Teknologi emnebeskrivelser 2002

BYG0311 Mekanikk 

Vkt Antall sem. Høst/vår Sted 

4 2 høst-vår Grm. 

Formål 

Gi en teoretisk innføring i beregning av ytre og indre påkjenninger enkle konstruksjoner, og 

beregning av væsketrykk og strømning i rør. 

Innhold 

Beregningsteori for statiske bjelker, rammer, fagverk og sammensatte konstruksjoner. Taljer. 

Friksjon. Temperatur. Moment-skjær-torsjon og aksialpåkjenning. Likevekt. Grafiske og 

analytiske metoder. Spenningsanalyse for lineært elastisk materiale. Plastisk dimensjonering. 

Knekning. Hydrostatikk. Trykk mot plane og krumme flater. Stabilitet. Hydrodynamikk. 

Kontinuitetsligningen. Bernoullis likning. Energitap i rør og kanaler. Enkeltmotstander. Hydraulisk 

radius. Impulssatsen. Reynolds tall. Laminær og turbulent strømning. Diverse tapsformler. 

Undervisning 

Forelesning 3 t/u, øving 2 t/u. 

Litteratur 

Opplyses ved semesterstart. 

Eksamenskrav 

75 % av øvingsoppgavene må være innlevert for å gå opp til skriftlig slutteksamen. 

Evaluering 

Skriftlig eksamen, 4 timer teller 50 %, to skriftlige delprøver teller 50 %. 

Åpent for privatister 

Dersom det er tilstrekkelig veilederkapasitet. 

Ansvarlig avdeling 

Teknologi. 

BYG0533 CAD 1. AutocadPoint 


2 1 høst Grm. 

Anbefalte forkunnskaper 

Noe kjennskap til Windows/Office. 

Formål 

Innføring i bruk av AutoCAD/POINT. Kunne utføre 2- og 3-dimensjonale tegne- og 

konstruksjonsoppgaver. Lære å produsere byggetegninger vha. POINTkonstruksjonsapplikasjoner. 

Innhold 

Grunnleggende AutoCAD/POINT-kommandoer. Håndtere lag, blokker, eksterne referanser og 

utplotting. 2- og 3-dimensjonale tegninger. Modellorientert prosjektering. Objektorientert DAK.

Undervisning 

Forelesning og dataøvinger. 

Litteratur 


Eksamenskrav 

Godkjente øvingsoppgaver. 

Evaluering 

Obligatorisk fremmøte og innleverte øvingsoppgaver. Bestått/ikke bestått. 


Dersom det er tilstrekkelig kapasitet i øvingsopplegget. 



BYG0550 CAD 3. Visualisering 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi en videregående innføring i AutoCAD med spesiell vekt på 3D modellering og visualisering. Gi 

innføring i 3D Studio MAX i sammenheng med visualisering og animasjon av 3D modeller. 

Innhold 

Tegnings- og editeringsfunksjoner i 2D og 3D. Visualiseringsprinsipper. Grunnleggende 

visualisering i AutoCAD og 3D Studio MAX. Overføring/interaksjon mellom AutoCAD og 3D 

Studio MAX. 

Undervisning 

3 t/u forelesning, øving, 2 t/u. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 

Øvingsarbeider. Bestått/ikke bestått. 





BYG1112 Design 2. Konstruksjonslære 

Vkt Antall sem. Høst/vår 

Sted


Formål 

Gi nødvendig kjennskap til beregningsmetoder i statikk for bruk i dimensjoneringsfagene. 

Innhold 

Statiske bestemte og statisk ubestemte konstruksjoner. Beregning av skjærkraft, bøyemoment og 

aksialkraft diagram for fagverk, bjelker og rammer, og deformasjoner pga ytre last. 

Beregningsmetodene som benyttes er differensial ligning for bjelke, krumningsflatemetoden, 

enhetslastmetoden og cross metoden. 

Undervisning 


Litteratur 


Eksamenskrav 

75 % av øvingsoppgavene må være godkjent for å gå opp til skriftlig slutteksamen. 

Evaluering 

Skriftlig eksamen, 3 timer. 


Ja. 



BYG1251 Bygningsmateriallab 



Formål 

Gi kunnskap om enkel fasthetslære og materialtekniske egenskaper for de mest aktuelle 

bygningsmaterialer. 

Innhold 

Betong, stål og tre. Ulike kvaliteter og kvalitetenes innvirkning på styrke og 

deformasjonsegenskaper. Praktiske oppgaver. Det skal skrives en semesteroppgave på grunnlag av 

laboratorieforsøk eller et faktisk prosjekt. Oppgaven skal utføres i gruppe. 

Undervisning 

Forelesning, praktiske laboratorieoppgaver og gruppearbeid. 

Litteratur 


Evaluering 

Innleverte labrapporter teller 30 %. Kandidaten kan eksamineres muntlig om labrapportene. 

Semesteroppgaven skal presenteres muntlig for klassen. Presentasjon og innlevert rapport teller til

sammen 70 %. Eksaminasjon under presentasjonen kan gi grunnlag for individuell karakter på 

gruppearbeidet. 





BYG1260 Design 1. Formgiving 



Formål 

Gi oversikt over design som fagområde, utvikle kreativitet og evne til å oppleve, forstå og vurdere 

ulike designuttrykk. Gi forståelse for hvorfor man skal samarbeider med kvalifiserte designere. 

Innhold 

Innføring i designprosess og arbeidsprosesser (form, funksjon og anvendelse. Innsikt i ulike 

teoretiske begreper og analysemetoder. Grunnleggende presentasjonsteknikk som knyttes til 

øvingsoppgaver. Kontakt med næringslivet. 

Undervisning 

Forelesninger, individuell og gruppearbied med utstillinger av prosjektarbeid og muntlig fremlegg. 

Litteratur 


Evaluering 

Øvingsarbeider. Bestått/ikke bestått. 





BYG1321 Landmåling 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi innføring i norske kart, samt praktisk opplæring i landmålingsarbeider og anleggsmålinger. 

Innhold 

Norske kart, lengde- og høydemåling, stikningsarbeider, instrumentlære, nivellement, 

koordinatregning, triangulering/trilaterasjon, polygondrag, GPS-målinger. 

Undervisning 

Forelesning og mye praktisk arbeid i laboratorium og felt. Feltoppgave av ca. 40 timers omfang. 

Feltoppgaven skal utføres i gruppe.

Litteratur 


Evaluering 

Innleverte labrapporter teller 30 %. Rapport fra feltoppgave teller 70 %. Kandidaten kan 

eksamineres muntlig om innleverte arbeider. Eksaminasjonen kan gi grunnlag for individuell 

karakter også på gruppearbeidet. 





BYG1331 CAD 2. GIS 



Formål 

Gi kunnskap om elektronisk kartgrunnlag, samt oppbygging og bruk av GIS. 

Innhold 

Kartgrunnlaget, hva er GIS, raster- og vektorGIS, aktuell programvare, anvendelse av ArcView. 

Det skal utføres en semesteroppgave på grunnlag av laboratorieforsøk eller et faktisk prosjekt. 

Oppgaven skal utføres i gruppe. 

Undervisning 

Forelesning og øving. 

Litteratur 


Evaluering 

Delprøver fra forelest pensum teller til sammen 40 %. Semesteroppgaven skal presenteres muntlig 

for klassen. Presentasjon og innlevert rapport teller til sammen 60 %. Eksaminasjon under 

presentasjonen kan gi grunnlag for individuell karakter på gruppearbeidet. 





BYG1401 Design 3. Arealplanprosjekt 



Formål 

Gi teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter i arealplanlegging.

Innhold 

Forvaltningskunnskap, sosiale forhold, lov- og regelverk, estetikk, kultur og naturhistoriske 

verdier, tekniske og økonomiske betingelser, LA21. Det gis egen modul i vann og avløp. Det skal 

utføres et større prosjektarbeid på utarbeidelse av reguleringsplanforslag. Det blir stor mulighet for 

valg av faglig fordypning. 

Undervisning 

Nettundervisning, forelesninger og prosjektarbeid i grupper. 

Litteratur 


Evaluering 

Delprøver fra forelest pensum teller til sammen 40 %. Prosjektarbeidet skal presenteres muntlig for 

klassen. Presentasjon og innlevert rapport teller til sammen 60 %. Eksaminasjon under 






BYG2120 Husbygging 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi kunnskaper om trehusbebyggelsens betydning, oppbygning og virkemåte, samt 

kostnadssamensetning. 

Innhold 

Bygningsfysikk, fundamentering, vegger, etasjeskiller og tak, tekniske installasjoner, 

overflatebehandling og vedlikehold, kostnadert for bygging og vedlikehold. Det skal skrives en 

semesteroppgave basert på at man følger et faktisk prosjekt. Semesteroppgaven utføres i gruppe. 

Undervisning 

Forelesning og gruppearbeid. 

Litteratur 


Evaluering 

Delprøver fra forelest pensum teller til sammen 40 %. Semesteroppgaven skal presenteres muntlig 

for klassen. Presentasjon og innlevert rapport teller til sammen 60 %. Eksaminasjon under 





Teknologi.

BYG2231 Fundamentering 



Formål 

Gi forståelse av jordartenes egenskaper, oppbygning og respons på belastning. Teorien anvendes 

på fundamentering og stabilitet av løsmasser. 

Innhold 

Klassifisering av jordarter. Geotekniske problemstillinger som spenninger, jordtrykk, stabilitet, 

bæreevne og setninger. 

Undervisning 

Forelesninger og øvingsoppgaver. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 

Øvinger, delprøver og eksamen. Vekting opplyses ved semesterstart. 





BYG3110 Betong 1 




Mekanikk. 

Formål 

Gi innføring i beregning av de vanligste konstruksjonselementer. Studentene skal etter 

gjennomgått fag kunne dimensjonere enkle konstruksjonsdeler etter gjeldende 

beregningsforskrifter. 

Innhold 

Beregningslære for bjelker, plater og banketter. Dimensjonering etter NS3473 for moment og 

skjærpåkjenninger. Nedbøyninger og riss. Heft og forankring. Armeringsutførelse. 

Undervisning 


Litteratur 

Opplyses ved semesterstart + NS3473.

Eksamenskrav 


Evaluering 



Ja. 



BYG3122 Betong og stål 2 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi en videreføring i beregningsgrunnlaget og byggemetoder for stål og betong. Tema kan variere 

fra år til år, det gis en videreutvikling av dimensjoneringskunnskapene fra stål og betong 1, lære å 

jobbe selvstendig og se helhetlig på dimensjoneringsfagene. 

Innhold 

Utvalgte tema innenfor stål og betong blir gjennomgått i forelesningene. Prosjektoppgaven, som 

utgjør hovedparten, skal inkludere bestemmelse av statisk system, lastberegning, statiske 

beregninger, dimensjonering og opptegning. 

Undervisning 

Forelesning 2 t/u, veiledning 6 t/u. 

Litteratur 


Evaluering 

Prosjektoppgave. 





BYG3130 Design 4 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi fordypning i selvvalgt tema innenfor byggfagene. 

Innhold

Klassen deles i et antall større grupper, som gis anledning til selv å velge tema for fordypning. 

Tema varierer mellom gruppene. Oppgaven kan utføres som et litteraturstudium, der hensikten er å 

skaffe innsikt i et nytt fagområde, eller som en prosjektoppgave, der hensikten er å skaffe praktiske 

ferdigheter i anvendelse av kjent teori. Det kan være aktuelt å bruke faget som forprosjekt til 

hovedprosjektet (BYG6100. Det skal utføres en semesteroppgave. Krav til oppgave og besvarelse 

vil variere med den vinkling hver gruppe velger, og vil bli fastsatt i samråd med gruppen. 

Undervisning 

I hovedsak selvstudium av pensum valgt i samråd mellom fagpersonell og studenter. For 

litteraturstudier vil det vanligvis i tillegg bli gitt en mindre forelesningsserie, primært av aktører fra 

næringslivet. For laboratorie- og beregningsprosjekter vil det bli gitt veiledning av høgskolens 

fagpersonell. 

Evaluering 

Semesteroppgaven skal presenteres muntlig for klassen. Presentasjon og innlevert rapport gir til 

sammen fagkarakteren. Eksaminasjon under presentasjonen kan gi grunnlag for individuell 

karakter på gruppearbeidet. Vekting opplyses ved semesterstart. 


Ja. 



BYG3211 Stålkonstruksjoner 1 


2 1 vår Grm. 


Bygningsmateriallab, mekanikk, statikk. 

Formål 

Gi generell innføring i stål som konstruksjonsmateriale og lære å konstruere og dimensjonere enkle 

bygningskonstruksjoner. 

Innhold 

Konstruksjonsstål. Stålprodukter. Forbindelsesmidler. Tverrsnittskapasiteter. Søyler, bjelker og 

bjelkesøyler. Vipping. Knekking. Overkritisk bæreevne. Bæresystemer. Konstruksjonsdetaljer. 

Dataprogram GPROG Ståltverrsnitt. 

Undervisning 


Litteratur 

Norsk Stålforbund: Stål Håndbok. Del 3, NS3472: Prosjektering av stålkonstruksjoner. 

Beregnings- og konstruksjonsregler. Tapir: Stålkonstruksjoner. Profiler og formler. 

Eksamenskrav 


Evaluering 

Skriftlig eksamen, 3 timer.


Ja. 



BYG3231 Trekonstruksjoner 


2 1 vår Grm. 


Mekanikk, bygningsmateriallab. 

Formål 

Gi innføring i bruk av trevirke som en tradisjonsrik, moderne og miljøvennlig ressurs i vid 

forstand, og konstruering og dimensjonering av enkle bygningskonstruksjoner. 

Innhold 

Ulike treslags egenskaper. Tradisjonelle og nye anvendelsesområder for trevirke. Trevirke som 

byggemateriale. Lastberegning og dimensjonering av bygningskonstruksjoner i tre. 

Undervisning 


Litteratur 

NS 3470-1: Prosjekterings- og konstruksjonsregler. Del 1: Allmenne regler. Utdelt materiell. 

Eksamenskrav 


Evaluering 



Ja. 



BYG3501 CAD 4. Dataverktøy i konstruksjonsfagene 




Statikk. 

Formål 

Gi kunnskap om og ferdigheter i bruk av programvare for statisk analyse og dimensjonering i 

materialene stål, betong og tre.

Innhold 

Analyse av konstruksjonsvirkninger. Modellering av konstruksjoner med opplagerbetingelser og 

laster. Statisk analyse etter 1. og 2. ordens teori. Anvendelse av pålitelighetsstandard og de ulike 

laststandardene. Dimensjoneringsmoduler oppbygd etter gjeldende norske standarder. Kontroll av 

beregningsresultater. Øvelse i teknisk rapportering. Flere mindre øvingsoppgaver samt et større 

prosjekt. 

Undervisning 

Forelesning og datalab 5 t/u. 

Litteratur 


Evaluering 

Godkjent presentasjon av prosjektoppgaven i grupper samt 2/3 av øvingsoppgavene kreves bestått. 





BYG4202 Plan og drift 2. Økonomi og byggadministrasjon 



Formål 

Gi innføring i administrative og økonomiske rutiner fra utredningsfasen til det ferdigstilte prosjekt. 

Innhold 

Faser i et prosjekt. Prosjektadministrasjon. Entrepriseformer. Kontraktsformer. Utarbeidelse og 

forståelse av anbudsdokumenter. Anbudsregler. Anbudskalkulasjon. Kontraktsbestemmelser. 

Fakturering. Gjennomgåelse av anbuds- og kontraktsstandarder. Budsjettering. 

Lønnsomhetsanalyser. Prosjektoppgave med bruk av edb-programpakker. GPROG-PA, ProAdm. 

Undervisning 

Forelesning 3 t/u, dataøving 2 t/u. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 






BYG4251 Plan og drift 1. Lover og forskrifter 



Formål 

Gi kunnskap om gjeldende norsk lov- og regelverk for teknisk utførelse og dokumentasjon. 

Innhold 

Plan- og bygningslov (PBL) med tilhørende forskrifter (TEK/SAK/GOF) og veiledninger (VEIL). 

Byggesaksbehandling, ansvar og kontroll systemer, tekniske løsninger. Lover, regler, forskrifter og 

veiledninger som er viktige for byggeindustrien både i planleggingsfasen og i utførelsesfasen. 

Undervisning 

Forelesninger 3t/u, øving 2 t/u. 

Litteratur 


Eksamenskrav 

60 % av øvingsoppgavene må være godkjent for å gå opp til skriftlig slutteksamen. 

Evaluering 



Ja. 



BYG6100 Hovedprosjekt 


4 1 vår Grm. 


Se avsnittet om hovedprosjekt i beskrivelsen av høgskoleingeniørutdanning/ingeniørutdanning. 

Formål 

Gi praktisk erfaring i prosjektarbeid og utvikle selvstendighet og samarbeidsevne. 

Innhold 

Temaområde og problemstilling velges av studenten(e) under veiledning. Prosjektet velges 

fortrinnsvis innenfor studiets hovedfordypningsområder. I hvilken grad prosjektoppgaver kan 

omfatte andre områder, avhengiger av veiledningskapasiteten. Prosjektet utformes så langt det er 

mulig slik at det kan gjennomføres og utprøves i bedrifter slik erfaring med praktisk-industriell 

anvendelse av de teoretiske kunnskaper, og et innblikk i industriens behov på dette området 

oppnås. 

Undervisning 

Evaluering

Gjennomføring, prosjektrapport og prosjektpresentasjon. 





DAT0510 IKT grunnkurs 



Formål 

Gi innføring i IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi), datamaskinens oppbygging og 

virkemåte. 

Innhold 

Enkel presentasjon av datamaskinens oppbygging og virkemåte. Sentralenhet, ytre og indre lager, 

operativsystem, nettverk, kommunikasjon. Innføring i tekstbehandling og regneark. For å gå opp til 

eksamen må et obligatorisk øvingsopplegg gjennomføres. 

Undervisning 

Forelesning 2 t/u, datalaboratorieøving 3 t/u. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 



Nei. 

Vekttallsreduksjoner 

DAT2006 1 vkt. 



DAT0530 Programmering grunnkurs 




5 timers kurs fra videregående skole. 

Formål 

Gi en innføring i programmering.

Innhold 

Objektorientert tenkemåte og enkel bruk av UML. Objektorientert programmering med innføring i 

klasser, metoder, objekter, konstruktører, arv, hendelser og unntak. Strukturert programmering 

med innføring i datatyper, tilordninger, logiske uttrykk, løkker, parameteroverføringer, tabeller og 

filbehandling. Objektorientert analyse og design med bruk av UML. Det brukes 

programmeringsspråket Java. 

Undervisning 


Litteratur 

Core Java Fundamentals, Volume 1. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






DAT1250 Mikroprosessor- og digitalteknikk 


2 1 vår Grm. 


Høynivå programmeringserfaring. 

Formål 

Gi innføring i elektroniske digitale kretser og maskinvareoppbygging, virkemåte og 

programmering av mikroprosessorer. 

