Oversikt over elevers fagvalg - Udir.no

Publisert 10. mars 2011
Elevers fagvalg i videregående opplæring
skoleåret 2010-2011
Innhold
Sammendrag ............................................................................................................... 2
Innledning ................................................................................................................... 3
Valg av utdanningsprogram ......................................................................................... 3
Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene ............................... 5
Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon .................................................. 7
Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk ............................................................. 8
Utdanningsprogram for elektrofag .................................................................................. 9
Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon ......................................................... 10
Utdanningsprogram for design og håndverk .................................................................. 10
Utdanningsprogram for service og samferdsel ............................................................... 11
Utdanningsprogram for restaurant og matfag ................................................................ 12
Utdanningsprogram for naturbruk ................................................................................ 13
Programområder i de studieforberedende utdanningsprogrammene ......................... 14
Programfag innenfor studiespesialisering ...................................................................... 15
Programfag innen musikk, dans og drama .................................................................... 22
Programfag innen idrettsfag ........................................................................................ 23
1

Publisert 10. mars 2011
Sammendrag
Det er noen flere elever som går i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 enn skoleåret
før. Det er derimot små endringer når det gjelder hvilke utdanningsprogram, programområder og
programfag elevene har valgt skoleåret 2010-2011 sammenlignet med 2009-2010.
Her er noen av de viktigste funnene i oversikten over elevers fagvalg i videregående opplæring
skoleåret 2010-2011:
Flere velger helse- og sosialfag
Vg2 helse- og sosialfag har flest elever av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Antall elever
på Vg2 utdanningsprogram for helse- og sosialfag økte med 11 prosent fra 2009-2010 til 2010-
2011.
Færre velger bygg- og anleggsteknikk
Antall elever på Vg2 utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk sank med 15 prosent fra
2009-2010 til 2010-2011. Det er sannsynligvis et utslag av finanskrisen og tilsvarende nedgang i
elevtallene på Vg1 bygg og anleggsteknikk skoleåret 2009-2010.
Færrest jenter på elektrofag
Vg2 elektrofag har den laveste jenteandelen av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det var
i skoleåret 2010-2011 6 prosent jenter på Vg2 utdanningsprogram for elektrofag.
Færre elever på restaurant- og matfag
Antall elever på Vg2 utdanningsprogram for restaurant- og matfag har gått ned med 22 prosent
fra innføringen av Kunnskapsløftet og frem til i dag.
Færre velger teoretisk matematikk som fellesfag
Antallet elever som velger fellesfaget teoretisk matematikk på Vg2 går ned for andre året på rad.
Klar kjønnsfordeling på realfagene
Jentene er i flertall på kjemi, biologi, samfunnsfaglig matematikk og geofag, mens guttene er i
flertall på fysikk, realfaglig matematikk, informasjonsteknologi og teknologi og forskningslære.
De største programfagene innenfor realfag er matematikk, fysikk og kjemi, fulgt av biologi og
informasjonsteknologi.
Få velger programfag i språk
Antall elever som velger programfag i språk er lav. Kun 1066 elever var registrert på programfag
i fremmedspråk i 2010-2011.
Flere starter på nivå 2 i fremmedspråk
Det er flere elever enn tidligere som starter på nivå 2 i fremmedspråk når de begynner i
videregående opplæring, det vil si at de fortsetter med et språk de hadde i ungdomsskolen.
2

Publisert 10. mars 2011
Innledning
Utdanningsdirektoratet presenterer her en oversikt over elevenes valg av utdanningsprogram,
programområder og programfag i videregående opplæring i skoleåret 2010-2011 1 . Et utvalg av
tallene presenteres også i Skoleporten, under innholdsområdet ”Skolefakta”. Privatister, lærlinger
og elever på utenlandsskoler er ikke inkludert i tallene, det er heller ikke elever registrert på
studieretninger fra Reform 94 eller elever med vedtak om opplæring som fører fram til
grunnkompetanse 2 . I tillegg vil det finnes elever som er registrert som elever i Statistisk
sentralbyrås (SSB) registre, men som ikke er registrert med noen av fagene som omtales her.
Disse er utelatt fra denne analysen, og dette medfører at summen av elevtallet i noen tilfeller
avviker fra SSBs statistikk.
Kunnskapsløftet ble gradvis innført i videregående opplæring; først på Vg1 i 2006, deretter på
Vg2 i 2007, og til slutt på Vg3 i 2008. Dette betyr at det er en overlapping mellom
Kunnskapsløftet og Reform 94 de to første årene. Faginndelingen og valgmulighetene i de to
reformene er ikke alltid direkte sammenlignbare, noe som gjør det vanskelig å gi eksakte tall for
elevenes fagvalg disse to årene. Det er kun elever registrert på fag som hører under
Kunnskapsløftet som er med i denne analysen 3 .
Programområder og fag som ikke har registrert noen elever i perioden det rapporteres på, er ikke
med i tabellene.
Valg av utdanningsprogram
Høsten 2010 var det 193 831 elever i videregående opplæring, en liten økning fra året før, se
tabell 1. Av disse var det 4 884 elever med vedtak om opplæring som fører fram til
grunnkompetanse, og 1086 elever med fagopplæring i skole.
Merk at tallene for Vg1 i tabell 1 ikke er direkte sammenlignbare med årene før, fordi de i år
inneholder elever som tidligere var skilt ut i kategorien ”Alternativ opplæring”. Disse kalles nå
”elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse”, og skal være inkludert i
de øvrige utdanningsprogrammene. Den tilsynelatende store økningen i elevtallet på Vg1 er
derfor ikke reell. Antallet elever på Vg2 holder seg relativt stabilt fra i fjor, mens elevtallet på Vg3
øker noe, både på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer 4 .
1 Kilde: VIGO, elevtelling per 01.10.2010.
2 Med unntak av oversiktene over elever fordelt på trinn og på utdanningsprogram, hvor elever med vedtak om opplæring
som fører fram til grunnkompetanse er med.
3 Det var registrert 1 681 elever på fagkoder for Reform 94 i 2010-2011.
4 For en oversikt over hvilke yrkesfaglige utdanningsprogrammer som har Vg3 i skole viser vi til rundskrivet Udir-8-2010
Kunnskapsløftet (http://www.udir.no/Rundskriv/Rundskriv-2010/Udir-8-2010-Kunnskapsloftet/).
3

Publisert 10. mars 2011
Tabell 1. Antall og andel elever på utdanningsprogram og nivå i videregående opplæring, 2006-2007 til
2010-2011.
Vg1 Studieforberedende Yrkesfaglig Totalt
Antall Andel Antall Andel Antall Andel
2006–
34061 46 39483 54 73544 100
2007
2007–
34318 47 39071 53 73389 100
2008
2008–
33359 46 38821 54 72180 100
2009
2009-
32772 46 38620 54 71392 100
2010
2010-
2011*
35508 47 40706 53 76214 100
Vg2 Studieforberedende Yrkesfaglig Totalt
Antall Andel Antall Andel Antall Andel
2006–
29068 45 35165 55 64233 100
2007
2007–
29683 47 33871 53 63554 100
2008
2008–
30236 47 33812 53 64048 100
2009
2009-
30558 47 34963 53 65521 100
2010
2010-
2011*
29877 46 35386 54 65263 100
Vg3 Studieforberedende Yrkesfaglig Totalt
Antall Andel Antall Andel Antall Andel
2006–
39381 79 10501 21 49882 100
2007
2007–
41067 80 10187 20 51254 100
2008
2008–
41345 87 5947 13 47292 100
2009
2009-
44674 88 5905 12 50579 100
2010
2010-
45640 87 6714 13 52354 100
2011*
Kilde: Utdanningsdirektoratet/SSB
* Foreløpige tall fra SSB, http://www.ssb.no/vgu/tab-2010-12-16-02.html. Inkludert 4884 elever med
opplæring som fører til grunnkompetanse, og 1086 elever med fagopplæring i skole.
4

