentagon er omme har du
funnet venner å bo med neste år – enten det er
i studentbolig eller annet kollektiv i sykkelavstand
til universitetet og studentsamfunnet.
Pensumbøker
Et annet bærende element i studenttilværelsen
er faglitteratur. Studentenes bokhandel,
”Boksmia”, er lokalisert sentralt på campus
og tilbyr all relevant litteratur for alle studier
på UMB. Utover norsk og internasjonal
faglitteratur tilbyr Boksmia også vitenskaplige
artikkelsamlinger, penner, permer og
papir, noe skjønnlitteratur og diverse kort og
gaveartikler.
For at du skal ha godt utbytte av undervisningen,
må du skaffe deg relevante bøker.
Boksmia har tett samarbeid med alle som er
ansvarlig for kurs og undervisning på UMB
slik at vi sikrer at riktige bøker er på plass når
semesteret starter. Vi anbefaler at du kommer
i Boksmia så snart du har fått litteraturlisten
av foreleseren.
Vegg i vegg med Boksmia ligger ”Rotator”.
Rotator er spesialist på trykking av innleveringsoppgaver,
og jobber seint og tidlig i
forbindelse med alle store innleveringer.
Idrett
Idrett har alltid vært en viktig del av studenttilværelsen
og studentmiljøet. Ås-studentene
fikk sin egen idrettshall for 20 år siden, og i
dag er det et aktivt treningsmiljø her. Studentidrettslaget
organiserer lagidrett og klatring.
Studentsamskipnaden tilbyr organiserte timer
for individuell trening; spinning, yoga, core,
streetdance, aerobic osv. Ønsker du å trene
styrke eller kondisjon – eller bare freshe opp
brunfargen – kan du også gjøre det hos oss.
Vi har dyktige instruktører både til gruppetimene
og individuell veiledning. Instruktørene
kan være studenter som har ekstrajobb i
GG-hallen og som har tatt instruktørkurs i vår
regi. Dersom du har erfaring med, eller lyst til
å lede andre i trening, er du velkommen til en
prat om det.
Dagens middag
Det å bli student innebærer for de fleste at
man må lage mat selv. For mange blir det mye
Grandiosa, spagetti, pølser og ketchup. Ikke
det beste kostholdet over tid… Studentsamskipnaden
har flere serveringssteder på universitetsområdet.
Studentene har rabatt på alle
våre spisesteder, og studentsamskipnaden gir i
tillegg momsfritak på servering for studentene
både i lunsjkantinene og ved servering av
dagens middag.
Hva som serveres som ”dagens middag” har
endret seg gjennom årene, men konseptet
”dagens middag” består; Sunn og god mat til
rimelig penge. Det er som oftest to fiskedager
i uken, og fiskemiddag er alltid populært.
Skulle du ønske noe annet enn dagens middag,
er det også mulig å bestille a la carte. Og
lurer du på hva som er dagens middag, finner
du alltid oppdatert informasjon på hjemmesiden
vår.
Stadig utvikling
Ås-studentene har alltid vært aktive i utviklingen
av studentsamskipnaden og det velferdstilbudet
som gis gjennom SiÅs. I tråd med
utviklingen på UMB står bygging av flere
studentboliger høyt på dagsorden. Det samme
gjør en utbygging av GG-hallen og utvikling
av idrettstilbudet. Det miljømessige perspektivet
i velferdsproduksjonen har fått sterkere
betydning de siste årene, noe som blant annet
har resultert i at Pentagon varmes opp med
miljøvennlig jordvarme fra og med høsten
2008. Og i tråd med en stadig større internasjonalisering
av høyere utdanning søker også
SiÅs å bidra til at UMB når opp i konkurransen
om dyktige studenter.
Det at Studentsamskipnaden er studentstyrt
innebærer at studentene har ansvar for viktige
deler av studentvelferden ved UMB. Utviklingen
av velferdstilbudet skjer i tett relasjon med
UMB, og det at vi er studentstyrt innebærer
ofte at UMB strekker seg langt for å bidra til
studentvelferd. Samskipnadens og velferdtilbudets
utvikling avhenger således av engasjerte
studenter. Dets betydning for Ås som lærested
er uvurderlig. Kanskje møter vi deg –ikke bare
som beboer på Pentagon, men også som engasjert
student til høsten? Uansett; Velkommen!
