VÃ¥rt forslag om muntlig eksamen - Udir.no

More documents

Recommendations

Info

foreslåtte endringene i seg selv ikke være tilstrekkelige. NordR-Skole har utarbeidet lokale retningslinjer som regulerer de forskjellene som dagens modell kan utløse. Dette mener de var nødvendig for å sikre at tema favner bredt, slik at elevene får vist en bred kompetanse. Kommunene i Nord-Rogaland har et samarbeid som sikrer eksterne sensorer. Sand skole ved lærerkollegiet viser til at Sand skule i Suldal samarbeider med andre kommuner i Nord- Rogaland ved gjennomføringen av lokalt gitt eksamen. De peker på at mye godt samarbeid mellom de involverte kommunene gjør at eksamen fungerer godt både for elever og sensorer. Kommunene har tatt muntlig eksamen svært alvorlig og sørget for at alle involverte skoler har fått opplæring i hvordan den skal gjennomføres. Dette er nå godt innarbeidet på skolene, og gjennomføringen følger de reglene og bestemmelsene som er vedtatt. Sand skule ønsker primært at nåværende ordning kan fortsette. Istedenfor å gå tilbake til et system som de mener bryter med flere viktige prinsipper i læreplanen, mener de at departementet burde sørge for at kommunene ga lærerne en grundig opplæring i det gjeldende systemet. På denne måten mener Sand skule de vil sikre en lik og rettferdig vurdering av elevene rundt i hele landet. Nes ungdomsskole har flere års gode erfaringer med sin modell. De håper at staten tenker nøye igjennom en ny ordning, og at ordningen ikke lages på grunn av pedagoger som ikke følger allerede klare retningslinjer fra direktoratet. Godalen videregående skole tror ingen av de foreslåtte modellene vil garantere en mer enhetlig praksis. De mener gjeldende praksis med fylkeskommunale retningslinjer fungerer godt i deres fylke. 5 6 Endringene er ikke gode Skuleregion HAFS 6 er enig i at det vil bli en mer enhetlig praksis, men mener forslaget innebærer en svært dårlig praksis som i dag bryter med målet for muntlig eksamen. Sogndal vidaregåande og Gransherad ungdomsskole slutter seg også til dette. Fylkesnettverket i norsk i Sogn og Fjordane er enige i at det kan være behov for å få til en mer lik gjennomføring av muntlig eksamen, men de er usikre på om de to modellene som er lagt frem gir gode nok løsninger for norskfaget. Ringsaker videregående skole ved norskseksjonen mener også at forslagene kan føre til en mer enhetlig praksis, men understreker at det ikke nødvendigvis er bra i denne sammenhengen. Det kan bety at man i mindre grad kan ta hensyn til hvordan man organiserer undervisningen i løpet av skoleåret, og ta hensyn til fagenes egenart og ulikhetene i læreplanene. De skriver også at det til sist vil være opp til den enkeltes moral hvorvidt man gjennomfører en lokalt gitt eksamen på en riktig og god måte. Eksamen kan gjennomføres på en faglig forsvarlig måte, eller på en faglig uforsvarlig måte, uavhengig av rammer og retningslinjer. Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen mener sterkere sentrale føringer vil bidra til en mer enhetlig praksis, men er uenig i en god del av de foreslåtte endringene. Nordbygda skole viser til at en enhetlig praksis ikke i seg selv er en garanti for at vi vil få en kvalitativt bedre praksis. Rissa kommune peker på at praksis muligens blir likere, men tror det vil være et alvorlig tilbakeskritt som ikke er godt for elevene. Fylkesnettverk for faget religion og etikk i Sogn og Fjordane understreker at de ikke er enige i premissene for høringen. De skriver at dagens eksamensformer etter hvert har satt seg og fungerer greit. De mener også at en presentasjon ikke gir de fordelene til elever fra ressurssterke hjem som er skissert i høringsbrevet. Iveland skole mener at forslaget som har vært på høring ikke nødvendigvis vil utjevne forskjellene mellom ressurssterke/-svake hjem. Endringene er ikke i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet Flere av høringsinstansene som ikke støtter endringene er opptatt av forholdet til Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og mener forslaget ikke er i tråd med sentrale prinsipper i Læreplanverket. Dette gjelder for eksempel Kvitsund gymnas som 5 Skolen ligger i Rogaland 6 Kommunene Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger.
problematiserer intensjonen og forutsetningene for forslagene som høres. De reagerer særlig på at noen reaksjoner og diskusjoner etter eksamen 2012 skal kunne føre til omfattende endringer uten en mer gjennomgående argumentasjon og drøfting med hensyn til helheten i opplæringen, og ikke minst den nye forståelsen av vurdering som de mener er i ferd med å etablere seg. De mener høringen markerer et behov for å vise handlekraft, men uten å tenke særlig prinsipielt eller vurdere de konsekvensene det vil ha. De viser til at selve kompetansebegrepet ikke blir analysert og drøftet, og påpeker at høringen heller ikke nevner grunnleggende ferdigheter. De mener et godt eksempel på dette er forslaget om å ikke tillate presentasjoner, og begrunner dette med at det i et samfunnsperspektiv er en kompetanse som er etterspurt. De etterlyser en prinsipiell drøfting av hvilken