VÃ¥rt forslag om muntlig eksamen - Udir.no

1
Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen og Sissel
Skillinghaug
Vår dato:
26.06.2013
Deres dato:
Vår referanse:
2012/4975
Deres referanse:
Kunnskapsdepartementet
Postboks 8119 dep.
0032 Oslo
Utdanningsdirektoratets anbefaling – Forskriftsendring
muntlig eksamen
1. Innledning
Direktoratet viser til oppdragsbrev 25-2012 om å tydeliggjøre regelverket for lokalt gitt
muntlig eksamen for å legge til rette for en mer enhetlig nasjonal praksis. Direktoratet
oversender med dette våre anbefalinger og forslag til forskriftsfesting av lokalt gitt muntlig
eksamen.
Høringen har skapt stort engasjement, og det har kommet inn ca. 800 høringsuttalelser. 14
høringsinstanser har ingen merknader til forslaget. I høringen ba vi om høringsinstansenes
syn på åtte spørsmål. Dette høringsbrevet er strukturert etter høringsspørsmålene.
Høringsspørsmålene finnes i vedlegg 3. Det er særlig høringsinstanser som er imot
forslagene som utdyper og begrunner hvorfor de ikke slutter seg til forslagene.
Høringsinstansene som slutter seg til forslagene, utdyper i liten grad hvorfor de mener dette
er gode forslag. Direktoratets sammendrag av høringsinnspillene har derfor flere detaljerte
innspill fra de som er imot forslagene som har vært på høring.
Utdanningsdirektoratets tilrådning etter høringen er:
- Det fastsettes nasjonalt om eksamen skal gjennomføres med eller uten
forberedelsesdel.
- Modell B – eksamen med forberedelsesdel – blir gjeldende ordning for lokalt gitt
muntlig eksamen.
- I forskriften presiseres innholdet i forberedelsesdelen og at forberedelsesdelen skal
være en obligatorisk skoledag.
- Eksamen bør kunne gjennomføres alle virkedager.
- Eksamenstiden skal ikke brukes til å holde en forhåndsforberedt presentasjon.
- Elevens egne notater fra forberedelsesdelen er eneste tillatte hjelpemiddel.
- Det forskriftsfestes at skoleeier skal utarbeide retningslinjer for lokalt gitt muntlig
eksamen.
Vi foreslår, som en følge av dette, noen mindre endringer i forskrift til opplæringsloven og
forskrift til privatskoleloven. Endringene er markert med utheving. Vedlegg 1 inneholder
forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven. Vedlegg
2A til 2F inneholder oppsummering av høringsuttalelsene sortert etter høringsspørsmålene.
Høringsspørsmålene finnes i vedlegg 3.
Postadresse:
Postboks 9359 Grønland, 0135
OSLO
Besøksadresser:
Schweigaards gate 15 B, Oslo
Britveien 4, Molde
Parkgata 36, Hamar
Telefon:
+47 23 30 12 00
Telefaks:
+47 23 30 12 99
E-post:
post@utdanningsdirektoratet.no
Internett:
www.utdanningsdirektoratet.no
Bankgiro:
7694 05 10879
Org.nr.:
NO 970 018 131 MVA

2. Spørsmål 1: Vil de foreslåtte endringene kunne bidra til en mer
enhetlig praksis?
Det første spørsmålet vi stilte til høringsinstansene var om de foreslåtte endringene kunne
bidra til en mer enhetlig praksis. De fleste høringsinstansene har uttalt seg om spørsmålet.
Et stort flertall av høringsinstansene er positive til at de foreslåtte endringene vil bidra til en
mer enhetlig praksis. Noen er enige i at endringene vil føre til en enhetlig praksis, men er
ikke enig i endringene. Disse vurderes som ikke å støtte forslaget. Andre understreker at de
ikke er enige i forslaget. Noen få uttaler at de tror at forslaget kanskje vil føre til en mer
enhetlig praksis. De ulike hovedsynene gjengis nedenfor.
Elevorganisasjonen mener dagens ordning for sluttvurdering er virkelighetsfjern og
urettferdig, og styrer mot overflatelæring, pugging og ensformig undervisning. De ønsker en
systematisk utprøving og evaluering av alternative vurderingsformer.
2
2.1 Høringsinstanser som støtter at forslaget vil føre til en mer enhetlig
muntlig eksamen
Flertallet av høringsinstansene støtter at de foreslåtte endringene vil føre til en mer enhetlig
praksis. Blant disse finner vi Matematikksenteret, Senter for IKT i utdanningen, NAFO, Aust-
Agder fylkeskommune, Universitetet i Oslo, Tromsø kommune, Akershus fylkeskommune,
Buskerud fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune,
Telemark fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i
Aust-Agder, Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Nordland,
Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Vest-Agder, Askim
kommune, Bremanger kommune, Bærum kommune, Forum for oppvekst i Sunnhordland 1 ,
Fredrikstad kommune, Gran kommune, Gjøvik kommune, Grong kommune, Hamar
kommune, Harstad kommune, Hof kommune, Horten kommune, Jærnettverket 2 ,
Kristiansand kommune, Lierne kommune, Lillehammer kommune, Lyngen kommune,
Lørenskog kommune, Nittedal kommune, Nordre Land kommune, Randaberg kommune,
Region som omhandler kommunene: Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker og
Kongsberg, Ski kommune, Skien kommune, Snåsa kommune, Tjeldsund kommune,
Trondheim kommune, Vefsn kommune, Vestre Toten kommune, Østre Toten kommune,
Øyer kommune, Utdanningsforbundet, Dysleksi Ungdom, Dysleksi Norge,
Elevorganisasjonen, Fellesforbundet, FFO, FUG, NHO, Norsk Lektorlag, Skolenes
Landsforbund, YS, Faglig råd for design og håndverk, faglig råd for naturbruk, faglig råd for
restaurant- og matfag, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Norsknytt -
tidsskrift for norsklærere på ungdomstrinnet, Landslaget for matematikk i skolen, ca 10
lokale organisasjoner (dette er i hovedsak lokallag i Utdanningsforbundet), ca 105
grunnskoler og ca 135 videregående skoler og fagseksjoner ved videregående skoler. I
tillegg støtter et stort flertall av enkeltpersonene en mer enhetlig nasjonal praksis.
Praksis er for ulik i dag
Mange av de høringsinstansene som støtter forslaget, viser til at de mener praksis er for
ulik i dag, og at dette skyldes for stort lokalt handlingsrom. Utdanningsforbundet viser til at
de lenge har vært opptatt av å sikre en mer lik praksis for å gjennomføre muntlig eksamen.
De ser derfor positivt på at kunnskapsministeren tar tak i dette problemet. De ønsker
tydeligere sentrale retningslinjer for lokalt gitt muntlig eksamen. I dag er det, som
direktoratet skriver, gitt rom for at det utvikles ulike modeller lokalt. Utdanningsforbundet
mener den lokale variasjonen av mange oppleves som for stor, og dermed urettferdig, blant
annet på grunn av ulik forberedelsestid. Det er derfor ønskelig å sette klarere rammer for
muntlig eksamen, slik at den lokale variasjonen blir mindre. Norsk Lektorlag mener også det
er behov for mer presise nasjonale regler og veiledninger. De hevder at dagens vedtekter
og retningslinjer for lokalt gitt muntlig eksamen har ført til svært ulik praksis og urimelig
1 Forum for oppvekst i Sunnhordland består av kommunene: Kvinnherad, Fitjar, Stord, Sveio, Etne og
Bømlo kommuner
2 Jærnettverket består av kommunene: Hå, Time, Klepp, Sola og Gjesdal

forskjellsbehandling av elevene til eksamen. Norsk Lektorlag mener derfor det er meget
positivt at direktoratet nå foreslår forskriftsendringer som skal rette opp dette. Norsk
Lektorlag peker på at vi har nasjonale læreplaner, felles nasjonale mål for elevenes
læringsresultater i fagene og samordnet opptak til høyere utdanning basert på karakterer
fra videregående skole. De mener derfor det også bør være felles nasjonale regler som
sikrer en mest mulig lik behandling ved sluttvurdering i hele landet. Norsk Lektorlaget
presiserer at dersom de foreslåtte endringene skal føre til bedring, må både forskriften og
veiledningen til forskriften formuleres meget presist. Tromsø kommune er også enig i
forslaget og viser til at dagens praksis innebærer muligheter for ulik behandling av elever i
ulike kommuner, og til en viss grad mellom elever i samme kommune. De mener dette
skyldes uklarheter i regelverket. Faglig råd for naturbruk støtter også å redusere den lokale
handlingsfriheten i tråd med forslaget. Rådet har observert at det har vært svært ulik
praksis både internt i fylker og mellom fylkene når det gjelder hvordan muntlig eksamen
har vært gjennomført. De frykter at de lokale forskjellene kan ha medført
forskjellsbehandling av kandidater landet sett under ett.
3
Rettferdig
Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland støtter forslaget som de mener vil
bidra til at muntlig eksamen vil fremstå som mer “rettferdig”. Fylkesmannen i Oppland tror
det er viktig med en del sentrale føringer, selv om det er snakk om en lokalt gitt prøve. De
vet at det i dag er store variasjoner mellom skoler og kommuner, og med tanke på at
elevene skal søke seg videre i systemet på samme vilkår mener de det vil være mest
rettferdig når man vet det er de samme reglene som gjelder overalt. Dysleksi Ungdom
støtter en helhetlig nasjonal praksis der skolene praktiserer reglene likt, men understreker
at det må være handlingsrom spesielt når det gjelder hjelpemiddelbruk. Det gjør at alle
elever får et godt utgangspunkt, ikke bare de teoretisk sterke.
Én modell
Noen høringsinstanser understreker at det bare vil være mulig å få en mer ensartet praksis
dersom man enes om en modell. Utdanningsforbundet ved Vest-Telemark videregående
skole, Sandefjord videregående skole - fagseksjonene for historie, religion og geografi,
Atlanten videregående skole, Drottningborg videregående skole, Eikeli videregående skole -
samfunnsfagsavdelingen, Fagforum i matematikk Aust-Agder, Fagforum samfunnsfagslærere
i Vestfold, Narvik videregående skole, Bodin videregående skole – norskseksjonen og
Kruseløkka ungdomsskole mener praksis i større grad blir enhetlig ved modell A enn modell
B. Forum for oppvekst i Sunnhordland: Kvinnherad, Fitjar, Stord, Sveio, Etne og Bømlo
kommuner, mener begge modellene er et skritt i rett retning, men at modell B åpner for
mer tolkning.
2.2 Usikre på effekten av forslaget
Noen få høringsinstanser mener forslaget kanskje vil føre til en mer enhetlig praksis. Dette
gjelder for Østfold fylkeskommune, Inderøy videregående skole - fagseksjonen for
fremmedspråk, Breimyra skole, Haraldsvang skole, Nesflaten skule, Ringstabekk skole,
Nordbygda skole og Kirkeparken videregående skole.
Østfold fylkeskommune er usikre på om de foreslåtte endringene vil ha like stor betydning
for elevenes rettssikkerhet eller vil føre til en reell forbedring av eksamensordningen.
Nesflaten skule begrunner at de er usikre ved å vise til at reglene slik de er i
høringsforslaget ikke er så klare at det ikke vil være rom for ulike lokale tolkninger.
Breimyra skole er usikre på om forslaget vil føre til en mer ensartet praksis siden det ikke er
spesifisert hvordan selve oppgaven skal være. De mener det samtidig bør presiseres
hvordan selve eksamen/eksamensoppgaven skal gjennomføres. Haraldsvang skole mener
det bør det utarbeides nasjonale retningslinjer dersom det skal bli en mer enhetlig praksis.
Dette foreslår de fordi de har gode erfaringer med å ha hatt regionale retningslinjer for
kommunene i Nord-Rogaland i flere år.

2.3 Høringsinstanser som ikke støtter forslagene
Noen høringsinstanser er enig i at forslagene vil føre til en mer enhetlig praksis, men er av
ulike grunner ikke enige i forslagene. Dette gjelder for Nasjonalt senter for fremmedspråk i
opplæringen, Masfjorden kommune, Rissa kommune, Røyken kommune, Sirdal kommune,
Kristiansand kommune, Nesodden kommune, Skuleregion HAFS, Den norske historiske
forening (HIFO) - Institutt for historie og religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø, Askim
videregående skole, ca. 10 grunnskoler og ca. 10 videregående skoler. Nedenfor gjengis
noen av begrunnelsene for dette synet.
Andre høringsinstanser tar ikke stilling til om forslaget vil føre til en mer enhetlig praksis,
men understreker at de ikke er enig i forslagene. Dette gjelder for Fylkesmannen i
Hordaland, Molde kommune, Sirdal kommune, 8 kommuner i Nord-Trøndelag 3 , Bergen
kommune, Hurum kommune, Sørum kommune, ca. 20 grunnskoler, ca. 20 videregående
skoler og fire lokale organisasjoner.
Sandvika videregående skole er enig i at de foreslåtte endringene vil føre til en mer enhetlig
praksis fordi alle skoler da må forholde seg til samme regelverk. Imidlertid er de usikre på
om et slikt regelverk vil fungere etter hensikten, og skriver videre at de mener det vil være
vanskelig for direktoratet å lage en forskrift om muntlig eksamen som ikke vil åpne for ulike
tolkninger lokalt. Slik det er nå, har skoleeier det overordnede ansvar og kan pålegge
skolen å utarbeide lokale regler for eksamensgjennomføringen. De viser også til at skoleeier
i dag er så nær at de har anledning til å ta innspill og til å gjennomføre kontroll som gjør at
regelverket blir fulgt opp. Sandvika videregående skole mener det er vanskelig å se for seg
at direktoratet kan få samme rolle.
4
Praksis i dag er god, og det er ikke behov for endringer
Mange høringsinstanser viser til at de allerede i dag har mye samarbeid og
erfaringsutveksling på tvers av kommunene. Kommuner og skoler som har etablert et slikt
samarbeid, viser i stor grad til de positive effektene av dette samarbeidet, og mener derfor
de ikke har behov for de foreslåtte endringene for å sikre likere praksis.
Fylkesmannen i Hordaland støtter ikke forslaget og viser til at eksamensordningen slik den
fungerer i dag er god nok. De skriver videre at de mener de foreslåtte endringene ikke vil
føre til en mer enhetlig praksis. Per i dag er eksamensgjennomføringen ved muntlig
eksamen regulert i forskrift til opplæringsloven og i rundskriv Udir 1-2010. De mener disse
føringene er tilstrekkelige til å få gjennomført muntlig eksamen på en slik måte at
kandidatene får vist hvilken kompetanse de har i faget. Fylkesmannen i Hordaland er av den
oppfatning at kommuner, fylkeskommunen og skoler i fylket arbeider aktivt for å følge de
sentrale retningslinjene som gjelder for gjennomføringen av lokalt gitt eksamen, og at
lokale instrukser på feltet bygger på føringer i forskrift og rundskriv fra
Utdanningsdirektoratet. I Hordaland har de gjennom flere år arbeidet med kvalitetssikring
av muntlig eksamen gjennom kompetanseheving og ikke minst ved at alle kommuner i
Hordaland, i regionalt samarbeid, og fylkeskommunen har utarbeidet lokale instrukser for
gjennomføringen av muntlig eksamen. Fylkesmannen har fulgt dette arbeidet nøye og har
registrert at arbeidet som blir gjort på dette feltet har ført til en mer enhetlig praksis rundt
muntlig eksamen. De lokale instruksene har også gjort sitt til at skoleeierne og skolelederne
har fått et større engasjement og eierforhold til gjennomføringen av muntlig eksamen. I
praksis betyr dette at det er satt ned regionale eksamensgrupper som årlig evaluerer og
justerer instruksene. Faglærere og sensorer blir fulgt opp med jevnlig kursing i vurdering og
utarbeiding av eksamensoppgaver.
Bergen kommune mener de foreslåtte endringene har så mange svakheter i forhold til det
som i dag praktiseres i en lang rekke kommuner, inkludert Bergen, at det ikke vil være
forsvarlig å gå inn for noen av de foreslåtte endringene. De hevder at det ikke er
3 8 kommuner i Nord-Trøndelag avgir en samlet høringsuttalelse. Kommunene er Verran, Frosta,
Inderøy, Steinkjer, Stjørdal, Verdal, Meråker og Levanger.

eksamensmodellen i seg selv som sikrer rettferdighet, det er snarere enhetlig praksis ved
gjennomføring og vurderingen av elevbesvarelsene som kan ivareta rettferdighetshensynet.
Bergen kommune mener videre at bakgrunnen for å påstå urettferdighet i dagens praksis
ikke er dokumentert i utredningen fra Utdanningsdirektoratet. De skriver at hensynet til
rettferdighet ikke kan ivaretas ved å ta et skritt tilbake til «kunnskapskontroll». Isteden bør
det velges en tydeligere felles instruks, fremfor å ta vekk en eksamensform som de
opplever fungerer godt. Denne eksamensformen krever at lokal myndigheter tar ansvar for
informasjon og kompetanseutvikling, og at de følger utviklingen av resultater over tid.
Bergen kommune mener muntlig eksamen med temaforberedelse, forberedt presentasjon
og utdypende utspørring av elevene bør videreføres med den begrunnelsen at det er en
prøveform som avspeiler kompetansemål og arbeidsformer som er vanlige i opplæringen.
Hardanger og Voss kompetanseregion, Ulvik kommune, Odda ungdomsskole og Os
ungdomsskule viser til at begge modellene i forslaget kan føre til en mer ensrettet og likere
praksis. Men de er usikre på om modellene vil føre til en bedre praksis. De uttrykker
bekymring for at kravet om likhet og ensretting blir overordnet kravet til en moderne og
elevinnrettet prøve som de mener vil være bedre tilpasset inngangen til dette hundreåret.
Os ungdomsskule ber direktoratet om å avstå fra de foreslåtte endringene i forskriften, og i
stedet gjør et grundigere arbeid med å evaluere ordningene slik de blir praktisert i de ulike
regionene. Hardanger og Voss kompetanseregion, Ulvik kommune og Odda ungdomsskole
viser videre til at deres kompetanseregion har utviklet en praksis som både er i samsvar
med rundskriv Udir-1-2010, og som er vesentlig bedre enn begge de fremlagte
alternativene. De stiller seg undrende til at ikke andre regioner har greid det samme. De
hevder at gjeldende rundskriv langt på vei er godt nok som det er. I regionen har de
utarbeidet en felles, relativt detaljert og presis interkommunal retningslinje for lokal
eksamen, som alle lærere og rektorer i deres 8 kommuner er blitt og blir kurset i. De
understreker at de ikke ønsker en ordning som de mener vil forringe deres praktisering av
lokalt gitt muntlig Etter deres mening er det verken nyttig eller forsvarlig å etablere en
”enhetlig praksis” dersom den bryter med sentrale deler av Læreplanverket for
Kunnskapsløftet, fagdidaktiske prinsipper, hensynet til elevenes eventuelle nytte av å bli
utsatt for denne typen mestringsutfordringer, og det at en vurderingssituasjon skal avspeile
undervisningen. Foreslått eksamensform er ikke i samsvar med gjeldende
undervisningspraksis. Eksamen blir ofte styrende for innholdet i eller organiseringen av
opplæringen, og endringer i eksamensformen er tidligere benyttet for å få til endring av
opplæringen, jf. bruk av hjelpemiddel og digitale ferdigheter på skriftlig eksamen.
Direktoratet må derfor, slik de ser det, klargjøre om endringen i sluttvurdering igjen er
tenkt som et sentralt virkemiddel for å endre og modernisere undervisningen.
Kongsbakken videregående skole støtter heller ikke forslaget. De viser til føringene om
forberedelsestid i Udir-1-2010 og forskriften § 3-30 tredje ledd, og spør derfor om det er
nødvendig med en så omfattende forskriftsendring som de mener vil reversere mye av den
gode prosessen som har vært rundt eksamen og sluttvurdering de senere årene.
Kongsbakken videregående skole skriver at vurderingspraksisen bør kunne strammes inn
ved at en del av presiseringene i rundskrivet tas inn i forskriftsteksten, i stedet for at man
fjerner alle hjelpemidler og/eller forberedelsestid ved muntlig eksamen. Hvis
høringsforslagene gjennomføres, er de bekymret for i hvilken grad det blir mulig å lage en
eksamen som er i tråd med prinsippet i forskriften § 3-25 fjerde ledd om at eksamen skal
organiseres slik at eleven får vist kompetansen sin i faget. En eksamensform uten
forberedelsestid og/eller hjelpemidler reduserer kraftig hvilke typer kompetansemål som lar
seg prøve på en fornuftig måte, og kan fort redusere eksamen til en måling av kandidatens
evne til reproduksjon av faktaopplysninger.
Nettverk for skoleeiernivå i Nord-Rogaland (NordR-Skole) 4 er av den oppfatning at å endre
en modell i utgangspunktet ikke bidrar til en enhetlig praksis. Så lenge det finnes
tolkningsmuligheter og rom for subjektive vurderinger under eksamineringen, vil de
5
4 Nettverk for skoleeiernivå i Nord-Rogaland (NorkR-Skole)består av kommunene Karmøy,
Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Bokn, Sauda, Suldal og Utsira

foreslåtte endringene i seg selv ikke være tilstrekkelige. NordR-Skole har utarbeidet lokale
retningslinjer som regulerer de forskjellene som dagens modell kan utløse. Dette mener de
var nødvendig for å sikre at tema favner bredt, slik at elevene får vist en bred kompetanse.
Kommunene i Nord-Rogaland har et samarbeid som sikrer eksterne sensorer. Sand skole
ved lærerkollegiet viser til at Sand skule i Suldal samarbeider med andre kommuner i Nord-
Rogaland ved gjennomføringen av lokalt gitt eksamen. De peker på at mye godt samarbeid
mellom de involverte kommunene gjør at eksamen fungerer godt både for elever og
sensorer. Kommunene har tatt muntlig eksamen svært alvorlig og sørget for at alle
involverte skoler har fått opplæring i hvordan den skal gjennomføres. Dette er nå godt
innarbeidet på skolene, og gjennomføringen følger de reglene og bestemmelsene som er
vedtatt. Sand skule ønsker primært at nåværende ordning kan fortsette. Istedenfor å gå
tilbake til et system som de mener bryter med flere viktige prinsipper i læreplanen, mener
de at departementet burde sørge for at kommunene ga lærerne en grundig opplæring i det
gjeldende systemet. På denne måten mener Sand skule de vil sikre en lik og rettferdig
vurdering av elevene rundt i hele landet. Nes ungdomsskole har flere års gode erfaringer
med sin modell. De håper at staten tenker nøye igjennom en ny ordning, og at ordningen
ikke lages på grunn av pedagoger som ikke følger allerede klare retningslinjer fra
direktoratet.
Godalen videregående skole tror ingen av de foreslåtte modellene vil garantere en mer
enhetlig praksis. De mener gjeldende praksis med fylkeskommunale retningslinjer fungerer
godt i deres fylke. 5
6
Endringene er ikke gode
Skuleregion HAFS 6 er enig i at det vil bli en mer enhetlig praksis, men mener forslaget
innebærer en svært dårlig praksis som i dag bryter med målet for muntlig eksamen.
Sogndal vidaregåande og Gransherad ungdomsskole slutter seg også til dette.
Fylkesnettverket i norsk i Sogn og Fjordane er enige i at det kan være behov for å få til en
mer lik gjennomføring av muntlig eksamen, men de er usikre på om de to modellene som er
lagt frem gir gode nok løsninger for norskfaget. Ringsaker videregående skole ved
norskseksjonen mener også at forslagene kan føre til en mer enhetlig praksis, men
understreker at det ikke nødvendigvis er bra i denne sammenhengen. Det kan bety at man i
mindre grad kan ta hensyn til hvordan man organiserer undervisningen i løpet av skoleåret,
og ta hensyn til fagenes egenart og ulikhetene i læreplanene. De skriver også at det til sist
vil være opp til den enkeltes moral hvorvidt man gjennomfører en lokalt gitt eksamen på en
riktig og god måte. Eksamen kan gjennomføres på en faglig forsvarlig måte, eller på en
faglig uforsvarlig måte, uavhengig av rammer og retningslinjer. Nasjonalt senter for
fremmedspråk i opplæringen mener sterkere sentrale føringer vil bidra til en mer enhetlig
praksis, men er uenig i en god del av de foreslåtte endringene. Nordbygda skole viser til at
en enhetlig praksis ikke i seg selv er en garanti for at vi vil få en kvalitativt bedre praksis.
Rissa kommune peker på at praksis muligens blir likere, men tror det vil være et alvorlig
tilbakeskritt som ikke er godt for elevene.
Fylkesnettverk for faget religion og etikk i Sogn og Fjordane understreker at de ikke er
enige i premissene for høringen. De skriver at dagens eksamensformer etter hvert har satt
seg og fungerer greit. De mener også at en presentasjon ikke gir de fordelene til elever fra
ressurssterke hjem som er skissert i høringsbrevet. Iveland skole mener at forslaget som
har vært på høring ikke nødvendigvis vil utjevne forskjellene mellom ressurssterke/-svake
hjem.
Endringene er ikke i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet
Flere av høringsinstansene som ikke støtter endringene er opptatt av forholdet til
Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og mener forslaget ikke er i tråd med sentrale
prinsipper i Læreplanverket. Dette gjelder for eksempel Kvitsund gymnas som
5 Skolen ligger i Rogaland
6 Kommunene Hyllestad, Askvoll, Fjaler, Solund, Gulen og Høyanger.