Publisert 10. mars 2011
Tabell 2. Antall elever på Vg1 per 1. oktober, etter utdanningsprogram. Ikke-reviderte tall.
2007-2008** 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Alle programmer 73 537 73 869 73 423 76214
Idrettsfag 4 002 3 938 3 956 4 036
Musikk, dans og drama 2 236 2 133 2 361 2 364
Studiespesialisering 26 347 26 956 26 404 28 938
Bygg- og anleggsteknikk 5 656 5 619 4 942 5 027
Design og håndverk 3 394 3 272 3 331 3 327
Elektrofag 4 563 4 776 4 804 4 846
Helse- og sosialfag 7 440 7 487 8 039 8 810
Medier og kommunikasjon 3 261 3 544 3 605 3 814
Naturbruk 1 688 1 604 1 687 1 879
Restaurant- og matfag 2 814 2 667 2 522 2 543
Service og samferdsel 3 319 3 217 3 195 3 404
Teknikk og industriell
6 515
6 767 7 056
produksjon
6 774
Alternativ
2054
1 810 170*
opplæring/grunnkompetanse*
1 882
Kilde: Utdanningsspeilet 2007, Utdanningsspeilet 2008 og Utdanningsdirektoratet/SSB
*Fra skoleåret 2010-2011 skal ikke disse elevene registreres på eget program for alternativ opplæring, men
inkluderes i de øvrige programområdene (jf. Udir-08-2010). Se også registreringshåndboken,
http://regbok.udir.no/, for en nærmere forklaring av kodeverket for disse elevene.
** Inneholder 248 elever som gikk på ”andre tilbud” som gir både studie- og yrkeskompetanse
Vg2 programområder i de yrkesfaglige
utdanningsprogrammene
På de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er mulighetene til å velge programfag begrenset,
siden alle elever må ta de felles programfagene som gjelder for det programområdet de har valgt
på Vg2 5 . Derfor omtaler vi som hovedregel ikke valg av programfag på yrkesfag her, kun valg av
programområder. Det er bare elever på Vg2 som er inkludert i tallene.
Det er 17 programområder på Vg2 og som gir kryssløpmuligheter. Kryssløp innebærer at en elev
kan tas inn på et Vg2 programområde som ikke bygger på det utdanningsprogrammet (Vg1)
eleven har gjennomført. Det vil si at eleven bytter utdanningsprogram uten å tape tid. Dette er
en relativt lite brukt ordning.
Fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole (Vg1 og Vg2) og to års opplæring og
verdiskaping i bedrift (læretid) eller videregående trinn 3 (Vg3) i skole. Det finnes utdanningsløp
som avviker fra hovedmodellen med ett års opplæring i skole, og tre år i læretid i bedrift
(særløp). Noen utdanningsløp blir avsluttet med Vg3 i skole i stedet for lære, for eksempel
utstillingsdesign, mediedesign og gartnernæring. Disse gir yrkeskompetanse. Omtrent 30 prosent
av elevene på Vg2 velger å gå over til påbygging til studiekompetanse på Vg3. For mer
informasjon om søking til påbygging til generell studiekompetanse viser vi til
Utdanningsdirektoratets analyse av søkertall for 2010 6 .
Det er stor variasjon i elevtallet mellom de ulike programområdene på yrkesfagene.
5 Se rundskrivet Udir-8-2010 Kunnskapsløftet, for en detaljert beskrivelse av fag- og timefordelingen i gunnopplæringen
(http://www.udir.no/Rundskriv/Rundskriv-2010/Udir-8-2010-Kunnskapsloftet/)
6 Utdanningsdirektoratet, Analyse av søkertall 2010, http://www.udir.no/Artikler/_Statistikk/Analyse-av-sokertall-2010/
5

Publisert 10. mars 2011
Utdanningsprogram for helse- og sosialfag
Antall elever på Vg2 utdanningsprogram for helse- og sosialfag har økt med 719 elever fra forrige
skoleår. Det er en økning på 11 prosent. Totalt har antall elever på Vg2 helse- og sosialfag økt
med 936 elever (15 prosent) fra innføringen av Kunnskapsløftet og frem til i dag. Tabellen viser
at det på Vg2 i 2010-2011 var flest elever på helsearbeiderfag og barne- og ungdomsarbeiderfag.
Antall elever på helsearbeiderfag gikk opp med 374 elever (13 prosent) og antall elever på barneog
ungdomsarbeiderfaget gikk opp med 319 elever (13 prosent) fra 2009-2010 til 2010-2011.
I 2006 ble omsorgsarbeider- og hjelpepleierutdannelsene slått sammen til helsearbeider, som en
del av Kunnskapsløftet. De siste årene har det vært en satsing på rekruttering til
helsearbeiderfaget gjennom kampanjen Aksjon helsefagarbeider 7 . Antall elever som tar Vg2
helsearbeider har økt fra 2007-2008 og frem til i dag. Men mens hjelpepleierutdannelsen hadde
en fullføringsprosent på 70 prosent, er det nesten 70 prosent som ikke fullfører
helsearbeiderfagutdanningen 8 . Om lag 32 prosent av elevene på Vg2 helsearbeiderfag søker
påbygg til generell studiekompetanse 9 . En annen forklaring på at andelen elever som fullfører
helsearbeiderfaget er relativt lav, kan være mangel på læreplasser.
Fotterapi og ortopediteknikk er det programområdet innen helse- og sosialfag som har færrest
elever. Faget har hatt en sterk prosentvis vekst de siste tre årene, men fra 2009-2010 til 2010-
2011 var det en klar nedgang i antall elever.
Utdanningsprogram for helse- og sosialfag har en klar overvekt av jenter. I 2010-2011 var
andelen jenter på 88 prosent. Det er noe variasjon i jenteandelen på de ulike programområdene.
På hudpleie er 99 prosent av elevene jenter. Jenteandelen er lavest på ambulansefag, men også
her er jentene i klart flertall. 69 prosent av elevene på ambulansefag er jenter i skoleåret 2010-
2011. Det har i perioden etter innføringen av Kunnskapsløftet ikke vært en utjevning av
kjønnsforskjellene på utdanningsprogram for helse- og sosialfag.
Tabell 3. Programområder Vg2 helse- og sosialfag. Antall, og andel i prosent.
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Ambulansefag 157 2 189 3 187 3 235 3
Barne- og
2503 40 2557 37 2416 37 2735 38
ungdomsarbeiderfag
Fotterapi og ortopediteknikk 79 1 94 1 142 2 64 1
Helsearbeiderfag 2538 40 2963 43 2821 43 3195 44
Helseservicefag 737 12 762 11 653 10 694 10
Hudpleie 311 5 310 5 323 5 338 5
Total 6325 100 6875 100 6542 100 7261 100
7 Aksjon helsefagarbeider ble fra 01.17.2010 videreført som Bli helsefagarbeider. Det nye prosjektet skal bidra til å øke
rekrutteringen av ungdom og voksne til helsearbeiderfaget.
8 Høst 2011, Rekruttering av helsefagarbeidere: Kva har skjedd etter Kunnskapsløftet? Powerpoint-presentasjon fra møte
om rekruttering av helsefagarbeidere i regi av Oppland fylkeskommune 09.02.2011.
9 http://www.udir.no/Artikler/_Statistikk/Analyse-av-sokertall-2010/
6