Innhold 

Digitale logiske kretser. Boolsk algebra. Tallsystemer. Vipper, registere og busser. Logiske og 

aritmetiske operasjoner. Negative tall. Aritmetisk/logisk regneenhet (ALU). Symbolsk adressering. 

Intel x86 assemblyprogrammering. Prosedyrer. Ulike adresseringsmetoder. Flytdiagram og 

pseudokoding. Styring av LEGO inn/utenheter. Bruk av utviklingssystem. 

Undervisning 

Forelesning 2 t/u, teoriøving 2 t/u, laboratorieøving 4 timer annenhver uke. 

Litteratur 

P.J. Johnsen: Mikroprosessorteknikk med Intel x86 prosessorer. 

Eksamenskrav 

Godkjente øvingsoppgaver.

Evaluering 





ELE1230 1 vkt. 

MAS8500 1 vkt. 



DAT2006 Dataverktøy 



Formål 

Generell innføring i oppbygging av en pc, med fokus på hardware og konfigurering, installasjon av 

operativsystem og vedlikehold av dette. Bruk av avanserte funksjoner i Office-programmer for å 

effektivisere informasjonsflyt, og integrere funksjoner ved bruk av macro-programmering og webteknikk. 

Innhold 

Grunnleggende innføring i oppbygging og konfigurering av en PC, bytte av kort og disker med 

nødvendige komponenter og drivere. Introduksjon til operativsystemer og konfigurering. 

Datanettverk med topologi og brannmurs teknologi gjennomgås. Introduksjon til temaene virus, 

beskyttelse, datasikkerhet og datalovgivning. Avanserte funksjoner ved bruk av Office 

programmene Word, Excel og Access gjennomgås og belyses med eksempler og gjennom 

øvingsoppgaver. Designe og lage web-sider ved bruk av FrontPage. Publisere ulike officedokumenter 

på web-sidene. 

Undervisning 

Forelesning 2 t/u, datalaboratorieøving 3 t/u. Gjennomgående prosjektoppgave med 2-4 studenter 

per gruppe. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 

Prosjekt. Bestått/ikke bestått. 





Ansvarlig avdeling


DAT2050 Datamaskinarkitektur 




Programmering grunnkurs. 

Formål 

Gi praktiske kunnskaper om maskinvare i pc og tjenermaskin. Studentene skal settes i stand til å 

kunne konfigurere pc-er, lokalisere feilkilder og skifte deler i maskinen på en forsvarlig måte. Gi 

oversikt over komponentenes virkemåte (prosessor, I/O, kontrollere, etc). 

Innhold 

Pc-komponenter:kabinett, hovedkort, busser, CPU, BIOS, cache, RAM og disker. Kontrollere, 

adaptere og andre I/O-moduler. Sekundærminne: magnetisk disk, CD-ROM, DVD, bånd og andre 

typer. Avbruddsmekanismen. Programmert- og avbruddsdrevet I/O, DMA, bussmastering. 

Skrivere: typer, tekniske feil, minne, nettkort i skrivere og installasjon/konfigurering. 

Undervisning 

Forelesning 2 t/u, laboratorie-/øvingsoppgaver 3 t/u. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 






DAT2132 Algoritmer og datastrukturer 





Formål 

Gi bred innføring i ulike datastrukturer. 

Innhold

Datastrukturer, bl.a. lister, stakk, kø, tre og graf. Algoritmer/pseudokoder. Oppgaver med 

programmering i Java. En del av opplæringen vil være språkuavhengig (utarbeiding av algoritmer), 

men Java (m/objektorientering) vil bli brukt som verktøy for å illustrere disse ulike strukturene. 

Undervisning 


Litteratur 

Kompendier. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






DAT2160 Objektorientert analyse, design og implementasjon 





Formål 

Gi en forståelse av hvordan UML kan brukes ved spesifikasjon, konstruksjon, visualisering og 

dokumentasjon av datasystemer. Gi forståelse av en eller flere systemutviklingsmetoder. Gi en 

forståelse av hvordan programkode kan genereres ut fra UML-diagrammer (klassediagram). 

Innhold 

Diverse diagramtyper fra UML vil bli gjennomgått, f.eks. Use Case, aktivitets, klasse og sekvens. 

Introduksjon til en eller flere systemutviklingsmetoder. Introduksjon til et software design verktøy. 

Java vil bli brukt ved implementasjon. 

Undervisning 

Forelesning 2 t/u, laboratorieøving 3 t/u. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 


Åpent for privatister



IKT2150 2 vkt. 



DAT2251 Avansert Windows-programmering 





Formål 

Gi kunnskaper om utvikling av programvare for Windows ved hjelp av C# og C++. 

Innhold 

C#:.NET plattformen. CLR/CTS/CLS. C#-klasser. Objektorientering. Exception handling. 

Windows Forms. Tråder. Grafikk. COM. Databaser, ADO.NET. Input/Output. Web-services. C++: 

Meldinger og meldingshåndtering. Microsoft Foundation Classes og MFC Application 

Framework. SDI, MDI og dialogbaserte programmer. Serialisering. Printing og print preview. 

COM. Active Template Library, ATL. Databaser vha. ODBC. 

Undervisning 


Litteratur 

A. Troelsen: C# and the .NET platform, Apress, ISBN: 1893115593. Sheperd, Kruglinski: 

Programming with Microsoft Visual C++ .NET, Sixth Edition (Core Reference), Microsoft Press; 

ISBN: 0735615497. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






DAT2311 Operativsystemer og systemprogrammering 


2 1 vår Grm. 


Programmering grunnkurs.

Formål 

Oppnå grunnleggende UNIX kjennskap. Gi forståelse for hvordan et operativsystem administrerer 

ressursene i en datamaskin og hvordan moderne filsystem og operativsystem fungerer. 

Innhold 

Generell operativsystemteori om prosesser, tråder, bruk av sentralprosessoren(e), synkronisering 

av prosesser, minnehandtering, virtuelt minne, filsystemer, inn-/utenheter og vranglåssituasjoner. 

Fokus på Linux som serveroperativsystem og embedded plattform. 

Undervisning 


Litteratur 

J.O. Gorman: Operating Systems. Tilleggslitteratur oppgis av faglærer. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






DAT2422 Multimedieprosjekt 


2 1 vår Grm. 


Grafisk databehandling. 

Formål 

Gi innføring i verktøy og/eller metoder til bruk i utviklingen av en multimedieapplikasjon. 

Innhold 

Gjennomføre et multimedieprosjekt. 

Undervisning 

Selvstendig arbeid tilrettelagt med veiledning til eksamen i mars. 

Evaluering 

Gjennomføring, prosjektrapport og prosjektpresentasjon. Bestått/ikke bestått. 





DAT2430 Multimedieteknikk 



Formål 

Gi kunnskap om eksisterende multimediesystemer og bruk av multimedieteknikk i moderne 

informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Utvikle evnen til å se anvendelser for multimedia i 

dagens og mogendagens teknologi. 

Innhold 

Multimedia knyttet til datamaskin og nettverk. Generering, behandling og presentasjon av lyd, 

bilde og video. Sentrale emner er informasjonsteori, digitalisering, komprimeringsteknologi, 

produksjons- og presentasjonsteknikk, filformater og standarder. 

Undervisning 

Forelesning, prosjekt- og nettbasert undervisnig 5 t/u. 

Litteratur 

Opplyses ved semesterstart. Internett-sider http://fag.grm.hia.no/dat2430/. 

Eksamenskrav 

Godkjent prosjektoppgave. 

Evaluering 






DAT2450 Grafisk databehandling 





Formål 

Gi generell innføring i prinsipper for grafisk databehandling og teorier som danner grunnlaget for 

tredimensjonal modellering. 

Innhold 

Bruksområder for grafisk databehandling. Utstyrsuavhengige grafiske systemer. Grunnleggende 

rastergrafikkalgoritmer for tegning. Algoritmer og datastrukturer for klipping, vindusteknikk, 

transformasjoner. Prinsipper for rastergrafikk og interaktive teknikker. Spesielle 

maskinarkitekturer for rastergrafikk. Geometrisk modellering av produkter der de ulike metodene 

diskuteres. Gjennomgang av algoritmer for fjerning av skjulte linjer og flater, skyggelegging og 

glatting av kurver/flater. Representasjon av kurver/flater samt modeller for angivelse av lys og

farger. Tegning/modellering ved hjelp av et aktuelt modelleringsprogram. Øvingene omfatter 

programmering relatert til gjennomgått teori samt modellering. 

Undervisning 


Litteratur 

Foley, van Dam, Feiner, Hughes, Phillips: Introduction to Computer Graphics. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






DAT2460 Multimediedesign 



Formål 

Gi en innføring i verktøy for multimediedesign og hvordan smelte 

elementene sammen med tanke på produksjon av "smakfulle" web-sider og 

interaktive medier. 

Innhold 

Bruk av programmer for grafikk, animasjon, video og lyd for å produsere 

multimedieinnhold. Gi et innblikk i god og dårlig multimediadesign: Bruk av farger, tekst, grafiske 

elementer og lyd. Innføring i teknikker for: Fotografering, scanning, skrivning, lyd- og 

videoopptak. Multimedieprosjektering. 

Undervisning 

Forelesning 2 t/u, øvingsoppgaver 3 t/u. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 




Ansvarlig avdeling


DAT2610 Datakommunikasjon 





Formål 

Gi innføring i forskjellige former for datakommunikasjon, og innsikt i arkitekturen som brukes i 

datanettverk. 

Innhold 

Dekker datakommunikasjon fra applikasjoners synsvinkel, og går ned i underliggende protokoller 

med dette som utgangspunkt. Sentrale temaer er applikasjonsprotokoller, nettforståelse, 

nettverkskomponenter, internettverk (TCP/IP, Ipv6), grunnleggende protokollbegrep, sikkerhet, 

nettverksadministrasjon, ruting, tjenestekvalitet, navnetjeneste, lokalnett, og aksessnett. 

Undervisning 


Litteratur 

J.F. Kurose, K.W. Ross: Computer Networking. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






DAT2621 Klient/tjenerprogrammering 


2 1 vår Grm. 


Programmering grunnkurs, operativsystem og systemprogrammering og datakommunikasjon. 

Formål 

Gi en innføring i arkitektur og prinsipper for klient/tjener systemer. 

Innhold 

Teoretisk innføring klient/tjener paradigmet, navngiving/binding, fjerne prosedyrekall (RPC) 

prinsipper og protokoller, abstrakt syntaks (grensesnitt spesifikasjon), konkret syntaks og 

overførings format, interoperabilitet. Gi kjennskap til aktuelle konkrete arkitekturer/teknologier for

klient tjener/system: Klient og tjener programmering med (BSD) sockets, Web-teknologi: (HTTP, 

Servlets), Java RMI og CORBA (arkitektur, IDL, praktisk programmering). 

Undervisning 

Forelesning 3 t/u, laboratorie-/øvingsoppgaver 3 t/u og nettundervisning til eksamen i mars. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 






DAT2631 Telematikknett 



Formål 

Gi grunnleggende forståelse for nettstrukturer, komponenter og prinsipper i tele- og datanett. 

Innhold 

Egenskaper ved og transport av digitale signaler. Nettkonsepter, multippel aksess konsepter, 

aksesskontrollsystemer, teleprotokoller, svitsjing/rutingprinsipper, signalering, tjenestekvalitet, 

feilkontroll. 

Undervisning 

Foresesning, øving og nettbasert 5 t/u. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 






DAT2636 Mobil kommunikasjon 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi grunnleggende kjennskap til fundamentale prinsipper og problemstillinger i mobile 

kommunikasjonssystemer. 

Innhold 

Generelt om trådløs kommunikasjon. Signalutbredelse, multipleksing, modulasjon. 

Medium aksess kontroll og multipleksingprinsipper. Mobile kommunikasjonssystemer. 

Satellittsystemer. Kringkastingssystemer. WLAN. 

Undervisning 

Forelesning, øving og nettbasert til eksamen i mars. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 






DAT2650 Web-teknikker 1 



Formål 

Gi kunnskap om og ferdigheter i Internett-teknologi med fokus på serverside applikasjonsutvikling. 

Innhold 

Introduksjon, presentasjon av infrastruktur og verktøy. Html og grunnleggende Internett-begreper. 

Klient- og serverscript. Databasekobling, asp.net, DHTML og XML. I tillegg åpnes det for 

behandling av enkelte aktuelle teknologier/standarder. 

Undervisning 

Forelesning 2 t/u, laboratorieøving 3 t/u. 

Litteratur 

Se http://fag.grm.hia.no/dat2650. 

Evaluering 

Gruppeoppgave.





DAT2660 Web-teknikker 2 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Inngående kunnskap om en utvalgt Internett-teknologi. 

Innhold 

Prosjekt/ledet selvstudium i gruppe. Gruppen velger i samarbeid med faglærer et tema/en teknologi 

som skal studeres. Gruppearbeidet skal resultere i et websted som illustrerer teknologien ved en 

leksjon eller applikasjon med forklaring til bruk av teknikker. 

Undervisning 

Prosjektbasert til eksamen i mars. 

Litteratur 

Avhengig av tema. 

Evaluering 

Gruppeoppgave og presentasjon. Bestått/ikke bestått. 





DAT2700 Katalogtjenester 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Oversikt over sentrale standarder for katalogtjenester. Innsikt i og erfaring med anvendelser av 

utvalgte katalogtjenester. Innsikt i programmering/skripting mot kataloger. 

Innhold 

Oversikt over sentrale standarder og produkter som X.500, LDAP, NDS og Active Directory. 

Etablering av kataloger; Tekniske og organisatoriske aspekter ved struktur, kvalitet og sikkerhet. 

Anvendelser som brukerprofiler, identifikasjon, tilgangskontroll, oppslag og filtrering av ressurser. 

Programmering/skripting mot en katalogtjeneste. 

Undervisning 

Forelesning, øving og nettbasert undervisning 5 t/u.

Litteratur 


Evaluering 

Semesteroppgave. 





DAT2730 Informasjonssystemer 



Formål 

Gi studentene innsikt i sentrale IT systemer i typiske bedrifter. Dette inkluderer både oversikt over 

systemenes funksjon og integrering samt tekniske og organisatoriske problemstillinger rundt 

anskaffelse, innføring, drift og tilpassing av slike systemer. 

Innhold 

Gjennomgang av et begrenset utvalg av sentrale IKT-systemer (f.eks. salg, innkjøp, personal, 

regnskap, lager eller produksjonsplanlegging). Problemstillinger rundt anskaffelse, innføring og 

drift av systemene. Viktige suksessfaktorer for ulike systemer. Differensiert krav til drift og 

infrastruktur. 

Undervisning 

Forelesning, øving og nettbasert undervisning 5 t/u. 

Litteratur 


Evaluering 

Semesteroppgave. 





DAT2750 Internett-tjenester 


2 1 vår Grm. 


Nettverksdrift. 

Formål

Gi innføring i installasjon og drift av de viktigste tjenestene innenfor Internett/intranett. 

Studentene settes også i stand til å vurdere sikkerheten i forbindelse med tjenestene og iverksette 

tiltak for å forbedre denne. 

Innhold 

Drift og installasjon av web, e-post, FTP, DNS, news og andre liknende tjenester. Koplingen webdatabase 

og back-end tjenster. Vurdering av og tiltak i forbindelse med sikkerheten gjennomgås. 

Undervisning 

Forelesning 3 t/u, laboratorie-/øvingsoppgaver 4 t/u til eksamen i mars. 

Litteratur 


Eksamenskrav 

Godkjente prosjektinnleveringer (prosjektbasert emne). 

Evaluering 






DAT2770 IT-strategi og økonomi 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi en innføring i begreper og metoder i IT-strategiarbeid. Gi en innføring i noen 

bedriftsøkonomiske problemstillinger relatert til IT-systemer. 

Innhold 

Forholdet mellom virksomhetens overordnede strategi og IT-strategi. Planleggingsprosessen for 

IT-systemer. Administrasjon av en portefølje av applikasjoner. Handlingsplaner og budsjettering. 

Investeringsanalyse. Kost-nytteanalyse. 

Undervisning 

Forelesning 3 t/u, øvingsoppgaver 4 t/u til eksamen i mars. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 






DAT2800 Databaser 1 



Formål 

Gi generell innføring i databaseteori med spesiell vekt på forståelse av relasjonsdatabaser, 

opplæring i SQL (standard språk for relasjonsdatabaser) og opplæring i program- og 

databaseutviklingsverktøyet Centura Team Developer. 

Innhold 

Historikk, generelt om databaser, ulike typer databaser, DBMS og Data Dictionary. 

Systemansvarlig, brukere, privilegier og sikkerhet. Klient/server. Relasjonsdatabaser, tabeller og 

key (primary/secondary). Normalisering. Indeks, B-trær, Cluster og hashing. SQL (standard språk 

for relasjonsdatabaser), historikk, datadefinisjonsspråk, datamanipulasjonsspråk og 

datakontrollspråk. Oppretting av tabell/view, query mot en database, query mot enkelttabeller, 

query mot multiple tabeller, aggregatfunksjoner, join, rekursiv query, korrelerte subqueries, 

oppdatering av tabeller/view, tabellføringer, transaksjonsprosessering, låsemekanismer og 

privilegier. Interaktiv/embedded/statisk/dynamisk SQL. Bruk av moderne 

databaseutviklingsverktøy. 

Undervisning 

Forelesning og datalaboratorieøving 5 t/u. 

Litteratur 

Groff, Weinberg: Using SQL. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






DAT2820 Databaser 2 


2 1 vår Grm. 


Programmering grunnkurs, Databaser 1, Objektorientert analyse, design og implementasjon. 

Formål

Gi videregående ferdigheter i design og utvikling av database applikasjoner for relasjonale 

databaser, innføring i OO og OR Databaser og bruk av JDBC. 

Innhold 

Videreføring i bruk av SQL, Innføring i OR og OO Databaser, Fysisk design, Aksess strukturer, 

Videreføring i modellering og mapping med fokus på UML. Introduksjon til JDBC, Gjennomgang 

av noen "spesielle" databaser såsom Data warehouse. Transaksjoner og flerbrukerapplikasjoner. 

Bruk av Java, SQL og JDBC i en øvingsoppgave. 

Undervisning 

Forelesning, prosjektarbeid og nettundervisning 7 t/u til eksamen i mars. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 






DAT2900 Nettverksdrift 



Formål 

Gi innføring i grunnleggende prinsipper innenfor driftsmetodikk for lokalnettverk samt praktisk 

erfaring innenfor drift av de viktigste nettverksoperativsystemene. Gi nødvendige bakgrunnskaper 

en systemansvarlig trenger for å drifte nettverk. 

Innhold 

Maskinvarekomponenter i lokalnettverk, tjenermaskinspesifikasjon, lokalnettverk design 

(strukturert kabling, svitsje-teknologi), funksjoner i lokalnettverk operativsystemer, brukermiljø og 

sikkerhet, sikkerhetskopiering av nettverk, driftsfilosofi. 