problematiserer intensjonen og forutsetningene for forslagene som høres. De reagerer
særlig på at noen reaksjoner og diskusjoner etter eksamen 2012 skal kunne føre til
omfattende endringer uten en mer gjennomgående argumentasjon og drøfting med hensyn
til helheten i opplæringen, og ikke minst den nye forståelsen av vurdering som de mener er
i ferd med å etablere seg. De mener høringen markerer et behov for å vise handlekraft,
men uten å tenke særlig prinsipielt eller vurdere de konsekvensene det vil ha. De viser til at
selve kompetansebegrepet ikke blir analysert og drøftet, og påpeker at høringen heller ikke
nevner grunnleggende ferdigheter. De mener et godt eksempel på dette er forslaget om å
ikke tillate presentasjoner, og begrunner dette med at det i et samfunnsperspektiv er en
kompetanse som er etterspurt. De etterlyser en prinsipiell drøfting av hvilken sammenheng
det skal være mellom underveisvurderingen og sluttvurderingen. Kvitsund gymnas spør
også om den foreslåtte endringen vil bidra til sosial utjevning, slik høringsbrevet beskriver.
De mener de foreslåtte endringene kan bidra til en mer helhetlig praksis, men at det vil gå
ut over det lokale handlingsrommet, virke hemmende på lokalt læreplanarbeid,
tilrettelegging og tilpassing til lokale forhold og den undervisningen som har blitt gitt.
Endringene vil virke styrende på undervisningen og dermed fremme en bestemt og snever
forståelse av hva kompetanse er (såkalt backwasheffekt). NTNU – program for
lærerutdanning stiller også spørsmål ved effekten av endringene både på undervisningen og
på muntlig eksamen. De spør også hvilken forskning som ligger bak endringsforslaget.
Spjelkavik videregående skole har betenkninger rundt de pedagogiske konsekvenser det har
å fjerne foredrag/fagsamtalemodellen som eksamensform. De viser til at det er ingen
hemmelighet at eksamensformen er viktig for hvordan lærere legger opp undervisningen
sin. Det er heller ikke ukjent at i svært mange fag ved mange høyskoler og universiteter er
prosjektmodellen gjeldende eksamensform - man prøver studentens kompetanse i å
fordype seg i et emne ved hjelp av pensum og andre kilder. Ved å velge eksamensformer
som vektlegger pensumrepetisjon, og ved ikke å holde muligheten åpen for å bruke den
eksisterende modellen med foredrag eller tilsvarende, vil elevene ikke bli trent i viktige
arbeidsformer som er gjeldende på høyere nivå. Spjelkavik hevder dette vil føre til at
elevene blir dårligere kvalifisert for mange studier, og spør om dette en utvikling
direktoratet ønsker.
Landslaget for norskundervisning mener det er viktigere at praksisen fremmer læring og at
den er tilpasset læreplanene i de enkelte fag, enn at den er enhetlig. De mener også at
endringene som foreslås ikke samsvarer med intensjonene i Kunnskapsløftet. Både muntlig
og skriftlig eksamen skal måle elevenes evne til å løse komplekse utfordringer, der de
grunnleggende ferdighetene er en integrert del av kompetansen i faget. Elevenes evne til å
bruke disse ferdighetene er en del av den kompetansen som skal måles på eksamen. En
eksamensform uten forberedelse eller hjelpemidler, mener de, vil premiere pugging av
enkeltmomenter fremfor en helhetlig fagforståelse. Sirdal kommune viser til at læreplanen
vektlegger de fem grunnleggende ferdighetene som en del av kompetansemålene i faget, og
mener forslaget innskrenker elevenes mulighet til å vise at de mestrer disse fem
ferdighetene. Det er viktig at elevene kan få vise hva de kan, og ikke hva de husker, dvs.
klarer å memorere fagstoffet. Internasjonal skole – grunnskoleopplæring for voksne
Sunndalsøra mener digital kompetanse og presentasjoner er en viktig del av det elevene
skal lære, og at det derfor ikke bør forbys. Men det er viktig å begrense det for å gi god tid
til samtale. Sjøvegan videregående skole mener at så lenge de foreslåtte endringer ikke
måles opp mot læreplaner og kompetansemål her, vil ikke endringene kunne bidra til en
mer enhetlig praksis.
Bofta oppvekstsenter mener forslaget ikke vil føre til en mer ensartet praksis, og hevder at
dette er et tilbakeskritt i utviklingen. Hensikten med å bruke hjelpemidler på lokalt gitt
eksamen var, slik de ser det, at elevene skulle kunne vise de ulike ferdighetene de har
jobbet med gjennom skolegangen (de fem ferdighetene). Alle elever er forskjellige uansett
eksamensform, men av erfaring ser de at med bruk av hjelpemidler er dette med på å
styrke eleven i faget, også de "svake". Den foreslåtte eksamensformen vil svekke de
"svakeste" elevene enda mer, mens de sterkt presterende fortsatt vil være sterke. De ser
også at utviklingen i muntlig med bruk av hjelpemidler under eksamen har ført til at det har
7

litt en kompetanseheving hos elevene på dette området. Dette er positivt, og de synes det
er synd at det nå foreslås å ta bort dette.
Røyken kommune mener forslaget kan føre til en mer enhetlig praksis, men at forslaget per
i dag ikke er ønsket. De foreslåtte modellene strider mot intensjonene i Kunnskapsløftet,
kompetansemålene i fagplanene og vurderingsforskriften. Den generelle delen av
læreplanen legger opp til at elevene skal vise kreativitet, mangfold og helhetlig
kompetanse. Vurderingsforskriften sier at eleven skal ha mulighet til å vise sin kompetanse,
både faglig og metoderelatert. De mener at begge de foreslåtte eksamensmodellene fratar
eleven muligheten til å vise dette, og muntlig eksamen blir begrenset til en arena der
”puggeferdighetene” og ”stresstakling” måles. Kunnskapsløftet legger imidlertid opp til å
utvikle selvstendige, reflekterende mennesker, som krever evne til å praktisere selvstendig
tenkning ved å anvende, sammenligne, sortere og vurdere den kunnskapen de møter.
Lindås kommune er enig i direktoratets vurdering om at tydeligere regler, slik det er
foreslått, vil bidra til større ensretting av praksis og vil styrke elevens rettssikkerhet og
bidra til mer likebehandling av elever uavhengig av skole. Men der praksis er god etter
dagens regler, slik de mener den er i Lindås, er det ikke sikkert det vil føre til bedre praksis.
Forslaget om å fjerne forberedelsesdelen er ikke i samsvar med dagens
undervisningspraksis og Kunnskapsløftet, og uten forberedelsestid vil den
mestringsutfordringen som elevene blir stilt overfor være et steg i feil retning når det
gjelder hvilken kompetanse elevene blir vurdert i.
Molde kommune støtter ikke forslaget. De mener dette er å gå baklengs inn i fremtiden. De
foreslåtte endringene vil ikke avspeile den "normale arbeidsmåten", verken i samfunn eller
skole. Tyristrand skole mener forslagene nok gjør at det kan bli en mer enhetlig praksis,
men de føler det er å sette skoleverket mange år tilbake i tid. Kompetansemålene i
fagplanene blir i liten grad tatt hensyn til. Mælan skole mener forslaget ikke nødvendigvis vil
føre til en mer enhetlig praksis, samtidig som de foreslåtte modellene ikke er relevante i
forhold til arbeidslivet.
8
Lokalt handlingsrom i læreplanene
Noen høringsinstanser er opptatt av at det er et lokalt handlingsrom i Kunnskapsløftet, og
at det derfor ikke vil være mulig å få til en enhetlig praksis. Sørum kommune mener de
foreslåtte endringene ikke er omfattende nok til å unngå lokale variasjoner. Fagerlia
videregående skole mener en enhetlig praksis får en først gjennomført når det utarbeides
enhetlige nasjonale retningslinjer der en tydeliggjør praktisering ved eksempler. Møre og
Romsdal fylkeskommune mener forslaget bare delvis vil føre til mer enhetlig praksis. De
mener en enhetlig nasjonal praksis får en først gjennomført når det utarbeides enhetlige
nasjonale retningslinjer der en tydeliggjør ved eksempler på praksis. 8 kommuner i Nord-
Trøndelag 7 tror ikke de foreslåtte endringene vil bidra til en mer enhetlig praksis fordi det
uansett vil finnes rom for tolkninger så lenge det ikke er utarbeidet sentralt gitte oppgaver
(slik som ved skriftlig eksamen). Kommunene har inngått regionalt samarbeid for å få til en
mer enhetlig praksis gjennom kursing/kompetanseheving for faglærere og sensorer og felles
retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt eksamen
Kyrkjekrinsen skole mener forslagene vil føre til en mer ensartet praksis, men viser til at det
er forskjell på en enhetsskole og en fellesskole. En fellesskole gir rom for ulikheter. Hvis det
er et poeng å ha felles praksis, vil det være en bedre løsning å vedta en eksamensform der
elevene får 48 timers forberedelsestid - og at de skal starte med en presentasjon. Poenget
er vel å hente frem det beste i elevene. Flekkefjord ungdomsskole mener skoler er
forskjellige, og da må også lokalt gitt eksamen kunne være forskjellig. Åndalsnes
ungdomsskole støtter forslaget til en viss grad, men mener det er viktig at man ivaretar
lokale variasjoner for å understøtte skolenes metodevalg.
7 Kommunene Verran, Frosta, Inderøy, Steinkjer, Stjørdal, Verdal, Meråker og Levanger i Nord-Trøndelag

Norskseksjonen ved Stavanger katedralskole er i utgangspunktet uenige i ideen om at alle
fag skal behandles likt. De mener en enhetlig praksis først kan realiseres dersom muntlig
eksamen blir ulik fra fag og til fag. Det må være fagenes egenart og kompetansemål som
avgjør hvordan muntlig eksamen skal gjennomføres. Skien videregående skole støtter ikke
de foreslåtte endringene, blant annet fordi det er stor forskjell mellom fagene. I språkfag
skal elevene ha en lytteprøve, og der må de ha forberedelsestid, hevder Skien videregående
skole. Mandal videregående skole mener store faglige variasjoner i hvordan elever kan vise
sin kompetanse tilsier at det ikke bør være en enhetlig praksis.
9
Må skolere sensorer og standardisere eksamen
Firda videregående skole mener forslagene ikke nødvendigvis vil føre til en mer ensartet
praksis. Det er avhengig av faglig sterke lærere og sensorer. Men de skriver videre at
ensartet praksis må være et mål. Fana gymnas - norskseksjonen mener en mer enhetlig
praksis må utvikles gjennom tydelig ledelse og gjennom kursing og kvalifisering av lærere /
sensorer. Volda ungdomsskole, Folkestad skule og Dalsfjord skule understreker at de tror
det er mulig å få en mer enhetlig praksis på flere andre og bedre måter. De mener det er
vel så viktig å se på utformingen og ordlyden på eksamensoppgavene, fagrapportene og
vurderingskriteriene. Her kan det være ulik praksis, noe som gjør at elevene får ulike typer
oppgaver og ulikt utgangspunkt for vurdering. Eid ungdomsskule mener at skal en få en
mer enhetlig praksis, må en ha sentrale oppgaver og sentralt gitt pensum. Risør
ungdomsskole mener de foreslåtte endringene ikke vil føre til en enhetlig praksis utover det
vi har i dag, uten at direktoratet gir sterkere føringer for oppgaver og tema til eksamen.
Flatbygdi skule mener en må se nærmere på sensorrollen og få mer enhetlig fagrapport /
pensum i de aktuelle fagene. Dette varierer veldig fra skole til skole i dag, men Flatbygdi
mener dette burde vært mer styrt fra sentralt hold. Storetveit skole mener forslaget bare
delvis vil føre til mer enhetlig praksis. Selv om rammene vil bli mer ensartete, vil oppgavene
fortsatt utarbeides lokalt. Bredde, dybde og vanskegrad vil derfor kunne variere. Det
samme gjelder lokal vurderingspraksis.
Romedal ungdomsskole mener forslaget ikke vil føre til mer enhetlig praksis, men skriver at
mer fokus på felles regler for utarbeidelse av oppgaver og mer styrt vurderingspraksis vil
virke bedre. Nettverk for Samfunnsfag i Sogn og Fjordane mener eksamen må
standardiseres og gjøres klarere. Standardisering av gjennomføringen bør delegeres til
fylkeskommunen ved fagnettverk. Klubben på Sandgotna skole mener dette høringsutkastet
ikke vil gi en mer ensrettet praksis på gjennomføring av muntlig eksamen. Dette på grunn
av at eksamensformene som er skisserte her ikke er detaljerte nok. Dersom man ønsker en
mer ensartet muntlig eksamen må man være mye mer spesifikk på selve kravene til
gjennomføringen.
2.4 Direktoratets vurdering og tilrådning
Flertallet av høringsinstansene er positive til at det blir en mer ensartet praksis nasjonalt og
er enige i hovedtrekkene i forslaget. Direktoratet er enig i at det har pågått mye godt arbeid
med muntlig eksamen de siste årene. Vi har også merket oss at det i regioner som har
jobbet med å lage lokale retningslinjer for gjennomføringen av eksamen, har kvaliteten på
muntlig eksamen blitt bedre og i tråd med gjeldende forskrift og rundskriv. Vi ser også av
uttalene at disse høringsinstansene i stor grad er imot de foreslåtte endringene, og ønsker å
beholde gjeldende praksis.
Direktoratet mener det er viktig med aktive skoleeiere for at muntlig eksamen
gjennomføres i samsvar med regelverket. Det er skoleeier som er tettest på, og som har
den beste muligheten for å følge opp at skolens praksis er i samsvar med forskriften. Vi
minner her om skoleeiers ansvar etter opplæringsloven § 13-10. Direktoratet har også
foreslått at det bør forskriftsfestes en plikt for skoleeier til å fastsette lokale retningslinjer.
Vi mener dette vil være viktig for å ansvarliggjøring skoleeier. Vi viser til vårt forslag om å
forskriftsfeste en plikt til å utarbeide lokale retningslinjer, se spørsmål 8. Hensikten med
dette forslaget er nettopp å fortsette dette gode arbeidet lokalt. Vi viser også til vårt

høringsforslag om dette i 2012. Disse retningslinjene vil utfylle reglene i forskriften og skal
bidra til å sikre at praksis blir så ensartet nasjonalt som mulig.
Mange av høringsinstansene problematiserer om høringsforslagene er i tråd med
premissene i Kunnskapsløftet. Dette vil være en viktig vurdering når vi skal tilrå en løsning.
Det er etter direktoratets mening et premiss at modellen som velges må være i samsvar
med kompetansebegrepet og læreplanene for fag.
Direktoratet er enig i at det i praksis nok vil bli mer ensartet om det fastsettes en modell.
Det vil, slik vi ser det, være forskjell på de to modellene og hvilke konsekvenser de har,
blant annet for hvordan kompetansen til eleven prøves. Vi vil ta med disse innspillene når vi
vurderer hvilken modell som bør tilrås. Hvilken modell dette bør være vurderes nedenfor i
punkt 4.
Vi vil også vurdere om det er behov for ytterligere støttetiltak for å sikre en mer enhetlig
praksis av lokalt gitt eksamen, men vi ønsker ikke å utarbeide sentrale oppgaver eller
gjennomføre en sentral skolering av sensorer til muntlig eksamen. Lokalt gitt eksamen skal
fortsatt være et lokalt ansvar.
Direktoratet har merket seg at det er et stort flertall som ønsker en mer ensartet
gjennomføring av muntlig eksamen. Det store flertallet taler for at en sterkere regulering av
lokalt gitt eksamen er ønsket. Direktoratet tilrår derfor at det forskriftsfestes sterkere
føringer i forskriften, slik at det lokale handlingsrommet ved gjennomføringen av muntlig
eksamen blir mindre. Vi mener videre det viktig å ta med seg gode erfaringer fra regionalt
samarbeid når de nye bestemmelsene skal implementeres.
10
3. Spørsmål 2: Bør det fastsettes nasjonalt om muntlig eksamen skal
gjennomføres med eller uten forberedelsesdel?
Det neste spørsmålet som ble stilt var om det skulle fastsettes nasjonalt om muntlig
eksamen skulle gjennomføres med eller uten forberedelsesdel. Det er et overveldende
flertall, ca. 700, som ønsker at det fastsettes nasjonalt om muntlig eksamen skal
gjennomføres med eller uten forberedelsesdel. Omtrent 40 sier at de ikke ønsker sentrale
føringer for dette. Svært mange av de som gir sin tilslutning til en nasjonal modell,
uttrykker samtidig at de ønsker dette kun dersom enten modell a eller b fastsettes. Det vil
si at deres tilslutning til å få sentrale retningslinjer gjelder kun dersom den modellen de selv
foretrekker, velges. Flere av de som støtter at det fastsettes nasjonalt om eksamen skal
gjennomføres med eller uten forberedelsesdel, er samtidig tydelige på hvilken modell dette
bør være.
Blant de som støtter at det skal fastsettes nasjonalt er: Universitetet i Oslo, Akershus
fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Nordland
fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Troms
fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i
Hedmark, Fylkesmannen i Hordaland, Fylkesmannen i Nordland, Fylkesmannen i Oppland,
Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkesmannen i Vestfold, Nordre
Land kommune, Oppegård kommune, Porsgrunn kommune, Randaberg kommune, Skien
kommune, Ski kommune, Skoleregion HAFS, Snåsa kommune, Stavanger kommune, Sørum
kommune, Tjeldsund kommune, Trondheim kommune, Tromsø kommune, 8 kommuner i
Nord-Trøndelag, Bergen kommune, Bærum kommune, Forum for oppvekst i Sunnhordland:
Kvinnherad, Fredrikstad kommune, Gjøvik kommune, Grong kommune, Hardanger og Voss
kompetanseregion, Hof kommune, Horten kommune, Jærnettverket, Kristiansand
kommune, Kristiansund kommune, Lierne kommune, Lillehammer kommune, Lindås
kommune, Lyngen kommune, Lørenskog kommune, Masfjorden kommune, Rissa kommune,
Roan kommune, Ulvik kommune, Vestre Toten kommune, Østre Toten kommune og Øyer
kommune. Blant nasjonale organisasjoner støtter Elevorganisasjonen, Faglig råd for design
og håndverk, Fellesforbundet, Fug, Landslaget for matematikk i skolen, Norsk Lektorlag,
Utdanningsforbundet, YS, NAFO, Fremmedspråksenteret, Nasjonalt senter for matematikk i

opplæringen, Senter for IKT i utdanningen at det skal fastsettes nasjonalt. Blant lokallagene
til organisasjonene er det også overvekt av støtte til at det fastsettes sentralt. Ca. 135
grunnskoler og ca. 160 videregående skoler støtter at det fastsettes nasjonalt om det skal
være forberedelsesdel eller ikke. Det er kun et lite antall grunnskoler og videregående
skoler som mener dette skal fastsettes lokalt. Nesten alle privatpersoner og lærere som har
uttalt seg, mener det må fastsettes nasjonalt. Det er ikke entydig om de som uttaler seg, vil
ha med eller uten forberedelsesdel. Her spriker det noe blant de få som uttaler seg om
dette.
Argumentene blant de som støtter at det bør fastsettes én modell nasjonalt, er at dette er
viktig for å få en mer ensartet praksis. Flere av de som støtter at det fastsettes en modell,
mener det ikke blir en nasjonalt ensartet praksis dersom det skal være opp til skoleeier eller
skolene å avgjøre.
En mindre andel av høringsinstansene mener det ikke bør fastsettes nasjonalt om eksamen
skal gjennomføres med eller uten forberedelsesdel. De høringsinstansene som ikke ønsker
en nasjonal modell, oppgir å ha jobbet med ulike problemstillinger knyttet til lokal eksamen
på en sånn måte at de nå mener å ha gode ordninger for å gjennomføre den på en
forsvarlig måte, og i tråd med lokal opplæringspraksis. Disse er Østfold fylkeskommune,
Nettverk engelsk i Nord Trøndelag fylkeskommune, Byrknes barnehage og skule, Leikanger
ungdomsskule, Stadlandet oppvekstsenter, Sund ungdomskole, Åheim skule, Åndalsnes
ungdomsskole, Eid ungdomsskule, Hurum kommune, Askøy videregående skole, Atlanten
videregående skole, realfagseksjonen-Aust-Lofoten videregående skole. Avdeling for
yrkesfag ved Bergen Katedralskole, Borgund videregående skole - faggruppe norsk, Firda
vidaregåande skule, Forum for samfunnsfag, Sogndal vidaregåande skule, Haugesund
toppidrettsgymnas, Kvitsund gymnas, Mandal videregående skole, Norskseksjonen ved
Ringsaker videregående skole, Vågsbygd videregående skole – samfunnsfagseksjonen,
Skien videregående skole, Tangen videregående skole, Byrknes barnehage og skule. Flere
av disse mener at dagens retningslinjer er tilstrekkelige, og at det ikke bør fastsettes
sentralt om lokalt gitt eksamen skal gjennomføres med eller uten forberedelsesdel. For et
par instanser er det frykten for at det skal fastsettes en modell som de mener er dårligere
enn den de praktiserer i dag, som gjør at de fortsatt ønsker at dette skal bestemmes lokalt.
Atlanten videregående skole ved realfagseksjonen viser til at de ikke stoler på at flertallet
av norske lærere vil velge modell A. De har sett eksempler på hvordan faglærere snevrer
inn pensum til eksamen ved å gi tema som på ingen måte dekker en brøkdel av
læreplanmålene. De uttrykker derfor bekymring over å skulle gå vekk fra den rettferdige
eksamensordningen de mener de har i dag. Åheim skule synes det vil være et tap for norsk
skole å ta bort forberedelsesdelen, og mener dette ikke er noe som bør fastsettes nasjonalt.
Flekkefjord ungdomsskole slutter seg til at modellen for lokalt gitt eksamen fastsettes
nasjonalt dersom det opprettholdes forberedelsestid.
Johannes læringssenter ønsker en viss lokal handlingsfrihet. Johannes læringssenter
avdeling for grunnskole voksne har i dag bare minoritetsspråklige elever, og et stort flertall
av disse kom til Norge med liten eller ingen skolebakgrunn. For disse elevene kan det være
en stor fordel at i hvert fall en deloppgave kan forberedes på forhånd, slik at de blir
tryggere på den muntlige fremføringen på et andrespråk.
Stadlandet oppvekstsenter mener det lokale leddet bør ha frihet til å velge eksamensmodell
slik som i dag. Hvis ikke mener de at en ikke lenger kan kalle ordningen "lokalt gitt
eksamen". De skriver at muntlig eksamen bør være elevens arena, og eksamensmodellen
bør gi den enkelte mulighet til å vise sin kompetanse. Elever er ulike, og ulike modeller vil
derfor passe for ulike elever. De mener derfor at elev og lærer sammen bør kunne velge
eksamensmodell. Dagens ordning åpner for ulike eksamensmodeller også innenfor samme
undervisningsgruppe. Slik kan en sikre at den enkelte får avlegge eksamen i en form der
han/hun i størst mulig grad får mulighet til å vise sin faglige kompetanse.
11

3.1 Direktoratets vurdering og tilrådning
Direktoratet viser til at det er svært bred støtte til at det fastsettes nasjonalt om det skal
være eksamen med eller uten forberedelsedel. Selv om mange av høringsinstansene kun
ønsker at det fastsettes nasjonalt en modell for lokalt gitt muntlig eksamen dersom deres
foretrukne modell velges, mener vi at det bør fastsettes nasjonalt om eksamen skal
gjennomføres med eller uten forberedelsesdel, nettopp fordi mange av høringsinstansene
peker på dette som et viktig premiss for å sikre en enhetlig og rettferdig praksis av lokalt
gitt muntlig eksamen. Det bør derfor etter direktoratets vurdering ikke avgjøres lokalt om
muntlig eksamen skal gjennomføres med eller uten forberedelsesdel.
12
3.2 Eksamen med eller uten forberedelsesdel
Mange av høringsinstansene uttaler seg i spørsmål to også om muntlig eksamen skal
gjennomføres med eller uten forberedelsesdel. Det er et stort flertall for at eksamen skal
gjennomføres med forberedelsesdel. Dette må ses i sammenheng med spørsmål 3 om valg
av modell.
Noen få høringsinstanser uttaler til spørsmål 2 at det bør fastsettes eksamen uten
forberedelsesdel. Dette gjelder for Møre og Romsdal fylkeskommune, Alberthaugen skole,
Johannes læringssenter, Kautokeino ungdomsskole, Lesja skule, Lista ungdomsskole,
samfunnsfagseksjonen ved St. Olav videregående skole i Sarpsborg, Fagerlia videregående
skole og realfagseksjonen ved Ås videregående skole. Det gis i mindre grad begrunnelser
for dette synet her.
Det er langt flere høringsinstanser som her understreker at det bør fastsettes eksamen med
forberedelsesdel. Blant disse er Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Nordland,
Bergen kommune, Bremanger kommune, Hardanger og Voss kompetanseregion, Lierne
kommune, Lindås kommune, Nesodden kommune, Rissa kommune, Roan kommune,
Nettverk for skoleeiernivå i Nord-Rogaland, Nittedal kommune, Ulvik kommune, Vefsn
kommune, Vestre Toten kommune, Østre Toten kommune, Øyer kommune,
Elevorganisasjonen, Landslaget for norskundervisning, 16 grunnskoler og 11 videregående
skoler.
Fylkesmannen i Hordaland mener det bør fastsettes at muntlig eksamen skal gjennomføres
med forberedelsesdel for å oppnå større nasjonal likhet i eksamensgjennomføringen i hele
landet. Eksamen uten forberedelsesdel vil være å ta et skritt tilbake til det de omtaler som
den gamle "nakkeskudds"-eksamen. De mener dette er en prøveform der det ikke
nødvendigvis blir målt hvilken faglig kompetanse eleven har, men heller evnen til å løse
oppgaver på kort varsel og til å takle en slik type stressituasjon. De skriver videre at en
muntlig eksamen bør være i tråd med intensjonene i læreplanene, noe de opplever at
muntlig eksamen uten hjelpemidler ikke er. De viser også til at det er en kjent sak at
eksamensformer kan være styrende for undervisningspraksis, og uttrykker bekymring i den
forbindelse. Hardanger og Voss kompetanseregion og Osterøy ungdomsskule mener det må
fastsettes at lokal eksamen skal gjennomføres med forberedelsesdel, og presiserer at å
fjerne forberedelsestiden vil være et stort tilbakeskritt for selve systemet med muntlige
prøver. Nordbytun ungdomsskole viser til at det å ha en forberedt presentasjon med en
bred utspørring i etterkant, er en god eksamensform som elevene lærer mye av. De viser til
at når eksamensformen er slik, blir også denne arbeidsmåten vektlagt i løpet av
grunnskoletiden. Derfor vil det være et tilbakeskritt å gå vekk fra denne eksamensformen.
Ikke minst i språkfagene hvor det er viktig å få prøvd elevenes evne til å ha en god muntlig
presentasjon.
Elevorganisasjonen mener forberedelsesdelen er en svært viktig del av lokalt gitt muntlig
eksamen, og er svært negative til at den fjernes. Forberedelsesdelen er først og fremst
viktig fordi man ved å ha en forberedelsesdel får vist en annen type kompetanse enn ved en
utspørring. De frykter at en muntlig eksamen uten forberedelsesdel vil vise et svært smalt
utsnitt av elevens kompetanse.

