Klausen - Universitetet i Agder

Naturen som kunstnerisk
lekegrind
Skulpturen i Bjørndalen plasseres i vannet.
I en hel uke var Nesna
preget av landart,
det vil si kunst i og av
naturen.
Tekst og foto: Ann Kristin Klausen
Som en del av Nesna kulturfestival
holdt landart-kunstner og universitetslektor
i kunst og håndverk Jan-Erik
Sørenstuen fra Universitetet i Agder,
kurs for store og små og lagde kunstverk
på Nesna. Ull, greiner, treverk,
steiner, skjell, sand og blomster har fått
nytt liv og små kunstverk er nå spredt
rundt i landskapet.
Krone i vannet
I friluftsområdet Bjørndalen speiler
en krone laget av greiner og tau seg i
vannet. Den er lagd av greiner og tau.
Det er brukt forskjellige knuter, og med
kniv, tau og greiner har speidere og deltakere
i 4H formet kunstverket.
Først som et langt naturgjerde.
Deretter med litt samarbeid ble den
satt sammen til en stor krone, omtrent
fire meter i diameter. Til slutt, den største
utfordringen: å få krona ut i tjernet
og satt fast i bunnen. Tjernet var dypere
enn antatt og bunnen ujevn og
full av steiner. Kunstverket ble tatt på
land igjen. Så fikk de små kunstnerne
god hjelp av voksne med vadere. Nå
står den der, naturkrona, i hvert fall en
stund fremover. Til materialene igjen
blir en del av naturen.
Så ble Bjørndalen arena for toving.
Til taktfaste rytmer fra afrikansk trommespill
og skolemusikken brukte barn
og voksne føttene for å tove et stort ullflak.
Et møysommelig arbeid, med artig
resultat. Overflaten på flaket fikk spor
av føttene som hadde tovet og berget
der arbeidet foregikk.
Miljøkunst
- Jeg ønsker å bruke de rike tradisjonene
Nesna har når det gjelder bruk av
ull. Jeg tenker på den tidligere produksjonen
av nesnalobben. I vår har jeg fått
noe erfaring i toving av store flak. Vi
bruker ull i utemiljø. Ull, såpe og vann
som toves med føttene. De tova flakene
har blitt brukt til å lage iglo eller til å
dekorere mennesker med, forteller Sørenstuen.
Han presiserer at vi da ikke
lengre snakker om landart, men environmental
art, det vi si miljøkunst.
- Landart spiller kun direkte på naturen,
mens miljøkunst også spiller på
kulturtradisjoner. Her ligger en utfordring
i hva tradisjon og fornyelse kan
brukes til i vår tid, med de utfordringer
vi har, sier Jan-Erik Sørenstuen.
Kreativ i fjæra
Fjæra er den andre hovedarenaen for
landart-utøvelsen. Her fikk både barnehagebarn
og elever på småtrinnet
innføring i hvordan lek kan omdefineres
til kunst. Sand, vann, snegler, skjell,
krabber og steiner har en magisk tiltrekningskraft
på barna.
- Alt man kan finne av naturmateriale
i fjæra kan brukes, sier Jan- Erik
4 Nordnorsk Magasin 3-08

Sørenstuen. Resultatet er blant annet
kopier av fjellene rundt, forsterkete
bølger av sand, en krabbebarnehage og
broer.
Omtrent 70 elever fra småtrinnet
jobber med tema broer, trapper og
stiger. Det jobbes med linjer, formelementer
som gjentas, farger og sortering
av farger og med kontraster, for eksempel
mellom dødt og levende.
- Vi har fokusert en del på hva som
er kunst og hva som er funksjon. En
lavvo som skal gi ly må ha tett tak, men
en lavvo som er et kunstverk kan ha
åpent tak, presiserer Sørenstuen.
Så er hovedarbeidet å mure varder
i fjæra, stein nederst og ved på vardene
øverst. Deltakerne jobber sammen
gruppevis, mest barn og noen voksne.
De spanske utvekslingsstudentene Clara
Beltran, og Andrés Martines sjokkerer
deltakerne på sin gruppe med å
fortelle at mye av fjærematerialet kan
spises. Skjell, kråkeboller og sjøpølse.
Varden deres får også et annerledes
preg. Dekorert med skjell og annet naturmateriale.
- Denne er nå en skulptur. Overhodet
ikke primitiv, fastslår Andrés Martines.
- Veldig estetisk, svarer Sørenstuen.