Undervisning 


Litteratur 

A.B. Mikalsen: Drift av lokalnettverk, design og sikkerhet, TAPIR/TISIP. 

Eksamenskrav 

Godkjente øvingsoppgaver på nettverkslaboratorium. 

Evaluering 






DAT2920 Nettverksdrift 2 




Nettverksdrift. 

Formål 

Lære design og planlegging, installasjon, konfigurering, drift, overvåking og vedlikehold av 

nettverk. Studentene skal settes i stand til å designe nettverk etter ønsket funksjonalitet. 

Innhold 

Design av nettverk med svitsjede systemer og strukturert kabling, nettverksprotokoller for drift og 

overvåking (SNMP, RMON), videregående driftsmetodikk og planlegging, krise- 

/katastrofeplanlegging, nettverk med multiprotokoller. 

Undervisning 

Forelesning, 2 t/u, laboratorie-/øvingsoppgaver 3 t/u. 

Litteratur 


Eksamenskrav 

Godkjente øvingsoppgaver på nettverkslaboratorium. 

Evaluering 






DAT2950 Nettverk og sikkerhet 


2 1 vår Grm. 


Programmering og datakommunikasjon. 

Formål 

Gi en oversikt over grunnleggende prinsipper og teknologi for datasikkerhet. Gjennomgå sikkerhet 

i eksisterende systemer spesielt i forbindelse med bruk av Internett.

Innhold 

Generell sikkerhet av informasjonstjenester. Beskytte seg mot innbrudd i systemet. Viruser, 

worms. Kryptering. Sikkerhet i IP lag. IPSEC og brannmur. VPN. Systemer for kryptering av 

meldinger, generelt om virkemåten, kryptering av e-post, filer, verifisering av innhold og sikkerhet 

i forbindelse med signaturer. Autentisering, utveksling av nøkler. Digitale signaturer. Bruk av 

betalingstjenester på Internett. Sikkerhet av WWW-transaksjoner. 

Undervisning 


Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 



Dersom det er tilstrekkelig laboratorieplass og veilederkapasitet. 



DAT6000 Hovedprosjekt 


4 1 vår Grm. 



Formål 

Gi erfaring i gjennomføring av et større datateknisk prosjekt. 

Innhold 



omfatte andre områder, avhenger av veiledningskapasiteten. Prosjektet utformes så langt det er 

mulig slik at det kan gjennomføres og utprøves i bedrifter slik at erfaring med praktiskindustriell 


oppnås. 

Undervisning 

Selvstendig arbeid tilrettelagt med veiledning. 

Evaluering 



Dersom det er tilstrekkelig veilederkapasitet.



DAT6010 Hovedprosjekt 


6 1 vår Grm. 



Formål 

Gi erfaring i gjennomføring av et større datateknisk prosjekt. 

Innhold 




mulig slik at det kan gjennomføres og utprøves i bedrifter slik at erfaring med praktiskindustriell 


oppnås. 

Undervisning 


Evaluering 






ELE1220 Elektronikklab 



Formål 

Gi en introduksjon til høgskolens datainfrastruktur. Lære å kjenne høgskolens 

elektronikklaboratorium ved å gjennomføre konstruksjons- og programmeringsprosjekter. Bli kjent 

med medstudenter og lære å arbeide i team med dem. 

Innhold 

Bruk av datanett, e-post og Internett. Lage Internett-hjemmesider og MS-Word 

makroprogrammering. Introduksjon til elektriske kretser og digitalteknikk. Løse oppgaver i 

prosjektteam på 2-5 studenter og sette sammen og konfigurere en pc. Bygge en elektronisk enhet 

inklusive mekanisk innpakning, etsing, lodding og feilsøking på kretskort, beregne likninger og 

brenne PAL-kretser. Delta i konkurranseteam om å bygge og programmere LEGO-roboter som 

skal løse gitte oppgaver.

Undervisning 

Lab-en reserveres en dag pr. uke og disponeres etter prosjektgruppens ønsker. Forelesninger opptil 

2 t/u avhengig av behov. LEGO-prosjektet krever fysisk tilstedeværelse og samarbeid med de 

andre teammedlemmene. 

Litteratur 

Kompendium i digitalteknikk, PowerPoint-presentasjoner av enkelte temaer og utdelte 

veiledninger og bruksanvisninger. 

Eksamenskrav 

Godkjente øvingsoppgaver og prosjektledelse, rapporter og presentasjon. 

Evaluering 

Eksamen er bestått når obligatoriske øvinger og prosjektarbeid er godkjent. 


Ja. Privatister må være fysisk tilstede og samarbeide med medlemmene av prosjektteamet. 



ELE1230 Grunnleggende mikroprosessorteknikk 


2 1 vår Grm. 


Generell programmeringserfaring. 

Formål 

Gi en forståelse av maskinvareoppbygging, virkemåte og programmering av mikroprosessorer som 

komponent og i enkle styringsoppgaver. 

Innhold 

Tallsystemer. Negative tall. Oppbygging av CPU. Buser og tristate. Adressedekoding. Symbolsk 

adressering. Intel x86-arkitektur. Assemblyprogrammering. Betingede hopp. Stakk. Prosedyrer. 

Strukturert rogrammering, flytdiagram og pseudokoding. Avbruddspehandling. Multitasking. 

Enkle prosesser. Styring av LEGOsystemer. Bruk av utviklingssystem. 

Undervisning 

Forelesning 2 t/u, teoriøving 2 t/u, laboratorieøving 4 timer annenhver uke. 

Litteratur 

P.J. Johnsen: Mikroprosessorteknikk med Intel x86 prosessorer. 

Eksamenskrav 


Evaluering 



Dersom det er tilstrekkelig kapasitet i øvingsopplegget.



MAS8500 1 vkt. 



ELE1520 Digitalteknikk 


2 1 vår Grm. 


Grunnleggende mikroprosessor- og digitalteknikk. 

Formål 

Gi et grunnlag for analyse og syntese av synkrone og asynkrone digitale systemer, bli kjent med 

elementene i moderne datasystemer og vise metoder for utvikling av digitale systemer ved bruk av 

programmerbare logiske kretser. 

Innhold 

Logikkfamilier (teknologi) og støyegenskaper. Forenklingsmetoder. Asynkrone og synkrone 

systemer. Sekvenser, timing, klokking og tidskonflikter. Aritmetiske kretser. Tilstandsmaskiner. 

Hardware beskrivelse i HDL (Hardware Description Language). Bussystemer og I/O kretsdesign. 

Lavnivå kommunikasjon og handshake. Programmerbare logiske kretser. 

Undervisning 

Forelesning 2 t/u, øving 2 t/u, laboratorieøving, prosjekt 30 timer. 

Litteratur 

Brown, Vranesic: Fundamentals of Digital Logic with VMDL Design og 

http://fag.grm.hia.no/ELE1520. 

Eksamenskrav 


Evaluering 

Skriftlig eksamen, 3 timer teller 50 % og prosjektoppgave teller 50 %. Begge deler må bestås for å 

få bestått eksamen. 





ELE1530 Videregående mikroprosessorteknikk 



Anbefalte forkunnskaper

Grunnleggende mikroprosessorteknikk. 

Formål 

Gi innføring i oppbygging og programmering av styresystemer basert på mikrokontrollere. 

Innhold 

Styresystemer med mikrokontrollere. "Embedded computer systems". Programmering av 

mikroprosessorsystemer, assembly og høynivå (C). Programutviklingsverktøy: krysskompilator, 

assembler, lenker, biblioteker og "source level debugger". Parameteroverføring, 

stakkmanipulasjoner og indeksert adressering. Lageradministrasjon. Avbrudd og 

avbruddshåndtering. I/O-drivere og programmerbare I/O-kretser. Serieprotokoller. Grensesnitt 

sensorer-mikroprosessor og mikroprosessor-aktuatorer. 

Undervisning 

Forelesning 2 t/u, regne- og laboratorieøving 3 t/u. 

Litteratur 

Kompendier. Referansemanual. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






ELE2241 Elektriske kretser 1 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi et grunnlag i analyse av elektriske kretser og en innføring i operasjonsforsterkere. 

Innhold 

Elektriske størrelser og enheter. Kretselementer og strøm-spennings-karakteristikker. Kirchhoffs 

lover. Likestrøm og vekselstrøm. Transformerte (komplekse) størrelser. Viserdiagram. Impedans 

og admittans. Enkle nettverksteoremer. Transformatorer. Innføring i operasjonsforsterkere. Enkle 

forsterkere med OP-amper. Innføring i 3-fase system. Komponenter. 

Undervisning 

Forelesning 2 t/u, øving 2 t/u, laboratorieøving 4 timer annenhver uke. 

Litteratur 

J.W. Nilsson, S.A. Riedel: Electric Circuits, 6 ed. AW 1996. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






ELE2250 Elektriske kretser 2 




Elektriske kretser 1. 

Formål 

Gi praktiske kunnskaper i elektronikk og forståelse for hvordan beregninger på elektroniske og 

magnetiske kretser gjennomføres. 

Innhold 

Dioder. Transistorer. Operasjonsforsterkere. Enkle forsterkerelementer. Komparatorer. Elektrisk 

felt. Kapasitans og kondensatoren som kretselement. Magnetisk felt. Magnetiske kretser. 

Induksjon. Magnetisk energi og kraft. 

Undervisning 


Litteratur 

Se http://fag.grm.hia.no/ele2250/. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






ELE2340 Elektronikk 



Formål 

Gi forståelse av virkemåten til moderne halvlederkomponenter og hvordan de brukes i forskjellige 

kretsløsninger. Gi trening i prosjektarbeid og informasjonssøk.

Innhold 

Operasjonsforsterkere. Forsterkerteknikk. Filterteknikk. Oscillatorer. Møte mellom digital- og 

analogteknikk. Signaloverføring. Måleteknikk. Systemtenking. Faget fokuserer praktiske forhold 

som offset, forvrengning, båndbredde, slew rate og støy. 

Undervisning 

Forelesning, prosjektarbeid og nettundervisning 5 t/u. 

Litteratur 

P. Horowitz, W. Hill: The Art of Electronics. 

Eksamenskrav 

Godkjent prosjektarbeid. 

Evaluering 

Skriftlig eksamen, 3 timer (50 %) og prosjektoppgave (50 %). Begge deler må bestås for å få 

bestått eksamen. 





ELE3100 Teleteknikk 


2 1 vår Grm. 


Elektriske kretser 

Formål 

Gi innføring i grunnleggende prinsipper i telekommunikasjon. 

Innhold 

Transmisjonslinjeteori. Fiberoptisk kommunikasjon. Overføringskapasitet. 

Modulasjon/demodulasjon. Tidsdelt multipleksing. Digital transmisjon, Datakommunikasjon. 

Undervisning 


Litteratur 

Bateman, Andy: Digital Communications, Addison Wesley Longman, 1998. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






ELE3202 Digital signalbehandling 




Elektroteknikk. 

Formål 

Gi kunnskaper om generelle grunnleggende prinsipper, teorier og teknikker som anvendes i digital 

signalbehandling. 

Innhold 

Sampling, A/D og D/A konvertering. DFT, IDFT og FFT. Vindusfunksjoner. Korrelasjon og 

folding. Z og invers Z transformasjon. Egenskaper ved og anvendelser av Z transformen. 

Transferfunksjoner. Poler og nullpunkter. Impuls og frekvensrespons. Digitale filtre (FIR og IIR), 

egenskaper og strukturer. FIR-filterdesign etter vindusmetoden, IIR-filterdesign etter 

polnullpunktplassering og etter bilineær transformasjonsmetoden. Multiratesignalprossesering, 

desimering og interpolering og eksempler på effektive realiseringer. 

Undervisning 


Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 






ELE3300 Lineære systemer 



Formål 

Gi teoretiske kunnskaper og metodelære for regulering av dynamiske systemer og vise enkle 

praktiske anvendelser for reguleringsteknikken. 

Innhold

Statisk og dynamisk modellering av termiske, mekaniske, elektriske og massesystemer. Negativ 

tilbakekobling, blokkdiagrammer og blokkdiagramanalyse. Matematisk grunnlag for 

reguleringsteknikken. Standard transferfunksjoner, dynamisk analyse, nullpunkt og poler. 

Frekvensresponsmetoder og standard former. Regulering av 1. og 2. ordenssystemer. 

Undervisning 


Litteratur 

F. Haugen: Regulering av dynamiske systemer. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






ELE4313 Sanntidssystemer 




Videregående mikroprosessorteknikk. 

Formål 

Gi innføring i beskrivelse og implementering av sanntidssystemer. 

Innhold 

Eksempler på sanntidssystemer. "Embedded Computer Systems". Språk for 

sanntidsprogrammering. Administrasjon av sanntidsaktiviteter. Multiprogrammering (multi 

tasking). Sanntidsoperativsystemers funksjon og anvendelser. The Spesification and Description 

Language (SDL). Beskrivelse av sanntidssystemer ved hjelp av SDL. Koding av program for 

sanntidssystemer beskrevet i SDL i programmeringsspråket C. 

Undervisning 


Litteratur 

R. Bræk, Ø. Haugen: Engineering Real Time Systems. Kompendium. Diverse datablader. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






ELE5101 Instrumenteringsteknikk og EMC 


2 1 vår Grm. 


Elektriske kretser. 

Formål 

Gi kunnskaper i måleprinsipper, signalomforming og signalbehandling i instrumentering av 

prosesser og prosessavsnitt. 

Innhold 

Måleprinsipper for kraft, moment, posisjon, hastighet, akselerasjon, temperatur, trykk, mengde og 

nivå. Måleverdiomformere, signalbehandling og signaloverføring. Pådragsorganer, 

automatiseringsutstyr og kabling av automatiseringskomponenter. Teknisk sikkerhet i 

prosessanlegg. Instrumenteringssystemer, PLS, virtuell instrumentering, prosjektering og 

dokumentasjon. EMC: Det elektromagnetiske miljø, koblingsveier for elstøy, 

konstruksjonsprinsipper og beskyttelsestiltak for å oppfylle EMC-krav og forskrifter. En 

gjennomgående prosjektdel innenfor elektro- og automatiseringsområdet som i hovedsak er hentet 

fra industrien. EMC-problematikken skal inngå som en integrert del av instrumenteringsteknikken. 

Forelesninger er temabasert og øvinger er prosjektbasert. 

Undervisning 

Forelesning 4 t/u, øving etter behov og prosjektarbeid til eksamen i mars. 

Litteratur 

O.A. Olsen: Instrumenteringsteknikk. Kompendier. F. Wiesler: EMC Teknik. 

Eksamenskrav 

Godkjent prosjektarbeid. 

Evaluering 






ELE6401 Hovedprosjekt 


6 1 vår Grm. 



Formål 

Gi erfaring i gjennomføring av et større elektroteknisk prosjekt. 

Innhold 






oppnås. 

Undervisning 


Evaluering 






ELE7343 Høgspenningsteknikk 



Formål 

Gi kunnskaper om høyspenningsanlegg og driftsegenskaper til utstyr som brukes i slike anlegg, 

samt de elektriske påkjenninger slikt utstyr vil bli kunne bli påtrykt. 

Innhold 

Elektrostatikk. Ledningsevne og gjennomslag i ulike isolasjonsmaterialer (væske-, gass-, faste 

isolasjonsmaterialer). Partielle utladninger. Ulike typer overspenninger. Vandrebølger. 

Isolasjonskoordinering. Overspenningsbeskyttelse. Brytning av strøm. Brytere. Gassisolerte 

systemer. 

Undervisning 


Litteratur 

O.V. Thorsen, M. Dalva: Høyspenningsteknikk. 

Evaluering 



Ja. 

Ansvarlig avdeling


ELE7351 Kraftelektronikk 



Formål 

Gi oversikt over kraftelektronikkens prinsipper, bruksområder og utviklingstendenser og analyse 

og dimensjonering av kraftelektroniske systemer. 

Innhold 

Praktiske komponentegenskaper. Likeretterkoplinger. Vekselrettere: Nettstyrte, laststyrte og 

egenstyrte. Likespenningsomformere. Vekselspenninsstyringer. Traksjon. Høyspent 

likestrømsoverføring. Avbruddsfrie strømforsyninger. Tilbakevirkning på nettet. Pålitelighet. Støy. 

Drivkretser for stepmotorer og børsteløse DC- og AC-motorer. 

Undervisning 


Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 






EN-0600 Engelsk kommunikasjon 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi oppfrisking av kunnskapene i engelsk fra videregående skole. Studentene skal også bli kjent 

med sentrale aspekter av kultur- og samfunnsliv i Storbritannia og USA. Faget er særlig viktig for 

studenter som tar sikte på utveksling eller senere studier i Storbritannia eller USA. 

Innhold 

Diskusjoner, gruppesamtaler, tidskrifts- og avisartikler om aktuelle emner. Generell gramatikk og 

uttaletrening. Muntlige presentasjoner. 

Undervisning 

Forelesninger og øving, totalt 4 t/u. Adgangsbegrensning: Maksimalt 24 studenter i en 

undervisningsgruppe.

Litteratur 


Eksamenskrav 

Minst 75 % oppmøte til timene. En (1) muntlig presentasjon. 

Evaluering 

Muntlig eksamen. 


Dersom undervisningsgruppen ikke er fylt opp. Maksimalt 24 studenter. 



ENE4605 Energilab og fornybar energi 



Formål 

Lære å observere og måle størrelser knyttet til energi og energiomvandling gjennom 

laboratoriearbeid. Gi grunnleggende kunnskap om energi og de deler av fysikken og kjemien som 

omhandler produksjon og bruk av energi. Gi innføring i og kunnskap om fornybare energikilder. 

Innhold 

En serie laboratorieoppgaver hvor energi og bruk av energi er hovedtema. Energiomvandling, 

transport av energi, målenøyaktighet og statistisk behandling av måleserier er viktige deler av 

kurset. Ekskursjoner til bedrifter i distriktet. Gjennomgang av de fornybare energikildene: Termisk 

solenergi, solceller, vindkraft, bølgeenergi, bioenergi, osmose og vannkraft. Belyse problemet med 

transport og lagring av energi. 

Undervisning 

Forelesning 1 t/u, laboratorieøvinger 4 t/u i høstsemesteret. Forelesning 3 t/u, øving 2 t/u i 

vårsemesteret. 

Litteratur 

Kompendium. Nye fornybare energikilder. 

Eksamenskrav 

Godkjente øvingsoppgaver og ekskursjoner. 

Evaluering 






ENE4625 Elektrokjemisk energiomvandling


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi det elektrokjemiske grunnlaget for elektrolyse og elektrokjemisk energi i omvandling. 

Innhold 

Termodynamisk grunnlag. Elektrodekinetikk. Hydrogenteknologi. Brenselceller og batterier. 

Elektrokatalyse og hydrogenelektrolyse. 

Undervisning 

Forelesning, øving og laboratorieøving 5 t/u. 

Litteratur 

P.W. Atkins: Physical Chemistry. Utdelt materiale. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






ENE4645 Energiomvandling 



Formål 

Gi en grundig forståelse av de ulike energiformer, deres egenskaper og hvorledes de omvandles. 

