VÃ¥rt forslag om muntlig eksamen - Udir.no

More documents

Recommendations

Info

høringsforslag om dette i 2012. Disse retningslinjene vil utfylle reglene i forskriften og skal bidra til å sikre at praksis blir så ensartet nasjonalt som mulig. Mange av høringsinstansene problematiserer om høringsforslagene er i tråd med premissene i Kunnskapsløftet. Dette vil være en viktig vurdering når vi skal tilrå en løsning. Det er etter direktoratets mening et premiss at modellen som velges må være i samsvar med kompetansebegrepet og læreplanene for fag. Direktoratet er enig i at det i praksis nok vil bli mer ensartet om det fastsettes en modell. Det vil, slik vi ser det, være forskjell på de to modellene og hvilke konsekvenser de har, blant annet for hvordan kompetansen til eleven prøves. Vi vil ta med disse innspillene når vi vurderer hvilken modell som bør tilrås. Hvilken modell dette bør være vurderes nedenfor i punkt 4. Vi vil også vurdere om det er behov for ytterligere støttetiltak for å sikre en mer enhetlig praksis av lokalt gitt eksamen, men vi ønsker ikke å utarbeide sentrale oppgaver eller gjennomføre en sentral skolering av sensorer til muntlig eksamen. Lokalt gitt eksamen skal fortsatt være et lokalt ansvar. Direktoratet har merket seg at det er et stort flertall som ønsker en mer ensartet gjennomføring av muntlig eksamen. Det store flertallet taler for at en sterkere regulering av lokalt gitt eksamen er ønsket. Direktoratet tilrår derfor at det forskriftsfestes sterkere føringer i forskriften, slik at det lokale handlingsrommet ved gjennomføringen av muntlig eksamen blir mindre. Vi mener videre det viktig å ta med seg gode erfaringer fra regionalt samarbeid når de nye bestemmelsene skal implementeres. 10 3. Spørsmål 2: Bør det fastsettes nasjonalt om muntlig eksamen skal gjennomføres med eller uten forberedelsesdel? Det neste spørsmålet som ble stilt var om det skulle fastsettes nasjonalt om muntlig eksamen skulle gjennomføres med eller uten forberedelsesdel. Det er et overveldende flertall, ca. 700, som ønsker at det fastsettes nasjonalt om muntlig eksamen skal gjennomføres med eller uten forberedelsesdel. Omtrent 40 sier at de ikke ønsker sentrale føringer for dette. Svært mange av de som gir sin tilslutning til en nasjonal modell, uttrykker samtidig at de ønsker dette kun dersom enten modell a eller b fastsettes. Det vil si at deres tilslutning til å få sentrale retningslinjer gjelder kun dersom den modellen de selv foretrekker, velges. Flere av de som støtter at det fastsettes nasjonalt om eksamen skal gjennomføres med eller uten forberedelsesdel, er samtidig tydelige på hvilken modell dette bør være. Blant de som støtter at det skal fastsettes nasjonalt er: Universitetet i Oslo, Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Hordaland, Fylkesmannen i Nordland, Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkesmannen i Vestfold, Nordre Land kommune, Oppegård kommune, Porsgrunn kommune, Randaberg kommune, Skien kommune, Ski kommune, Skoleregion HAFS, Snåsa kommune, Stavanger kommune, Sørum kommune, Tjeldsund kommune, Trondheim kommune, Tromsø kommune, 8 kommuner i Nord-Trøndelag, Bergen kommune, Bærum kommune, Forum for oppvekst i Sunnhordland: Kvinnherad, Fredrikstad kommune, Gjøvik kommune, Grong kommune, Hardanger og Voss kompetanseregion, Hof kommune, Horten kommune, Jærnettverket, Kristiansand kommune, Kristiansund kommune, Lierne kommune, Lillehammer kommune, Lindås kommune, Lyngen kommune, Lørenskog kommune, Masfjorden kommune, Rissa kommune, Roan kommune, Ulvik kommune, Vestre Toten kommune, Østre Toten kommune og Øyer kommune. Blant nasjonale organisasjoner støtter Elevorganisasjonen, Faglig råd for design og håndverk, Fellesforbundet, Fug, Landslaget for matematikk i skolen, Norsk Lektorlag, Utdanningsforbundet, YS, NAFO, Fremmedspråksenteret, Nasjonalt senter for matematikk i
opplæringen, Senter for IKT i utdanningen at det skal fastsettes nasjonalt. Blant lokallagene til organisasjonene er det også overvekt av støtte til at det fastsettes sentralt. Ca. 135 grunnskoler og ca. 160 videregående skoler støtter at det fastsettes nasjonalt om det skal være forberedelsesdel eller ikke. Det er kun et lite antall grunnskoler og videregående skoler som mener dette skal fastsettes lokalt. Nesten alle privatpersoner og lærere som har uttalt seg, mener det må fastsettes nasjonalt. Det er ikke entydig om de som uttaler seg, vil ha med eller uten forberedelsesdel. Her spriker det noe blant de få som uttaler seg om dette. Argumentene blant de som støtter at det bør fastsettes én modell nasjonalt, er at dette er viktig for å få en mer ensartet praksis. Flere av de som støtter at det fastsettes en modell, mener det ikke blir