12

Spis gratis
Det er unødvendig å bruke masse penger på mat, er du litt
smart kan du spise deg god og feit helt gratis. Det er
flere måter å skaffe seg gratis fôr på:
Høst av naturens spiskammers: Årungen er stinn av feite
gjedder og annen fisk. Enkelte vil kanskje hevde at den er
litt giftig, men for en studentlever som er vant til å bryte ned
uante mengder alkohol, burde ikke dette være noe
problem. Om høsten bugner dessuten skogen rundt Ås av
sopper og bær i mange ulike farger og fasonger. (Obs! Noen
bær og sopper kan ha litt rare bivirkninger. Smak deg derfor
fram med små mengder før du hiver innpå en hel
soppstuing, ellers kan bivirkningene fort bli litt for mye av
det gode.) Under krigen konsumerte dessuten folk
barkebrød med maurtue - med den største appetitt!
Snylt mat av foreningene: De mange lagene og foreningene
her på bruket har stadig vekk arrangementer og møter der
de serverer gratis mat. Jeg vil faktisk påstå at det går an å
livnære seg kun ved å snylte mat av lagene og
foreningene. Men pass på, du kan fort få et ganske så ensformig
kosthold bestående stort sett av pizza, vafler og
sjokoladekake.
Tuntreet hjelper deg
– Ti tips til en bedre studentøkonomi
Har du opplevd at kontoen er overtrukket, lommeboka tømt og sparegrisen
det er fortsatt lenge igjen til ny kapital tikker inn fra lånekassa? Istedenfor å
tier for å lese det i VG, får du her i Tuntreet ti råd om hvordan du kan få peng
ningen din til å holde litt lengre, helt gratis!
Bo gratis
Hvorfor betale mange tusen
kroner i boutgifter hver måned,
når man kan bo helt gratis i telt
eller lavvo i landlige omgivelser?
Noen vil kanskje synes at
campinglivet vil bli litt tungvint
og småkjipt i lengden, men jeg
kaller det en utfordring og en
unik mulighet til å leve i nærhet
og tett kontakt med naturen.
Selg det du ikke trenger
På nevnte finn.no og nettauksjoner som
e-bay kan du få solgt alt i fra gebisset til
oldemora di til oldemor selv. (PS! Ikke selg
bestemor, da bestemor kan være grei å ha
hvis det kniper (se eget punkt).
Få gratis ting
På finn.no er det stadig vekk folk som gir vekk de merkeligste
ting. Som regel er det totalt unyttige ting som du
over hodet ikke har bruk for, men hva gjør vel det når det
er gratis? En annen måte å skaffe seg gratis ting på er
å vinne konkurranser. Dette er selvfølgelig lettere sagt enn
gjort, men har man litt flaks og kreativitet kan man
plutselig ende opp som den heldige vinner av et spa-opphold
for to i Langesunn, eller en elektrisk potetskreller
(sånn for eksempel..).
Sell your body...
Hvis det virkelig skulle bli krise, du har pantsatt alt du eier og postkassa flyter over
av inkassokrav, finnes det en nest siste utvei: -selge kroppen din! Blodbanken kjøper
blodet ditt, men litersprisen er ikke så alt for høy og det er dessuten begrenset hvor
ofte du kan gjøre innskudd. Jeg har også hørt rykter om at det i Øst- Europa er et
godt svartebørsmarked for nyrer, lunger og andre organer som man fra naturens side
vanligvis har fått dobbelt opp av. På e-bay kan du sikkert få solgt sjelen din også.

,
t
eg
nomi
g sparegrisen knust, og
Istedenfor å betale en
u kan få pengebehold-
Kom deg på gratislista
Spar noen kroner på inngangspenger på samfunnet ved å komme deg på
gratislista. Heng opp noen plakater eller selg noen annonser for Tuntreet.
Arranger vorspiel
Be alle venner og bekjente til fest eller
vorspiel, men sørg for å pressisere
at de må ta med drikke selv (fortrinnsvis
øl eller annen drikke som
kommer på pantbare flasker/bokser).
Dagen derpå sitter du ganske så sikkert
igjen med noen riksdaler i pant.
nt
et
Besøk bestemor
Selv om du sikkert heller vil tilbringe kvelden på
samfunnet i godt selskap med en kald øl, kan et
kaffebesøk hos bestemor (evt. en gammel tante)
være en mye mer innbringende affære. Ettersom
bestemor blir så glad for å få besøk av barnebarnet
sitt, kan du være rimelig sikker på at hun sponser
deg med en liten slant når du drar.