Innhold 

Gjennomgang av de fundamentale energiformer, slik som mekanisk energi, elektrisk- og 

elektromagnetisk energi, kjemisk energi, termisk energi, strålingsenergi og kjerneenergi. Gi en 

forståelse for de lover og teorier som gjelder ved overgang fra en energiform til en annen. 

Undervisning 

Forelesning 3 t/u, regne og laboratorieøvinger 2 t/u. 

Litteratur 

A.W. Culp: Principles of Energy Conversion. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






ENE4655 Termiske energisystemer 


4 1 vår Grm. 

Formål 

Gi bred innføring i kraft-, varme-, kulde- og klimaanlegg, som er basert på el, olje, gass og 

biomasse som energiforsyning. 

Innhold 

Systemløsninger og termodynamisk grunnlag for kraft-, varme- og kuldeproduksjon, samt 

varmedistribusjon. Beregning av rør- og kanalsystemer. Pumper og ventilatorer. Varmevekslere. 

Varmepumper og kjølemaskiner. Kapasitetsbergninger. Energikilder, termisk stråling og 

varmeoverføring i kjeler, kjel- og fyringsteknikk, forbrenning, pyrolyse og forgasning av biomasse, 

biomassebaserte brennstoffer til forbrenningsmotorer. 

Undervisning 

Forelesninger, øvinger og laboratoriearbeid til eksamen i mars. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 






ENE5110 Energiplanlegging 




Grunnleggende kunnskaper om ulike former for fornybar energi. 

Formål 

Gi forståelse for planlegging og styring av energibruk i private og offentlige bygninger og hvordan 

dette kan utføres. 

Innhold

Ulike løsninger og naturlige, økonomiske og politiske rammebetingelser når det gjelder bruk av 

energi i private og offentlige bygninger. Periodiske variasjoner når det gjelder pris og tilgang på 

energi. Energiplaner og varmeplaner. Energiledelse og energioppfølging. Effektivisering av 

energibruken og nye løsninger. 

Undervisning 

Forelesning, øving og prosjektarbeid 5 t/u. 

Litteratur 


Evaluering 



Ja. 



ENE5120 Energioptimalisering 



Formål 

Gi et grunnlag for teknisk og økonomisk optimalisering ved produksjon av energi. 

Innhold 

Modeller for optimal innvestering, drift og vedlikehold. Modeller for optimal produksjon av 

vannkraft ved en gitt kapasitet. Modeller for økonomisk optimal utbygging av et vassdrag. Statlige 

reguleringer av elmarkedet og virkningen av disse. 

Undervisning 

Forelesning og øving 5 t/u. 

Litteratur 


Evaluering 



Ja. 



ENE5130 Energihandel 


2 1 høst Grm.

Formål 

Gi en forståelse av energimarkedet og de ulike produkter som omsettes i energirelaterte markeder 

nasjonalt og internasjonalt. Lære hvordan disse markedene fungerer. 

Innhold 

Grunnleggende markedsøkonomi. Døgn- og sesongsvingninger i kraftmarkedet. Det nordiske 

kraftmarkedet. Prisfastsettelsen på energi. Spotmarkedet, futures og forwards. Den nordiske 

energibørsen. Anvendelse av modeller for beslutningsstøtte i energihandel. Prisscenarier. Enkelte 

lands og EUs rolle i energimarkedet. Internasjonal energihandel. 

Undervisning 


Litteratur 


Evaluering 



Ja. 



ENE6400 Hovedprosjekt 


6 1 vår Grm. 



Formål 

Gi erfaring i gjennomføring av et større energiteknisk prosjekt. 

Innhold 






oppnås. 

Undervisning 


Evaluering 



Dersom det er tilstrekkelig veilederkapasitet.



ENE6401 Prosjekt 


4 1 vår Grm. 

Formål 

Anvende teoretiske kunnskaper i praktisk sammenheng, eller gi fordypning i et emne tilknyttet 

studiet. 

Innhold 

Temaområde og problemstilling velges av studenten(e) under veiledning. Studentene skal selv 

avgrense problemstillingen, planlegge gjennomføring, velge arbeidsmetode, etablere et teoretisk 

grunnlag og fremskaffe det nødvendige datamateriale. Prosjektet velges fortrinnsvis innenfor 

studiets hovedfordypningsområder. I hvilken grad prosjektoppgaver kan omfatte andre områder, 

avhengiger av veiledningskapasiteten. Prosjektet utformes så langt det er mulig slik at det kan 

gjennomføres og utprøves i bedrifter slik erfaring med praktisk-industriell anvendelse av de 

teoretiske kunnskaper, og et innblikk i industriens behov på dette området oppnås. 

Undervisning 

Faglig veiledning etter behov og selvstendig arbeid. 

Evaluering 






ENE7300 Elektriske anlegg og maskiner 



Formål 

Innføring om elkrafttekniske begreper og kunnskap om oppbygging og analyse av kraftsystemer i 

stasjonær tilstand. Gi kunnskaper om elektriske anlegg og elektriske maskiner. 

Innhold 

Elektrisk energiforsyning: Produksjon av elenergi: Vannkraft og varmekraft. 3-fase. Prinsipp og 

begreper. Overførings- og fordelingssystemer. Beregninger av spenninger og effektflyt i 

elkraftnett. Sikringer og kortslutningsstrømmer. Kortslutningskrefter. Symmetriske komponenter. 

Kabeloppvarming, I2t-begrepet. Jording og berøringsspenning. Selektivitet. Likestrømmaskiner, 

Synkronmaskinen, Asynkrone maskiner. Transformatorer. En- og trefase likerettere. Stepmotorer. 

BLDC- og BLAC-motorer. 

Undervisning 

Forelesning 3 t/u, øving 1 t/u, laboratorieøving 1 t/u.

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 






ENE7310 Vannkraftanlegg 



Formål 

Gi en introduksjon til de elementer av hydraulikk og hydrologi som brukes ved dimensjonering av 

vannkraftverk. Beskrivelse av anleggsdeler og arrangementer ved vannkraftverk. 

Innhold 

Hydraulikk: Vannets egenskaper, energilikning, kontinuitetslikning, impulssatsen, rørstrømning, 

kanalstrømning, trykkstøt og fordelingsbasseng. Hydrologi: Hydrologisk kretsløp, vannbalanse og 

målemetoder. Hydrologiske modeller, teknisk-økonomisk analyse. Flomberegninger. 

Vannkraftanlegg : Typer og systemer av vannkraftverk, dammer, flomløp, tappearrangementer, 

tunneler og turbiner. 

Undervisning 


Litteratur 

Kompendium. 

Evaluering 



Ja. 



FK0131 Matematikk oppgradering 1 


0 1 sommersemester sommer Grm. 


Matematikk fra grunnkurs på allmenfag i videregående skole, modul A.

Formål 

Gi grunnlag for matematikk oppgradering 2 og matematikk grunnkurs. 

Innhold 

Algebra, likninger og ulikheter, trigonometri, logaritmer, eksponentialfunksjoner, grenseverdier, 

derivasjon og integralregning. 

Undervisning 

Sommerundervisning 5 dager per uke. 2 timer forelesning og 4 timer 

regneøvelse/oppgavegjennomgang per dag. 

Litteratur 

Oldervoll, Orskaug, Vaaje: Sinus 2MX grunnbok og coSinus 2MX oppgavesamling, Cappelen. 

Evaluering 

Skriftlig eksamen, 3 timer. Bestått/ikke bestått. 


Nei. 



FK0141 Fysikk oppgradering 



Formål 

Oppfylle opptakskrav til ingeniørutdanning og gi nødvendig fysikkgrunnlag for 

ingeniørutdanningen. 

Innhold 

Lys, bølger, bevegelse, størrelser, krefter, elektrisitetslære, energi, termofysikk, trykk, atom – og 

kjernefysikk. 

Undervisning 

Forelesning 2 t/u, regneøving 2 t/u. 

Litteratur 

Kompendier. Jerstad, Sletbak: Rom, stoff, tid 2FY, Cappelen. 

Evaluering 



Nei. 



FK0151 Matematikk oppgradering 2 




Matematikk fra grunnkurs på allmenfag i videregående skole, modul A og matematikk 

oppgradering 1. 

Formål 

Gi grunnlag for matematikk grunnkurs. 

Innhold 

Vektorer, eksponential- og logaritmefunksjoner, integrasjonsmetoder, enkle differensiallikninger 

og kjeglesnitt. 

Undervisning 

Forelesning 2 t/u, regneøving 4 t/u. 

Litteratur 

Oldervoll, Orskaug, Vaaje: Sinus 3MX grunnbok og coSinus 3MX oppgavesamling, Cappelen. 

Evaluering 



Nei. 



FYS0340 Fysikk 


2 1 vår Grm. 


2FY. 

Formål 

Gi en grundig innføring i sentrale emner i fysikk for ingeniørutdanning. 

Innhold 

Mekanikk: Vektorer. Bevegelse i to og tre dimensjoner. Definisjon av hastighet og akselerasjon. 

Newtons lover med anvendelser. Massesenter. Energibegrepet, arbeid og effekt. Vinkelhastighet 

og vinkelakselerasjon. Rotasjon med konstant vinkelakselerasjon. Rotasjonsenergi. 

Treghetsmoment. Parallellakseteoremet. Momentloven. Rotasjon rundt bevegelig akse. Arbeid og 

effekt ved rotasjon. Spinnloven. Svingninger og bølger: Enkel harmonisk bevegelse med 

anvendelser. Svingninger, udempede, dempede, tvungne, resonans. Mekaniske bølger. Bølgefart. 

Energi i bølger. Stående bølger. Lydbølger. Elektromagnetisme: Innføring i elektromagnetiske felt. 

Svingekretser. Amperes lov. Forskyvningsstrøm. Faradays induksjonslov. Sinusformet bølge. 

Energi og bevegelsesmengde. Strålingstrykk. Elektromagnetiske bølger i stoffer. Stående bølger. 

Lys. Refraksjon, diffraksjon.

Undervisning 

Forelesning 4 t/u, fellesøving 2 t/u, laboratorieøving 16 timer. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 






IKT1200 Modellering og simulering 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi innføring i sentrale emner i modellering og simulering med vekt på systemdynamikk og 

anvendelser i IKT. 

Innhold 

Kontinuerlig tidssimulering. Feedback-forsinkelser. Ikke-lineære systemer. Dynamisk 

kompleksitet. Systemtenking. Prediksjon. Organisasjonslæring. Modellering med stock and flow 

diagrammer. Avansert modellering med tabeller og komodeller. Kopling til eksterne applikasjoner 

med dataset (Excel, databaser). Modelleringsmetodologi. Gruppemodellering. Modell testing og 

validering. Sensitivitetsanalyse. Anvendelser på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 

Undervisning 

Forelesning og øving, 5 t/u. 

Litteratur 

Se http://fag.grm.hia.no/ikt1200. 

Eksamenskrav 

Fem obligatoriske gruppeøvinger må være godkjent. 

Evaluering 

Prosjektarbeid i grupper på 2-3 studenter. 





IKT1300 Formelle metoder 



Formål 

Gi forståelse av grunnleggende prinsipper, metoder og teknikker for spesifikasjon, analyse og 

design av komplekse distribuerte systemer og sette fokus på bruk av formelle metoder i 

systemutvikling med vekt på kvalitetssikring. 

Innhold 

Metoder for analyse, spesifikasjon og modellering. Validering av modeller. Korrekthet av krav. 

Formelle modeller og systemdesign. "Finite model checking". 

Undervisning 

Forelesning og laboratorieøving, 5 t/u. 

Litteratur 

Se http://fag.grm.hia.no/ikt1300/. 

Evaluering 

Prosjekt. 





IKT2103 Formidlingsteknologi 



Formål 

Lære teknikker for å presentere budskap og formidle kunnskap via nettet. Prosjektbasert 

undervisning hvor organisering og fordeling av 

arbeidsoppgaver er vesentlige elementer. Faget fokuserer på bruk av 

teknologi for tilgjengelighet til informasjon uavhengig av teknisk platform 

og for nedbygging av funksjonshemmende barriærer. Faget samspiller med 

OR-4150 kommunikasjon og samarbeid. 

Innhold 

Webteknikker, video, lyd og formidlingsteknikker. 

Undervisning 

Prosjektarbeid i grupper med veiledning. 

Litteratur 


Evaluering 

Prosjektarbeid.





IKT2150 Objektorientert systemutvikling 




Noe erfaring i programmering. 

Formål 

Gi forståelse for hvordan objektorienterte prinsipper brukes ved utvikling av programsystemer. Gi 

en forståelse av hvordan UML kan brukes ved spesifikasjon, konstruksjon, visualisering og 

dokumentasjon av objektorienterte datasystemer. Gi erfaring i bruk av Java som 

programmeringsspråk. Gi forståelse av en eller flere systemutviklingsmetoder. Gi en forståelse av 

hvordan programkode kan genereres ut fra UML-diagrammer (klassediagram). 

Innhold 

Diverse diagramtyper fra UML vil bli gjennomgått, f.eks. Use Case, aktivitets, klasse og sekvens. 

Introduksjon til en eller flere systemutviklingsmetoder. Introduksjon til et software design verktøy. 

Java vil bli brukt ved implementasjon. 

Undervisning 

Forelesning 2-4 t/u, laboratorieøving 3 t/u. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 








IKT2200 Datakommunikasjon, videregående 


4 1 vår Grm.

Formål 

Gi forståelse for hvordan datakommunikasjon anvendes i distribuerte systemer (prinsipper, 

begreper og moduler innenfor kommunikasjonsprotokoller, nettverksprogramvare og 

nettverksarkitekturer) og en helhetlig tilnærming av oppgavene relatert til konstruksjon av 

dynamiske informasjonsnettverk. 

Innhold 

Grunnleggende nettverksbegreper og prinsipper, protokollimplementasjon og ytelse, direkte 

konnektivitet mellom endesystemer, pakkesvitsjing, sammenkopling av nettverk, ende-til-ende 

kommunikasjon: Protokoller og data, metningskontroll, ressursreservering, høyhastighetsnettverk. 

Konkrete eksempler fokuserer primært på Internett og Internett-protokoller. 

Undervisning 

Forelesning og øving, 8 t/u. 

Litteratur 

L.L. Peterson, B.S. Davie: Computer Networks, a System Approach. Morgan Kaufman Publishers, 

second edition ISBN 1-55860-514-2. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






IKT2315 Signaleringsprotokoller og mobilitet 



Formål 

Gi kunnskap i og oversikt over oppbygging av og funksjonalitet i signaleringsprotokoller. Det 

legges særlig vekt på signaleringsbehov i mobile telekommunikasjonssystemer. Undervisningen 

bygger i stor grad på systemuavhengige teorier og prinsipper. En viktig del av kurset vil allikevel 

bygge på konkrete eksempler fra signaleringssystem nummer 7, GSM og Mobile IP. 

Innhold 

OSI Referansemodell, grunnleggende mobilitetsbegreper, tradisjonelle cellulære systemer (med 

stor vekt på GSM), informasjonsrepresentasjon kodingsprinsipper (ASN1 og XDR), 

deterministiske tilstandsmaskiner, ACID egenskaper, Signaleringssystem nr.7, prinsipper for 

mobilitetshåndtering, moderne cellulære systemer (GPRS/UMTS), Mobile IP, sikkerhetsbehov i 

mobile systemer, håndtering av tid (bruk av timere, sanntidsmodell). 

Undervisning 


Litteratur


Eksamenskrav 


Evaluering 






IKT2320 Mobilradiokommunikasjon 



Formål 

Gi kunnskap i signal- og systemanalyse for analyse av mobile radiokommunikasjonssystemer, gi 

en introduksjon til RF- og digital prosessering i moderne radiokommunikasjonssystemer gi et solid 

grunnlag i prinsippene for mobil radiokommunikasjon og gi kjennskap til ulike terrestriske- og 

satellittbaserte systemer for mobil radiokommunikasjon. 

Innhold 

Stokastiske og deterministiske signaler, transmisjonsbegreper, cellulær radio, kapasitet i cellulære 

system og enkel trafikkteori, bølgeutbredelse, kanalmodeller, aksessmetoder, modulasjon, 

kanalkoding, satelittsystemer, GSM og andre terrestriske systemer. 

Undervisning 

Forelesning, øving og laboratoriearbeid. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 






IKT2335 Åpne distribuerte systemer 


4 2 vår Grm.


Tilsvarende klient/tjener-programmering og databaser 2. Forutsetter kjennskap til Java. 

Formål 

Gi en innføring i arkitektur og prinsipper for åpne, distribuerte systemer. 

Innhold 

Innføring i fundamentale prinsipper for distribuerte system: Hva, hvorfor, interaksjonsmodeller, 

navngiving og trading, tråder, samtidighet, synkronisering, tidsordning, feiltoleranse, ytelse, 

sikkerhet, konsensus, distribuerte transaksjoner, replikasjon. Innføring i prinsipper for åpne 

system. Problemet med heterogenitet. Objektorientert abstraksjon og modellering, komponent 

arkitekturer. Objektorienterte databasesystem. Arkitektur for åpen distribuert prosessering: ISO 

Referanse modell for åpen distribuert prosessering (RM-ODP), konkrete standarder som CORBA, 

DCOM etc. 

Gi praktisk øvelse i design og programmering av åpne/distribuerte applikasjoner (innenfor rammen 

av RM ODP og CORBA),samt et innblikk i noen aktuelle problemstillinger i design av 

middleware. 

Undervisning 

Forelesning 4 t/u, laboratorie-/øvingsoppgaver 4-5 t/u. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 






IKT2340 Åpne distribuerte systemer, seminar 




Distribuerte og åpne system. 

Formål 

Gi en fordypning i utvalgte tema innenfor åpne distribuerte systemer, databaser, software 

engineering og komponentbasert utvikling. 

Innhold 

Del 1: En innføring i et sett med aktuelle avanserte tema innenfor de nevnte områdene, f.eks. 

mobilitet, sikkerhet, feiltoleranse, distribuert multimedia/tjenestekvalitet, modellering og design av 

system og mellomvare. Del 2: Enkeltvis eller i små grupper fordyper studentene seg i et selvvalgt 

tema som godkjennes av faglærer og som skal være basert på et av de de foreleste tema.

Studentenes arbeid skal resultere i en skriftlig rapport (paper) og en muntlig presentasjon 

(forelesning). 

Undervisning 

Forelesninger og seminarundervisning, laboratorieøvinger, selvstudium og veiledning i forbindelse 

med fordypningstema. 

Litteratur 

Del 1 opplyses ved semesterstart, del 2 spesifiseres av student og godkjennes av faglærer. 

Eksamenskrav 

Godkjente øvingsoppgaver. Godkjent selvvalgt pensum. 

Evaluering 

Rapport om selvvalgt tema inngår i evalueringen. Muntlig eksamen (eventuelt skriftlig hvis mange 

deltagere). Opplyses ved semesterstart. 





IKT4100 Informasjonsledelse 


4 1 vår Grm. 