sammenheng det skal være mellom underveisvurderingen og sluttvurderingen. Kvitsund gymnas spør også om den foreslåtte endringen vil bidra til sosial utjevning, slik høringsbrevet beskriver. De mener de foreslåtte endringene kan bidra til en mer helhetlig praksis, men at det vil gå ut over det lokale handlingsrommet, virke hemmende på lokalt læreplanarbeid, tilrettelegging og tilpassing til lokale forhold og den undervisningen som har blitt gitt. Endringene vil virke styrende på undervisningen og dermed fremme en bestemt og snever forståelse av hva kompetanse er (såkalt backwasheffekt). NTNU – program for lærerutdanning stiller også spørsmål ved effekten av endringene både på undervisningen og på muntlig eksamen. De spør også hvilken forskning som ligger bak endringsforslaget. Spjelkavik videregående skole har betenkninger rundt de pedagogiske konsekvenser det har å fjerne foredrag/fagsamtalemodellen som eksamensform. De viser til at det er ingen hemmelighet at eksamensformen er viktig for hvordan lærere legger opp undervisningen sin. Det er heller ikke ukjent at i svært mange fag ved mange høyskoler og universiteter er prosjektmodellen gjeldende eksamensform - man prøver studentens kompetanse i å fordype seg i et emne ved hjelp av pensum og andre kilder. Ved å velge eksamensformer som vektlegger pensumrepetisjon, og ved ikke å holde muligheten åpen for å bruke den eksisterende modellen med foredrag eller tilsvarende, vil elevene ikke bli trent i viktige arbeidsformer som er gjeldende på høyere nivå. Spjelkavik hevder dette vil føre til at elevene blir dårligere kvalifisert for mange studier, og spør om dette en utvikling direktoratet ønsker. Landslaget for norskundervisning mener det er viktigere at praksisen fremmer læring og at den er tilpasset læreplanene i de enkelte fag, enn at den er enhetlig. De mener også at endringene som foreslås ikke samsvarer med intensjonene i Kunnskapsløftet. Både muntlig og skriftlig eksamen skal måle elevenes evne til å løse komplekse utfordringer, der de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av kompetansen i faget. Elevenes evne til å bruke disse ferdighetene er en del av den kompetansen som skal måles på eksamen. En eksamensform uten forberedelse eller hjelpemidler, mener de, vil premiere pugging av enkeltmomenter fremfor en helhetlig fagforståelse. Sirdal kommune viser til at læreplanen vektlegger de fem grunnleggende ferdighetene som en del av kompetansemålene i faget, og mener forslaget innskrenker elevenes mulighet til å vise at de mestrer disse fem ferdighetene. Det er viktig at elevene kan få vise hva de kan, og ikke hva de husker, dvs. klarer å memorere fagstoffet. Internasjonal skole – grunnskoleopplæring for voksne Sunndalsøra mener digital kompetanse og presentasjoner er en viktig del av det elevene skal lære, og at det derfor ikke bør forbys. Men det er viktig å begrense det for å gi god tid til samtale. Sjøvegan videregående skole mener at så lenge de foreslåtte endringer ikke måles opp mot læreplaner og kompetansemål her, vil ikke endringene kunne bidra til en mer enhetlig praksis. Bofta oppvekstsenter mener forslaget ikke vil føre til en mer ensartet praksis, og hevder at dette er et tilbakeskritt i utviklingen. Hensikten med å bruke hjelpemidler på lokalt gitt eksamen var, slik de ser det, at elevene skulle kunne vise de ulike ferdighetene de har jobbet med gjennom skolegangen (de fem ferdighetene). Alle elever er forskjellige uansett eksamensform, men av erfaring ser de at med bruk av hjelpemidler er dette med på å styrke eleven i faget, også de "svake". Den foreslåtte eksamensformen vil svekke de "svakeste" elevene enda mer, mens de sterkt presterende fortsatt vil være sterke. De ser også at utviklingen i muntlig med bruk av hjelpemidler under eksamen har ført til at det har 7
Page 1 and 2: 1 Vår saksbehandler: Kjersti Botna
Page 3 and 4: forskjellsbehandling av elevene til
Page 5: eksamensmodellen i seg selv som sik
Page 9 and 10: Norskseksjonen ved Stavanger katedr
Page 11 and 12: opplæringen, Senter for IKT i utda
Page 13 and 14: Nesodden kommune viser til at skole
Page 15 and 16: Troms fylkeskommune, Vestfold fylke
Page 17 and 18: 4.2.1 Ønsker en variant av modell
Page 19 and 20: presentasjon. De mener dette er vel
Page 21 and 22: strengere begrensninger som legges
Page 23 and 24: 48 timer. Elever må få tid til å
Page 25 and 26: 6.1 Støtter et forbud Flesteparten
Page 27 and 28: etter andre helligdager. De viser v
Page 29 and 30: Vi ser at høringsinstansene har ul
Page 31 and 32: stå i forhold til opplæringen som
Page 33 and 34: Fagspesifikke hensyn Flere hørings
Page 35 and 36: Samtidig har den samme kandidaten v
Page 37 and 38: Stranda ungdomsskule mener en ikke
Page 39 and 40: anvende disse naturlig i svar på s
Page 41 and 42: vite at du har noe å støtte deg p
Page 43 and 44: 8.3 Direktoratets vurdering og tilr
Page 45 and 46: i tillegg til å bidra med kvalitet
Page 47 and 48: Noen mener også at retningslinjene
Page 49: 11. Ikrafttredelse og implementerin

VÃ¥rt forslag om muntlig eksamen - Udir.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?