Publisert 10. mars 2011
Figur 1. Andel jenter i programområder for Vg2 helse- og sosialfag. 2010-2011.
Hudpleie
99
Helseservicefag
94
Helsearbeiderfag
92
Fotterapi og ortopediteknikk
92
Barne- og ungdomsarbeiderfag
89
Ambulansefag
69
0 20 40 60 80 100
Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon
Antall elever på teknikk og industriell produksjon har steget med 1121 elever (25 prosent) de
siste fire årene, fra 2007-2008 til 2010-2011. Andelen elever fordelt på de ulike
programområdene har vært stabil.
Tabellen viser at det i 2010-2011 var flest elever som valgte Vg2 industriteknologi. 2 002 elever,
(35 prosent av elevene innen utdanningsprogram teknikk og industriell produksjon) valgte
industriteknologi som programområde på Vg2. Programområdet kjøretøy hadde også mange
elever i 2010-2011.
Det er stor forskjell i andelen jenter på de ulike programområdene. Jenteandelen er lavest på
arbeidsmaskiner (4 prosent). Mens over 50 prosent var jenter på programområdet for
laboratoriefag i 2010-2011.
Tabell 4. Programområder Vg2 teknikk og industriell produksjon. Antall, og andel i prosent.
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Arbeidsmaskiner 255 6 284 5 311 6 339 6
Bilskade, lakk og karosseri 305 7 333 6 375 7 345 6
Industriell møbelproduksjon 19 0 18 0 16 0 17 0
Industritekstil og design 12 0 0 0 0 0 0 0
Kjemiprosess 342 8 458 9 504 9 496 9
Kjøretøy 1307 29 1440 28 1486 27 1506 27
Laboratoriefag 53 1 46 1 45 1 50 1
Maritime fag 547 12 622 12 720 13 749 13
Industriteknologi* 1562 34 1792 35 1960 35 2002 35
Brønnteknikk 134 3 172 3 151 3 153 3
Total 4536 100 5165 100 5568 100 5657 100
* Programområdet for produksjons- og industriteknikk har byttet navn. Nytt navn er industriteknologi, jf
rundskriv Udir-08-09 og Udir-08-10.
7

Publisert 10. mars 2011
Figur 2. Andel jenter i programområder for Vg2 teknikk og industriell produksjon. 2010-2011.
Brønnteknikk
Industriteknologi
9
9
Maritime fag
7
Laboratoriefag
52
Kjøretøy
8
Kjemiprosess
24
Industriell møbelproduksjon
29
Bilskade, lakk og karosseri
13
Arbeidsmaskiner
4
0 10 20 30 40 50 60
Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk
Tabellen viser at antall elever som tar Vg2 utdanningsprogram bygg- og anleggsteknikk steg
hvert år fra 2006-2007 til 2009-2010. Men fra skoleåret 2009-2010 til 2010-2011 sank antall
elever med 15 prosent (668 elever). Dette er sannsynligvis et utslag av finanskrisen og
tilsvarende nedgang i elevtallene på Vg1 bygg og anleggsteknikk skoleåret 2009-2010. For
skoleåret 2010-2011 er antall elever på Vg1 bygg- og anleggsteknikk nesten tilbake til nivået før
finanskrisen i 2008-2009 10 .
Antall elever på de ulike programområdene på Vg2 bygg- og anleggsteknikk varierer mye.
Flertallet av elevene går på programområdet byggteknikk. I 2010-2011 tok nesten 7 av 10
(2 548 elever) på Vg2 bygg- og anleggsteknikk programområdet byggteknikk. De to
programområdene med færrest elever i 2010-2011 var treteknikk (70 elever) og overflateteknikk
(149 elever).
Det er stor overvekt av gutter som går på Vg2 bygg- og anleggsteknikk. 9 prosent av elevene
som er registrert på Vg2 utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk er jenter. Det er
variasjoner i andelen jenter på de ulike programområdene. Jenteandelen på de ulike
programområdene varierer fra år til år, men det er ikke en klar tendens til at jenteandelen er
stigende. I 2010-2011 var det programområdene overflateteknikk og treteknikk som hadde
høytest jenteandel med 9 prosent.
10 Se tabell 2 for utviklingen over tid i elevtallet på Vg1 bygg- og anleggsteknikk.
8

Publisert 10. mars 2011
Tabell 5. Programområder Vg2 bygg- og anleggsteknikk. Antall, og andel i prosent.
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Anleggsteknikk 408 10 455 10 497 11 489 13
Byggteknikk 3034 71 3136 70 3058 67 2548 65
Klima-, energi- og
595 14 631 14 710 16 643 16
miljøteknikk
Overflateteknikk 160 4 166 4 199 4 149 4
Treteknikk 59 1 95 2 103 2 70 2
Total 4256 100 4483 100 4567 100 3899 100
Figur 3. Andel jenter i programområder Vg2 bygg- og anleggsteknikk. 2010-2011.
Treteknikk
9
Overflateteknikk
9
Klima-, energi- og miljøteknikk
3
Byggteknikk
3
Anleggsteknikk
5
0 5 10 15 20 25 30
Utdanningsprogram for elektrofag
Det var en liten nedgang i antall elever i utdanningsprogram elektrofag fra 2009-2010 til 2010-
2011 (32 elever). I løpet av de siste fire årene har imidlertid antall elever på Vg2
utdanningsprogram for elektrofag steget med 22 prosent (722 elever). Økningen i elevtall har
vært størst målt i elevtall for programområdene elenergi (470 elever) og automatisering (108
elever). Det var flest elever registrert på programområdet elenergi i 2010-2011. Mer enn annen
hver elev på elektrofag valgte dette programområdet.
Det var i skoleåret 2010-2011 totalt 6 prosent jenter på programområdet Vg2 elektrofag. Det er
den laveste jenteandelen av alle Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Andelen jenter er
lavest på programområde for elenergi (4 prosent) og størst på programområde for data og
elektronikk (9 prosent).
Tabell 6. Programområder Vg2 elektrofag. Antall, og andel i prosent.
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Automatisering 486 15 559 15 612 15 594 15
Data og elektronikk 825 25 965 25 1016 25 916 23
Flyfag 78 2 89 2 126 3 122 3
Kulde- og
varmepumpeteknikk
79 2 79 2 86 2
88 2
Elenergi 1853 56 2134 56 2235 55 2323 57
Total 3321 100 3826 100 4075 100 4043 100
9