en nasjonalt ensartet praksis dersom det skal være opp til skoleeier eller skolene å avgjøre. En mindre andel av høringsinstansene mener det ikke bør fastsettes nasjonalt om eksamen skal gjennomføres med eller uten forberedelsesdel. De høringsinstansene som ikke ønsker en nasjonal modell, oppgir å ha jobbet med ulike problemstillinger knyttet til lokal eksamen på en sånn måte at de nå mener å ha gode ordninger for å gjennomføre den på en forsvarlig måte, og i tråd med lokal opplæringspraksis. Disse er Østfold fylkeskommune, Nettverk engelsk i Nord Trøndelag fylkeskommune, Byrknes barnehage og skule, Leikanger ungdomsskule, Stadlandet oppvekstsenter, Sund ungdomskole, Åheim skule, Åndalsnes ungdomsskole, Eid ungdomsskule, Hurum kommune, Askøy videregående skole, Atlanten videregående skole, realfagseksjonen-Aust-Lofoten videregående skole. Avdeling for yrkesfag ved Bergen Katedralskole, Borgund videregående skole - faggruppe norsk, Firda vidaregåande skule, Forum for samfunnsfag, Sogndal vidaregåande skule, Haugesund toppidrettsgymnas, Kvitsund gymnas, Mandal videregående skole, Norskseksjonen ved Ringsaker videregående skole, Vågsbygd videregående skole – samfunnsfagseksjonen, Skien videregående skole, Tangen videregående skole, Byrknes barnehage og skule. Flere av disse mener at dagens retningslinjer er tilstrekkelige, og at det ikke bør fastsettes sentralt om lokalt gitt eksamen skal gjennomføres med eller uten forberedelsesdel. For et par instanser er det frykten for at det skal fastsettes en modell som de mener er dårligere enn den de praktiserer i dag, som gjør at de fortsatt ønsker at dette skal bestemmes lokalt. Atlanten videregående skole ved realfagseksjonen viser til at de ikke stoler på at flertallet av norske lærere vil velge modell A. De har sett eksempler på hvordan faglærere snevrer inn pensum til eksamen ved å gi tema som på ingen måte dekker en brøkdel av læreplanmålene. De uttrykker derfor bekymring over å skulle gå vekk fra den rettferdige eksamensordningen de mener de har i dag. Åheim skule synes det vil være et tap for norsk skole å ta bort forberedelsesdelen, og mener dette ikke er noe som bør fastsettes nasjonalt. Flekkefjord ungdomsskole slutter seg til at modellen for lokalt gitt eksamen fastsettes nasjonalt dersom det opprettholdes forberedelsestid. Johannes læringssenter ønsker en viss lokal handlingsfrihet. Johannes læringssenter avdeling for grunnskole voksne har i dag bare minoritetsspråklige elever, og et stort flertall av disse kom til Norge med liten eller ingen skolebakgrunn. For disse elevene kan det være en stor fordel at i hvert fall en deloppgave kan forberedes på forhånd, slik at de blir tryggere på den muntlige fremføringen på et andrespråk. Stadlandet oppvekstsenter mener det lokale leddet bør ha frihet til å velge eksamensmodell slik som i dag. Hvis ikke mener de at en ikke lenger kan kalle ordningen "lokalt gitt eksamen". De skriver at muntlig eksamen bør være elevens arena, og eksamensmodellen bør gi den enkelte mulighet til å vise sin kompetanse. Elever er ulike, og ulike modeller vil derfor passe for ulike elever. De mener derfor at elev og lærer sammen bør kunne velge eksamensmodell. Dagens ordning åpner for ulike eksamensmodeller også innenfor samme undervisningsgruppe. Slik kan en sikre at den enkelte får avlegge eksamen i en form der han/hun i størst mulig grad får mulighet til å vise sin faglige kompetanse. 11
Page 1 and 2: 1 Vår saksbehandler: Kjersti Botna
Page 3 and 4: forskjellsbehandling av elevene til
Page 5 and 6: eksamensmodellen i seg selv som sik
Page 7 and 8: problematiserer intensjonen og foru
Page 9: Norskseksjonen ved Stavanger katedr
Page 13 and 14: Nesodden kommune viser til at skole
Page 15 and 16: Troms fylkeskommune, Vestfold fylke
Page 17 and 18: 4.2.1 Ønsker en variant av modell
Page 19 and 20: presentasjon. De mener dette er vel
Page 21 and 22: strengere begrensninger som legges
Page 23 and 24: 48 timer. Elever må få tid til å
Page 25 and 26: 6.1 Støtter et forbud Flesteparten
Page 27 and 28: etter andre helligdager. De viser v
Page 29 and 30: Vi ser at høringsinstansene har ul
Page 31 and 32: stå i forhold til opplæringen som
Page 33 and 34: Fagspesifikke hensyn Flere hørings
Page 35 and 36: Samtidig har den samme kandidaten v
Page 37 and 38: Stranda ungdomsskule mener en ikke
Page 39 and 40: anvende disse naturlig i svar på s
Page 41 and 42: vite at du har noe å støtte deg p
Page 43 and 44: 8.3 Direktoratets vurdering og tilr
Page 45 and 46: i tillegg til å bidra med kvalitet
Page 47 and 48: Noen mener også at retningslinjene
Page 49: 11. Ikrafttredelse og implementerin

VÃ¥rt forslag om muntlig eksamen - Udir.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?