Formål 

Gi oversikt over aktuell teori om informasjonsbehandling og informasjonssystemer i 

organisasjoner som skal kunne utgjøre et analytisk rammeverk både for videre arbeid med IT i 

studiet og senere i yrkeslivet og vise sammenhengen mellom den aktuelle teori og applikasjoner, 

eller aktuelle empiriske problemstillinger. 

Innhold 

Fire emner: Individuell informasjonsbehandling, organisasjoners informasjonsbehandling, 

innføring av IT i organisasjoner og emnet IT og strategi. I hver del presenteres aktuell teori på 

emnet. I tillegg knyttes hvert emne til aktuelle applikasjoner eller aktuelle empiriske 

problemstillinger. Utdypet beskrivelse finnes på: http://fag.grm.hia.no/ikt4100. 

Undervisning 

Forelesning, laboratorieøving og individuell veiledning og bedriftsbesøk. 

Litteratur 

G.E. Christensen, S.E. Grønland, L.B. Methlie, (1999). Informasjonsteknologi: Strategi, 

organisasjon, styring. Oslo: Bedriftsøkonomens forlag. 3. utgave. Artikkelsamling, se 

http://fag.grm.hia.no/ikt4100. 

Eksamenskrav 


Evaluering 

Skriftlig arbeidsnotat.




IND4500 4 vkt. 



IKT4200 Koordineringsteknologi 



Formål 

Heve evnen til å utvikle, anvende og innføre koordineringsteknologi i organisasjoner. Målet 

avgrenses og underbygges å gi en innføring i koordineringsteori med fokus på kunnskapsintensivt 

arbeid. En oversikt over "state of the art" teknologi og grundig innføring i utvikling og bruk av 

utvalgt teknologi. Problemløsning med anvendelse av teori og teknologi. 

Innhold 

Emnet består av tre integrerte elementer: teori, teknologi og problemløsning. Teori: Introduksjon. 

Koordineringsteori. Koordinering av kunnskapsarbeid. Distribuert samarbeid. Møtestøtte. 

Organisasjonsmodellering. Arbeidsflyt og prosessmodellering. Teknologi innføring. 

Endringsprosesser og prosessforbedring. Teknologi: Oversikt over og innsikt i forskjellige typer av 

samarbeidsteknologier. Grundig innføring i utvikling og bruk av utvalgte teknologier. Fordypning i 

en teknologi ved selvstudie i grupper. Problemløsing: Studentene velger et koordineringsproblem 

hvor teknologi antas å inngå i en prosessforbedring. Problemet skal analyseres med basis i teori. 

Relasjon til teknologisk løsning skal diskuteres. Skisse til løsning med prototype av 

teknologiløsning skal inngå i besvarelsen. 

Undervisning 

Forelesning, gruppearbeid og øving. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 

Gruppeoppgave. 





IKT4550 Innføring i og praktisk bruk av IKT 


Sted

5 1 høst Nett. 

Formål 

Gi grunnlag for å anvende brukertilpassede systemløsninger og programpakker og det fokuseres på 

gevinstrealisering og forutsetninger for å realisere gevinster. 

Innhold 

Grunnleggende om informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Telekommunikasjon og nettverk. 

Databaser. Studiet omfatter videre konsepter for helse- og sosialsektorens administrative systemer 

og kontorstøttesystemer, datakommunikasjon og nettverk. Praktisk bruk av pc-utstyr og 

programvare. 

Undervisning 

Nettbasert med to ukesamlinger. 

Litteratur 

Nettbasert. 

Evaluering 



Nei. 


Teknologi, helse- og idrett. 

IKT4650 Systemutvikling og effektivisering med IKT som hjelpemiddel 


5 1 vår Nett. 

Formål 

Gi grunnlag for forståelse av sammenhengen mellom informasjonsteknologien og organisasjoner 

og hvordan systemutviklingsarbeidet er med på å påvirke IKT-systemer i helse- og sosialsektoren. 

Spesielt legges det vekt på studier av de systemer som i dag brukes, og hvilken betydning disse har 

i praksis. Gi et grunnlag for deltagelse i prosjekter for innføring av IKT i helse- og sosialsektoren, 

kunnskaper om bruk av IKT i helse- og sosialsektoren og ferdigheter i bruk av standard 

programvare. 

Innhold 

Metoder for IKT strategier i helse- og sosialsektoren. Informasjonssystemer og systemutvikling. 

Evaluering av informasjonssystemer i helse- og sosialsektoren. Prosjektstyring med eksempler fra 

helse- og sosialsektoren. 

Undervisning 


Litteratur 

Nettbasert. 

Evaluering 

Individuell skriftlig oppgave i form at et case.


Nei. 


Teknologi, helse- og idrett, økonomi- og samfunnsfag. 

IKT6400 Hovedoppgave 


10 1 vår Grm. 


Se avsnittet om hovedprosjekt i beskrivelsen av sivilingeniørutdanning. 

Formål 

Gi en selvstendig fordypning innenfor et sentralt fagområde i studiet. 

Innhold 

Et selvstendig arbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet. Arbeidet skal ha preg av forskning, 

oppgaven må ha elementer av ny kunnskap eller nye metoder. Rene prosjekterings-, utviklings-, 

programmeringsoppgaver bør unnges. Normalt gjennomføres en forstudie med omfang på ca. 2 

vekttall. Forstudien kan være litteratursøk, innledende undersøkelser, kartlegging av status på 

området eller intensiv opplæring i aktuelle metoder og teknikker. Oppgaven skal besvares med en 

rapport som beskriver problemet, resultater og arbeidet. Prototyper og/eller andre produkter som er 

utviklet kan inngå som en del av besvarelsen. Oppgaven skal også presenteres muntlig. 

Undervisning 

Selvstendig arbeid. Faglærer skal være tilgjengelig for jevnlige konsultasjoner. 

Litteratur 

Velges i samarbeid med faglærer. 

Eksamenskrav 

Eksamen i alle fag fra 7. og 8. semester må være bestått. Kandidaten må ha møtt til eksamen for 

fag i 9. semester. 

Evaluering 

Skriftlig rapport, eventuelle produkter og prototyper som inngår i oppgaven og muntlig 

presentasjon. 


Nei. 



IKT7000 Kryptografi og informasjonssikkerhet 


4 1 høst/vår Grm. 

Formål

Gi en grundig forståelse av prinsipper og teknologi brukt for å realisere sikkerhetstjenester basert 

på kryptografi i dagens IKT-systemer. 

Innhold 

Det fundamentale i dagens og i klassisk kryptografi og dens anvendelse i informasjons- og 

kommunikasjonstjenester. Sentrale begrep er: confidentiality, integrity, authentication og nonrepudiation. 

Nye ideer i kryptografi, som threshold kryptografi og zero-knowledge protokoller, 

som gjør det mulig og effektivt finne løsninger på problemer som digital signature, electronic cash, 

key exchange og access control etc. Styrken til dagens chiffere og chifferenes implementasjoner 

analyseres, og de best kjente kryptoanalytiske teknikker brukt for å bryte sikkerhetssystemer 

diskuteres. De mest populære implementasjonene av kryptografiske algoritmer og protokoller som 

er i bruk på Internett, som inkluderer systemer for beskyttelse av elektronisk post, sikker WWW og 

elektroniske betalings protokoller. 

Undervisning 

Forelesninger, kollokvia, selvstudium. Emnet kan undervises på engelsk. 

Litteratur 

W. Stallings: Cryptography and Network Security: Principles and Practice, 2nd ed., Prentice Hall, 

Upper Saddle River, 1999. A.J. Menezes, P.C. van Oorschot, S.A. Vanstone: Handbook of Applied 

Cryptography, CRC Press, Inc., Boca Raton, 1996. 

I tillegg ska 

Evaluering 

Muntlig eksamen, rapport. Vekting avgjøres ved semesterstart. 


Nei. Dr.grads emne. 



IKT7010 Forskningsmetode i studier av teknologi og samfunn 




Metodekunnskap tilsvarende hovedfags- eller sivilingeniøreksamen i tekniske fag (ingeniørfag). 

Formål 

Gi en innføring i det vitenskapsteoretiske grunnlaget for og relevante forskningsmetoder i studier 

av teknologi og samfunn. Det skal gjøre kandidatene i stand til å foreta begrunnede valg av 

problemstilling, teorigrunnlag, forskningsopplegg, målemetoder og analysemetoder i slike studier. 

Det skal også gi en praktisk innføring i bruken av litteratur og i arbeidet med å rapportere 

forskningsresultater i avhandlinger og vitenskapelige artikler. 

Innhold 

Delen i vitenskapsteori gir en grunnleggende innføring i relevant vitenskapsteori i studier av 

teknologi og samfunn. Det gir en innføring i grunnleggende prinsipper for vitenskapelig arbeid og 

drøfter også forskningsetiske spørsmål. Delen i forskningsmetode gir en grunnleggende innføring i 

forskningsmetodikk på doktorgradsnivå. Hovedvekten ligger på beskrivende og eksperimentell 

forskningsmetodikk, men også prinsipper i utviklingsforskning diskuteres. Gir kandidaten praktisk

erfaring med problembearbeiding, litteratursøk, teorivalg, design av forskningsopplegg, valg og 

utvikling av mål, samt analyse og rapportering av resultater gjennom arbeidet med et ”kurspaper”. 

Vitenskapsteori og forsknings- og teknologietikk: Induksjon, falsifikasjon og hypotetisk-deduktiv 

metode. Teoriavhengig observasjon og Duhem-Quine-holisme. 

Forskningsprogram og Kuhns paradigmeteori. Rasjonalisme, relativisme, objektivisme, 

instrumentalisme. Feuerabend og metodefrihet. 

Praktisk etikk for forskning og teknologi. 

Forskningsmetode: Problembearbeiding, valg og avgrensning av problemstilling 

Litteratursøk og ”review”-arbeid 

Forskningsopplegg: Utforskende opplegg, beskrivende opplegg, eksperimentelle opplegg, 

utviklingsforskning, måleproblematikk, måleteori, utvikling, validering og reliabilitetstesting av 

mål, utvalgsmetodikk, prinsipper for utvalgsmetodikk, utvalgsmetodikk ved eksperimentelle 

studier, analysemetoder, generell oversikt over analysemetoder og metodevalg, rapportering, 

prinsipper for vitenskapelig publisering og rapportering, innføring i rapporterings- og 

publiseringsstandarder. 

Undervisning 

Veiledet selvstudium med gruppesamlinger. 

Litteratur 

Pensum er under utvikling, men foreløpig er det antatt at pensum vil bestå av en eller to 

grunnbøker i vitenskapsteori (f.eks. A.F. Chalmers: What is this thing called science? og B. 

Seebauer: Fundamentals of ethics for scientists and engineers), en grunn 

Evaluering 

Kurs”paper”. 





IKT7020 Mobile Fading Channel Modelling 



Formål 

Provides a fundamental understanding of many issues that are currently being investigated in the 

area of mobile fading channel modelling. 

Innhold 

A precise knowledge of mobile radio channels is indispensable for the development, evaluation, 

and test of present and future mobile radio communication systems. After all, from digital 

modulation techniques over channel coding to network aspects, nearly all relevant components of a 

mobile radio system are determined by the propagation characteristics of the channel. This course 

deals with the modelling, analysis, and simulation of mobile fading channels. It provides a 

fundamental understanding of many issues that are currently being investigated in the area of 

mobile fading channel modelling. All important classes of frequency-selective and frequency-

nonselective mobile radio channels are treated in detail. Furthermore, the description of efficient 

methods for the simulation of mobile radio channels is in the centre of attention. Besides 

knowledge of statistics, also basic knowledge of systems theory is assumed. 

Features: 

• Fundamentals of stochastic and deterministic channel models. 

• Modelling and simulation of frequency-nonselective fading channels (Rayleigh channels, Rice 

channels, generalized Rice channels, Nakagami channels, various types of Suzuki channels, 

classical and modified Loo model). 

• Modelling and simulation of frequency-selective fading channels (WSSUS models, DGUS 

models, channel models according to COST 207). 

• Methods for the design and realization of efficient channel simulators, 

• Design, realization, and analysis of fast channel simulators, 

• Modelling and simulation of direction-selective channels, 

• Modelling of channels for mobile commnication systems with frequency hopping. 

Undervisning 

Forelesning og ledet selvstudium. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 






IND4100 Bedriftsøkonomisk styring 



Formål 

Gi en forståelse av grunnleggende bedriftsøkonomiske emner og innblikk i økonomistyring. 

Innhold 

Finansregnskap m/analyse, driftsregnskapsmodeller, kostnadskalkyler, markedsanalyse. 

Finansmatematikk, investeringskalkyler, KRV-analyse. Lineær programmering, nettverksmodeller, 

produksjonsplanlegging, beslutningsanalyse. Bedriftsøkonomisk styring, modeller og metoder for 

beslutninger ved hjelp av bedriftsspill. 

Undervisning 

Forelesninger og bedriftsspill. 

Litteratur 

Opplyses ved semesterstart.

Eksamenskrav 

Deltagelse i bedriftsspill og godkjente innleveringsoppgaver. 

Evaluering 



Nei. 


BE-2150 + IND4100 gir 4 vkt. 


Økonomi- og samfunnsfag. 

IND4200 Logistikk og nettverk 



Formål 

Gi en grunnleggende forståelse av bedriftens logistikkfunksjoner, verdikjede og 

produksjonsnettverk som et grunnlag for senere fokusering på verdikjedestyring i 3. semester. Gi 

en forståelse av nettverks- og informasjonsøkonomi. 

Innhold 

Materialstrømanalyse, transport og lagerhold. Fra logistikk til verdikjeder og nettverk. 

Markedsøkonomi, informasjonsøkonomi, markedsformer. Drivkrefter bak framveksten av 

nettverksøkonomien. Prissetting av nettverkstjenester. Innføring i informasjonsledelse. 

Undervisning 

Forelesninger og prosjektarbeid. 

Litteratur 


Eksamenskrav 

Godkjent prosjekt. 

Evaluering 

Prosjektoppgave + muntlig eksamen. Vekting opplyses ved semesterstart. 


Nei. 



IND4300 Systemdynamikk 


2 1 høst-vår Grm.

Formål 

I den første delen (høstsemesteret) gis en grundig innføring til systemdynamikk (business 

dynamics), dvs. til den tidsavhengige atferden av systemer som ønskes styrt til virksomhetens beste 

(der "best" gjerne er en sammensatt målsetting med økonomiske og verdimessige komponenter). 

Studenten lærer å bygge helhetlige kvalitative og kvantitative modeller med sikte på å kartlegge 

systemets atferd og å forstå hvordan en slik atferd styres av informasjonsfeedback. Et annet 

vesentlig spørsmål er design av robuste feedback-strukturer og styringssystemer gjennom 

simulering og optimering. Et tredje moment er organisasjonslæring, dvs. den erkjennelse som 

vokser frem ved en helheltlig (holistic) behandling av kunnskap som i utgangspunktet er spredt og 

fragmentert. I den andre delen (vårsemesteret) gis en videreføring av systemdynamikk (business 

dynamics) med hovedvekt på avansert metodologi og anvendelser på verdivarekjeder samt 

innføring i On-Line-Analytical Processing (OLAP) og "business intelligence". 

Innhold 

Dynamisk kompleksitet. Begrenset rasjonalitet. Mislykkethetens logikk (The Logic of Failure). 

Læring i og om komplekse systemer. Organisasjonslæring. Systemtenking. Kontinuerlig 

tidssimulering. Feedback og kvalitativ systemdynamikk. Ikke-lineære systemer. Forsinkelser. 

Myke variabler. Modellering med stock and flow diagrammer. Modelleringsmetodologi. Modell 

testing og validering. Enkle anvendelser (logistikk, organisasjonslæring m.m.). Avansert 

modelleringsmetodologi. Gruppemodellering og gruppeprosesser. Komplekse strukturer og 

komponent-basert modellering. Sensitivitetsanalyse. Optimering. Risikoanalyse. Risikohåndtering. 

Robusthet. "Prediksjon". (Disse emner blir samstemt med tilsvarende emner i IND4400.) Kopling 

til eksterne applikasjoner (Excel, databaser, ERP systemer). Anvendelser på verdivarekjeder. 

Undervisning 

5 t/u fordelt på forelesninger, øvinger og prosjekter. Prosjektandelen stiger gradvis. 

Litteratur 

J.D. Sterman: Business Dynamics - System Thinking and Modeling for a Complex World. K.E. 

Maani, R.Y. Cavana: Systems Thinking and Modelling: Understanding Change and Complexity. 

Prentice Hall, Auckland, 2000. Forelesningsnotater og prosjektbeskrivelser. 

Eksamenskrav 


Evaluering 

Prosjektarbeid i grupper på 2-3 studenter. 


Nei. 



IND4400 Industriell økonomi 


4 1 vår Grm. 

Formål 

Gi kjennskap til økonomisystemer og teorier for teknisk og økonomisk optimering og 

risikovurdering.

Innhold 

Del 1 Økonomistyring: Grunnleggende egenskaper ved økonomisystemer slik som kontostrukturer 

og flerdimensjonale datastrukturer. Konseptuelle modeller for økonomisystemer, herunder 

aktivitetsstyring og kalkulasjon, cost management og produktutvikling, prestasjonsmåling i flere 

dimensjoner. IKT-støttet implementering av konseptuelle modeller. Del 2 Optimeringsteori: 

Optimale beslutninger, konkav programmering. Teoretisk behandling av usikkerhet i økonomiske 

beslutninger, maksimering over tid, dynamisk programmering. Opreasjonelle 

beslutningsstøtteverktøy, herunder heltallsprogrammering, simuleringsteknikker, lagermodeller og 

køteori. Del 3 Risikovurdering: Pålitelighet, risiko og sårbarhet. Levetidsberegninger og 

vedlikeholdsplanlegging. Livssykluskostnader (LCC), estimater og kalkyler for LCC basert på 

deterministiske beregninger/enkle sannsynlighetsmodeller. Markovkjedemodellering, 

følsomhetsanalyse, analyse av usikkerhet ved store tekniske investeringer. 

Undervisning 


Litteratur 


Eksamenskrav 

Innleveringsoppgave. 

Evaluering 



Nei. 



IND4500 Informasjonsledelse 


4 1 vår Grm. 

Formål 

Gi en oversikt over aktuell teori om informasjonsbehandling og informasjonssystemer i 

organisasjoner. Dette skal kunne utgjøre et analytisk rammeverk både for videre arbeid med IT i 

studiet og senere i yrkeslivet. Heve evnen til å utvikle, anvende og innføre koordineringsteknologi 

i organisasjoner. Vise sammenhengen mellom den aktuelle teorien og applikasjoner eller aktuelle 

empiriske problemstillinger. 

Innhold 

Individuell informasjonsbehandling, gruppers og organisasjoners informasjonsbehandling, 

innføring av IT i organisasjoner og emnet IT og strategi. Til hver del knyttes aktuelle applikasjoner 

eller aktuelle empiriske problemstillinger. 