Publisert 10. mars 2011
Figur 4. Andel jenter i programområder Vg2 elektrofag.2010-2011.
Elenergi
Kulde- og varmepumpeteknikk
4
5
Flyfag
6
Data og elektronikk
9
Automatisering
7
0 5 10 15 20 25 30
Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Vg2 medier og kommunikasjon har ett programområde, medier og kommunikasjon. Det har vært
en jevn vekst i antall elever på programområdet de siste fire årene. Antall elever har steget med
20 prosent fra 2007-2008 til 2010-2011 og med 5 prosent (143 elever) fra 2009-2010 til 2010-
2011.
Andelen jenter som tar programområde Vg2 medier og kommunikasjon er stigende. Jenteandelen
har steget fra 51 prosent av elevene i 2007-2008 til 58 prosent i 2010-2011.
Tabell 7. Programområder Vg2 medier og kommunikasjon. Antall.
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Antall Antall Antall Antall
Medier og kommunikasjon Vg2 2664 2898 3060 3203
Utdanningsprogram for design og håndverk
Antall elever på utdanningsprogram for design og håndverk har samlet sett gått ned fra 2007-
2008 til 2010-2011. Men antall elever økte noe fra 2009-2010 til 2010-2011. De tre største
programområdene i 2010-2011 innenfor design og håndverk målt i antall elever var frisør (878
elever), interiør og utstillingsdesign (600 elever) og design og tekstil (352 elever). 83 prosent av
elevene på design og håndverk går på disse tre programområdene.
Utdanningsprogram for design og håndverk har en høy jenteandel. Her er 91 prosent av elevene
jenter. Det er store forskjeller innenfor de ulike programområdene når det gjelder andelen jenter.
Blomsterdekoratør og frisør hadde i 2010-2011 98 prosent jenter. En del av de små
programområdene, målt i antall elever, har lav eller ingen jenteandel i skoleåret 2010-2011, for
eksempel børsemaker.
10

Publisert 10. mars 2011
Tabell 8. Programområder Vg2 design og håndverk. Antall, og andel i prosent.
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Aktivitør 75 3 82 4 68 3 71 3
Båtbyggerfag - 14 1 7 0 9 0
Blomsterdekoratør 176 7 148 6 136 6 138 6
Børsemaker 7 0 - 7 0 8 0
Design og duodji - 9 0 5 0 7 0
Design og
gullsmedhåndverk
28 1 54 2 55 3
53 2
Design og tekstil 339 14 317 14 314 15 352 16
Design og trearbeid 119 5 86 4 95 4 68 3
Frisør 895 38 922 40 876 41 878 40
Interiør og utstillingsdesign 706 30 638 28 570 27 600 27
Pianostemming og
pianoteknikk
3 0 1 0 0
0 0
Ur- og instrumentmaker 8 0 7 0 3 0 10 0
Total 2356 100 2278 100 2136 100 2194 100
Figur 5. Andel jenter i programområder Vg2 design og håndverk.2010-2011.
Ur- og instrumentmaker
Interiør og utstillingsdesign
Frisør
Design og trearbeid
Design og tekstil
Design og gullsmedhåndverk
Design og duodji
Børsemaker
Blomsterdekoratør
Båtbyggerfag
Aktivitør
0
13
11
40
79
91
97
95
86
98
93
0 20 40 60 80 100
Utdanningsprogram for service og samferdsel
Nesten alle programområdene innenfor Vg2 service og samferdsel har hatt en økning i antall
elever fra 2007-2008 til 2010-2011. Unntaket er programområdet salg, service og sikkerhet, hvor
det har vært en liten nedgang. På tross av nedgangen i elevtallene på salg, service og sikkerhet
var det i 2010-2011 flest elever på Vg2 service og samferdsel som valgte dette programområdet.
43 prosent av elevene på service og samferdsel valgte salg, service og sikkerhet. Det nest største
programområdet, målt i antall elever, var IKT-servicefag med 1090 elever (29 prosent).
Andelen jenter på utdanningsprogram for service og samferdsel er 34 prosent. Det er store
variasjoner mellom de fire programområdene når det gjelder jenteandelen. Det er klar overvekt
11

Publisert 10. mars 2011
av jenter på reiseliv. Skoleåret 2010-2011 var 74 prosent av elevene på reiseliv jenter. Guttene
var i klart flertall på programområdene IKT-servicefag og transport og logistikk. På
programområdet salg, sikkerhet og service var det en jevnere kjønnsfordeling, hvor 47 prosent
av elevene var jenter.
Siden innføringen av Kunnskapsløftet har jenteandelen på Vg2 service og samferdsel sunket fra
37 prosent i 2007-2008 til 34 prosent i 2010-2011.
Tabell 9. Programområder Vg2 service og samferdsel. Antall, og andel i prosent.
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
IKT-servicefag 919 27 1013 27 1044 28 1090 29
Reiseliv 446 13 505 14 506 14 468 12
Salg, service og
sikkerhet
1611 47 1631 44 1580 43
1603 43
Transport og logistikk 462 13 544 15 574 15 601 16
Total 3438 100 3693 100 3704 100 3762 100
Figur 6. Andel jenter i programområder Vg2 service og samferdsel. 2010-2011.
Transport og logistikk
15
Salg, service og sikkerhet
47
Reiseliv
74
IKT-servicefag
9
0 20 40 60 80 100
Utdanningsprogram for restaurant og matfag
Antall elever på Vg2 utdanningsprogram for restaurant og matfag har gått ned med 22 prosent
(253 elever) fra innføringen av Kunnskapsløftet og frem til skoleåret 2010-2011. Omlag tre av
fire elever som tar utdanningsprogram Vg2 restaurant og matfag går programområdet kokk- og
servitør.
Det er relativt lik fordeling av gutter og jenter på programområdene. 53 prosent av elevene på
matfag var jenter i 2010-2011. For programområdet kokk og servitør var jenteandelen på 49
prosent. Jenteandelen på utdanningsprogram for restaurant og matfag har sunket fra 55 prosent i
2007-2008 til 50 prosent i 2010-2011.
Tabell 10. Programområder Vg2 restaurant og matfag. Antall, og andel i prosent.
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Matfag 567 27 471 24 496 26 438 24
Kokk- og
servitørfag
1549 73 1492 76 1408 74
1425 76
Totalt 2116 100 1963 100 1904 100 1863 100
12

Publisert 10. mars 2011
Figur 7. Andel jenter i programområder Vg2 restaurant og matfag. 2010-2011.
60
53
49
50
40
30
20
10
0
Matfag
Kokk- og servitørfag
Utdanningsprogram for naturbruk
Naturbruk er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med færrest elever. Programområdet har
hatt en vekst i antall elever på Vg2 fra 2009-2010 til 2010-2011 på 7 prosent (99 elever).
Alle programområdene på Vg2 naturbruk har hatt en økning i elevtallet fra 2007-2008 til 2010-
2011, bortsett fra reindrift og akvakultur. På Vg2 naturbruk var det i 2010-2011 flest elever som
valgte landbruk og gartnernæring (618 elever). Det nest største programområdet innen Vg2
naturbruk var heste- og hovslagerfaget, som om lag én av tre elever på naturbruk valgte dette
programområdet skoleåret 2010-2011.
Jenteandelen på utdanningsprogram for naturbruk er 55 prosent. Det er store variasjoner i
andelen jenter på de ulike programområdene. Heste- og hovslagerfaget har 98 prosent jenter.
Denne andelen har vært stabilt høy siden innføringen av Kunnskapsløftet. Programområdene med
lavest jenteandel er fiske og fangst og skogbruk, med henholdsvis 7 og 11 prosent jenter
skoleåret 2010-2011.
Tabell 11. Programområder Vg2 naturbruk. Antall, og andel i prosent.
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Akvakultur 83 6 120 8 52 4 68 5
Anleggsgartner- og
idrettsanleggsfag
175 13 185 13 207 15
192 13
Fiske og fangst 86 7 98 7 96 7 121 8
Heste- og hovslagerfag 368 28 384 26 381 27 421 28
Landbruk og gartnernæring 523 40 595 40 575 41 618 42
Reindrift 9 1 12 1 14 1 6 0
Skogbruk 61 5 77 5 65 5 63 4
Totalt 1305 100 1471 100 1390 100 1489 100
13