Til slutt står sju varder ferdige. Da
kommer fuglene.
- Se! Nå kommer måsen. De kommer
til å rive ned kunstverkene våre.
De kommer sikkert til å parre seg på
dem. Neste gang vi kommer har de nok
lagt egg, sukker lærer Kirsti Øyen.
En dekorativ varde, kreert av de spanske utvekslingsstudentene Clara Beltran
og Andrès Martines og småskoleelevene Lotte Rødahl Friis og Nora Johansen.
Surrealistisk
- Barn som vokser opp ved kysten bør
vite hva det er å sette fingrene i fisk,
fastslår Jan-Erik Sørenstuen. Han har
derfor skaffet en haug med laksehoder.
Hodene puttes i bergsprekker så
det ser ut som de titter ut av fjellet. I
fjæra legges de på rad. Etter hvert kommer
måsene, litt nølende til å begynne
med, men tøffere med tida. De spiser
seg innover raden så rekken laksehoder
gradvis erstattes av spisende fugler.
- Dette er litt mer surrealistisk enn
det vi har drevet med tidligere. Noen av
barna ga fiskene navn og de diktet historier
om fiskene som bodde i fjellet og
tittet ut. Det kan de fabulere videre på,
sier Sørenstuen.
Dokumentasjon
Ei gruppe elever fra mellomtrinnet
fotograferer, filmer og skriver om det
småskoleelevene lager. Landart lages av
stedstypiske materialer, men det stedet
kunstverket lages på utgjør også selve
”scenografien” for verket. Dermed er
landart en sterkt stedsbundet kunstform.
I tillegg forsvinner kunstverkene
etter hvert som de blåser bort, regner
vekk, snøen smelter eller lignende. Av
den grunn spiller dokumentasjon en
sentral rolle i landart.
- Dokumentasjon er nødvendig,
for dette er ikke ting som kommer inn
i noe kunstgalleri. Det er derfor viktig
at en fotograferer og lager gode visuelle
utstillinger av fotografiene. Både som
dokumentasjon, repetisjons- og refleksjonsgrunnlag
for deltakerne, understreker
Jan-Erik Sørenstuen.
Kursdeltakere i landart. Maria Fearnley fra Mo i Rana til venstre og Anna
Marie Nordnes fra Bodø til høyre.
Inspirasjon
Kurset for de voksne startet med en
forelesning med vektlegging på didaktisk
tilnærming til å arbeide med barn
og landart. Å jobbe ut fra en impuls, et
inntrykk. Det handler om materiale,
farge, form, størrelse. I det hele tatt
overraskende mye matematikk. Teoridelen
avsluttes med en tur i småbåthavna
hvor deltakerne plukker løvetann
og fyller sprekkene i et fjell med dem.
Fjellet blir seende ut som et maleri, et
rikt bilde. Den praktiske delen foregår i
Bjørndalen. De 34 kursdeltakerne jobber
gruppevis med forskjellige landartuttrykk.
Noen holder til i ei hule. Andre
lager flettverklykter som de henger
Nordnorsk Magasin 3-08
5

Jan-Erik Sørenstuen har arbeidet mye med pil, krattskogmaterialer og flettverk.
Her knytter han ullseilet fast i masta på skulpturen ”Nordveien” ved
småbåthavna i Nesna.
Speiderne surrer og knyter knuter når de lager sitt kunstverk. Fra venstre:
Trude Ingeborg Smukkestad og Maria Konow.
Barn og voksne tover ull i Bjørndalen.
rundt i skogen. Her blir lekre broer
flettet av greiner. Medbrakt sibirkornell
gjøres om til en jordklode og steiner
får ny overflate i form av rød filt. En av
dem som fletter er Anita Karlsen. Hun
er her for å hente inspirasjon.
- Vi har en studentbedrift, ”Kulturøya”,
som skal lage verksteder for barn
under Trænafestivalen. Det er derfor
midt i blinken for meg å være her og
plukke ideer, forklarer hun. Førskolelærer
Rigmor Reinholdtsen er enig.
- De har gitt oss mange ideer. Dette
er ikke en teoretisk greie. Det gjelder å
se mulighetene.
- Det er flott å få med barn og ungdom
ut i naturen og være kreativ. Bruke
det man har i kommunikasjon med andre,
sier fysioterapeut Maria Fearnley
fra Mo i Rana. sammen med Anna Marie
Nordnes fra Bodø har hun tatt turen
til Nesna for å delta i kurset.
