VÃ¥rt forslag om muntlig eksamen - Udir.no

More documents

Recommendations

Info

32 Slåtthaug videregående skole skriver at det ofte er hensiktsmessig at eleven har med seg et startpunkt i form av en kortere presentasjon eller løsningsforslag til en oppgave. Det som derimot er viktig, er presiseringen av at denne presentasjonen ikke alene utgjør eksamensbesvarelsen. Eleven må være forberedt på å svare på problemstillinger fra alle deler av pensum Kunnskapsløftet og grunnleggende ferdigheter Senter for IKT i utdanningen skriver at det er uheldig hvis det forskriftsfestes at eksamenstiden ikke skal brukes til å holde en presentasjon. De viser til rammeverk for grunnleggende ferdigheter, hvor presentasjon er en viktig del av den muntlige ferdigheten og digitale ferdigheter. Senter for IKT i utdanningen mener problemet ved gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen ikke er utelukkende bruken av presentasjoner, men gjennomføringen. De viser til at det under muntlig eksamen er vanlig praksis å gjennomgå presentasjonen som eleven har kunnet produsere i forkant. Dette er ca. 10 min (maksimalt 15 min) av muntlig eksamen, deretter gjennomføres det en fagsamtale på rundt 15-20 minutter i etterkant. De skriver videre at det viktige perspektivet ligger i de ferdighetene som kreves både til presentasjonen og til en relevant fagsamtale i etterkant. Her må elevene evne å sette ord på komplekse sammenhenger, trekke linjer, vurdere og drøfte vektlegges. De må ha retoriske ferdigheter og evne å diskutere mer eller mindre forberedt. Dette er ferdigheter som kreves dersom man søker innflytelse eller posisjoner der beslutninger tas. Skolen bør derfor vektlegge disse ferdighetene og sørge for at opplæringen foregår slik at alle elever tilegner seg og oppøves i disse ferdighetene. De peker på at mye av kritikken ved lokalt gitt muntlig eksamen legger vekt på at sosiokulturelle forskjeller forsterkes ved bruk av presentasjoner, men peker på at det ikke kun er i vurderingssituasjonen at sosiokulturelle forskjeller gjør seg gjeldende. Forskning viser at dette er et gjennomgående problem under utdannelsen, da det påvirker både holdning til skolearbeid, hjelp hjemmefra og forventninger til prestasjoner. Ved å bruke det som argument til å begrense handlingsrommet ved gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen, forsøker en å løse problemet i gal ende, skriver Senter for IKT i utdanningen. Haugesund toppidrettsgymnas peker på at elevene skal vise sin digitale kompetanse og muntlige fremstillingsevne, og etterspør hvordan dette bør gjøres uten en presentasjon. Stadlandet oppvekstsenter støtter ikke forslaget, og viser til at det å holde presentasjoner er kompetansemål i flere fag, og at bruk av IKT er en grunnleggende ferdighet. De viser til at omfanget av presentasjonen kan eventuelt reguleres. Det må være sensors oppgave å klargjøre elevens faglige kompetanse gjennom samtalen. Fana gymnas ved Norskseksjonen viser til at fokuset på grunnleggende ferdigheter i forslaget til reviderte læreplaner forutsetter at dette også blir vektlagt til eksamen. De skriver videre at i forslaget til revidert læreplan i norsk er det eksakte mål innen muntlige ferdigheter, og disse må det være mulig å prøve til eksamen. Fana gymnas skriver videre at det blir meningsløst å kreve at elever skal vise retorisk kompetanse uten å kunne forberede seg eller ha små notater å støtte seg til under eksamen. Hurum kommune viser til at deres erfaringer med disse presentasjonene er så gode sett i forhold til kompetansemålene i Kunnskapsløftet at de ønsker å beholde dagens ordning. Regionen som omfatter kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker og Kongsberg, mener også det bør åpnes for presentasjon, og begrunner dette med at det samsvarer best med både læringsmål og det som allment forventes av god muntlig fremføring. De peker også på grunnleggende ferdigheter, men understreker at en presentasjon må være tidsavgrenset til 10-12 minutter for å sikre tilstrekkelig tid til å eksaminere om kandidatens kunnskaper i faget. Kvitsund Gymnas viser til at presentasjonskompetanse er etterspurt og derfor bør kunne prøves til eksamen. De mener at uten å kunne holde en presentasjon oppmuntres det til en forståelse av kompetanse som svever og fremmer ensidige kunnskapsmål.