Nesodden kommune viser til at skoleeierne i Follo var tidlig ute med et samarbeid rundt
lokalt gitt eksamen siden de deler eksterne sensorer med hverandre. De har laget egne
retningslinjer for lokalt gitt eksamen, og gjennomfører sensorskoleringer for rundt 200
lærere hvert år. De gjennomfører lokalt gitt muntlig eksamen med forberedelsesdel på 48
timer. Deres erfaring er at dette: 1) er mest likt de situasjoner elevene møter senere i livet,
2) fører til en undervisning i alle fag som understreker at elever får vist bredden i sin
kompetanse, 3) og det gir elever mer tro på egen evne til å lykkes.
Nettverk for skoleeiernivå i Nord-Rogaland mener, som mange andre høringsinstanser, at
det å ta bort forberedelsesdelen er å gå tilbake i tid. De peker på at da PISA-resultatene ble
offentliggjort i 2006, viste det seg at norske elever presterte under snitt for OECD-landene i
både lesing, regning og naturfag. De mener «noe av det som i etterkant ble påpekt var at
man i Norge hadde vært for opptatt av ”puggekultur” og at undersøkelsene viste at norske
elever manglet evne til å vise innsikt, vurdere og reflektere over problemstillinger». I
etterkant er det gjort et målbevisst arbeid for å heve kompetansenivået for
vurderingskulturen i norsk skole. Å fjerne forberedelsedelen vil derfor etter deres mening
være et grep i feil retning og samsvarer ikke med det gode arbeidet som er gjort i norsk
skole.
Mange av de videregående skolene som støtter at det bør fastsettes nasjonalt, mener at
dette bør fastsettes på fagnivå. De mener det er forskjell mellom fagene. Det bør være
fagenes behov som avgjør om det er eksamen med eller uten forberedelsesdel.
13
3.3 Direktoratets vurdering med eller uten forberedelsesdel
Direktoratet merker seg her at mange høringsinstanser har argumentert for at modellen
som bør fastsettes nasjonalt, bør være eksamen med forberedelsesdel. Vi tar ikke stilling til
dette her, men tar med oss denne argumentasjonen til spørsmål 3. I spørsmål 3 vurderes
det om den modellen som fastsettes, bør være modell A eller B. Hovedforskjellen mellom
disse modellene er om eksamen skal være med eller uten forberedelsesdel.
4. Spørsmål 3: Dersom det skal fastsettes nasjonalt om eksamen
skal gjennomføres med eller uten forberedelsesdel, støtter dere
modell A eller modell B?
Vi ba i høringen om høringsinstansenes syn på to ulike modeller for muntlig eksamen.
Modell A uten forberedelsestid og modell B med forberedelsesdel. Redegjørelsen her må ses
i sammenheng med uttalelsene i spørsmål to, hvor mange svarte på dette, se punkt 3.2.
Det er et stort flertall som ønsker modell B, eksamen med forberedelse. Et mindretall
ønsker modell A, uten forberedelse, mens omtrent 60 av høringsinstansene argumenterer
for en hybridmodell med 30 min forberedelse. Noen få argumenterer også for å beholde
dagens modell, men de utgjør et lite mindretall.
Av øvrige høringsinstanser varierer det om man ønsker modell A eller B. Generelt er
argumentene for modell A at dette vil prøve elevenes kunnskaper uten at de får
uforholdsmessig mye hjelp hjemmefra, og at denne modellen er rettferdig. De som
argumenterer for modell B, peker på at de mener en slik modell er mer i tråd med
Kunnskapsløftet, og slik elevene arbeider ellers i året. Mange understreker at eksamen til en
viss grad bør speile elevenes arbeidsmåter ellers i året.
4.1 Modell A – Eksamen uten forberedelsesdel
Det er et mindretall som støtter modell A. Disse er Norsk fysikklærerforening, Møre og
Romsdal fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Fredrikstad
kommune, Skien kommune, Fellesforbundet, FUG, Norsk Lektorlag, Samordna opptak, et
par lokale organisasjoner, ca. 55 videregående skoler. Kun 17 grunnskoler støtter modell A
og et mindretall av enkeltpersonene.

Det er særlig videregående skoler som er positive her, men likevel foretrekker overvekten
av videregående skoler også modell B. Av høringsinstansene som argumenterer for modell
A, hevder mange at denne modellen vil sikre større likhet, fordi elevene ikke har en
forberedelsesdel hvor de forbereder seg på en utvalgt del av læreplanen.
Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) mener eksamen bør gjennomføres uten forberedelse
og anbefaler modell A. De begrunner dette med at eksamen skal gi mulighet til å vise
kompetanse i en så stor del av faget som mulig, og skriver at de synes en forberedelsesdel
med et gitt tema vil snevre inn dette for mye.
Norsk Lektorlag (NL) foretrekker modell A uten forberedelse, men peker på at en muntlig
eksamen helt uten forberedelse fremstår unødvendig rendyrket. NL ønsker seg en moderert
utgave av denne modellen, hvor elevene får 30 minutter til forberedelse, og understreker at
med en slik modell bør elevene kunne ta med egne notater/stikkord fra forberedelsestiden.
Samordna opptak støtter modell A. Karakterene fra videregående opplæring er en betydelig
del av rangeringsgrunnlaget dersom det er konkurranse om studieplassene. Det bør derfor
tilstrebes at eksamenskandidatene blir eksaminert under så like forhold som mulig. Ut fra
de opplysninger som er gitt i høringen om at forberedelsesdel har skapt urettferdige forhold,
vil Samordna opptak anbefale modell A, at muntlig eksamen gjennomføres uten
forberedelsesdel. Hvis det likevel legges opp til at muntlig eksamen skal ha forberedelsesdel
etter de retningslinjer som er gitt for modell B, mener Samordna opptak at også privatister
må få en slik forberedelsesdel. Det understreker at det ikke kan være slik at stedet der en
privatist avlegger eksamen, vil avgjøre hvorvidt eksamenskandidaten får forberedelsesdel
eller ikke.
14
4.1.1 Høringsinstanser som fraråder modell A
Noen høringsinstanser fraråder modell A. Dette gjelder Folkestad skule som tror modell A i
liten grad gir mulighet til å skape en trygg eksamenssituasjon. Tryggheim ungdomsskole
mener at modell A er en modell som vil skape usikkerhet for elevene. De mener dette i
særlig vil grad ramme elever som sliter med skolearbeid, og som er utrygge. Tryggheim er
opptatt av at eksamenssituasjonen skal gjøres trygg og forutsigbar, og understreker at de
mener det ikke er tilfellet med modell A. Thora storm videregående skole uttrykker sterk
bekymring for modell A. Også Stranda ungdomsskule vil på det sterkeste fraråde at modell
A fastsettes som nasjonal modell. De understreker at de har gode erfaringer med eksamen
med forberedelsesdel, og mener denne modellen etter hvert har blitt moderert og
kvalitetssikret slik at den i dag er en god modell for muntlig eksamen i grunnskolen.
Aurland barne- og ungdomsskule synes det er helt uakseptabelt å gjeninnføre modell A. De
peker på at eksamen legger sterke føringer for hvordan den enkelte skole gjennomfører
opplæringen. En eksamen som premierer pugging av enkeltmomenter fremfor en helhetlig
fagforståelse der de grunnleggende ferdighetene er en nødvendig og integrert del, mener de
vil føre oss tilbake til en undervisningspraksis som er langt fra intensjonen i
Kunnskapsløftet, og fra den revideringen av læreplanene som skal tydeliggjøre de
grunnleggende ferdighetene. Aurland skule mener også at modell A harmonerer dårlig med
de strategiene som er skissert for å gjøre undervisningen på ungdomstrinnet mer variert og
praktisk.
Ringstabekk skole mener modell A baserer seg på et svært begrenset (og nokså
gammeldags) kunnskapssyn, at den bare åpner for vurdering av elevers
korttidshukommelse og i liten grad elevers evne til refleksjon og dypere faglig forståelse. De
mener også at Modell A er uforenlig med gjeldende læreplan i flere fag, f.eks. blir det ikke
mulig å forberede og gjennomføre forsøk i naturfag.
4.2 Modell B – Eksamen med forberedelsesdel
Et stort flertall av høringsinstansene støtter modell B. Dette gjelder for Universitetet i Oslo,
Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Aust-Agder, Sogn og Fjordane fylkeskommune,

Troms fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Aust-Agder,
Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Hordaland,
Fylkesmannen i Nordland, Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Vest-Agder,
Fylkesmannen i Vestfold, Akershus fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Buskerud
fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune, Østfold fylkeskommune, Dysleksi Norge,
Dysleksi ungdom, Elevorganisasjonen, Faglig råd for design og håndverk, Faglig råd for
naturbruk, Faglig råd for restaurant- og matfag, FFO, GNUF, Landslaget for matematikk i
skolen (LAMIS), Nasjonalt senter for fremmedspråk i oppæringen, Landslaget for
norskundervisning (LNU), Utdanningsforbundet, Yrkesorganisasjonenes sentralforbund,
Elevorganisasjonen, Nittedal kommune, Skoleregion HAFS, fagforum historie Vest-Agder,
Gran kommune, Hamar kommune, Molde kommune, Sirdal kommune, Tromsø kommune, 8
kommuner i Nord-Trøndelag, Askim kommune, Bergen kommune, Bremanger kommune,
Bærum kommune, Forum for oppvekst i Sunnhordland, Gjøvik kommune, Grong kommune,
Hardanger og Voss Kompetanseregion, Harstad kommune, Horten kommune, Hurum
kommune, Jærnettverket, Kristiansand kommune, Kristiansund kommune, Lierne
kommune, Lillehammer kommune, Lindås kommune, Lyngen kommune, Lørenskog
kommune, Nedre Eiker kommune, Nesodden kommune, Nettverk for skoleeiernivå i Nord-
Rogaland (NordR-Skole), Nittedal kommune, Nordre Land kommune, Oppegård kommune,
Porsgrunn kommune, Randaberg kommune, Regionen som omhandler kommunene Nore og
Uvdal, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker og Kongsberg, Rissa kommune, Roan kommune, Ski
kommune, Snåsa kommune, Stavanger kommune, Sørum kommune, Tjeldsund kommune,
Trondheim kommune, Vefsn kommune, Vestre Toten kommune, Østre Toten kommune,
Øyer kommune, ca. 20 lokale organisasjoner, ca. 95 videregående skoler og ca. 125
grunnskoler.
I tråd med Kunnskapsløftet
Aust-Agder fylkeskommune mener modell B best ivaretar intensjonene i Kunnskapsløftet
ved bl.a. å fokusere på grunnleggende ferdigheter, spesielt gjelder dette ferdigheten å
kunne uttrykke seg muntlig. Buskerud fylkeskommune støtter modell B med
forberedelsesdel, og begrunner dette med at en slik eksamen er mer i tråd med moderne
pedagogisk tenkning. Nadderud videregående skole viser til at læreplanene i
Kunnskapsløftet har som mål at elevene skal tilegne seg til dels komplekse kompetanser.
Mange av disse kompetansene er av en slik art at elevene vil ha få muligheter til å vise at
de kan disse uten at de har forberedt seg på forhånd. En muntlig eksamen uten
forberedelsesdel åpner først og fremst for høring av faktakunnskaper, som i beste fall er en
liten del av de ulike kompetansemålene i læreplanene.
Sandfallet ungdomsskole skriver at ut fra ønsket om lik praksis bør det fastsettes nasjonalt
at muntlig eksamen gjennomføres med forberedelsestid. De viser til egen praksis hvor de
har gjennomført muntlig eksamen med forberedelsestid siden tidlig på 1990-tallet med
udelt gode erfaringer. I likhet med flere andre hevder de at å gå tilbake til muntlig eksamen
uten forberedelsestid vil være i strid med Kunnskapsløftet. Røyken kommune mener
alternativ B er det beste av to onder, og understreker at det bør være forberedelsestid og et
fastsatt nasjonalt rammeverk for gjennomføring av muntlig eksamen. Skolelederne i
Glåmdalen viser til at det er stor enighet i Glåmdalsregionen om at muntlig eksamen bør ha
en forberedelsesdel. De mener at dette klart ligger tettere opp mot det man møter i den
virkelige verden, og peker på at det i arbeidslivet er vanlig å stille med en forberedt
presentasjon. Skolelederne i Glåmdalen mener det også bør være slik på en muntlig
eksamen i grunnskolen. I Kunnskapsløftet står de grunnleggende ferdighetene sentralt. En
av disse er digitale ferdigheter. De hevder at en eksamen med forberedelsesdel og en liten
elevintroduksjon (som ofte skjer med digitale hjelpemidler) vil vise større bredde i elevens
grunnleggende ferdigheter. For eksempel vil man måtte vise ferdigheter både i det å skrive
og bruke digitale virkemidler i en kort presentasjon. Ved å frata muligheten for å presentere
noe vil dette falle bort.
Skolenes landsforbund mener valget mellom modell A og B er et spørsmål om å legge til
rette for at elevene enten skal kunne gjengi eller anvende kunnskap. Skolenes landsforbund
skriver videre at modell B i langt større grad legger opp til at elevene får demonstrert
15

forståelse og anvendelse av kunnskap, og anbefaler denne modellen. Skolenes landsforbund
er også opptatt av at gjennomføringen av eksamen etter modell B kan innrettes på en slik
måte at den reduserer effekten av «hjemlig støtteapparat». Skolenes landsforbund mener
en slik likhet kan sikres ved blant annet å lage nasjonale retningslinjer som regulerer at
forberedelsen skal skje på skolen under veiledning av en faglærer.
Utdanningsforbundet støtter modell B med maksimalt én skoledag til forberedelse, og viser
til at en slik eksamensmodell oppleves som mindre stressende av elevene, og at de som har
erfaring med en slik modell mener den skiller vel så godt mellom gode og dårlige
prestasjoner som den modellen hvor elevene har 30 minutter forberedelse. De viser videre
til at høringsinstansene bes velge mellom to eksamensvarianter, hvorav den ene modellen
kan tilsi at man går tilbake i tid til en ren «puggeeksamen» - dersom ikke noen form for
hjelpemidler eller forberedelsestid tillates. Dette er et syn Utdanningsforbundet mener peker
mot en gammeldags «puggeskole». Utdanningsforbundet understreker at det er nødvendig
med bevissthet rundt oppgaveutforming med begge modeller, og peker på at oppgavene må
dekke en bredde av kompetansemålene og invitere til samtale og diskusjon.
Nordland fylkeskommune viser til at det kan virke som om ulike fagmiljøer har ulike
oppfatninger, og at dette avspeiler i noen grad forskjeller i læreplaner. Nordland har helt
siden våren 2009 hatt en todelt eksamensmodell i muntlig som i hovedtrekk er lik modell B i
forslaget. De har i all overveiende grad positive erfaringer med denne modellen, men mener
det er en fordel at forberedelsen avgrenses til 24 timer fordi da vil elevene få noe tid der de
skal forberede seg i hele læreplanen.
Hensynet til eleven
Odda ungdomsskole, Jondal skule og Hardanger og Voss Kompetanseregion vurderer det
slik at det først og fremst er hensynet til elevene som skal vektlegges tungt når en skal
gjøre seg opp en mening om eksamen skal være med eller uten forberedelsesdel. De skriver
at man bør ta inn over seg at muntlig eksamen er en stor påkjenning for svært mange
elever. På 10. trinn er det første gang de er oppe til en muntlig eksamen. Dette er en
situasjon som gjør svært mange elever nervøse, og de uttrykker bekymring for at en
eksamensform uten forberedelse vil gjøre mange elever enda mer nervøse. Dette mener de
er svært uheldig. Fylkesmannen i Vestfold støtter modell B og påpeker at modell A ikke vil
redusere betydningen av sosiale forskjeller, tvert imot.
Dysleksi Norge og Dysleksi Ungdom tror at for en med lesevansker så vil modell B være
best fordi den gir muligheten til å konsentrere seg om et konkret område. For en med
lesevansker vil modell A være utfordrende fordi hele pensum må repeteres på kort tid.
I samsvar med arbeidsmåter
Tromsø kommune mener modell B vil være den beste fordi den samsvarer med de
arbeidsmåter som vektlegges i undervisningen og i prøveformer brukt i resten av skoleåret.
De er ikke enige i at modell B vil være et hinder for mer ensartethet, og skriver at
ensartetheten kan ivaretas gjennom forskriftsmessige presiseringer av gjennomføringen.
Kippermoen ungdomsskole ser flest fordeler med modell B, og skriver at den er i tråd med
arbeidsmåter både på skolen og i samfunnet for øvrig. De mener også at forberedelsestid vil
gi svakt presterende elever en mulighet til å forberede seg slik at de kan oppleve mestring i
noe av det de skal eksamineres i. Kippermoen uttaler videre at det bør gis eksempler til
skolene på hvordan eksamensoppgaver kan utformes.
Fylkesmannen i Oppland mener modell B er den modellen som bør velges. Det er etter
deres syn denne modellen som harmonerer mest med den skolehverdagen elevene er vant
til ellers. De er vant til å få tid til å forberede seg i de fleste andre sammenhenger. Det må
gå tydelig frem av modell B at det er melding om trekkfag som skal offentliggjøres senest
48 timer før eksamen, og at det er temaet som skal offentliggjøres 24 timer før eksamen,
og hvor elevene har forberedelsestid.
16

4.2.1 Ønsker en variant av modell B
Noen av høringsinstansene som støtter modell B, ønsker lengre forberedelsestid, det vil si
48 timer. Kristiansand kommune støtter modell B og mener alternativ B er den
eksamensformen som best harmonerer med eget syn på læring. De skriver at elevenes
motivasjon, læringsmiljøet og relasjonen mellom elev/lærer påvirkes av hvordan de velger å
måle prestasjonene i forhold til målene som er satt for elevene. De understreker videre at
det ellers i arbeidslivet er vanlig å ha mulighet til å forberede seg, og mener det tilsier at
det samme bør gjelde for elevene til eksamen. De ønsker også å kunne benytte det de
omtaler som Klasseromsmodellen, der elevene får oppgitt fag 48 timer før eksaminasjonen.
De viser til at eksamensformen ligger tett opp til virkeligheten i klasserommene, og at den
oppleves som rettferdig med tanke på at elevene trekker oppgave når de kommer.
Bergen kommune slutter seg til deler av modell B, muntlig eksamen med forberedelsesdel,
men er uenig i Utdanningsdirektoratets utforming av modellen, fordi de mener at den bryter
med intensjonen og kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Bergen kommune understreker
at de i dag har en svært velfungerende eksamensordning for muntlig eksamen,
«Bergensmodellen». Modellen består i korte trekk av følgende elementer: Trekkfag gjøres
sentralt i kommunen, 48 timer før eksamen får elevene vite fag og trekker oppgavetema.
Temaet har vide rammer. Elevene kan i par eller enkeltvis forberede et fremlegg med
veiledning fra faglæreren. Selve eksamenstiden deles i to like deler mellom elevens
forberedte fremlegg og utspørring fra faglærer og ekstern sensor. Utspørring av eleven
dreier seg om kompetansemål i faget relatert til oppgavetemaet. I karakterfastsettelsen
legges det både vekt på presentasjonen og utspørringen. Både faglærer og ekstern sensor
deltar i karakterfastsettelsen. 8
Fylkesnettverket i norsk i Sogn og Fjordane viser også til at de har utarbeidet to modeller
som brukes i fylket. Thora Storm videregående skole viser til at de i Sør-Trøndelag de siste
årene har benyttet to ulike modeller til muntlig eksamen i den videregående skolen,
prosjektmodellen med foredrag eller oppgavemodellen.
17
4.3 Fastsettes nasjonalt for de ulike fagene
En del høringsinstanser er også skeptiske til å ha den samme modellen for alle fag, og
hevder at en del av fagene er ulike og derfor bør ha ulike modeller. Det er særlig i
høringsuttalelsene fra en del videregående skoler at det fremkommer uenighet innad på
skolen mellom ulike fagseksjoner. Noen høringsinstanser mener det må fastsettes for det
enkelte faget hvilken eksamensform som skal benyttes. Det er særlig norsk, fremmedspråk
og naturfag som trekkes frem. Høringsinstansene viser til fagenes egenart. Noen eksempler
på dette gjengis under her.
Norsk Lektorlag er i tvil om det er klokt å lage en eneste felles eksamensordning for alle fag
ved lokalt gitt muntlig eksamen. Det kan være behov for ulike ordninger for ulike fag.
Derfor ville det beste være om vi får sentrale retningslinjer for ulike fag, der variasjonen i
eksamensordningen er basert på fagenes egenart. Kristen Videregående skole i Trøndelag
mener det i prinsippet ikke er noen vektige grunner til at man på lokalt nivå skal kunne
velge mellom ulike varianter fordi det fører til ulik praksis. Det er imidlertid ikke det samme
som å si at alle fag dermed skal ha nøyaktig samme type eksamen. Man må gjerne
fastsette den muntlige eksamineringsformen sentralt, men helst skille mellom ulike faglige
behov.
Realfagseksjonen ved Kirkeparken videregående skole mener at hvis det skal fastsettes en
nasjonal norm for muntlig eksamen, må både modell A og modell B kunne innføres til de fag
de passer best til. De skriver at i store fag, f.eks. historie og norsk, er det nødvendig med
en avgrensing av eksamensstoffet. Her mener de at modell B vil fungere godt, mens i de
fleste fag som undervises over bare ett skoleår, f.eks. matematikk, mener de modell A vil
være svært god. De mener at i disse fagene er det oversiktlig lærestoff, og derfor ikke
8 Bergen kommune har redegjort utførlig for sin modell, for detaljer se vedlegg 2C.

påkrevet med noen avgrensing til eksamen. En del andre høringsinstanser peker på at
eksamen med 30 minutters forberedelsesdel passes best for realfag.
Firda videregående skole mener det må være en ordning som legger til rette for at ulike fag
kan ha ulike modeller for muntlig eksamen.
Faggruppe språk ved Breivang videregående skole peker på at de som jobber med
språkfagene, mener det er viktig at vi har med en forberedelsesdel fordi en presentasjon er
en viktig muntlig ferdighet innenfor språkfag. For språkfagene vises det også til behovet for
lytteprøver.
18
4.4 Hybrid – modell A med 30 minutters forberedelsestid
Det er mange av høringsinstansene som argumenterer for en «modell C», som er en
moderert utgave av modell A. I denne modellen får elevene 30 minutters forberedelse før
de skal gjennomføre selve eksamen. Dette er en modell som er mye brukt i dag, særlig for
privatister og i realfag.
Blant de som foreslår dette, er Møre og Romsdal Fylkeskommune og Norsk Lektorlag. Norsk
Lektorlag mener det i flere fag finnes faglige argumenter for en kort forberedelsesdel der
elevene innledningsvis får en viss tid til å bearbeide fagstoff som de skal ta utgangspunkt i
under eksaminasjonen. Dette kan f.eks. være lytteprøver/filmsnutter i
fremmedspråk/engelsk, i musikk kan det være aktuelt å lytte, osv. Fordelen med en slik
kort forberedelsesdel vil være at eleven får tid til å reflektere over et gitt fagstoff og til å
samle seg før møtet med eksaminator og sensor. Norsk Lektorlag skriver videre at med en
forberedelsesdel på 30 minutter vil det være praktisk mulig å organisere løpende
eksaminering av kandidatene. De understreker videre at fagstoffet, inkludert eventuelle
hjelpemidler, bør være begrenset, kontrollerbart og tilpasset eksamensoppgaven(e). De
mener også at forberedelsene må foregå under tilsyn av eksamensvakter. Med en slik
modell bør elevene kunne ta med egne notater/stikkord fra forberedelsesdelen til støtte
under samtalen med eksaminator. Norsk Lektorlag viser til at denne modellen med kort
forberedelsesdel umiddelbart før eksaminering praktiseres ved dagens privatisteksamen, og
dessuten er praksis ved eksamen for elever ved enkelte offentlige skoler. Dette er altså en
velprøvd modell, og de ser derfor ingen grunn til at denne modellen ikke kan gjennomføres
for alle elever. Ulstein videregående skole ønsker denne varianten. Dette gir tid til
lytteprøve for engelsk/fremmedspråk, og tenketid for andre fag. De skriver videre at
elevene under tenketiden kan ta notater de tar med seg inn på eksamen, og begrunner at
dette er en bedre løsning enn modell A slik den er skissert i høringsforslaget. Hammerfest
videregående skole støtter modell A forutsatt at man fortsatt kan bruke 30 minutter eller
mer til å lese gjennom kilder eller annet utdelt materiell før eksaminasjonen starter. Melhus
videregående skole, seksjon for realfag ønsker at elevene kan få et tema og en oppgave
som de får fra en halv til en time på å forberede seg/samle tankene på selve
eksamensdagen. I forberedelsestiden sitter elevene på rom med vakt, og alle ikkekommuniserbare
hjelpemidler er tillatt.
Noen av de som støtter modell B, foreslår også å kutte ned forberedelsestiden til 30
minutter, altså det samme som flere av tilhengerne av modell A.
4.5 Dagens praksis er bedre
En del av høringsinstansene ønsker ingen av modellene og viser til at den praksis de har i
dag er bedre enn forslagene som har vært på høring. Dette gjelder særlig for skoler og
skoleeiere som viser til at de har jobbet mye med å utarbeide lokale retningslinjer for
muntlig eksamen.
Færder videregående skole ønsker å videreføre gjeldende ordning - med forberedelsesdel,
hjelpemidler, notater mv. Narvik videregående skole viser til at de er fornøyde med den
eksamensformen som praktiseres ved skolen i dag, med forberedelse og mulighet for

presentasjon. De mener dette er velutviklet, innarbeidet og fungerer godt. De får også gode
tilbakemeldinger fra eksterne sensorer. De mener det er svært viktig at direktoratet stoler
på skolens faglige integritet og profesjonalitet mht. vurdering av elever. Nettverk for
skoleeiernivå i Nord-Rogaland (NordR-Skole) ønsker i utgangspunktet å beholde nåværende
modell som de mener ivaretar alle intensjoner med lokalt gitt eksamen, forutsatt at skolen
har gode retningslinjer. Tverrelvdalen skole ønsker primært å videreføre dagens ordning
med to dagers forberedelsesdel. De ser at mange elever, og spesielt elever med faglige
utfordringer, profiterer på og har behov for mer tid til å innhente fagstoff, egen forberedelse
(systematisere og strukturere fagstoffet) samt veiledning. De ønsker at alle elever skal
kunne få muligheten til å vise hva de kan og til å gjøre det så godt som mulig i en muntlig
eksamenssituasjon, og mener de oppnår det best med å ha 48 timers forberedelse.
Stadlandet oppvekstsenter vil ha eksamensordningen slik den er i dag. De synes ikke at
noen av de foreslåtte modellene speiler deres undervisningsmetoder eller viktige prinsipper i
Kunnskapsløftet like godt som dagens ordning.
Røyken kommune presiserer at de ønsker å beholde dagens ordning med visse tilpasninger,
og begrunner dette med at de mener de to foreslåtte modellene bryter med
Kunnskapsløftets intensjoner og vurderingsforskriften slik den er i dag. De skriver at skolens
hovedoppgave er å forberede elevene til å mestre krav de vil møte i studier og i arbeidsliv.
De skriver at det forventes at man har evne til å tilpasse og orientere seg raskt i forhold til
endringstakten i samfunnet, og at det å benytte hjelpemidler anses som en styrke fremfor
en svakhet, og vil gjenspeile orienteringsevne og bestillerkompetanse, som begge er to
viktige forutsetninger i et komplekst og sammensatt samfunn. Det er ikke lenger nødvendig
å sitte inne med all informasjon, men heller å ha kompetanse til å reflektere over de
funnene man gjør. Videre kreves det at man kan presentere denne informasjonen på en
hensiktsmessig måte for andre.
Elverum videregående skole - avdeling norsk, historie og religion mener at begge
alternativene er et tilbakeskritt i forhold til arbeidet som gjøres med bl.a. muntlig
kompetanse, sammensatte tekster og kildebruk etter Kunnskapsløftet. De ønsker en
videreføring av eksamensordningen slik den har vært de siste årene, men med klarere,
sentrale føringer. Det bør presiseres gjennom sentrale retningslinjer at elevene skal få
oppfølgingsspørsmål etter presentasjonen, og at elevene skal kunne få spørsmål fra hele
lærerplanen i siste del av muntlig eksamen. Denne delen av muntlig eksamen skal de altså
ikke kunne forberede spesielt.
19
4.6 Direktoratets vurdering og tilrådning
Det er bred støtte til at eksamen skal gjennomføres med en forberedelsesdel, men det er
også en del høringsinstanser som argumenterer for modell A. Det er direktoratets vurdering
at antallet høringsinstanser som ønsker modell B, tilsier at det bør forskriftsfestes at
muntlig eksamen skal gjennomføres med forberedelse. Vi legger også til grunn at mange
høringsinstanser mener modell A slik den er foreslått bryter med sentrale forutsetninger i
Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og at et betydelig antall uttalelser mener en slik
eksamensgjennomføring er et stort tilbakeskritt. Direktoratet er enig i disse vurderingene,
og tilrår derfor at det fastsettes nasjonalt at eksamen skal gjennomføres med
forberedelsesdel. Direktoratet viser til oppdragsbrevet fra departementet og legger til grunn
at en videreføring av gjeldende praksis ikke er et alternativ.
5. Spørsmål 4: Til modell B - Støtter dere at innholdet i
forberedelsedelen presiseres og at forberedelsesdelen begrenses
til en skoledag?
I høringsforslaget ble innholdet i og omfanget av forberedelsedelen presisert. Vi foreslo at
forberedelsedelen er en obligatorisk skoledag hvor alle hjelpemidler er tillatt. Her skal
eleven få oppgitt et tema eller liknende, men ikke eksamensoppgaven. Det er også
understreket at forberedelsedelen ikke skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Vi ba om
høringsinstansenes syn på at innholdet og omfanget presiseres.