Reis gratis
Snik på toget de gangene du ønsker en tur til
Oslo. Haik når du skal hjem til mamma i feriene,
denne måten for reise har et litt dårlig rykte, men
den største faren er stort sett at personen du sitter
på med kun hører på NRK p2.
Få deg en jobb!
Har det gått så langt at du har solgt alle organer du
kan unnvære og dessuten innkassert en femtilapp for
grandtante
Olga på e-bay, men likevel ikke greid å kvitte deg med
de skumle, svære typene som lusker rundt huset ditt
med
balltre i neven, finnes det en aller siste utvei: Få deg en
jobb! Jeg vet det kan virke ufattelig hardt å måtte
ofre Hotel Cæsar og timene med snoking på Facebook
for en kveldsjobb, men som, en nå uføretrygdet, bekjent
en gang
så klokelig sa til meg: det er bedre med penger i pungen
enn et balltre!

UKA i Ås – folkefest og læring
Annethvert år skjer det noe stort på Ås. Da bidrar i overkant av 1000 engasjerte studenter til å skape Østlandets
største festival; UKA.
Tekst Kirsti Marie Jegstad, UKAsjef 08
ukesjef@ukaiaas.no
Høsten i partallsår kryper studentene ut fra
hyblene sine, og studentlivet blomstrer som
aldri før. Det hele starter halvannet år tidligere
når en liten gruppe studenter blir valgt til
å arrangere tidenes beste UKE.
Festival
Etter et år der arbeidsgruppa blir stadig større
og etter mange tusen timers planlegging ender
det med Østlandets største festival, der nesten
halvparten av universitetets studenter bidrar
på frivillig basis.
UKA i Ås har blitt et kjennemerke for UMB,
og det store høydepunktet for studenter flest.
Innen UKA starter har Studentsamfunnet fått
en egen UKEstemning, konserter er booket,
revyen er lagd og agrarmetropolen er klar for
en måned med leven. De 20 000 besøkende
som kommer til UKA kan oppleve konserter,
se revy, spise middag i UKErestauranten,
besøke en av de 20 barene som er bygd kun
for UKA, dra på foredrag, debatter eller
gudstjeneste, eller hva man måtte ønske.
Tilbudene er mange, og det gjelder bare å få
med seg hva som skjer og når.
Historisk perspektiv
Historisk sett har UKErevyen vært grunnpilaren
i UKA, og UKA i Ås kan føres helt
tilbake til 1890-tallet da Elevforeningen ved
Den Høiere Landbrugsskole i Aas begynte
med årlige revy- og teateroppsetninger. I 1915
startet studentene en restaurant ved siden
av revyen og i 1916 begynte idrettslaget å
arrangere «marked». I 1920 skiftet den gamle
elevforeningen navn til Studentsamfunnet i
Ås, og tidlig på 20-tallet begynte idrettslaget
og Samfunnet å samarbeide ved å arrangere
marked og revy samtidig. Allerede her liknet
arrangementet veldig på det vi har i dag.
Arrangementet fra 1924 er det vi regner som
den første UKA, selv om det ikke ble kalt en
studentuke før i 1934. Konseptet har utviklet
seg, erfaringer er gjort og videreført til senere
generasjoner, og resultatet har blitt det som i
dag er kjent som verdens lengste uke. UKA
2008 var den 44. i rekka.
UKErevy, konserter og mye mer
UKErevyen er som nevnt en lang og velkjent
tradisjon. Den har gjennom hele sin tid hatt
rykte på seg for å være en studentrevy i en
egen klasse: Morsom, passe samfunnskritisk
og med et lite spark bak til noen og enhver.
Etter hvert som årene har gått, har konsertene
kommet inn og blitt en stadig viktigere del
av UKA. Med tiden har man fått et veldig
bredt konsertprogram med en god blanding
av etablerte artister, og de litt mindre som
kanskje kan bli morgendagens stjerner. Av
band som har besøkt UKA hittil kan det
nevnes Kaizers Orchestra, The Wombats, The
Real Ones, Hopalong Knut, National Bank,
Briskeby, Postgirobygget, Ralph Mayers og
mange flere.
I tillegg til konsertene har UKA i Ås mange
andre lange tradisjoner. Det har blant annet
vært arrangert verdensrekordforsøk, Ta
sjansen, Gøy på landet og debatter gjennom
mange år. Man har også gjennom hele
historien fått besøk av studenter fra andre
studiesteder til korhelg, VIP-helg og andre
arrangement.
UKAs formål
Helt fra begynnelsen var et av formålene
med UKA å tjene penger til studentmiljøet.