Undervisning 

Forelesning, laboratorieøving og grupeparbeid. 

Litteratur

G.E. Christensen, S.E. Grønland, L.B. Methlie (1994): Informasjonsteknologi: Strategi, 

organisasjon, styring. Oslo: Bedriftsøkonomens forlag. Artikkelsamling, se 

http://fag.grm.hia.no/ikt4100. 

Eksamenskrav 

Opplyses eventuelt ved semesterstart. 

Evaluering 

Skriftlig arbeidsnotat. 


Nei. 





IND5100 Styring av verdikjeder 



Formål 

Gi en dypere forståelse av styringsproblemer i verdikjeder, grunnlaget for behandlingen av disse 

og systemer og applikasjoner for slik styring. 

Innhold 

Styring av verdikjeder på både operativt og strategisk nivå. På operativt nivå behandles temaene 

anskaffelse og innkjøp, metoder for material og produksjonsstyring (MRP, MRPII, DRP, ERP, 

JIT/kanban), lagerstyring, ordresystemer, distribusjon og transport, tredjepartslogistikk, 

informasjonsdeling og kundeservice. Kvalitetsstyring og fleksibilitet ved endret etterspørsel 

belyses. Studentene gies trening i verdistrømsanalyse med sikte på å omstrukturere en 

produksjonsbedrift i retning av JIT-produksjon/slank produksjon. Lokaliseringsspørsmål i 

tilknytning til forskjellige produksjoner, logistiske løsninger og leveringsservice drøftes, herunder 

inkludering av eksterne lager og JIT-terminaler i verdikjeden. Studentene skal lære seg hvordan de 

enkelte logistiske elementer henger sammen, og hvilke avveininger som må gjøres i design og 

omstrukturering av slike, samt hvorfor service er en del av fysiske produkter. Herunder vil det bli 

lagt vekt på den menneskelige faktor, HMS, kompetanseoppbygging og læring og forskjellen 

mellom kodifisert og såkalt "taus" kunnskap. Det vil bli trukket inn praktiske eksempler fra 

næringslivet i undervisningen. På strategisk nivå for logistikkledelse behandles forskjellige 

modeller for verdikjeder, samt nye teorier som utvider verdikjedebegrepet til å se moderne 

produksjons- og servicesystemer som Value Creating Systems (VCS). VCSs endrer 

forutsetningene for integrasjon og disintegrasjon i verdikjeder og supply chains. 

Kostnadsstrukturen og forutsetningene for skalaøkonomi endres. Informasjonsteknologi og nye 

internettløsninger for markedstransksjoner (e-commerce) er en viktig del av dette. Studentene skal 

få trening i å identifisere VCS basert på "Value Net" analyse. Å identifisere og bygge relasjoner til 

andre aktører i VCSs kan være kritisk for å utnytte den nye utviklingen til økt konkurransekraft. 

Konseptet om "extended enterprise" behandles, samt ressursbasert teori som grunnlag for å bygge 

strategiske allianser. Partnerskap og modeller for relasjonsbygging belyses. 

Undervisning

Forelesning, øving og prosjektarbeid. 

Litteratur 


Eksamenskrav 

Innleveringsoppgaver. 

Evaluering 

Skriftlig eksamen, 4 timer + framføring av prosjekt. Vekting opplyses ved semesterstart. 


Nei. 



IND5210 Økonomisystemer og -styring 



Formål 

Gi en oversikt over ulike sider ved et økonomisystem, både fra en teoretisk og en praktisk vinkling. 

Legge vekt på hvordan konseptuelle modeller (for eksempel modeller for måling av prestasjoner) 

med tekniske systemløsninger kan kombineres. 

Innhold 

Sentrale emner innenfor økonomisk styring, og hvordan problemer og verktøy kan kombineres i 

styringssystemer for kontroll og beslutningstaking. 

• Kalkulering og lønnsomhetsanalyser (med vekt på Activity Based Costing) 

• Strategiske kostnadsanalyser , inklusive regnskapsbaserte verdikjedeanalyser 

• Intern handel (internprising) 

• Resultat- og prestasjonsmåling (med vekt på Balanced Scorecard) 

• Bonus og incentivsystemer (regnskapsbaserte) 

Det legges det vekt på å fremskaffe kunnskap om nye teknologiske løsninger innenfor økonomisk 

styring. Utforming og valg av systembaserte løsninger vil bli gjennomgått. 

Undervisning 

I stor utstrekning case- og oppgaveorientert. Det legges derfor opp til en semesteroppgave som det 

arbeides med gjennomgående i hele semesteret. I tillegg vil det til de fleste samlingene være et 

case som belyser de sentrale problemstillingene. Emnegodkjenning baseres på presentasjoner av 

case og semesteroppgave. I tillegg kommer skriftlig eksamen. 

Litteratur 

T. Bjørnenak, O. Olson: Utvikling av økonomisystemer, Tano 1995. R.S. Kaplan, A. Atkinson: 

Advanced Management Accounting. 3rd edition, Prentice Hall 1998. Kompendium + casesamling. 

Eksamenskrav 

Godkjente semesteroppgaver + minst en casepresentasjon.

Evaluering 



Nei. 



IND5220 Koordinerings- og samarbeidsteknologi 



Formål 

Bedre evnen til å utvikle, anvende og innføre koordineringsteknologi i organisasjoner. Gi en 

innføring i koordineringsteori med vekt på kunnskapsintensivt arbeid. En oversikt over "state of 

the art"-teknologi og grundig innføring i utvikling og bruk av utvalgt teknologi. Problemløsning 

med anvendelse av teori og teknologi. 

Innhold 

Tre integrerte elementer: teori, teknologi og problemløsning. Teori: Introduksjon. 

Koordineringsteori. Koordinering av kunnskapsarbeid. Distribuert samarbeid. Møtestøtte. 

Organisasjonsmodellering. Arbeidsflyt og prosessmodellering. Teknologi innføring. 

Endringsprosesser og prosessforbedring. Teknologi: Oversikt over og innsikt i forskjellige typer av 

samarbeidsteknologier. Grundig innføring i utvikling og bruk av utvalgte teknologier. Fordypning i 

en teknologi ved selvstudie i grupper. Problemløsing: Studentene velger et koordineringsproblem 

hvor teknologi antas å inngå i en prosessforbedring. Problemet skal analyseres med basis i teori. 

Relasjon til teknologisk løsning skal diskuteres. Skisse til løsning med prototype av 

teknologiløsning skal inngå i besvarelsen. 

Undervisning 

Forelesning, gruppearbeid og øving. 

Litteratur 


Evaluering 

Gruppeoppgave. 


Nei. 





IND5230 Samarbeid i nettverk 


4 1 høst Grm.

Formål 

Gi innsikt og ferdigheter i hvordan man møter de utfordringene som skapes når bygging og 

vedlikehold av sosiale nettverk og team blir viktig. 

Innhold 

Bedriftsstrategisk tilnærming til eksternt og internt samarbeid 

- Teoretisk bakgrunn for bedriftens eksterne relasjoner 

- Partnerskap med leverandører 

- Teamutvikling 

- Tilretteleggende teamledelse 

Psykologisk tilnærming til kommunikasjon og samarbeid 

- Grupper og gruppeutvikling 

- Motivasjon 

- Roller 

- Konflikt og konfliktløsing 

Filosofisk og etisk tilnærming til samarbeid og mellommenneskelige relasjoner 

- Bedrifters og menneskers kulturelle, historiske og geografiske forankring 

- Verdibasert ledelse 

- Nyere teorier om etikk som den første filosofi 

- Om tillit, respekt og anerkjennelse 

Undervisning 

Forelesninger, seminarer, gruppearbeid. Diskusjonsgrupper med studenter fra andre studier. 

Arrangering av åpne seminarer. 

Litteratur 


Eksamenskrav 

Deltakelse i seminarer. 

Evaluering 

Innleveringsoppgave og presentasjon eller høring. Vekting opplyses ved semesterstart. 


Nei. 



IND5300 Metode 



Formål 

Gi innsikt og trening i forskningsmetoder som kan anvendes i hovedoppgaven. Utarbeidelse av et 

opplegg for gjennomføring av hovedoppgaven i siste semester. 

Innhold

Innføring i samfunnsvitenskapelig metode og prosjektarbeid som en forberedelse for arbeidet med 

hovedoppgaven. 

Undervisning 


Litteratur 


Eksamenskrav 

Utarbeide prosjektskisse og opplegg for hovedoppgaven. 

Evaluering 



Nei. 



IND5400 Hovedoppgave 


10 1 vår Grm. 

Formål 

Gi en selvstendig fordypning innenfor et sentralt fagområde i studiet. 

Innhold 

Et selvstendig arbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet. Arbeidet skal ha preg av forskning. 

Rene utredningsoppgaver bør unngås. Normalt gjennomføres en forstudie med omfang på ca. 2 

vekttall. Forstudien kan være litteratursøk, innledende undersøkelser eller utvikling av teorideler 

av oppgaver. Oppgaven skal besvares med en rapport som beskriver problemet, resultater og 

arbeidet. Oppgaven skal også presenteres muntlig. Kan gjennomføres enkeltvis eller i grupper. 

Undervisning 

Selvstendig arbeid under veiledning. 

Litteratur 

Velges i samarbeid med faglærer. 

Eksamenskrav 

Alle eksamener i studiet må være bestått før hovedoppgaven kan evalueres. 

Evaluering 

Skriftlig rapport og muntlig presentasjon. 


Nei. 


Økonomi- og samfunnsfag.

KJ-1600 Kjemi 



Formål 

Gi grunnleggende kjemikunnskaper for å forstå hvilke tekniske valg som blir foretatt ved bruk av 

energikilder og energiproduksjon. Oppøve kunnskap om hvordan bruk av ulike energiressurser 

virker på miljøet. Studentene skal få en grunnleggende forståelse av kjemi, der energiforhold i 

kjemiske reaksjoner blir spesielt berørt. 

Innhold 

Atomenes oppbygning, det periodiske system og kjemiske bindinger. Kjemiske reaksjoner, 

likevekt og støkiometri. Syrer, baser og pH-beregninger. Redoksreaksjoner og elektrokjemiske 

celler. Energiforhold i kjemiske reaksjoner. Korrosjonsteori. Organisk kjemi. 

Undervisning 

Forelesning 4 t/u. 

Litteratur 

N.C. Boye: Kjemi og miljølære. 

Evaluering 



Ja. 


KJ-1620 1 vkt. 



KJ-1620 Kjemi, miljø og samfunn 



Formål 

Gi innføring i nødvendige og grunnleggende kunnskapene i kjemi og miljøfag. 

Innhold 

Faget består av tre deler: Kjemi, miljølære (3 vekttall) og miljøledelse (1 vekttall samfunnsfag). 

For å vite hva som skjer i en produksjonsprosess, må en ingeniør ha grunnleggende kunnskaper i 

kjemi. Kjemikunnskaper er også nødvendig for å vite hvordan en produksjonsbedrift virker på 

miljøet. Stadig flere bedrifter finner ut at det ikke bare er pålagt, men også at det vil være lønnsomt 

å gjøre produktene og produksjonsprosessene mer miljøvennlige. Kjemi: Atomenes oppbygning, 

det periodiske system og kjemiske bindinger. Kjemiske reaksjoner, likevekt og støkiometri. Syrer, 

baser og pH. Redoksreaksjoner og elektrokjemiske celler. Den ideelle gassloven. Energiforhold 

ved kjemiske reaksjoner. Korrosjonsteori. Organisk kjemi. Miljølære: Økologiske grunnprinsipper. 

Forurensning av luft, vann og jord. Rensemetoder og -tiltak. Avfallstyper, avfallshåndtering og

esirkulering av avfall. Energi. Miljøanalyse, livsløpsvurdering og internkontroll. 

Arbeidsmiljøloven, kjemiske miljøfaktorer. Prosjektarbeid, miljøledelse. 

Undervisning 


Litteratur 

Nils Chr. Boye: Kjemi og miljølære. Eventuelt annen litteratur. 

Eksamenskrav 

Godkjent prosjektoppgave med 3-4 studenter per gruppe. 

Evaluering 



Ja. 


KJ-1600 1 vkt. 


Teknologi 

KJ-1630 Vannkjemi og renseteknologi 



Formål 

Gi forståelse for grunnleggende kjemiske begreper og å gi innsikt i oppbygging og drift av anlegg 

for vann, avløpsvann og slam. 

Innhold 

Grunnleggende kjemiske begreper. Teori, oppbygging og drift av anlegg for behandling av 

drikkevann, avløpsvann og slam. 

Undervisning 

FOrelesniniger og øvinger. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 

Skriftlig eksamen, 3 timer og øvingsoppgaver. Vekting opplyses ved semesterstart 



Ansvarlig avdeling


MA-1601 Realfag 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi grunnlag for forståelse av matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder, med 

sikte på anvendelser i andre fag i utdanningen og innenfor fremtidig yrke og videreutdanning. 

Innhold 

Periodiske funksjoner, komplekse tall, vektorberegninger. Derivasjon og integrasjon. 

Differensiallikningssystemer. 

Undervisning 


Litteratur 

T. Gulliksen: Matematikk i praksis. 

Evaluering 



Ja. 



MA-1610 Matematikk grunnkurs 




3MX eller tilsvarende. 

Formål 

Gi en innføring i differensial- og integralregning inkludert differensiallikninger. 

Innhold 

Funksjonsbegrepet, kontinuitet og deriverbarhet. Derivasjon og anvendelser av derivasjon. 

Integrasjon, integrasjonsmetoder og anvendelser av integrasjon. Første og andre ordens 

differensiallikninger. Bruk av dataverktøy. 

Undervisning 

Forelesning 4 t/u, felles øvingsgjennomgang 2 t/u, øving 2 t/u. 

Litteratur 

Finney, Thomas: Calculus. 

Eksamenskrav


Evaluering 



Ja. 



MA-1620 Matematiske metoder 1 


2 1 vår Grm. 


3MX eller tilsvarende. 

Formål 

Gi en innføring i utvalgte emner innenfoir lineær algebra og diskret matematikk. 

Innhold 

Komplekse tall, mengder, elementær utsagnslogikk, differenslikninger, elementær kombinatorikk, 

lineære likningssystemer. Matriser, lineærtransformasjoner, koordinater, determinanter, vektorrom, 

basis, egenvektorer. 

Undervisning 


Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 



Ja. 



MA-1640 Statistikk 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Lære å skaffe fram og analysere data ved statistiske metoder.

Innhold 

Beskrivende statistikk: Gjennomsnittsmål, spredningsmål, frekvenstabell og histogram. 

Sannsynlighetsregning: Sannsynlighet, betinget sannsynlighet, uavhengighet, stokastisk variabel, 

forventning og varians, binomisk-, poisson-, hypergeometrisk-, eksponentiell-, Weibull- og 

normalfordeling. Regresjonsanalyse. Kvantestatistikk. 

Undervisning 


Litteratur 

Vãnnman: Matematisk statistikk. 

Eksamenskrav 


Evaluering 



Ja. 







Matematikk grunnkurs, matematiske metoder 1. 

Formål 

Gi innføring i potensrekker og Fourierrekker, Laplacetransformasjonen og funksjoner av flere 

variable. 

Innhold 

Følger og rekker, konvergenstester for rekker. Taylors formel og potensrekker. Fourierrekker. 

Laplacetransformasjonen med anvendelser på initialverdiproblemer. Funksjoner av flere variable, 

partielle deriverte og totalt differensial. Grafer og ekstremalverdier til funksjoner av to variable. 

Bruk av dataverktøy. 

Undervisning 

Forelesning 3 t/u, felles øvingsgjennomgang 1 t/u, øving 2 t/u. 

Litteratur 

Finney, Thomas: Calculus. Edwards, Penney: Differential Equations and Boundary Value 

Problems. 

Eksamenskrav 


Evaluering



Ja. 





2 1 vår Grm. 


Matematikk grunnkurs, matematiske metoder 1 og 2. 

Formål 

Gi nødvendig matematikk-kunnskaper for videre studier. 

Innhold 

Kurver i planet: Parametriserte kurver, polarkoordinater, hastighets- og akselerasjonsvektor, 

buelengde. Multiple integraler: Dobbelt og trippelintegraler, koordinatskifte, anvendelse med 

areal, volum og massesenter. Vektoranalyse: Divergens og sirkulasjon, linje- og flateintegraler, 

Greens, Gauss og Stokes teorem. Partielle differensiallikninger: Endimensjonale bølge- og 

varmelikningen. 

Undervisning 


Litteratur 

Finney, Thomas: Calculus. Edwards, Penney: Differential Equations and Boundary Value 

Problems. 

Evaluering 



Ja. 



MA-2630 Stokastiske prosesser 


2 1 vår Grm. 


Statistikk. 

Formål 

Gi en introduksjon til hovedemnene innenfor stokastiske prosesser med fokus på 

anvendelser i mobile kommunikasjonssystemer.

Innhold 

Sannsynlighet, kumulative fordelingsfunksjoner, sannsynlighetsfordelings funksjoner (PDF), 

normalfordeling (Gauss), multidimensjonal Gaussisk fordeling, Rayleigh fordeling, Rice fordeling, 

(multiple) tilfeldige variable, betinget sannsynlighetsfordeling, korrelasjon and kovarians matriser, 

komplekse tilfeldige variable, autokorrelasjonsfunksjon, kryss-korrelasjonsfunksjon, autokovarians 

og kryss-kovarians funksjon, effektspektra, hvit støy, lineære systemer med stokastisk 

pådrag, digitale prosesser og sampling. 

Undervisning 

Seminarer, MatLab simulering. Emnet undervises på engelsk. 

Litteratur 

A. Papoulis: Propability, random variables and stochastic processes. 

Evaluering 

Prosjekter. 





MA-4100 Diskret matematikk 



Formål 

Gi videregående innføring i kombinatorikk og endelige algebraiske strukturer med anvendelser i 

informasjonsbehandling og telekommunikasjon. 

Innhold 

Fundamentale prinsipper for beregning. Mengdelære, logikk, matematisk induksjon, relasjoner og 

funksjoner. Tallteori og modulær aritmetikk med anvendelser. Endelige tilstandsmaskiner og 

formelle språk. Inklusjons- og eksklusjonsprinsippet, generende funksjoner og differenslikninger. 

Grafteori. Gruppeteori og kodeteori. Endelige kropper med anvendelser. 

Undervisning 


Litteratur 

R.P. Grimaldi: Discrete and Combinational Mathematics, 4 ed., Addison-Wesley. 

Evaluering 



Ja. 



MAS0403 Mekanikk 



Formål 

Gi innføring i statikk, fasthetslære og dynamikk. 

Innhold 

Beregningsteori for statisk bestemte bjelker, rammer, fagverk og sammensatte konstruksjoner. 

Taljer. Friksjon. Temperatur. Moment-skjær-torsjon og aksialpåkjenning. Likevekt. Grafiske og 

analytiske metoder. Spennigsanalyse for lineært elastisk materiale. Plastisk dimensjonering. 