I underkant av 200 ønsker ikke å begrense forberedelsesdagen til en skoledag, de fleste av
disse ønsker 48 timers forberedelsestid. Det er noen få høringsinstanser som ikke ønsker å
presisere innholdet i forberedelsestiden.
20
5.1 Støtter innhold og en dag
Flertallet av høringsinstansene støtter at innholdet i forberedelesdelen presiseres, samt at
forberedelsedelen skal være en skoledag. De som støtter forslaget, er Universitetet i Oslo,
Senter for IKT i utdanningen, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, NAFO,
Fylkesmannen i Hedmark, Tromsø kommune, Nettverk for skoleeiernivå i Nord-Rogaland,
Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i Hordaland,
Fylkesmannen i Nordland, Fylkesmannen i Aust-Agder, Vestfold fylkeskommune, Nordland
fylkeskommune, Akershus fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Sogn og Fjordane
fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Lyngen kommune,
Skien kommune, Fredrikstad kommune, Grong kommune, Regionen som omhandler
kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker og Kongsberg, Forum for oppvekst
i Sunnhordland, Hamar kommune, Horten kommune, Nittedal kommune, Oppegård
kommune, Lørenskog kommune, Hof kommune, Snåsa kommune, Ski kommune,
Bremanger kommune, Askim kommune, Masfjorden kommune, Faglig råd for design og
håndverk, Utdanningsforbundet, FUG, Norsknytt - tidsskrift for norsklærere på
ungdomstrinnet, Landslaget for matematikk i skolen (LAMIS), Ringsaker videregående skole
og 100 videregående skoler og ca. 90 grunnskoler og en overvekt av de lokale
organisasjonene.
Et flertall av høringsinstansene ønsker at innholdet i forberedelsesdelen skal presiseres og
at forberedelsesdelen begrenses til en skoledag. Av høringsinstansene som ønsker en
presisering av innholdet i forberedelsen, peker mange på at det er her vi kan regulere lokalt
gitt eksamen på en slik måte at den blir mest mulig enhetlig i hele landet.
Noen høringsinstanser understreker at det er positivt at forberedelsesdagen er på skolen.
Dette gjelder for Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen som støtter at innholdet i
forberedelsedelen presiseres og begrenses til en skoledag. De mener at forberedelsene i
hovedsak bør foregå på skolen, og at alle hjelpemidler kan nyttes i dette arbeidet.
Bremanger kommune understreker også at hele forberedelsestiden bør være på skolen.
Bredden
Tromsø kommune mener at innholdet i forberedelsesdelen bør presiseres i forskriften for å
skape likhet for elevene. Tromsø kommune er enig i at forberedelsesdelen kan reduseres til
en dag, og at denne delen brukes til å sette seg inn i et særskilt tema. Ved at elevene har
ytterligere én dag til annen forberedelse, vil eleven kunne danne seg et grunnlag for å
oppfylle breddekravet i vurderingen. Tryggheim ungdomsskole synes det er positivt at
forberedelsestiden blir redusert til 24 timer. De har erfaring med at noen elever blir så
opptatt med forberedelsen av emnet at de ikke konsentrerer seg om hele bredden i
kompetansemålene. Nå må elevene hjem og få en oversikt over alle kompetansemålene de
skal prøves i, før det blir «spisset» inn mot et emne/tema som de skal forberede seg
særskilt på. Forum for samfunnsfag, Sogndal vidaregåande skule støtter også forslaget. Når
eleven får vite fag 48 timer før, men får tema/problemstilling/tekst tidligst 24 timer før,
unngår en kanskje at eleven bare jobber med tema/problemstilling/tekst i
forberedelsestiden. En får da tydelig frem at eksamen tester hele bredden i faget, samtidig
som en gir eleven en god sjanse til å starte eksamineringen med kjent stoff.
Fylkesmannen i Oppland støtter at innholdet i forberedelsedelen presiseres. De antar at det
blir gitt et tema/emne, og at dette temaet tar opp i seg store deler av læreplanen. Det bør
være mulig å eksaminere fra hele læreplanen. De er enige i at forberedelsedelen begrenses
til en skoledag. Nettverk for skoleeiernivå i Nord-Rogaland har i utgangspunktet ingen
innvendinger til at selve forberedelsedelen begrenses til en skoledag. Det som er viktig for
dem, er muligheten til å kunne smale ned et tema, som kan danne grunnlaget for
interessante problemstillinger. Atlanten videregående skole, realfagseksjonen, mener at jo

strengere begrensninger som legges på hva forberedelsedelen skal være, desto større
sjanse er det for å sikre en rettferdig eksamen på landsbasis. Dersom forberedelsedelen
begrenses til 24 timer, er det i tillegg mulig for eleven å skaffe seg en oversikt over de
andre kompetansemålene enn de få som dekkes av temaet som skal forberedes.
Risør ungdomsskole mener at forberedelsestiden uten problemer kan avgrenses til en dag.
Stoffet som forberedes på denne dagen må det være mulig å ta utgangspunkt i på
eksamensdagen. Skien kommune støtter at innholdet i forberedelsedelen presiseres, og at
forberedelsesdagen begrenses til en skoledag. Dette begrunnes i at dette vil skape
forutsigbarhet for eleven i eksamenssituasjonen.
21
I tråd med praksis for skriftlig eksamen
Noen peker også på at det å begrense forberedelsedelen til en obligatorisk skoledag er i
tråd med praksis for skriftlig eksamen. Dette gjelder for Aust-Agder fylkeskommune som
støtter forslaget om at innholdet i forberedelsedelen presiseres, og at forberedelsedelen
begrenses til en skoledag. Forberedelsesdagen må være obligatorisk for elevene. Åndalsnes
ungdomsskole viser også til at en obligatorisk skoledag til forberedelse vil være en
harmonisering mht. skriftlig eksamen. Erfaring viser at 48 timer forberedelse kan være i
overkant raust for en rekke elever. Sirdal videregående skole støtter forslaget. På den
måten blir det mindre forskjell på hva slags hjelp og støtte elevene kan få hjemme -
avhengig av ressurssituasjonen i familien.
Praktiske hensyn
Norsknytt - tidsskrift for norsklærere på ungdomstrinnet viser til at den store fordelen med
å begrense forberedelsedelen til en skoledag, er at det blir mulig for skolene å kjøre to
eksamenspartier på en skoleuke: Parti nummer én kan få melding om trekkfag på mandag,
oppgaven på tirsdag og eksaminasjonen på onsdag. Parti nummer to kan få melding om
trekkfag på onsdag, oppgaven på torsdag og eksaminasjonen på fredag. Dermed kan man
gjennomføre fire eksamenspartier på to skoleuker - og sikre at skoleåret varer så langt
utover i juni som mulig. Ved mange ungdomsskoler er det slik at opplæringen klapper mer
eller mindre sammen etter muntlig eksamen på tiende trinn. Hvis det hjelper at
forberedelsestiden kortes ned til en skoledag, kan en slik ordning derfor være verdt å
anbefale.
5.1.1 Behov for ytterligere presiseringer
Mange av høringsinstansene som støtter forslaget etterlyser retningslinjer for hva som skal
være skolens og lærernes rolle i forberedelsestiden. Noen av de som er enige i at
forberedelsen bør begrenses til en skoledag, understreker også at forberedelsen må skje på
skolen hvor elevene har tilgang til faglæreren. Dette gjelder blant annet Tromsø kommune,
Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i
Hedmark, Fylkesmannen i Hordaland, Fylkesmannen i Vest-Agder, Aust-Agder
fylkeskommune, Hof kommune og Landslaget for matematikk i skolen.
Noen trekker også frem annet som bør tydeliggjøres. Landslaget for matematikk i skolen
(LAMIS) støtter at forberedelsestiden presiseres og begrenses til en dag, men har også
forslag til presiseringer av innholdet i forberedelsestiden. Her bør elevene få spørsmål fra
kompetansemål i minst to av hovedemnene i læreplanen for å vise bred kompetanse.
Oppgavesettet faglæreren lager skal inneholde oppgaver fra alle hovedområdene. Læreren
kan ikke bare velge ut enkelte hovedområder. Elevene kan få oppgitt et tema eller et/flere
kompetansemål som de skal forberede seg på. De skal ikke lage noen PowerPoint eller en
forberedt presentasjon. Men det er naturlig at eksaminasjonen starter med at eleven gjør
rede for hva han/hun har arbeidet med i forberedelsestiden.
Fylkesmannen i Hedmark støtter at elevene skal få vite fag 48 timer før selve eksamen, og
at forberedelsedelen begrenses til én skoledag. Dette fører til en mer ens struktur både for
sentralt gitt og lokalt gitt eksamen. Det er også Fylkesmannens syn at forberedelsesdagen

ør være obligatorisk. Imidlertid mener de forslaget til ny forskrift kunne være klarere i
forhold til det temaet elevene kan få på forberedelsesdagen. En del av forskjellene i lokalt
gitt eksamen ligger mer i selve oppgavene som er gitt elevene i forkant av eksamineringen.
Disse kan ha vært for "smale" - i den betydning at de ikke har gitt eleven mulighet til å vise
bredden i faget, jf. kompetansemål og hovedområder. I tillegg kan grunnlaget for
eksamensoppgavene eller temaene ha ført til ulik kultur fra skole til skole. Om man trekker
dette inn i endringen av forskriften, vil en presisering av breddekompetanse som grunnlag
for eksamineringen være viktig
Fylkesmannen i Hordaland støtter i hovedsak forslaget, men problematiserer forholdet til
det eleven har med seg fra forberedelsedelen.
22
5.2 Ønsker lengre forberedelsesdel
Noen høringsinstanser støtter at innholdet presiseres eller uttaler seg ikke om denne delen,
men mener forberedelsedelen bør være 48 timer. Dette gjelder for NTNU - Program for
lærerutdanning, Hardanger og Voss Kompetanseregion, Gjøvik kommune, Nordre Land
kommune, Hurum kommune, Trondheim kommune, Jærnettverket, Kristiansand kommune,
Lindås kommune, 8 kommuner i Nord-Trøndelag, Kristiansund kommune, Nedre Eiker
kommune, Nesodden kommune, Rissa kommune, Roan kommune, Skuleregion HAFS,
Vestre Toten kommune, Østre Toten kommune, Porsgrunn kommune, Lierne kommune,
Sørum kommune, Vefsn kommune, Bærum kommune, Lillehammer kommune, FFO, ca. 40
videregående skoler og ca. 45 grunnskoler. Det er særlig grunnskolene og kommunene som
mener at forberedelsedelen bør være 48 timer.
Elevene trenger tiden
For dem som foreslår at elevene bør få 48 timers forberedelsestid, er det særlig hensynet til
eleven som anføres. Lindås kommune støtter presiseringen av innholdet i forberedelsedelen,
men ser ikke noen klar begrunnelse for at forberedelsestiden skal kortes ned. Det er store
og omfattende kompetansemål i fagene etter 10. trinn, og elever vil trenge tiden enten de
skal lage en presentasjon eller ikke. De mener 48 timers forberedelse bør videreføres. For
dem er likevel prinsippet om forberedelsestid viktigere enn lengden på den. Kristiansand
kommune støtter at innholdsdelen presiseres. De støtter ikke at forberedelsesdelen
begrenses til en skoledag. De ønsker at elevene skal ha mulighet til å forberede seg med en
disposisjon, og at de skal ha god tid til dette. I tillegg bør det presiseres at kandidaten(-e)
skal ha obligatorisk veiledning med en faglærer.
Rosenvilde videregående skole støtter at innholdet skal presiseres for å gjøre det mulig for
elevene å oppnå høyest mulig måloppnåelse. Utgangspunktet for forberedelsen må være
temaer som har direkte tilknytning til flere av kompetansemålene i læreplanene. Hvis det
skal oppgis en problemstilling, må den også kunne føres tilbake til aktuelle kompetansemål.
Skolen støtter formuleringen om at eksamineringen kan knyttes til "flere og relevante deler
av læreplanen". Dette forhindrer høring, men sørger i stedet for at elevene kan vise evne til
å se sammenhenger mellom ulike deler av faget. Når det gjelder tidsbegrensningen til
forberedelsedelen på 24 timer, ber de direktoratet vurdere 48 timers forberedelse i stedet
for 24 timer. Muntlig eksamen er en intens og spesiell situasjon med umiddelbare krav til å
vise kompetanse. Det er derfor ikke urimelig å tenke at elevene trenger en dag mer til
forberedelse enn de trenger til skriftlig eksamen med forberedelsedel, og at dagens ordning
med 48 timers forberedelse videreføres. Sandvika videregående skole ser at
forberedelsedelen er en hjelp for en del elever og ønsker å beholde den. De ser ikke
behovet for å begrense dette til en dag, men det skal sies at deres skoleeier har
understreket at forberedelsestid er skoledager, og at elevene skal ha et tilbud om veiledning
i forhold til tema i forberedelsestiden. De ser derfor ikke at forberedelsedelen har bidratt til
å forsterke sosiale forskjeller. De har hele tiden vært klare på at elevene skal eksamineres i
en stor bredde av læreplanmål, og at det er elevens kompetanse på eksamensdagen som
skal vurderes. Hardanger og Voss Kompetanseregion og Ulvik kommune mener innholdet i
forberedelsedelen bør presiseres ut fra tanken om at muntlig eksamen bør gjennomføres
med tilnærmet like rammer for alle elevene i landet. Forberedelsedelen bør videreføres med

48 timer. Elever må få tid til å forberede seg godt til muntlig eksamen, og det tar tid å
forberede seg til eksaminasjon knyttet til bredden av et fag.
FFO mener det skal gis 48 timer forberedelsestid. For eksempel trenger elever som leser
sakte mer tid til å sette seg inn i stoffet. Det er videre viktig å huske at ikke alle har foreldre
og foresatte som kan bidra i forberedelsesprosessen til en muntlig eksamen. Derfor er det
viktig at det er et utstrakt samarbeid med skolen i denne prosessen, slik at forhold hjemme
ikke blir direkte utslagsgivende for elevens prestasjon. Det er også viktig at elever med
særskilte behov, både med og uten individuell opplæringsplan, får den støtten de har behov
for. Prinsippet om tilpasset opplæring må ligge til grunn.
Gjøvik kommune og Nordre Land kommune støtter at innholdet i forberedelsedelen
presiseres, slik at elevene får oppgitt tema/problemstilling som skal være utgangspunkt for
samtalen/eksaminasjonen. Elevene må få oppgitt fag 48 timer før eksamen, og de ser
gjerne at tema/problemstilling også kan gis samtidig, da det vil være mest praktisk
gjennomførbart. Trondheim kommune er enig i at innholdet i forberedelsedelen presiseres,
men ønsker å videreføre ordningen med 48 timer til forberedelse. Trondheim kommunes
retningslinjer sikrer god kvalitet på oppgavene, og elevene har nytte av to dager til
forberedelse. Forskriften må uansett legge til rette for at elevene får lik tid til forberedelser.
Det er uheldig at noen, avhengig av når på dagen man skal ha eksamen, får nesten en hel
skoledag mer til forberedelser.
Buskerud fylkeskommune mener det er viktig at innholdet presiseres, men forberedelsen
må være på 24 timer, ikke en skoledag. Et slikt forslag er også fornuftig opp mot
forberedelsestiden ved sentralt gitt skriftlig eksamen.
23
5.3 Støtter ikke forslaget
Noen få høringsinstanser støtter ikke forslaget på dette punktet. Det gjelder Østfold
fylkeskommune, Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, Oppland
fylkeskommune, Tjeldsund kommune, Randaberg kommune, Sirdal kommune, Stavanger
kommune, Øyer kommune, Bergen kommune, Elevorganisasjonen, Landslaget for
norskundervisning (LNU), ca. 20 videregående skoler og ca. 15 grunnskoler.
Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen mener forberedelsestiden bør være 48
timer. Eleven bør få vite både fag og tema/problemstilling/arbeidsoppgave 48 timer før
eksamen. Fremmedspråksenteret stiller seg negativ til krav om én obligatorisk skoledag i
forberedelsestiden, da dette ikke vil være formålstjenlig for alle elever. En ordning med
oppmøtekrav tar ikke hensyn til elevenes ulike evner og forutsetninger, læringsstiler og
læringsstrategier. Noen elever vil ha godt utbytte av én forberedelsesdag på skolen, andre
ikke. Elever har krav på tilpasset opplæring også når de forbereder seg til en muntlig
eksamen. Østfold fylkeskommunen mener forberedelsestiden bør være 48 timer slik at den
samsvarer med tidspunkt for melding om trekkfag og at elevene selv disponerer
forberedelsestiden sin.
Elevorganisasjonen mener at dersom modell B blir innført må elevene få vite både fag og
oppgaven minst 48 timer før eksaminasjonen. Forberedelsestiden må være den samme for
alle elever, uavhengig av tidspunkt for eksamenstrekk. Elevorganisasjonen er negativ til
forslaget om at forberedelsesdelen skal være en obligatorisk skoledag, og mener alle elever
skal få tilbud om hjelp fra faglærer gjennom hele forberedelsestiden.
Kvitsund Gymnas mener at innholdet godt kan presiseres, men de ser ikke at begrunnelsen
for en skoledag holder mål. Den har et for snevert kompetansebegrep som resulterer i et
forbud mot presentasjoner. Drottningborg videregående skole mener en avgrensning av
tema vil fortsatt føre til urettferdigheter. Noen vil få beskjed om et tema som dekker 20 %
av læreplanen, og andre får 80 %. Eleven må kunne svare på spørsmål fra hele læreplanen.
Når dette er sagt, bør man se ekstra på historie og norsk som har gjennomgående
læreplaner. En temakunngjøring 24 timer før vil kunne redusere motivasjonen for å lese de

første 24 timene, og det vil også føre til ekstra kunngjøringer som vil være tidskrevende og
upraktiske.
Fagerlia videregående skole støtter ikke denne modellen: Den er omfangsrik for elevene
siden de både skal fokusere spesielt på store emner som omfatter flere læreplanmål, samt
at de skal være like godt forberedt på eksaminasjonen/fagsamtalen fra andre deler av
læreplanen. Modellen favoriserer (fortsatt) også elever som har tilgang til et godt faglig
nettverk (familie, slekt, venner etc.) som kan gi god støtte i forberedelse til eksaminasjonen
innen emnet som er trukket ut. Denne modellen er ikke hensiktsmessig slik den er
presentert i høringen.
Vågen videregående skole mener at innholdet av forberedelsedelen må være opp til den
enkelte skole og lærer avhengig av hva man har jobbet mye med, og hvordan man har
jobbet. Vi mener minst tre hovedmål fra læreplanen bør være representert. Forberedelsen
kan godt være en skoledag.
Langhaugen videregående skole, samfunnsfagseksjonen, mener at for noen fag vil det være
nødvendig med 48 timers forberedelsestid. De støtter at innholdet presiseres tydeligere enn
i dag, men ikke så snevert at det ikke tas hensyn til fagenes egenart.
24
5.4 Uklarheter
Noen høringsinstanser fremhever det de mener er uklarheter. Norsk Lektorlag skriver at
modell B lett vil komme til å videreføre dagens problemer, selv om forberedelsestiden
reduseres til en dag. De understreker derfor at dersom modell B velges, vil det være svært
viktig at innholdet i forberedelsen presiseres. Hol ungdomsskole mener innholdet må
presiseres. Skal elevene ha veiledning av faglærere? Kan de ha undervisning? Hvordan skal
temaene legges opp? Skal de være hovedmål fra læreplanen? Overbyggende tema? Her
trenger vi også eksempler på eksamensoppgaver. Disse vil være veldig førende. Kristen
Videregående skole Trøndelag peker på at det er uklart hva formålet med forberedelsedelen
er. Hva målet er med å organisere denne forberedelsen på skolen, er ikke klart - skal det
være en fordel eller en begrensning? Hvorfor skal den være obligatorisk? Hvordan er
tilgangen på hjelp fra lærere? Hva legges i “tema eller lignende”? For noen vil delen på
skolen være en fordel, for andre en ulempe. Uten noe klart formål med forberedelsedelen
ser vi ingen grunn til å ha den.
5.5 Direktoratets vurdering og tilråding
Direktoratet ser at flertallet av høringsinstansene støtter forslaget på dette punket. Det vil
for det første si at de støtter at innholdet i forberedelsedelen presiseres, og for det andre at
forberedelsedelen skal være en obligatorisk skoledag. Dette er en modell som likner på
hvordan skriftlig eksamen gjennomføres i noen fag, og som er godt i tråd med
Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Utdanningsdirektoratet mener høringen viser at det er behov for å presisere hva en
forberedelse kan og skal inneholde, i tillegg til tydeligere å regulere hva som skal være
skolens og lærerens rolle under forberedelsen. Vi tilrår derfor at dette forskriftsfestes og
utdypes i rundskriv.
6. Spørsmål 5: Til modell B - Støtter dere at det forskriftsfestes et
forbud mot at muntlig eksamen gjennomføres på mandager?
Direktoratet spurte i forbindelse med modell B om høringsinstansene støttet å forskriftsfeste
et forbund mot gjennomføring av eksamen på mandager. Det er stor støtte til dette
forslaget blant høringsinstansene.