Fagspesifikke hensyn Flere høringsinstanser viser til fagspesifikke hensyn. I denne sammenheng er det særlig norskfaget som blir fremhevet. Langhaugen videregående skole ved norskseksjonen skriver at de i utgangspunktet har forståelse for dette forslaget, men peker på at det er problematisk for norskfaget. I likhet med flere høringsinstanser peker de på at i forslaget til revidert læreplan ligger det inne en styrking av retoriske ferdigheter. Derfor er et foredrag/en presentasjon svært relevant i norskfaget som læreplanmål (retorikk). De ser for seg en kort presentasjon der eleven får mulighet til å vise praktiske kunnskaper i retorikk. Det vil slik sett bli snakk om en helt annen type presentasjon enn det som er gjeldende praksis i dag. Det bør på bakgrunn av norskfagets egenart være mulig å gjøre et skille mellom norskfaget og andre fag der presentasjon ikke kan knyttes direkte til konkrete læreplanmål. Landslaget for norskundervisning (LNU) skriver at muntlighet er en grunnleggende ferdighet, og de fleste læreplanene fremhever nettopp muntlig presentasjon som en viktig del av denne ferdigheten. De skriver at det virker absurd å forskriftsfeste at elevene på eksamen ikke skal bruke det læreplanen sier de skal kunne. Også LNU viser til at forslaget til forskriftsendring må sees i sammenheng med den pågående revisjonen av læreplanene i norsk, samfunnsfag, naturfag, matematikk og engelsk. Målet med revisjonene var blant annet å ”legge til rette for god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter” (Oppdragsbrev fra KD til Udir 06.12.2010). Eksamen legger sterke føringer for hvordan undervisningen blir, og slik representerer forslaget til ny muntlig eksamen et brudd med KDs egen bestilling om å styrke de grunnleggende ferdighetene. Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen mener det er viktig å ta fagspesifikke hensyn. Når det gjelder engelsk og fremmedspråk er en forberedt del et nødvendig trinn for at eleven skal få vise bredden i sin kompetanse, blant annet for å dempe ev. prestasjonsangst. Når eleven først får anledning til å uttrykke seg muntlig med utgangspunkt i et forberedt tema, er det mye lettere å gå over til å være spontan. De mener den mest praktiserte formen av eksamen i dag med en tidsbegrenset forberedt del (maks 5 min), en fri samtale med utgangspunkt i den forberedte delen, og som etter hvert går over til andre emner og mer generelle spørsmål, sikrer på en god måte at elevens kompetanse kommer frem. De mener eksamener hovedsakelig basert på at eleven skal uttrykke seg spontant ikke vil føre til å utjevne sosiale forskjeller. I engelsk og fremmedspråk skal elevene snakke et annet språk enn sitt morsmål, og vil følgelig ha behov for å forberede seg, og dette gjelder særlig elever som har lav kompetanse i engelsk og fremmedspråk. Den norske historiske forening, HIFO, Institutt for historie og religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø peker på at i læreplanen for den videregående skolen ble verdien av historisk tenkning og kritisk holdning til bruk av kilder understreket. De viser til at i ett av de ni målene i det første hovedområdet står det ”elevene skal kunne bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale”. Kravet til å kunne presentere er tatt inn i læreplanen. Ved å studere læreplanene for historie i grunnskolen og den videregående skolen konkluderer HIFO med at en eksamensform der eksamenskandidaten legger frem en egenprodusert presentasjon, vil prøve svært sentrale deler av læreplanens målsettinger som det er vanskelige å få prøvd på andre måter. De skriver videre at eksamensordningen har ført til at elevene har fått prøve seg som minihistorikere i mye større grad enn før, og dette har gitt et friskt pust til faget. At elevene får trening i muntlige presentasjoner, hjelper også elevene til å bli aktive deltakere i det demokratiske samfunnet der de lærer å artikulere sine synspunkter og stå frem med dem offentlig. Således støtter eksamensformens virkninger opp under målsettinger i den generelle læreplanen. HIFO skriver også at de synes det er merkelig at direktoratet foreslår endringer som bryter med en lang linje i justeringer av skolefaget historie gjennom hele 1900-tallet frem til i dag: Fra å legge ensidig vekt på elevenes kunnskapstilfang til å bli et fag som vektlegger elevenes sammensatte historiekompetanse. De mener forslaget heller ikke er konsistent med direktoratets forslag til endringer i læreplanen i samfunnsfag, som også omfatter historie, for grunnskolen. 33
Page 1 and 2: 1 Vår saksbehandler: Kjersti Botna
Page 3 and 4: forskjellsbehandling av elevene til
Page 5 and 6: eksamensmodellen i seg selv som sik
Page 7 and 8: problematiserer intensjonen og foru
Page 9 and 10: Norskseksjonen ved Stavanger katedr
Page 11 and 12: opplæringen, Senter for IKT i utda
Page 13 and 14: Nesodden kommune viser til at skole
Page 15 and 16: Troms fylkeskommune, Vestfold fylke
Page 17 and 18: 4.2.1 Ønsker en variant av modell
Page 19 and 20: presentasjon. De mener dette er vel
Page 21 and 22: strengere begrensninger som legges
Page 23 and 24: 48 timer. Elever må få tid til å
Page 25 and 26: 6.1 Støtter et forbud Flesteparten
Page 27 and 28: etter andre helligdager. De viser v
Page 29 and 30: Vi ser at høringsinstansene har ul
Page 31: stå i forhold til opplæringen som
Page 35 and 36: Samtidig har den samme kandidaten v
Page 37 and 38: Stranda ungdomsskule mener en ikke
Page 39 and 40: anvende disse naturlig i svar på s
Page 41 and 42: vite at du har noe å støtte deg p
Page 43 and 44: 8.3 Direktoratets vurdering og tilr
Page 45 and 46: i tillegg til å bidra med kvalitet
Page 47 and 48: Noen mener også at retningslinjene
Page 49: 11. Ikrafttredelse og implementerin

VÃ¥rt forslag om muntlig eksamen - Udir.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?