Knekning. Kinematikk og kinetikk for partikler og stive legemer. Grunnleggende 

mekanismeanalyse. Frie og tvungne svingninger. 

Undervisning 


Litteratur 

Ø. Vollen: Mekanikk for ingeniører. S. Kindem: Hydraulikk. Meriam, Kraige: Engineering 

Mechanics, Dynamics. 

Eksamenskrav 

75 % av øvingsoppgavene må være innlevert for å gå opp til skriftlig slutteksamen. 

Evaluering 

Skriftlig eksamen, 4 timer teller 50 %, to skriftlige delprøver teller 50 %. 




BYG0311 3 vkt. 



MAS2104 Energi og varme 



Formål 

Gi forståelse for de lover som er grunnlaget for varmetekniske beregninger av maskiner og 

prosesser. 

Innhold 

Tilstandsstørrelser. Arbeid og varme. Varmelærens 1. og 2. lov. Energibalanse ved stasjonære 

forhold. Ideelle og reversible prosesser. Termodynamikk for damp. Varmetransport. 

Varmekraftmaskiner. 

Undervisning 

Forelesning 3 t/u, regne- og laboratorieøving 2 t/u.

Litteratur 


Eksamenskrav 

Godkjente øvings- og laboratorieoppgaver. 

Evaluering 






MAS2310 Havmiljø og marine belastninger 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi grunnleggende innføring om bølger og krefter på skip og plattformer. 

Innhold 

Bølgeteorier. Irregulær sjø, korttids- og langtidsstatistikk. Bølgekrefter på faste konstruksjoner og 

fortøyde flytere. Bølge- strøm- og vindkrefter. Hydrostatiske beregninger, intakt- og lekkstabilitet, 

inkludert lab. 

Undervisning 

Forelesning, øving og laboratorieøving 5 t/u. 

Litteratur 

Kompendier og DnV-Note 30.5. 

Eksamenskrav 

Godkjente laboratorieoppgaver. 

Evaluering 



Ja. 



MAS2610 Pålitelighetsbasert vedlikehold 


2 1 vår Grm. 

Formål

Gi kjennskap til systematisk pålitelighetsbasert vedlikehold, definere sentrale begreper innenfor 

sikkerhetsanalyse, risikovurderinger og pålitelighet og gi matematisk grunnlag for beslutninger 

under usikkerhet. 

Innhold 

Design og vedlikeholdsfilosofier. Feilingsmekanismer, årsaker og konsekvenser. Sikker levetid, 

feiling til sikkerhet. Pålitelighet, sikkerhet og kvalitet. Driftssikkerhet og tilgjengelighet. 

Vedlikeholdsmessighet. Vedlikeholdsplanlegging. Forebyggende og korrigerende vedlikehold. 

Planmessig tidsbasert vedlikehold. Tilstandsavhengig vedlikehold. Tilstandsovervåkning. 

Pålitelighetsbasert vedlikehold. Definisjon av sikkerhet, risiko og pålitelighet. Forskjellige 

pålitelighetsmodeller. Funksjonssannsynlighet og sviktintensitet. Statistisk analyse av feildata og 

testmetoder. Komponent- og systempålitelighet. Feiltreanalyse og logiske beslutningsdiagrammer 

for fastlegging av vedlikeholdstiltak og vedlikholdsintervall. Systemer med reparasjoner og 

fornying. Strategi for valg av inspeksjonsmetoder og intervaller. Livstidskostnadsanalyse. 

Kostnader og optimalisering. Reservedelslager. 

Undervisning 

Forelesning 6 t/u, øving 2 t/u, laboratorieøving 1 t/u til eksamen i mars. Emnet kan undervises på 

engelsk. 

Litteratur 

Emner fra: E.E. Lewis: Introduction to Relibility Engineering, John Wiley, 1987. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






MAS3104 Maskindesign 




Mekanikk. 

Formål 

Gi et grunnlag i beregning og konstruksjon av vanlige mekaniske komponenter, med forståelse av 

virkemåte, funksjonskrav, materialvalg og formgiving. 

Innhold 

Formgiving. Materialer. Bruddhypoteser. Spenningsanalyse. Beregninger av sikkerhet. 

Forbindelser. Aksler. Kritisk turtall og utbalansering. Deformasjonsberegninger. 

Kraftoverføringer, lager og tannhjul. Dimensjonering og livstidsberegninger. Ventiler og tetninger. 

Undervisning

Forelesning 3 t/u, øving 2 t/u. Laboratorieøvinger. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 






MAS3215 Design og styrkeberegninger 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi oversikt over retningslinjer og regelverk for design og styrkeberegning av 

offshoreinstallasjoner. 

Innhold 

Introduksjon til design og beregning av offshore installasjoner for oljeutvinning, faste og flytende 

strukturer. Global styrke av skrogbjelke. Lokal styrke av platefelt. Deler av DnV-regler for skip. 

Mobile strukturer. Utdrag av NORSOK-standarder. Pelefundamentering. 

Undervisning 

Forelesning og øving 8 t/u til eksamen i mars. 

Litteratur 

DnV-regler og kompendier. 

Evaluering 



Ja. 



MAS3225 Styrkeanalyse og dimensjonering 



Formål 

Gi innsikt i styrkeberegning av avstivede platekonstruksjoner. Gi en introduksjon til FEM.

Innhold 

Skiver og plater i plattformer og skip, grunnleggende teori og klassiske løsninger. Introduksjon til 

elementmetoden. Matrisestatikk. Fagverk og rammer. Plate- og skiveelementer. 

Tynnskallelementer. Modellering og bruk av programvare. Modellering av avstivede 

tynnskallseksjoner. Tolkning av resultater fra analysen. Introduksjon til styrke og skrogbjelke. 

Plastisitetsanalyse. NS3472. 

Undervisning 


Litteratur 

Kompendier. 

Evaluering 



Ja. 



MAS3340 Oljehydraulikk 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi grunnleggende teoretisk og praktisk innsikt i hydrostatisk energioverføring. 

Innhold 

Emner fra hydromekanikken som særlig kommer til anvendelse i oljehydraulikk. Hydraulvæsker. 

Symboler og koplingsskjema. Energiomforming, hydrauliske pumper, motorer og sylindere. 

Akkumulatorer. Hydrauliske styreventiler og andre komponenter. Ulike hydrauliske kretser og 

systemer. Åpne og lukkede hydrauliske kretser. Lastanalyse, statiske og dynamiske hensyn. 

Innføring i proporsjonalventiler og servoventiler. Lineær mekanisk modellering og 

reguleringstekniske sløyfer. Filtrering. Støy og støyreduksjon. 

Undervisning 

Forelesning 3 t/u, øving og laboratorieøving 2 t/u til eksamen i mars. 

Litteratur 

K. Brautaset: Innføring i oljehydraulikk, Universitetsforlaget. 

Eksamenskrav 


Evaluering 



Dersom det er tilstrekkelig kapasitet i øvingsopplegget.



MAS3532 3D-konstruksjon og dataverktøy 



Formål 

Gi innføring i bruk av moderne DAK-verktøy og fremstilling av tekniske tegninger. Videre 

integrasjon mot tekstbehandling-, regneark-, database- og programmeringsverktøy. 

Innhold 

3D-modellering i SolidWorks med tilleggsverktøy: Animator, Toolbox og PhotoWorks. Standarder 

for teknisk tegning: Tegneformater, projeksjonsmetoder og riss. Målsetting og toleranseangivelser. 

Bruk av Word, Excel og Access. Grunnleggende programmering i Visual Basic, og bruk av 

makroer i regneark og modelleringsverktøy. 

Undervisning 

Forelesninger med demonstrasjon av dataverktøy og øvinger på pc-laboratorium. 10 t/u. 

Litteratur 

Kompendier. 

Evaluering 

Øvingsoppgaver. Avsluttende prosjektarbeid. Eksamen. Vekting opplyses ved semesterstart. 





MAS3540 Design av skip og marine konstruksjoner 




Skipsteknikk, marine belastninger. 

Formål 

Gi en innføring i spesifikasjon av et design, med nødvendig tegnings- og beregningsunderlag, samt 

vurdere/analysere egenskapene til et design. 

Innhold 

Grunnlag og metoder for design av skip og marine konstruksjoner. Nødvendig teori og bruk av 

dataverktøy til etablering av skroglinjer/innredning og analyse av stabilitet, sjøegenskaper, 

motstand, styrke og manøveregenskaper. 

Undervisning 

Forelesning 3 t/u, laboratorieøving 2 t/u.

Litteratur 

E. Tupper: Introduction to Naval Architecture, div. artikler og kompendier. 

Evaluering 

Skriftlig eksamen, 3 timer og prosjektarbeid. Vekting opplyses ved semesterstart. 





MAS3600 Røranlegg 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi grunnleggende innføring i spesifikasjoner og tegningsunderlag som benyttes i forbindelse med 

offshoreprosessanlegg og grunnlag for tegning og dimensjonering av slike anlegg. Rørstrømning 

for væsker og gasser. Dimensjonering av pumper og kompressorer. Separasjonsprosessen og 

hjelpesystemer på en plattform. 

Innhold 

Spesifikasjoner og tegningsunderlag. Rør, komponenter, standarder og styrkeberegning. 

Materialvalg, bearbeiding og sammenføyning. 

Undervisning 

Forelesning 3 t/u, øving og laboratorieøving 2 t/u. 

Litteratur 

Kompendier. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






MAS3700 Undervannsteknikk 



Formål 

Knytte sammen deler som satt sammen utgjør begrepet undervannsteknikk.

Innhold 

Boring, komplettering, ventiler, flowlines, inspeksjon, vedlikehold, reparasjon, marine 

operasjoner, flytende produksjonssystem og feltutvikling. 

Undervisning 

Forelesning og prosjektoppgaver i grupper 5 t/u. 

Litteratur 

Kompendier, div. årsrapporter og brosjyremateriell. 

Evaluering 

Prosjektarbeid. Bestått/ikke bestått. 


Ja. 



MAS4104 Materialteknologi 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi innføring i materialteknologiske grunnprinsipper. 

Innhold 

Krystallografi. Størkning. Defekter i krystaller. Diffusjon. Mekaniske egenskaper. 

Fasediagrammer. Stållegeringer. 

Undervisning 

Forelesning og øving 5 t/u. Laboratoriearbeid starter i siste del av semesteret. 

Litteratur 

W.F. Smith: Principles of Materials Science and Engineering. 

Eksamenskrav 

Godkjente laboratorieøvinger. 

Evaluering 






MAS4500 Dataassistert produksjon (DAP) 


Sted


Formål 

Gi innføring i avsponingsteknologi og kjennskap til tilvirkningsmetoder, tilvirkningsutstyr og 

programmeringsmetoder for datastyrt produksjon i verkstedindustrien. 

Innhold 

Grunnleggende avsponingsteknologi, metoder og produksjonsformer innenfor datastyrt 

produksjon. ISO-systemet for CNC-koder. Manuell og dataassistert programmering av numerisk 

styrte maskiner. Oppbygning av maskiner, styresystemer og målesystemer for datastyrte maskiner 

og roboter. Sammenbygging av maskinenheter til produksjonsceller, fleksible produksjonssystemer 

(FMS) og integrerte produksjonssystemer (CIM). 

Undervisning 

Forelesninger og øvinger i data- og maskinlaboratorium 5 t/u. 

Litteratur 

Universitetsforlaget: Sponskjærende bearbeiding nr. 2 Grunnlag, og nr. 6 Numerisk styring av 

verktøymaskiner. Supplerende materiale. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






MAS4665 Lettmetaller og plastkompositter 


2 1 vår Grm. 


Materialteknologi. 

Formål 

Gi innføring i lette materialer for fly og sjøtransport, med hovedvekt på aluminium, magnesium, 

titan og plastkompositter. 

Innhold 

Aluminium for fly, romfartøyer, båter, skip og offshorekonstruksjoner, strukturelle anvendelser av 

magnesium, titan for fly- og offshoreapplikasjoner. Plastkompositters egenskaper og 

produksjonsmetoder. 

Undervisning 


Litteratur

Flere kilder med hovedvekt på W.F. Smith: Principles of Materials Science and Engineering. 

Eksamenskrav 

Godkjente laboratorieøvinger. 

Evaluering 



Ja. 



MAS5102 Material- og produksjonsstyring (MPS) 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi grunnleggende kjennskap til material- og produksjonsstyring (MPS) i verkstedtekniske bedrifter 

og gi kjennskap til bruk av edb i material- og produksjonsstyringen. 

Innhold 

Bedriften som system, styringsnivåer, styringssløyfer, teknologisk planlegging (prosess- og 

operasjonsplanlegging, arbeidsmåling), material- og produksjonsstyringens funksjoner. 

Grunnprinsipper for material- og produksjonsstyring (MRP, MRP II, JIT, OPT mv.). Edb-baserte 

MPS-systemer og innføring av slike systemer i bedriftene. Grensene til DAK/DAP. 

Undervisning 

Forelesninger 5 t/u, øvinger og regneoppgaver etter behov til eksamen i mars. 

Litteratur 

Rolstadås, Andersen, Schjølberg: Produksjons- og driftsteknikk, Tapir forlag 1999. 

Eksamenskrav 


Evaluering 



Ja. 



MAS6100 Hovedprosjekt 


4 1 vår Grm. 



Formål 

Gi erfaring i gjennomføring av et større maskinteknisk prosjekt. 

Innhold 




mulig slik at det kan gjennomføres og utprøves i bedrifter. På den måten oppnås erfaring med 

praktisk-industriell anvendelse av de teoretiske kunnskaper og et innblikk i industriens behov på 

dette området. 

Undervisning 


Evaluering 






MAS7000 Skipsteknikk 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi grunnleggende innføring i marine begreper og teminologi, enkle beregningsmetoder og 

prosesser. 

Innhold 

Fartøystyper, terminologi. Linjetegninger, arrangementstegninger. Utstyr og komponenter. 

Motstand og framdrift. Bevegelse av skip og flytende konstruksjoner i regulære bølger og 

irregulær sjø. 

Undervisning 


Litteratur 

E. Tupper: Introduction to Naval Architecture, div. artikler og kompendier. 

Eksamenskrav 


Evaluering 



Ja.



MAS7111 Flyteknisk grunnkurs 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi innføring i flyteknisk terminologi, designmessige aspekter og operasjon av fly og flysystemer. 

Innhold 

Flyhistorie, fly- og helikoptertyper. Flyterminologi. Design av fly, spesifikasjon og oppbygging. 

Skrog, motor og avionikksystemer. Grunnleggende aerodynamikk med modellforsøk. Understell, 

hjelpemotor, hydrauliske system og andre viktige systemer på flyet. Motor: Klassifisering og 

grunnleggende teori. Avionikk: Hovedprinsipper, ulike instrumenter og oppbygging. 

Godkjenningsmyndigheter og prosedyrer, bestemmelser for sivil luftfart. 

Undervisning 

Forelesning 3 t/u, øving- og laboratorieøving 2 t/u. 

Litteratur 


Evaluering 






MAS7202 Aero- og hydrodynamikk 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi et teoretisk felles grunnlag for aero- og hydrodynamikk. 

Innhold 

Potensialteori i uendelig væske. Grenseskiktteori. Tynnfoilteori. 

Undervisning 

Forelesning og øving 5 t/u. Emnet undervises på engelsk. 

Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 






MAS7315 Motorlære 



Formål 

Gi forståelse av grunnleggende teori og de viktigste prinsipper for fremdriftsmotorer i fly. 

Innhold 

Historisk utvikling av gassturbiner og stempelmotorer. Anvendelse av strømningsteknikk og 

varmelære i gassturbinmotorer. Forbrenning. Kompressibel strømning. Motortyper, turbojet, 

turbofan, turboprop, turboshaft, rakettmotorer og stempelmotorer. Luftinntak, kompressor, 

brennkammer, turbin, dyse og eksos. Ideelle og reelle komponenter. Virkningsgrad og 

brennstofforbruk. Olje-, drivstoff-, start- og tenningssystemer. Nye konstruksjoner. Miljøaspekter. 

Undervisning 

Forelesning 3 t/u, øving og laboratorieøving 2 t/u. Emnet kan undervises på engelsk. 

Litteratur 

Oppgis ved semesterstart, noe materiale blir delt ut i undervisningen. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






MAS7430 Lettkonstruksjoner 



Formål 

Gi et grunnlag for å utføre styrkeanalyse av lette rammekonstruksjoner, tynnplatekonstruksjoner og 

komposittmaterialer. 

Innhold

Konstruksjonsprinsipper for slanke rammer, avstivede tynnplate konstruksjoner og 

komposittlaminater. Eksempler fra fly- og hurtigbåtkonstruksjon. Typiske belastninger. 

Karakteristiske egenskaper for stål, aluminiumslegeringer og kompositter. Lineær elastisitetsteori, 

isotropi og anisotropi. Energimetoder som verktøy for deformasjons- og spenningsberegning. 

Beregninger av bjelker og rammer. Matriseformulering av rammeproblemer. Analytiske løsninger 

for skiver og plater. Prinsippet for elementmetoden og bruk av programvare. 

Dimensjoneringskriterier. Vektoptimalisering. 

Undervisning 

Forelesning 3 t/u, øving 2 t/u. Emnet kan undervises på engelsk. 

Litteratur 

O. Hughes: Ship Structural Design, SNAME 1991. T.H.G. Megson: Aircraft Structures for 

Engineering Students. 

Eksamenskrav 


Evaluering 



Ja. 



MAS7510 Aerodynamikk og flymekanikk 



Formål 

Gi innføring i strømningsteknikk og i ytelse, stabilitet og kontroll av fly. 

Innhold 

Vingeprofiler og 3-dimensjonal strømningsteori. Motstand: Indusert motstand, virkninger av 

kompressibilitet, overflateruhet og interferens. Ytelse under forskjellige forhold, statiske og 

dynamiske forhold. Avgang og landing. Stabilitet og kontroll. Referanseakser, nøytralpunkter og 

stabilitetsmarginer. Kontrollflater og interferens. 

Undervisning 

Forelesning og øving 5 t/u i høstsemesteret og 8 t/u i vårsemesteret til eksamen i mars. Emnet 

undervises på engelsk. 

Litteratur 

Lan, Roskam: Aerodynamics and Performance. 

Eksamenskrav 


Evaluering 



Ja. 



MAS7600 Utmatting og korrosjon 



Formål 

Gi kunnskap om utmatting og korrosjonsprosessen i konstruksjonsmaterialer, preventive tiltak og å 

kontrollere skadeutviklingen for å oppnå god bestandighet. 

Innhold 

Beskrivelse av utmattingsmekanismen i metalliske materialer. Tid til sprekkinitiering basert på 

lokale spenninger og tøyninger. Nominell spenningsvidde og antall cycler til brudd. S-N kurver i 

forskrifter og regler. Lineær elastisk bruddmekanikk. Spenningsfelt ved en sprekkspiss. 

Spenningsintensitetsfaktoren. Sprekkvekst basert på Paris likning. Ikke-destruktiv inspeksjon. 