6.1 Støtter et forbud
Flesteparten av høringsinstansene støtter forslaget. Blant de som støtter forslaget er:
Universitetet i Oslo, Senter for IKT i utdanningen, Nasjonalt senter for fremmedspråk i
opplæringen, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, NAFO, NTNU Program for
lærerutdanning, Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i Vest-
Agder, Fylkesmannen i Nordland, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Vestfold
fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune, Tromsø kommune, Troms fylkeskommune,
Lyngen kommune, Fredrikstad kommune, Grong kommune, Masfjorden kommune,
Randaberg kommune, Regionen som omhandler kommunene Nore og Uvdal, Rollag,
Flesberg, Øvre Eiker og Kongsberg, Horten kommune, Jærnettverket, Lindås kommune,
Nittedal kommune, Oppegård kommune, Kristiansund kommune, Stavanger kommune,
Lørenskog kommune, Nesodden kommune, Hof kommune, Porsgrunn kommune, Lierne
kommune, Sørum kommune, Bærum kommune, Ski kommune, Bremanger kommune,
Askim kommune, Kristiansand kommune, Landslaget for norskundervisning (LNU),
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund, Norsk Lektorlag, Faglig råd for design og håndverk,
Norsknytt - tidsskrift for norsklærere på ungdomstrinnet, Fellesforbundet, ca. 120
videregående skoler, ca. 120 grunnskoler og nesten alle enkeltpersonene som har uttalt
seg. Nesten alle enkeltpersoner støtter en forskriftsfesting.
De som støtter forslaget begrunner dette med at det vil skape økt likhet.
Fremmedspråksenteret mener det er uheldig at noen elever, slik praksis har vært enkelte
steder, får lengre forberedelsestid enn andre på grunn av helgedager. Blant de som støtter
forslaget gis det i liten grad utfyllende begrunnelser utover dette, og kjerneargumentet er
likhetshensynet.
Helligdager
Noen høringsinstanser ønsker at forbudet ikke skal være knyttet til bare mandager. Blant
disse er Fylkesmannen i Nordland, Fylkesmannen i Aust-Agder, Aust-Agder fylkeskommune,
Lillehammer kommune, Øyer kommune, Skien kommune, Gjøvik kommune, Nordre Land
kommune, Trondheim kommune, Nedre Eiker kommune, Snåsa kommune, Vestre Toten
kommune, Østre Toten kommune, Norsk Lektorlag, noen få videregående skoler og ca. 15
grunnskoler. De viser til at det også er en del helligdager i mai og juni, og at eksamen heller
ikke bør avholdes etter en av disse. Dette vil få samme utslag som eksamen på mandager.
Tromsø kommune synes det virker logisk at selve eksamensdagen ikke skal legges til
mandager. Ut fra hensynet til at skoleruta varierer mellom kommunene, bør det i
forskriftene stå at eksamen ikke skal gjennomføres dagen etter en fridag. Norsk Lektorlag
mener at dersom modell B velges, bør ikke eksamen tillates lagt til mandag, og direktoratet
bør også utelukke forskjellsbehandlingen som ligger i bevegelige helligdager, for eksempel
at eksamen legges til tirsdag etter pinsehelgen. Tilsvarende gjelder for Aure barne- og
ungdomsskole som foreslår at ordet "måndagar" ikke bør brukes. I mai er det ofte fridager
midt i uken, så fridag/helgedag er bedre. De hevder at eleven bør ha to
skoledager/virkedager før eksamen.
Mandag og tirsdag
Forum for oppvekst i Sunnhordland, 8 kommuner i Nord-Trøndelag, Skuleregion HAFS,
Snåsa kommune, Sørum kommune, Bergen kommune, Landslaget for matematikk i skolen,
Hardanger og Voss kompetanseregion, Ulvik kommune, ca. 15 videregående skoler og ca.
fem grunnskoler mener det bør forskriftsfestes et forbud mot å gjennomføre eksamen både
på mandager og tirsdager.
8 kommuner i Nord-Trøndelag viser til likhetsprinsippet, og mener alle elevene må få like
lang forberedelsestid. Eksamen kan derfor heller ikke legges til tirsdager. Landslaget for
matematikk i skolen (LAMIS) peker på at hvis man er redd noen skal få for lang tid på
eksamen i forhold til andre, stiller de også spørsmål ved om eksamen skal gjennomføres på
tirsdager. Polarsirkelen videregående skole spør også hva som gjøres med tirsdager, fordi
de som kommer opp på tirsdag, vil få enda lengre tid til forberedelse enn de som ev.
kommer opp på mandag. Om disse elevene får helga pluss mandag, er det å foretrekke at
eksamen faller på mandag. Lierne kommune støtter forslaget om forbud på mandager.
25

Lengden på forberedelsen bør være lik, men med to dagers forberedelser bør det være
forbud også på tirsdager. Hardanger og Voss kompetanseregion og Ulvik kommune mener
det bør sikres at alle elevene reelt sett har like lang forberedelsestid. Det betyr at dersom
en har 48 timers forberedelsestid, så kan ikke eksamen være på mandag eller tirsdag.
Dersom en velger 24 timers forberedelsestid, så kan ikke eksamen være på mandag. I
Hardanger og Voss har de allerede gjort vedtak om at to dagers forberedelse gjør at
eksamensdagene bare er på onsdag – fredag.
26
6.2 Støtter ikke
Noen høringsinstanser støtter ikke forslaget. Dette gjelder for Fylkesmannen i Hordaland,
Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Møre og
Romsdal fylkeskommune, Østfold fylkeskommune, Tjeldsund kommune, Nettverk for
skoleeiernivå i Nord-Rogaland, Hurum kommune, Vefsn kommune, ca. 20 videregående
skoler og ca. 15 grunnskoler.
De fleste som er imot, viser enten til at det ikke er nødvendig fordi de støtter modell A, eller
at det er praktisk umulig og vanskeliggjør eksamensgjennomføringen.
Fylkesmannen i Hordaland viser til at de ut fra erfaringer ser at et forbud mot muntlig
eksamen på mandager vil skape logistikkutfordringer for skoleeiere, særlig vil dette gjelde
for videregående opplæring. De peker også på at et forbud mot muntlig eksamen på
mandager nødvendigvis vil føre til utvidelse av eksamensperioden, og i praksis være svært
vanskelig å få gjennomført i videregående opplæring. Buskerud fylkeskommune ser at det
kan bli store forskjeller ved muntlig eksamen med 24 timers forberedelse dersom eksamen
legges til en mandag. De mener imidlertid at for eksamensavviklingen er et slikt forslag helt
uakseptabelt, og begrunner dette med at en slik forskriftsfesting vil legge altfor store
begrensninger på eksamensavviklingen, og at det vil bli umulig å få gjennomført all
eleveksamen innenfor skoleåret. Buskerud fylkeskommune understeker at det er krevende
nok som det er i dag. Også Oppland fylkeskommunen og Vennesla videregående skole er
uenig i forslaget og peker på at det vil gjøre den muntlige eksamensavviklingen enda mer
tidkrevende og vanskelig. Vennesla videregående skole viser også til at det allerede er
svært vanskelig å få nok sensorer til gjennomføring av alle de lokalt gitte eksamenene. Hvis
man ikke skal kunne bruke mandagene, vil problemet blir særdeles vanskelig. Nettverk for
skoleeiernivå i Nord-Rogaland argumenter for at det kan være ugunstig med gjennomføring
av muntlig eksamen på mandager, men understreker samtidig at dersom det blir forbud
mot eksamen på mandager vil det ikke være mulig å gjennomføre lokalt gitt eksamen
samme uke.
Sandvika videregående skole ser det blir anført at det er en «uforsvarlig ulikhet» at noen får
eksamen lagt over en helg. Her er det etter deres syn to ting som taler mot å forskriftsfeste
en slik ordning. Eksamensgjennomføringsperioden er svært kort for muntlig eksamen, to
eller tre uker. Muntlig eksamen har tradisjonelt vært lagt etter skriftlig, fordi
eksamensordningen krever at elevene på videregående studiespesialiserende
utdanningsprogram skal opp i tre skriftlige eksamener. For å kunne trekke fritt fra elevens
skriftlige fag må det skriftlige trekket være gjort før det muntlige. De viser videre til at det
på de fleste skoler er mer enn en studieretning, og at det skal gjennomføres eksamen på
alle studieretninger. Ved i praksis å frata skolene 1/5 av tilgjengelige eksamensdager kan
eksamensgjennomføringen bli svært vanskelig. Dette vil også forplante seg til skoleeiere
som skal skaffe sensorer til gjennomføringen. De ser ikke at en antydning om «uforsvarlig
ulikhet» er en grunn til en slik kraftig innskrenking i eksamensavviklingen. Det ligger en
mistanke om at elever som får eksamen lagt over en helg, gjør det bedre til eksamen.
Sandvika mener at så lenge dette ikke kan påvises, ser de ikke at det er et godt argument
for en slik innskrenkning i et så vanskelig puslespill som eksamensgjennomføringen er.
Møre og Romsdal fylkeskommune støtter heller ikke forslaget, men foreslår å gjeninnføre
at melding om muntlig eksamen kan gis også på lørdager. Dersom søndager eller annen
helligdag ikke teller med, kan en gjennomføre muntlig eksamen både mandager og dager

etter andre helligdager. De viser videre til at dersom mandager ikke lenger kan benyttes
som muntlig eksamensdag for elever, vil eksamensperioden strekkes over en lengre
periode. Det er vanskelig å få plassert inn alle muntlige eksamener mellom nasjonalt gitt
skriftlige eksamener og skoleårets avslutning ca.17. - 21. juni. Telemark fylkeskommune
viser til at de i utgangspunktet støtter forslaget, men det vil gjøre det nødvendig å utvide
eksamensperioden. Kapasiteten er sprengt slik det er i dag. Tryggheim vidaregåande skule
mener et forbud mot at muntlig eksamen gjennomføres på mandager vil være mest
rettferdig, men siden skriftlige eksamener med forberedelsesdel kan gjennomføres på
mandager, bør også muntlige eksamener kunne gjennomføres på mandager. Det er ikke
mye tid mellom siste skriftlige eksamen og skoleslutt, og det kan bli praktisk vanskelig for
fylkeskommunen å få til en god eksamensplan for de lokale eksamenene på skolene i fylket
dersom mandag (og ev. andre dager etter helligdager) ikke kan brukes.
27
6.3 Høringsinstanser som ikke tar stilling til forslaget
Noen få høringsinstanser tar ikke stilling til forslaget, men viser til utfordringene som er
nevnt over. Dette gjelder for Fylkesmannen i Hedmark som er enig i at gjennomføring av
muntlig eksamen på mandager fører til ulikheter i elevenes forberedelsestid. Dette er
uheldig. Imidlertid må man trekke inn mulighetene for den praktiske gjennomføringen av
både sentralt gitt og lokalt gitt eksamen. Enkelte år kan det, ut fra fastsatte datoer for
sentralt gitt eksamen, være vanskelig å finne frem til tilstrekkelig antall eksamensdager for
lokalt gitt eksamen i perioden mellom sentralt gitt eksamen og skoleslutt. De understreker
derfor at man må vurdere muligheten for den praktiske gjennomføringen. Den totale
eksamensperioden kan bli lang hvis man skal gjennomføre forbud mot muntlig eksamen på
mandager.
Nordland fylkeskommune viser til at denne bestemmelsen forutsetter at siste dag med
skriftlig sentralt gitt eksamen ikke kommer for sent, og viser til at fylker med store
avstander slik som Nordland trenger tilstrekkelig tid til å få arrangert alle muntlige
eksamener, fordi mange sensorer må reise dagen før og ha overnattinger.
Utdanningsforbundet mener det ikke er tilstrekkelig å forby eksamen på mandager. Dersom
man skal følge høringsbrevets logikk, må også eksamen på tirsdager og etter høytidsdager
forbys. Dette vil i så fall forlenge eksamensperioden betraktelig og få konsekvenser for den
ordinære opplæringen. Utdanningsforbundet henviser til at Kunnskapsdepartementet
begrunner forslaget om å forby gjennomføring av muntlig eksamen på mandager med at
elever som skal opp til eksamen på mandager og tirsdager, får 48 timer mer å forberede
seg på, fordi helgedager ifølge forskriften ikke skal medregnes. Departementet mener dette
skaper for store ulikheter i elevenes eksamensavvikling. Utdanningsforbundet er enig i at
det er riktig at man ved å forby eksamen på mandager vil redusere andelen elever som får
dobbelt så lang tid til forberedelse, men skal formålet være «likhet for loven» og ikke bare
større likhet, bør man med logisk nødvendighet også forby eksamen på tirsdager. Man må
også forby eksamen etter alle offentlige høytidsdager. Hvis ikke, vil det fortsatt være
ulikheter i elevenes eksamensavvikling, samtidig som planleggingen av eksamensperioden
blir vanskeligere. Selv om man kun forbyr eksamen på mandager, vil eksamensperioden
uansett måtte forlenges, med de logistikkutfordringer dette medfører. Utdanningsforbundet
viser i denne sammenheng til kapittel 6 i rapporten fra utredningsgruppen for årstimetall og
eksamen (2010), hvor utfordringene knyttet til eksamensgjennomføringen i videregående
opplæring beskrives på en god måte. Eksamensperioden er omfattende, og det kreves mye
planlegging for å få til en god gjennomføring. En effektiv bruk av den siste delen av
skoleåret er derfor et aktuelt tema. (Utdanningsforbudet viser til at de fortsatt avventer
Kunnskapsdepartementets behandling av høringen på organiseringen av opplæringen på
Vg3.) Antall faktiske arbeidsdager som er nødvendig for å gjennomføre eksamen, er langt
større enn det antallet dager hver enkelt elev skal benytte til samme formål. Dersom
eksamen på mandager likevel skulle forbys – med de konsekvenser dette har for
eksamensperiodens varighet – kan man av likhetshensyn vurdere å varsle om eksamen
fredag ettermiddag og ikke kl. 0900 om morgenen for de som skal opp på tirsdag. Dette er
imidlertid heller ikke uproblematisk dersom helgen formelt ikke skal medregnes.

6.4 Direktoratets vurdering og tilrådning
Vi ser at det er et stort flertall av høringsinstansene som støtter at det forskriftsfestes et
forbud mot å gjennomføre muntlig eksamen på mandager. De fleste som støtter dette
forslaget gjentar høringsbrevets begrunnelse. Direktoratet er enig i at det kan være gode
grunner som taler for å sikre at eksamen og tiden mellom forberedelsesdagen og
gjennomføringen blir mest mulig lik.
Imidlertid deler vi bekymringen til de høringsinstansene som viser til at det kan bli
vanskelig å gjennomføre muntlig eksamen innenfor den begrensede tidsperioden som er til
rådighet, dersom det fastsettes et forbud mot gjennomføring av eksamen på mandager.
Dette gjelder særlig for videregående opplæring. Vi viser her til at det er flere
fylkeskommuner som peker på dette. Direktoratet baserer sin vurdering på egne erfaringer
med å planlegge gjennomføring av sentralt gitt skriftlig eksamen. Dersom det fastsettes at
eksamen ikke kan gjennomføres på mandager, kan dette føre til at flere fylkeskommuner og
videregående skoler på grunn av antall tilgjengelige dager, må bryte denne bestemmelsen i
forskriften for å klare å gjennomføre alle pålagte eksamener i den tilgjengelige perioden.
Dette er ikke en situasjon vi ønsker å sette fylkeskommunene i. Vi tilrår derfor ikke at det
fastsettes et forbud mot å avholde eksamen på mandager og gir vår tilslutning til de
begrunnelsene som er gitt over om dette. Vi tilrår at andre ledd tredje punktum strykes i §§
3-29, 3-30, 4-22 og 4-23 i forskrift til opplæringsloven, og at andre ledd tredje punktum
strykes i § 3-27 og 3-28 i forskrift til privatskoleloven.
Subsidiært
Dersom departementet likevel ønsker å fastsette et forbud mot gjennomføring av muntlig
eksamen, så deler vi vurderingene til de som mener at dersom det fastsettes et forbud mot
eksamen på mandager, bør dette endres slik at det ikke er bare mandager, men også
bevegelige helligdager som andre pinsedag. Videre mener vi at forskriften ikke bør bruke
begrepet forbud og foreslår en omformulering for å unngå dette begrepet. Vi foreslår
subsidiært at andre ledd tredje punktum i §§ 3-29, 3-30, 4-22 og 4-23 i forskrift til
opplæringsloven og andre ledd tredje punktum i § 3-27 og 3-28 i forskrift til
privatskoleloven bør lyde:
Eksamen skal ikkje gjennomførast på måndagar og dagen etter helligdagar.
Direktoratet ser også poenget til de høringsinstansene som anfører at det ved
gjennomføring av eksamen på tirsdager vil være utfordringer knyttet til likhetshensynet.
Elever som trekkes på en fredag, og skal ha 48 timers forberedelsestid, vil også få lengre
tid enn de som trekkes i den første halvdelen av uken. Dette er også utfordrende ut fra et
likhetshensyn. Men vi mener det av hensyn til den praktiske gjennomføringen av eksamen
ikke er mulig å forby en gjennomføring av muntlig eksamen på mandager, tirsdager og
bevegelige helligdager – det vil gjøre eksamensgjennomføringen umulig, særlig i
videregående opplæring. Direktoratet tilrår derfor ikke at det forskriftsfestes et forbud mot
gjennomføring av eksamen på mandager.
Direktoratet tilrådning:
28
Prinsipalt: Det fastsettes ikke et forbud mot avvikling av eksamen på mandager
Subsidiært: Dersom det fastsettes at eksamen ikke skal gjennomføres på mandager,
endres ordlyden slik at dette også omfatter dagen etter helligdager.
7. Spørsmål 6: Bør det forskriftsfestes at elevene ikke skal bruke
eksamenstiden til å holde en presentasjon?
Det har vært mange diskusjoner om bruk av forhåndsforberedte presentasjoner på muntlig
eksamen. Vi spurte om høringsinstansenes syn på å forskriftsfeste at eksamenstiden ikke
skal brukes til å holde en presentasjon.

Vi ser at høringsinstansene har ulike syn på dette. Gjennomgående er fylkeskommunene og
de videregående skolene mer positive til forslaget om at eksamenstiden ikke skal brukes til
å holde en presentasjon enn kommunene og særlig grunnskolene. Av de videregående
skolene støtter ca. 95 forslaget, mens ca. 50 er imot det. For grunnskolene er tallene
motsatt. Ca. 50 grunnskoler støtter forslaget, mens ca. 100 er imot. I dette spørsmålet
fordeler enkeltpersonene seg relativt jevnt mellom de to alternativene.
Det er også merkbart at høringsinstansene som støtter forslaget, i mindre grad begrunner
sitt syn enn de som ikke er enige. Dette gjør også at gjengivelsen av høringsinstansenes
syn blir noe skjevt.
29
7.1 Høringsinstanser som støtter at eksamen ikke skal brukes til
presentasjon
De som støtter forslaget om å forskriftsfeste at eksamenstiden ikke skal brukes til en
forberedt presentasjon, er Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, NAFO,
Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i Nordland, Akershus
fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune, Nordland
fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Møre og
Romsdal fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Østfold fylkeskommune, Tromsø
kommune, Skien kommune, Tjeldsund kommune, Fredrikstad kommune, Grong kommune,
Gjøvik kommune, Forum for oppvekst i Sunnhordland, Horten kommune, Jærnettverket,
Lindås kommune, Nittedal kommune, Vestre Toten kommune, Østre Toten kommune,
Bærum kommune, Lillehammer kommune, Øyer kommune, Ski kommune, Bremanger
kommune, Yrkesorganisasjonenes sentralforbund, FUG, faglig råd for restaurant- og matfag,
Norsk Lektorlag, Faglig råd for design og håndverk, Landslaget for matematikk i skolen
(LAMIS), Fellesforbundet, Oslo VO Sinsen, ca. 100 videregående skoler og ca. 50
grunnskoler.
Tromsø kommune er enig i forslaget. De viser til at elevene har ulike muligheter til å
produsere slike presentasjoner, og det kan i høy grad være avhengig av de ressursene
elevene har hjemme. I utgangspunktet skal ikke presentasjonen være en del av
vurderingsgrunnlaget, men Tromsø mener det likevel kan være slik at presentasjonen
påvirker vurderingen. De mener å se en tendens til at svakt presterende elever, eller elever
som til vanlig sliter med fremføring, i for stor grad gjør eksamen til en opplesing fra
presentasjonen. Møre og Romsdal fylkeskommune mener at forhåndsforberedte
presentasjoner må fjernes i en ny modell for muntlig, og begrunner dette med at denne
ordningen favoriserer enkelte elever med tilhørende nettverk og er derfor urettferdig. Dette
kommer også tydelig frem i høringsdokumentene. Nittedal kommune støtter forslaget, og
begrunner dette med at en eksamensform der elever får benytte en presentasjon de har
forberedt på forhånd, vil kunne begunstige elever som har mulighet til å få mye hjelp av
blant annet foreldre. Buskerud fylkeskommune peker også på at muligheten til å bruke en
ferdig presentasjon etter deres mening er den største kilden til ulikheter ved eksamen.
Nadderud videregående skole støtter forslaget, og mener muligheten til å holde en
forberedt presentasjon vil kunne føre til at det ikke er elevens kompetanse på
eksamensdagen som blir vurdert, men hva eleven har gjort i forberedelsesdelen. Skolen
legger til grunn at det er høringsbrevets formulering "forberedt presentasjon" som gjelder,
ikke bare "presentasjon", som er formuleringen i det elektroniske svardokumentet.
Nordland fylkeskommune støtter forslaget, men presiserer også at de av erfaring vet at
dette er en vanskelig grenseoppgang fordi det ikke er lett å definere hva som er en
forberedt presentasjon i motsetning til et forberedt tema. Oslo VO Sinsen – norskseksjonen
støtter forslaget hvis man med presentasjon mener en tradisjonell PowerPoint-presentasjon.
De understreker likevel at det må være anledning for kandidaten innledningsvis å snakke
generelt rundt oppgitt tema, basert på tanker vedkommende har gjort seg gjennom
forberedelsestiden.

Kristelig Gymnasium støtter forslaget og understreker at hvis presentasjonen ikke skal
vurderes som et selvstendig vurderingsgrunnlag, bør den ikke inngå i eksaminasjonen.
Volda vidaregåande skule ved språkseksjonen peker på at dersom en presentasjon ikke skal
inngå som grunnlag for vurdering er det heller ingen grunn til at elevene skal holde en
presentasjon.
Lindås kommune peker på at siden presiseringen i rundskriv Udir-1-2010 om at
presentasjonen ikke skal være del av vurderingsgrunnlaget, ikke har ført til reduksjon i bruk
av tid til presentasjon, ser de at en forskriftsfesting kan hjelpe på det. Det de ønsker
forskriftsfestet er hvor lang tid eleven har til rådighet til en innledning. En PowerPoint eller
lignende som er laget i forkant av eksamen er ikke alltid til nytte for eleven når
kompetansen skal prøves. Lindås kommune mener derfor at forskriften bør regulere tiden
eleven skal kunne bruke til en innledning og hvilken form den skal ha.
30
7.2 Høringsinstanser som ønsker at eksamenstiden kan brukes til en
presentasjon
De som ikke støtter forskriftsfestingen, og som ønsker å kunne bruke tid til å holde en
presentasjon, er Universitetet i Oslo, Senter for IKT i utdanningen, Nasjonalt senter for
fremmedspråk i opplæringen, NTNU Program for lærerutdanning, Fylkesmannen i
Hordaland, Fylkesmannen i Aust-Agder, Hordaland fylkeskommune, Lyngen kommune,
Hardanger og Voss Kompetanseregion, Randaberg kommune, Nettverk for skoleeiernivå i
Nord-Rogaland, Nordre Land kommune, Harstad kommune, Hurum kommune, Regionen
som omhandler kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker og Kongsberg,
Trondheim kommune, 8 kommuner i Nord-Trøndelag, Masfjorden kommune, Oppegård
kommune, Kristiansund kommune, Rissa kommune, Roan kommune, Stavanger kommune,
Nedre Eiker kommune, Lørenskog kommune, Nesodden kommune, Skuleregion HAFS, Hof
kommune, Snåsa kommune, Porsgrunn kommune, Lierne kommune, Sørum kommune,
Vefsn kommune, Bergen kommune, Askim kommune, Kristiansand kommune,
Elevorganisasjonen, FFO, Landslaget for norskundervisning (LNU), Utdanningsforbundet,
Den norske historiske forening, HIFO, Institutt for historie og religionsvitenskap,
Universitetet i Tromsø, Sogndal vidaregåande skule, ca. 55 videregående skoler og ca. 105
grunnskoler.
Begrunnelsene er i stor grad knyttet til at presentasjonen gir eleven trygghet og kan være
et utgangspunkt for videre eksaminering samt at mange høringsinstanser er opptatt av og
mener dette er i samsvar med Kunnskapsløftet, og viser til fagspesifikke behov. Mange er
også opptatt av at presentasjonen bør tidsbegrenses. Det er ulike syn på hvor lang den da
bør være.
Hordaland fylkeskommune ser ikke behovet for å forskriftsfeste at elevene ikke skal bruke
eksamenstiden til å holde en presentasjon, da dette allerede er regulert i rundskriv fra
direktoratet. Det kan likevel være formålstjenlig å presisere presentasjonens rolle i
eksamineringen. Samtidig er det viktig å presisere at elevene kan bli spurt om tema/emne
som går utenfor den presentasjonen som ev. er forberedt. Sogndal vidaregåande skule
mener de har fått rutiner og utarbeidet retningslinjer for hvordan denne type eksamen kan
avvikles, og at det fungerer fint.
Hardanger og Voss Kompetanseregion og Ulvik kommune er blant de som går hardest ut
mot forslaget. De mener dette er et forslag som indikerer at direktoratet er fullstendig på
villspor, og understreker at det ikke må forskriftsfestes. De begrunner dette med at
elevperspektivet krever at elever må få forberede seg og gjennomføre en presentasjon av
et faglig tema, og presiserer videre at de mener dette er et viktig og nødvendig element i
muntlig eksamen.
Utdanningsforbundet støtter ikke en forskriftsfesting av at elevene ikke kan holde en kort
presentasjon/introduksjon på eksamen. De viser videre til at de grunnleggende ferdighetene
skal integreres i kompetansemålene i alle fag og brukes på fagets premisser. Eksamen bør

stå i forhold til opplæringen som er gitt i løpet av skoleåret. Det tilsier at muntlig eksamen
ikke bør være til hinder for å ta i bruk relevante grunnleggende ferdigheter for å vise faglig
kompetanse. Forslaget til nytt regelverk for gjennomføring av muntlig eksamen innebærer
en innskrenkning av elevenes mulighet til å kunne vise at de behersker disse ferdighetene,
når det foreslås å forby presentasjoner. Utdanningsforbundet støtter derfor ikke dette
forslaget. De oppfatter at bakgrunnen for å forby presentasjoner er at den nåværende
eksamensformen i stor grad har favorisert elever som har kunnet få hjelp hjemme i
forberedelsestiden. Det har for mange vært uklart hvilken vekt man burde legge på en
forberedt presentasjonen fra eleven. I mange av fagene er det et viktig læreplanmål å
kunne presentere et avgrenset emne for et lite publikum. Utdanningsforbundet mener
derfor det virker rart å skulle forby dette i eksamenssituasjonen, men vedgår at i mange
tilfeller har en slik presentasjon fått utgjøre et altfor dominerende element. De foreslår
derfor at det fastsettes sentrale retningslinjer for hvor lenge en fremføring/presentasjon kan
vare. Utdanningsforbundet presiserer også at hovedgrunnlaget for vurdering må fortsatt
være fagsamtalen eleven har med eksaminator og sensor.
Nettverk for skoleeiernivå i Nord-Rogaland mener en må komme forbi oppfatningen av at
presentasjon (eks. PowerPoint) gjør store utslag for vurderingen. En god PowerPoint hever
ikke karakteren alene. De fleste sensorer lar seg heller ikke lenger blende av en god
PowerPoint i seg selv. Nord-Rogaland mener at elever som får holde en forberedt
presentasjon blir tryggere og opplever større grad av mestring, selv om de ikke klarer å
følge opp under eksamineringen i etterkant. De vil presisere at en presentasjon ikke
nødvendigvis innebærer bruk av PowerPoint eller andre digitale verktøy. De viser også til at
bekymring for at hjelp fra foreldre bidrar til sosiale forskjeller, er en kjent utfordring. Dette
mener de er svært overdrevet som argument for å ta bort presentasjonsdelen, og at det i
seg selv ikke vil kunne jevne ut forskjeller. Det er etter deres mening naivt å tro at foreldre
har bedre digitale ferdigheter enn elevene. PowerPoint er i dag et hjelpemiddel som de
fleste elever er godt kjent med. De viser til at skoleplikt på forberedelsesdagen vil bidra til å
jevne ut slike forskjeller. De mener også det er viktig å være oppmerksom på at
eksamensformen i stor grad styrer undervisningen gjennom året. Å ta bort
presentasjonsdelen mener de vil bli oppfattet som et signal om at denne kompetansen ikke
har så stor betydning.
Fylkesmannen i Aust-Agder mener elevene bør kunne ha med en presentasjon som
underbygger egen muntlig fremstilling, men understeker at det må gjøres klart at det er
elevenes kompetanse under den muntlige fremføringen som er grunnlag for vurderingen.
Trygghet
Fylkesmannen i Hordaland viser til at en kort presentasjon av det elevene har arbeidet med
i forberedelsestiden kan være en god igangsetter for eksamen. De understreker at det etter
deres oppfatning ikke vil være avgjørende om elevene benytter egne notater, digitale eller
andre hjelpemidler. De peker også på at til sentralt gitt skriftlig eksamen er alle
hjelpemidler tillatt, og mener derfor at dersom muntlig eksamen skal gjennomføres uten
hjelpemidler, blir avstanden mellom de to eksamensformene for stor. I den sammenheng
viser de også til forsøket med skriftlig eksamen med tilgang til Internett.
Trondheim kommune er uenig i forslaget om at deler av eksamenstiden ikke skal kunne
brukes til å holde en forberedt presentasjon. Forberedelsesdelen er ikke en del av
vurderingsgrunnlaget på muntlig eksamen, men de mener en presentasjon tjener som et
godt hjelpemiddel for kandidaten til å komme i gang og vise at han/hun har forstått
oppgaven/problemstillingen som er gitt. En forskriftsendring vil redusere bredden i
vurderingsgrunnlaget, samtidig som svakt presterende elever fratas muligheten til å få en
trygg og forutsigbar ramme rundt eksaminasjonen. Porsgrunn kommune mener en
presentasjon er et godt utgangspunkt for elevene til å vise egen kompetanse. De tror at
mye av kritikken mot dette elementet har bakgrunn i svak kompetanse hos lærere både i
bruk av digitale hjelpemidler og forståelse for hva presentasjonen skal være. Dermed har de
bare blitt tilhørere som evaluerer selve presentasjonen, i stedet for å være sensorer som
vurderer faglig innhold og følger opp dette med spørsmål og samtale.
31