Publisert 10. mars 2011
Figur 8. Andel jenter i programområder Vg2 naturbruk. 2010-2011.
Skogbruk
11
Reindrift
33
Landbruk og gartnernæring
55
Heste- og hovslagerfag
98
Fiske og fangst
7
Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag
29
Akvakultur
22
0 20 40 60 80 100
Programområder i de studieforberedende
utdanningsprogrammene
I datamaterialet for elevers fagvalg i videregående opplæring var det 93 659 elever som var
registrert på de tre studieforberedende utdanningsprogrammene i 2010-2011. 76 067 av disse
elevene gikk på studiespesialisering (3 007 med og 73 060 uten formgivningsfag), 11 276 gikk på
idrettsfag, og 6 316 på musikk, dans og drama.
I tillegg kommer 9 811 elever på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, 2 308 elever på
studieforberedende Vg3 medier og kommunikasjon og 456 elever på studieforberedende Vg3
naturbruk. Veksten i antall elever som går på påbygg til generell studiekompetanse fortsetter og
øker fra skoleåret 2009-2010 til 2010-2011 med 781 elever eller 9 prosent.
Antall elever som tar Vg2 studiespesialisering har vært stabilt de siste tre årene. Av de 23 308
elevene som var registrert på utdanningsprogram for studiespesialisering på Vg2 var det flest
elever på programområde for språk, samfunnsfag og økonomi, med nesten 60 prosent av
elevene. Formgivingsfag var det minste programområdet, men området hadde en liten økning i
elevtallet fra foregående skoleår. Antall elever som valgte realfag gikk ned med 248 elever (3
prosent) fra 2009-2010 til 2010-2011.
Tabell 12. Programområder Vg2 studiespesialisering. Antall, og andel i prosent.
2007-2008 2008-2008 2009-2010 2010-2011
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Formgivingsfag 1 190 ** 1 070 5 949 4 1 020 4
Realfag 9 261 ** 9 575 41 9 422 41 9 174 39
Språk, samfunnsfag og * ** 12 687 54 12 55 13 56
økonomi
882
114
Total * ** 23 332 100 23 100 23 100
253
308
*Vi har ikke sammenlignbare tall for 2007-2008 da programområdene språkfag og samfunnsfag og økonomi
ble slått sammen til et programområde dette året
** Det er ikke beregnet andeler for 2007-2008 fordi det mangler tall for det ene programområdet.
14

Publisert 10. mars 2011
Antall elever på Vg2 i utdanningsprogram for musikk, dans og drama steg med 6 prosent fra
2009-2010 til 2010-2011 (120 elever). Av de 2 050 elevene som var registrert på musikk, dans
og drama på Vg2 var det klart flest på programområde for musikk, 1 280 elever (62 prosent).
Andelen elever på de ulike utdanningsprogrammene har vært relativt stabilt siden innføringen av
Kunnskapsløftet.
Tabell 13. Programområder Vg2 musikk, dans og drama. Antall, og andel i prosent.
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel
Musikk 1074 59 1182 59 1158 60 1280 62
Dans 295 16 331 17 322 17 299 15
Drama 462 25 484 24 450 23 471 23
Total 1831 100 1997 100 1930 100 2050 100
Utdanningsprogram for idrettsfag er ikke inndelt i programområder på Vg2 og Vg3.
Programfag innenfor studiespesialisering
Elevene i programområde for realfag og programområde for språk, samfunnsfag og økonomi skal
som en hovedregel ha to programfag fra hvert av to fagområder innen eget programområde
(fordypning). I tillegg skal elevene ha minst to programfag fra de studieforberedende
utdanningsprogrammene. Det betyr at elevtallet på hvert fag ikke består bare av elever fra eget
programområde, men fra alle de studieforberedende utdanningsprogrammene. Under beskriver vi
valg av programfag, og der det er relevant valg av fellesfag.
Matematikk fellesfag
I fellesfaget matematikk på Vg1 og Vg2 kan elevene velge mellom en mer praktisk og en mer
teoretisk variant. På yrkesfag og påbygging til generell studiekompetanse velger det store
flertallet av elevene den praktiske varianten. På de studieforberedende utdanningsprogrammene
er den praktiske og den teoretiske varianten mer likt fordelt på Vg1, men på Vg2 er den praktiske
varianten klart størst.
Fellesfaget matematikk er avsluttende på Vg1 for yrkesfagelevene. På studieforberedende
utdanningsprogrammer ble det innført avsluttende eksamen i fellesfaget matematikk på Vg1
skoleåret 2009-2010. På Vg2 kan disse elevene velge enten å fortsette med fellesfaget eller å ta
programfag i matematikk. Dette er antakelig noe av forklaringen på at så få elever tar den
teoretiske matematikkvarianten på Vg2 - mange av de aktuelle elevene har i stedet valgt
programfaget matematikk S1 eller matematikk R1. Elevtallet i teoretisk matematikk på Vg2
studieforberedende er nå nede i bare 169 elever, mens tilsvarende fag på Vg3 påbygging til
generell studiekompetanse har 235 elever.
Tabell 14. Matematikk fellesfag
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Matematikk 1P (Matematikk praktisk, Vg1
studieforberedende utdanningsprogram) 14746 16260 16414* 17099
Matematikk 1T (Matematikk teoretisk, Vg1
studieforberedende utdanningsprogram) 15220 15914 16119* 17703
Matematikk 2P (Matematikk praktisk, Vg2
studieforberedende utdanningsprogram) 13973 15617 15078 15913**
Matematikk 2T (Matematikk teoretisk, Vg2
studieforberedende utdanningsprogram) 1392 685 419 169**
15