I starten gikk pengene til drift av idrettsforeningen
og studentforeningen. I senere tid har
overskuddet vært studentenes andel til å drifte
samfunnsbygningen, og dermed er det veldig
kjærkomne penger. På 20-tallet var overskuddet
på 2000 kroner, mens det i dag er på ca 2
millioner kroner.
Et annet formål med UKA har vært å skape
et positivt miljø blant Ås-studentene. Dette
målet oppfyller også UKA med glans. Det har
alltid vært noe eget å studere på Ås, og det
er det fortsatt. Ås-miljøet har en helt spesiell
dugnadsånd, og et eksempel på det er hvordan
studentene i 1932 egenhendig gravde ut tomta
der Studentsamfunnet skulle stå, med kun
spader og trillebårer til hjelp. Dugnadsarbeidet
er fortsatt viktig. Våren før hver UKE
samles 3-400 studenter for å vaske, male og
gjøre annet vedlikehold av samfunnsbygningen
– for å ikke snakke om all innsatsen som
legges ned i forbindelse med selve gjennomføringen
av UKA.
Læring på høyt nivå
UKA i Ås er ikke bare det publikum kan se
utenifra. UKA er egentlig mest det man ikke
ser. UKA er nemlig opplæring på høyeste
nivå. Helt vanlige studenter arbeider i overkant
av ett år med et kjempeprosjekt der man
ender med et månedslangt arrangement som
har en omsetning på over 10 millioner. Alle er
vi amatører når vi starter, og erfarne når vi er
ferdige. UKA i Ås er med andre ord et av de
viktigste kursene man kan ta på UMB. Og det
er selvsagt mulig å delta i ulik grad.
Ønsker man å være med på å bestemme akkurat
hvordan UKA skal bli, kan man være
med i UKEstyret. Dersom man interesserer
seg spesielt for et fagfelt, kan man bli
komitésjef som har hovedansvaret for dette
spesielle området. Eventuelt kan man være en
av de 1000 funksjonærene som gjør det mulig
å gjennomføre UKA, enten det er som skuespiller
på UKErevyen, som sjåfør, bartender
eller hva man skulle ønske. Uansett hva man
velger vil man få en lærerik opplevelse der
man garantert utvider bekjentskapskretsen sin.
Og sist men ikke minst er engasjement i UKA
en flott utmerkelse på CV-en.
16
Why so seriÅs?

Howl
Valkyrien Allstars
Tyyl!
Hopalong Knut
Samfunnshelvetet
Katzenjammer
Thom Hell
Kaizers Orchestra
Datarock
Marjit Vinjerui
RealOnes
The Lance
Movits
Gatas Parlament
DDE
The Wombats
Håkan Hellstrøm
Motorpsycho
National Bank
Postgirobygget

Foreningsmekkaet
Hva er Ås egentlig? Et tettsted 30
minutter fra Oslo? Slettes ikke. Ås
er først og fremst et mekka for foreninger,
og Norges mest levende
og særegne studentmiljø.
Dette er ikke den nøye nedtegnede historien
om fremveksten av foreninger på Ås. De betaler
meg ikke godt nok i denne blekka til at
jeg kan gjøre den slags researchkrevende storyer.
Faktisk betaler de meg ikke i det hele tatt.
Jeg sitter og skriver dette, nærmere klokka to
på natta, med utsikter til å måtte slepe meg på
18
Tekst Erlend Aas Gulbrandsen
erleg@student.umb.no
forelesning klokka ni i morgen tidlig, kun fordi
jeg har LYST til skrive det.
Forrykt sier du? Å neida. Velkommen til foreningslivet
på Ås.
En foreningsnerds bekjennelser
Kort om meg før vi går videre: En gang
for lenge siden visste jeg ikke at jeg skulle gå
på Ås. Og da jeg først kom til Ås ante jeg ikke
at skulle begynne i en forening. Eller skrive i
avis. Eller sette opp revy.
Nå har jeg gjort alt sammen, lært vanvittig
mye av det, og fått en haug med nye venner i
prosessen.
Tre og et halvt år på vei mot en mastergrad,
og halvannet år unna arbeidslivet og alvoret
som venter der framme, har jeg fortsatt
ikke glemt at det var en forening som kickstartet
studietiden min for alvor. Jeg er en av de
mange som skylder foreningene på Ås mye.
Tradisjoner
På sett og vis kan man si at hele det berømte
Ås-miljøet startet med en forening.