Nordveien
På en plen i småbåthavna står et stativ
av råvedstenger. Det skal bli en festivalskulptur.
Tidlig en morgen ankommer
Jan-Erik Sørenstuen med ullseilet som
ble tovet i Bjørndalen tidligere i uka.
- Nå skal vi heise seil, sette alle kluter
til, ler landart-kunstneren og entrer
grabben på en traktor. Så festes seilet
til stativet og vips er skulpturen ferdig.
Traktoren kjøres av bonde og ordfører
Ronny Sommerro.
- Den står vel til neste uværskuling,
fleiper han.
- Navnevalget er litt åpent, men jeg
har tenkt på ”Nordveien” siden den skal
stå langs leia. Samtidig er det tidløst,
understreker Sørenstuen mens han legger
siste finishen på verket og tjærebrer
stativ og tauverk.
- Jeg har vektlagt dette med filt på
grunn av tradisjonen med nesnalobben
her. Seilet har også avtrykk av fjellet og
er tovet av barneføtter. Lokalt fjell og
lokale føtter. Så er det treverk, tjære og
tau. Det er gammel kultur. Selve stativet
er skråstilt så det skal se ut som det er
i hardt vær. Denne delen skal illustrere
kjølen på en båt. Så er det årer, mast og
seil, forklarer Jan-Erik Sørenstuen.
Signal om festival
Fredag avsluttes landart-prosjektet og
vardene i fjæra tennes.
- Varder er for å sende signal og i
dag skal det sendes et budskap om at
6 Nordnorsk Magasin 3-08

Vardene brenner. Et signal om
festival.
det er festival, proklamerer Sørenstuen
før han setter fyr på
kunstverkene. Han er fornøyd
etter over en ukes arbeid i et
annerledes landskap enn han er
vant til.
- Sørlandsnaturen er på
mange måter mykere, med
runde og glatte svaberg og mer
vegetasjon. Her er det høye
spisse topper og villere fjell og
fjorder. Det er litt søtere sørpå.
Samtidig er det overraskende
frodig her. Jeg hadde sendt
noen spørsmål på forhånd om
hva som vokste og grodde her.
Ut fra svarene trodde jeg det
var karrigere, men her er veldig
mye som vokser og gror. Veldig
mye grønt. Her er fantastisk
mye materiale å bruke.
FAKTA
Landart
Landart er en felles betegnelse for ulike
jordkunstretninger eller naturkunst. Det
handler om å skape et kunstnerisk uttrykk i
naturen ved å bruke materialene på stedet.
Kunstformen oppsto tidlig på 1960-tallet
samtidig med en økende miljøbevissthet.
USA og England var tidlig ute. Mens amerikanske
landartkunstnere, særlig på 1960-
og 1970- tallet, ofte lagde sine kunstverk
med maskinelle inngrep i naturen har den
engelske og tyske formen for landart vært
mer lavmælt. Inngrepene i naturen er mindre
synlig. Kunstverkene demonteres eller
forsvinner etter hvert.
Environmental art bruker både den stedlige
naturens og kulturens former som utgangspunkt.
Det vil kunne bety at fiskehjell
i havgapet, båtformen på kysten, lavvoformen
på vidda, og høyhesjer, skigarder og
natursteinmurer kan føres videre inn i estetiske
konstruksjoner i samspill med stedets
natur.
Nesna kunst- og
kulturfestvival
I slutten av mai arrangertes Nesna Kultur
Festival. Festivalen hadde fokus på kunst,
miljø og flerkulturelt samfunn. Stikkordene
var brukskunst og gjenbrukskunst. Blant
gjesteforeleserne var landartkunstner og
universitetslektor i kunst og håndverk Jan-
Erik Sørenstuen fra Universitetet i Agder.
Jan-Erik Sørenstuen
Jan-Erik Sørenstuen har siden 1980-tallet
jobbet med stokker, sand, stein, vind, vann,
snø, ull og andre naturmaterialer. Han har
forsket innen området, holdt foredrag, laget
utstillinger og installasjoner, skrevet artikler
og kompendier.
De gjenomgående tema er natur, estetikk
og kunst. Sørenstuen har laget utstillinger,
blant annet med tema flettverksbygg,
og med titler som ”Reir og rare rom” eller
”Landart-insekter”. Han har gjennomført
praktiske eksperimenter som ”Er det mulig
å lage naturkunst på et rabarbrablad?”
Nordnorsk Magasin 3-08
7