Publisert 10. mars 2011
Matematikk 1P-Y (Matematikk praktisk,
Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram) 32932 33277 32397 34078
Matematikk 1T-Y (Matematikk teoretisk,
Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram) 3755 2443 1662 1528
Matematikk 2P-Y (Matematikk praktisk,
Vg3 påbygging til generell
studiekompetanse) 507 9503 10220 11481
Matematikk 2T-Y (Matematikk teoretisk,
Vg3 påbygging til generell
studiekompetanse) 63 699 315 235
* Nye læreplaner og fagkoder for matematikk på Vg1 studieforberedende skoleåret 2009-2010 (MAT1011 og
MAT1013)
** Nye læreplaner og fagkoder for matematikk på Vg2 studieforberedende skoleåret 2010-2011 (MAT1015
og MAT1017)
Realfag
De største programfagene innenfor realfag er matematikk, fysikk og kjemi, fulgt av biologi og
informasjonsteknologi. Fagene teknologi og forskningslære og geofag er noe mindre.
For andre år på rad er det slik at den samfunnsfaglige matematikken øker elevtallet på
bekostning av den realfaglige, selv om sistnevnte fortsatt er noe større. Teknologi og
forskningslære fortsetter nedgangen fra året før. Geofag 2 har en 64 prosent økning i elevtallet,
noe som er en naturlig fortsettelse av økningen i geofag 1 i 2009-2010. Geofag X og geofag 1
opplever derimot en nedgang i elevtallet i år. Biologi 1 har en økning på 9 prosent.
Tabell 15. Programfag innen realfag
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Biologi 1 4528 5907 6018 6530
Biologi 2 79 4403 4178 4260
Fysikk 1 6952 7809 7538 7440
Fysikk 2 - 4603 4244 4019
Geofag X 1118 1041 850 486
Geofag 1 368 556 855 702
Geofag 2 1 456 406 667
Informasjonsteknologi 1 3061 4016 4268 3981
Informasjonsteknologi 2 26 2704 2482 2581
Kjemi 1 6319 6934 7143 6716
Kjemi 2 7 4596 4349 4392
Matematikk X 479 309 380 218
Matematikk R1 8451 8698 8210 7718
Matematikk R2 62 6930 6400 6081
Matematikk S1 3780 5957 6436 6872
Matematikk S2 - 2996 4145 4778
Teknologi og forskningslære X 963 1287 1028 884
Teknologi og forskningslære 1 619 967 876 632
Teknologi og forskningslære 2 - 327 292 253
Alle realfagene som bygger på et tilsvarende fag på lavere nivå (fysikk 2, kjemi 2, matematikk R2
og matematikk S2) opplever en viss nedgang i elevtallet fra nivå 1 til nivå 2. Det ser ut til at det
er cirka 60 prosent av elevene som går videre fra fysikk 1 til fysikk 2, 66 prosent som går videre
fra kjemi 1 til kjemi 2, 75 prosent som går fra matematikk S1 til matematikk S2, og 78 prosent
16

Publisert 10. mars 2011
som går videre fra matematikk R1 til matematikk R2. Det er altså en større andel av elevene i
programfag matematikk enn i kjemi og fysikk som velger full fordypning i faget.
Tabell 16. Programfag innen realfag hvor nivå 2 bygger på nivå 1
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Vg2 Vg2 Vg3 Vg2 Vg3 Vg2 Vg3
Fysikk 1 6916 6976 701 6701 819 6423 984
Fysikk 2 - 15 4588 8 4233 23 3995
Kjemi 1 6246 6459 360 6559 514 6118 529
Kjemi 2 7 26 4569 45 4300 46 4346
Matematikk R1 8399 8086 371 7617 466 7069 490
Matematikk R2 58 56 6857 111 6282 107 5956
Matematikk S1 3779 5833 123 6325 107 6758 106
Matematikk S2 - 10 2986 5 4139 13 4763
Det er en klar kjønnsfordeling på realfagene. Jentene er i flertall på kjemi, biologi, samfunnsfaglig
matematikk og geofag, mens guttene er i flertall på fysikk, realfaglig matematikk,
informasjonsteknologi og teknologi og forskningslære. Tabellen under viser andelen jenter med
fordypning i de største realfagene på Vg3 de siste tre årene. Jenteandelen på realfaglig
matematikk ser ut til å gå ned, for øvrig er kjønnsfordelingen relativt stabil over tid. Vi viser også
til rapporten Jenter og realfag i videregående opplæring for ytterligere detaljer om rekruttering til
realfagene med fokus på kjønnsdimensjonen. 11
Tabell 17. Antall totalt og andelen jenter med fordypning i utvalgte realfag på Vg3
2008-2009 2009-2010 2010-2011
Totalt Andel jenter Totalt Andel jenter Totalt Andel jenter
Fysikk 2 4588 30 4233 28 3995 28
Kjemi 2 4569 57 4300 56 4346 57
Matematikk R2 6857 41 6282 40 5956 38
Matematikk S2 2986 56 4139 55 4763 55
Fremmedspråk 12
De klart største fremmedspråkfagene er spansk, tysk og fransk, som vist i tabellen. I neste rekke
kommer italiensk med 400 elever, mandarin med 138 elever, russisk med 132 elever, og
nordsamisk med 120 elever i 2010-2011. Spansk har økt antallet og andelen elever hvert år
siden tellingen startet i 2007-2008, mens fransk har hatt en nedadgående trend. Tysk hadde en
nedgang i elevtallet mellom 2007-2008 og 2009-2010, men har i år en liten økning. De fleste av
elevene som tar fremmedspråk er registrert på fellesfag; det er bare et fåtall som tar dette som
programfag. Kun 1066 elever var registrert på programfag i fremmedspråk i 2010-2011, noe som
er omtrent på nivå med året før.
11 Jenter og realfag i videregående opplæring, SSB rapport 3/2011. http://www.udir.no/Rapporter/Valg-av-realfag/
12 Tallene for elevers valg av fremmedspråk er noe usikre for de første årene etter innføringen av Kunnskapsløftet. Dette
skyldes feilrapportering av språkkoder og overlappet mellom Reform 94 og Kunnskapsløftet. På grunn av omfattende
feilkoding for 2006-2007 vises ingen tall for dette året.
17

Publisert 10. mars 2011
Tabell 18. Utvalgte fremmedspråk (fellesfag og programfag). Antall, og andel i prosent av alle som tar
fremmedspråk i videregående opplæring.
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
R94+KL06 Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent
Spansk 21354 22985 39 24521 42 26134 43
Tysk 25913 22027 37 21093 36 21754 36
Fransk 16348 13878 23 12612 21 11714 19
Ettersom det er obligatorisk med fellesfag i fremmedspråk på studieforberedende
utdanningsprogrammer, er det naturlig at det er en ganske jevn kjønnsfordeling, med 54 prosent
jenter på fremmedspråk fellesfag totalt. Av de som har valgt programfag i språk er imidlertid
jentene klart i flertall, med 76 prosent totalt. Ser vi på de tre største enkeltspråkene (fellesfag og
programfag sammenlagt) er det 57 prosent jenter på spansk og 63 prosent på fransk. I tysk er
imidlertid guttene så vidt i flertall, med 53 prosent.
Når elevene begynner på Vg1 skal de ta fremmedspråk fellesfag på nivå 2 hvis de har hatt
språket i grunnskolen, ellers må de begynne på nivå 1. Tidligere var det mulig å begynne på nivå
1 i et språk man allerede hadde hatt i grunnskolen, mens denne muligheten ble fjernet med en
forskriftsendring fra og med skoleåret 2009-2010. Fra da av ble det kun tillatt å begynne på nivå
1 hvis man velger et nytt språk, eller ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen.
Tabellen under viser tydelige endringer i språkvalg som delvis er resultater av forskriftsendringen.
Spansk hadde flere elever som startet på nivå 1 enn nivå 2 skoleåret 2008-2009, mens tysk og
fransk hadde en ganske lik fordeling mellom nivå 1 og 2. I de to påfølgende årene har alle tre
språkene klart flere elever som begynner på nivå 2.
Tabell 19. Antall elever på Vg1 i de tre største fremmedspråkene som fellesfag
2008-2009 2009-
2010
2010-
2011
Spansk I, 1. år 9135 3902 3223
Spansk II, 1. år 2665 8299 9212
Tysk I, 1. år 5376 3399 3404
Tysk II, 1. år 5500 6464 6671
Fransk I, 1. år 3026 1521 1235
Fransk II, 1. år 3645 4421 4157
Engelsk programfag
Programfaget engelsk i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi på
studiespesialisering består av tre separate fag: Internasjonal engelsk, samfunnsfaglig engelsk og
engelskspråklig litteratur og kultur. Samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur
kan tas uavhengig av hverandre og bygger hver for seg på internasjonal engelsk. Mens det var
8204 elever som tok internasjonal engelsk på Vg2 i 2009-2010, var det 6549 elever som tok
samfunnsfaglig engelsk eller engelskspråklig litteratur og kultur på Vg3 året etter. Det vil si at
cirka 80 prosent av elevene så ut til å fortsette med programfag i engelsk fra Vg2 til Vg3, en
oppgang fra 75 prosent året før.
Engelskspråklig litteratur og kultur hadde en økning i elevtallet på 11 prosent fra 2009-2010 til
2010-2011, mens elevtallet i internasjonal engelsk og samfunnsfaglig engelsk holdt seg på
samme nivå begge år.
18