32
Slåtthaug videregående skole skriver at det ofte er hensiktsmessig at eleven har med seg et
startpunkt i form av en kortere presentasjon eller løsningsforslag til en oppgave. Det som
derimot er viktig, er presiseringen av at denne presentasjonen ikke alene utgjør
eksamensbesvarelsen. Eleven må være forberedt på å svare på problemstillinger fra alle
deler av pensum
Kunnskapsløftet og grunnleggende ferdigheter
Senter for IKT i utdanningen skriver at det er uheldig hvis det forskriftsfestes at
eksamenstiden ikke skal brukes til å holde en presentasjon. De viser til rammeverk for
grunnleggende ferdigheter, hvor presentasjon er en viktig del av den muntlige ferdigheten
og digitale ferdigheter. Senter for IKT i utdanningen mener problemet ved gjennomføring av
lokalt gitt muntlig eksamen ikke er utelukkende bruken av presentasjoner, men
gjennomføringen. De viser til at det under muntlig eksamen er vanlig praksis å gjennomgå
presentasjonen som eleven har kunnet produsere i forkant. Dette er ca. 10 min (maksimalt
15 min) av muntlig eksamen, deretter gjennomføres det en fagsamtale på rundt 15-20
minutter i etterkant. De skriver videre at det viktige perspektivet ligger i de ferdighetene
som kreves både til presentasjonen og til en relevant fagsamtale i etterkant. Her må
elevene evne å sette ord på komplekse sammenhenger, trekke linjer, vurdere og drøfte
vektlegges. De må ha retoriske ferdigheter og evne å diskutere mer eller mindre forberedt.
Dette er ferdigheter som kreves dersom man søker innflytelse eller posisjoner der
beslutninger tas. Skolen bør derfor vektlegge disse ferdighetene og sørge for at
opplæringen foregår slik at alle elever tilegner seg og oppøves i disse ferdighetene. De
peker på at mye av kritikken ved lokalt gitt muntlig eksamen legger vekt på at
sosiokulturelle forskjeller forsterkes ved bruk av presentasjoner, men peker på at det ikke
kun er i vurderingssituasjonen at sosiokulturelle forskjeller gjør seg gjeldende. Forskning
viser at dette er et gjennomgående problem under utdannelsen, da det påvirker både
holdning til skolearbeid, hjelp hjemmefra og forventninger til prestasjoner. Ved å bruke det
som argument til å begrense handlingsrommet ved gjennomføring av lokalt gitt muntlig
eksamen, forsøker en å løse problemet i gal ende, skriver Senter for IKT i utdanningen.
Haugesund toppidrettsgymnas peker på at elevene skal vise sin digitale kompetanse og
muntlige fremstillingsevne, og etterspør hvordan dette bør gjøres uten en presentasjon.
Stadlandet oppvekstsenter støtter ikke forslaget, og viser til at det å holde presentasjoner
er kompetansemål i flere fag, og at bruk av IKT er en grunnleggende ferdighet. De viser til
at omfanget av presentasjonen kan eventuelt reguleres. Det må være sensors oppgave å
klargjøre elevens faglige kompetanse gjennom samtalen. Fana gymnas ved Norskseksjonen
viser til at fokuset på grunnleggende ferdigheter i forslaget til reviderte læreplaner
forutsetter at dette også blir vektlagt til eksamen. De skriver videre at i forslaget til revidert
læreplan i norsk er det eksakte mål innen muntlige ferdigheter, og disse må det være mulig
å prøve til eksamen. Fana gymnas skriver videre at det blir meningsløst å kreve at elever
skal vise retorisk kompetanse uten å kunne forberede seg eller ha små notater å støtte seg
til under eksamen.
Hurum kommune viser til at deres erfaringer med disse presentasjonene er så gode sett i
forhold til kompetansemålene i Kunnskapsløftet at de ønsker å beholde dagens ordning.
Regionen som omfatter kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker og
Kongsberg, mener også det bør åpnes for presentasjon, og begrunner dette med at det
samsvarer best med både læringsmål og det som allment forventes av god muntlig
fremføring. De peker også på grunnleggende ferdigheter, men understreker at en
presentasjon må være tidsavgrenset til 10-12 minutter for å sikre tilstrekkelig tid til å
eksaminere om kandidatens kunnskaper i faget.
Kvitsund Gymnas viser til at presentasjonskompetanse er etterspurt og derfor bør kunne
prøves til eksamen. De mener at uten å kunne holde en presentasjon oppmuntres det til en
forståelse av kompetanse som svever og fremmer ensidige kunnskapsmål.

Fagspesifikke hensyn
Flere høringsinstanser viser til fagspesifikke hensyn. I denne sammenheng er det særlig
norskfaget som blir fremhevet. Langhaugen videregående skole ved norskseksjonen skriver
at de i utgangspunktet har forståelse for dette forslaget, men peker på at det er
problematisk for norskfaget. I likhet med flere høringsinstanser peker de på at i forslaget til
revidert læreplan ligger det inne en styrking av retoriske ferdigheter. Derfor er et
foredrag/en presentasjon svært relevant i norskfaget som læreplanmål (retorikk). De ser for
seg en kort presentasjon der eleven får mulighet til å vise praktiske kunnskaper i retorikk.
Det vil slik sett bli snakk om en helt annen type presentasjon enn det som er gjeldende
praksis i dag. Det bør på bakgrunn av norskfagets egenart være mulig å gjøre et skille
mellom norskfaget og andre fag der presentasjon ikke kan knyttes direkte til konkrete
læreplanmål. Landslaget for norskundervisning (LNU) skriver at muntlighet er en
grunnleggende ferdighet, og de fleste læreplanene fremhever nettopp muntlig presentasjon
som en viktig del av denne ferdigheten. De skriver at det virker absurd å forskriftsfeste at
elevene på eksamen ikke skal bruke det læreplanen sier de skal kunne. Også LNU viser til at
forslaget til forskriftsendring må sees i sammenheng med den pågående revisjonen av
læreplanene i norsk, samfunnsfag, naturfag, matematikk og engelsk. Målet med revisjonene
var blant annet å ”legge til rette for god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende
ferdigheter” (Oppdragsbrev fra KD til Udir 06.12.2010). Eksamen legger sterke føringer for
hvordan undervisningen blir, og slik representerer forslaget til ny muntlig eksamen et brudd
med KDs egen bestilling om å styrke de grunnleggende ferdighetene.
Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen mener det er viktig å ta fagspesifikke
hensyn. Når det gjelder engelsk og fremmedspråk er en forberedt del et nødvendig trinn for
at eleven skal få vise bredden i sin kompetanse, blant annet for å dempe ev.
prestasjonsangst. Når eleven først får anledning til å uttrykke seg muntlig med
utgangspunkt i et forberedt tema, er det mye lettere å gå over til å være spontan. De
mener den mest praktiserte formen av eksamen i dag med en tidsbegrenset forberedt del
(maks 5 min), en fri samtale med utgangspunkt i den forberedte delen, og som etter hvert
går over til andre emner og mer generelle spørsmål, sikrer på en god måte at elevens
kompetanse kommer frem. De mener eksamener hovedsakelig basert på at eleven skal
uttrykke seg spontant ikke vil føre til å utjevne sosiale forskjeller. I engelsk og
fremmedspråk skal elevene snakke et annet språk enn sitt morsmål, og vil følgelig ha behov
for å forberede seg, og dette gjelder særlig elever som har lav kompetanse i engelsk og
fremmedspråk.
Den norske historiske forening, HIFO, Institutt for historie og religionsvitenskap,
Universitetet i Tromsø peker på at i læreplanen for den videregående skolen ble verdien av
historisk tenkning og kritisk holdning til bruk av kilder understreket. De viser til at i ett av
de ni målene i det første hovedområdet står det ”elevene skal kunne bruke digitale verktøy
til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne
spørsmål til et historisk materiale”. Kravet til å kunne presentere er tatt inn i læreplanen.
Ved å studere læreplanene for historie i grunnskolen og den videregående skolen
konkluderer HIFO med at en eksamensform der eksamenskandidaten legger frem en
egenprodusert presentasjon, vil prøve svært sentrale deler av læreplanens målsettinger
som det er vanskelige å få prøvd på andre måter. De skriver videre at eksamensordningen
har ført til at elevene har fått prøve seg som minihistorikere i mye større grad enn før, og
dette har gitt et friskt pust til faget. At elevene får trening i muntlige presentasjoner, hjelper
også elevene til å bli aktive deltakere i det demokratiske samfunnet der de lærer å
artikulere sine synspunkter og stå frem med dem offentlig. Således støtter
eksamensformens virkninger opp under målsettinger i den generelle læreplanen. HIFO
skriver også at de synes det er merkelig at direktoratet foreslår endringer som bryter med
en lang linje i justeringer av skolefaget historie gjennom hele 1900-tallet frem til i dag: Fra
å legge ensidig vekt på elevenes kunnskapstilfang til å bli et fag som vektlegger elevenes
sammensatte historiekompetanse. De mener forslaget heller ikke er konsistent med
direktoratets forslag til endringer i læreplanen i samfunnsfag, som også omfatter historie,
for grunnskolen.
33

7.3 Presentasjon bør tidsbegrenses
En del høringsinstanser tar til orde for at tiden som kan brukes til en presentasjon, bør
begrenses. Dette gjelder blant andre Nordre Land kommune. De mener det bør være åpning
for at presentasjon kan brukes, men det bør tidsbegrenses slik at presentasjonen ikke tar
størstedelen av eksamenstiden. Eksamen skal vise at eleven både mestrer dybde og
bredde, og da må dette presiseres i forskriften. Det må presiseres hvor mye tid en
presentasjon skal ta. Tidsavgrensningen kan for eksempel være 10 min fremføring, 5 min
eksaminering om emnet i fremføringen og til slutt 15 min eksaminering i hele faget.
Danielsen Videregående Skole er enige i at det er behov for en viss innstramming i forhold
til dagens praksis. Dersom det innføres en modell med forberedelsesdel, bør det likevel
legges til rette for at elevene kan legge frem noe av fagstoffet i sammenheng. De foreslår
derfor at presentasjonen begrenses til 5-10 minutter. Samtidig mener de det også her bør
tas hensyn til fagenes egenart.
Nesodden kommune støtter ikke forslaget, men presiserer at en presentasjon bør begrenses
til 10-15 minutter. De mener en forberedt presentasjon styrker alle elevers mulighet til å
vise mer av hva de kan. Lærere fra Nesodden og Follo rapporterer på sensorskoleringer at
de ikke har noe problem med å avgjøre om dette er elevens eget verk eller egen kunnskap
når vi sikrer tid til fagsamtale i etterkant. Presentasjonen er imidlertid en flott inngangsport
til samtalen og gir ikke minst svakere presterende elever en trygghet fordi de får noen
knagger å henge kunnskapene på som de ellers kan slite med å finne. Lierne kommune
mener også det bør forskriftsfestes en begrensing i omfanget av presentasjonen, og viser til
at målet med eksamen er at eleven skal vise kompetanse. Gjennom å bruke deler av
eksamen til å legge frem en forberedt del vil det gi elevene en positiv følelse av mestring.
Oppdal ungdomsskole ønsker også at det forskriftsfestes en begrensning på hvor lenge en
presentasjon skal vare. Selve presentasjonen må utgjøre en liten del av selve vurderingen.
Den kan fungere som en "igangsetter" for selve eksamen. De presiserer at
vurderingsgrunnlaget må ligge i selve utspørringen.
Drottningborg videregående skole skriver at i noen fag vil man miste viktige aspekter om
man kutter ut muligheten for fremføring. De presiserer at det som er viktigst å
forskriftsfeste og presisere, er at utspørringen skal kunne ta utgangspunkt i alle deler av
læreplanen. Som tidligere nevnt, bør det gjøres noen spesifiseringer i forhold til fag med
gjennomgående læreplan.
Aust-Agder fylkeskommune støtter i prinsippet at det forskriftsfestes at elevene ikke skal
bruke eksamenstiden til å holde en forberedt presentasjon, og understreker at dette bør ses
i sammenheng med fagets kompetansemål. Der hvor muntlige ferdigheter spesielt
vektlegges og er nedfelt i kompetansemålene, for eksempel i norsk, engelsk og
fremmedspråk, kan det være hensiktsmessig å la elevene forberede en kort muntlig
presentasjon i forberedelsesdelen. Det blir uttrykt fra ulikt hold at de muntlige ferdighetene
ikke har blitt løftet frem i stor nok grad i Kunnskapsløftet, slik at elevenes muligheter til å
mestre et sammensatt språk med samspill mellom innhold, oppbygning, språkstil og
fremføring ikke har blitt lagt til rette for.
7.4 Annet
Noen få høringsinstanser tar ikke stilling til forslaget, men kommer med påpekninger. Dette
gjelder for Fylkesmannen i Vest-Agder som mener det må komme tydelig frem hva som skal
vurderes på eksamensdagen. Rakkestad ungdomsskole mener man trenger en definisjon av
hva en presentasjon er.
Skolelederforbundet drøfter for og imot de to alternativene. Det som taler til fordel for
denne modellen, er at mange av Skolelederforbundets medlemmer erfarer at muntlig
eksamen de siste årene har vært en god og positiv opplevelse for elevene.
Forberedelsesdelen har i stor grad stimulert til betydelig arbeidsinnsats, ifølge manges
observasjon. Likeledes har det vært et stort problem at vurdering av forberedte
presentasjoner avstedkom forskjellig praksis rundt om. Noen kandidater har hatt tilgang på
ressurser på hjemmebane som har hjulpet dem med å lage imponerende presentasjoner.
34

Samtidig har den samme kandidaten vært lite tilgjengelig for, eller i stand til, å besvare
utdypende spørsmål. Dette undergraver presentasjonens verdi som evalueringsgrunnlag.
Skolelederforbundet skriver at de kan leve med begge modellene, så lenge det blir sikret at
man kommer bort fra en forberedt presentasjon som kan gi et uklart bilde av elevens
egentlige kunnskaper og ferdigheter, og slik gjøre det unødvendig vanskelig for sensor å
lande på en riktig evaluering.
35
7.5 Direktoratets vurdering og tilrådning
På bakgrunn av høringen slutter direktoratet seg til at det forskriftsfestes at det ikke skal
være anledning til å bruke eksamenstiden til å holde en forhåndsforberedt presentasjon ved
hjelp av verktøy som PowerPoint, Prezi e.l. Vi understreker imidlertid at elevene bør få ha
med egne notater, se nærmere redegjørelse under punkt 8.
8. Spørsmål 7: Bør det fastsettes at eksamen skal gjennomføres
uten hjelpemidler, heller ikke elevens egne notater?
På grunnlag av brev fra departementet 12.11.2012 foreslo vi at det skulle forskriftsfestes at
eksamenstiden skulle gjennomføres uten hjelpemidler, også elevens egne notater. Vi ba om
høringsinstansens syn på dette.
Det er her et stort flertall av høringsinstansene som ikke støtter forslaget.
Høringsinstansene som støtter forslaget begrunner i liten grad sitt syn. Dette sammen med
at det er svært mange som ikke er enig i forslaget gjør at det er langt mer argumentasjon
mot forslaget.
8.1 Høringsinstanser som støtter forslaget
En mindre del av høringsinstansene støtter forslaget om at eksamen skal gjennomføres uten
hjelpemidler. De som støtter forslaget er NAFO, Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i
Finnmark, Telemark fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Fredrikstad
kommune, Harstad kommune, Forum for oppvekst i Sunnhordland, Nittedal kommune, Ski
kommune, Fug, Yrkesorganisasjonenes sentralforbund, ca. 50 videregående skoler, ca. 30
grunnskoler og om lag halvparten av enkeltpersonene.
Det er, som nevnt, få begrunnelser for dette synet. Fylkesmannen i Oppland mener det bør
fastsettes at hjelpemidler og egne notater kun er tillatt under forberedelsen og ikke under
selve eksaminasjonen. Tryggheim vidaregåande skule mener eksamen bør gjennomføres
uten hjelpemidler. Siden det er kort eksamenstid vil det være lite tid til å bruke
hjelpemidler, og det kan stå i veien for at eleven får vist sin kompetanse i faget.
Nittedal kommune støtter forslaget og begrunner det med at det sikrer at elevene har et
mest mulig likt utgangspunkt ved eksamen. Otto Treider Private Gymnas støtter også at
eksamen gjennomføres uten hjelpemidler og uten egne notater. De mener at jo enklere
form og struktur, jo større mulighet er det for å kunne gjennomføre en eksamen hvor
elevene behandles likt. Gjennom skoleåret arbeider elevene med kilder, PC, Internett, etc.
og får derfor vist hva de kan bruke hjelpemidler til, og hvordan de kan nyttiggjøre seg
informasjon, samt innhente informasjon. De mener at eksamen bør fremstå som en annen
vurderingsform. Ski kommune mener at eksamen skal gjennomføres uten medbrakte
hjelpemidler, men at tavle/flippover kan benyttes av elevene.
Noen av høringsinstansene som støtter at det forskriftsfestes at elevene ikke skal kunne ha
med hjelpemidler, mener likevel at dersom eksamen med 30 minutters forberedelsestid
fastsettes, så bør eleven kunne ha med notater produsert i forberedelsestiden. Dette gjelder
for eksempel for Fagerlia videregående skole som mener at tenketid på 30 minutter etter at
oppgaven er trukket, bør innføres i modell A. Eksaminasjon / samtale følger rett etterpå.
Tenketiden gir eleven / kandidaten mulighet til å strukturere oppgaven og forberede seg til
eksaminasjonen / fagsamtalen før en går inn i eksamenslokalet.

8.2 Høringsinstanser som ikke støtte forslaget
Et stort flertall av høringsinstansene støtter ikke forslaget om at eksamen skal
gjennomføres uten hjelpemidler. De som ikke støtter forslaget er Universitetet i Oslo,
Senter for IKT i utdanningen, Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, Nasjonalt
senter for matematikk i opplæringen, Tromsø kommune, NTNU - Program for
lærerutdanning, Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hordaland, Fylkesmannen i Vest-
Agder, Fylkesmannen i Aust-Agder, Akershus fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune,
Buskerud fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune,
Vestfold fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Østfold fylkeskommune, Lyngen
kommune, Skien kommune, Hardanger og Voss Kompetanseregion, Tjeldsund kommune,
Grong kommune, Randaberg kommune, Nettverk for skoleeiernivå i Nord, Rogaland, Gjøvik
kommune, Nordre Land kommune, Hurum kommune, Region som omhandler kommunene:
Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker og Kongsberg, Horten kommune, Trondheim
kommune, Jærnettverket, Lindås kommune, 8 kommuner i Nord-Trøndelag, Oppegård
kommune, Kristiansund kommune, Rissa kommune, Roan kommune, Stavanger kommune,
Nedre Eiker kommune, Lørenskog kommune, Nesodden kommune, Skuleregion HAFS, Hof
kommune, Snåsa kommune, Vestre Toten kommune, Østre Toten kommune, Porsgrunn
kommune, Lierne kommune, Sørum kommune, Vefsn kommune, Bærum kommune,
Lillehammer kommune, Øyer kommune, Bergen kommune, Askim kommune, Kristiansand
kommune, Landslaget for norskundervisning (LNU), Dysleksi Ungdom, Dysleksi Norge,
Elevorganisasjonen, faglig råd for restaurant- og matfag, FFO, Utdanningsforbundet,
Norsknytt - tidsskrift for norsklærere på ungdomstrinnet, Landslaget for matematikk i
skolen (LAMIS), Fellesforbundet, ca. 115 videregående skoler, ca. 95 grunnskoler og om lag
halvparten av enkeltpersonene.
En del av disse er svært skeptiske til forslaget. Begrunnelsene for dette synet er ulike. Noen
mener det er et tilbakeskritt. Andre mener at hjelpemidler, og da særlig elevens egne
notater, er viktige for elevens trygghet, eller at bruk av hjelpemidler er sentralt i
læreplanene og kan være med på å vise kompetanse. Atter andre er opptatt av at eksamen
uten hjelpemidler er en kunstig situasjon, at det ikke samsvarer med yrkes- og
samfunnslivet, eller at de ikke forstår hvorfor det skal være forbudt her når alle
hjelpemidler er tillatt ved skriftlig eksamen. Det er særlig elevens egne notater som
høringsinstansene mener burde være tillatt, men noen problematiserer også om andre
hjelpemidler bør tillates. Nedenfor utdypes disse begrunnelsene.
Utdanningsforbundet støtter ikke at elevene ikke skal ha anledning til å ta med noen form
for notater til eksamen. De viser til at det i dag ikke er en vanlig arbeidsform i arbeidslivet å
pålegge noen å «gå på talerstolen» uten stikkord å støtte seg til, og understreker at elever i
ungdomsskolen har sin første erfaring med muntlig eksamen på 10. trinn. Det er derfor
viktig å legge til rette for at erfaringen blir så positiv som mulig. Gjennom fagsamtalen skal
det være fullt mulig å avdekke hva som er elevens «egen» kompetanse, selv om de kan ha
med seg notater. Nye sentralt gitte retningslinjer bør etter Utdanningsforbundets mening
angi hvilke (begrensede) hjelpemidler som kan tillates. Ved at forberedelsesdelen
gjennomføres på skolen, kan alle elever få veiledning. Dette vil kunne redusere forskjeller
som følge av om man har mulighet til å få hjelp hjemme eller ikke.
Odda ungdomsskole er opptatt av at vi ikke må bevege oss mot en «pugge-huske-gulpe
opp-eksamen». De skriver at selvsagt er eksaminatorer og lærere i stand til å vurdere om
det er eleven selv som har internalisert kompetansen, eller om det bare leses opp fra et
notatark eller en presentasjon. De spør også om hvor mange foredrag i direktoratet eller
Kunnskapsdepartementet som holdes uten noen form for støtte. Kvitsund Gymnas mener
bruk av hjelpemiddel er helt naturlig og noe erfaringsnært for elevene. Også Kvitsund lurer
på om ansatte i departementet og direktoratet er ute på oppdrag uten hverken notater eller
presentasjoner. De mener også at forarbeidet til høringen er for dårlig og lite bred. Ensidige
hensyn til reaksjoner etter eksamen i 2012 har fått dominere uten at det er gjort en
prinsipiell diskusjon om kompetansebegrepet, sammenhengen mellom underveis- og
sluttvurdering og hva eksamen egentlig skal være.
36