Pålitelighet av inspeksjonsprogrammmer. Elektrokjemisk korrosjon. Anodisk og katodisk 

reaksjoner. Likevektspotensial. Nernsts likning. Purbaix-diagram for jern og aluminium. 

Polarisering og overspenningskurver. Korrosjonspotensialet og strømhastighet. Forskjellige typer 

korrosjon. Korrosjon i forskjellige miljøer. Korrosjonskontroll og beskyttelse. 

Undervisning 

Forelesning 3 t/u, øving 2 t/u, laboratorieøving 1 t/u. Emnet kan undervises på engelsk. 

Litteratur 

Emner fra: D. Broek: The Practical Use of Fracture Mechanics, Cluwer, 1989. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






MAS8500 Bruk av mikroprosessor 




Generell programmering, digitalteknikk. 

Formål

Gi innføring i maskinvareoppbygging, virkemåte og programmering av mikroprosessorer som 

komponent i enkle styringsoppgaver. 

Innhold 

Logiske og aritmetiske operasjoner. Negative tall. Aritmetisk/logisk regneenhet (ALU). 

Funksjonsblokker. Fysisk adressering. Assemblyprogrammering. Symbolsk adressering. Indeksert 

adressering. Systemarkitektur. Betingede hopp. Subrutiner. Strukturert programmering, 

flytdiagram og pseudokoding. Avbruddsbehandling. Sanntidsoperasjon. Bruk av utviklingssystem 

og programmeringsverktøy. 

Undervisning 

Forelesning 2 t/u, teoriøving/laboratoriearbeid 3 t/u. 

Litteratur 

Johnsen, Ødegaard: Grunnleggende mikroprosessorteknikk, Avdeling for teknikk, Høgskolen i 

Agder, 1996. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






ELE1230 1 vkt. 



MAS8601 Mekatronikk 



Formål 

Gi kjennskap til grunnleggende elektroniske komponenter og kretser i utstyr og apparater ved 

måling og datainnsamling, signalomforming og styring og gjøre bruk av og tilpasse dette, bli i 

stand til å bruke datamaskin og databasert utstyr i industrielle prosesser og apparater. Gjennom 

kjennskap til utstyr og programmering, bruke dette til forbedring av prosesser, tilvirkningsmetoder 

og utstyr. 

Innhold 

Innføring i mekatronisk konstruksjonsmetodikk. Grunnleggende elektroniske komponenter, 

beskrivelse av oppbygging og funksjon. Instrumenteringsteknikk. Begrep og definisjoner. 

Måleomformere og nøyaktighet. Signalbehandling, støy og EMC. 

Sensorer/signalgivere/transmittere for et utvalg målevariable. Signaltilpasning. Strøm- og 

spenningstilpasning. A/D-omformer, D/A-omformer og multipleksing. Datalogging. Pådragsorgan. 

Elektromotorer og motorstyring. Datamaskin og mikroprosessor i styring og regulering. 

Programmering i høynivåspråk. Vekt på å utnytte kunnskapene i maskin-, elektro- og datateknikk i

mekatronikkprodukter, produkter hvor funksjonene er avhengig av, og utnytter mange 

fagdisipliner. 

Undervisning 

Forelesning 2 t/u, øving og laboratorieøving 3 t/u i høstsemesteret, forelesning 4 t/u og øving 8 t/u 

i vårsemesteret til eksamen i mars. 

Litteratur 

Kompendier. 

Eksamenskrav 

Godkjente øvingsoppgaver og bestått miniprosjekt. 

Evaluering 

Skriftlig eksamen, 4 timer (75 %). Miniprosjektet teller 25 % av karakteren. 





MAS8610 Digital styring 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi erfaring i grunnleggende teknikker for å analysere og utvikle system for automatisk styring av 

prosesser uavhengig av utstyr med basis i logisk algebra og digitalteknikk. Det teoretiske 

styringssystemet må tilpasses praktisk styringsteknologi og fysisk realisering. 

Innhold 

Kort repetisjon av logiske elementer, tids- og sekvenselementer og klokkestyrte systemer. 

Systemsyntese ved sekvensdiagrammetoden: Struktur i sekvenssystemer. Syntese av system med 

hukommelser. Tilstandsbeskrivelse av sekvenssystemer: Tilstandstabell og tilstandsdiagram. 

Synkrone sekvenssystem. Asynkrone sekvenssystem. Funksjonsdiagram: Binærkodetellere og 

ringtellere. Funksjonsdiagrammets hovedelementer. Fysisk implementering. Programmerbare 

styresystem: Programmerbare logiske styringer (PLS). PLS etter IEC1131 standarden. 

Undervisning 

Forelesning 2 t/u, øving og laboratorieøving 3 t/u. 

Litteratur 

T.K. Lien: Digital styring for mekatronikk. Kompendier. 

Eksamenskrav 


Evaluering 






MAS8620 Produktutvikling 



Formål 

Gi innføring i konstruksjons- og utviklingsarbeid, og i samspillet mellom de ulike disipliner som 

inngår i et typisk mekatronikkprodukt. 

Innhold 

Produktutvikling (filosofier/metoder). Team-arbeid. Kreative teknikker. Modellbygging og 

produktfremtaking. Formgiving/design. Komponentutforming der samspillet mellom funksjon, 

form, materiale og produksjonsmetode er sentralt. Prototype. Dokumentasjon. Bruk av 3-D i 

design- og utviklingsarbeid. 

Undervisning 

Forelesning og øvinger. Øvingen(e) har form av prosjektarbeid(er), ved løsning av en konkret 

konstruksjonsoppgave. 

Litteratur 

Kompendier. 

Evaluering 

Øvinger. 





MIL0460 Etikk og miljøfilosofi 



Formål 

Utvikle selvinnsikt, etiske holdninger, evne til kommunikasjon og bevissthet om teknologiens rolle 

i samfunnet, med spesiell vekt på miljøspørsmål. Gi kjennskap til prinsippene for miljøvennlig 

teknologi. 

Innhold 

Å forstå seg selv og relasjoner til andre mennesker. Følelser, fornuft, roller og spontanitet. 

Semiotikk: Tegn og betynding. Kommunikasjonsmedier: Sanser, kropsspråk, tale, skrift, 

elektronisk media. Å uttrykkke seg. Etikk: Frihet, valg, følelser og verdier. Etisk filosofi. 

Miljølære og miljøfilosofi. Industriell økologi. 

Undervisning


Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 



Ja. 



MIL0461 Etikk og kommunikasjon 



Formål 

Utvikle selvinnsikt, etiske holdninger, evne til kommunikasjon og bevissthet om teknologiens rolle 

i samfunnet, med spesiell vekt på kommunikasjonsteknologi. 

Innhold 

Å forstå seg selv og relasjoner til andre mennesker. Følelser, fornuft, roller og spontanitet. 

Semiotikk: Tegn og betynding. Kommunikasjonsmedier: Sanser, kropsspråk, tale, skrift, 

elektronisk media. Virtuelt kommunikasjonsrom (Cyberspace), Internett og mobiltelefoni. Å 

uttrykkke seg. Etikk: Frihet, valg, følelser og verdier. Etisk filosofi. 

Undervisning 


Litteratur 


Eksamenskrav 


Evaluering 



Ja. 



MIL1220 Restproduktteknikk 


Sted


Formål 

Gi innføring i sortering, innsamling, håndtering og gjenvinning av avfall, med hovedvekt på 

kommunalt avfall, samt en vurdering i bruk og tilgang på ressurser og valg av 

avfallsbehandlingsmetoder. 

Innhold 

Avfallspolitikk. Lovgivning på avfallssektoren. Miljømyndigheters oppgaver/ansvar. Mengder og 

sammensetninger av ulike avfallskategorier. Renovasjon av kildesortert materiale og restavfall. 

Kildesortering og maskinell sortering. Materialgjenvinning og energigjenvinning. Biologisk 

nedbryting. Kompostering. Deponering av avfall i fylling. Forbrenning av avfall. FAB-briketter. 

Innsamling og håndtering av spesialavfall. Retur- og panteordninger. 

Undervisning 

Nettbasert. 

Litteratur 

T. Fjeldberg: En innføring i avfallshåndtering med hovedvekt på kommunalt avfall. Rapporter fra 

Statens forurensningstilsyn (SFT). 

Eksamenskrav 


Evaluering 



Ja. 



MIL1221 Livsløpsanalyser av produkter og renere produksjon 


2 1 vår Grm. 


Restproduktteknikk. 

Formål 

Gi innføring i utføring av livsløpsanalyser for produkter, hva resultatene av disse kan benyttes til 

og prinsippene for renere produksjon. 

Innhold 

Definisjon av sentrale begreper som benyttes i livsløpsanalyser for produkter. De ulike trinn i en 

LCA (Life Cycle Analysis), prinsipper og metoder. Mål for gjennomføring av LCA. Gjennomgang 

av konkrete eksempler på LCA av produkter. Kriterier for optimalisering av produkter og 

produktsystemer. Demonstrasjon av software for bruk i forbindelse med LCA. Øvingsoppgaver i 

bruk av LCA-software. Prinsipper for renere produksjon. Eksempler på renere produksjon i norsk 

industri.

Undervisning 

Nettbasert. 

Litteratur 

A. Amundsen: Miljøteknologi og renere produksjon. Utdrag av Nordic Guidelines on Life-Cycle 

Assessments, LCA-Norden. 

Eksamenskrav 


Evaluering 



Ja. 



MIL1700 Vann og avløp 


2 1 vår Grm. 

Formål 

Gi innsikt i tekniske og fysiske sider ved anlegg for magasinering og transport av drikkevann og 

borttransport av avløpsvann. 

Innhold 

Grunnvannsanlegg. Hydrologi - nedbør, avrenning og magasinering. Anlegg for transport av vann 

med ledninger, pumper, høydebasseng, overløp og fordrøyningsmagasin. Ledningsplaner og 

prosjektering. Materialvalg, utførelse, kontroll og drift, vedlikehold og rehabilitering. 

Saneringsplaner. 

Undervisning 

Nettbasert. 

Litteratur 

Bøgum m.fl.: VA-teknikk 1 og 2, NTNU. 

Eksamenskrav 


Evaluering 



Ja. 



MIL1811 Renseteknikk vann 1 


2 1 vår Grm. 


Generell kjemi. 

Formål 

Gi innføring i prinsipp og virkemåte til ulike metoder for behandling av drikkevann og avløpsvann. 

Innhold 

Vannkvaliteter fra ulike typer drikkevannskilder. Innhold og mengde av kommunalt avløpsvann. 

Gjennomgang av teori, virkemåte og dimensjonering av fysiske og kjemiske behandlingsmetoder 

for rensing av drikkevann og avløpsvann. Oppbygging av slike behandlingsanlegg og vanlige 

driftsproblemer med disse. 

Undervisning 

Nettbasert. Fellessamling for laboratorieøvinger i september. 

Litteratur 

Kompendier. 

Eksamenskrav 


Evaluering 



Ja. 



MIL1821 Renseteknikk vann 2 




Generell kjemi. 

Formål 

Gi prinsipp og virkemåte til ulike metoder for behandling av avløpsvann og slam. 

Innhold 

Gjennomgang av teori, prinsipp og dimensjonering av biologiske rensemetoder og slambehandling, 

samt mer avanserte metoder for behandling av avløpsvann som nitrogenfjerning og biologiske 

metoder for fjerning av næringssalter. Oppbygging av slike anlegg samt vanlige driftsproblemer. 

Disponering av slam samt problemstillinger ved bruk av slam. Forurensning og rensing av 

industrielt avløpsvann.

Undervisning 

Nettbasert. Fellessamling for laboratorieøvinger i september. 

Litteratur 

Kompendier. 

Eksamenskrav 


Evaluering 



Ja. 



MIL2000 Vannresipienter 



Formål 

Gi forståelse av fysiske, kjemiske og biologiske faktorer i ferskvann og hav og hvordan 

vannmiljøer reagerer på ulike typer miljøpåvirkninger. 

Innhold 

Fysiske, kjemiske og biologiske faktorer i ferskvann og hav. Kategorier og konsekvenser av 

vannforurensning. 

Undervisning 

Nettbasert. Fellessamling for feltkurs i september. 

Litteratur 

K. Mosgren: Vannresipienter - miljø og forurensing. 

Eksamenskrav 

Deltakelse på feltøvelser. 

Evaluering 



Ja. 



MIL5311 Luftforurensning 


2 1 vår Grm.

Formål 

Gi forståelse av atmosfæren som del av økosystemet og kunnskap om de viktigste formene for 

luftforurensning. Emisjon og absorpsjon av stråling, kjemiske reaksjoner, spredning og avsetning 

av luftforurensning og enkle klimamodeller. 

Innhold 

Luftens bestanddeler. Vœr- og klmasystemer. De viktigste luftforurensningene og deres kjemiske 

egenskaper og biologiske effekter. Stråling. Reaksjonsmekanismer og katalyse. Transport i 

atmosfæren. Avsetning. Troposfærekjemi og luftforurensninger. Strålingsbalansen i atmosfæren. 

Sur nedbør. Nedbryting av ozonlaget. Drivhuseffekten og klimaendring. 

Undervisning 

Nettbasert. 

Litteratur 

Nettside og linkede dokumenter. 

Eksamenskrav 


Evaluering 



Ja. 



MIL5321 Renseteknikk luft 




Kjemi. 

Formål 

Gi innføring i prinsipper og metoder for å rense avgasser, og for å begrense gasser og partikler 

inklusive mikroorganismer å forurense miljøet lokalt. Lære beregningsmetoder for dimensjonering 

av forskjellig renseutstyr eller renseanlegg. Kort innføring i metoder for måling av forurensinger. 

Innhold 

Trykktapsberegninger. Dimensjonering av punktavsug. Vifter og kompressorers effektbehov. 

Prinsipper og utstyr for å skille ut støv og partikler fra en prosesstrøm, en røykgass eller eventuelt 

ved luftutskiftning i et rom. Syklon, posefilter, scrubber, elektrofilter, HEPA-filter. Beregninger på 

sykloner og postfiltre. Prinsipper ved gassabsorpsjon. Beregning og dimensjonering av 

absorpsjonskolonner med plater og fyllegemer. Prinsipper ved separasjon av gasser med 

membraner. Utstyrets renseeffektivitet blir diskutert. Lovgivning m.p.h. inne- og utemiljø. Metoder 

for måling av forurensinger. 

Undervisning

Nettbasert. 

Litteratur 

A.S. Roland: Kjemiteknikk I og II. Kompendium. 

Eksamenskrav 


Evaluering 



Ja. 



OR-2950 Prosjektarbeid 



Formål 

Gi kunnskaper om systematisk prosjektarbeid. 

Innhold 

Modeller og problemstillingsarbeid, prosjektarbeidsteori, introduksjon til produktutvikling, metode 

og metodevalg. Analyse av data med SPSS. Rapportskriving. 

Undervisning 

Forelesninger og gruppeøvinger. 

Litteratur 

I.M. Magne Holme, B.K. Solvang: Metodevalg og metodebruk, Tano 1998. Kompendium. H. 

Westhagen: Prosjektarbeid, U-forlaget 1995. S. Christensen, K. Kreiner: Prosjektledelse under 

usikkerhet. 

Evaluering 

Hjemmeoppgave. Problemstillingsnotat. 


Nei. 



OR-4150 Kommunikasjon og samarbeid 



Formål

Gi kunnskap om og forståelse for kommunikasjonsatferd i organisasjoner. Grunnleggende teori om 

kommunikasjon i organisasjoner. Gi kunnskap om hvilke elementer en organisasjon består av og 

særlig hvordan disse virker inn på kommunikasjon. Trening i kommunikasjon og samarbeid og økt 

bevissthet om forold som påvirker presentasjon av et budskap til andre. 

Innhold 

Kommunikasjon i organisasjoner, organisasjoners strukturer og prosesser. Organisasjon og ledelse. 

Kommunikasjon og samarbeid i grupper, gruppeprosesser og prosjektorientert samarbeid. 

Presentasjon og formidlingsteknikk. 

Undervisning 

Oppstartsamling, forelesninger, prosessveiledning og prosjektarbeid. 

Litteratur 


Eksamenskrav 

Oppsummering av egne erfaringer knyttet til kommunikasjon og samarbeid vedrørende 

prosjektoppgave i IKT1200. 

Evaluering 






OR-4550 IKT, administrasjon og ledelse 


5 1 høst Nett. 

Formål 

Ta opp spørsmål som er knyttet til personal- og administrasjonsarbeid på ulike nivåer i en 

virksomhet. Modulen har fokus på organisasjonsteoretiske problemstillinger, administrasjon og 

personalfunksjonen i en virksomhet. I tillegg er fokus rettet mot hvordan organisasjonen påvirkes 

ved bruk av IKT med bl.a. hensyn på lærings-, endrings- og effektiviseringsbehov. 

Innhold 

Generelt om IKT, administrasjon og ledelse. Personalutvikling. Organisasjonsteoretiske 

tilnærminger. 

Undervisning 


Litteratur 

Nettbasert. 

Evaluering 

Obligatorisk skriftlig gruppeeksamen. Bestått/ikke bestått.



Helse- og idrett, teknologi. 

OR-4650 IKT knyttet til helse- og sosialpolitikk 


5 1 vår Nett. 

Formål 

Ta opp helse- og sosialpolitiske målsetninger, utfordringer helse- og sosialtjenesten står overfor i 

dag og hvordan ulike IKT løsninger kan hjelpe helse- og sosialpersonell med å møte tjenestens 

mange og komplekse oppgaver. Studentene vil bli presentert for utviklingstrender og forskning 

innen IT og helse- og sosialfag både nasjonalt og internasjonalt. 

Innhold 

Helse- og sosialtjenestens virksomhet og organisering. IKT systemer for å møte helse- og 

sosialtjenestens utfordringer. Faktorer og utviklingstrender med konsekvenser for IKT utviklingen. 

Datasikkerhet, konfedensialitet, lovverk, etikk. Prosjektarbeid. 

Undervisning 


Litteratur 

Nettbasert. 

Evaluering 

Prosjektarbeid. 



Helse- og idrett, teknologi, økonomi- og samfunnsfag. 

TY-0600 Tysk kommunikasjon 



Formål 

Gi innføring i og oppfrisking av tidligere kunnskaper om tysk språk og kultur. Godt egnet for 

studenter som planlegger et studium ved tyskspråklige læresteder. 

Innhold 

Særlig vekt på muntlig kommunikasjon og interkulturell forståelse. Aktuelle samtaleemner. 

Presentasjoner. 

Undervisning 

Forelesning, gruppesamtale og øving, totalt 4 t/u. Adgangsbegrensning: Maksimalt 24 studenter i 

en undervisningsgruppe. 

Litteratur


Eksamenskrav 

Minst 75 % oppmøte til timene. En (1) muntlig presentasjon. 

Evaluering 

Muntlig eksamen. 


Dersom undervisningsgruppen ikke er fylt opp. Maksimalt 24 studenter.

Teknologi emnebeskrivelser 2002

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?