Publisert 10. mars 2011
Tabell 20. Programfag engelsk
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Internasjonal engelsk 6741 10600 10196 10291
Samfunnsfaglig engelsk 7 3084 4497 4470
Engelskspråklig litteratur og kultur 170 2186 1919 2125
Det er noe flere jenter enn gutter som velger programfag i engelsk. Det er 58 prosent jenter på
internasjonal engelsk, 59 prosent på samfunnsfaglig engelsk, og 69 prosent på engelskspråklig
litteratur og kultur.
Reiseliv og språk
Programfaget reiseliv og språk 2 bygger på reiseliv og språk 1, og var nytt i 2009-2010. Reiseliv
og språk 1 har en liten overvekt av sine elever på Vg2, mens elevene på reiseliv og språk 2
hovedsakelig går på Vg3. Av de 256 elevene som tok reiseliv og språk 1 på Vg2 i fjor, er det hele
94 prosent som i år tar reiseliv og språk 2 på Vg3. Omtrent tre fjerdedeler av elevene på reiseliv
og språk er jenter.
Tabell 21. Reiseliv og språk
2008-2009 2009-2010 2010-2011
Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3
Reiseliv og språk 1 481 209 272 502 256 246 560 327 229
Reiseliv og språk 2 - - - 192 9 183 268 26 241
Kommunikasjon og kultur
Dette programfaget består av tre separate fag. Kommunikasjon og kultur 2 og 3 kan tas
uavhengig av hverandre og bygger hver for seg på kommunikasjon og kultur 1. Omtrent to
tredjedeler av elevene ser ut til å fortsette videre etter nivå 1. Ca. 70 prosent av elevene på
kommunikasjon og kultur er jenter.
Tabell 22. Kommunikasjon og kultur
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Kommunikasjon og kultur 1 884 1423 1475 1503
Kommunikasjon og kultur 2 53 413 441 407
Kommunikasjon og kultur 3 - 410 535 547
Antikkens språk og kultur
Svært få elever tar latin eller gresk. I 2010-2011 er det for andre år på rad ingen elever registrert
på gresk, mens latin fortsetter økningen og er nå oppe i 85 elever. Disse er konsentrert i Oslo,
Bergen, Trondheim og Sandnes. 61 prosent av elevene på latin 1 er jenter, og 70 prosent av
elevene på latin 2.
Tabell 23. Antikkens språk og kultur
2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Gresk 1 - 8 1 - -
Latin 1 32 51 51 58 62
Latin 2 - 10 24 21 23
Antikkens kultur - 55 55 35 74
19

Publisert 10. mars 2011
Politikk, individ og samfunn
Sosiologi og sosialantropologi er det mest populære programfaget på fagområdet politikk, individ
og samfunn (og faktisk på hele programområdet språk, samfunnsfag og økonomi), fulgt av
sosialkunnskap og politikk og menneskerettigheter. Relativt få elever velger samfunnsgeografi.
Det var kun små endringer i elevtallet på disse fagene fra 2009-2010 til 2010-2011.
Tabell 24. Politikk, individ og samfunn
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Sosialkunnskap 372 4579 4777 4965
Samfunnsgeografi 259 368 446 484
Sosiologi og sosialantropologi 5942 9683 10751 10629
Politikk og menneskerettigheter 142 4563 4625 4771
Det er 67 prosent jenter på fagområdet politikk, individ og samfunn. Den største andelen jenter
finner vi på sosialkunnskap, med 72 prosent. Deretter følger sosiologi og sosialantropologi med
67 prosent, politikk og menneskerettigheter med 64 prosent, og samfunnsgeografi med 59
prosent.
Psykologi
Faget psykologi ble innført i 2009-2010. Faget består av to programfag som kan velges
uavhengig av hverandre. Etter en svak start i fjor er faget nå oppe i 2997 elever, med et stort
flertall på psykologi 1. Det er en klar kjønnsfordeling på psykologi, hvor nesten tre fjerdedeler av
elevene er jenter.
Tabell 25. Psykologi
2009-2010 2010-2011
Psykologi 1 386 2677
Psykologi 2 24 320
Økonomiske fag
De største programfagene innen økonomi er markedsføring og ledelse 1 og økonomistyring.
Antallet elever på entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 økte med cirka 10 prosent fra 2009-
2010 til 2010-2011, mens elevtallet på samfunnsøkonomi 1 gikk tilsvarende ned.
68 prosent av elevene ser ut til å fortsette fra markedsføring og ledelse 1 til markedsføring og
ledelse 2, 64 prosent fra økonomisyring til økonomi og ledelse, og 65 prosent fra
samfunnsøkonomi 1 til samfunnsøkonomi 2.
Tabell 26. Økonomiske fag
2007-2008 2008-2009 2009-
2010
2010-
2011
Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 870 2020 2031 2261
Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 39 910 1100 1104
Markedsføring og ledelse 1 3534 4525 4469 4574
Markedsføring og ledelse 2 29 3061 3004 3047
Næringslivsøkonomi 1* 3597 426 89 12
Næringslivsøkonomi 2* 814 1060 60 -
Næringslivsøkonomi 3* 2 595 13 -
20