Stranda ungdomsskule mener en ikke skal forskriftsfeste en eksamen uten hjelpemidler.
Dette vil stimulere til reproduksjon av faktakunnskaper. De peker også på at det å bruke
hjelpemidler kan være viktig med hensyn til å vise faglig kompetanse. Også Stranda peker
på at det i livet for øvrig er vanlig å bruke hjelpemidler.
NTNU - Program for lærerutdanning mener at dersom muligheten til å bruke hjelpemidler
eller egne notater fjernes, så bør også læreren stille uten hjelpemidler. De peker på at en
muntlig dialog skal være likeverdig. Dersom dette handler om en muntlig utspørring, er
situasjonen en annen.
Tilbakeskritt
Det er noen høringsinstanser som tar til orde for at det vil være et tilbakeskritt om det
fastsettes at muntlig eksamen skal gjennomføres uten hjelpemidler. Dette gjelder for
Hardanger og Voss kompetanseregion, Os ungdomsskule og Osterøy ungdomsskule. De
mener dette er et endringsforslag som vil trekke skolen tiår tilbake i tid. Muntlig eksamen
uten hjelpemiddel er en løsning de ikke kan finne noen rimelig begrunnelse for. Etter deres
mening er sensorene fullt ut i stand til å avdekke elevens kompetanse. De skriver også at
dersom elever skal møte til eksamen uten noen form for trygghetsskapende støttemateriell,
er vi på god vei tilbake til en eksamensform som Hardanger og Voss kompetanseregion
trodde var forlatt for lenge siden, og som vil preges av test i pugg og husk. De understreker
også at digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet som bør prøves til muntlig
eksamen. De mener at dersom elevene skal lære noe av selve eksamenssituasjonen, må
det legges til rette for maksimal mestring også her – og la elevene både forberede seg og
bruke hjelpemidler. De skriver videre at de mener sensorene er i stand til å avsløre om
kompetansen er reell, eller om den er resultat av for utstrakt bruk av ”konsulenter” i
forberedelsestiden.
Vormsund ungdomsskole viser til at samfunnet i dag er "konstruert" slik at det er naturlig å
innhente informasjon ved å benytte hjelpemidler. Å gå tilbake til en eksamensform der
elevene ikke kan benytte et eneste hjelpemiddel, oppleves som å ta "to skritt tilbake".
Sogndal vidaregåande skule er av den oppfatning at elevene bør få ha med seg hjelpemidler
og notater. Hvis ikke er det ikke kunnskap som blir testet, men elevenes evne til å pugge
mye på kort tid. Eksamen uten hjelpemiddel mener de derfor er et steg langt tilbake i tid.
Lena ungdomsskole mener eksamen uten hjelpemiddel er en unaturlig måte å skulle vise
måloppnåelse på. Slik de ser det, passer ikke dette sammen med vurderingsforskriften og
hvordan samfunnet fungerer ellers. Dette mener de er et stort tilbakeskritt, og de er redde
for at vi kommer til å måle hvem som husker best, og ikke hvem som har forstått best.
Norskseksjonen ved Tinntjønn skole mener forslaget er avleggs og skriver at det vil skape
unødig eksamensnerver og angst hos elevene. De synes ikke ungdomsskoleelever i 2013
skal ha en eksamensform som ble avskaffet for flere tiår tilbake.
Trygghet
Flere høringsinstanser støtter ikke forslaget og viser til at de mener hjelpemidler, og da
særlig egne notater, er viktig for elevens trygghet i eksamenssituasjonene. Det er særlig
skolene som er opptatt av dette. Ruseløkka skole mener det kan trygge elevene at de får
lov til å gjennomføre en innledning i kjent stoff hvor de kan ha med seg et elevprodukt eller
noe de vil snakke om. Dette skal ikke vurderes, men kan være et utgangspunkt for
innledende samtale. Kristiansand kommune viser til at elevene blir opplært i studieteknikk
og bruk av tankekart og lignende, og denne arbeidsformen bør gjenspeiles i
eksamensformen. Det er en trygghet for de svake elevene å ha et notat å støtte seg på, og
de mener dette veier tyngre enn argumentet med at de flinke elevene kan få hjelp hjemme.
Sogndal vidaregåande skule mener forslaget strider mot all undervisningspraksis og den
erfaringen de møter i arbeidslivet. De peker på at notater kan fungere som en ekstra
trygghet for nervøse elever, og med kort forberedelse på eksamensdagen er det avgrenset
hvor mye de kan ha med uansett. Arbeidet blir deres eget. Kristiansand katedralskole Gimle
- norskavdelingen viser til at mange elever sliter med stor eksamensangst og mye nerver,
og det vil være en trygghet for disse å ha noen notater å støtte seg på. Oppdal
ungdomsskole mener at elevene må kunne ha med egne notater fordi elevene på 10. trinn
37

skal ha muntlig eksamen for første gang, og begrunner dette med at mange elever opplever
eksamen som veldig stressende, og de har problemer med å sortere det de har i hodet.
Støtte fra egne notater kan derfor hjelpe mange usikre elever til å vise det de kan.
FFO understreker at elever bør kunne bruke hjelpemidler. For elever som har særlige
behov, er usikre eller blir lett nervøse er dette en god støtte som vil bidra til en bedre
gjennomføring av muntlig eksamen. Det er den spesielle prøvesituasjonen som gjør det
vanskelig, ikke at de ikke har nok faglig kunnskap. Elever som er mer praktiske enn
teoretisk sterke er ofte vant til å angripe stoffet på en annen måte. De jobber mer praktisk
med stoffet, bruker tankekart og illustrasjoner. Dette bør de også kunne bygge på når de
forklarer seg. Det å få vise sine teoretiske kunnskaper visuelt er med på å skape trygghet
for eleven og de husker hva og hvordan de har tenkt.
Asker videregående skole er uenig i høringsforslaget på dette punktet, og mener elevene
må ha mulighet til å ha med egne notater fra forberedelsesdelen. De skriver at muntlig
eksamen ofte er preget av stor nervøsitet, og notater kan i denne sammenheng bidra til å
sikre at elevene får vist sin kompetanse. Flere læreplanmål fordrer dessuten aktiv
innhenting av informasjon fra ulike kilder og evne til sammenlikning av disse. Det ville etter
deres syn være urimelig å kreve at elevene skulle kunne gjøre dette uten notater å støtte
seg til. For øvrig understrekes det flere ganger i høringsbrevet at det er ønskelig med størst
mulig likhet mellom skriftlig og muntlig eksamen. Ved skriftlig eksamen er som kjent alle
hjelpemidler tillatt.
Sandvika videregående skole er redde for at dette vil være til stor byrde for nervøse/usikre
elever som ofte opplever at det å få lov til å ha med notater/hjelpemidler inn er
beroligende, og hjelper dem til å prestere bedre. De ser også at direktoratet sender ut
svært forskjellige signaler, når de på den ene siden sender ut til høring å fjerne hjelpemidler
fra muntlig eksamen, og på den andre siden utvider forsøket med alle hjelpemidler til
eksamen, inklusive internett.
Åheim skule og Vanylven kommune reagerer på at hjelpemidler og notat ikke skal være
tillatt, og spør hvordan elevene skal ha mulighet til å legge frem et tema uten å få bruke
stikkord. De understreker at forslaget vil være et tilbakeskritt for de svakt presterende
elevene, som de mener har opplevd mestring med dagens ordning
Forholdet til læreplanene for fag og kompetanse
Flere høringsinstanser er opptatt av at bruk av hjelpemidler kan være viktig for at elevene
får vist sin kompetanse, og at dette er i samsvar med læreplanene for fag.
Fylkesmannen i Hedmark mener det ikke bør fastsettes at eksamen skal gjennomføres uten
hjelpemidler. Å gjøre notater er en naturlig del av en forberedelse, og Fylkesmannen støtter
de synspunktene som kommer frem under pkt. 4.3.2 i høringsskrivet, første avsnitt s. 6,
hvor elevenes mulighet til å anvende sin kompetanse blir presisert, og hvor elevenes
mulighet til å tilegne seg og anvende ny kompetanse blir fremhevet, fremfor et system hvor
elevene skal presentere kunnskap utenat. En muntlig eksamen uten hjelpemidler, elevenes
egne notater inklusive, vil ut fra Fylkesmannens syn stå i motsetning til kompetansemål og
grunnleggende ferdigheter. Dette bør gjelde både for grunnskole og videregående skole.
Firda vidaregåande skule støtter ikke forslaget og viser også til læreplanene i
Kunnskapsløftet. De peker på at notater er naturlige hjelpemidler i alle sammenhenger der
folk skal presentere noe. De skriver videre at det er en fare for at muntlig eksamen etter de
foreslåtte endringene vil fremme ren reproduksjon, og peker også på at eksamensformen
påvirker undervisningen. Nadderud videregående skole viser til at det understrekes i
høringsbrevet at muntlig eksamen med forberedelsesdel lettere vil gi elevene mulighet til å
vise kompetanse slik den er formulert i læreplanen. Dette er en tankegang skolen støtter.
Men for at elevene skal få vist bred kompetanse og være i stand til å takle komplekse
utfordringer i eksamenssituasjonen, mener de det vil være mest hensiktsmessig at elevene
kan få ha med seg notater inn til eksamen. For å svare på mange av læreplanmålene vil
elevene være avhengige av både å hente inn informasjon fra et variert utvalg av kilder, og
38

anvende disse naturlig i svar på spørsmålene som blir formulert under eksaminasjonen.
Bruk av kilder på denne måten er i tråd med prinsippene som gjelder for skriftlig eksamen
med forberedelsesdel.
Elevorganisasjonen mener eksamen må kunne gjennomføres med de hjelpemidlene elevene
ønsker å ta i bruk, herunder egne notater. Det vil være svært uheldig om eksamen ender
opp med å bygge på en enda smalere forståelse av kompetansebegrepet enn den gjør i dag.
Det bør ikke fastsettes at eksamen skal gjennomføres uten hjelpemidler
St. Olav videregående skole - Idrettsseksjonen synes en praksis med at elevene får tid til å
reflektere over oppgaven og skrive notater blir en viktig del av elevens evne til god
refleksjon. Det vil i sin tur gi eksaminator og sensor i mye større grad en mulighet for å få
innblikk i elevens kunnskaper om temaene de skal snakke med eleven om i samtalen etter
forberedelsesdelen. Nordberg skole mener også det vil være feil å frata elevene retten til å
bruke egne notater. Hvis elevene skal analysere og reflektere over tema, så bør ikke det
faktamessige hindre dem i dette. Å ha med egne relevante notater som understøtter
refleksjon og analyse, vil være til god hjelp i vurderingen av om elevene har nådd de
høyeste karakterene. De presiserer at de ikke ønsker elever som bare reproduserer
kunnskap, men som benytter seg av kunnskap de har funnet frem til, og anvender den.
Digital kompetanse
Noen høringsinstanser er særlig opptatt av muligheten for eleven til å vise sin digitale
kompetanse. Senter for IKT i utdanningen er bekymret for at forslaget bryter med den
utdanningspolitiske satsingen på IKT. Det bør ikke fastsettes at eksamen skal gjennomføres
uten hjelpemidler. I en vurderingssituasjon er det viktig å kunne vise sin kompetanse i
faget. Kunnskapsløftet innførte de fem grunnleggende ferdighetene. Ved å begrense bruken
av hjelpemidler og forberedelsestid vil også bredden av elevens kompetanse som høres, bli
begrenset. Dette vil spesielt gå ut over vurderingen av de digitale ferdighetene i faget. Det
er svært uheldig at en viktig del av elevens kompetanse i faget ikke vil kunne være en del
av lokalt gitt muntlig eksamen.
Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen viser til at hjelpemiddelkompetanse er en del
av den matematiske kompetansen, og det er viktig at eksamenssituasjonen gir elevene
mulighet til å vise mest mulig helhetlig kompetanse. Etter deres syn er det særlig viktig at
elevene har tilgang til digitale hjelpemidler under eksamen. Digital kompetanse er en del av
matematikkfaget, og verktøy som regneark og dynamisk programvare egner seg godt som
hjelpemidler til muntlig eksamen. For mange elever oppleves det like naturlig å uttrykke seg
digitalt som å uttrykke seg muntlig og skriftlig. Digitale verktøy vil kunne bidra til å
stimulere og øke kvaliteten på den matematikkfaglige samtalen mellom eleven og
eksaminator/sensor.
Sandfallet ungdomsskole viser til at det i opplæringen blir lagt vekt på muntlig evne til å
anskueliggjøre emner og temaer i fag ved å bruke hjelpemidler. I alle fag er bruken av IKT
en grunnleggende ferdighet. Elevene skal vise sin kompetanse og få erfaring med en
eksamensform de vil møte seinere i sitt utdanningsløp. Det bør heller presiseres i forskriften
at det er innholdet i presentasjonen som skal vurderes, ikke selv presentasjonen. Greåker
videregående viser til at digitale ferdigheter er en del av grunnkompetansen i alle
læreplaner. Bjerkvik skole mener at dersom det menes at eleven ikke skal få benytte
digitale hjelpemidler, så tar man bort en av de grunnleggende ferdighetene som elevene
skal prøves i. De peker på at man bør tenke nøye gjennom hvilke hjelpemidler som tas bort.
Lav kompetanse
Andre høringsinstanser peker på at sensorene klarer å skille mellom hva som er elevens
kompetanse, og hva som sitering av notater og liknende. Fylkesmannen i Aust-Agder mener
eleven bør kunne ha med seg hjelpemidler og notater. Oppgavene må tilpasses
eksamenssituasjonen, og sensor må kunne skille mellom elevenes kompetanse og elevens
bruk av notater og hjelpemidler. Flora vidaregåande skule ønsker også å tillate notater, men
understreker at det er viktig at eleven får vite at de må brukes hensiktsmessig. Hvis eleven
39

er for avhengig av notatene, viser dette manglende faglig forståelse/mangel på kunnskap,
og vil derfor trekke ned i vurderingen. Hordaland fylkeskommune viser til at notater gir et
godt utgangspunkt for muntlig eksaminering, og viser til at elever som ikke klarer å frigjøre
seg fra dette i dag blir vurdert til en lavere måloppnåelse.
Universitetet i Oslo støtter ikke forslaget fordi de mener det vil utelukke fornuftig bruk av
tekster i selve eksamenssituasjonen. De peker på at dessuten vil vurderingskriterier
fremheve selvstendig bruk av hjelpemidler, slik at for eksempel opplesning vil gi lav
måloppnåelse.
Sula ungdomsskule er av den oppfatningen at det vil være et overgrep mot elevene å frata
dem muligheten til å ha presentasjon, notater og støtteark når de skal legge frem sin
oppgave til eksamen. Det er ikke en realistisk situasjon som elevene vil møte senere, ikke å
kunne ha med notater når noe legges frem. De peker på at det er spesielt viktig at sensor
og faglærer er bevisste på innholdet og bredden i det elevene legger frem. Lindås kommune
synes elevene skal få ha med egne stikkord og notater, og begrunner med at dette er i
samsvar med undervisning og praksis i andre sammenhenger når elever eller andre skal gi
faglige utgreiinger. De peker på at flere av forslagene er lite elevvennlige og ikke har
elevperspektivet i seg. De skriver også at det virker som om en har svært liten tillit til
sensorenes kompetanse når det gjelder å vurdere kompetanse til muntlig eksamen. Klubben
i Utdanningsforbundet ved Sjøvegan videregående skole peker på at her vil en dyktig sensor
og faglærer se om eleven sitter og leser gjennom notater, eller om han/hun leser stikkord
og resten kommer "av seg selv". Akademiet videregående skole, Drammen, mener at
dersom bruk av hjelpemidler fjernes, så fjerner dette enhver fleksibilitet under eksamen -
inkludert den muligheten eleven har til å illustrere et poeng gjennom tegning på tavle. Det
vil uansett være enkelt for sensor å avgjøre om eleven har kompetanse utover notatenes
innhold. Dersom dette skal begrenses, bør det reguleres fremfor å forbys. Ringstabekk skole
er også uenig og peker på at dette forslaget baserer seg på en oppfatning av at eleven på
eksamen skal dokumentere hvor mye faktuell og innlært informasjon han/hun har lært,
altså hvor godt korttidshukommelsen fungerer. De skriver videre at man må forvente at
lærere er så faglig dyktige at de gjennom en samtale med eleven evner å vurdere hvor godt
eleven har utviklet sine kompetanser i faget - uavhengig av om eleven bruker hjelpemidler.
Kunstig situasjon
Det er videre høringsinstanser som peker på at eksamen uten hjelpemidler er en kunstig
situasjon. Dette gjelder for Porsgrunn kommune og Sandvika videregående skole. Sandvika
videregående skole mener at ved å fastsette at det ikke skal brukes hjelpemidler til
eksamen, oppnår man ikke noe annet enn å skape en meget kunstig situasjon, hvor elevene
blir sperret inne for "å vise hva de kan" uten hjelpemidler. De ser ikke at dette er en
situasjon som kan fremme noe annet enn gjengivelse av faktakunnskap. Dette bidrar ikke
til at elever får vist refleksjon og evne til å drøfte.
Skedsmo videregående skole mener det er unaturlig å forberede et emne en hel dag, og
ikke ha noe å vise til, ikke engang en huskeliste. Det har man i enhver sammenheng hvor
man skal holde en tale, videreformidle informasjon, etc. Men de mener også at det bør
presiseres at notatene, huskelista e.l. skal ha stikkordsform – og ikke være fullstendige
tekster eller avsnitt. Kommer de med et ferdigprintet manus, må dette legges vekk. Om
disse stikkordene er på et ark, stikkordskort, eller PowerPoint på en laptop mener de er
mindre vesentlig. Haraldsvang skole peker også på at det i alle sammenhenger er det
naturlig å ha noe forberedt materiale å støtte seg til. De ønsker ikke en retur til gamle
dagers muntlige eksamensformer.
Tverrelvdalen skole spør også hvor ellers i ulike sammenhenger skal du fremføre noe og
ikke har noe med deg, for å støtte deg på? Ellers i opplæringen blir det lagt vekt på muntlig
evne til å anskueliggjøre emner og temaer i faget med hjelp av hjelpemidler. I alle fag er
IKT en grunnleggende ferdighet som eleven skal vise kompetanse innenfor. Det å kunne
lage seg gode og hensiktsmessige hjelpemidler til bruk i presentasjoner er en viktig del av
opplæringen som eleven også bør bli vurdert i. For mange elever er det en trygghet å kunne
40

vite at du har noe å støtte deg på i situasjoner hvor du skal presentere noe for andre. Igjen
er de ute etter at eleven får vist sin kompetanse og, ikke minst, får en god erfaring med en
muntlig eksamenssituasjon som de vil møte seinere i sitt utdanningsløp.
Høringsinstansene er også opptatt av at det i yrkeslivet er vanlig med bruk av hjelpemidler
og at dette også bør gjenspeiles til muntlig eksamen. Dette gjelder for Horten kommune,
Sørum kommune, Jåttå videregående skole som mener eksamen bør legges opp i forhold til
hva elevene senere vil møte i yrkes- og samfunnsliv. Horten kommune viser til at svært få
holder innlegg/foredrag uten hjelpemidler. Hjelpemidler bør være utgangspunkt for samtale
/eksaminasjon. IKT er en av de grunnleggende ferdighetene elevene skal tilegne seg og bør
kunne integreres i muntlig eksamen som et hjelpemiddel. Iveland skole viser til at ingen
ville gått opp på en talerstol for å presentere sitt beste uten å ha en plan/notater. Notater
er en forutsetning for å kunne holde tråden i hva du vet, og vil si. En slik eksamensform
gjenspeiler ikke virkeligheten, og de mener den vil favorisere de som er sterkest faglig, har
ressurssterke foreldre til å hjelpe seg, eller evner å memorere best! De understreker at
dette ikke gjenspeiler det de underviser i studieteknikk: lære seg til å strukturere kunnskap
ut fra eksempelvis stikkord/oppbygging av argumentasjon, og så videre. Landslaget for
matematikk i skolen (LAMIS) viser til at arbeidsmåter i senere arbeidsliv og studier tillater
notater og hjelpemidler. Notatene kan begrenses til for eksempel en maskinskrevet side.
Men eksaminator må kunne stille spørsmål fra notatarket. PC bør være med for å vise
digital kompetanse.
Godalen videregående skole viser også til at i arbeidslivet benytter en alltid hjelpemidler for
å fremme budskap. Kan en for eksempel tenke seg fremføring av et forsøk i naturfag uten
nødvendig utstyr? Volda ungdomsskule og Folkestad skule vil på det sterkeste råde til at
eleven kan ta med enkle notater/stikkord til eksamen for å skape en tryggest mulig
eksamenssituasjon for eleven. Dessuten er dette den vanlige arbeidsmåten i alle
sammenhenger når et tema skal presenteres, ikke minst i arbeidslivet. Volda og Folkestad
skule understreker at det er dette punktet de er aller mest opptatt av i denne høringen.
Bergen kommune mener det ikke er noe poeng at eleven skal vise kompetanse uten
hjelpemidler. En slik situasjon er «verdensfjern» og ligner ikke på vanlige situasjoner ellers i
skole- og arbeidsliv. Kompetansemål i fag krever en bredere dokumentasjon enn det som
kan komme frem gjennom spørsmål om memorert kunnskap. En eksamensform uten
hjelpemidler vil representere en helt annen arbeidsform enn det som tilstrebes i det vanlige
skolearbeidet. Eksamen har høy status i alle aktørenes øyne, og denne betydningen bør
eksamen fortsatt ha. I et slikt perspektiv blir det viktig at eksamen gir signaler i tråd med
den generelle utviklingen en ønsker i skolen.
Storetveit skole peker også på at det at man ikke kan bruke egne notater ikke er i tråd med
situasjoner elevene møter i livet utenfor skolen. Eksamen må være tilpasset kompetanse
som etterspørres i vår tid. Elevene skal prøves, ikke høres til eksamen. En eksamensform
uten bruk av hjelpemidler understøtter ikke det kompetansesyn som skolen bygger på.
Dersom eksamen skal prøve elevenes evne til å møte komplekse utfordringer, må de møte
oppgaver og krav til eksamen i tråd med dette. Å gjeninnføre tidligere tiders muntlige
eksamen vil i større grad prøve elevenes evne til å reprodusere kunnskapsstoff.
Sammenligning med skriftlig eksamen
Landslaget for norskundervisning (LNU), Trondheim kommune, Jåttå Videregående Skole,
Askim videregående skole og Valnesfjord skole er uenig i forslaget om at eksamen skal
gjennomføres uten hjelpemidler. De mener det er naturlig at samme føringer gjelder for
skriftlig eksamen og lokalt gitt muntlig eksamen. Trondheim kommune peker også på at
dette skaper et unaturlig skille mellom skriftlig og muntlig eksamen. Ved skriftlig eksamen
er ofte alle kilder tillatt (minus kommunikasjon), og de viser også til at det er satt i gang
forsøk med Internett som hjelpemiddel ved flere skoler. De spør i den sammenheng hvorfor
muntlig eksamen skal gjennomføres uten hjelpemidler, og undrer seg over om det er
symptomatisk for norsk skole å gå fra den ene ytterligheten til den andre.
41

Egne notater
Mange av høringsinstansene som ikke støtter forslaget om å forskriftsfeste at elevene ikke
skal kunne bruke hjelpemidler, ønsker at elevene skal kunne ha med egne notater. Det er
særlig skolene som understreker viktigheten av at elevene skal kunne ha med notater. For
øvrig er det mange av disse høringsinstansene som ikke mener det er behov for andre
hjelpemidler.
Eksempler på dette synet fremgår her. Jærnettverket ønsker at elevene må få anledning til
å bruke eget notatark, men dette skal ikke nyttes på en slik måte at det svekker grunnlaget
for å kunne vurdere elevens egen kompetanse i faget. Tromsø kommune er enig i at det
ikke skal være anledning til å bruke hjelpemidler, men mener det bør godtas at elevene får
bruke sine egne notater. Notatenes omfang, form og innhold kan presiseres gjennom
forskriftene. Aust-Agder fylkeskommune mener det bør åpnes for at elevene kan ta med
egne notater (et A4 ark) uavhengig av fag. Dette vil gi elevene ekstra trygghet under
eksamen. Men det er viktig å påpeke at notatene kun skal være til støtte for elevene under
eksamen, og at det ikke er anledning til å lese opp fra notatene. Rosenvilde videregående
skole viser til at for at elevene skal få vist bred kompetanse og være i stand til å takle
komplekse utfordringer i eksamenssituasjonen, mener de det vil være mest hensiktsmessig
at elevene kan få ha med seg notater inn til eksamen. For å svare på mange av
læreplanmålene vil elevene være avhengige av både å hente inn informasjon fra et variert
utvalg av kilder og å anvende disse naturlig i svar på spørsmålene som blir formulert under
eksaminasjonen. Bruk av kilder på denne måten er i tråd med prinsippene som gjelder for
skriftlig eksamen med forberedelsesdel. Som det blir understreket i høringsbrevet, er det et
poeng at retningslinjene for de to eksamensformene er enhetlige.
Noen presiserer at det er elevens notater som er utarbeidet i forberedelsestiden som bør
kunne tas med. Hof kommune viser til at i deres modell er det naturlig at eleven fortsatt
kan bruke tjenlige hjelpemidler i presentasjonen, f.eks. PC. De ønsker også at eleven skal
kunne ta med seg notater fra den siste halve timen med forberedelser til resten av prøven,
slik det er i dag for eksamen uten 48 timers forberedelse. Andre hjelpemidler er ikke
tjenlige. Tilsvarende presiseres også av noen videregående skoler og grunnskoler.
Nettverk for skoleeiernivå i Nord-Rogaland mener på den andre siden at notater under selve
eksamineringsdelen kan virke bindende, og faren for at utspørringen blir preget av
avlesning er stor. De mener at mens en forberedt presentasjon med mulighet til notater og
andre hjelpemidler kan gi elevene et løft, så vil notater under selve eksamineringen kunne
gi motsatt effekt.
Andre hjelpemidler
Noen høringsinstanser ønsker også at andre hjelpemidler skal tillates. Dette begrunnes i
stor grad med faglige hensyn. Sotra vidaregåande skule avd. Sund stiller seg tvilende til at
en ikke skal tillate hjelpemidler i det hele tatt, og skriver videre at notatark, lærebok,
kalkulator og pc bør kunne tas frem dersom det er behov for det. Dette mener de gjelder
spesielt i matematikk der digital kompetanse skal vises (f.eks. bruk av GeoGebra).
Kruseløkka ungdomsskole mener en bør få ha med egne notater. Det kan også være aktuelt
å bruke bilder og tabeller som utgangspunkt for samtalen. Hol ungdomsskole støtter ikke
forslaget. Hjelpemidler som bilder, gjenstander, grafer, tabeller og ikke minst labutstyr i
naturfag må kunne brukes. Det er også flere andre høringsinstanser som peker på at eleven
bør kunne ha med bilder og liknende.
Lytteprøver
Dahlske videregående skole skriver at det ikke er presisert i høringsutkastet om en kan
anvende lytteprøver som en del av muntlig eksamen i fremmedspråk og engelsk, men i så
fall ønsker de at det skal være anledning til å ta med seg et notatark fra lytteprøven inn til
eksaminasjonen. Ut over dette synes de at det er greit at kandidaten ikke har med
hjelpemidler inn i eksaminasjonslokalet. Stavanger katedralskole - avdeling for språk og
samfunnsfag understreker at for språkfagene må muligheten for fortsatt å kunne bruke
lytteprøve være til stede.
42