Samfunnet, festarrangøren og møteplassen for
oss Ås-studentene startet nemlig som en forening.
”Elevforeningen”, stiftet i 1864.
Deretter dukket den neste foreningen,
Hankattforeningen, opp i 1902. Siden har det
gått bare en vei. Oppover.
I dag er det helt normalt å se folk spradende
rundt i striesekker og stripete pyjamas
på fest. Eventuelt i skrikende fargeglade kjoler,
med en stokkand på hodet eller med kappe og
meterhøy hatt. Og når det nærmer seg stengetid
en festkveld, stiller plutselig et kor eller to
seg opp i foajeen for å synge folk ut.
Det kaller seg de merkeligste ting, foreningene
våre; hankatter, hunkatter, ivarinner (og
disse er forøvrig kvinnfolk!), PB-menn, lærker,
rævnemenn, og så videre. Godt er det at navnet
ikke skjemmer noen, som ordtaket sier.

Nachspiel
Navn blir uansett ganske uviktig, når du
er så viktig som foreningene på Ås er.
Minst to av studentforeningene gir lederen
sin æren for å ha opprettet hele skolen,
Samfunnet og alt som har med Ås å gjøre. Og
selv om det ikke er helt bokstavelig sant, er det
likevel ikke langt unna sannheten. Foreningene
har, gjennom felles dugnad og moro, skapt det
Ås vi kjenner i dag: Norges beste studentmiljø.
Verken mer eller mindre.
Foreningene arrangerer nachspiel etter
fester, setter opp revyer på Samfunnet til allmenn
forlystelse, lager og driver barer under
UKA, arranger hoppcup og skøyteløp, er servitører
på instituttball og avgangsfester, lager
luciafrokost til rektor hvert år, og mye mer.
Foreningene er kort og godt limet som
holder det Ås-miljøet sammen, motoren i det
dugnadsmaskineriet som driver studentlivet
her ute.
Noe for alle
Når det gjelder å drive et maskineri, skal
det ikke stå på manglende talenter, i alle fall.
Vi har foreninger for det meste her ute på Ås.
Vi har foreninger for folk med bestemte
interesser, som foto, bandspilling, dans, bading,
strikking, film, med mer. Foreninger for
folk som er sporty, med idrettsgrener fotball,
rugby, basket, innebandy. Foreninger for folk
som liker fjell og friluftsliv. Foreninger for
folk som liker festing. Foreninger for folk fra
bestemte landsdeler (nordlendinger, rogalendinger
og trøndere, blant annet). Foreninger
for folk som er politisk engasjerte. Foreninger
for alle ulike fagretninger.
Sist men ikke minst har vi foreninger for
folk som liker å synge. Vi kaller dem kor, og
har opptil fire av dem, faktisk. I tillegg til et
storband og et janitsjarorkester.
Og skulle du mot formodning finne ut at
det ikke er en forening for deg her ute, er det
bare å starte en ny en. Det blir gjort til stadighet.
Vennskap
Men det viktigste foreningene er til for, er
det de har til felles. Nemlig kameratskap.
Jeg er ikke i tvil om følgende: Blir du først
med i en forening, vil du finne noen av dine
livs beste kamerater der.
Det gjorde i alle fall jeg. Og alle andre jeg
har diskutert saken med også. Men de kommer
altså fra Ås alle sammen – så jeg kan ikke love
noe for resten av landet, nok en gang grunnet
manglende midler til research. Men på Ås har
jeg i alle fall mitt på det tørre når jeg sier: Forening
= venner for livet.
Så moralen blir: Prøv en forening eller to
eller tre. Det er definitivt det lureste jeg har
gjort. For du blir aldri den samme igjen – og
ikke har du lyst til å bli det heller...
Vi ses på Ås!!! ;-)
19

4 engasjerte på Ås
Har du hørt at ...
Denne gongen har me snakka med 4 eldsjeler i studentmiljøet. 4 studentar som her gir deg
alle dei gode grunnane til å engasjere seg!
1. Kvifor skal ein engasjere seg?
2. Den beste måten å engasjere seg på er ..?
3. Nokre tips til årets nye Ås-studentar?
Fredrik Haaland
Engasjert i: tidligere: ÆF i PB, styremedlem i Dale-Gudbrand, leiar i
studentstyret, leiar av ordensvern, kosesjef UKA 2006. No: Styremedlem
i SiÅs og styremedlem på IMT
1. Noen må jo tappe øl når vi gamle grisene skal på sjekkern en
onsdagskveld (og engasjerer man seg i Samfunnet kommer man på
gratislista.)