Publisert 10. mars 2011
Økonomistyring - 3206 3446 3456
Økonomi og ledelse - 1926 2340 2202
Samfunnsøkonomi 1 2318 3062 3135 2830
Samfunnsøkonomi 2 - 1969 2010 2038
*Fagene er utgått siden 2009-2010, og er erstattet av økonomistyring og økonomi og ledelse.
Ser vi på de økonomiske fagene under ett er kjønnsfordelingen helt jevn. Jenter og gutter
fordeler seg imidlertid noe ulikt på enkeltfagene. Jentene er i knapt flertall på markedsføring og
ledelse, mens det er flest gutter på de øvrige fagene. Forskjellene er i størrelsesorden 45 mot 55
prosent.
Historie
Historie og filosofi 2 bygger på historie og filosofi 1. Nesten to tredjedeler av de elevene som
begynte på nivå 1 i 2009-2010 ser ut til å fortsette på nivå 2 i 2010-2011. Kjønnsfordelingen på
historie og filosofi er ganske jevn, med 54 prosent jenter. Svært få elever har valgt
programfagene samisk historie og samfunn 1 og 2.
Tabell 27. Historie
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Historie og filosofi 1 2509 2760 2987 2662
Historie og filosofi 2 - 1893 1733 1878
Samisk historie og samfunn 1 - 29 15 31
Samisk historie og samfunn 2 - 4 19 14
Rettslære
Rettslære 1 og 2 kan velges uavhengig av hverandre. Det er flest elever på rettslære 1. Elevtallet
på begge fag holdt seg ganske stabilt fra 2009-2010 til 2010-2011. Jentene er i flertall på
rettslære, med 61 prosent av elevtallet.
Tabell 28. Rettslære
2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Rettslære 1 4547 5607 5792 5760
Rettslære 2 8 4449 4347 4481
Medie- og informasjonskunnskap
Medie- og informasjonskunnskap 2 bygger på medie- og informasjonskunnskap 1. Nesten to
tredjedeler av elevene ser ut til å fortsette på nivå 2 i 2010-2011, etter å ha tatt nivå 1 i 2009-
2010. Medie- og informasjonskunnskap 1 hadde en nedgang i elevtallet på 10 prosent fra 2009-
2010 til 2010-2011. 61 prosent av elevene på medie- og informasjonskunnskap er jenter.
Tabell 29. Medie- og informasjonskunnskap
2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-
2010
2010-
2011
Medie- og informasjonskunnskap 1 5 2517 2974 3051 2746
Medie- og informasjonskunnskap 2 - 7 2233 1980 1933
21

Publisert 10. mars 2011
Programområde for formgivingsfag
Programområde for formgivingsfag innen utdanningsprogram for studiespesialisering har felles og
valgfrie programfag. De felles programfagene er obligatoriske for alle elever på programområdet.
De valgfrie programfagene som er spesielt utarbeidet for formgivingsfag er visuell kultur og
samfunn, scenografi og kostyme, trykk og foto og samisk visuell kultur.
Trykk og foto er det valgfrie programfaget i formgivingsfag med flest elever. Nesten halvparten
av elevene på trykk og foto kommer fra andre programområder, hovedsakelig språk,
samfunnsfag og økonomi, påbygging til generell studiekompetanse og realfag. 84 prosent av
elevene på valgfrie programfag for formgivingsfag er jenter.
Tabell 30. Valgfrie programfag spesielt utarbeidet for formgivingsfag
2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Visuell kultur og samfunn 9 42 715 364 375
Scenografi og kostyme 7 277 791 796 677
Trykk og foto 17 817 1302 1341 1336
Samisk visuell kultur - - 9 31 17
Programfag innen musikk, dans og drama
Musikk, dans og drama har ett felles programområde på Vg1, og er inndelt i tre programområder
på Vg2 og Vg3: programområde for musikk, programområde for dans og programområde for
drama. Musikk har flest elever av de tre programområdene. Jentene er i klar overvekt på musikk,
dans og drama, men kjønnsfordelingen er ulik mellom de tre programområdene. På dansefag er
hele 94 prosent av elevene jenter, mens dette gjelder 77 prosent av elevene på dramafag, og 52
prosent på musikkfag.
Elever på musikk, dans og drama skal ha de felles programfagene fra eget programområde, og
skal i tillegg velge fire programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene.
Av de valgfrie programfagene spesielt utviklet for programområde for musikk er det faget musikk
som er størst, med 1409 elever. Faget bevegelse er felles for musikk, dans og drama. Ingen
elever er registrert på faget samisk musikk og scene.
Tabell 31. Valgfrie programfag spesielt utviklet for musikk
2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Bevegelse* 810 876 934 936 922
Lytting 1149 1074 1197 1329 1352
Musikk 1155 1163 1298 1446 1409
Musikk fordypning 1 - 970 1054 1088 1196
Musikk fordypning 2 - - 934 956 943
*Programfaget bevegelse er felles for både musikk, dans og drama
Av de valgfrie programfagene for dans gikk elevtallet på danseteknikker opp til samme nivå som
for to år siden, mens elevtallet på scenisk dans fordypning er stabilt.
22

Publisert 10. mars 2011
Tabell 32. Valgfrie programfag spesielt utviklet for dans
2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Scenisk dans fordypning 1 - 274 313 317 309
Scenisk dans fordypning 2 - - 265 316 315
Danseteknikker 386 349 418 370 422
Av de valgfrie programfagene for drama gikk elevtallet på teaterproduksjon fordypning 1 opp
med 6 prosent, mens elevtallet på teaterproduksjon fordypning 2 gikk ned med 10 prosent. Det
vil si at disse to fagene i år hadde motsatt utvikling av året før.
Tabell 33. Valgfrie programfag spesielt utviklet for drama
2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-
2010
2010-
2011
Teaterproduksjon fordypning 1 - 419 511 465 494
Teaterproduksjon fordypning 2 - - 425 453 409
Teaterensemble 438 537 662 715 713
Programfag innen idrettsfag
Idrettsfag er ikke delt inn i ulike programområder på Vg2 og Vg3. Elever på idrettsfag skal ha de
felles programfagene fra eget utdanningsprogram, og skal i tillegg velge tre programfag fra de
studieforberedende utdanningsprogrammene.
Av de valgfrie programfagene som er spesielt utviklet for idrettsfag var det i 2010-2011 flest
elever som tok toppidrett 1 (4 616 elever) og breddeidrett 1 (3 922 elever). Faget lederutvikling
1 fortsatte den nedgangen i elevtallet som startet i 2008-2009, mens toppidrett 1, 2 og 3 så en
liten økning.
Jentene er i flertall på fagene friluftsliv og lederutvikling, med henholdsvis 58 og 56 prosent. På
toppidrett er det flest gutter, med 65 prosent. På breddeidrett er kjønnsfordelingen noe mer jevn,
med 55 prosent gutter.
De ulike nivåene i disse fagene bygger på hverandre, slik at for eksempel breddeidrett 3 bygger
på breddeidrett 2, som igjen bygger på breddeidrett 1. Det skjer en viss nedgang i antallet elever
i alle de valgfrie programfagene når vi går oppover i nivå, men det er forskjeller mellom fagene.
Mens toppidrett klarer å få nesten to tredjedeler av elevene fra nivå 1 opp til nivå 3, klarer
breddeidrett bare å få med seg en knapp tredjedel av elevene.
Tabell 34. Valgfrie programfag for idrettsfag
2006-2007 2007-2008 2008-2009 2009-2010 2010-2011
Toppidrett 1 3138 4052 4035 4400 4616
Toppidrett 2 - 2628 3086 3126 3315
Toppidrett 3 - 6 2213 2383 2555
Breddeidrett 1 2293 2778 3767 3912 3922
Breddeidrett 2 - 1350 2008 2129 2226
Breddeidrett 3 - - 1012 1172 1158
Friluftsliv 1 4 387 606 723 721
Friluftsliv 2 - 14 182 263 190
Lederutvikling 1 30 100 96 81 45
Lederutvikling 2 - - 13 2 18
23