8.3 Direktoratets vurdering og tilrådning
Direktoratet ser at et stort flertall av høringsinstansene mener muntlig eksamen må kunne
gjennomføres med hjelpemidler. Det er særlig elevens egne notater som høringsinstansene
mener bør være tillatt.
Direktoratet slutter seg til dette, og foreslår at elevene kan ha med egne notater som støtte
under muntlig eksamen. Vi mener det ikke er rimelig å prøve elevens kompetanse i et fag
utelukkende ut fra det de klarer å huske i situasjonen. Mange høringsinstanser peker også
på at bruk av hjelpemidler ikke gjør det vanskeligere å vurdere elevens kompetanse. Videre
er bruk av hjelpemidler omtalt i en rekke læreplaner, og de er derfor relevante til eksamen.
Mange av høringsinstansene understreker at det ellers i samfunns- og arbeidsliv er vanlig å
benytte hjelpemidler. Vi slutter oss til dette, og mener derfor det er rimelig at også elever til
eksamen kan bruke noen hjelpemidler. Vi tilrår endringer i bestemmelsene om
hjelpemiddelbruk.
Endringsforslag § 3-32 tredje ledd i forskrift til opplæringsloven:
Ved lokalt gitt munnleg eksamen er notata til eleven eller privatisten frå
førebuingsdelen einaste tillatne hjelpemiddel.
Endringsforslag § 4-24 i forskrift til opplæringsloven:
Ved lokalt gitt munnleg eksamen er notata til deltakaren eller privatisten frå
førebuingsdelen einaste tillatne hjelpemiddel.
Endringsforslag § 3-29 tredje ledd i forskrift til privatskoleloven:
Ved lokalt gitt munnleg eksamen er notata til eleven frå førebuingsdelen
einaste tillatne hjelpemiddel.
43
9. Spørsmål 8: Bør det forskriftsfestes en plikt til å utarbeide lokale
retningslinjer for muntlig eksamen?
Det siste spørsmålet vi stilte, var om det bør forskriftsfestes en plikt til å utarbeide lokale
retningslinjer for muntlig eksamen. På dette spørsmålet ser vi forskjell i svaret som gis etter
type høringsinstans. Fylkesmennene, fylkeskommunene og kommunene er mest positive til
forslaget. Lokale organisasjoner deler seg jevnt. Flertallet av de videregående skolene
ønsker sentrale retningslinjer og støtter ikke at det skal utarbeides lokale retningslinjer. De
som begrunner sitt syn, mener det ikke vil være nødvendig. De sentrale må være klare nok.
Ca. 105 videregående skoler og fagseksjoner ved videregående skoler støtter ikke at det
skal forskriftsfestes en plikt til å utarbeide lokale retningslinjer. 65 videregående skoler og
fagseksjoner støtter forslaget. Blant enkeltpersoner/lærere er det delte meninger, men det
er overvekt mot å fastsette lokale retningslinjer.
Vi viser også til at vi sendte et tilsvarende forslag på høring våren 2012.
9.1 Støtter ikke lokale retningslinjer
Høringsinstansene som ikke støtter forslaget, er Universitetet i Oslo, Buskerud
fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, Lørenskog kommune, Sørum kommune, Norsk
Lektorlag, Faglig råd for design og håndverk, Norsknytt – tidsskrift for norsklærere på
ungdomstrinnet, NTNU Program for lærerutdanning, Senter for IKT i utdanningen, ca. 105
videregående skoler og ca. 60 grunnskoler. De fleste som begrunner sitt syn, mener at de
nasjonale retningslinjene må være så klare at det ikke er behov for dette.
Buskerud fylkeskommune viser til at de fleste fylkeskommuner har retningslinjer for lokalt
gitt eksamen per i dag. De mener imidlertid det kan være fornuftig å forskriftsfeste

nasjonale retningslinjer for lokalt gitt eksamen, selv om det fratar skoleeiere dette ansvaret.
I så fall mener de at direktoratet også må lage retningslinjer for all lokalt gitt eksamen.
Noen er opptatt av at lokale retningslinjer vil kunne føre til forskjeller. Norsk Lektorlag
mener det bør foreligge retningslinjer for muntlig eksamen i alle fag. Disse retningslinjene
bør utarbeides sentralt, og det lokale handlingsrommet bør begrense så mye det er praktisk
mulig. Som nevnt innledningsvis, mener de at lokale vurderinger og tilpasninger er godt
ivaretatt gjennom vurdering til standpunktkarakter. Det er svært uheldig at dagens regler
for lokalt gitt muntlig eksamen har gitt rom for en praksis der elever har kunnet avlevere
utenatlærte, ferdige presentasjoner av et par læreplanmål og oppnå gode karakterer.
Modell B representerer denne eksamensformen, og nye retningslinjer må bli svært tydelige
dersom modell B skal brukes for å oppnå forbedring.
Flatbygdi skule mener at dette må gjøres sentralt. Slik de ser det, er jo dette en av
utfordringene med for store variasjoner lokalt. Direktoratet må være mye klarere på
hvordan det skal gjennomføres, både i form, innhold og pensumkrav.
44
9.2 Støtter lokale retningslinjer
De som støtter at det bør forskriftsfestes en plikt til å fastsette lokale retningslinjer, er
Akershus fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune,
Nordland fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune,
Telemark fylkeskommune, Troms fylkeskommune, Vestfold fylkeskommune, Østfold
fylkeskommune, Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i
Hedmark, Fylkesmannen i Hordaland, Fylkesmannen i Nordland, Fylkesmannen i Oppland,
Fylkesmannen i Vestfold, Tromsø kommune, 8 kommuner i Nord-Trøndelag, Bergen
kommune, Bremanger kommune, Bærum kommune, Forum for oppvekst i Sunnfjord,
Fredrikstad kommune, Gjøvik kommune, Grong kommune, Hardanger og Voss
kompetanseregion, Harstad kommune, Hof kommune, Horten kommune, Hurum kommune,
Jærkommunene, Kristiansand kommune, Kristiansund kommune, Lierne kommune, Lindås
kommune, Lyngen kommune, Masfjorden kommune, Nesodden kommune, Nettverk for
skoleeiernivå i Nord-Rogaland (NordR-Skole), Nittedal kommune, Nordre Land kommune,
Porsgrunn kommune, Randaberg kommune, Rissa kommune, Roan kommune, Ski
kommune, Skien kommune, Snåsa kommune, Stavanger kommune, Faglig råd for service
og samferdsel, Elevorganisasjonen, Fug, Landslaget for matematikk i skolen, Landslaget for
norskundervisning, Utdanningsforbundet, NAFO, Nasjonalt senter for fremmedspråk i
opplæringen, ca. 65 videregående skoler og ca. 90 grunnskoler støtter forslaget.
Mange av grunnskolene som støtter forslaget, viser til at kommunen/regionen har
utarbeidet lokale retningslinjer, og at dette har ført til at eksamen har blitt likere.
Fylkesmannen i Hordaland støtter forslaget, men understreker at dersom det blir fastsatt
detaljerte sentrale retningslinjer, så vil det ikke være det samme behovet for lokale
retningslinjer. Utdanningsforbundet støtter at det forskriftsfestes plikt til å utarbeide lokale
retningslinjer – selv om behovet vil reduseres dersom nye sentralt gitte retningslinjer er på
plass. Dersom hovedargumentet for å endre eksamensbestemmelsene er at det har utviklet
seg for ulik praksis rundt gjennomføringen, tilsier dette at retningslinjene fastsettes sentralt
for å sikre en viss standardisering. Da reduseres behovet for at den enkelte kommune
utarbeider egne retningslinjer. Det kan vurderes å utarbeide sentralt gitte prinsipper og
retningslinjer for de enkelte fag på grunn av fagenes egenart. Et pålegg om forskriftsfesting
av lokal praksis kan imidlertid gi et større overblikk over ulike praksiser «der ute» - innenfor
de sentralt fastsatte rammene. De støtter at det utarbeides lokale retningslinjer - dersom
det fortsatt skulle være nødvendig etter at nye sentrale retningslinjer er på plass.
Fylkesmannen i Vestfold støtter forslaget. Etter deres vurdering er forskriftsfesting av
skoleeiers plikt til å utarbeide lokale retningslinjer for lokalt gitt eksamen fortsatt viktig, selv
om rammene for eksamen blir tydeligere presisert i forskriften. De lokale retningslinjene vil

i tillegg til å bidra med kvalitetssikring av lokalt gitt eksamen lokalt, blant annet være nyttig
i Fylkesmannens behandling av klager på lokalt gitt eksamen.
Elevorganisasjonen mener det bør forskriftsfestes en plikt til å utarbeide lokale
retningslinjer for muntlig eksamen, innenfor rammene av det nasjonale regelverket. Det vil
kunne være lokale forskjeller i hvilke rammer det er mulig å legge rundt eksamen. Derfor er
de positive til lokale retningslinjer for skoleeierne, særlig for å sikre økt kvalitet på muntlig
eksamen. Det er en forutsetning at disse opprettes innenfor rammene av det nasjonale
regelverket.
Porsgrunn kommune er enig i at det må settes i verk tiltak for å få til en mer enhetlig
praksis i gjennomføring av muntlig eksamen. De tror imidlertid at nasjonale forskrifter har
begrensninger som virkemiddel fordi dette dreier seg om lærernes kompetanse og
profesjonelle tolkingsfellesskap av gjennomføring av eksamen. Kommunene i nedre
Telemark, blant annet Grenlandsområdet, har i flere år hatt et samarbeid om lokale
retningslinjer og kurs om muntlig eksamen, og har gjennom dette utviklet en mer enhetlig
praksis. De har sett gode resultater av dette.
I samsvar med praksis
Oppland fylkeskommune viser til at dette har de hatt i mange år. De trodde dette stod i
forskriften allerede. Odda ungdomsskole mener det absolutt bør være lokale retningslinjer.
De trodde alle regioner hadde det, men har skjønt at slik er det ikke. Aust-Agder
fylkeskommune støtter forslaget om at det forskriftsfestes en plikt for skoleeier til å
utarbeide retningslinjer for muntlig eksamen. Dette er i tråd med administrasjonens
retningslinjer for organisering og gjennomføring av lokalt gitt eksamen. De deler
Utdanningsdirektoratets syn på at tydeligere regler vil være viktig for elevens
rettssikkerhet, og at slike regler vil bidra til mer likebehandling uavhengig av hvilken skole
eleven går på. Mailand videregående skole støtter forslaget og mener det også er viktig at
skoleeier har retningslinjer for gjennomføring av eksamen. De viser til at slik er det i
Akershus, og det minsker uenigheter ved forberedelse og gjennomføring av eksamen.
Byrknes barnehage og skole viser til at de i Skoleregion HAFS allerede har slike
retningslinjer, og at de har gode erfaringer med å utarbeide slike retningslinjer. Etter hvert
har de fått til regionale retningslinjer mellom de kommunene som går sammen om å avvikle
lokalt gitt eksamen. Nordbytun ungdomsskole viser til "Follo-modellen" som har vært
vellykket i denne regionen i flere år.
Norskseksjonen ved Tinntjønn skole er enig. Samarbeid mellom kommuner og knutepunkt
der en blir enige om en muntlig eksamensform, vil lette arbeidet for sensorer som da er
kjent med den muntlige eksamensformen. Elevene blir kjent med eksamensformen og kan
øve seg på muntlige fremføringer gjennom ungdomsskoletiden.
Hardanger og Voss kompetanseregion og Os ungdomsskule viser til at deres region har
utarbeidet felles lokale retningslinjer. Dersom mangelen på lokale retningslinjer er grunnen
til at en nå har behov for å stramme inn de sentrale føringene for lokal muntlig eksamen,
ville det vært bedre om en hadde startet med å følge opp det som var gjort. For dem som
har gode retningslinjer og god praksis på området, er forskriftsendringen unødvendig.
Osterøy ungdomsskule viser til at dette er på plass. De ser ingen problem i at det blir
forskriftsfestet så lenge en ivaretar lokal fridom i hva innholdet skal være.
Stranda ungdomsskule har i mange år hatt et skriftlig reglement for muntlig eksamen, først
for deres egen skole, så for kommunen, og de siste årene et felles reglement for hele
eksamensregionen. De mener dette har vært viktig for å kvalitetssikre muntlig eksamen og
for å tydeliggjøre forventninger og regler for elever, faglærere og sensorer. På denne
bakgrunnen støtter de forslaget om at det bør forskriftsfestes en plikt til å utarbeide lokale
retningslinjer, men dersom målet er så lik praksis som mulig, bør de viktigste punktene
nedfelles i forskriften.
45

Nettverk for skoleeiernivå i Nord-Rogaland støtter plikt til utarbeidelse av retningslinjer,
men gjerne etter sentrale innspill og hovedlinjer. De ser det som helt nødvendig med felles
retningslinjer for å sikre felles praksis og vurdering ut fra en bred forståelse av
kompetansemålene. Det var selve utgangspunktet for at de nedsatte en arbeidsgruppe da
nåværende modell ble innført. Det er også grunnen til at eksaminatorer og sensorer på
tvers av kommunene opplever at fagrapporter og vurderingskriterier er i samsvar men
intensjonen for lokalt gitt eksamen. De ser at en ny modell vil kreve et nytt arbeid med
utarbeiding av retningslinjer.
Rettssikkerhet og likebehandling
Bremanger kommune mener det er viktig med lokale retningslinjer. Det har med
samordning i regionene å gjøre, med å ha like vilkår. Fylkesmannen i Hedmark mener dette
vil gi økt informasjon overfor elever, lærere og foreldre om regelverk og rammer for
gjennomføring av lokalt gitt eksamen. Det at skoleeier må utarbeide lokale retningslinjer, vil
trolig også føre til økt bevissthet om regelverket som grunnlag for praktisk gjennomføring
av eksamen. De mener å ha sett dette ut fra den informasjonen de mottok fra kommunene
som deltok under kartleggingen av lokalt gitt eksamen i 2010. Kommunale retningslinjer vil
også kunne danne et godt grunnlag for å etterspørre og eventuelt føre tilsyn med systemet
for lokalt gitt eksamen i kommunene.
46
9.3 Direktoratets vurdering og tilrådning
Direktoratet mener det er behov for å forskriftsfeste en plikt for skoleeier til å utarbeide
lokale retningslinjer. Det vil fortsatt gjenstå et visst handlingsrom lokalt ved
gjennomføringen av eksamen. Vi viser også til verdien lokale retningslinjer har hatt for de
skolene og skoleeierne som i dag har fastsatt slike. I denne høringen er det tydelig at de
som har utarbeidet lokale retningslinjer har et eierforhold til dem og har lagt ned et
betydelig arbeid for å utarbeide disse retningslinjene. Denne typen prosesser vil også være
viktig fremover fordi det vil øke kvaliteten på lokalt gitt muntlig eksamen og sikre at
gjennomføringen blir mest mulig lik. Dersom det er forskjeller man er redd for, så er det
mulig å be Fylkesmannen om å gjennomføre et skriftlig tilsyn på de lokale retningslinjene
og sikre at de er i samsvar med forskriften.
9.4 Forslag til innhold i retningslinjene
Noen få høringsinstanser har kommet med innspill til hva de lokale retningslinjene bør
inneholde. Fjell kommune, Tranevågen ungdomsskole og Fjell ungdomsskole mener
retningslinjene bør si noe om:
- Tidsfrister
- Forberedelse og melding til lokal gitt eksamen
- Forberedelse for faglærer og sensor
- Forberedelse for eleven
- Gjennomføring på eksamensdagen
- Kvalitetssikring og etterarbeid
- I arbeidslivsfag (ALF) må det utarbeides egne retningslinjer.
Bergen kommune mener at sentralt gitte føringer bør gi muligheter for lokale valg innenfor
følgende områder:
- En og en elev, eller elever i par eller gruppe
- Logistikk, fagrapport, tidsrammer for informasjon til skoleledere og lærere
- Omfang av kompetanseutvikling for faglærere og sensorer
- Spesielle behov for ulike fag; tidsrammer, hjelpemidler osv.
Nordbygda skule mener at viktige punkt i de lokale retningslinjene blant annet vil være krav
til oppgaver, lengde på presentasjonen, krav til utspørringen / samtalen i etterkant og
retningslinjer for karaktersetting.

Noen mener også at retningslinjene må si noe om elevene kan gå opp i par eller grupper,
og eventuelt gjennomføringen av dette.
Flekkefjord ungdomsskole mener det bør lages en god veileder som skolene kan bruke som
mal, med mulighet til lokale tilpasninger.
47
9.5 Direktoratets vurdering og tilrådning
Direktoratet vil ta med dette i det videre arbeidet. Dersom departementet er enig i at det
forskriftsfestes lokale retningslinjer, vil vi kunne presisere innholdet i dette i et rundskriv
som informerer om endringer i bestemmelsene om muntlig eksamen.
Vi tilrår at det bør forskriftsfestes en plikt for skoleeier til å fastsette lokale retningslinjer for
gjennomføringen av muntlig eksamen.
10. Andre merknader
I høringen er det også kommet frem noen andre merknader som bør vurderes. Disse
behandles nedenfor.
10.1 Privatister
Noen høringsinstanser peker også på privatistene. Buskerud fylkeskommune påpeker at det
er nødvendig at forskriften skiller mellom eksamensgjennomføring for elever og privatister.
Når det gjelder privatister må skoleeier fortsatt enten ha større frihet angående lengden på
forberedelsedelen, eller så må det forskriftsfestes at forberedelsen ikke skal være på mer
enn 30 min ev. 45 min på muntlig-praktisk eksamen. Privatisteksamener lar seg simpelthen
ikke gjennomføre med andre ordninger. Sandnessjøen videregående skole spør også hva
med privatisteksamen ved lokalt gitt muntlig eksamen, skal en eventuell forskriftsendring
også gjelde for dem, eller gjelder det kun for eleveksamen? De mener det vil være greit
med en felles standard som skal følges for privatisteksamen også.
Nordland fylkeskommune ber direktoratet gå nøye gjennom forskriftsteksten og ikke minst
kommentarene, slik at de tre begrepene elev - privatist - (eksamens)kandidat brukes
konsekvent og utvetydig. Der det kan være ulike regler for elev og privatist, må dette gå
klart frem av formuleringene. Nordland fylkeskommune er kritisk til første setning i § 3-30
fjerde ledd og fremmer følgende endringsforslag:
Munnleg eksamen for elevar skal gjennomførast med førebuingsdel.
10.1.1 Direktoratets vurdering og tilrådning
Vi viser til høringsbrevet hvor det er understreket at det i forskriften er tydeliggjort om de
ulike leddene kun gjelder for elever eller både for elever og privatister. Det er derfor viktig
å lese ordlyden nøyaktig. Vi ser imidlertid at det i forbindelse med hvem som skal ha
forberedelsedel i videregående opplæring, bør presiseres at dette kun gjelder for elever. For
privatister vil en slik forskriftsfesting kunne ha vesentlige økonomiske og administrative
konsekvenser som det ikke blir kompensert for. Vi mener derfor fylkeskommunen selv
avgjør om privatistene skal ha eksamen med eller uten forberedelsedel. Direktoratet støtter
endringsforslaget til Nordland fylkeskommunen, men mener dette også må gjelde for de
øvrige bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven hvor privatister kan melde seg til
muntlig eksamen. Endringsforslag til forskrift til opplæringsloven § 3-30 fjerde ledd første
punktum, § 4-22 tredje ledd første punktum og § 4-23 fjerde ledd første punktum:
Munnleg eksamen for elevar skal gjennomførast med førebuingsdel

10.2 Muntlig–praktisk eksamen
Noen høringsinstanser mener også at endringene bør gjelde for muntlig-praktisk eksamen.
Blant de som understreker dette, er Nordland fylkeskommune, Troms fylkeskommune,
Norsk fysikklærerforening, Norsk Lektorlag, Utdanningsforbundet, Mailand videregående
skole, Tryggheim vidaregåande skule, Utdanningsforbundet, Asker videregående skole,
Buskerud fylkeskommune, Mailand videregående skole
Buskerud fylkeskommune mener det ikke er fornuftig å behandle muntlig eksamen spesielt i
forhold til resten. Det at Kunnskapsdepartementet foreslår å lage forskjellige retningslinjer
for muntlig og muntlig-praktisk eksamen finner de spesielt problematisk. Disse to
eksamensformene er to sider av samme sak og bør absolutt behandles likt. Nordland
fylkeskommune er noe forundret over at muntlig-praktisk eksamen ikke er omfattet. De
viser til at i vanlig språkbruk så regnes nok muntlig-praktisk som en muntlig eksamen,
kanskje særlig blant elever på studiespesialiserende. Noen elever i en klasse vil bli trukket
ut til muntlig eksamen i norsk eller historie og må dermed følge nasjonale retningslinjer,
mens andre elever tilfeldigvis skal avlegge muntlig-praktisk eksamen og vil således komme
under et annet regime. De mener det ikke er innlysende hvorfor det her skal være
ulikheter.
Norsk Lektorlag viser til at muntlig-praktisk eksamen omfatter svært ulike fag, og fagenes
egenart må styre valg av eksamensmodell, men også her anbefaler de at direktoratet
foretar en gjennomgang med tanke på innstramming for å hindre forskjellsbehandling.
Høringsbrevets forslag gjelder kun muntlig eksamen. De samme prinsippene som er nevnt
ovenfor, bør også legges til grunn ved muntlig-praktisk eksamen.
Utdanningsforbundet mener høringen ikke burde begrenses til lokalt gitt muntlig eksamen,
men også gjelde andre lokalt gitte eksamener som ikke er skriftlige, dvs. muntlig-praktiske
og praktiske eksamener. Utdanningsforbundet er kjent med uheldig avvikling av bl.a.
praktisk tverrfaglig eksamen etter Vg2 på yrkesfag, noe som har vært omtalt i både
fagbladet Yrke (mars 2013) og i Klassekampen (9. mars 2013). Selv om deler av dagens
eksamenspraksis på dette området kan være et brudd på gjeldende bestemmelser (bl.a. §§
3-25 og 3-30), og elever etter § 5-11 kan klage på gjennomføringen av eksamen dersom
formelle feil kan ha noe å si for resultatet, mener Utdanningsforbundet at tydeligere
sentrale retningslinjer også bør utarbeides for disse lokalt gitte eksamensformene.
Asker videregående skole påpeker at skillet mellom muntlig og muntlig-praktisk eksamen er
lite belyst i høringen. Det vil etter deres syn ikke bidra til enhetlig praksis dersom det skal
være ulike bestemmelser for forberedelsesdel i for eksempel naturfag, økonomistyring og
samfunnsfag. Det vil også være uheldig dersom disse reglene skal forvaltes av ulike
forvaltningsnivåer. De anbefaler derfor at en vurderer å sidestille muntlig og muntligpraktisk
eksamen. Sandvika videregående skole stiller også spørsmål ved om det er bevisst
fra Utdanningsdirektoratets side at man utelukkende fokuserer på muntlig eksamen og ikke
foreslår endringer i lokalt gitt muntlig-praktisk eksamen. Fag som fysikk, kjemi, teknologi
og forskningslære, informasjonsteknologi, biologi og økonomi og ledelse utgjør en relativt
stor del av fag som blir undervist på studiespesialiserende programområder. Dermed vil
forskriftsendringene slik de er foreslått, åpne for svært forskjellige eksamensordninger
mellom fag med muntlig-praktisk eksamen, og muntlig eksamen, hvor muntlig eksamen er
stramt regulert mens muntlig-praktiske eksamener fortsetter som før. De mener at en
eventuell endring i forskriften også bør omfatte muntlig-praktiske fag, spesielt med hensyn
til direktoratets ønske om at eksamen skal oppfattes som mest mulig likt og rettferdig for
alle elever.
48
10.2.1 Direktoratets vurdering og tilrådning
Direktoratet ser at det kan være grunn til å se nærmere på reglene om muntlig-praktisk
eksamen, men mener dette bør vurderes nærmere før det foreslås endringer. Vi ber
departementet vurdere om det skal være ulike regler for gjennomføringen av muntlig
eksamen og muntlig-praktisk eksamen.

11. Ikrafttredelse og implementering
Dersom forskriftsendringene skal gjelde for eksamen våren 2014, er det viktig at disse
fastsettes til skolestart i år. Det er viktig at skoleeierne og skolene får tid til å implementere
bestemmelsene. For skoleeierne innebærer det at de skal utarbeide eller revidere lokale
retningslinjer og sikre at skolene er godt kjent med endringene. Dette vil ha betydning for
sensorskoleringer lokalt, men også for den opplæringen elevene får. Lærerne må formidle
og forberede elevene på eksamensformen som er fastsatt, og eventuelle endringer dette
innebærer.
Direktoratet vil informere om endringene i et rundskriv høsten 2013, men mener også at
det er viktig å informere om endringene på fylkeskommunenes landskonferanse for
eksamen i september. Dersom endringene har trådt i kraft, vil vi kunne være tydelige på
hva dette vil innebære for fylkeskommunene. Vi vil også sikre at fylkesmennene får den
nødvendige informasjonen slik at de kan følge opp arbeidet med implementeringen av nye
bestemmelser i kommunene. Vi viser her til at det i embetsoppdraget punkt 31.4 er
prioritert særskilt at embete skal informere om endringer i bestemmelsene om lokalt gitt
eksamen, men for at embetene skal kunne gjøre det, er det viktig at forskriftsendringene
fastsettes tidlig, slik at de kan finne egnede måter å gjøre dette på tidlig på høsten.
Direktoratet vil også vurdere om det er behov for å informere om endringene på andre
måter. Vi er av den oppfatning at endringene bør tre i kraft senest 15.8.2013.
49
Vennlig hilsen
Annemarie Bechmann Hansen
divisjonsdirektør
Hege Nilssen
divisjonsdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent
Vedlegg 1 – Endringer i forslag til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven
Vedlegg 2A til 2G – Oppsummering av høringsuttalelsene
Vedlegg 3 – Oversikt over høringsspørsmålene