2. Meld deg inn i Ordensvern på Samfunnet og stig i gradene etterhvert.
Snart leder du noe gøy.
3. Det er minst ett verv og en forening som passer deg. Bruk tid på å
finne den som passer.
Dmitrijs Guzs
Engasjert i: økonomisk disponent i Tuntreet, økonomisk direktør i
Bodegakonsernet, Stuntfunkis i UKA og tidligere universitetsstyret
1. Enkleste veien til ”fame and glory” på Ås.
2. Bli med i Tuntreet og snik inn bilder av deg selv på hver side.
3. Dårlig råd til pils? Seidel på boks er tingen!
Salman Saeed
Engasjert i: Nå: UKA-styret 2008, Bodegakonsernet, SiÅs styret.
Tidligere: Skuespiller UKA 2006, X-hankatt.
1. For å bli populær blant damene. neida; fordi det er sinnsykt gøy!
Man blir kjent med utrolig mange folk, og fordi arbeidsgiverne ofte
ser på hva man har gjort ved siden av studiene.
2. Vær der det skjer! Vær sosial! Drit i reprisene på Hotel Cæsar, dra
heller på Bodeagen for å etterhvert bli kastet ut av svær vakt som
senere blir bestekompisen din.
3. Unngå vådeskudd, bruk bekyttelse! Uff, nå kommer jeg dårlig ut
blant de nye studentene med de slibrige kommentarene mine..
Tips: Vær der det skjer!
•• Kenneth (ESSO) gir bort burgere til fattige studenter ?
•• Sørhellinga har fått total makeover....Nå kan man nesten si at
den har blitt litt sexy
•• Tuntreet Og Sladrespielet var helt rått
•• Har Du Hørt At... (TUNTREET.UMB.NO) kommer på baksiden
av papirutgaven til Tuntreet?
•• studentlivet er konge?
•• det e så my æ sku ha sagt te dæ, men æ får liksom itj te å sei
det?
•• Alle Ivarinnene (GIIID) giftet seg med Ivar F. Andresen under
Kor- helgen?
•• det burde være massasjetjenester tilgjengelig på Ås?
•• UKA-kontoret ser ut som et bomba horehus?
•• Det gjør forresten Samfunnsstyre-kontoret også!!
•• slem jente søker snill gutt?
•• Knut Jørgen Røed Ødegård er arbeidsledig og skal begynne å
lete etter UMB verv?
•• det finnes plenty av ålreite gutter på Ås?
•• Tuntreet juger i blant, men snakker mest sant?
•• rævnekaran med og uten dame er svært lette på tråden??
•• redaktørene i Tuntreet er dritdigge?
•• Ås er et fantastisk sted å studere?
•• Erlend (SØ4) har pult stygt? Igjen...
•• Ås er fullt av artige lag og foreninger?
•• tidligere Ås-student, nåværende sykepleierstudent, stiller seg
til disposisjon til diverse tjenester etter UKA...?
•• Siri (MV4) har strøket på konteeksamen? Igjen...
•• Uka Betyr fitt* på Swahilisk! Ukehjelpa blir aldri det samme...
Ukestyret???!!
•• Tuntreet er en kjempe blant pygmeer i avisnorge?
•• redaktørene er innbilske?
•• Adm. Dirk. (HANKATTFORENINGEN) har ett fantastisk stort
lem?
•• Joakim (TF2) har blitt kasta ut fra Samfunnet for alltid? Igjen...
•• S.Lærken (EN KALD HØSTNATT) Endte opp på London (uteplassen
for de skeive i Oslo) uten å selv skjønne det?! Når en
antydet at det var noe rart her ble han møtt med ordene: ”ikke
vær fordomsfull!” fra resten av sangkoret. De skjønte det heldigvis
da de forlot lokalet og det kun var enslige menn der inne!
•• Tuntreet er fullt av bra folk?
Kirsti Jegstad
Engasjert i: S. Lærken, UKAsjef 2008. Vært med på Nordisk Landskamp
og angrer på at jeg ikke ble med før.
1. Være med å lage det gode studentmiljøet på Ås. Få nye venner og
man lærer mye.
2. Bli UKA funksjonær. Bli med i lag og foreninger. vær med på det
som skjer som er av interesse. Nordisk Landskamp og lignende.
3. Engasjer deg! Velg noe av interesse og bli med! Noe som kan
anbefales!